Utdanningsplan for spesialiteten Fysikalsk medisin og rehabilitering, Oslo Universitetssykehus HF

Transkript

1 Del 1 Utdanningsplan for spesialiteten Fysikalsk medisin og rehabilitering, Oslo Universitetssykehus HF Utdanningsplan for spesialitet Fysikalsk medisin og rehabilitering med tidslinje for rotasjoner internt og eksternt Fysikalsk medisin og rehabilitering, OUS Fysikalsk medisin og rehabilitering, Sunnaas Sykehus HF Annen relevant spesialitet, OUS Utvalgt fordypning, Nevrologisk avdeling og Geriatrisk avdeling, OUS Del 2 Utdannelsesplan for gjennomføring Utdanningsplan for gjennomføring av spesialiteten Fysikalsk medisin og rehabilitering ved OUS ved Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Godkjent den av avdelingsoverlege Cecilie Røe Godkjent den av klinikkleder Eva Bjørstad, Nevroklinikken 1

2 Innledning Formålet med Del 1 Utdanningsplan med tidslinje for rotasjoner internt og eksternt er å beskrive plan med oppbygning og rekkefølge for hele utdanningsløpet i spesialiteten, inkludert rotasjon i gjennomstrømstilling. På overordnet nivå beskriver planen når læringsmålene for spesialiteten fysikalsk medisin og rehabilitering oppnås ved avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved OUS, Ullevål, ved Sunnaas Sykehus HF og ved annen relevant spesialitet. Utdanningsplan beskriver den ideelle prosessen for akkurat dette utdanningsløpet. Planen beskriver en hensiktsmessig rekkefølge av læringsmålene, de ferdigheter som forventes oppnådd i hver ansettelse og krav til kompetanse ved start av rotasjon. Formålet med Del 2 Utdanningsplan for gjennomføring er å beskrive hvordan aktiviteter skal gjennomføres og hvordan kompetansevurderingen av oppnådde mål vil finne sted i det daglige arbeidet. Dette beskrives lokalt for de avdelinger som inngår i utdanningsløpet ved avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, OUS Ullevål. Beskrivelser fra utdanningsplanen for gjennomføring skal fylles inn i søknad om godkjenning av utdanningsvirksomhet. Utdanningsplan for gjennomføring vil danne grunnlaget for Del 3 individuell utdanningsplan som den enkelte LIS skal ha i henhold til forskrift om spesialistutdanning. Den individuelle utdanningsplanen skal sørge for en gjensidig forpliktelse og være et verktøy for planlegging og oppfølging av den enkelte LIS. Forkortelser NRP: Nakke-rygg poliklinikk FMP: Fysikalsk medisinsk poliklinikk TBI: Traumatic Brain Injury 2

3 Innholdsfortegnelse Innledning Forkortelser Innholdsfortegnelse Del 1 Utdanningsplan for spesialiteten Fysikalsk medisin og rehabilitering 1.1 Utdanningsplan med tidslinje (tabell) 1.2 Krav til kompetanse før rotasjon Del 2 Utdanningsplan for gjennomføring for spesialiteten 2.1 Utdanningsplan for gjennomføring for spesialiteten Fysikalsk medisin og rehabilitering fast ansettelse Hensikt og målsetning Beskrivelse av det enkelte sykehus/avdelingen(e) i helseforetaket Utdanning Veiledning og faglig utvikling (leger i spesialisering) Supervisjon av leger i spesialisering Felles kompetansemål (FKM) Vurdering og dokumentasjon av oppnådde læringsmål og egnethet Internundervisning Forskningsaktiviteter Evaluering og revisjon av utdanningsplanen Annet 2.2 Utdanningsplan for gjennomføring for spesialiteten Fysikalsk medisin og rehabilitering gjennomstrømningsstilling Som punkt 2 dersom aktuelt DEL 1 Utdanningsplan for spesialiteten med tidslinje for rotasjon internt og eksternt for Fysikalsk medisin og rehabilitering 3

4 Formålet med utdanningsplan med tidslinje er å vise hvor utdanningen skal foregå, hvilke læringsmål som kan gjennomføres hvor, ønsket rekkefølge på gjennomføring av tjeneste og estimert tid for de ulike delene av utdanningsløpet. Tid av utdanning Helseforetak 0-1 år OUS 1-2 år OUS 2-3 år Sunnaas Sykehus HF 3-4 år OUS Utdanningsplan Sykehus/ DPS Sunnaas Sykehus HF Avdeling/ læringssted FMR, Nakkeryggpoliklinikk FMR, Sengepost samt intern rotasjon til nevrointensiv/tidlig rehabilitering OUS, Ullevål og Rikshospitalet. Hospitering geriatrisk avd slagrehab 14 dager, nevrologisk avd akutt slag 7 dager, geriatrisk avdeling amputasjoner 7 dager. Primærrehabiliteringsavdeling inklusive avdeling for ryggmargskade FMR, Fysikalsk medisinsk poliklinikk 4-5 år OUS FMR, TBI poliklinikk 5-6 år OUS 6-7 år Læringsmål 1-9, 12-26, 35, 40-42, 45-48, 57-59, 63-72, 77, 78, 103, 106, , 12-36, 38, 40, 60-74, 76-79, 82, 83, 85-89,100, 101, mnd: LM 39, 92, 93, 94, 95, 96, 97, 98, 99 Eget HF og Sunnaas: LM 10, 29, 31, 32, 33, 34, 37, , 5-9, 12-26, 35, 40-46, 49-59, 63-72, 77, 78, 103, 106, , 12-29, 34, 38, 63-72, 78, 83, 86-88, 107 Annen relevant spesialitet 80, 81 Utdanningsplan med tidslinje for rotasjon eksternt for spesialiteten er utarbeidet at regionalt råd for spesialiteten. Rådet har anbefalt denne rekkefølge av aktiviteter og læringsmål for å ha god progresjon i utdanningen. Det er stilt følgende krav til ferdigheter før LIS kan rotere til spesialiseringsperiode eller suppleringspraksis til virksomhet det er avtalt med. Det er ikke stilt spesielle krav. 4

5 DEL 2 Utdanningsplan for gjennomføring for spesialiteten Fysikalsk medisin og rehabilitering fast ansettelse Del 2 skal beskrive utdanningsplan for spesialiteten og er en forutsetning for godkjenning fra Helsedirektoratet. Hvilke læringsmål og hvilke arena som skal benyttes vil dokumenteres gjennom Kompetanseportalen Dossier og fylles ut i søknadsmalen til Helsedirektoratet. Helseforetaket må godkjennes som utdanningsvirksomhet i spesialistutdanningen av leger, i henhold til Spesialistforskriften 19 pkt. e) med Rundskriv. Fra forskriften: 19. Utdanningsvirksomhetenes ansvar for utdanningen e) utarbeide en plan for hver av spesialitetene det søkes godkjenning for. Planen skal blant annet inneholde opplysninger om - hvilke læringsmål virksomheten kan oppfylle - hvilke læringsarenaer innenfor virksomheten som kan tilby de ulike læringsmålene - hvilke læringsmål som kan tilbys ved andre virksomheter gjennom avtaler - hvordan det vil legges til rette for supervisjon på de enkelte læringsarenaene - hvordan veiledningen og vurderingen organiseres og gjennomføres i virksomheten - hvordan virksomhetens spesialister skal benyttes i supervisjonen - hvordan teoretisk undervisning inngår som del av spesialistutdanningen knyttet til de enkelte læringsmålene - hvordan forskning inngår som en del av spesialistutdanningen - hvordan virksomhetens akademiske og kliniske kompetanse skal benyttes for å oppnå læringsmålene knyttet til forskning. Oslo universitetssykehus HF har på overordnet nivå organisert utdanning av LIS følgende: a) Organisering og ansvarsplassering: OUS har ansvar for 44 spesialiseringsløp fordelt på 13 klinikker. Klinikkleder er øverst ansvarlig for LIS utdanning i sin klinikk med en tydelig delegering i lederlinjen beskrevet i nivå 1 prosedyre. Innen hver spesialitet opprettes det Utdanningsansvarlige overleger som sammen med nærmeste leder legger til rette for læringsarenaer som muliggjør oppnåelse av læringsmål/læringsaktiviteter, bidra til styrket supervisjon og veiledning, etablere struktur for vurderinger av LIS underveis. Utdanningsansvarlige overleger har ansvar for lokale utdanningsutvalg der også LIS er representert. Utdanningsutvalgenes mandat er å sørge for at alle LIS får veiledning og vurdering, utarbeide program for internundervisning, samt jobbe med struktur og innhold for å bedre LIS utdanningen lokalt. OUS oppretter en «utdanningskoordinerende overlege» knyttet til Utdanningsavdelingen, en stabsfunksjon for direktøren, som vil ha tett kontakt med utdanningsansvarlige overleger. Utdanningsavdelingen vil holde regelmessige møter i klinikkene der LIS også deltar og sørge for nødvendig støtte med hensyn til maler, veilederkurs, e-læring, vurderingskompetanse for klinikkene. b) Veiledning og vurdering: Veiledning skal organiseres med 1 time/mnd. i starten av LIS utdanningen. Etter hvert kan veiledning skje noe sjeldnere. Det etableres vurderingskollegier lokalt. Hvert halvår legges det opp til et møte i vurderingskollegiet der aktuelle veiledere, utdanningsansvarlig overlege, nærmeste leder og aktuelle supervisører deltar. Her gjennomgås den enkelte LIS med hensyn til progresjon etter et validert skjema. Veileder, i samarbeid med utdanningsansvarlig overlege, følger opp LIS basert på innspill i vurderingskollegiet. Krav til gjennomføring er dokumentert i nivå 1 prosedyre og retningslinjer for vurderingsmøter finnes i OUS styringssystem, e-håndbok. c) Kompetanseheving OUS har utviklet og gjennomført flere to dagers veileder- og supervisjonskurs for overleger i sykehuset. Vi vil fortsette med ca 5 kurs/år. Fra OUS deltar i 2019 seks personer på TTT kurs i veiledning og kommunikasjon i regi av Regionalt Utdanningssenter. Disse vil få et ansvar for lokal 5

6 opplæring innen veiledning og kommunikasjon. Behovet er stort og det vil ta tid før alle som får et veilederansvar vil ha den nødvendige kompetanse. Med hensyn til vurderingskompetanse vil det bli gjennomført egne tiltak internt i sykehuset, der de utdanningsansvarlige overlegene er målgruppen. Avdelingens/seksjonens utdanningsplan Hensikt og målsetting Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Oslo universitetssykehus, Ullevål. Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering (AFMR) er organisert i Nevroklinikken. Avdelingen har 5 LIS stillinger hvorav en er forbeholdt rotasjons med Sunnaas Sykehus HF, 4 faste LIS og en stilling for gjennomstrømming fra blant annet private aktører. Avdelingens sengepost: Sengeposten omfatter 6 senger, hvorav to senger er bemannet som intermediærsenger for alvorlig traumatiske hjerneskader. Hovedmålgruppene er traumatiske hjerneskader og yngre pasienter med hjerneskader av andre årsaker. Avdelingen mottar også komplekse ortopediske skader, multitraumer og pasienter med andre diagnoser som vurderes å ha samtidig behov for medisinsk behandling og rehabilitering. Avdelingen har rehabiliteringsansvar for personer med alvorlig traumatiske hjerneskader ved Nevrointensiven der øvrig personell er organisert under Akuttklinikken. To senger er øremerket for tidlig rehabilitering ved alvorlig traumatisk hjerneskade. Avdelingen bistår mhp tidlig rehabilitering av personer med gjennomgått SAH på nevrokirurgisk intermediæravdeling ved OUS, Rikshospitalet (RH). I 2018 rehabiliterte sengeavsnittet 128 pasienter, 91 pasienter ble avslått i hovedsak på grunn av kapasitetsmangel. Det er tverrfaglig team på sengeposten med lege, sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom, nevropsykolog og ernæringsfysiolog. I tillegg er det utstrakt medisinsk samarbeid om pasientene. Rehabiliteringspoliklinikken (TBI pol): Pasienter med lett traumatisk hjerneskade som har vært innlagt OUS tilbys en poliklinisk oppfølging 6-8 uker etter skade hos lege. Poliklinikken tar også imot pasienter søkt fra Legevakten eller fastlege. Avhengig av problemer og behov får pasientene videre oppfølging på rehabiliteringspoliklinikken av tverrfaglig personell. Moderate og alvorlige traumatiske hjerneskadene følges opp noe senere avhengig av skadeomfang og problemprofil. (SAH) får tilsvarende oppfølging. Totalt 615 pasienter ble vurdert og 2038 konsultasjoner ble gjennomført med rehabiliteringsrettet oppfølging i Det er også etablert et gruppetilbud med psykoedukativ tilnærming for pasienter med MTBI og en tilstreber grupper på 3-5 pasienter. Det er formalisert samarbeid med NAV- Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse og med Høgskolen i Oslo og Akershus rundt behandlingstilbudet. Det er også etablert et gruppetilbud for pårørende til pasienter med hjerneskade. Det tverrfaglige teamet består av lege, nevropsykolog, ergoteraeput, fysioterapeut, sosionom og koordinator. 6

7 Nevropsykologisk poliklinikk: Nevropsykologisk poliklinikk er enhet med klinisk-, undervisnings- og forskningsvirksomhet. I tillegg til å bistå egen avdeling med nevropsykolog på sengepost, i nakke- og ryggpoliklinikken (NRP) og rehabiliteringspoliklinikken gir seksjonen tilbud om utredning av nevrokognitiv status hos voksne med mistenkt eller påvist hjerneorganisk skade. Seksjonen bistår nevrologisk og nevrokirurgisk avdeling mhp utredninger av chiari malformasjoner, nevrodegenerative tilstander, tumor cerebri og en rekke andre intrakranielle sykdommer. Seksjonen har også etablert et forsknings- og klinisk samarbeid med infeksjonsmedisinsk avdeling som henviser både encefalitt- og meningittpasienter til utredning. I tillegg har seksjonen også faste møter med Hukommelsespoliklinikken mhp utredning av demens og seksjon for hjerneslag henviser også pasienter til utredning. Hovedoppgavene er imidlertid knyttet til utredning og rehabilitering av pasienter med traumatiske hjerneskader og subaraknoidalblødninger. Totalt 336 konsultasjoner ble gjennomført og 280 pasienter utredet (med full nevropsykologisk utredning) i 2018 ved seksjonen. I tillegg har nevropsykologene oppfølging av pasienter ved NRP og Fysikalsk medisinsk poliklinikk (FMP). Fysikalsk medisinsk poliklinikk (FMP): Poliklinikken arbeider med diagnostikk og behandling av plager fra muskel- og skjelettsystemet. Mange pasienter får tverrfaglig utredning, med vurdering av fysioterapeut, psykolog og sosionom i tillegg til lege. Det er bygget opp kompetanse på ultralyddiagnostikk og ultralydveiledet injeksjon benyttes når injeksjonsbehandling er indisert. Samarbeidet med Ortopedisk avdeling er godt vedrørende skulder- og fotlidelser. Avdelingen har fellesmøter med ortopedisk avdeling om skulderpasienter 1-2 ganger pr mnd. Det er etablert en fot/ankelpoliklinikk som er et samarbeid mellom Fotseksjonen ved Ortopedisk avdeling og FMP. Pasienter som i følge henvisning blir vurdert til sannsynligvis og ikke trenge kirurgi, blir satt opp til fysikalskmedisiner og fysioterapeut som har poliklinikk sammen med fotortoped en gang per uke. FMP ga et tilbud til totalt 1650 nye pasienter i 2018, totalt 4062 konsultasjoner. Skulderpasientene utgjorde den største gruppen med totalt 570 pasienter. Lokaliserte og utbredte muskelsmerter utgjorde i ca. 400 pasienter og 320 er angitt som uspesifiserte plager (M25). Poliklinikken har for øvrig tilfang av et bredt spekter av lidelser i hele bevegelsesapparat (unntatt nakke og rygg). Totalt hadde seksjonen 4738 kontakter. Avdelingen har også ansvar for utredning, tilpasning av hjelpemidler mv. for pasienter med hypermobilitet. Rundt 50 pasienter ble diagnostisert med hypermobilitetssyndrom i Fire pasienter ble diagnostisert med mer alvorlige bindevesstilstander. Det ble i 2017 etablert en flerspesialisert bindevespoliklinikk på OUS der FMR bidrar. Registerbasert dokumentasjon av symptomprofil, kliniske funn og genetisk kartlegging gjennomføres. Dette vil forhåpentligvis på sikt bidra til bedre diagnostikk og klassifisering. Oppfølging over tid vil imidlertid være nødvendig for å få bedre kunnskap om prognose og ev effektive behandlingstiltak. Nakke- og ryggpoliklinikken (NRP): NRP er tverrfaglig, og representerte opprinnelig et samarbeid mellom de medisinske spesialitetene fysikalsk medisin og rehabilitering, ortopedi, nevrologi og nevrokirurgi. I 2018 ble 2108 nye pasienter utredet ved NRP. Totalt ble 4077 konsultasjoner ble gjennomført. Det er ukentlige fellesmøtene med ortopeder. Ukentlige fellesmøter gjennomføres også med nevrokirurgene, og det er etablert fast track på nevrokirurgen som omfatter pasienter med klar indikasjon for operasjon og liten eller ingen komorbiditet. Ventetid for operasjon for disse pasientene er vanligvis 1-2 uker. 7

8 Avdelingen har hatt en «Brief» variant og et mer omfattende tverrfaglige rehabiliteringstilbud til ryggpasienter. Deler av tilbudet er gruppebasert. Avdelingen har også etablert et strukturert behandlingsopplegg for pasienter med nakkeplager. Det er også etablert en behandlingssløyfe for nakkepasienter. Systematisk registrering av smerte- og funksjonsprofil ved oppstart og avslutning av behandling ble startet opp i 2017 for å evaluere hvilke pasienter som profiterer på tilbudet. FOU seksjonen og forskningsenheten: Enheten har i 2018 hatt tre professor II stillinger i Fysikalsk medisin og rehabilitering knyttet til Institutt for klinisk medisin (2) og Institutt for Helse og Samfunn (1), Universitetet i Oslo (UIO), en professor i ergoterapi ved Høyskolen i Oslo og Akershus (HIOA) tilknyttet avdelingen i 50 % stilling og seniorforsker i fysioterapi som er tilknyttet HIOA i 20% amanuensis stilling. Totalt 8 doktorgradsstipendiater og 5 postdoc var ansatt ved avdelingen i Flere stipendiater med ekstern ansettelse veiledes fra avdelingen Beskrivelse av det enkelte sykehus/avdelingen(e) i helseforetaket Arbeidsoppgaver, medisinsk teknisk utstyr, bibliotek/litteraturtilgjengelighet, samarbeidende sykehus, spisskompetanse på de ulike sykehusene, forskningsaktivitet. LIS jobber på sengepost sammen med overlege, har daglig previsitt og visitt og tverrfaglig møte to ganger per uke. Det er ukentlige møter med representant fra Hodeskadeavdelingen på Sunnaas Sykehus. På NRP, FMP og TBI poliklinikk arbeider LIS med supervisjon av overlege. Det er ultralydapparater tilgjengelig på poliklinikk. Bibliotek er tilgjengelig i samme bygg som NRP og FMP og LIS har tilgang til ulike litteraturdatabaser. Det er stor forskningsaktivitet på alle seksjoner og god mulighet for LIS å være med på kvalitetsforberedende arbeid og forskningsprosjekter. Fysisk utforming av avdelingen og arbeidsplassene. Har spesialister og LIS kontorplasser i samme korridor/lokaler. Hvordan kontorene er utstyrt. Hvordan evt. poliklinikk, laboratorium, bibliotek, samarbeidende seksjoner er plassert i forhold til avdelingen/seksjonen Avdelingen som helhet har en spredt lokalisasjon. Tross dette har alle LIS egen kontorplass hvor de ikke har pasienter og kan ha administrasjon og fordypning. Alle overlegene har kontorer til eksempelvis administrasjon i samme bygning og gang som LIS. Alle LIS har egen PC og deler kontor med en annen LIS. På poliklinikk har alle LIS kontor vegg-i-vegg med overlege. FMP og NRP er lokalisert i nærheten av hverandre med felles kontorpersonell. FMP er organisert i samme gang som nevrokirurgisk poliklinikk, ortopedisk poliklinikk og nevrologisk poliklinikk og NRP i samme gang som radiologisk ekspedisjon. Dette letter samarbeid mellom relevante spesialiteter. TBI poliklinikken er organisert i annen bygning, men med eget kontorpersonell og nær tilknytning til nevropsykologisk poliklinikk som er hensiktsmessig. Organisering av avdelingen/seksjonens drift, rotasjonsordninger, tjenesteplaner m.v. Se over; avdelingen er organisert i en sengepost, NRP, FMP, rehabiliteringspoliklinikk og FOU seksjon og forskningsenheten. LIS roterer mellom NRP, sengepost, FMP og rehabiliteringspoliklinikken samt at de roterer 6 mnd til Sunnaas Sykehus HF i henhold til oppsatt tjenesteplan. I tillegg roterer LIS til annen relevant spesialitet i totalt 12 mnd, jf læringsmål 80 og 81. a) Antall spesialister med stillingsprosent 14 spesialister ansatt ved avdelingen hvorav alle er i full stilling. b) Leger med andre spesialiteter som arbeider på avdelingen/seksjonen. Ingen c) Fagpersonell med andre profesjoner på avdelingen/seksjonen. 8

9 Sykepleiere, hjelpepleiere, nevropsykologer, ergoterapeuter, fysioterapeuter, sosionomer. Tilknyttet ernæringsfysiolog, logoped og ortopediteknikker. d) Beskrivelse av eventuelle vaktordninger for LIS og spesialistene. Avdelingen har ett vaktskikt, 13 delt vakt. Det er formalisert et samarbeid med nevrokirurgisk avdeling om bakvakt. Helsedirektoratet har godkjent denne ordningen Utdanning Beskriv utdanningsutvalgets, eller lignende se Spesialistforskriften 19 b), medlemmer og funksjonsperiode. Utdanningsutvalget er sammensatt av avdelingsoverlege, representant for Leger i spesialisering, leder som er spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering og en annen spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering. Utvalget har minimum to møter per halvår, men dette har vært langt hyppigere siste år grunnet ny LIS utdanning. Leder har sittet i 4 år. Organiseringen av utdanningen for leger i spesialisering (introduksjonskurs/fadderordning) i kombinasjon med avdelingens driftsoppgaver, (supervisjon, drøfting av pasientkasus, kontinuitet i pasientbehandlingen, rutinemøter m.v.) Egen plan for oppfølging av LIS første 2 mnd, deretter satt av tid til veiledning for alle LIS to ganger per halvår med evaluering av progresjon. Nyansatte leger får 3 uker innføring med blant annet arbeid på sengeposten og poliklinikk, ta relevante kurs og bli kjent med e-håndbok inklusive metodebok. Det er morgenmøte hver mandag der alle legene på avdelingen deltar og som blir brukt både til administrative og driftsspørsmål, men også til faglige spørsmål. Videre er det månedlig faglig lunsjmøter. Det er god supervisjon av LIS både på sengepost og poliklinikk der LIS jobber vegg-i-vegg med overlege og det praktiseres «åpen dørs politikk». Det er satt av tid ukentlig til drøfting av pasientkasus med overlege på NRP og det evalueres og vil settes i gang slikt møte også på FMP. På TBI pol er det tverrfaglige møter to ganger i uken med gjennomgang av pasienter hvor overlege er tilstede. Det er en fast supervisør på sengepost og en på hver av poliklinikkseksjonene. I tillegg er det regelmessig avsatt tid på eget litteraturmøte til pasientkasuistikker. Organisering av/tid til faglig fordypning: mdt-møter, mmm-møter, kek-møter, etikkmøter, pasientsikkerhetsvisitt, data-/litteraturtilgjengelighet, mulighet til forskningsdeltakelse og forskningsveiledning. Det er satt av 4 timer til fordypning for LIS hver uke i tjenesteplanen. Avdelingen har utarbeidet metodebok og det er e-håndbok hvor relevante prosedyrer finnes. Det tilbys 135 minutter undervisning for LIS hver uke som innbefatter artikkelgjennomgang en gang per uke. Det er laget 2 års plan for undervisningen slik at alle læringsmål med undervisning som læringsaktivitet skal gjennomgås. Ca. 30 % av undervisningen gis av LIS. Det er opprettet samarbeid med Sunnaas Sykehus HF for deler av undervisningen slik at en sikrer at alle deler av faget blir ivaretatt og at en får gått gjennom alle læringsmål med undervisning som læringsaktivitet. Avdelingen sørger for at LIS har tilgjengelig relevante lærebøker, databaser og tidsskrifter. Det er stor forskningsaktivitet på avdelingen og god mulighet for å delta på kvalitetsarbeid og forskningsprosjekter noe som gjenspeiles i at flere LIS er underveis i PhD løp eller har PhD. Helseforetaket skal ifølge Spesialistforskriften 21 sørge for at det utarbeides en individuell utdanningsplan med et utdanningsløp i samråd med legen og at planen revideres ved behov. Alle LIS har individuell utdanningsplan som oppdateres årlig. Beskriv hvordan de individuelle utdanningsplanene justeres dersom utdanningsbehovene til leger i spesialisering ikke kan oppfylles samtidig/til ønsket tidspunkt. De individuelle utdanningsplanene oppdateres sammen med veileder regelmessig og minimum årlig og justeres da samtidig dersom det blir endringer i utdanningsløp. Utdanningsutvalget har minimum 9

10 4 møter per år og løpende kontakt med veiledere for gjennomgang av LIS sine utdanningsløp og hvordan man tilrettelegger for den enkelte LIS slik at LIS får gjennomført sin spesialisering. Helseforetaket skal sørge for etterutdanning, jf. Lov om spesialisthelsetjenester, Opplæring, etterutdanning og videreutdanning. Det er ingen spesifikk plan for etterutdanning, men overlegene deltar på kurs, kongresser, er deltakende i forskningsprosjekter og har overlegepermisjon som nyttes til faglig oppdatering. Alle overlegene har årlig medarbeidersamtale hvor en gjennomgår kompetanse og mulig kompetanseheving. Overlegepermisjoner tas ut med faglig plan for permisjon og sluttrapport. Avdelingen følger for øvrig gjeldende avtaleverk. Beskrivelse av koordinering og planlegging av etterutdanning for ferdige spesialister. Se svar punkt e. Deltakelse på eksterne kurs, kongresser m.v. Se svar punkt e Veiledning og faglig utvikling (leger i spesialisering) Beskriv hvordan veiledning og vurdering skal organiseres og gjennomføres ved læringsarenaen (tekst sammenfaller med punkt i søknadskjema): Egen plan for oppfølging første 3 uker med egen rotasjon til de ulike seksjoner og interne kurs. Deretter satt av tid til veiledning for alle LIS med evaluering av progresjon to ganger per halvår. Overlegene som veileder skal ha tatt veilederkurs og en har plan for at alle veiledere skal ha gjennomført veilederkurs. Det blir satt av tid til gruppeveiledning i egen undervisningsplan og det vil også bli satt av tid i daglig poliklinisk arbeid til tilbakemelding på kommunikasjon der overlege er tilstede på konsultasjon. Det etableres Evalueringskollegium med avdelingsoverlege, veileder og seksjonsoverlege som vil vurdere de overordnede læringsmålene for hver enkelt kandidat i tillegg til vurdering av veileder og supervisør fortløpende. Hvem er veiledere, har de veilederkurs og for hvilke leger i spesialisering. Torgeir Hellstrøm, Kjersti Myhre, Elina Iordanova Schistad Nada Andelic, Siri Bjorland, Niels Gunnar Juel og Jens Ivar Brox er veiledere Organisering av veiledningen, hvor ofte, inn i tjenesteplanene for spesialister og LIS. Hver LIS får oppnevnt veileder når de starter og skal ha første veiledning innen en måned. Det er satt av tid til veiledning i tjenesteplan for LIS og spesialist to ganger per halvår, men med ny LIS utdanning vil det i tillegg bli satt av tid til gruppeveiledning av LIS i tjenesteplanen. Gruppeveiledning og individuell veiledning. Se over. Når LIS tjenestegjør ved virksomhet man har avtale med (eksternt), hvordan ivaretas veiledningen da? Veiledning ivaretas på den avdelingen LIS jobber, dvs at LIS får oppnevnt veileder på Sunnaas Sykehus HF når de tjenestegjør der og på annen avdeling når de skal oppfylle læringsmål 80 og Supervisjon av leger i spesialisering Beskriv hvordan det vil legges til rette for supervisjon i på de enkelte læringsarenaer (avdelingen/enheten), herunder hvordan spesialister og andre skal benyttes i supervisjon (tekst sammenfaller med punkt i søknadsskjema): LIS jobber vegg-i-vegg med spesialist slik at det ligger til rette for å sikre tilstrekkelig tilgjengelighet av spesialist og adekvat supervisjon i ulike arbeidssituasjoner som postarbeid, visitt/previsitt, poliklinikk, vakt, opplæring og trening i prosedyrer og praktiske ferdigheter. Det er fast supervisør av LIS på 10

11 sengepost og hver poliklinikk. Det er lagt inn i tjenesteplan oppfølging av LIS for kasuistikker på NRP og en vil organisere en liknende ordning på FMP. LIS jobber ca. 90 % av tiden med tilgjengelig spesialist. Beskrivelse av organisering/praktisering av supervisjon av LIS, inkludert de som roterer fra andre helseforetak. Finnes det struktur på hvem som er dagens/ukens supervisør? Det er fast supervisør på hver poliklinikk og sengepost Felles kompetansemål (FKM) Beskrivelse av organisering og gjennomføring av oppnåelse av FKM. Gruppeveiledning. Tverrfaglig? En del av FMK blir organisert som gruppeveiledning gjennom avdelingens undervisningsplan. Det er for øvrig OUS sentralt som legger inn læringsmålsplan for FKM for alle spesialiteter. Det er utarbeidet en harmonisert plan med utgangspunkt i de ulike arbeidsgruppenes innspill og forslag om læringsaktiviteter knyttet til FKM. Her skal flere aktiviteter blir sykehusovergripende, men noe må gjøres lokalt. Det er satt av 5 dager til oppgave LIS skal utarbeide hvor LIS kan velge mellom forhånds skisserte oppgaver på de ulike seksjonene Vurdering og dokumentasjon av oppnådde læringsmål og egnethet a) Beskrivelse av plan for evaluering av LIS' faglige progresjon. Det er egen plan for å følge LIS de første 8 uker, deretter er det halvårsevaluering av veileder, seksjonsleder og supervisør for faglig progresjon og med evalueringskollegium når overordnede læringsmål anses oppnådd. b) Beskrivelse av plan for vurdering av og tilbakemelding på LIS' egnethet i faget. Det er egen plan for å følge LIS de første 2 mnd. Deretter er det to møter per halvår i utdanningsutvalget hvor en blant annet vil gjennomgå LIS sin egnethet i faget og om det er spesielle vansker som skal følges opp. Det er møte når LIS er ferdig på en seksjon mellom avdelingsoverlege, seksjonsleder og veileder for evaluering. c) Organisering av godkjenning av oppnådde læringsmål i Dossier (hvem, hvordan, fortløpende) Godkjenning av læringsmål vil skje fortløpende og være avhengig av læringsmålene. De fleste læringsmål vil bli godkjent av veileder, men de overordnede læringsmålene vil godkjennes av et evalueringskollegium (avdelingsoverlege, seksjonsoverlege, veileder) ved endt arbeid på hver seksjon. Læringsaktiviteter vil også kunne godkjennes av supervisør og gjennom egenregistrering Internundervisning Tidspunkt, varighet og eventuelt sted for gjennomføring av undervisningen. Mandagsundervisning, mye praksisbasert hver mandag kl , tirsdagsundervisning er teoretisk inklusive samarbeid med Sunnaas Sykehus HF og fjernundervisning for å sikre at relevante læringsmål oppnås, hver tirsdag fra , litteraturmøte med presentasjon av artikkel fra forhåndsbestemt journal hver torsdag ; herunder også kasuistikker. I tillegg kommer halvdagsseminarer hvert halvår og månedlige faglige lunsjmøter en mandag per måned. Fordeling av ansvar for den teoretiske undervisningen: Faglig innledning. Presenslister. Utdanningsutvalget har ansvar for undervisningen, men kan delegere til kollegier. Det vil bli gjort egenregistrering med tanke på godkjenne læringsaktivitet og læringsmål i Kompetanseportalen og gjennomgang av dette hvert halvår (i forbindelse med rotasjon). 11

12 På hvilken måte settes det av tid til forberedelse og etterarbeid for denne undervisningen. LIS oppfordres til å benytte fordypningstid for forberedelser og etterarbeid. Spesialister har satt av tid til administrasjon. Langtidsplan for teoriundervisning som sikrer planmessig gjennomgang av sentrale tema i faget over perioder på 2 3 år må også utarbeides. Det kan føres én liste pr semester, evt. Årshjul. Det er utarbeidet 2 års plan for undervisningen for gjennomgang av sentrale temaer. Hvordan tilgjengelig gjøres innholdet i internundervisningen for repetisjon i etterkant? Planer for undervisning samt presentasjoner vil bli lagt ut under fellesmappe «utdanningsutvalg» og gjøres tilgjengelig for både LIS og spesialister. Plan for internundervisning bør publiseres på intranettet/henges opp i avdelingene: Dato Tid Emne Innleder (Navn + stillingsbetegnelse) :30 10: :00 10:45 Koma Vaskulitt Anne Hansen, LIS Nils Nilsen, overlege Langtidsplan for temaer i internundervisningen: Periode Emne 1. halvår Bruddbehandling av håndledd Bruddbehandling av albue Etc. 2. halvår Behandling av hofteleddsartrose Xxx 3. halvår Forskningsaktiviteter Helseforetaket må ifølge Spesialistforskriften 19 e) opplyse om hvordan forskning inngår som en del av spesialistutdanningen, eventuelt må det gjøres avtale om rotasjon for LIS med et helseforetak som tilbyr forskningstjeneste i spesialiteten. a) antall spesialister med doktorgrad 11 b) hvordan forskning er integrert i avdelingens/seksjonens virksomhet Det meste av den forskningen som foregår på avdelingen er knyttet opp til klinikk og med de pasientgruppene 12

13 avdelingen utreder og behandler slik at forskningen er en integrert del av avdelingens virksomhet. c) hvordan det undervises i vitenskapsteori, forskningsmetodikk og -etikk Undervisning med prof II med artikkelgjennomgang ukentlig, lagt inn undervisningsplan over to år vitenskapsteori, metodikk og etikk slik at en sikrer jevnlig undervisning i disse områdene. d) hvordan det organiseres at LIS i løpet av sin tjeneste deltar i et prosjekt innen forskning, fagutvikling eller kvalitetssikring Flere LIS tar PhD og forskningen er sterkt knyttet opp til klinikk og evaluering av denne slik at LIS får godt kjennskap til de ulike forskningsprosjektene. I tillegg er det pilotprosjekter hvor LIS blir inkludert. Det blir også satt opp gjennomgang av LISoppgave med kvalitetssikring i undervisningsplanen i semester 2 og Evaluering og revisjon av utdanningsplanen a) Beskrivelse av tidspunkt og metode for evaluering av utdanningsaktivitetene. Det er møte med LIS i slutten av hvert semester med gjennomgang av semesteret, evaluering og forberedelser til neste semester. I tillegg er det minimum fire møter i utdanningsutvalget per år for blant annet evaluering. b) Hvordan skal resultatet av evalueringen anvendes? For forbedring av utdanningsaktivitet inklusive undervisning, veiledning og supervisjon. En vil også gå gjennom organisering mht poliklinikk og sengepost for optimalisering av LIS utdanning. c) Årlig revisjon av utdanningsplanen - hvordan og når det skal skje. Gjennomføres desember hvert år av utdanningsutvalget Annet Beskrivelse av hvordan metodebøker, eller tilsvarende, benyttes. 2.2 Utdanningsplan for spesialiteten Fysikalsk medisin og rehabilitering gjennomstrømning Beskrives som i punkt 2 dersom aktuelt. Beskrivelse må hentes inn fra samarbeidende enhet/virksomhet. Må tilpasses individuelt, avhengig av institusjon og kandidat. Oppsummeres under hovedpunkter for Sunnaas Sykehus HF hvor LIS skal rotere til i 6mnd. Enhet (navn) Sunnaas sykehus HF Avdeling / Klinikk / Enhet Avdeling Oppfølging Avdeling multitraume, brann og nevrologi Avdeling Ryggmargsskade og enhet for barn/unge Avdeling traumatisk hjerneskade Avdeling hjerneslag 13

14 Avdeling Kognitiv rehabilitering Avdeling Vurdering og smerterehabilitering Avdeling poliklinikk Avtaletype (?) Antall pasientbehandlinger foregående år for spesialiteten det søkes godkjenning for Egen Sykehusets virksomhet er høyspesialisert tverrfaglig rehabilitering av pasienter med rehabiliteringsbehov grunnet fysiske og/eller kognitive funksjonstap. Personer som har pådratt seg ryggmargsskader, hjerneskader eller alvorlig skade i to eller flere kroppsregioner, utgjør de største pasientgruppene sykehuset behandler. I tillegg bruker mange pasienter med kroniske nevrologiske eller muskel- og skjelettsykdommer sykehusets tjenester. Behandlingen er tverrfaglig og hver pasient mottar en rekke behandlinger. Det arbeides for tiden med et robust system for å rapportere disse dataene. Antall senger spesialiteten disponerer 159 Antall døgnpasienter foregående år i spesialiteten 3194 utskrivelser Antall dagpasienter foregående år i spesialiteten 0 Antall polikliniske pasienter foregående år i spesialiteten 5182 konsultasjoner Antall ansatte spesialister i spesialiteten det søkes for FMR: 21 NEV: 4 Antall ansatte spesialister med akademisk kompetanse i spesialiteten det søkes for LIS FMR: 1 Spesialister i FMR el NEV: 6 Phd-kandidater: 4 spesialister og 3 LIS Fysioterapigruppen: 8 med phd, Psykologene har 10 med phd Antall veiledere med formalisert veilederutdanning Forventet antall LIS-leger i spesialiteten det søkes godkjenning for (Årsverk) Forventet antall LIS-leger totalt ved læringsarenaen totalt 20 (gjennom internt veilederkurs del I-III arrangert av medisinsk fagsjef i samarbeid med ekstern ressurs anbefalt av HSØ Reg Utd.)

15 Det bekreftes at minst halvparten av spesialistene er fast tilknyttet virksomheten Læringsarena vil også benyttes som læringsarena for LIS 1 Ja Nei Beskriv hvordan det vil legges til rette for supervisjon på denne læringsarenaen, herunder hvordan spesialister og andre skal benyttes i supervisjonen: I tillegg til ovenfor anførte spesialister har sykehuset nevropsykologer, kliniske voksenpsykologer, fysioterapeuter, ergoterapeuter, spesial-sykepleiere (eks psykiatrisk sykepleier, uro-terapeut), sosionomer, ernæringsfysiologer, sexolog, idrettsterapeut, liason-psykiater og team-koordinator med høy kompetanse som kommer til å bidra i supervisjon. Ved sengepost og poliklinikk er behandlingstilbudet organisert i tverrfaglig team rundt hver enkelt pasient. Sykehuset har også kliniske arenaer hvor de ansatte har spesialisert kompetanse etter definerte funksjonsområder (eks bevegelseslaboratoriet, urodynamisk laboratorium, spastisitetsklinikk, sårklinikk), nevrokirurgisk-, ortopedisk, urologisk og plastisk kirurgisk kontroll. Sykehuset har en kompetanseenhet hvor lærings- og mestringssenteret er organisert, en forskningsavdeling, en enhet for kvalitet med kvalitetssjef og kvalitetsrådgivere og enhet for Innovasjon og E-helse. All virksomhet på sykehuset er rettet mot spesialisert rehabilitering og de fleste pasientene har nevrologiske funksjonsnedsettelser som følgetilstand etter alvorlig traume eller akutt oppstått sykdom. Sykehuset har også formaliserte internasjonale kliniske- og prosjektsamarbeid. Personene som beskrevet og/eller inngår i aktivitetene over vil naturlig bidra i både supervisjon og organisert undervisning sammen med spesialistene i FMR og NEV. Beskriv hvordan veiledning og vurdering skal organiseres og gjennomføres ved læringsarenaen. Veiledning og vurdering vil ivaretas av sykehusets fast ansatte spesialister i FMR og NEV. Utdanningsansvarlig overlege tillegges sammen med avdelingsledelsen og utdanningsutvalget oppgaven med å koordinere og tilrettelegge for nødvendig veiledning på de enkelte læringsarenaene. Veileder vil bli utpekt umiddelbart etter ansettelse. Det settes av tid for både kandidat og veileder til veiledning hver måned med unntak av sommerferie. Plan for veiledning er fem individuelle og frem gruppe-veiledninger pr år. Ved behov må veiledning foregå oftere. Individuelle veiledninger for oppnåelse av læringsmål fra «Felles kompetanse mål»-(fkm)-modulen kommer i tillegg. For FKM LM vil Utdanningsutvalget benytte ressurser fra forskningsavdelingen, enhet for kvalitet og pasientsikkerhet og avdeling for Innovasjon og E-helse for å gjennomføre gruppeundervisning og prosjektoppgave. Vurdering av om læringsmål er oppnådd skjer i hovedsak ved signatur av supervisør eller veileder i kompetanseportalen. Supervisører skal fortløpende signere for gjennomføring av læringsaktiviteter og læringsmål der det er påkrevet i henhold til utdanningsplanen. I tvilstilfeller skal veileder, og eventuelt andre kolleger og evalueringskollegium konsulteres. En del læringsmål signeres først etter gjennomgang i halvårig evalueringskollegium. I evalueringskollegiet møter kandidat, leder, veileder, utdanningsansvarlig overlege, teamkoordinator og eventuelle andre som har vært involverte i spesifikke læringsmål som krever bred evaluering før endelig godkjenning. Komplekse læringsmål og læringsmål som innebærer samarbeidsevner er eksempler på læringsmål som skal vurderes i evalueringskollegiet. Oppnådd læringsmål godkjennes i siste instans av leder for leger i klinikk. 15

16 16

17 DEL 3 Individuell utdanningsplan Navn Spesialitet Arbeidssted Gjelder for tidsrommet Sist oppdatert (dagens dato) VEILEDNING Veiledning for LIS er forskriftsfestet i 21 c) og d) i Spesialistforskriften Utfyllende informasjon finnes her: Rundskriv Avtaler om veiledningen Veileders navn Tidspunkt for veiledningssamtalene Hvem skriver referat/veiledningsnotat Hvem skal ha referatet/notatet Tidspunkt for halvårlig evaluering Innhold i veiledningen, herunder refleksjon om de 7 legeroller FORMELLE KRAV Se Spesialistforskriften med vedlegg. Elementer Læringsmålene i spesialiteten Læringsmål knyttet til eventuell(e) annen/andre spesialitet(er) Felles kompetansemål (FKM) Internundervisning 17

18 Nasjonale og andre anbefalte kurs Eventuelle prosedyrelister STATUS Gjennomført/tid/læringsarena Gjenstår/læringsarena LIS 2/3 Tjeneste i spesialiteten Tjeneste i eventuell(e) annen/andre spesialitet(er) Nasjonale og andre anbefalte kurs Eventuell forskningstjeneste FRAMDRIFTSPLAN FOR KOMMENDE HALVÅR Tjeneste/utdanning/læringsmål i spesialiteten*) Tjeneste i eventuell(e) annen/andre spesialitet(er) Eventuell forskningstjeneste Deltakelse i nasjonale og andre anbefalte kurs Litteraturlesing/fordypning Egne undervisnings-/supervisør oppgaver Aktiv deltakelse i avdelingens internundervisning 18

19 Deltakelse i forsknings-/kvalitetssikrings- eller fagutviklingsprosjekter *) Merk: Individuell utdanningsplan må sees i sammenheng med prosedyreliste for de fag som har dette. Dokumentasjon av gjennomførte aktiviteter gjøres i Kompetanseportalen Dossier. Det er også i kometanseportalen at vurdering av kompetanse skal dokumenteres som et grunnlag for å få godkjent læringsmålene. Planen er utarbeidet/revidert av: Lege i spesialisering (Navn) Veileder (Navn) 19