STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Planutvalget Formannskapssalen

Transkript

1 Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Planutvalget Formannskapssalen Oppmøte kl : Møtet starter med befaring på Lillehammer renseanlegg. Behandling av sakene skjer etter befaringa. SAKER TIL BEHANDLING: Sak 61/14 Sak 62/14 Sak 63/14 Sak 64/14 Sak 65/14 Sak 66/14 Sak 67/14 Sak 68/14 Sak 69/14 Sak 70/14 Sak 71/14 Sak 72/14 Sak 73/14 REFERATSAKER PLANUTVALGET DELEGASJONSSAKER PLANUTVALGET TILSKUDD TIL VEDLIKEHOLD AV PRIVATE VEGER I GAUSDAL 2014 REGULERINGSENDRING AUSTLID FERIESENTER - 1. GANGS BEHANDLING DETALJREGULERING FOR HEGGEN ETAPPE 3 - OPPSTART AV PLANARBEID BEITEBRUKSPLAN FOR GAUSDAL KOMMUNE VARSEL OM OPPSTART GEBYR FOR BEHANDLING AV REGULERINGSPLANER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN REVISJON AV GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKSBEHANDLING OG KART- OG OPPMÅLING FOR 2015 REGULERING AV VANNGEBYR 2015 REGULERING AV AVLØPSGEBYR 2015 REGULERING AV SLAMGEBYR 2015 REGULERING AV GEBYR FOR FEIING OG TILSYN 2015 REGULERING AV RENOVASJONSGEBYR 2015

2 Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, Jan Erik Kristiansen Leder Torbjørn Furuhaugen Teknisk sjef

3 Gausdal kommune 3 Ark.: Arkivsaksnr.: 14/1530 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 61/14 Planutvalget Saksbehandler: Randi Solberg Kristiansen REFERATSAKER PLANUTVALGET Status drift og anlegg teknisk enhet 2. Nye vinterkontrakter - brøyting, m/ vedlegg Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Referatsakene tas til etterretning. Side 3 av 40

4 Gausdal kommune 4 Ark.: Arkivsaksnr.: 14/1528 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 62/14 Planutvalget Saksbehandler: Randi Solberg Kristiansen DELEGASJONSSAKER PLANUTVALGET / DS 271/14 TEK//SMBR GNR 107/53 Byggtjenester Sør- Gudbrandsdal AS, Bjørndalsvollen 1, 2651 ØSTRE GAUSDAL TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 107/53 RIVING OG OPPFØRING AV NYTT TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG, ESPEDALSVEGEN 749 VED VASSENDEN. TILTAKSHAVER: KJELL ØYHAUGEN 14/ DS 272/14 TEK//SMBR GNR 107/53 Byggtjenester Sør- Gudbrandsdal AS, Bjørndalsvollen 1, 2651 ØSTRE GAUSDAL UTSLIPPSTILLATELSE G/BNR 107/53 FOR INNSTALLERING AV JETS VAKUMTOALETT I FRITIDSBOLIG, ESPEDALSVEGEN 749 TILTAKSHAVER: KJELL ØYHAUGEN 14/ DS 291/14 LAND//GHVE GNRLG 52/1 Stig Roar Opseth, Forsetseterlia 157, 2653 VESTRE GAUSDAL G/BNR 52/1 OG 54/19 SOLBERG SØNDRE I VESTRE GAUSDAL - SØKNAD OM KONSESJON 14/ DS 292/14 TEK//JMHO GNR 132/195 Boligpartner AS, Storgt. 121, 2615 LILLEHAMMER TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 132/195 OPPFØRING AV ENEBOLIG I PRESTÅKERVEGEN 32, FOLLEBU TILTAKSHAVER: ELIAS HØGLIEN 13/ DS 293/14 TEK//BJNY GNR 241/1 Anne Gunn Vadheim, Postboks 136, 3471 SLEMMESTAD TILLATELSE TIL ENDRING AV TAKFORM PÅ UTHUS PÅ G/BNR 241/1 VED ONGSJØEN TILTAKSHAVER ANNE GUNN VADHEIM 14/ DS 294/14 TEK//SMBR GNR 225/358 sigvartsen DESIGN AS, Nordtvedtveien 21, 0953 OSLO TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 225/358 - OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG, SØRSKEI-TJERNET 13 PÅ SØR-SKEI. TILTAKSHAVER; KNUT NORDBY OG KARI SKATTUM NORDBY 14/ DS 295/14 TEK//JMHO GNR 158/2/4 Horten Hus, Tromsnesveien 10, 2534 FÅVANG Side 4 av 40

5 Sak 62/14 TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 158/2/4 RIVING AV EKSISTERENDE FRITIDSBOLIG OG OPPFØRING AV NY FRITIDSBOLIG MED ANNEKS I SJØSETERVEGEN 27 PÅ SJØSETER VED SKEI. TILTAKSHAVER: KAREN OG TROND VESTAD 14/ DS 296/14 LAND//GHVE GNRLG 207/1 Olav Enger Olsen, Baklivegen 2300, 2651 ØSTRE GAUSDAL G/BNR 207/1 OG 141/3 I GAUSDAL. TILSKUDD TIL DRENERING AV JORDBRUKSJORD 12/ DS 297/14 TEK//JOST GNR 227/3 Kenneth Karlsen og Geir Tore Land, Vestringsvegen 142, 2651 ØSTRE GAUSDAL Annet forslag vedtatt PÅLEGG OM TILKNYTNING TIL KOMMUNALT VANN- OG AVLØPSNETT FOR EIENDOMMEN GRANLUND, G/BNR 227/3: 14/ DS 298/14 TEK//JMHO GNR 142/35 Erik Johansen, Svebakken 5, 2656 FOLLEBU TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 142/35 OPPFØRING AV TILBYGG TIL GARASJE I SVEBAKKEN 5, FOLLEBU TILTAKSHAVER: ERIK JOHANSEN 14/ DS 299/14 TEK//JMHO GNR 131/265 Odd Gunnar Alterhaug, Johan Sverdrups vei 44,0580 OSLO TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 131/265 RIVING AV EKSISTERENDE OG OPPFØRING AV NYTT TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG I KLEVABERGVEGEN 49, SVARTTJERNLIA NORD. TILTAKSHAVER: ODD GUNNAR ALTERHAUG 14/ DS 300/14 TEK//BJNY GNR 14/2 Ole Einar Steffensen, Tøftumsvegen 633, 2653 VESTRE GAUSDAL TILLATELSE TIL OPPFØRING AV TILBYGG TIL REDSKAPSHUS I TØFTUMSBAKKEN G/BNR 14/2 I AUGGEDALEN TILTAKSHAVER: OLE EINAR STEFFENSEN 14/ DS 301/14 TEK//ESVI GNR 158/2 Bjørn Erik Reistad, Tarudvegen 12, 2651 ØSTRE GAUSDAL TILLATELSE TIL FRADELING AV FNR 12 UNDER G/BNR 158/2 SJØSÆTERVEGEN 15 PÅ SJØSETRA 14/ DS 302/14 TEK//SMBR GNR 150/3 Einar Einstad,Øverbygsvegen 1522,2651 ØSTRE GAUSDAL TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 150/3 - RIVING AV LÅVE PÅ EINSTAD NORDRE SETER PÅ FRØYSESETRA, TRISNIPPVEGEN 10 PÅ SKEI. TILTAKSHAVER: EINAR EINSTAD Side 5 av 40

6 Sak 62/14 14/ DS 303/14 TEK//BJNY GNR 164/16 Haldis Ofigsbø, Skogsvegen 16, 2652 SVINGVOLL TILLATELSE TIL OPPFØRING AV TILBYGG TIL BOLIG OG GARASJE SKOGSVEGEN 16 I SVINGVOLL G/BNR 164/16 TILTAKSHAVER HALDIS OFIGSBØ 12/ DS 304/14 TEK//SMBR GNR 131/283 Ole Oulie,Bygdøy alle 75 B,0268 OSLO TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 131/283 - SØKNAD MED DOKUMENTASJON PÅ MONTERING AV PIPE/ILDSTED I ANNEKS, KLEVABERGVEGEN 50 I SVARTTJERNLIA. TILTAKSHAVER; OLE OULIE 14/ DS 305/14 TEK//BOMI GNR 148/12 Bjørn Rognlien, Hjortevegen 22, 2636 ØYER DELEGERTE VEDTAK - G/BNR 148/12 - SØKNAD OM FRITAK FOR OFFENTLIGE GEBYRER - HØSLAN 7 I ØSTRE GAUSDAL 14/ DS 306/14 TEK//GUKV GNR 101/9 Susann De Vibe, Flyveien 7, 0770 OSLO DELEGERTE VEDTAK - G/BNR 101/9 SØKNAD OM FRITAK FOR OFFENTLIGE GEBYR (RENOVASJON) 12/ DS 307/14 TEK//ESVI GNR 180/1 Stein I Vasrud, Musdalsvegen 134, 2635 TRETTEN TILLATELSE TIL FRADELING AV FNR 11 UNDER G/BNR 180/1 SLÅSETERVEGEN 11 PÅ SLÅSETRA. 13/ DS 308/14 TEK//ESVI GNR 180/1 Stein Vasrud, Musdalsvegen 47, 2635 TRETTEN TILATELSE TIL FRADELING AV FNR 3 UNDER G/BNR 180/1 ELKJÆRVEGEN 51 PÅ SLÅSÆTRA 14/ DS 309/14 TEK//JMHO GNR 57/1 Jon Fyksen Bratland, Vestringsvegen 1209, 2653 VESTRE GAUSDAL TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 57/1 RIVING AV EKSISTERENDE OG OPPFØRING AV NYTT VINDFANG SOM TILBYGG TIL BOLIG PÅ BRATLAND I BØDAL. TILTAKSHAVER: JON FYKSEN BRATLAND 14/ DS 310/14 TEK//BJNY GNR 19/1 Øystein Finsrud, Auggedalsvegn 710, 2653 VESTRE GAUSDAL TILLATELSE TIL OPPFØRING AV FRITTSTÅENDE GJØDSELKUM, RIVING AV LÅVE OG TILBYGG TIL FJØS PÅ FINSRUD, G/BNR 19/1 I AUGGEDAL. TILTAKSHAVER: ØYSTEIN FINSRUD Side 6 av 40

7 Sak 62/14 14/ DS 311/14 TEK//SMBR GNR 238/1 Rambøll, Hoffsveien 4, pb 427 Skøyen, 0213 OSLO TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 238/1 - DISPENSASJON VED OPPFØRING AV NY MAST PÅ HAMMERBERGET I VESTRE GAUSDAL. TILTAKSHAVER; NORDKRING AS 14/ DS 312/14 LAND//SIST V75 Håvard Kjærnli, Lishøgdvegen 18, 2652 SVINGVOLL MELDING OM DELEGERT VEDTAK - HOGST I VERNSKOG - GNR/BNR 195/1 I GAUSDAL 14/ DS 313/14 LAND//SIST V75 Ole Mæhlum, Lishøgdvegen 63, 2652 SVINGVOLL MELDING OM DELEGERT VEDTAK - HOGST I VERNSKOG GNR/BNR 196/1 I GAUSDAL 14/ DS 314/14 LAND//SIST V75 Pål Kjos, Lishøgdvegen 78, 2652 SVINGVOLL MELDING OM DELEGERT VEDTAK - HOGST I VERNSKOG GNR/BNR 200/1 I GAUSDAL 13/ DS 315/14 TEK//JMHO GNR 102/41 Holmedal Anne Lise og Rune Karlsen, Tyrihjellveien 148, 1960 LØKEN Annet forslag vedtatt PÅLEGG OM FJERNING AV CAMPINGVOGN PÅ G/BNR 102/41 I SLÅTTVEGEN 14 PÅ SYNSTGARDSETRA HYTTEFELT 14/ DS 316/14 TEK//JMHO GNR 207/111 3Bygg Gausdal AS, Baklivegen 2148, 2651 ØSTRE GAUSDAL TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 207/111 OPPFØRING AV TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG I BJØRGAVEGEN 6 PÅ LIESETER HYTTEFELT TILTKASHAVER: JENS CHRISTIAN DOLVA 14/ DS 317/14 LAND//GHVE GNRLG 197/2 Marie Skavnes, Nordbygdsvegen 559, 2636 ØYER G/BNR 197/2 I GAUSDAL KOMMUNE - SØKNAD OM KONSESJON 14/ DS 318/14 TEK//BJNY GNR 205/1 Knut Enger Olsen, Øygardan 85, 2652 SVINGVOLL Søknad avslått AVSLAG PÅ SØKNAD OM TILBYGG OG FLYTTING AV VINTERSTUE PÅ AUSTLID SETER G/BNR 205/1 TILTAKSHAVER KNUT ENGER OLSEN 14/ DS 319/14 TEK//JMHO GNR 221/22 Byggmester Torgeir Staum AS, Solevegen 6, 2656 FOLLEBU TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 221/22 OPPFØRING AV GARASJE I HÅGÅVEGEN 9, ØSTRE GAUSDAL TILTAKSHAVER: ARNE KRÅBØL Side 7 av 40

8 Sak 62/14 14/ DS 320/14 TEK//JMHO GNR 214/3 Erik Øihaugen, Baklivegen 1904, 2651 ØSTRE GAUSDAL TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 214/3 FLYTTING AV GARASJE FRA G/BNR 214/10 I BAKLIVEGEN 1908 TIL G/BNR 214/3 I BAKLIVEGEN 1902, ØSTRE GAUSDAL. TILTAKSHAVER ERIK ØYHAUGEN 14/ DS 321/14 TEK//JMHO GNR 133/12 Nordbohus Vinstra AS, Nedregata 5B, 2640 VINSTRA TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 133/12 OG 133/13 OPPFØRING AV ENEBOLIG MED BI-LEILIGHET I GAUSDALSVEGEN 1060, FOLLEBU TILTAKSHAVER: ERIK TOFT OG VIVIAN VESTBY 14/ DS 322/14 TEK//BOMI GNR 150/3 Einar Einstad, Øverbygdsvegen 1522, 2651 ØSTRE GAUSDAL DELEGERTE VEDTAK - G/BNR 150/3 - SØKNAD OM Å BRENNE RESTER AV GAMMEL LÅVE PÅ EINSTAD SETER, SKEI 14/ DS 323/14 TEK//BOMI GNR 68/13 Solveig Bårdslistuen, Flatavegen 12, 2653 VESTRE GAUSDAL DELEGERTE VEDTAK - G/BNR 68/13 - SØKNAD OM FRITAK FOR OFFENTLIGE GEBYRER 14/ DS 324/14 TEK//SMBR GNR 84/1 Trond Melbø, Svatsum Øverbygd 236, 2657 SVATSUM TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 84/1 - OPPFØRING AV GARASJE OG TERRASSE TIL BOLIG DELVIS TAKOVERBYGD, SVATSUM ØVERBYGD 236 PÅ MELBØ I SVATSUM. TILTAKSHAVER: TROND MELBØ 14/ DS 325/14 TEK//LAGR GNR 68/4 Gunn og Bjørn Tronstad,Vestringsvegen 1842, 2653 VESTRE GAUSDAL TILLATELSE TIL FRADELING - G/BNR 68/4-75 DAA FRA EIENDOMMEN BERG, BÅRDSLISTUGUVEGEN 20 I OLSTADGRENDA. REKVIRENT: GUNN OG BJØRN TRONSTAD. 14/ DS 326/14 TEK//LAGR GNR 225/1 Ole Seielstad, Kanadavegen 409, 2651 ØSTRE GAUSDAL TILLATELSE TIL FRADELING AV TILLEGGSAREAL TIL G/BNR 225/261 FRA G/BNR 225/1 PÅ SKEI REKVIRENT: OLE SEIELSTAD 14/ DS 327/14 TEK//SMBR GNR 135/18/0/6 Jens Petter Larsen, Orreleiken 30,1388 BORGEN Side 8 av 40

9 Sak 62/14 TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 135/18/0/6 - TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG, FJELLANDSBYEN 88 PÅ SKEI. TILTAKSHAVER. JENS PETTER LARSEN 14/ DS 328/14 TEK//SMBR GNR 168/28 Jøra Bygg, Heimstadjordet 15, 2656 FOLLEBU TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 168/28 - OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG, NERSETERVEGEN 36 PÅ SKEI. TILTAKSHAVER: HANS JØRGEN OG HILDE TORP INGEBRIGTSEN 14/ DS 329/14 TEK//SMBR GNR 207/158 Tinde Bygg AS, Brugata 1, 2630 RINGEBU TILLTALELSE TIL TILTAK - G/BNR 207/158 - OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG, GLÅMHAUGEN 89, TOMT H7-6 I REGULERINGSPLAN FOR AUSTLID/ GLÅMHAUGEN. TILTAKSHAVER: JOSTEIN OG VIBEKE KJÆRSTAD ENGEN 14/ DS 330/14 TEK//LAGR GNR 107/2 Statskog SF, Postboks 63, Sentrum, 7801 NAMSOS TILLATELSE TIL FRADELING AV BEBYGD HYTTETOMT MED FNR 10 UNDER G/BNR 107/2 I ESPEDALEN - SØKER: STATSKOG SF 14/ DS 331/14 TEK//JMHO GNR 107/67 Siving. Knut Byfuglien, Bakkalykkja 7, 2614 LILLEHAMMER TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 107/67 RIVING AV UTHUS OG OPPFØRING AV ANNEKS I LAUVÅLIVEGEN 18, ESPEDALEN - TILTAKSHAVER SISSEL KJERSTI BJØRKE 14/ DS 332/14 TEK//JMHO GNR 107/67 Arne Nyheim Rørleggerservice AS, pb 100, 2649 ØSTRE GAUSDAL UTSLIPPSTILLATELSE OG TILLATELSE TIL TEKNISKE INSTALLASJONER PÅ G/BNR 107/67 I LAUVÅLIVEGEN 18, ESPEDALEN 14/ DS 333/14 TEK//BJNY GNR 225/214 SBG Byggprosjekt AS, Postboks 184, 2882 DOKKA TILATELSE TIL OPPFØRING AV KALDT LAGER SOM TILBYGG TIL NÆRINGSBYGG, BJØRNDALSVOLLEN 1 G/BNR 225/214 - TILTAKSHAVER GAUSDAL EIENDOM AS 14/ DS 334/14 TEK//SMBR GNR 207/145 Petter Tronskar, Hovsvingen 13, 2069 JESSHEIM TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 207/145 - OPPFØRING AV BOD, GLÅMHAUGEN 120 INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR AUSTLID/GLÅMHAUGEN. TILTAKSHAVER: PETTER TRONSKAR 14/ DS 335/14 TEK//LAGR GNR 17/3 Steingrim Melbø, Auggedalsvegen 782, 2653 VESTRE GAUSDAL Side 9 av 40

10 Sak 62/14 TILLATELSE TIL FRADELING AV GÅRDSTUNET PÅ EIENDOMMEN SOLBAKKEN G/BNR 17/3 I AUGGEDAL. REKVIRENT STEINGRIM MELBØ. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Delegasjonssakene tas til etterretning. Side 10 av 40

11 Gausdal kommune 11 Ark.: 223 Q15 Arkivsaksnr.: 14/542 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 63/14 Planutvalget Saksbehandler: Gudbrand Aanstad TILSKUDD TIL VEDLIKEHOLD AV PRIVATE VEGER I GAUSDAL 2014 Vedlegg: Oppstilling over innkomne søknader om kommunalt tilskudd til vedlikehold med vegnavn, kontaktpersoner og veglengder. SAMMENDRAG: Planutvalget gir sin tilslutning til utbetaling av kr. 4,67 pr. løpemeter som kommunalt tilskudd til vedlikehold for private veger i 2014, i henhold til foreliggende oppstilling over 45 private veger med samlet veglengde meter. SAKSOPPLYSNINGER: Planutvalget vedtok i møte den , sak 81, følgende: Gausdal kommune yter etter søknad tilskudd til vedlikehold av private veger. Søknad om tilskudd må inneholde opplysninger om vegens lengde, beliggenhet, samt hvilke eiendommer som betjenes av vegen. Videre gjelder følgende kriterier for tilskuddsordningen: Veger med veglengde utover 400 meter. Veger som fører frem til helårsbebyggelse. Veger gis et likt løpemetertilskudd. Veger som er bompengefinansierte unntas fra ordningen. Beløp under kr. 500,- utbetales ikke. Søknadsskjema fås på kommunens servicetorg, eller kan hentes fra kommunes hjemmeside på internett. VURDERING: Det er innkommet i alt 48 søknader. Oppstilling over innkomne søknader med vegnavn, kontaktpersoner og veglengder følger vedlagt. To av søknadene er mottatt i kommunens servicetorg etter søknadsfristens utløp, og er dermed ikke tilgodesett i forslag til vedtak..på inneværende års budsjett er det avsatt kr ,- som tilskudd til vedlikehold av private veger. For en av vegene utgjør beregna tilskudd under kr I samsvar med retningslinjene foreslås dermed ikke utbetalt tilskudd for denne vegen. Side 11 av 40

12 Sak 63/14 Det foreslås dermed utbetaling av tilskudd til 45 veger, med samlet veglengde på meter. Grunnlaget for tilskuddsberegningen er meter, og dette gir et tilskudd på kr. 4,67 pr. løpemeter. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Planutvalget gir sin tilslutning til utbetaling av kr.4,67 pr. løpemeter som kommunalt tilskudd til vedlikehold for private veger i 2014 i henhold til foreliggende oppstilling over 45 private veger med samlet veglengde meter. Side 12 av 40

13 Gausdal kommune 13 Ark.: L Arkivsaksnr.: 13/1454 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 64/14 Planutvalget Saksbehandler: Lars Kristian Hatterud REGULERINGSENDRING AUSTLID FERIESENTER - 1. GANGS BEHANDLING Vedlegg: 1. Plankart datert, Reguleringsbestemmelser, datert Planbeskrivelse, datert ROS-analyse, datert Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: I medhold av plan- og bygnignslovens vedtar planutvalget i Gausdal å legge reguleringsendring for «Austlid fjellstue» med plankart og reguleringsbestemmelser ut til offentlig ettersyn og høring. SAKSOPPLYSNINGER: Forslagsstiller: Forslag til reguleringsendringen for «Austlid fjellstue» er mottatt fra Planråd AS som har utarbeidet planforslaget på vegne av Thon gruppen ved Blålyng AS og grunneier i området Magnar Bjørnhaug. Reguleringsendringen omfatter hele planen for «Austlid Feriesenter m.v» vedtatt Beliggenhet og atkomst: Planområdet ligger på Skei, ved Veslesetervannet. Adkomst via Veslsetervegen. Formålet med regulering: Hovedhensikten med omreguleringen er å endre arealbruken fra kommersiell turistvirksomhet til fritidsformål i mer tradisjonell stand. Markedet har vært, og er i forandring, og etterspørselen etter utleieenheter er per i dag liten. Arealformålet rundt selve Fjellstua blir opprettholdt som det er i dag. Planforslaget omfatter også nødvendig arealer til parkering, adkomst og renovasjon etc.. Eiendomsforhold Det er 12 grunneiere innenfor planområdet, disse er: Gnr Bnr Navn på eier KNUT ENGER OLSEN KNUT WLADIMIR HANSSON Side 13 av 40

14 Sak 64/ OLAV THON BJØRNHAUG MAGNAR OLAV THON OLAV THON MAGNE LINDBERGSENGEN TONJE M H LINDBERGSENGEN OLAV THON KNUT WLADIMIR HANSSON KNUT WLADIMIR HANSSON HARRIET MARIE ROLFSEN VESLESETER SAMEIE Forhold til overordnete planer: Planforslaget inngår som en del av kommunedelplanen for Veslesetra, vedtatt Arealbruken er i delplanen avsatt til forretning, service og reiseliv, og en endring av arealbruken til fritidsbebyggelse er således ikke i tråd med gjeldende kommunedelplan. Det pågår revisjonen av kommunedelplanen for Veslesetra, dette arbeidet ble satt i gang i juni Kommunedelplanen forventes å bli 1 gangs behandlet i løpet av senhøsten Planforslaget medfører ingen endringer i forholdet til dyrket og dyrkbart areal. Planprosess: Oppstartsmøte ble avholdt Kunngjøring om oppstart av planarbeidet ble annonsert i GD og varslet med brev til berørte parter, regionale myndigheter og representant for idrettslagene Det kom inn 5 merknader/innspill til varsel om oppstart. De innkommende merknadene er oppsummert og kommentert av forslagsstiller i planbeskrivelsen. Intensjonen bak omreguleringen ble drøftet med regionale planmyndigheter i møte i regionalt planforum den Konsekvensutredning I møtet i regional planforum i januar 2014, ble det fra regionale planmyndigheter skissert en løsning av planarbeidet der reguleringen av Austlid fjellstue følger revisjonen av kommunedelplanen for Veslesetra, hvor konsekvensene blir vurdert parallelt. Kommer reguleringen av Austlid fjellstue til behandling før kommunedelplanen blir vedtatt, kommer endringen inn under 3 i forskrift om konsekvensutredning og må vurderes etter 4. Det er foretatt en risiko- og sårbarhetsanalyse samt vurdering i forhold til miljø og samfunn i planbeskrivelsen. I ROS-analysen er det vurdert ulike hendelser, det er konkludert med at for 6 hendelser er risikonivået lavt. I planbeskrivelsen er det ikke påvist forhold som er av negativ karakter for miljø og samfunn. VURDERING: Administrasjonen har gått igjennom foreliggende planforslag og de merknader som har kommet inn i forbindelse med oppstarten av planarbeidet og vil foreslå en endring i plankart og noen endringer/tillegg til planbestemmelsene. Side 14 av 40

15 Sak 64/14 Administrasjonen mener det er mest hensiktsmessig at skiløypetrasen innarbeides i plankartet som eget formål, og ikke vises som en illustrasjon slik som den gjør i planforslaget. Dette vil gi en mer forutsigbarhet for løypenettet og det vil bli mulighet til å kunne knytte bestemmelser til formålet. Det anbefales derfor å regulere inn skiløypetraseen med en bredde på 15 meter. Pkt. 1.8 Gjerder: «Normalt skal byggeområdene ha gjerde mot tilstøtende veger og LNF-områder. Det skal legges vekt på at gjerder skal underordne seg helhetsinntrykket i området og det skal ikke virke dominerende. Gjerde skal oppføres med en høyde på 0,9-1,2 meter og det skal fortrinnsvis settes opp av trematerialer, f. eks skigard. Ved spesielle behov og etter søknad kan nettinggjerde (Nasjonalgjerde) godkjennes. Grinder skal vende utover. Eier har ansvar for at bygninger og gjerder er sikret og vedlikeholdt slik at beitedyr ikke blir innestengt eller sittende fast. Gjerde som ikke vedlikeholdes kan kreves fjernet. Gjerde skal utføres slik at stier, råk, skiløyper og lignende ikke stenges. Gjerde skal oppføres slik at beitedyr ikke kommer til skade eller blir sperret inne.» Bestemmelsen som gjelder gjerder er noe uklar angående hvilke arealer som tillates inngjerdet og hvor mye som skal gjerdes. Ved gjerding bør det tas hensyn til den frie ferdselen gjennom området. Eksisterende bebyggelse rundt fjellstua er oppført forholdsvis tett og inngjerding av enkelt hytter vil her gi store problemer med snøbrøyting og generell drift og vedlikehold av veger etc. Administrasjonen mener det er mest hensiktsmessig å gjerde inn hele området eller større grupper av tomter, men det bør være gjennomtenkt og anbefaler derfor at det lages en enkel plan før gjerding igangsettes. Bestemmelsen foreslås endret til: «Inngjerding av større områder kan tillates, men før gjerding kan skje, skal det lages en enkel plan som viser hvilke områder som gjerdes inn, denne planen skal godkjennes av kommunen. Enkelt tomter tillates ikke inngjerdet. Gjerde skal oppføres med en høyde på 0,9-1,2 meter og det skal fortrinnsvis settes opp av trematerialer, f. eks skigard. Ved spesielle behov og etter søknad kan nettinggjerde (Nasjonalgjerde) godkjennes. Grinder skal vende utover. Eier har ansvar for at bygninger og gjerder er sikret og vedlikeholdt slik at beitedyr ikke blir innestengt eller sittende fast. Gjerde som ikke vedlikeholdes kan kreves fjernet. Gjerde skal utføres slik at stier, råk, skiløyper og lignende ikke stenges. Gjerde skal oppføres slik at beitedyr ikke kommer til skade eller blir sperret inne.» Pkt 1.7 slettes og innarbeides som en del av pkt 1.11 Rekkefølgekrav Innen område friluftsformål er det avsatt areal til badeplass, båtplass m.m. ved Veslesetervatnet, samt akebakke skileik. Utbygger skal lage illustrasjonsplan for dette området som godkjennes av kommunen. Illustrasjonsplanen skal være godkjent før det gis tillatelse til fradeling eller utbygging på felt E og G. Bygging. i samsvar med illustrasjonsplanen skal være gjennomført før det gis tillatelse til fradeling eller utbygging av mer enn 50 % av felt E. Side 15 av 40

16 Sak 64/14 Tillegg til Pkt. 5.1 Friluftsformål. Jordlova skal fortsatt gjelde for den delen av eiendommen gnr. 205 bnr. 30, som er regulert til formålet. Nytt pkt. 2.6 Skiløype Skiløypetraseer tilrettelagt for preparering med løypemaskin vinterstid skal ha en regulert bredde som angitt på plankartet. Innenfor formålet kan nødvendige terrenginngrep og fjerning av vegetasjon tillates for etablering og utbedring av løypetraser. Konklusjon konsekvensutredning Planforslaget er vurdert til ikke å komme inn under kriteriene i 4 bokstav a-k. Og at planforslaget ikke skal behandles etter forskriften om konsekvensutredninger. Samlet vurdering Planoppstart og planprosess har fulgt prosedyrer i henhold til gjeldende lovverk. I planforslaget er det foretatt en gjennomgang og vurdering av planforslagets virkninger for miljø og samfunn. Konsekvensene for relevante tema er vurdert i planbeskrivelsen og hensyntatt gjennom bestemmelsene og i plankartet der det har vært nødvendig. Planen vil i hovedsak medføre positive konsekvenser for berørte parter; Skei -området, samfunn og miljø. Med bakgrunn i redegjørelsen ovenfor anbefaler Rådmannen at planforslaget «detaljreguleringsplan for Austlid Fritidspark» sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: I samsvar med plan- og bygningslovens legges forslaget til detaljreguleringsplan for AUSTLID FRITIDSPARK ut til offentlig ettersyn og høring. Side 16 av 40

17 Gausdal kommune 17 Ark.: Arkivsaksnr.: 14/1476 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 65/14 Planutvalget Saksbehandler: Lars Kristian Hatterud DETALJREGULERING FOR HEGGEN ETAPPE 3 - OPPSTART AV PLANARBEID Vedlegg: 1. Utsnitt av gjeldende reguleringsplan godkjent av kommunestyret , med angitt ny planavgrensning. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Det varsles oppstart av arbeid med detaljreguleringsplan for område A1, E-2, F, G, H, I- 1, I-2, J-1 OG J-2 i Heggen boligfelt. Formålet med planarbeidet er få tilrettelagt for flere boligtomter og leilighetsbygg jfr. kravet om bebyggelsesplan. Det forutsettes at alle konsekvensene ved regulering blir utredet og belyst gjennom planarbeidet. SAKSOPPLYSNINGER: Gjeldende reguleringsplan for Heggen boligfelt. Reguleringsplanen for HEGGEN BOLIGFELT med bestemmelser, ble godkjent i kommunestyret Området som det nå varsles oppstart for, er i denne planen angitt med betegnelsen A1 (Aktivitetsområde), E-2 (, F, G, H, I-1, I-2, J-1 OG J-2, totalt ca. 104 daa. I henhold til reguleringsbestemmelsene, jfr. 2 Felles bestemmelser, må det foreligge godkjent bebyggelsesplan for de spesifikke feltene, før områdene tillates utbygd. Bestemmelsen lyder i sin helhet som følger: På boligområdene A,B,C-1,C-2, D-1,D-2,E-2, F,G,H, I-1, I-2, J-1 og J-2 må det foreligge godkjent bebyggelsesplan, for det spesifikke feltet, før områdene tillates fradelt eller bebygd. Bebyggelsesplan er en plantype som ikke eksisterer lenger i den nye plan- og bygningsloven. Der det før var stilt krav om bebyggelsesplan er det nå krav om detaljreguleringsplan etter PBL Side 17 av 40

18 Sak 65/14 Formålet med reguleringsarbeidet er å fastsette tomteinndeling, interne veg- og gangsystem, grønnstruktur, tekniske installasjoner og lekeareal samt parkeringsarealer. Type boligbebyggelse som vurderes tillat innenfor planområdet er eneboliger og areal til annen type bebyggelse vil bli vurdert gjennom planprosessen. Planarbeidet medfører ingen store endringer i arealbruken i vedtatt plan for Heggen boligfelt, men det vil være aktuelt å vurdere avgrensningen på enkelte områder og se på interne veg alternativer. Planområdets avgrensning er angitt på vedlagte kart. VURDERING: Antall byggeklare tomter til eneboliger i Heggen og ellers i Follebu er på et minimum og dersom kommunens målsetning om at det skal være ledige boligtomter i tettstedene, må det legges til rette for utbygging av flere boligtomter i Heggen. Det forutsettes at alle konsekvenser forbundet med reguleringen blir tilstrekkelig utredet gjennom planarbeidet. Administrasjonen mener den påtenkte detaljregulering ikke vil få så vesentlige virkninger for miljø- og samfunn, jfr. Plan- og bygningslovens 12-9, at det er behov for eget planprogram eller faller inn under kravet til konsekvensutredning jfr. «Forskrift om konsekvensutredning». Administrasjonen foreslår at det varsles oppstart av planarbeidet i henhold til bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: I henhold til Plan- og bygningslovens 12-8 varsles oppstart av planarbeid med å detaljregulere områdene A1, E-2, F, G, H, I-1, I-2, J-1 OG J-2 i Heggen boligfelt. Formålet med planarbeidet: - Tilrettelegge for videre utbygging av boligfeltet, jfr. kravet om bebyggelsesplan/detaljregulering. Det forutsettes at alle konsekvenser med regulering blir utredet og belyst gjennom planarbeidet. Planutvalget ser ikke behov for eget planprogram i dette tilfellet, da reguleringsarbeidet ikke vil få vesentlig virkninger for miljø og samfunn, jfr. plan- og bygningslovens Side 18 av 40

19 Gausdal kommune 19 Ark.: V06 &30 Arkivsaksnr.: 14/1520 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 66/14 Planutvalget Saksbehandler: Karen Saksum BEITEBRUKSPLAN FOR GAUSDAL KOMMUNE VARSEL OM OPPSTART Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Det varsles oppstart av arbeid med beitebruksplan for Gausdal kommune. Formålet med planen er å dokumentere omfanget og verdien av beitinga i dag, sikre at beitenæringa har tilgang på areal og ressurser også i framtida og komme med tiltak som styrker beitebruken og reduserer konfliktnivået. SAKSOPPLYSNINGER: Gausdal kommune har ikke beitebruksplan. Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen har fått innspill om behovet for beitebruksplan på dialogmøter med kontorets brukere. Det tas derfor initiativ til å få utarbeidet beitebruksplan for Gausdal kommune. Lillehammer kommune reviderte sin beitebruksplan i Øyer kommune vedtok revidert beitebruksplan i juni i år. Formålet med planarbeidet er å dokumentere omfanget og verdien av beitinga i dag, sikre at beitenæringa har tilgang på areal og ressurser også i framtida og komme med tiltak som styrker beitebruken og reduserer konfliktnivået i.f.t. bruk av utmarka som beite for husdyr. Beitebruksplanen skal være et grunnlag for annet planarbeid i kommunen. Det etableres en plangruppe med representanter fra beitelagene, Gausdal sau og geit, Fjellstyret, grunneiere og landbrukskontoret som skal arbeide med planen og kartgrunnlaget. Vegetasjonskartlegging av beitearealene er et sentralt tema i.f.m. utarbeidelse av beitebruksplan. I Gausdal er arealene i Gausdal vestfjell kartlagt. En kartlegging av de øvrige arealene kan utføres av Skog og landskap, men er svært kostnadskrevende. Det vil være ressurskrevende å få skaffet finansiering av et slik arbeid. Det kan likevel utarbeides beitebruksplan om ikke hele kommunen er kartlagt da planen også omhandler mange andre forhold. Framdriftsplanen for planarbeidet tar sikte på at arbeidet med å etablere plangruppe starter snarest og at planforslag legges ut på høring vinteren 2015/2016 for vedtak i planutvalg og kommunestyre våren Side 19 av 40

20 Sak 66/14 VURDERING: Det er et klart ønske fra beitenæringa om å få utarbeidet en beitebruksplan for Gausdal kommune. Det er også viktig som grunnlag for arbeid med andre planer i kommunen. Rådmannen foreslår at planen utarbeides som en temaplan. Det er stor interesse for å bruke utmarka til ulike aktiviteter og næringsformål, og en oppdatert beitebruksplan med temakart vil være et viktig grunnlag i planleggingen av slike tiltak. Dette kan også bidra til å redusere konfliktnivået. Det vil også bli inkludert en beredskapsplan i.f.t. akutte skader/rovdyr i beitebruksplanen. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Planutvalget slutter seg til at det varsles oppstart av arbeid med beitebruksplan for Gausdal kommune. Side 20 av 40

21 Gausdal kommune 21 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 11/1430 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/14 Planutvalget / Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Gudmund Forseth GEBYR FOR BEHANDLING AV REGULERINGSPLANER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Vedlegg: 1. Gjeldende gebyrregulativ. 2. Selvkost reguleringsplaner SAMMENDRAG: Gebyrregulativet for behandling av reguleringsplaner er hjemlet i plan- og bygningslovens Beregningene av selvkost viser at gebyrene for plansaker langt fra dekker de reelle kostnadene ved behandling av slike saker. Administrasjonen foreslår å øke gebyrsatsene med 20 %. SAKSOPPLYSNINGER: Gebyrsatsene for behandling av reguleringsplaner fastsettes årlig i forbindelse med kommunens budsjettbehandling og med virkning fra 1.januar påfølgende kalenderår. Det er rettslig grunnlag, etter plan- og bygningslovens 33-1, for å innkreve gebyr i forbindelse med kommunal behandling av private reguleringsforslag. Bestemmelsen har følgende ordlyd: Kommunestyret selv kan gi forskrift om gebyr til kommunen for behandling av søknad om tillatelse, utferdigelse av kart og attester og for andre arbeid som det etter denne lov eller forskrift påhviler kommunen å utføre, herunder behandling av private planforslag. Gebyret skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på sektoren. I gebyret kan det inkluderes utgifter til nødvendig bruk av sakkyndig bistand under tilsyn. Andelen av gebyr som innkreves for tilsyn skal framgå av regulativet. Tiltakshaver kan selv sørge for de nødvendige utredninger. Eier skal betale gebyr for kostnadene for behandling av søknad om driftstillatelse og for driftskontroll til vedkommende myndighet. Gebyr for driftskontroll kan helt etter delvis dekkes av årsavgiften. Side 21 av 40

22 Sak 67/14 Det presiseres at det kun kan kreves gebyr for arbeidet frem til 1.gangsbehandling, det vil si når planutvalget har fattet vedtak om utlegging til offentlig ettersyn og utsending på høring. Etter vedtak om offentlig ettersyn har planen blitt offentlig, og videre planbehandling er lovpålagt og kan ikke gebyrbelastes. Kommunens etablering, drift og vedlikehold av kartverket, deriblant planbasen, er en nødvendig forutsetning for kommunens egen planlegging. Kommunen kan derfor ikke innarbeide disse kostnadene i gebyrgrunnlaget. Kostnader forbundet med kartlegging eller tilrettelegging som må utføres pga et privat reguleringsforslag kan derimot gebyrbelastes. Her følger en oversikt over arbeidsoppgaver som kan inngå i gebyrgrunnlaget for private reguleringsplaner: - Uttak og oversendelse av kartgrunnlag. - Arbeid i forbindelse med oppstartsmøtet. - Kontrollere forslaget i forhold til overordna plan. - Kontrollere forslaget i forhold til statlige, fylkeskommunale og kommunale bestemmelser, forskrift, lovverk m.m. - Kontrollere/vurdere forslaget i forhold til berørte parter, særorgan og innkomne innspill/merknader. - Skrive saksutredning som legges frem for politisk behandling. - Meddele søker, berørte parter og særorgan resultatet av behandlingen. - Dersom planforslaget ikke er utarbeidet i henhold til MD`s veileder for presentasjonsform, kan administrasjonen utføre nødvendig bearbeiding. Administrasjonen kan også justere planforslaget slik at det blir i tråd med styrende dokumenter. I en periode på 6- år viser regnskapene at vi har hatt følgende gebyrinntekter ved behandling av private reguleringsforslag: kr , kr , kr , kr , kr , kr ,- Gebyrinntekter fra år til år er svært varierende, men generelt er inntektene lavere enn selvkost, selv om en kun legger kjerneproduktet til grunn ved en selvkostberegningen. Utbyggingsaktiviteten og dermed reguleringsplanaktiviteten styres mye av markedssituasjonen, slik at aktiviteten vil variere mye mellom årene. Det er vanskelig å utarbeide et gebyrregulativ som vil sikre at tjenesten blir utført til selvkost, bla. på grunn av at det kan være store årlige variasjoner i gebyrinntektene. Det er først og fremst regulering av store hytteområder som bidrar med høye gebyrinntekter. Side 22 av 40

23 Sak 67/14 Gebyrinntektene har stort sett vært lavere enn selvkost og det er et argument som taler for å øke gebyrene. Gebyrene på planarbeid bør imidlertid ikke være så store at de virker hemmende på privat næringsutvikling i kommunen Kommunal- og arbeidsdepartementet har utgitt retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale tjenester. Hensikten med retningslinjene er å få en mer ensartet beregning av gebyr mellom ulike kommuner og mellom ulike brukere. Kommunen står i utgangspunktet relativt fritt til å vurdere hvilke utgifter som skal legges inn i beregningsgrunnlaget for selvkost. Forutsetningen er at kommunen holder seg innenfor rammene i gjeldende lover og forskrifter. Kommunen kan maksimalt ha gebyrsatser som gir full kostnadsdekning. På grunn av variasjon i saksmengde m.m. er det gitt anledning til å fastsette gebyrene slik at det for enkelte år blir et overskudd, mens det andre år blir underskudd. I slike tilfeller må man sørge for at det blir balanse over en periode på 3 5 år. I praksis innebærer et overskudd at midler oppsamlet på kommunens hånd må avsettes til et bundet selvkostfond. Selvkostfondets funksjon er å håndtere svingninger i inntekter og utgifter slik at tjenesten kan ha stabile gebyrer perioden ut. Litt forenklet kan man si at det er lov til å ta så stort gebyr at kommunen får dekket alle kostnader som kan til tilbakeføres på behandling av private forslag til reguleringsplaner. Dette omfatter ikke bare saksbehandlingen med ekspedering, journalføring, arkivering m.v. Også tilleggstjenester som operativ ledelse, kontorstøtte, fakturering, opplæring, informasjon m.m., og støttefunksjoner som kommunens personalkontor, personalhelsetjeneste, øverste administrative og politiske ledelse inngår i dette. Gebyrsatsene for plansaker ligger under nivået både i Øyer og Lillehammer. VURDERING: Aktiviteten innenfor arealplanlegging kan variere en god del fra år til år. Det legges til grunn at antall private reguleringsplanforslag som kommer til behandling i gjennomsnitt vil holde seg på tilnærmet samme nivå som de siste årene. Gebyrene er en del av kommunens inntektsgrunnlag, og utgjør ca. 15 % av kommunens samlede inntekter. Det er viktig at kommunen holder sine gebyrer a jour med kostnadsutviklingen og at nivået på gebyrene bygger på forutsetningen om selvfinansiering. Beregningene av selvkost viser at gebyrene for plansaker langt fra dekker de reelle kostnadene ved behandling av slike saker. Administrasjonen er av den oppfatning at dagens gebyrregulativ fungerer tilfredsstillende og ønsker å bygge videre på gjeldende praksis. Med bakgrunn i det som er nevnt ovenfor foreslås en økning i gebyrsatsene på 20 % som er vesentlig høyere enn den generelle prisstigningen. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Side 23 av 40

24 Sak 67/14 Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 33-1 fastsettes gebyrregulativ for behandling av private reguleringsplanforslag, der gjeldene gebyrsatser økes med 20 % med virkning fra Side 24 av 40

25 Gausdal kommune 25 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 14/1507 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 68/14 Planutvalget / Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Bjørn Nyfløtt REVISJON AV GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKSBEHANDLING OG KART- OG OPPMÅLING FOR 2015 SAMMENDRAG: Det foreslås innført enkelte tilpassninger/endringer av gebyrene både for byggesaker og kart- oppmåling. For byggesaker foreslås satsene økt med 15 % og for kart- oppmåling med 10 %. Satsene for infoland foreslås justert med prisstigning på 3 %. SAKSOPPLYSNINGER: Selvkostområdet byggesak omfatter tjenesten byggesaksbehandling og infoland. Sistnevnte er en tjeneste i forbindelse med eiendomsmeglers innhentning av kommunale opplysninger ved salg av eiendommer. Inntektene fra dette utgjør en liten del og foreslås økt med generell prisstigning. Gebyrrinntekter omfatter saksbehandling etter følgende lovverk: Plan- og bygningsloven, eierseksjonsloven og forurensningsloven. Kommunen kan maksimalt ha gebyrsatser som gir full kostnadsdekning. Pga variasjoner i gebyrinntekter fra år til år er dette tenkt utlignet ved at evnt overskudd settes på selvkostfond. Kommunen har pr i dag ikke avsatt penger på slikt fond. Forslag til endringer: Pkt 9 b. Søknader om fradeling av nye tomter i tråd med reguleringsplan har tidligere ikke blitt behandlet. Disse har gått direkte til oppmålingsavdelingen med den begrunnelse at fradelingsstillatelse ligger inne i reguleringsplanen. Ved innføring av matrikkelloven har det vist seg at dette er feil, slike saker skal også behandles. For dette foreslås innført et nytt gebyr på størrelse med de enkleste sakene som f.eks riving og enkle skilt, som etter 15 % foreslått prisstigning vil bli 1152,-. Pkt 10 b. Det foreslås innført en nytt pkt 10 b, ferdigattest for tiltak uten ansvarsrett. Satsen for ferdigattest ligger i dag på 1024,-. For tiltak uten ansvarsrett synes dette å ligge for høyt. For tiltak uten ansvarsrett foreslås innført et eget gebyr for midlertidig brukstillatelse/ ferdigattest på 500,-. 13 c. Tyngre dispensasjonssaker er arbeidsomme og foreslås oppjustert fra 6.180,- til 8.000,- Side 25 av 40

26 Sak 68/14 Pkt 17, behandling av foretak med ansvarsrett. En del mangelfull ansvarsbelegging gjør at vi kan forsvare en økning av satsene. Dagens sats Nytt forslag a. Lokal godkjenning første gangs behandling pr funksjon og pr faglig leder: 421,- 600,- b. Senere behandling av identisk søknad 421,- 600,- c. Søknad om ansvarsrett pr foretak 209,- 400,- Pkt 21, avslag. For avslag settes gebyret i dag til 75 % av ordinært gebyr, og skal ikke overstige 4.956,-. Saker som medfører avslag er ofte svært arbeidskrevende. Det er forståelig at det føles urettferdig å måtte betale fullt gebyr, men rådmannen foreslår at grensa på maksimalt 4.956,- tas bort. Økning av gebyrregulativ for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven. I forbindelse med dette ønsker vi også å harmonisere gebyrene på enkelte saker: Dagens Nytt forslag til regulativ regulativ Oppretting av grunneiendom og festegrunn Areal fra m 2 Kr Areal fra m² Kr Areal fra m² Kr Oppmåling av uteareal på eierseksjon (pr. seksjon) Areal fra 0 50 m 2 Kr Areal fra m² Kr Areal fra m 2 Kr Areal fra m² Kr Grensejustering Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Areal fra m 2 Kr Areal fra m² Kr Areal fra m 2 Kr Areal fra m² Kr Begrunnelsen for å dele opp pkt Oppretting av grunneiendom og festegrunn Areal fra 0-500m² i flere intervaller er at dette er en sakstype som ofte brukes ved tilleggsareal som skal legges til en eiendom. Før matrikkelloven kom i 2010 ble det gjerne brukt Grensejustering pkt. 6.3 på dette, men det er ikke lenger mulig hvis tilleggsarealet er større enn 5% av eiendommen. Fradeling av mindre tilleggsarealer til eiendom bør ikke være for dyrt. Det fører til at de blir oversett og på sikt fører dette til rotete eiendomsforhold. Pkt uteareal på eierseksjoner forekommer nesten ikke. Side 26 av 40

27 Sak 68/14 VURDERING: Satsene for byggesaksbehandling i Gausdal ligger høyere enn i for eksempel Ringebu, og godt under nivået i Øyer. Ut fra våre selvkostberegninger ser vi at byggesak vil i år få en dekningsgrad på 55 %. Dvs at dersom tjenesten skulle vært selvfinansierende måtte satsene nesten fordobles. For neste år er driftsutgiftene beregnet til å øke med ,-. Dersom vi skulle økt inntektene med ,- ville dette gitt en dekningsgrad på 59 %. Dette ville gitt en budsjettert inntekt på ,- og en økning av satsene med 23 %. Dette synes noe mye, så rådmannen foreslår en generell prisstigning for byggesaksgebyret på 15 %. Satsene for kart oppmåling ligger godt under Øyer og Lillehammer, og selvkostberegninger viser at vi kan øke gebyrene betraktelig. Selvkost for 2014 er beregnet til å bli 47 %, men blir i realiteten litt høyere. Vi foreslår å øke gebyrene for kart- oppmåling med 10% i forhold til dagens regulativ. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens 33-1 fastsettes omtalte endringer i gebyrregulativet for byggesak og kart- og oppmåling med virkning fra I tillegg til enkelte endringer økes satsene for byggesaksbehandling med 15 %, kart- og oppmåling med 10 % og infoland med forventet prisstigning 3 %. Side 27 av 40

28 Gausdal kommune 28 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 14/1485 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 69/14 Planutvalget / Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV VANNGEBYR 2015 Vedlegg: Dekningsgradsberegninger Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Beregning av indirekte kostnader SAMMENDRAG: Alle vanngebyrene foreslås uendret fra 2014 til SAKSOPPLYSNINGER: Saken er utarbeidet i samsvar med gjeldende gebyrforskrifter om vann- og avløpsgebyrer i Gausdal. Forslag til gebyrsatser med mer for perioden er satt opp i etterfølgende tabell: Tekst Abonnementsgebyr hytter Tilknytningsgebyr hytter Forbruksgebyr all bebyggelse 15,50 15,50 15,50 15,50 15,50 Abonnementsgebyr bolig/næring Tilkn.gebyr bolig/næring låg sats Tilkn.gebyr bolig/næring høg sats Dekningsgrad i % 103,15 103,76 100,98 97,87 93,08 Beregnet fond pr ,3 3,7 3,8 3,5 2,6 Antatt rente i % 2,4 2,8 3,0 3,3 3,5 Nye boliger tilknyttet Nye hytter tilknyttet I følge den nye selvkostveilederen skal det brukes 3 årig swap rente med tillegg av 0,5 prosent. Denne nye renteberegningen er tatt inn fra I inntektsberegningene er det også tatt med tilknytningsgebyrer fra eksisterende bebyggelse og tilbygg. Disse inntektene er det forutsatt at vil være stabile i løpet av perioden 2015 til Gebyrsatser er foreslått holdt på samme nivå som i Gebyrene for vann har vært uendret siden I løpet av perioden 2014 til 2018 er det beregnet at vannforsyningsfondet vil endres fra et positivt fond på 3,2 mill kr til fond på 2,6 mill kr. Dette ut fra de forutsetninger som er benyttet for renteutvikling og antall nye tilknytninger til ledningsnettet. Side 28 av 40

29 Sak 69/14 Priser inkl mva for 2015 blir: Tekst 2014 Abonnementsgebyr hytter 2906,25 Tilknytningsgebyr hytter 476,25 Forbruksgebyr all bebyggelse 19,37 Abonnementsgebyr bolig/næring 1937,50 Tilkn.gebyr bolig/næring låg sats 131,25 Tilkn.gebyr bolig/næring høg sats 336,25 VURDERING: Rentenivået og antall nye tilknytninger har stor betydning for hvordan gebyrregnskapet vil bli. Fra sentrale myndigheter er det ikke forventet noen rask renteøkning. Byggevirksomheten har tatt seg opp igjen etter noe nedgang. Det burde derfor være godt håp om at de forutsetninger som er lagt til grunn ikke skulle bli dårligere enn forventet. Ut fra antatt rentenivå og antall tilknytninger synes forslaget til gebyrsatser riktig for at vannforsyningen fortsatt skal bli selvfinansierende. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Med virkning fra fastsettes følgende gebyrsatser for vannforsyning eks. mva.: Abonnementsgebyr hytter: Tilknytningsgebyr hytter: Forbruksgebyr all bebyggelse: Abonnementsgebyr bolig/næring: Tilkn.gebyr bolig/næring låg sats: Tilkn.gebyr bolig/næring høg sats: kr 2325,- pr år pr abonnement. kr 450,- pr m². kr 15,50 pr m³. kr 1550,- pr år pr abonnement. kr 105,- pr m². kr 310,- pr m². Side 29 av 40

30 Gausdal kommune 30 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 14/1484 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 70/14 Planutvalget / Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV AVLØPSGEBYR 2015 Vedlegg: Dekningsgradsberegninger Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Beregning av indirekte kostnader SAMMENDRAG: De årlige gebyrene for avløp foreslås økt med 8 % fra 2014 til Tilknytningsgebyrene beholdes uendret. SAKSOPPLYSNINGER: Saken er utarbeidet i samsvar med gjeldende forskrifter om vann- og avløpsgebyrer i Gausdal. Forslag til gebyrsatser med mer for perioden er satt opp i etterfølgende tabell: Tekst Abonnementsgebyr hytter Tilknytningsgebyr hytter Forbruksgebyr all bebyggelse 16,50 17,82 19,25 20,79 22,45 Abonnementsgebyr bolig/næring Tilkn.gebyr bolig/næring låg sats Tilkn.gebyr bolig/næring høg sats Dekningsgrad i % 95,53 90,04 87,53 90,22 92,64 Beregnet fond pr ,1-0,6-3,0-4,9-6,4 Antatt rente i % 2,4 2,8 3,0 3,3 3,5 Nye boliger tilknyttet Nye hytter tilknyttet *) Minus foran angitt beløp under fond betyr negativt fond. Alle priser er eks. mva. I følge den nye selvkostveilederen skal det brukes 3 årig swap rente med tillegg av 0,5 prosent. Denne nye renteberegningen er tatt inn fra I inntektsberegningene er det også tatt med tilknytningsgebyrer fra eksisterende bebyggelse og tilbygg. Det er forutsatt at disse inntektene vil være stabile i løpet av perioden. Side 30 av 40

31 Sak 70/14 Det er for 2014 brukt budsjett tall for inntektssiden og utgiftssiden. I 2014 har kommunen inngått ny avtale med Lillehammer om rensing og transport av avløpsvann. Denne avtalen fører til økte kostnader. I denne forbindelse skal kommunen også inngå ny avtale med Q-meieriet om deres påslipp på avløpsnettet. I avgiftsberegningen for 2014 ble det lagt inn en forutsatt økning på kr i avtalen med Lillehammer. Økningen er nå beregnet til 1,6 mill for 2014, 2,4 mill for 2015 og 4,2 mill for Avtalen med Q- meieriet er under utarbeidelse og det er derfor fortsatt stor usikkerhet på inntektssiden på avløp. Investeringene på avløpssiden har vært større enn for vann i 2013 med blant annet avløpsledningen Vonheim-Bø. Fra 2012 til 2013 var det ingen økning i avgiftene på avløp. Fra 2013 til 2014 var økningen på 7 %. For å beholde ett tilfredsstillende nivå på avløpsfondet foreslås det at forbruks og abonnementsgebyrene øker med 8 % mens tilknytningsgebyret foreslås på dagens nivå i hele perioden. Tilknytningsavgiften har vært noe høyere enn sammenlignbare kommuner Nye priser inkl mva for 2015 blir: Tekst 2015 Abonnementsgebyr hytter 2655 Tilknytningsgebyr hytter 403,75 Forbruksgebyr all bebyggelse 22,28 Abonnementsgebyr bolig/næring 1770 Tilkn.gebyr bolig/næring låg sats 168,75 Tilkn.gebyr bolig/næring høg sats 443,75 For en gjennomsnittlig bolig utgjør pris økningen 329 kr inkl mva fra 2014 til Dette er beregnet ut fra et forbruk på120 m3. VURDERING: Rentenivået og antall nye tilknytninger har stor betydning for hvordan gebyrregnskapet vil bli. Fra sentrale myndigheter er det ikke forventet noen rask renteøkning. Byggevirksomheten har tatt seg opp igjen etter noe nedgang. I løpet av perioden er det beregnet at avløpsfondet vil endres fra et positivt fond på 1,1 mill. kr til et negativt fond på 6,4 mill. kr. Hvis avløpsfondet skal gå i null i løpet av perioden må det legges inn en gebyrøkning på 12 % i året. Dette er en forholdsvis stor økning. Usikkerheten rundt den nye avtalen som skal inngås med Q-meieriet gjør at det kan bli endringer sammenlignet med budsjettet. For å få en tilfredsstillende utvikling på avløpsfondet, men samtidig unngå for høy prisstigning foreslås det en økning fra 2014 til 2015 på 8 %. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Side 31 av 40

32 Sak 70/14 Med virkning fra fastsettes følgende gebyrsatser for avløpstjenester eks mva.: Abonnementsgebyr hytter: kr 2124,- pr år pr abonnement. Tilknytningsgebyr hytter: kr 370,- pr m² Forbruksgebyr all bebyggelse: kr 17,82 pr m³ Abonnementsgebyr bolig/næring kr 1416,- pr år pr abonnement Tilknytningsgebyr bolig/næring låg sats: kr 135,- pr m² Tilknytningsgebyr bolig/næring høg sats: kr 400,- pr m² Side 32 av 40

33 Gausdal kommune 33 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 14/1486 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 71/14 Planutvalget / Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV SLAMGEBYR 2015 Vedlegg: Beregningsgrunnlag for dekningsgrad Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Beregning av indirekte kostnader SAMMENDRAG: Gebyret for septikkslam og slam fra tette tanker for 2015 settes til 621, 60 kr pr m 3 eks mva. Det vil si ingen prisstigning fra SAKSOPPLYSNINGER: Lillehammer, Øyer og Gausdal har fra 2007 hatt samarbeid om felles kontrakt for inntransport av slam fra eiendommer som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. Prisen som kommunen betaler til Miljøservice blir indeksregulert 2 ganger i året ut fra indeks for lastebiltransporttankbil 3 aksla uten henger. Fra 2012 er det beregnet indirekte kostnader og renter på eventuelle fond. Fra 2014 er det brukt 3 årig swap rente med tillegg på 0,5 % Årlig avgift pr m3 eks ,60 621,60 621,60 mva Dekningsgrad % 96,5 114,5 103, ,8 For 2014 ser det ut som utgiftene blir noe lavere enn budsjettert. Dette gjør at det sannsynligvis vil bli avsetning på fondet i år og ikke at det går i null som det står i budsjettet. Det er derfor ikke beregnet prisstigning på gebyret i Det er fremdeles en del enkelttømminger som gjør at gebyrinntektene er satt noe høyere for 2014 enn for Dekningsgraden for 2015 er på 96,8 %. Gebyrsatsen for 2015 er foreslått den samme som i 2013 og 2014 dvs 621,60 kr pr m 3 eks mva. Det tilsvarer ett årlig gebyr på 1554 kr inkl mva for en husstand med 4 m 3 slamavskiller som tømmes annethvert år. For en tett tank på 6 m 3 som tømmes hvert år vil prisen bli 4662 kr pr år inkl mva. Side 33 av 40