NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK BIBLIOTEK

Transkript

1 NNPTs8 <. NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK BIBLIOTEK

2 NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK BIBLIOTEK

3 OPPDRAGSRAPPORT 3-86 Rapportens tittel: Dato: FLOMBEREGNING FOLGEFONNUTSYGGINGEN Rapporten er: Apen Opplag: 30 SaksbehandlerForfatter: Lars Evan Pettersson Kontoret for overflatehydrologi Ansvarlig: E. Sko teland Oppdragsgiver: STATKRAFT, DD Konklusjon: Flomberegning er utført for fire dammer ved Folgefonn. Det er regnet med følgende overføringer: 32 m3s til Mysevatn 22 m3s til Svartadalsvatn 10 m3s til Dravladalsvatn Flomløpenes kapasitet er beregnet av Dagfinn Lysne. Resultatet av flomberegningen ble: Dim. avløps - FlomstigningPAregneligFlomstigning flom maks. avløps - flom (m3s) (m) (m3 5) (m) Mysevatn Svartadalsvatn Juklavatn Dravladalsvatn ISBN

4 FORORD "Forskrifter for dammer" ble fastsatt ved kongelig resolusjon av 14. november 1980 og gjort gjeldende fra 1. januar Kapittel 7 i forskriftene beskriver de flomberegninger som skal utføres 1 forbindelse med dammer. Det er Hydrologisk avdeling som utfører de fleste slike flomberegninger. Hydrologisk avdeling vil også kontrollere og godkjenne flomberegninger som er utført av andre. Foreliggende rapport beskriver fremgangsmåten og gir resultatene av en flomberegning bestilt av Statkraft for dammer ved Folgefonn Hordaland. Oslo, mars 1986 dittein Aars ffi2 u g. avd.direktør

5 INNHOLD 1. INNLEDNING 3 2. DIMENSJONERENDE TILLØPSFLOM Flomfrekvensanalyser Hydrologisk modell 6 3. MAGASIN, AVLØPSKURVER OG OVERFØRINGER Magasin Avløpskurver Overføringer 8 4. DIMENsJONERENDE AVLØPSFLOM 8 Side 5. PAREGNELIG MAKSIMAL TILLØPSFLOM PAREGNELIG MAKSIMAL AVLØPSFLOM LITTERATUR 12 VEDLEGG 1. KAPASITETSBEREGNINGER FOR DAMMER VEDLEGG 2. RUTINGRESULTAT

6 3 1. INNLEDNING Etter bestilling fra Statskraftverkene i januar 1985 er det beregnet dimensjonerende avløpsflom og påregnelig maksimal avløpsflom med tilhørende vannstander for Eire dammer i Folgefonnutbyggingen. Det er ikke ved denne flomberegning vurdert hvorvidt de eksisterende flomavledningsorganenes karakteristikk vil medføre at flommene er forverret eller ikke i forhold til uregulert tilstand. Tabell 1 gir en oversikt over de fire aktuelle feltene med felt- og brearealer. Figur 1 viser en oversikt over feltene. Felt Total arealbrearealbreprosent (km2)(km2) Mysevatn Svartadalsvatn Juklavatn Dravladalsvatn Tabell 1. Arealer for felt i Folgefonnutbyggingen. Feltarealene er tatt fra sbp's tegning over Folgefonnanleggene og brearealene er tatt fra "Atlas over breer i Sør- Norge". Arealene ble kontrollplanimetrert på NGO-kartene Odda og Jondal og et avvik på 2-3% ble notert for tre felter og på 10% for Mysevatn-feltet. Kartgrunnlageter forholdsvis dårlig og p.g.a. meget usikre vannskiller på breene er de i tabellen nevnte arealene blitt benyttet. Normalavløpet i området er mellom s.km2. Det Norske Meteorologiske Institutt har oppgitt tall for ekstrem nedbør i området i Rapport 4285, "Påregnelige ekstreme nedbørhøyder for Folgefonnområdet". De aktuelle nedbørtallene er vist i tabell 2. Verdiene er beregnet for sesongen juni-september, d.v.s. den tid på året da en kan anta at hele feltene bidrar til ekstreme flomsituasjoner. Nedbørverdiene er korrigert for de aktuelle feltstørrelsene. 12 timer 24 timer 48 timer 72 timer P PMP Tabell 2. Arealkorrigert, ekstrem nedbør for felter i Folgefonnområdet. Sesong juni-september.

7 4 Itvatnqrovntn Ektrabottvatn 4,, ''' -"... r... '1 NR I Iatn "fl i.. fl vlactalln, rt tn \ Juklev uda1 1 If valta \ PJOROInt HAVRANGtnnyzenraUt Bondhustreen Fig. 1. Kart over Folgefonnreguleringen. 2. DIMENSJONERENDE TILLØPSFLOM Dimensjonerende tilløpsflom til de forskjellige magasinen er beregnet dels ut Era flomfrekvensanalyser og dels ut fra ekstreme nedbørved1er ved å benytte en hydrologisk modell. 2.1 Flomfrekvensanal ser Tabell 3 viser resultatene av flomfrekvensanalyser for en rekke stasjoner i Folgefonnområdet, se figur 2. Det finnes ikke noen stasjoner i det høydenivå som de aktuelle magasinene ligger i. Dog finnes det flere stasjoner med stor breprosent. Stasjonene 961 Øvrehuselv og 962 Øyreselv ligger 1. elvene nedenfor de utbygde vatnene og bedømmes å være mest representative for de aktuelle

8 5 feltene. øyreselv er mer påvirket av Elomdemping i ovenforliggende vatn enn øvrehuselv og har også en lavere verdi Eor midlere spesifikk døgnflom. Stasjon Peltareal (km2) Breareal (%) M1dlere do9nflom, QM (m3s)(1s-be2) (21000Qm antall obs.år 1449 Podnastel 41.5 i Eldevatn øyreselv Øvrebuselv Bondhus Raundalsvatn Jordal Sandvenvatn Pjellhau9vatn Djupevad Stordalsvain mmlen Tabell 3. Resultat av flomfrekvensanalyser. Sesong qb1145 å Fig. 2. Kart over avløpsstasjoner.

9 6 Verdien for midlere spesifikk døgnflom for øvrehuselv på s km2 antas være representativ for tilløpsflommene til de aktuelle magasinene og benyttes i den videre beregning. Forholdstallet mellom Q1000QM er for feltene med stor breprosent ca. 2.0 mens tallet er noe høyere for felter med liten breprosent. Forholdstallet 2.0 benyttes og dimensjonerende tilløpsflom, spesifikt døgnmiddel, blir da s-km2 Det Einnes ikke godt nok grunnlag for å vurdere forskjell i tilløpsflommens størrelse mellom de forskjellige feltene, slik at samme spesifikke tilløpsflom benyttes ved alle fire feltene. For øvrehuselv er det også utført frekvensanalyse for flommer med varighet 3 døgn. QM ble her 870 1s-km2 og forholdet Q1000QM ble 1.6. Midlet for dimensjonerende tilløpsflom over 3 døgn blir da beregnet til 1.6x870=1392 1s-km2. Dette gir da volumet på tilløpsflommen. Et flomforløp over 3 døgn konstrueres ut fra de nevnte verdiene. Flomtoppen antas være 30% høyere enn høyeste døgnmiddel, d.v.s s-km2. Tilløpsflommen til de forskjellige feltene beregnes ut fra dette flomforløp, som er uttrykt i 1s-km2, og feltenes respektive arealer. 2.2 H drolo isk modell Den hydrologiske modell for flomberegninger som benyttes ved Hydrologisk avdeling går ut på at fra et gitt nedbørforløp simulere en tilløpsflom for et felt. Nedbørforløpet baseres på nedbørdata, oftest oppgitt av Det Norske Meteorologiske Institutt, eventuelt tillagt en snøsmelting. For simuleringen må modellparametre for det aktuelle feltet finnes frem. Dette kan gjøres ved å kalibrere modellen, hvis data foreligger, ut fra en eller Elere observerte Elommer. Hvis ikke data foreligger kan modellparametrene beregnes ut fra ligninger basert på feltparametre. I de aktuelle feltene i Folgefonnområdet finnes ikke direkte vannføringsobservasjoner. Videre er de ligninger som foreligger for å beregne modellparametrene ikke utledet for områder med bre nedslagsfeltet, slik at de ikke kan benyttes i dette tilfelle. Derimot finnes det vannføringsdata med fin tidsoppløsning og samhørende nedbørdata for stasjonen Botnane, som ligger sentralt Folgefonnområdet. Disse data kan benyttes for kalibrering av en hydrologisk modell for feltet Botnane, som er et lite felt med omtrentlig samme karakter som de felt som det skal beregnes tilløpsflom for. Botnane har også stor breprosent. Modellparametrene ble kalibrert ut fra en høstflom og tilpasningen av simulert flom til observert flom ble meget bra. Det måtte imidlertid en forholdsvis stor nedbørkorreksjon til for å få god tilpasning. Dette kan skyldes enten at nedbørstasjonen ikke er representativ for hele feltet eller at hele feltet ikke bidrog til flommen, f.eks. ved at nedbøren falt som snø i de høyeste beliggende delene. Også ved å kontrollere modellparametrene mot en annen observert flom ble tilpasningen god etter en

10 7 nedbørkorreksjon. Denne flom var meget stor men p.g.a. at registreringen falt ut før flomkulminasjonen, var det bare den stigende fasen av flommen som kunne benyttes. De beregnede modellparametrene er: K1=0.21 time-1 K2=0.06 time-1 T=31 mm Disse modellparametrene antas å være representative også for de fire felter i området som dimensjonerende tilløpsflom skal beregnes for. Beregnet nedbør med gjentaksintervall 1000 år, P1000, ble benyttet for simulering av tilløpsflommer. Nedbørforløpet ble formet symmetrisk, innholdende P1000-verd1ene for henholdsvis 24, 48, og 72 timer. Det ble ikke regnet med noen snøsmelting. Ut fra de gitte modellparametrene og feltenes respektive arealer ble tilløpsflommen simulert for de aktuelle feltene i Folgefonnutbyggingen. Sammenlignet med tilløpsflommen beregnet ut Era flomfrekvensanalyser ble flommen ved bruk av hydrologisk modell noe større når det gjelder flomtopp og høyeste døgnmiddel, mens 3-døgnmidlet ble noe lavere. 3. MAGASIN, AVLØPSKURVER OG OVERFØRINGER For å beregne avløpsflommer rutes tilløpsflommene, tillagt eventuelle overføringer, gjennom respektive magasin. Derved tas det hensyn til magasinets størrelse og flomavledningsorganenes kapasiteter, d.v.s. avløpskurvene. Ved rutingen antas magasinvannstanden ligge på HRV ved flommens begynnelse. Ovenfor Svartadalsvatn og Dravladalsvatn ligger noen sjøer der det må tas hensyn til flomdempningen. Også for disse sjøer er "magasin"-størrelsen og avløpskurvene beregnet. 3.1 Magasin Magasinstørrelsene beregnes ut fra sjøarealet og beskrives av to vannstander med tilhørende magasinvolum. Ved denne flomberegning er HRV for hvert magasin satt til 0 m med antatt magasinvolum på 1.0x106m3. Volumet ved vst HRV+1 m er beregnet ut fra sjøarealet, som oppgitt i SBP's tabell Tabell 4 gir en oversikt over sjøarealene. Mysevatn 1.00 km2 Blådalsvatn 0.55 " svartadalsvatn 0.86 " Juklavatn 3.68 " Jukladalsvatn 0.67 " Revavatn (2 st.) 0.76 " Dravladalsvatn 1.38 " Tabell 4.Sjøarealer.

11 8 3.2 Avløpskurver Avløpskurvene for de fire dammene er beregnet på grunnlag av opplysninger fra Dagfinn Lysne, som har vurdert kapasiteten ved forskjellige vannstander. Se vedlegg. For Blådalsvatn, Jukladalsvatn og Revavatn foreligger ikke noen opplysninger om de naturlige utløpsprofilene og en nøyaktig beregning av avløpskurvene er umulig å utføre. I dette tilfelle er det anslått en rimelig formel for disse sjøers avløpskurve, likt for alle tre. Det vesentlige her er ikke å beregne vannstandene 1 sjøene, men å ta hensyn til den flomdempning som disse sjøer medfører. De beregnede avløpskurvene vises 1 tabell 5. Mysevatn: H Svartadalsvatn: Juklavatn: H Dravladalsvatn: H Blådalsvatn, Jukladalsvatn, Revavatn: 18.0.H2.0 Tabell 5. Avløpskurver. 3.3 Overføringer Følgende forutsetninger når det gjelder overføringer legges til grunn ved flomberegningen: Til Mysevatn er overføringene fra henholdsvis Svartadalsvatn og Bondhusbreen virksomme, total kapasitet 32 m3s. Til Svartadalsvatn overføres 22 m3s Era Juklavatn. Til Dravladalsvatn overføres tilsammen 10 m3s fra Kvanngrovatn og Skarabottvatn. Ved beregning for hvert enkelt magasin regnes det ikke med å were overføringer ut av feltet. 4. DIMENSJONERENDE AVLØPSFLOM Tilløpsflommene, beregnet dels ut fra Elomfrekvensanalyser (alternativ 1) og dels ved bruk av en hydrologisk modell (alternativ 2), ble rutet gjennom magasinene og dimensjonerende avløpsflom og dimensjonerende flomvannstand ble beregnet.

12 9 Mysevatn: Tilløpsflommene ble tillagt overført vann fra Svartadalsvatn og Bondhusbreen, tilsammen 32 m3s, under hele flomforløpet. Alternativ 1, d.v.s. tilløpsflom beregnet ved flomfrekvensanalyser, gav en avløpsflom på 113 m3s og flomvannstand på 1.45 m over HRV. Alternativ 2, d.v.s. tilløpsflom beregnet ved hydrologisk modell, gav en avløpsflom på 120 m3s og flomvannstand på 1.50 m over HRV. Svartadalsvatn: Blådalsvatns nedslagsfelt utgjør 38% av hele Svartadalsvatns felt og tilsvarende andel av tilløpsflommene ble rutet gjennom Blådalsvatn for å ta hensyn til flomdempningen der. Tilløpsflommen til Svartadalsvatn består da av tilløpsflommen fra lokalfeltet, avløpsflommen fra Blådalsvatn og overføringen fra Juklavatn, 22 m3s under hele Elomforløpet. Avløpsflommen alternativ 1, ble etter rutingen gjennom magasinet 102 m3s med flomvannstand 1.39 m over HRV. Avløpsflommen alternativ 2, ble 108 m3s med flomvannstand 1.44 m over HRV. Juklavatn: Tilløpsflommene fra Juklavatns naturlige nedslagsfelt gav avløpsflommer på henholdsvis 26 m3s og 24 m3s for hhv. alternativ 1 og alternativ 2. Flomvannstandene ble hhv og 0.63 m over HRV. Dravladalsvatn: Nedslagsfeltene til Jukladalsvatn og Revavatn utgjør hhv. 23% og 27% av hele Dravladalsvatns nedslagsfelt. Tilsvarende andel av tilløpsflommene ble rutet gjennom disse sjøer for å ta hensyn til flomdempningen i disse. Tilløpsflommen til Dravladalsvatn består av tilløpsflommen fra lokalfeltet, avløpsflommene fra Jukladalsvatn og Revavatn og overføringen fra Kvanngrovatn og Skarabottvatn på tilsammen 10 m3s. Tilløpsflommene, alternativ 1 og alternativ 2, ble rutet gjennom magasinet og gav begge samme resultat, nemlig en avløpsflom på 70 m3s og en flomstigning på 1.22 m over HRV. Tilløpsflommer beregnet henholdsvis ved flomfrekvensanalyser og ved bruk av hydrologisk modell gav resultat, etter ruting gjennom magasin, med Eorholdsvis lite avvik, maksimalt 0.05 m i Elomstigning. De høyeste resultatene velges å representere dimensjonerende avløpsflom og er sammenfattet i tabell 6. Dim. avløpsflom (M3s) Flomstigning (m) Mysevatn Svartadalsvatn Juklavatn Dravladalsvatn Tabell 6. Dimensjonerende avløpsflom og flomstigning.

13 10 PAREGNELIG MAKSIMAL TILLØPSFLOM For å beregne påregnelig maksimal tilløpsflom benyttes den hydrologiske modellen på samme måte som ved dimensjonerende tilløpsflom. Se avsnitt 2.2. For simulering benyttes påregnelige maks1male nedbørverdier tillagt snøsmelting. Nedbørverdiene vises i tabell 2. Nedbørforløpet ble formet symmetriskt innholdende PMP-verdiene for henholdsvis 24, 48 og 72 timer. snøsmeltingen ble beregnet ut fra en graddagsmodell. ved å studere temperaturdata fra 4651 Midtlaager vlste det seg at middeltemperaturen over 3 døgn under store nedbørsituasjoner har vmrt oppe 110C både i juni og september. Ettersom Midtleeser ligger lavere enn middelhøydene for Folgefonnfeltene antas temperaturen der å kunne være 8-100C under ekstrem nedbør. For breområder regnes det med graddagsfaktoren 7 mm0c x døgn og for brefrie områder med 5 mm0c x døgn. Avhengig av breprosenten og høydefordelingen ble snøsmeltingen beregnet å kunne være mellom 51 og 57 mmdøgn i de aktuelle feltene. Ved flomsimuleringen velges det å bruke 54 mmdøgn for alle felter. Ut fra de gitte modellparametrene, Eeltenes respektive arealer og det påregnelige maksimale nedbørsnøsmelteforløpet ble påregnelig maksimal tilløpsflom simulert for de aktuelle feltene. Initialvannføringen ved simuleringen ble satt lik middelvannføringen om sensommeren, som i sin tur er omtrent 2 x årlig middelvannføring. maksimal vannføring ble beregnet til ca s-km2, og maksimal døgnmiddelvannføring til ca s-km2. PÅREGNELIG MAKSIMAL AVLØPSFLOM De simulerte tilløpsflommene, tillagt aktuelle overføringer, ble rutet gjennom magasinene og påregnelig maksimal avløpsflom og maksimal flomvannstand ble beregnet. Ved rutingen ble det antatt at magasinvannstanden lå på HRV ved flommens begynnelse. Mysevatn: filløpsfiommen fra de naturlige feltet ble tiliagt overført vann, 32 m3s under hele flomforløpet. Avløpsflommen ble beregnet til 185 m3s og Elomstigningen til 1.98 m. Svartadalsvatn: Som ved dimensjonerende Elom ble en del av påregnelig mask1mal tilløpsflom først rutet gjennom Blådalsvatn, for å ta hensyn til flomdempningen der. Tilløpsflommen fra Svartadalsvatns lokalfelt tillagt avløpsflommen fra Blådalsvatn og overføringen fra Juklavatn, 22 m3s, ble rutet gjennom Svartadalsmagasinet. Avløpsflommen ble beregnet til 170 m3s og Elomstigningen til 1.91 m.

14 11 Juklavatn: Tilløpsflommen fra Juklavatns naturlige nedslagsfelt ble rutet gjennom magasinet og avløpsflommen ble beregnet til 49 m3s og flomstigningen til 0.97 m. Dravladalsvatn: Som ved dimensjonerende flom ble det tatt hensyn til flomdempningen Jukladalsvatn og Revavatn. Tilløpsflommen fra Dravladalsvatns lokalfelt, tillagt avløpeflommene fra Jukladalsvatn og Revavatn og overføringen fra nord, 10 m3s, ble rutet gjennom magasinet. Avløpsflommen ble beregnet til 121 m3s og flomstigningen til 1.71 m. I tabell 7 er resultatet av Elomrutingen samlet. Som nevnt 1 avsnitt 3.2. er avløpskurvene beregnet ut fra opplysninger fra Dagfinn Lysne. Disse er benyttet ved flomrutingen uten å ta hensyn til eventuelle forandringer av kurvene på de høye vannstander som oppnås ved påregnelig maksimal flom. PMP, avløpsflom Flomstigning (m3s) (m) Mysevatn svartadalsvatn Juklavatn Dravladalsvatn Tabell 7. Påregnelig maksimal avløpsflom og flomstigning.

15 12 7. LITTERATUR OEDNVE 1981: Forskrifter for dammer. Universitetsforlaget. Andersen, J. m.fl. 1983: Hydrologisk modell for flomberegninger. Rapport nr. 2, Hydrologisk avdeling. Førland, E. 1985: Påregnelige ekstreme nedbørhøyder for Folgefonnområdet. Rapport nr. 42. Klima, DNMI. NVE 1985: Beregning av dimensjonerende flom og påregnelig maksimal flom. Intern veiledning. Hydrologisk avdeling. østrem, G. og Ziegler, T. 1969: Atlas over breer 1 Sør-Norge. Hydrologisk avdeling. 0549pJL

16 VEDLEGG 1 Dagfinn Kåre Lysne hydroteknikk R890 LÆRDAL - Tlf _ - fitokno fik "PViorti"-)G FEHMS - L,d77;y en., d ÅL.7,24.7( 4.-nc 1,6,1 14" 77 Lik" P riti ctigls yin,t 24( A 911,

17 14"..574MhnvekeweAde 04,,N - cirksyx p45, 4) "1.1.5e14", TAI rrf ifr;7 t -v 61 BP- 3728? t i 613P-317,5Y,z Algknext: 74ti 4 Al v ' -,&.41,41,7: 1 i Insw--i friåsi erd,:tsi e, c.i i-ri.4t,( #(. g? C , 1ån i Nj) :1 I, crn 2,11-14,A6 il.0 tfrn, e -.5.ik-a 1 fr datlie`a aa''4 1 -~ t YMS frgt ' 417 t Lea 1.41 ht- 1,,d ( eywhy #s, ~-«... t« ,exkittalt ais b ) 6, an ) 450 fl20,1 9 ta' 3 if 2. C St ti ito 2.15 oo o 149 aft",em, ( frny,)

18 rff?tcr 3113.W1 aft s-eny«7 f 5:;:yA r0.7 x vc : v ts 5' 76, 06,.. 6#A 4-0'0 : 51,44,47( scfrt,.44. to 0' 0 :arnir 1. fi,.741 And ) '7r$4 * 47y, op,-74~ 2 Ary '2 rlv 7 P c c s 5T, asrg frs. 4,4 knrry finais frti ps-raff.577 7) _ft <7 e tt, sea (7; Le.) 0 7fifni tove A o sra

19 Visnxwizsynetehie 7 OtalaM1- iirayamidfi, 3 -ess- zt(. mr, f a4( ge;1441sder leray. Ainti,41 ẹiti V3 ola ev )14; p Af o60.o em yasni stetevx 447." hwav ttd cse-si 4r; itenehr) (11414 dessalni". 0 a 2 be.3-, 65 2 O 31, Is -73k t 121 o Ek,:k 4Rr as azs P reifi 414

20 4.57 P2AWL.5 Aiflie tra-z? 774C,Crt4, dre 411-hclati 7.).19n#1,9,osts v nrad; dr e2m3 44 f -es th rr at 2 44, : rrp- 33e 7d1 Le aymni tnit jrri turlyia4 tniti til 4)( ,i d«tfrj ut 1.1 (vr e-v4).> 4frti t zse,o einn 14t 9 S-7, 6,144 c't%te7sei71pa ;1 fi C C C, 2 C h IS- 5. d a g0 15 4, g C 71 1, , i.1- z a 2. lif ,5 42S et 06 9"Pbe».11.4

21 VEDLEGG 2 Tilløp Vannstand Avløp 9 2. TiO.TIMCM. 251T , Dimensjonerende flom, Mysevatn (alt. 1). R m.. - z o e 8 st TILLØP 5H VAMMSTAND 5,L AVLØP z,. & \ \ k ;,, > < N,, i. 0..'..." ø. 50. '2. TIO.TIMER. 0 N 0 9 o r ṟ i 253T i'ii7e, H :98;7: :: IJ:i1L A : Dimensjonerende nom, Svartadalsvatn (alt. 1).

22 VANNSTANO ' 41. TILL21 5 4A AVLØP , L , , , TIDJIMER. Dimensjonerende flom, Juklavatn (alt. 1). 74 VANNSTAND 71. 7A TILLØP AVLBP..: > q R o. 1 i,''. i i.,,,,,, r2. å o o, T , 'sli:00: A T10.T1MER. Dimensjonerende flom, Dravladalsvatn (alt. 1).

23 IIT TILLØP IIH VANNSTANO.ca-, IIA AVLSIP " TIO.TIMER. o r 2- -? R T , , A , Dimensjonerende flom, Mysevatn (alt. 2). 3IT TILLØP 17-1 VANNSTAND 544 AVLØP rzi R o as TIO.TIMER T 2431H 2431A Dimensjonerendeflom, Svartadalsvatn (alt. 2).

24 41L TILL2P VANNSTANO 41A AVLB8 o d in 2 w, N 2 "s: I- z _. 0- r = 1 > k < c o PO,,,--..., o o N '.,... o o 6,de 0. 12, 24, , TIO.TIMER. 0 I" L.31.33?: :0947: (4% : :: ::::.565.6(2: :1486.:::.653, :: : Dimensjonerende flom, Juklavatn (alt 2) VANNSTAN0 1.4A '-..., , ' 1 I 'AyLØP \,,,,,,,,,,,, T1O.TIMER. 8 8 o r ;2471T c > H : 01345!...;;; ,Z , I :: ?..:: Dimensjonerende flom, Dravladalsvatn (alt. 2).

25 0. VANNSTAN) 12If T1LLOP \.,AVLI5P M 2412A ) , , , T10.TIMER. Påregnelig maksimal flom, Mysevatn. 327 tlat. 52W VANNSTAiMb 82A AVLØP X: , , à. 411: I40.t1,16%. Påregnelig maksimal flom, Svartadalsvatn.

26 2H VAMVSTANO -, 42L 42A,.1'.. - TILLØP TIO.TIMER. i 2 O ti 5 O? 0 O N 0?, > 2442L , , ? ? Påregnelig maksimal flom, Juklavatn. 5 R 727 TILLØP VANNSTANO 72A AVLØP..:? 2 : H w s i.4 0 i 2. 2? ,,, t6.276 tel N '',-, \\ :4' , > i09:31.,,, \ \ \ , i t å :;:400085,- R : , j',..:3)1 L2E1it 69.31? ' C TIO.TIMER. 1 8 >,.867 Påregnelig maksimal flom, Dravladalsvatn.