Flomberegning og vannlinjeberegning Varåvassdraget

Transkript

1 RAPPORT Flomberegning og vannlinjeberegning Varåvassdraget OPPDRAGSGIVER Bygg-Team Romerike AS EMNE DATO / REVISJON: 7. juli 216 / DOKUMENTKODE: RiVass-RAP-1

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RiVass-RAP-1 7. juli 216 / Side 2 av 17

3 RAPPORT OPPDRAG Flomberegning og vannlinjeberegning Varåvassdraget DOKUMENTKODE EMNE TILGJENGELIGHET Åpen RiVass-RAP-1 OPPDRAGSGIVER Bygg-Team Romerike AS OPPDRAGSLEDER Kristine Lilleeng Walløe KONTAKTPERSON Svein Høgtorp UTARBEIDET AV Kristine Lilleeng Walløe KOORDINATER SONE: 33 ØST: NORD: ANSVARLIG ENHET 187 Oslo Hydrologi GNR./BNR./SNR. 31 / 125 SAMMENDRAG Flom med 2-års gjentaksintervall er beregnet til 18,7 m³/s. På grunn av klimaendringer anbefales det å dimensjonere med 2% økning i flommene, og dimensjonerende flom for boligfeltet blir dermed på 22,5 m³/s. Det er laget hydraulisk modell for en strekning på drøyt 7 meter, fra oppstrøms Varåveien 26, til inntaksdammen til Warå mølle. Modellen er benyttet for å finne vannstand ved boligfeltet ved dimensjonerende flom. Det er funnet at flomvannstanden ved boligfeltet blir kontrollert av bekkekrysningen nedstrøms feltet, og at høyden på veien har stor betydning for vannstandsstigningen. For å sikre at boligene ikke skal bli oversvømt ved flom, anbefales det å legge dem minst 1 meter høyere enn veibanen. Vannhastighetene ved boligfeltet er svært lave ved flom, og fare for erosjon og ras ansees som minimal Kristine Lilleeng Walløe Jean-Pierre Bramslev Jean-Pierre Bramslev REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 213 Oslo Tlf NO MVA

4 Flomberegning og vannlinjeberegning Varåvassdraget INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn Flomberegning Vassdrag og nedbørfelt Felt Magasin og flomavledning... 6 Nedbør-avløpsmodell Beregningsforutsetninger og modelloppsett... 6 Tilløpsflom per delfelt Avløpsflom Klimaendringer Vannlinjeberegninger Metodikk Hydraulisk modell Datagrunnlag Ruhetsforhold Usikkerhet Kapasitetsberegning for bekkekrysninger Resultater og anbefalinger Fare for erosjon Konklusjon RiVass-RAP-1 7. juli 216 / Side 4 av 17

5 Flomberegning og vannlinjeberegning Varåvassdraget 1 Bakgrunn 1 Bakgrunn Et nytt boligfelt er planlagt i Fetsund ved Varåbekken, og det er nødvendig å beregne vannstand ved flom for å bestemme hvilken høyde det er nødvendig å legge boligene på. 2 Flomberegning Boligfeltet ligger i Fetsund på østsiden av Glomma, og bekken har et nedbørfelt som vist i Figur 1. Flomberegning for Heiadammen, ca. 2,5 km oppstrøms det planlagte boligfeltet, ble utført av Multiconsult i 215 i rapporten RiVass-RAP-1. Denne rapporten, og modellene som er brukt i beregningen, benyttes som utgangspunkt for beregning av flom ved Varåbekken. I flomberegningen for dammen er det 1-årsflom som er dimensjonerende, men for boligfeltet skal det beregnes 2-årsflom med klimapåslag. Boligfelt Figur 1. Oversiktskart og kart over nedbørfelt 2.1 Vassdrag og nedbørfelt Felt Varåbekken har sitt utspring i Heiavatn, som er et magasin bygget for vanntilførsel til Warå Mølle. Oppstrøms Heiavatn ligger Varsjø og Hvalstjern, som også opprinnelig er magasiner for mølla. Nedbørfeltet består hovedsakelig av skog, og drenerer vestover mot Glomma ved Fetsund. Feltene til Varsjø, Hvalstjern og Heiavatn utgjør hhv. 23%, 45% og 88% av nedbørfeltet til bekken ved boligfeltet. Kart over nedbørfeltene er inkludert i vedlegg RiVass-RAP-1 7. juli 216 / Side 5 av 17

6 Flomberegning og vannlinjeberegning Varåvassdraget 2 Flomberegning Tabell 1. Delfelt og feltarealer Nedbørfelt lokalt Nedbørfelt totalt Varsjø 4,7 km² 4,7 km² Hvalstjern 8,9 km² 8,9 km² Heiadammen 4, km² 17,5 km² Varåbekken 2,3 km² 19,8 km² Magasin og flomavledning Nøkkeldata, kapasitetskurver og magasinkurver for de tre magasinene er hentet fra RiVass- RAP Nedbør-avløpsmodell Beregningsforutsetninger og modelloppsett For å beregne tilløpsflom ut fra nedbørdata er det benyttet en karmodell i Excel som er basert på NVEs modell PQRUT. Inngangsparametere i modellberegningen er tømmekonstantene K1 og K2 samt terskelverdien T. Modellen er nærmere beskrevet i retningslinje for flomberegninger (NVE, 211). Tidsoppløsningen i modellen er satt til 1 time. Tabellene under viser modellparametrene, samt verdiene benyttet til å beregne disse. Tabell 2. Parametere til beregning av tømmekonstanter og terskelverdi q N A SE H 5 L F H L l/s/km 2 % m km m/km Varsjø 18,4 41 1,5 27 Hvalstjern 18,3 38 2,8 14 Heiavatn, restfelt 18,1 15 1,8 9 Varåbekken, restfelt 18, Tabell 3. Input til nedbør-avløpsmodellen Øvre tømmekonstant, K1 Nedre tømmekonstant, K2 Terskelverdi, T Karmodell-areal time -1 time -1 mm km² Varsjø,12,25 13,35 4,14 Hvalstjern,7,21 17,66 8,62 Heiavatn, restfelt,113,31 12,28 3,43 Varåbekken, restfelt,111,31 12,45 2,3 Det forutsettes i beregningene at feltene er mettet ved begynnelsen av nedbørforløpet RiVass-RAP-1 7. juli 216 / Side 6 av 17

7 Nedbør [mm] Flomberegning og vannlinjeberegning Varåvassdraget 2 Flomberegning Ekstremnedbør Verdier for ekstremnedbør er beregnet av Meteorologisk Institutt, og fullstendige data er vedlagt i vedlegg 2. Det er årsverdier som gir størst flommer. Tabell 2-4: Ekstremnedbør fra meteorologisk institutt Sesong Nedbør M 2 mm/døgn Desember-februar 6 Mars-mai 65 Juni-august 95 September-november 85 Årsverdier 15 Nedbørforløp Ut fra ekstremstatistikken (vedlegg 2) er det konstruert en syntetisk nedbørhendelse med et forløp slik at største gjennomsnittsintensitet svarer til ekstremstatistikken, uansett lengden av perioden gjennomsnittet beregnes for. Dette sikrer at nedbørhendelsen gir anledning til størst mulige flom, uansett nedbørsfeltets konsentrasjonstid. Total nedbørvarighet er satt til 3 døgn, med kulminasjon etter 1,5 døgn. Det konstruerte nedbørsforløpet er vist på Figur 2. Den oppgitte punktnedbøren er arealredusert (etter arealet til totalfeltet) for å gi en representativ verdi for hele nedbørfeltet. 35 M Tid [timer] Figur 2. Konstruert nedbørforløp. Verdiene stemmer godt overens med NVEs anbefalinger i «Veileder for flomberegning for små uregulerte felt», RiVass-RAP-1 7. juli 216 / Side 7 av 17

8 Flomberegning og vannlinjeberegning Varåvassdraget 2 Flomberegning Tilløpsflom per delfelt Tilløpsflom er beregnet separat for hvert av de fire delfeltene. Total tilløpsflom består av tilsig, ev. nedbør på magasin og ev. avløp fra oppstrøms magasin. Det er antatt at nedbøren starter samtidig for samtlige felt. Tabell 5. Lokal tilløpsflom per delfelt. Flommen består at tilsig fra PQRUT + ev. nedbør på magasin. Q, tilløp q, tilløp Q, tilløp q, tilløp (kulm.) (kulm.) (døgnmiddel) (døgnmiddel) m³/s l/s/km² m³/s l/s/km² Varsjø, Q 2 8, ,9 139 Hvalstjern, Q 2 11, ,2 927 Heiavatn, Q 2 7, ,2 162 Varåbekken, Q 2 3, , Avløpsflom Magasinruting Flomruting er utført for å undersøke hvor mye tilløpsflommen dempes i magasinene, samt å bestemme flomvannstand i Heiavatn. Rutingen er utført i MS Excel, og tilløpsflom er rutet gjennom magasinene ved bruk av magasinkurver og kapasitetskurver for flomløp. Ved Heiavatn er det brukt beregnet kapasitetskurve for dammen etter ombygging. For Heiavatn rutes avløpsflommene fra Varsjø og Hvalstjern kombinert med tilløpsflom fra lokalfeltet gjennom magasinet for å få avløpsflommen. Flom ved Varåbekken er avløpsflom fra Heiavatn kombinert med tilsig fra lokalfeltet. Ruting av flommer er vist på figurene på de neste sidene. Tabell 6. Tilløp- og avløpsflommer for de ulike stedene i vassdraget. Q, tilløp q, tilløp (døgn) Q, avløp (kulm.) Q, avløp (døgnmiddel) (døgnmiddel) m³/s l/s/km² m³/s m³/s Varsjø 4, ,3 3,5 Hvalstjern 8, ,7 7,9 Heiavatn 14, ,5 13,7 Varåbekken 18,7 15, RiVass-RAP-1 7. juli 216 / Side 8 av 17

9 Vannføring [m³/s] Vannstand [moh] Vannføring [m³/s] Vannstand [moh] Flomberegning og vannlinjeberegning Varåvassdraget 2 Flomberegning Varsjø Q Tid [timer] Tilløp Avløp Vannstand Figur 3. Routing Varsjø ved Q2. Hvalstjern Q Tid [timer] Tilløp Avløp Vannstand Figur 4. Routing Hvalstjern ved Q RiVass-RAP-1 7. juli 216 / Side 9 av 17

10 Vannføring [m³/s] Vannføring [m³/s] Vannstand [moh] Flomberegning og vannlinjeberegning Varåvassdraget 2 Flomberegning Heiavatn Q Tid [timer] Tilløp Avløp Vannstand Figur 5. Routing Heiavatn ved Q2. Tilløpsflommen inkluderer avløp fra Varsjø og Hvalstjern Varåbekken Q Tid [timer] Total flom Varåbekken Tilsig lokalfelt Avløp Heiavatn Figur 6. Flommen ved Varåbekken består av avløpsflom fra Heiavatn, kombinert med tilsig fra lokalfeltet. På grunn av tidsforskyvning, inntreffer ikke flomtoppene samtidig, og flommen blir ca. 2 m³/s lavere enn den kunne ha vært hvis kulminasjonen kom samtidig RiVass-RAP-1 7. juli 216 / Side 1 av 17

11 Flomberegning og vannlinjeberegning Varåvassdraget 3 Vannlinjeberegninger 2.3 Klimaendringer Klimaendringer fører til økt hyppighet og intensitet på nedbørshendelser. I rapporten «Hydrological projections for floods in Norway under a future climate» anbefales det for små felt på Østlandet å øke beregnet flom med 2% for å ta hensyn til dette. Dette gir en flom på 22,5 m³/s ved boligfeltet. 3 Vannlinjeberegninger 3.1 Metodikk Hydraulisk modell Hydrauliske simuleringer er utført i programvaren MIKE 11, som er utviklet av Dansk Hydraulisk Institutt (DHI). MIKE 11 er en fullt dynamisk endimensjonal modell hvor vanndybder og vannføring beregnes via St. Venant likningene. Vannstanden beregnes i denne modellen i tverrprofiler nedover i elven, og vannføringen i punkter mellom tverrprofilene. Hvilke tverrprofiler som tas ut til modellen er vesentlig for å få gode resultater i en slik modell. Det er viktig at tverrprofilene representerer endringen i geometrien, og spesielt viktig at smale tverrsnitt som kan være begrensende på kapasiteten defineres godt. Det at modellen er endimensjonal innebærer at strømningsretningen må gå normalt på tverrprofilene. Effekter av vertikal eller transversal strømning blir følgelig ikke modellert. Dette er rimelige betingelser dersom strømningsretningen er entydig. For behandling av digitale kartdata brukes ArcGIS 1.3 utviklet av ESRI. ArcGIS brukes til å generere en digital terrengmodell fra tilgjengelige digitaliserte høydekurver, og til å fremstille oversvømmelseskart i shape-format Datagrunnlag Topografiske data i form av en terrengmodell brukes som grunnlag for tverrprofilene i MIKE 11. I tillegg brukes dataene til å beregne oversvømmelseskart etter at simuleringene er utført. Gode topografiske data er svært viktige for å oppnå gode resultater. For denne modellen er det benyttet FKB kartgrunnlag med 1 meter ekvidistanse. Elvedybden er anslått basert på målinger og observasjoner gjort på befaring. Kulvertene er oppmålt på befaring Ruhetsforhold Ruheten er i modellen definert ved hjelp av Manningstall. I den øverste delen av bekken består elvebunnen av til dels store stein, og det er valgt et Manningstall på 2. I den midterste og nederste delen er elvebunnen stort sett sand og mudder, og et Manningstall på 3 er valgt. Elvebreddene er bevokst med busker og trær, og her er Manningstallet satt til Usikkerhet Det er generelt mange kilder til usikkerhet i denne typen hydrauliske beregninger. Av de viktigste kan nevnes: Det er forutsatt i beregningen at det ikke er erosjon under flommen. I virkeligheten vil elvebreddene kunne eroderes sterkt ved flom fordi vannhastighetene da er mye større enn normalt. Dette er lite aktuelt for området ved boligfeltet, der det er lave vannhastigheter og stedvis fjell i dagen, men kan være et problem i det bratte området oppstrøms den øverste brua RiVass-RAP-1 7. juli 216 / Side 11 av 17

12 Flomberegning og vannlinjeberegning Varåvassdraget 3 Vannlinjeberegninger Basert på observasjoner er bunndybden er anslått til,7 meter under FKB høydekurver på den øvre strekningen (2 m) og 1, under FKB høydekurver på resten av strekningen. Disse antagelsene er ikke basert på nøyaktige oppmålinger, og ev. avvik fra virkeligheten kan ha betydning for modellert oversvømmelse. Å anslå Manningstall i modellen er svært vanskelig ettersom ruheten til flatene som modelleres er av svært forskjellig beskaffenhet. Manningstall skal ta hensyn til friksjon på grunn av hindringer som ikke er tatt vare på i geometriens skala, for eksempel vegetasjon, gjerder, steiner osv. Ideelt sett bør tallet kalibreres, og gjerne settes forskjellig i ulike deler av tverrprofilene. Siden det ikke finnes kalibreringsdata, er det kun gjort forenklet vurdering av Manningstall. 3.2 Kapasitetsberegning for bekkekrysninger Varåbekken krysser Varåveien to ganger på den modellerte strekningen, se Figur 7. Kulverter er ofte et kritisk punkt i vassdraget, og deres kapasitet kan ha stor betydning for vannstanden. Kapasitetsberegninger for kulvertene, og forutsetningene for disse, er derfor beskrevet mer i detalj i de følgende avsnittene. Figur 7. Kart over bekkekrysninger. Vannet renner fra venstre mot høyre RiVass-RAP-1 7. juli 216 / Side 12 av 17

13 Flomberegning og vannlinjeberegning Varåvassdraget 3 Vannlinjeberegninger Bekkekrysning 1 Det er tre parallelle kulverter i korrugert stål, to med diameter 14 mm og én med diameter 12 mm. Lengden på kulvertene er ca. 4,5 meter. Det er målt at veien ligger ca.,35 m over toppen av de største kulvertene. Med antatt bunn kulvert på kote 129,, blir topp veibane på kote 13,75. Figur 8. Bekkekrysning 1 Kulvertene er beregnet etter «Hydraulic design of highway culverts 1» (Circular CM, projecting), og overløp over veien beregnet med overløpsformelen Q=CLH 3/2, og en C-koeffisient på 1,3. Dette gir kapasitetskurven vist i Figur 9. 1 FHWA (212) Hydraulic Design of Highway Culverts. Third Edition. Hydraulic Design Series Number 5. U.S. Department of Transportation RiVass-RAP-1 7. juli 216 / Side 13 av 17

14 Vannstand (moh) Flomberegning og vannlinjeberegning Varåvassdraget 3 Vannlinjeberegninger Kapasitetskurve bekkekrysning Vannføring (m³/s) Total kapasitet Overløp over vei Kulverter Figur 9. Kapasitetskurve for den første bekkekrysningen Bekkekrysning 2 Det er to parallelle kulverter av betong med ø14, og lengde ca. 1 meter. Det er anslått at det er ca.,5 meter opp til veibanen fra toppen av kulvertene. Det er mulig at veien skal heves med,5-1, meter, men dette er foreløpig ikke lagt inn i beregningene. Figur 1. Bekkekrysning RiVass-RAP-1 7. juli 216 / Side 14 av 17

15 Vannstand (moh) Flomberegning og vannlinjeberegning Varåvassdraget 3 Vannlinjeberegninger Kapasitetskurve bekkekrysning Vannføring (m³/s) Total kapasitet Overløp over vei Kulverter Figur 11. Kapasitetskurve for undergang nummer 2 Kulvertene er beregnet etter «Hydraulic design of highway culverts» (Circular concrete, groove end projecting), og overløp over veien beregnet med overløpsformelen, og en C-koeffisient på 1,3. Dette gir kapasitetskurven vist i Figur RiVass-RAP-1 7. juli 216 / Side 15 av 17

16 Flomberegning og vannlinjeberegning Varåvassdraget 3 Vannlinjeberegninger 3.3 Resultater og anbefalinger Oversvømmelse ved boligfeltet er vist i Figur 12, og et mer detaljert kart med tverrprofiler, vannstander og dybder finnes i vedlegg 3. Det som kommer fram av den hydrauliske modellen, er at vannstanden ved boligfeltet er bestemt av kulvertene ved bekkekrysning 2, og høyden på veien. Kulvertene har ikke på langt nær stor nok kapasitet til å kunne ta unna en 2-årsflom, og vannstanden forsetter derfor å stige til vannet har mulighet til å renne over veien. Med eksisterende høyde på veien, er vannstanden i modellen på kote 129,6 ved boligene som ligger ved bekken lengst oppstrøms (A), og på kote 129,5 ved boligene som ligger lengst nedstrøms (B). Disse vannstandene forutsetter at kulvertene har bunn på kote 127 og at veien har laveste punkt på kote 129. I beregningene er det også antatt at kulvertene er åpne ved flom. Slik det er i dag, er det mye vegetasjon langs elva, og flere trær ligger nede i bekken. Det er dermed ikke umulig at kulvertene kan tette seg ved en eventuell flom. Dette vil i såfall redusere kapasiteten, og gi høyere vannstand ved boligfeltet. Den enkleste måten å sikre feltet mot flom på, er å legge boligene minst 1 meter høyere enn veibanen. Da vil de stå over flomsonen også om kulvertene skulle bli tette. B A Planlagte boliger Figur 12. Resultat av vannlinjeberegningen RiVass-RAP-1 7. juli 216 / Side 16 av 17

17 Kulvert 2 Kulvert 1 Flomberegning og vannlinjeberegning Varåvassdraget 4 Konklusjon Figur 13. Profilplott fra den hydrauliske modellen 3.4 Fare for erosjon Vannlinjeberegningen viser svært lave hastigheter (under 1 m/s) i området for boligfeltet ved en 2- årsflom, og fare for erosjon og ras ansees som minimal. 4 Konklusjon Flom med 2-års gjentaksintervall, med et 2% tillegg pga. klimaendringer, er beregnet til 22,5 m³/s ved det planlagte boligfeltet ved Varåbekken. Ved denne vannføringen vil vannstanden ved boligfeltet kontrolleres av nedstrøms bekkekrysning under Varåveien. Modellen viser en vannstand på kote 129,5 ved boligfeltet, men dette vil endre seg dersom veien bygges om. For å sikre at boligene står utenfor flomsonen, anbefales det å legge dem minst 1 meter høyere enn veibanen på ombygget vei, RiVass-RAP-1 7. juli 216 / Side 17 av 17

18 Varsjø Heiavatn Hvalstjern Forklaring Dammer Totalfelt Hvalstjern Varsjø Heiavatn Kartverket, Geovekst og kommunerkm - Geodata AS Kunde: Varåbekken Flomberegning Målestokk: 1:4, Team-Bygg Romerike AS Ved format: A4 Oppdrag: Dato: 3/6/216 Tegnet: KLW Revisjon: Kartgrunnlag: N5 Filnavn: Varåbekken.mxd Multiconsult AS Boks 265 Skøyen 213 Oslo

19 Påregnelig Ekstrem-nedbør (felt) Nedbørfelt: Heievatn 1) Normal årsnedbør (basert på verdier fra normalkart): PN ~ 9 mm 2) M5(24t) / PN ~ 6,1 % ===> M5(24t) ~ 55 mm 3) Påregnelige 24 timers nedbørverdier Årsverdi jan, feb, des mar, apr, mai jun, jul, aug sep, okt, nov M5(Årstid) / M5(År) M5 (mm) M1 (mm) M25 (mm) M5 (mm) M1 (mm) M2 (mm) M5 (mm) M1 (mm) PMP (mm) > ) Påregnelige n-timers nedbørverdier 4. 1) Årsverdi: Antall timer (n) n timer / 24 timer M1 (mm) M25 (mm) M5 (mm) M1 (mm) M2 (mm) M5 (mm) M1 (mm) PMP (mm) ) jan, feb, des: Antall timer (n) n timer / 24 timer M1 (mm) M25 (mm) M5 (mm) M1 (mm) M2 (mm) M5 (mm) M1 (mm) PMP (mm) ) mar, apr, mai: Antall timer (n)

20 n timer / 24 timer M1 (mm) M25 (mm) M5 (mm) M1 (mm) M2 (mm) M5 (mm) M1 (mm) PMP (mm) ) jun, jul, aug: Antall timer (n) n timer / 24 timer M1 (mm) M25 (mm) M5 (mm) M1 (mm) M2 (mm) M5 (mm) M1 (mm) PMP (mm) ) sep, okt, nov: Antall timer (n) n timer / 24 timer M1 (mm) M25 (mm) M5 (mm) M1 (mm) M2 (mm) M5 (mm) M1 (mm) PMP (mm) ) Justering fra punkt til areal-verdi. De gitte verdier gir punktnedbør for et "representativt" fiktivt punkt i feltet. For felt på ca. 18 kv.km fåes et grovestimat av arealnedbør ved å multiplisere punktverdiene med en "arealreduksjonsfaktor" ARF: ANTALL TIMER: ARF (18 kv.km.) ) Nærmeste målestasjon: 426 SKEDSMO - HELLERUD (PN = 83 mm/år) 7) Maksimal observert nedbør i området (valgte stasjoner i perioden ) : 88,1 mm Målt ved: 426 SKEDSMO - HELLERUD den ) Kommentarer: Det må presiseres at de gitte verdier for MT og PMP er basert på et relativt sparsomt datagrunnlag. Verdiene må derfor bare betraktes som et grovestimat. Data er gyldig per (CC BY 3.), Meteorologisk institutt (MET) kdvh@met.no

21 Forklaring Tverrprofiler Oversvømt ved Q2 + klima Planlagte boliger m Varåbekken Vannlinjeberegning Målestokk: 1:1,5 Bygg-Team Romerike AS Ved format: A4 Oppdrag: Dato: 7/7/216 Tegnet: KLW Revisjon: Kartgrunnlag: N5 Kunde: Filnavn: Varåbekken.mxd Multiconsult AS Boks 265 Skøyen 213 Oslo Profilnummer Vannstand Vanndybde moh m