Sykehuset Innlandet HF

Transkript

1 Sykehuset Innlandet HF Utredning av pasienttilbud og faglig innhold i lokalmedisinske sentre/desentraliserte tilbud Tiltaksplan februar

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Bakgrunn Mandat for utredningsarbeidet Presisering Arbeidets målsetting Organisering og gjennomføring av utredningsarbeidet Oppsummering Nåsituasjonen ved de lokalmedisinske sentrene Fakta om partene Samarbeidsavtaler mellom helseforetaket og kommunene/vertskommunene Status for drift av desentraliserte spesialisthelsetjenester i Sykehuset Innlandet Befolkningens bruk av spesialisthelsetjenester Dagens spesialisthelsetilbud ved de lokalmedisinske sentrene Dagens spesialisthelsetilbud ved Hallingdal sjukestugu Oppsummering fra besøk ved Hallingdal sjukestugu Oversikt over pasienttilbudet ved Hallingdal sjukestugu Videre utvikling av Hallingdal sjukestugu Innspill til Sykehuset Innlandets prosess fra ledelsen ved Ringerike sykehus Nasjonal helse- og sykehusplan Forslag til tiltaksplan for Innledning Utvikling av de lokalmedisinske sentrene Forslag til organisatorisk løsning Innspill til økonomisk langtidsplan Etablering av et lokalmedisinsk senter på Hadeland Vedlegg De samlede innspillene fra NGLMS og VLMS Avtalen mellom Vestre Viken HF og Ål kommune De mest vanlige diagnosene for polikliniske konsultasjoner De mest vanlige diagnosene for døgnbehandling...84

3 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Etter initiativ fra Valdres lokalmedisinske senter hadde Sykehuset Innlandet et samarbeidsmøte med Valdres lokalmedisinske senter på Gjøvik sykehus 23. juni 2015, hvor innhold og ambisjonsnivå for spesialisthelsetjenester i Valdres lokalmedisinske senter ble drøftet. På bakgrunn av dette møtet har administrerende direktør satt i gang et arbeid med å utarbeide en tiltaksplan for de lokalmedisinske sentrene i Innlandet med beskrivelse av tiltak i ØLP-perioden Etter administrerende direktør sin mening vil dette være i tråd med forventningene fra Valdres lokalmedisinske senter slik de ble uttrykt i møtet 23. juni 2015, og i samsvar med tydelig uttrykte forventninger fra styret, Brukerutvalget og berørte kommuner om økt fokus på de lokalmedisinske sentrene. Administrerende direktør oppnevnte følgende foreløpige arbeidsgruppe til å starte opp arbeidet og komme med innspill til arbeidsform og mandat m.m.: Prosjektsjef Ingerlise Ski (leder) Samhandlingsdirektør Grethe Fossum Avdelingssjef/avdelingsoverlege luftambulansebase Dombås Dag Frode Kjernlie, divisjon Prehospitale tjenester Avdelingssjef/avdelingsoverlege indremedisin Ole Jonas Rolstad, divisjon Lillehammer Overlege indremedisin/førsteamanuensis UiO Øistein Hovde, divisjon Gjøvik Divisjonsrådgiver Heidi Ramsrud, divisjon Gjøvik Representanter fra Valdres lokalmedisinske senter 3

4 1.2 Mandat for utredningsarbeidet Ut fra tilrådninger fra den foreløpige arbeidsgruppen vil administrerende direktør fastsette følgende mandat for utredningsarbeidet: 1. Det skal utarbeides en tiltaksplan for utvikling av spesialisthelsetjenester ved de lokalmedisinske sentrene i Oppland i ØLP-perioden Utredningen skal omfatte spesialisthelsetjenestetilbud innenfor både diagnostikk og behandling (poliklinikk, dagbehandling og innleggelse). 3. Utredningen skal omfatte Valdres lokalmedisinske senter, Nord Gudbrandsdal lokalmedisinske senter og en eventuell etablering av et lokalmedisinsk senter på Hadeland. 4. Utredningen skal klarlegge ambisjonsnivået for hvilke spesialisthelsetjenester som kan legges til lokalmedisinske sentra i denne perioden, og hvilke oppgaver som bør legges til hvert enkelt senter spesielt. Eventuell forskjell i innhold mellom de lokalmedisinske sentrene må begrunnes. 5. Utredningen skal ta hensyn til at det allerede foreligger et finansieringsgrunnlag for nye spesialisthelsetjenester øremerket VLMS som følge av frigjorte midler i forbindelse med avviklingen av Valdres fødestogo. 6. Utredningen skal omfatte både faglige, økonomiske og organisatoriske forhold knyttet til spesialisthelsetjenester ved de lokalmedisinske sentrene. 7. Samarbeid, gråsoner og avhengigheter mellom de lokalmedisinske sentrene og de somatiske sykehusene i Sykehuset Innlandet avklares. 8. Utredningen skal legge til grunn eventuelle føringer som måtte komme i Nasjonal helseog sykehusplan. 9. Pasientperspektivet skal være førende for arbeidsgruppens vurderinger og tilrådninger. Arbeidsgruppen forutsettes å ha dialog med Brukerutvalget i Sykehuset Innlandet underveis i utredningsarbeidet. Arbeidsgruppen får frist til 1. februar 2016 til å legge frem forslag til tiltaksplan for utvikling av de lokalmedisinske sentrene. Planen vil representere en viktig plattform for den planlagte utredningen av desentraliserte tjenester i Sykehuset Innlandet sitt idéfasearbeid. De ansatte inviteres til å delta med en representant i arbeidsgruppen. Administrerende direktør forutsetter for øvrig at arbeidsgruppen har god dialog med de ansattes organisasjoner underveis i arbeidet og ber gruppens leder fortløpende orientere de foretakstillitsvalgte (TV20). Arbeidsgruppen kan knytte til seg konsultative representanter etter behov. Foretakets ledergruppe sluttet seg til mandatet i ledermøtet 6. oktober Presisering Det presiseres at mandatet ikke omfatter psykisk helsevern og rus. Divisjon Psykisk helsevern i Sykehuset Innlandet har gjennom de distriktspsykatriske sentrene på Otta og i Aurdal utviklet gode desentrale tilbud til befolkningen i hhv Nord-Gudbrandsdalen og Valdres. Arbeidsgruppen har valgt å samle fakta om Hadeland og befolkningens bruk av helsetjenester samt innspill til videre utvikling fra Gran og Lunner kommuner i et eget kapittel, se kapittel

5 1.4 Arbeidets målsetting Sykehuset Innlandets visjon er formulert slik i foretakets Utviklingsplan vedtatt av styret i 2013: Sykehuset Innlandet skal gi gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk tilhørighet, kjønn og økonomi. Sykehuset Innlandet satte seg tre strategiske hovedmål ved inngangen til utviklingsarbeidet i 2011: 1. Pasientbehandling (styrket innsats for de store pasientgruppene) 2. Kunnskapsutvikling og god praksis 3. Bærekraftig utvikling/økonomisk bærekraft. Under det strategiske hovedmålet om pasientbehandling er følgende omtalt: Sykehuset Innlandet skal styrke tilbudet til de store og voksende pasientgruppene, innenfor kreftomsorg, eldre, pasienter med livsstilsykdommer og pasienter med psykiske lidelser. Videre skal ressurser fortsatt omdisponeres fra døgn til dag og poliklinikk. Der det er hensiktsmessig for pasienten skal ressurser også omdisponeres fra sentraliserte til desentraliserte tilbud Effektmål Arbeidsgruppen skal på bakgrunn av foretakets visjon og strategiske hovedmål samt føringer i mandatet vurdere potensialet for ytterligere desentralisering av tjenester fra Sykehuset Innlandet til lokalmedisinske sentre. Arbeidsgruppen skal i sine vurderinger vektlegge muligheter for økt samhandling mellom fagpersoner i sykehusene og ved de lokalmedisinske sentrene, herunder økt bruk av telemedisin Resultatmål Arbeidsgruppen skal vurdere om flere eller en større andel av dagens funksjoner innenfor døgnbehandling, dagbehandling og poliklinikk kan desentraliseres. Potensialet for bruk av telemedisinske løsninger skal vurderes. Pasientperspektivet skal være førende for arbeidsgruppens vurderinger. Følgende områder skal beskrives i sluttrapporten: Ambisjonsnivået for spesialisthelsetjenester (døgn, dag og poliklinikk) som kan legges til lokalmedisinske sentra i perioden Spesialisthelsetjenestetilbud som kan legges til hvert enkelt lokalmedisinsk senter Begrunnelse for eventuell forskjell på tilbudene mellom de lokalmedisinske sentrene Faglige, økonomiske og organisatoriske forhold knyttet til spesialistehelsetjenester ved de lokalmedisinske sentrene Avklaring av samarbeid, gråsoner og avhengigheter mellom de lokalmedisinske sentrene og de somatiske sykehusene i Innlandet 5

6 1.5 Organisering og gjennomføring av utredningsarbeidet Sammensetning av arbeidsgruppen: Arbeidsgruppens representanter er oppnevnt av Sykehuset Innlandet og vertskommunene Nord- Aurdal og Sel. Forkortelser benyttet videre i rapporten: Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter forkortes NGLMS Valdres lokalmedisinske senter forkortes VLMS Sykehuset Innlandet forkortes SI Navn Ingerlise Ski Grethe Fossum Dag Frode Kjernlie Ole Jonas Rolstad Øistein Hovde Liv Haugli Jorun Ødegård Bjerke Toril Naustdal Per Einar Jahr Steinar Løsnesløkken Hege Lorentzen Betina Brandt-Møller Funksjon Prosjektsjef (leder) Samhandlingsdirektør Avdelingssjef/avdelingsoverlege luftambulansebase Dombås, divisjon Prehospitale tjenester Avdelingssjef/avdelingsoverlege indremedisin, divisjon Lillehammer Overlege indremedisin/førsteamanuensis UiO, divisjon Gjøvik Representant fra de ansatte/foretakstillitsvalgt NSF Kommunalsjef, Nord-Aurdal kommune Virksomhetsleder VLMS, Nord-Aurdal kommune Overlege VLMS og kommuneoverlege, Nord-Aurdal kommune Kommunalsjef, Sel kommune Koordinator i samfunnsmedisin, Sel kommune Overlege NGLMS, Sel kommune Arbeidsgruppens mandat åpner for at gruppen kan knytte til seg konsultative representanter etter behov. Arbeidsgruppen drøftet behovet for bruk av ytterligere kompetanse og erfaring ved oppstart av arbeidet og har fortløpende vurdert hvilke personer som kan bidra positivt i utredningen. Arbedisgruppens leder har hatt samtaler med divisjonsdirektørene ved divisjonene Gjøvik og Lillehammer for å få den nødvendige oversikten over dagens samarbeid mellom divisjonene og de lokalmedisinske sentrene. Controller Rita Finstuen, Stab økonomi har bistått arbeidsgruppen ved innhenting av pasient- og virksomhetsdata for desentraliserte tjenester i Hun har også innhentet oversikt over den aktuelle befolkningens bruk av spesialisthelsetjenester. Fagsjef Oddbjørn Øien ved divisjon Tynset deltok i arbeidsgruppens møte 26. november 2015 for å orientere om hvordan divisjonen hadde løst rekrutteringsutfordringer av leger de siste årene, herunder hvordan arbeidstidsordningen for leger fungerer per i dag. Det vises til kapittel Prosjektleder IKT Marit Dammen i Sykehuset Innlandet har bidratt i spørsmål knyttet til telemedisin. Det er videre innhentet innspill fra arbeidsgruppen som utreder effektiv og god samhandling gjennom telemedisin med deltakere fra VLMS og divisjon Gjøvik. Jorun Ødegård Bjerke, Marit Dammen, Toril Naustdal, Øistein Hovde med flere deltar i dette arbeidet. 6

7 1.5.2 Arbeidsgruppens møter og arbeidsform Arbeidsgruppen har hatt tre møter; 30. oktober og 26. november 2015 samt 22. januar Møtene har vært gjennomført med tilstedeværelse og deltakelse via videokonferanse/telefonmøte fra arbeidsgruppens medlemmer. I tillegg har arbeidsgruppens leder hatt «særmøter» med de lokalmedisinske sentrene hhv 2. desember med representantene fra NGLMS og Sel kommune og 18. desember 2015 med representantene fra VLMS og Nord-Aurdal kommune. Temaet for særmøtene var avklaringer om ønsket utvikling for de respektive lokalmedisinske sentrene. Det har i tillegg vært avholdt følgende møter i utredningsperioden: Møtedato Møteforum/-deltakere Tema 9. september 2015 Representantene fra SI møtte representantene fra VLMS 15. oktober 2015 Divisjonsdirektør Lillehammer og leder av arbeidgruppen møtte representanter fra Sel kommune og NGLMS 30. oktober 2015 Arbeidsgruppens leder møtte regionrådet for Nord-Gudbrandsdal 24. november 2015 Arbeidsgruppens leder møtte Brukerutvalget ved VLMS 2. desember 2015 Arbeidsgruppens leder møtte Kvalitetsutvalget ved NGLMS Drøfting av foreløpig oppdrag fra AD gitt i juni 2015 Orientering om arbeidsgruppens mandat og presentasjon av NGLMS Orientering om arbeidsgruppens mandat og arbeid Orientering om arbeidsgruppens mandat og arbeid samt innhenting av innspill fra brukerrepresentantene til utvikling av tilbudet ved VLMS Orientering om arbeidsgruppens mandat og arbeid samt innhenting av innspill fra kommuneoverlegene til utvikling av tilbudet ved NGLMS Arbeidsgruppens leder har hatt løpende kontakt med gruppens medlemmer og divisjonsdirektørene ved divisjonene Gjøvik og Lillehammer Samarbeid med Hallingdal sjukestugu Arbeidsgruppen har søkt kunnskap om og erfaring fra Hallingdal sjukestugu og klinikk Ringerike sykehus, Vestre Viken HF gjennom telefonkontakt med samhandlingssjef Reidar Aasheim, gjennomgang av rapporter og saksdokumenter vedrørende drift og utvikling av Hallingdal sjukestugu og besøk på sjukestugu. Sykehuset Innlandets interne representanter i arbeidsgruppen besøkte Hallingdal sjukestugu og møtte representanter fra sjukestugu og Ringerike sykehus. Sykehuset Innlandet ved administrerende direktør, divisjonsdirektørene ved Lillehammer og prehospitale tjenester samt prosjektsjef møtte klinikkdirektør Per Bleikelia, avdelingssjef medisin Oddmund Nestegard, fagsjef Carsten Brocker og samahandlingssjef Reidar Aasheim fra Ringerike sykehus 7. desember Målet med møtet var å innhente erfaringer fra arbeidet med etablering og drift av Hallingdal sjukestugu samt informasjon om ny organisering og nytt tilbud som innføres fra høsten Se mer informasjon om Hallingdal sjukestugu i kapittel 4. 7

8 1.5.4 Rapportering om utredningsarbeidet internt i Sykehuset Innlandet Organ Møtetidspunkt Merknad Ledergruppen 6. oktober 2015 Godkjenning av arbeidsgruppens mandat Divisjonsdirektører 15. desember 2015 Møte med divisjonsdirektørene ved divisjonene Gjøvik og Lillehammer Brukerutvalget 3. februar 2016 Orientering om utredning LMS TV januar 2016 Orientering om status for utredning LMS Styret 23. oktober 2015 Orientering om mandatet for utredningsarbeidet 8

9 2. OPPSUMMERING Etter initiativ fra Valdres lokalmedisinske senter i juni 2015 valgte administrerende direktør å nedsette en arbeidsgruppe for å vurdere muligheter for utvikling av pasienttilbudet og det faglige innholdet i de to lokalmedisinske sentrene i Oppland. Arbeidsgruppen fikk et mandat som har omfattet desentralisert spesialisthelsetilbud innenfor diagnostikk og behandling i poliklinikk, dagbehandling og innleggelse. Befolkningsgrunnlaget i regionene Nord-Gudbrandsdal og Valdres er i begge i underkant av innbyggere. Arbeidsgruppen har i størst mulig grad ønsket et faktabasert beslutningsgrunnlag og har søkt data som viser befolkningens bruk av spesialisthelsetjenester. Behandling hos private avtalespesialister og ved andre helseforetak er ikke omfattet av tallmaterialet. Dagens poliklinikktilbud ved de lokalmedisinske sentrene er tilbud både fra divisjonene Gjøvik og Lillehammer samt fra private avtalespesialister. Tilbudet er noe bredere ved Valdres lokalmedisinske senter på Fagernes enn ved Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter på Otta. Arbeidsgruppens medlemmer fra hhv Sykehuset Innlandet, NGLMS og VLMS har hver for seg søkt kunnskap og erfaringer fra drift og utvikling ved Hallingdal sjukestugu. Arbeidsgruppen har sine drøftinger lagt vekt på innspillene fra Hallingdal sjukestugu og Ringerike sykehus. Nasjonal helse- og sykehusplan ble fremlagt i november 2015 og påvirket arbeidsgruppens drøftinger. Arbeidsgruppen har gått gjennom planen for å forstå de politiske signalene som kan få betydning for helseforetakets og kommunenes samarbeid om utvikling av spesialisthelsetilbudet ved de lokalmedisinske sentrene. Arbeidsgruppen har bygget sine anbefalinger på innspill fra gruppens medlemmer. Gruppens anbefalinger i kapittel 6 bygger på flertallets synspunkt. Medlemmer i arbeidsgruppen som har hatt annet synspunkt, har fått inn navngitte merknader under de ulike kapitlene. Arbeidsgruppen anbefaler at: Poliklinikktilbudet ved de to lokalmedisinske sentrene videreutvikles både i omfang og stabilitet. Gruppen mener at Sykehuset Innlandet bør prioritere lege- og sykepleierressurser til de polikliniske tilbudene og oppfordrer foretaket til å finne kreative løsninger for å sikre god dekning av fagpersoner. Dagtilbudet i form av dialysebehandling opprettholdes og at cytostatikabehandling videreutvikles slik at pasienter med bosted i de to regionene slipper lang reise til sykehusene. Sykehuset Innlandet nedsetter en ny arbeidsgruppe for å vurdere alternative måter for hvordan nåværende intermediæravdelinger kan styrkes faglig og ressursmessig, herunder etablering av «sykehussenger» ved de to lokalmedisinske sentrene. Det etableres en egen enhet/avdeling i divisjon Prehospitale tjenester som får ansvaret for drift og utvikling av spesialisthelsetilbudet ved NGLMS og VLMS. Enheten bør ha egen leder og eget budsjett og få ansvaret for opprettelse av et drifts- og utviklingsråd i samarbeid med de to lokalmedisinske sentrene. Sykehuset Innlandet ved behandling av økonomiske langtidsplan innarbeider et eget budsjett med ressurser til drift og utstyr for spesialisthelsetilbudet ved NGLMS og VLMS. Gruppen har ikke beregnet kostnader til etablering av «sykehussenger» og foreslår at dette gjøres av ny arbeidsgruppe. Sykehuset Innlandet avventer de politiske beslutningene i interne prosesser i Gran og Lunner kommuner før foretaket beslutter rammer for spesialisthelsetjenester ved et eventuelt lokalmedisinsk senter på Hadeland. 9

10 3. NÅSITUASJONEN VED DE LOKALMEDISINSKE SENTRENE 3.1 Fakta om partene Nedenfor følger fakta om Sykehuset Innlandet og de to etablerte lokalmedisinske sentrene i Oppland. Beskrivelsen er svært kortfattet og omfatter kun de opplysninger som arbeidsgruppen har funnet nødvendig å trekke frem som del av beslutningsgrunnlaget. Sykehuset Innlandet har seks somatiske sykehus i et opptaksområde bestående av 48 kommuner i Hedmark og Oppland (Kilde: Sykehuset Innlandet): Somatiske sykehus Befolkning i opptaksområdet Elverum Gjøvik Hamar Kongsvinger Lillehammer Tynset Totalt Divisjon Kongsvinger har i tillegg ansvar for en befolkning på i Nes kommune i Akershus. Divisjon Tynset har i tillegg ansvar for en befolkning på i Holtålen og Røros kommuner i Sør- Trøndelag. Divisjonene Gjøvik og Lillehammer har i dag hovedansvaret for det faglige samarbeidet mellom helseforetaket og de lokalmedisinske sentrene på Fagernes og Otta. Samarbeidet mellom sykehusene på Gjøvik og Lillehammer og regionene Nord-Gudbrandsdal og Valdres er utviklet gjennom mange år og startet i regi av Oppland fylkeskommune før etableringen av Sykehuset Innlandet. Divisjon Prehospitale tjenester har et helhetlig ansvar i Sykehuset Innlandet som omfatter AMK, ambulansetjeneste og pasientreiser og er et viktig ledd i foretakets desentrale spesialisthelsetilbud. Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter er lokalisert på Otta i Sel kommune som har vertskommuneansvar og representerer seks kommuner i Nord-Gudbrandsdal (Kilde: SSB): Kommuner Nord-Gudbrandsdal Innbyggere per november 2015 Dovre Lesja Lom Sel Skjåk Vågå Totalt

11 Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter ble etablert i Jordmorvakten var allerede etablert og flyttet inn i de nye lokalene. Legevaktstjenesten ble etablert i januar 2011, koordinator i samfunnsmedsin og intermediære senger senere samme år. KAD-senger ble opprettet i januar Dagens tilbud og drift ved NGLMS er beskrevet i kapittel Valdres lokalmedisinske senter er lokalisert på Fagernes i Nord-Aurdal kommune som har vertskommuneansvar og representerer seks kommuner i Valdres (Kilde: SSB): Kommuner Valdres Innbyggere per november 2015 Etnedal Nord-Aurdal Sør-Aurdal Vang Vestre Slidre Øystre Slidre Totalt Historisk oversikt: Valdres fødestogo Etablert på 1960-tallet, avviklet fra Organiserte også regional jordmortjeneste og følge- /beredskapstjeneste. Dette ligger nå under VLMS : Fagernes Gjøvik prosjektet ble satt i drift i Dette tilbudet ble opprettet med basis i St.meld. 85, mye likt Samhandlingsreformen og besto av polikliniske tilbud på Fagernes. Tilbudene den gang var: Barnelege Gynekolog Øyelege Psykiater Reguleringstannlege (finansierte i stor grad de andre tilbudene) Tilbudene ble avviklet første halvdel av 80-tallet da det ikke lenger var økonomiske forutsetninger for videre drift. Midten av 90-tallet dialysetilbud Det opprettes tilbud om dialysebehandling for Valdresregionen 2 senger. Pasientgrunnlaget opphørte, ble for få, og tilbudet opphørte i regional legevakt Felles legevakt natt og høytider for hele regionene i Fagernes legesenter sine lokaler etableres. To og to kommuner samarbeidet på kveld. Fra 2014 ble det felles legevakt for alle i hele vakttidsrommet. Nye lokaler i VLMS fra Prosjekt Valdres distriktsmedisinske senter etablert (VDMS), etablert i lokaler på Fagernes legesenter Dialyse- og andre spesialisthelsetjenestetilbud 11

12 Grunnet stor innstats fra ildsjeler ble dialysetilbudet satt i gang igjen dette året. Nå var pasientgrunnlaget også større. Det ble etablert fem senger og med unntak av korte perioder har disse sengene var i drift siden Flere spesialisthelsetjenestetilbud kom etter hvert til regionen og den polikliniske aktiviteten er et av landets største utenfor sykehus 2007 VDMS går over til drift, skifter etter hvert navn til VLMS. Valdres lokalmedisinske senter flyttet inn i nåværende lokaler i Dagens tilbud og drift ved VLMS er beskrevet i kapittel Nord-Gudbrandsdal og Valdres er begge store reiselivsregioner og får i deler av året stor økning av innbyggertallet når hyttebefolkningen/turister bor på regionenes hytter og hoteller. Fordobling av folketallet i påsken og sommerferien øker behovet for kommunale/interkommunale helse- og omsorgstjenester og gir stort press på interkommunale legevakter. I de senere årene har hyttebefolkningen og turistene i stadig større grad også tilbrakt jule- og nyttårshelgen i Nord- Gudbrandsdal og Valdres. 3.2 Samarbeidsavtaler mellom helseforetaket og kommunene/vertskommunene Sykehuset Innlandet skal iht nasjonale føringer og årlig oppdragsdokument fra Helse Sør-Øst drive utstrakt samarbeid med kommunehelsetjenesten i opptaksområdet. Kommunene skal iht de samme nasjonale føringer samhandle med spesialisthelsetjenesten om det samlede helsetilbudet til befolkningen. Helse og omsorgstjenestelovens 6-2 oppstiller et minimumskrav til hva en samarbeidsavtale mellom partene skal inneholde. Samarbeidsavtalen mellom Sykehuset Innlandet og kommunene bidrar til at kommunen og SI gjensidig forplikter seg i pasientbehandlingen, og skal sikre en så tydelig og hensiktsmessig fordeling av oppgaver og ansvar mellom partene, slik at pasienten sikres nødvendig oppfølging og behandling i alle deler av pasientforløpet. I innledende del av Samarbeidsavtalen beskrives områder partene skal samarbeide på gjennom ti Tjenesteavtaler, hvilke ni rutiner som finnes, hvilke formelle samhandlingsfora det må være og på hvilke måter partene skal registrere avvik og håndtere uenigheter på. Avtalen mellom Sykehuset innlandet og kommunene forplikter også partene til å ha systemer for brukermedvirkning og pålegger partene å ha gjensidig informasjons- og involveringsplikt i forhold som påvirker den annen part. Tjenesteavtale 4, Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp, er grunnlaget for lokal tilleggsavtale som skal inngås mellom kommunen/interkommunalt samarbeid og Sykehuset Innlandet. Tjenesteavtale 6 Samarbeid om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, er grunnlaget for lokal tilleggsavtale om Beredskap og følgetjeneste. Sykehuset Innlandet har i tillegg inngått forpliktende samarbeidsavtaler med vertskommunene for de lokalmedisinske sentrene. Samarbeidsavtalen mellom Sykehuset Innlandet og vertskommunen Nord- Aurdal kommune vedrørende Valdres lokalmedisinske senter er gjort gjeldende fra Samarbeidsavtalen mellom Sykehuset Innlandet og vertskommunen Sel kommune vedrørende Nord- Gudbrandsdal lokalmedisinske senter er gjort gjeldende fra

13 3.3 Status for drift av desentraliserte spesialisthelsetjenester i Sykehuset Innlandet Divisjonsdirektørene ved divisjonene Gjøvik og Lillehammer har gjennom samtale med arbeidsgruppens leder 15. desember 2015 redegjort for status for divisjonenes nåværende drift av desentraliserte spesialisthelsetjenester. Teksten nedenfor er godkjent av divisjonsdirektørene Kari Mette Vika, divisjon Gjøvik og Rolf Kulstad, divisjon Lillehammer: Sykehuset Innlandet har «sørge for»-ansvaret for spesialisthelsetilbudet til befolkningen i regionene Hadeland, Nord-Gudbrandsdal og Valdres. Ansvaret ivaretas i praksis av divisjonene Gjøvik og Lillehammer. Det har tradisjonelt vært opp til sykehusene på Gjøvik og Lillehammer (divisjoner etter etableringen av Sykehuset Innlandet) og sykehusenes avdelinger å etablere desentraliserte tjenester i samarbeid med vertskommuner og interkommunale ordninger i regionene. Vertskommunene har lagt til rette for tilbudet med lokaler til poliklinikk og dagbehandling samt venterom og annen nødvendig infrastruktur. Det medisinskfaglige ansvaret har vært og er tillagt sykehusene/divisjonene. Avdelingsoverlegene innenfor hvert fagområde har systemansvar for de desentrale tilbudene. Overleger og leger i spesialisering innenfor hvert fagområde har faglig ansvar iht Helsepersonellloven. Det er videre et grunnleggende prinsipp at helseforetaket dekker alle kostnader knyttet til desentrale spesialisthelsetjenester. Private avtalespesialister har i tillegg etablert polikliniske tilbud i direkte avtale med vertskommunene. Private avtalespesialister har driftsavtale med Helse Sør-Øst RHF og er selv faglig ansvarlig for det etablerte tilbudet. Sykehuset Innlandet har således ikke innsyn i eller kan påvirke dette pasienttilbudet. Divisjonene Gjøvik og Lillehammer har ikke øremerkede ressurser (budsjett/årsverk) til drift av desentraliserte tjenester. Det medfører at tilbud som etableres ved lokalmedisinske sentre må finaniseres innenfor divisjonens eget budsjett og de personellressurser det enkelte fagområde til enhver tid disponerer. Ved vakanser innenfor medisinske fagområder, for eksempel ved manglende dekning av nevrologer ved sykehusets avdeling på Lillehammer, vil avdelingen måtte prioritere vaktordninger og oppfølging av inneliggende pasienter fremfor desentrale poliklinikktimer. Samarbeidsavtalen fra 2015 mellom Sykehuset Innlandet og Nord-Aurdal kommune regulerer samarbeidet «mellom to likeverdige parter som er gjensidig avhengig av hverandre». Målet med avtalen er bl.a. å sikre samarbeid om og utvikling av foretakets tjenester ved VLMS og en klar ansvarsplassering av oppgaver mellom helseforetaket og kommunen. Samarbeidsavtalen legger til grunn at ressursrammen for spesialisthelsetilbudet ved VLMS skal være på 5,1 mill kr årlig (2012- kroner). Det er en forutsetning at midlene skal benyttes til finansiering av foretakets ansvar for beredskap/følgetjeneste og ellers til personell/spesialister, utstyr, lokalleie m.m. som er knyttet til drift av spesialisthelsetjenester. Det understrekes at endelig disponering av midlene tilligger Sykehuset Innlandet (ref SI-brev av ). Avtalen påpeker at utlegg til drift av spesialisthelsetjenester refunderes etter krav fra vertskommunen. Samarbeidsavtalen fra 2012 mellom Sykehuset Innlandet og de samarbeidende kommunene i Nord- Gudbrandsdal regulerer samarbeidet mellom partene. Målet med avtalen er bl.a. å hindre unødige belastninger i forbindelse med behandlingen og unngå ekstra liggedøgn i sykehus for pasienten samt å hindre at pasienten unødig legges inn i sykehus. Samarbeidsavtalen understreker at vertskommunen ikke er faglig ansvarlig for drift og utvikling av spesialisthelsetjenesten. Avtalen viser til at vertskommunen skal inngå leieavtaler med Sykehuset Innlandet og stille lokaler til disposisjon. Samarbeidsavtalen for spesialisthelsetilbudet ved NGLMS har ingen føringer om årlig ressursramme. Divisjonsdirektørene ved divisjonene Gjøvik og Lillehammer understreker at de ønsker å opprette desentrale polikliniske tilbud og dagtilbud dersom dette kan finansieres innenfor ISF-ordningen og eventuelt medføre reduserte transportkostnader. Den viktigste begrensningen ift å opprette flere tilbud ved de lokalmedisinske sentrene vil være mangle på kompetanse og/eller legeressurser ved sykehusene. 13

14 Divisjonsdirektøren ved divisjon Gjøvik viser til at divisjonen har mye administrativt arbeid knyttet til oppfølging av driften ved VLMS. Divisjonen har derfor fra 2015 beregnet 20 % overhead som skal dekke dette samt forbruksmateriell, legemidler og transportkostnader for ansatte knyttet til spesialisthelsetjenester ved de lokalmedisinske sentrene. Divisjonsdirektørene mener det vil være behov for en årlig avtale mellom de berørte divisjonene og vertskommunene som regulerer driftskostnadene knyttet til spesialisthelsetilbudet ved NGLMS og VLMS. 3.4 Befolkningens bruk av spesialisthelsetjenester Arbeidsgruppen ønsker å legge til grunn et faktabasert beslutningsgrunnlag for forslag til utvikling av spesialisthelsetjenester ved de lokalmedisinske sentrene i Oppland og har derfor innhentet pasientdata for regionene Nord-Gudbrandsdal og Valdres. Tabellene nedenfor viser data fra 2014*) og beskriver følgende: Fordeling av pasientkontakter mellom døgn, dag og poliklinikk fordelt på kommunene Fordeling av pasientkontakter mellom fagområder og sykehus Antall konsultasjon per fagområde på desentrale poliklinikker på Fagernes og Otta De mest benyttede diagnosene for regionenes pasienter i poliklinikk og døgn *) Kilder: Tall fra Sykehuset Innlandet er hentet fra DIPS. Arbeidsgruppen har tatt ut driftsdata på slutten av 2015 og bruker 2014-tall i rapporten. Gruppen velger å opprettholde tall og tabeller selv om det nå hadde vært mulig å oppdatere til 2015-tall. Tall fra de lokalmedisinske sentrene er hentet fra hhv NGLMS og VLMS Nord-Gudbrandsdal Oversikten viser antall pasientkontakter i 2014 innenfor fagområdene kirurgi, indremedisin, akuttmedisin, øre-nese-hals, gynekologi/føde, barn og nevrologi ved sykehusene på Gjøvik og Lillehammer: Kommune Døgnopphold Dagbehandling Poliklinikk Totalsum Dovre Lesja Lom Sel Skjåk Vågå Totalsum Erfaringer viser at pasienter i «randkommuner» kan søke seg til sykehus i andre foretak (eks Molde) for elektiv behandling. Oversikten omfatter ikke pasienter som fått behandling utenfor Sykehuset Innlandet. I møtet 2. desember 2015 med Kvalitetsutvalget ved NGLMS viste kommuneoverlegene til deres omfattende bruk av henvisninger til private avtalespesialister i stedet for til poliklinikker ved sykehusene på Gjøvik og Lillehammer. Dette gjelder særlig innenfor fagområdene kardiologi, ørenese-hals, øye og urologi. Tallene for poliklinikk i tabellen ovenfor kan derfor vise et lavere tall for befolkningens reelle bruk av spesialisthelsetjenester. 14

15 Tabellen nedenfor viser antall pasientkontakter/konsultasjoner for utvalgte fagområder ved sykehusene på Gjøvik og Lillehammer: Antall pasientkontakter Døgnopphold 3033 B0201 Kirurgi Gjøvik 22 B0202 Gyn/føde Gjøvik 1 B0203 Indremedisin Gjøvik 25 B0205 ØNH Gjøvik 149 B0301 Kirurgi Lillehammer 1009 B0302 Gyn/Føde Lillehammer 327 B0303 Barn Lillehammer 315 B0304 Indremedisin Lillehammer 1014 B0305 Nevrologi 171 Dagbehandling 504 B0201 Kirurgi Gjøvik 20 B0205 ØNH Gjøvik 83 B0301 Kirurgi Lillehammer 307 B0302 Gyn/Føde Lillehammer 70 B0303 Barn Lillehammer 3 B0304 Indremedisin Lillehammer 7 B0305 Nevrologi 9 B0306 Akuttmedisin Lillehammer 5 Poliklinisk kontakt B0201 Kirurgi Gjøvik 198 B0202 Gyn/føde Gjøvik 10 B0203 Indremedisin Gjøvik 903 B0204 Akuttmedisin Gjøvik 64 B0205 ØNH Gjøvik 1435 B0301 Kirurgi Lillehammer 3435 B0302 Gyn/Føde Lillehammer 1380 B0303 Barn Lillehammer 531 B0304 Indremedisin Lillehammer 2247 B0305 Nevrologi 507 B0306 Akuttmedisin Lillehammer 1 Totalsum Oversikten viser at det i 2014 var polikliniske konsulatsjoner på Gjøvik og Lillehammer for pasienter som bor i de seks kommunene i Nord-Gudbrandsdal. 15

16 Dette viser at personell fra divisjonene Gjøvik og Lillehammer gjennomførte totalt polikliniske konsultasjoner for pasienter fra Nord-gudbrandsdal i 2014 hvorav 802 ble gjennomført på det lokalmedisinske senteret på Otta: Desentrale poliklinikker ved NGLMS fra Antall pasientkonsultasjoner divisjonene Gjøvik og Lillehammer i 2014 Øre-nese-hals 202 Ortopedi 110 Gynekologi 340 Cytostatika/dialyse 150 Totalt 802 Merknad: cytostatikabehandling ved NGLMS er bokført under «ansvar dialyse Lillehammer», derfor samlet tall for de to ulike behandlingene Private avtalespesialister har i tillegg polikliniske konsultasjoner ved NGLMS. Omfanget av konsultasjoner i 2015 fremgår av tabellen nedenfor: Spesialitet Antall konsultasjoner NGLMS Antall dager på NGLMS i 2015 Anslått ventetid Revmatolog (halve dager) Ca to måneder ved henvisning Ikke tidsutsettelse ved oppfølgende kontroller Hudlege Ca to måneder 16

17 Tabellen nedenfor viser befolkningens bruk av radiologiske tjenester i 2014: Pasienter fra kommunene i Nord-Gudbrandsdal i 2014 Antall undersøkelser Antall henvisninger CT Eksterne pasienter henvist fra fastlege Intern poliklinikk ved divisjon Lillehammer Inneliggende pasienter ved divisjon Lillehammer MR Eksterne pasienter henvist fra fastlege Intern poliklinikk ved divisjon Lillehammer Inneliggende pasienter ved divisjon Lillehammer Røntgen Eksterne pasienter henvist fra fastlege Intern poliklinikk ved divisjon Lillehammer Inneliggende pasienter ved divisjon Lillehammer Ultralyd Eksterne pasienter henvist fra fastlege Intern poliklinikk ved divisjon Lillehammer Inneliggende pasienter ved divisjon Lillehammer Pasientene betaler egenandel for undersøkelse henvist fra fastlegen. NGLMS rapporter at de har foretatt røntgenundersøkelser på pasienter på Otta i Tilsvarende tall for 2015 er undersøkelser og pasienter. Arbeidsgruppen mener aktivitetstallene for radiologiske tjenester og da særlig røntgen viser at det er tilstrekkelig pasientvolum til økt kapasitet til røntgen ved NGLMS. 17

18 Representantene fra NGLMS har bedt om en oversikt for befolkningen i Nord-Fron kommune som viser befolkningens bruk av spesialisthelsetjenester i 2014: Antall pasientkontakter Nord-Fron kommune Døgnopphold 869 B0201 Kirurgi Gjøvik 16 B0203 Indremedisin Gjøvik 9 B0205 ØNH Gjøvik 42 B0301 Kirurgi Lillehammer 263 B0302 Gyn/Føde Lillehammer 90 B0303 Barn Lillehammer 92 B0304 Indremedisin Lillehammer 297 B0305 Nevrologi 60 Dagbehandling 232 B0201 Kirurgi Gjøvik 11 B0205 ØNH Gjøvik 25 B0301 Kirurgi Lillehammer 103 B0302 Gyn/Føde Lillehammer 26 B0303 Barn Lillehammer 1 B0304 Indremedisin Lillehammer 32 B0305 Nevrologi 30 B0306 Akuttmedisin Lillehammer 4 Poliklinisk kontakt 3059 B0201 Kirurgi Gjøvik 91 B0203 Indremedisin Gjøvik 60 B0204 Akuttmedisin Gjøvik 15 B0205 ØNH Gjøvik 314 B0301 Kirurgi Lillehammer 1162 B0302 Gyn/Føde Lillehammer 365 B0303 Barn Lillehammer 153 B0304 Indremedisin Lillehammer 734 B0305 Nevrologi 165 Totalsum 4160 Oversikten viser at det i 2014 var polikliniske konsulatsjoner ved sykehusene på Gjøvik og Lillehammer for pasienter som bor i Nord-Fron kommune. Representantene fra NGLMS ønsker at Nord-Fron kommmune og Sykehuset Innlandet skal vurdere om kommunens befolkning skal få tilbud om polikliniske tjenester på Otta. Dette vil eventuelt gi pasientene kortere reisevei til spesialisthelsetjenester og øke volumet for det enkelte polikliniske tilbud. 18

19 3.4.2 Valdres Oversikten viser antall pasientkontakter i 2014 innenfor fagområdene kirurgi, indremedisin, akuttmedisin, øre-nese-hals, gynekologi/føde, barn og nevrologi ved sykehusene på Gjøvik og Lillehammer: Kommune Døgnopphold Dagbehandling Poliklinikk Totalsum Etnedal Nord-Aurdal Sør-Aurdal Vang Vestre Slidre Øystre Slidre Totalsum Erfaringer viser at pasienter i «randkommuner» kan søke seg til sykehus i andre foretak (eks Ringerike og Lærdal) for elektiv behandling. Oversikten omfatter ikke pasienter som fått behandling utenfor Sykehuset Innlandet. I møtet 18. desember 2015 med representantene fra VLMS viste kommuneoverlegen til legenes omfattende bruk av henvisninger til private avtalespesialister i stedet for til poliklinikker ved sykehusene på Gjøvik og Lillehammer. Dette gjelder særlig innenfor fagområdene kardiologi, ørenese-hals, øye og urologi. Tallene for poliklinikk i tabellen ovenfor kan derfor vise et lavere tall for befolkningens reelle bruk av spesialisthelsetjenester. 19

20 Tabellen nedenfor viser antall pasientkontakter/konsultasjoner for utvalgte fagområder ved sykehusene på Gjøvik og Lillehammer: Antall pasientkontakter Døgnopphold 2399 B0201 Kirurgi Gjøvik 531 B0202 Gyn/føde Gjøvik 147 B0203 Indremedisin Gjøvik 988 B0205 ØNH Gjøvik 98 B0301 Kirurgi Lillehammer 93 B0302 Gyn/Føde Lillehammer 93 B0303 Barn Lillehammer 283 B0304 Indremedisin Lillehammer 68 B0305 Nevrologi 98 Dagbehandling 1213 B0201 Kirurgi Gjøvik 318 B0202 Gyn/føde Gjøvik 74 B0203 Indremedisin Gjøvik 5 B0205 ØNH Gjøvik 63 B0301 Kirurgi Lillehammer 52 B0302 Gyn/Føde Lillehammer 9 B0304 Indremedisin Lillehammer 666 B0305 Nevrologi 25 B0306 Akuttmedisin Lillehammer 1 Poliklinisk kontakt 9446 B0201 Kirurgi Gjøvik 2447 B0202 Gyn/føde Gjøvik 1010 B0203 Indremedisin Gjøvik 2721 B0204 Akuttmedisin Gjøvik 113 B0205 ØNH Gjøvik 1345 B0301 Kirurgi Lillehammer 449 B0302 Gyn/Føde Lillehammer 232 B0303 Barn Lillehammer 476 B0304 Indremedisin Lillehammer 324 B0305 Nevrologi 329 Totalsum Oversikten viser at det i 2014 var polikliniske konsulatsjoner på Gjøvik og Lillehammer for pasienter som bor i de seks kommunene i Valdres innenfor fagområdene ovenfor. 20

21 Dette viser at personell fra divisjonene Gjøvik og Lillehammer gjennomførte totalt polikliniske konsultasjoner for pasienter fra Valdres i 2014 hvorav ble gjennomført på det lokalmedisinske senteret på Fagernes: Desentrale poliklinikker ved VLMS fra Antall pasientkonsultasjoner divisjonene Gjøvik og Lillehammer i 2014 Gynekologi 486 Medisin 355 Ortopedi 330 Nevrologi 21 Dialyse 650 Totalt Private avtalespesialister har i tillegg polikliniske konsultasjoner ved VLMS. Omfanget av konsultasjoner i 2015 fremgår av tabellen nedenfor: Spesialitet Antall konsultasjoner VLMS Antall dager på VLMS i 2015 Anslått ventetid Øyelege Hudlege Ca En-fire måneder Ortopediingeniør Ca en måned 21

22 Tabellen nedenfor viser befolkningens bruk av radiologiske tjenester i 2014: Pasienter fra kommunene i Valdres i 2014 Antall undersøkelser Antall henvisninger CT Eksterne pasienter henvist fra fastlege Intern poliklinikk ved divisjon Gjøvik Inneliggende pasienter ved divisjon Gjøvik MR Eksterne pasienter henvist fra fastlege Intern poliklinikk ved divisjon Gjøvik Inneliggende pasienter ved divisjon Gjøvik Røntgen Eksterne pasienter henvist fra fastlege Intern poliklinikk ved divisjon Gjøvik Inneliggende pasienter ved divisjon Gjøvik Ultralyd Eksterne pasienter henvist fra fastlege Intern poliklinikk ved divisjon Gjøvik Inneliggende pasienter ved divisjon Gjøvik Pasientene betaler egenandel for undersøkelser henvist av fastlegen. VLMS rapporter at de har foretatt røntgenundersøkelser på Fagernes og har hatt henvisninger i Tilsvarende tall for 2015 er undersøkelser og henvisninger. Arbeidsgruppen mener aktivitetstallene for radiologiske tjenester og da særlig røntgen viser at det er tilstrekkelig pasientvolum til økt kapasitet til røntgen ved VLMS De mest vanlige diagnosene ved polikliniske konsultasjoner Arbeidsgruppen har i sine drøftinger tatt utgangspunkt i oversikter over medisinske og kirurgiske DRGgrupper/diagnoser for polikliniske pasienter fra Nord-Gudbrandsdal og Valdres, se oversikter i kapittel 7.3. Målet har vært å gjøre en vurdering av hvilke pasientgrupper det anses som faglig forsvarlig å gi et poliklinisk tilbud ved hhv NGLMS og VLMS. Oversiktene angir volumet for den enkelte DRG-gruppe per region. DRG-gruppene kan bestå av mange diagnoser og viser således ikke kompleksiteten knyttet til den enkelte diagnose. Arbeidsgruppen har i denne sammenheng vurdert hvilke faglige avhengigheter som gjelder for den enkelte pasientgruppe/det enkelte poliklinikktilbud, dvs hvilke polikliniske konsultasjoner som faglig sett bør gjennomføres på sykehus for å ivareta en helhetlig undersøkelse av pasienten. Et desentralt tilbud vil være avhengig av et visst volum pasienter for å kunne fungere rasjonelt. Sykehuset Innlandet har knappe legeressurser innenfor enkelte spesialiteter som nevrologi, lunge, øye og onkologi (kreftbehandling). Sykehusene må til enhver tid være sikret nødvendig fagkompetanse for å kunne ivareta akuttfunksjoner og inneliggende pasienter. Det er også gjort enkel kost-nytte vurdering av forholdet mellom volum pasienter og behovet for utstyr på de lokalmedisinske sentrene. Sykehuset 22

23 Innlandet har begrensede midler til utstyr og må prioritere utstyr på de lokalisasjonene der utstyret vil bli mest brukt per dag/uke. Arbeidsgruppen har søkt å ivareta pasientperspektivet ved primært å sikre trygg diagnostisering og behandling samtidig som faktorer som pasientens reisevei, tidsbruk og tapt arbeidstid/-fortjeneste er vurdert Oppsummering poliklinikk Arbeidsgruppen har søkt å basere sine drøftinger på fakta og tall. Gruppemedlemmenes erfaringer fra og opplevde utfordringer i dagens situasjon, både i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, har også påvirket drøftingene. Krav og forventninger i Samhandlingsreformen retter seg til både kommuner og helseforetak og påvirker på denne måten samarbeidet mellom partene. Pasientene er ikke opptatt av eller har kunnskap om organiseringen av det samlede helsetilbudet i Innlandet, men ønsker best mulig tilbud både lokalt og sentralt med trygge og gode overganger mellom kommunehelsetjeneste og sykehus. Nasjonal helse- og sykehusplan gir føringer om at kommunehelsetjenesten skal behandle flere pasientgrupper enn i dag. Arbeidsgruppen har drøftet ulike tilstander og var særlig opptatt av eldres sammensatte behov for helsetjenester. Eldre har ofte seks-sju diagnoser og kan ikke diagnostiseres/behandles av én geriater alene. Dette skjer ofte i team med ulike grenspesialister i indremedisinske avdelinger. Allmennleger klarer å samle nødvendig informasjon om eldre pasienter i samarbeid med sykehusene. Tett samarbeid og god kommunikasjon mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste er viktig for denne pasientgruppen. Arbeidsgruppen var også opptatt av desentrale tilbud til barn, for eksempel til barn med astma. Godt utbygde desentrale poliklinikker gir mindre belastninger ift reisevei både for barn og eldre. Se arbeidsgruppens anbefalinger i kapittel De mest vanlige diagnosene for døgnbehandling Punkt 2 i arbeidsgruppens mandat presiserer at utredningen skal omfatte spesialisthelsetilbud innenfor både diagnostikk og behandling (poliklinikk, dagbehandling og innleggelse). Arbeidsgruppen har deerfor valgt å innhente data som viser de mest vanlige DRG-gruppene/diagnosene for døgnbehandling til befolkningen i regionene Nord-Gudbrandsdal og Valdres, se kapittel 7.4. Målet har vært å vurdere om noen av døgnoppholdene kan overføres til lokalmedisinske sentre under forutsetning av faglig forsvarlighet i form av legedekning og nødvendig utstyr Oppsummering døgn Arbeidsgruppen har drøftet hvilke DRG-grupper/diagnoser der pasienten kan få et like godt faglig døgntilbud på det lokalmedisinske senteret som på sykehus. Gruppen har i disse drøftingene hatt særlig fokus på hva som vil være en tilfredsstillende vaktordning 24/7/365 for de ulike pasientgruppene. Se arbeidsgruppens anbefalinger i kapittel

24 3.5 Dagens spesialisthelsetilbud ved de lokalmedisinske sentrene Arbeidsgruppen har valgt å la representantene fra hhv NGLMS og VLMS selv beskrive dagens tilbud ved de lokalmedisinske sentrene. De fullstendige innspillene vedlegges rapporten, se kapittel Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter Arbeidsgruppen har mottatt følgende innspill fra representantene fra NGLMS: Rapporten omfatter samhandling spesialisthelsetjenesten og NGLMS når det gjelder følgende tjenester for pasienter med primære somatiske lidelser: Desentraliserte spesialisthelsetjenester - Poliklinikk - Dagbehandling - Døgnbehandling Kommunale helse- og omsorgstjenester som det samarbeides om regionalt - Konsultasjoner - Dagbehandling - Døgnbehandling (KAD plasser og intermediære senger) I tillegg er muligheten for overføring av enkelte polikliniske spesialisthelsetjenester til kommunehelsetjenesten tatt opp som tema. Rapporten omfatter i utgangspunktet ikke samhandling legevakttjenesten, jordmorvakta inkludert følgetjenesten og samfunnsmedisin / SI - selv om det kan berøre noen av disse funksjonene. Representantene fra NGLMS påpeker at mandatet ikke omfatter samhandling vedr. pasienter med psykiske lidelser som hoveddiagnose og mener at sistnevnte bør følges opp i en videre sammenhengende prosess. Se kapittel for oversikt over kommunale/interkommunale oppgaver som utføres ved NGLMS. 24

25 Poliklinikk SI leier lokaler til spesialistene på NGLMS (røntgen, dialyse og to spesialistkontor) Ortoped 1 dag hver måned Muligens sjeldnere 1. halvår 2016 pga mangel på ortopeder. Gynekolog 1-2 dager hver måned Jordmødre som ønsker det, er med og assisterer. Neurolog Sporadisk Planlagt 2 dager hver 2. måned, men er ikke aktuelt pr, i dag pga bemanningssituasjonen på SI. Uroterapeut 1 dag hver 2. måned Dersom det er tilstrekkelig pasientgrunnlag og tilgang på urolog, har det vært planer om gjennomføring av polikliniske konsultasjoner på NGLMS. Hørselssentral 1 dag i måneden To audiografer. Det er ikke øre-nese-hals lege til stede Røntgen Hverdager ordinær arbeidstid En radiograf 100 % stilling Ikke betjent i ferier og ved fravær Bilder på ø.hj. pasienter (Nord-Fron, NG) tolkes av fastleger Otta, som også enkelte ganger følger opp pasienten Det er pr. i dag ingen generell avtale om å foreta kontroller på Otta i stedet for på f.eks. kir.pol I tillegg har NGLMS avtaler med: Privatpraktiserende hudlege Det er frikjøpt 30 % stilling fra legekontoret på Otta for lysbehandling Revmatolog (revmatismesykehuset) en dag i måneden eller sjeldnere Dagbehandling Dialyse og cytostatikainfusjoner Cytostatikabehandling gjøres i dialyseavdelingen ved behov Fire ansatte i deltidsstillinger. Hvis pasienter - 2/3 av tiden er det to på jobb. Ingen dialysepasienter pr. november 2015, men brukes til cytostatika behandling Døgnbehandling Ingen tilbud pr. i dag Valdres lokalmedisinske senter Arbeidsgruppen har mottatt følgende innspill fra representantene fra VLMS: I forbindelse med nedleggelse av Valdres fødestogo i 2012, forpliktet Sykehuset Innlandet seg til å bruke midler, jf samarbeidsavtalen, innenfor en gitt ramme til spesialisthelsetjenester i Valdres. Midlene kan brukes både til drift og investering. Valdres forventer at eventuelle årlig ubrukte midler avsettes til bundet fond. Valdres har i flere år gitt uttrykk for at det er ønskelig med en større forutsigbarhet i spesialisthelsetjenestetilbudet i VLMS. Et tiltak for å få det til er at spesialister som ansettes i Sykehuset Innlandet også forpliktes til å jobbe ved VLMS. VLMS har i flere år hatt et bredt spesialisthelsetjenestetilbud med ambulerende spesialister, kreftpoliklinikk, dialyse- og røntgentilbud. 25

26 Dagens poliklinikk og dagbehandlings tilbud ved VLMS Ambulerende spesialister kommer fra Gjøvik og Lillehammer sykehus. I kreftpoliklinikken og dialyseog røntgenavdeling er personellet tilsatt i Nord-Aurdal kommune, men kostnadene refunderes av foretaket. Tilbud Uke 1 Uke 2 Uke 3 Uke 4 Gynekologi X X Kardiologi X Nefrolog X Revmatolog X Ortoped X X Øyelege X Ortopediingeniør XX XX Dermatolog Nevrolog X X Dialyse XXX XXX XXX XXX Sykepleierdrevet poliklinikk - Diabetes - - Fundusfoto - Cytostatikabeh - Lysbehandling X X XX XX XX XX XXX XXX XXX XXX Kryssene viser antall dager pr uke de aktuelle tilbud er i VLMS Tilbud markert gult er dagbehandlingstilbud gitt i VLMS i dag Tre av tilbudene ivaretas av private avtalespesialister. Dette er hudlege, øyelege og ortopediingeniør. 26

27 Oversikt over antall dager pr mnd spesialistpoliklinikken har vært i bruk B124 B126 Sum Kapasitet Utnyttelse i % Mars ,3 April ,5 Mai ,0 Juni ,5 Juli ,7 August ,6 September ,1 Oktober ,4 November ,5 Desember ,2 Sum ,1 Det er rom for å utvide tilbudet i VLMS, både hyppighet i dagens tilbud og nye tilbud. Det arbeides med å få statistikk på aktivitet fra de private spesialistene for

28 4. DAGENS SPESIALISTHELSETILBUD VED HALLINGDAL SJUKESTUGU Hallingdal sjukestugu ble opprettet i 1979 av Buskerud fylkeskommune. Sjukestugu ble en virksomhet i Ringerike sykehus HF fra 2002 og i Vestre Viken HF fra Vestre Viken HF har i dag faglig og økonomisk ansvar for driften. Alle ansatte ved sjukestugu er ansatt i helseforetaket, uavhengig av om de yter interkommunale eller spesialisthelsetjenester. Vestre Viken HF fakturerer vertskommunen Ål for de kommunale tjenestene. Vertskommunen samordner økonomi og drift med de andre kommunene Flå, Gol, Hemsedal, Hol og Nes. Hallingdal sjukestugu har et befolkningsgrunnlag på ca innbyggere. Reiselivet i regionen medfører fem-seks millioner overnattingsdøgn per år. I feriesesongene dobles befolkningen i regionen. Geografisk avstand til nærmeste sykehus varierer fra seks til tyve mil. Arbeidsgruppen har i sine drøftinger av utviklingsmuligheter for de lokalmedisinske sentrene i Sykehuset Innlandet ofte vist til tilbud og organisering ved Hallingdal sjukestugu. Det har også vært direkte kontakt mellom de lokalmedisinske sentrene og Hallingdal sjukestugu både før og under arbeidsgruppens arbeid. Sykehuset Innlandets representanter i arbeidsgruppen besøkte Hallingdal sjukestugu 20. oktober Det ble etter besøket utarbeidet en oppsummering som har fått tilslutning av deltakerne i møtet: 4.1 Oppsummering fra besøk ved Hallingdal sjukestugu Sykehuset Innlandets representanter i arbeidsgruppen besøkte Hallingdal sjukestugu 20. oktober 2015: Avdelingssjef Ole Jonas Rolstad, indremedisin divisjon Lillehammer Overlege Øistein Hovde, indremedisin divisjon Gjøvik Avdelingssjef Dag Frode Kjernlie, divisjon Prehospitale tjenester Foretakstillitsvalgt Liv Haugli. NSF Prosjektsjef Ingerlise Ski Hallingdal sjukestugu møtte med følgende representanter fra sjukestugu og Ringerike sykehus i Vestre Viken HF: Britt Inger Liahagen, avdelingssykepleier Intermediær avdeling og interkommunal legevakt Ingeborg H. Rinnaas, avdelingssykepleier somatisk Poliklinikk og dialyse Oddmund Nestegard, avdelingssjef medisinsk klinikk Ringerike sykehus / Hallingdal sjukestugu. Rune Rindal, overlege Intermediær avdeling Hallingdal sjukestugu Nils Rune Nilsen, overlege Intermediær avdeling Hallingdal sjukestugu Målet med møtet var å innhente informasjon om historie, organisering, finansiering, pasienttilbud og utviklingsplaner for Hallingdal sjukestugu basert på antakelsen om at de fleste av deres erfaringer er overførbare til Sykehuset Innlandets utvikling av lokalmedisinske sentre Kort oppsummering av status for Hallingdal sjukestugu basert på orientering i møtet 20. oktober 2015 Hallingdal sjukestugu ble etablert i 1979 og dekker i dag en befolkning på i underkant av innbyggere i seks kommuner. Sjukestugu ble slått sammen med Ringerike sykehus i 1995 som organisatorisk enhet i medisinsk avdeling. Driften av sjukestugu ble en del av sykehusets budsjett finansiert som andre sykehusenheter med inntekter fra DRG og poliklinikktakster. Hallingdal sjukestugu har i dag to faste leger som først og fremst har ansvaret for døgnpasientene. I tillegg driver spesialister som har hovedarbeidssted på Ringerike sykehus poliklinikker med ulike 28