Nysatsning innen Formingsfaget

Transkript

1 Vedlegg 2 Rapport Nysatsning innen Formingsfaget - Torshus folkehøgskole - Læringsentreprenørene Anne Ma Tveito & Borgny Knudsen

2 2 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING BAKGRUNN FOR RAPPORTEN OG PROSJEKTET OM TORSHUS FOLKEHØGSKOLE TIDLIGERE FORMINGSTILBUD RAMMER TANKER OM FREMTIDIG FORMINGSSATSNING UNDERSØKELSER KUNNSKAPSLØFTET Grunnskolen Videregående opplæring Satsningsområder i Kunnskapsløftet PRIVATE FAGSKOLER Einar Granum kunstfagskole Norges kreative fagskole, tidligere kalt MI Westerdahls School of Communication Kunst og design College i Asker Noroff Instituttet Oppsummering: Private fagskoler HØGERE UTDANNING Høgskolen i Oslo Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Telemark... 15

3 Høgskolen i Akershus Høgskolen i Volda Kunsthøgskolen i Oslo (KHIO) Kunsthøgskolen i Bergen (KHIB) Arkitekthøyskolen Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet Oppsummering: Høgere utdanning FOLKEHØGSKOLER Linjer som tilbyr litt av alt Linjer som tilbyr spesialisering Oppsummering: Folkehøgskoler RESSURSGRUPPER Elever ved Kunst og design på videregående skole Samtale med folkehøgskolelærer Samtale med tidligere folkehøgskoleelev Respons fra en kunststudent Oppsummering: Samtaler og ressursgruppe FØRINGER FOR NYSATSNING BEVISSTHET PÅ KOMPETANSE LITT AV ALT VS. SPESIALISERING OVERORDNET MÅL OG HENSIKT ENTREPRENØRSKAP KLAR IDENTITET ELEVMEDVIRKNING OG DELTAKELSE... 30

4 4 3.7 TEKNOLOGISK UTVIKLING BEGREPSBRUK OG ORDLYD FORSLAG TIL NYSATSING: PRODUKTDESIGN FRA NATUR TIL TREND UNDERVISNINGSMETODER FAGLIG INNHOLD ORGANISERING AV SKOLEÅRET MULIGHETER UTFORDRINGER MARKEDSFØRINGSIDEER PROFILERING AV PRODUKTDESIGN OPPDATERE NETTSIDER UTFORME EN PLAKAT/FLYER SOM INFORMERER OM NYTT TILBUD BESØKE SKOLER FILM/BILDER FRONTE SEG I MEDIA SJEKKLISTE FOR VIDERE ARBEID AVSLUTNINGSVIS RELEVANTE HENVISNINGER... 42

5 5 1. Innledning 1.1 Bakgrunn for rapporten og prosjektet På grunn av nedgang i elevtilstrømning til formingstilbudet ved Torshus Folkehøgskole ønsker skolen å vurdere omorganisering og fornyelse av tilbudet. De har fått tilslag på søknad om støtte til å gjennomføre et pedagogisk utviklingsprosjekt innen formingsfaget. I den forbindelse har Læringsentreprenørene (Lent) blitt spurt om å legge fram en rapport om nysatsing ved Torshus. Lent har hatt samtaler med rektor og aktuelle lærere på skolen og vi har planlagt og utviklet prosjektet sammen. Alle samtaler med ressursgrupper vi har hatt og de undersøkelser vi har foretatt er gjort på vegne av Torshus Folkehøgskole. Informantene er anonymisert og de har godkjent innholdet. Rapporten du nå sitter med er resultatet av prosjektet og sier både noe om kunstfaget generelt i folkehøgskolen og hva som bør satses på spesielt ved Torshus Folkehøgskole. 1.2 Om Torshus folkehøgskole Torshus folkehøgskole er en 104 år gammel skole basert på lang historie og tradisjoner. Skolens motto er trivsel som fellesfag. Fellesfaktorer ved skolen i dag er natur, dyr, friluftsliv og omsorg. De jobber dette semesteret med å videreutvikle en felles identitet og visjonsplattform som skal sikre at skolen fungerer optimalt og enhetlig. Skolen har en stabil lærerstab, hvor flesteparten har lang fartstid (15-20 år). Elevgruppen er heterogen i alder, geografisk tilhørighet, interesser og motivasjon. I år er elevgruppen spredt aldersmessig mellom 16 og 19 år, hvor en gruppe av de yngste er lite motiverte og kan være forstyrrende for miljøet. Skolen har 18 års grense, men vurderer yngre søkere. Dette skoleåret har 15 elever sluttet siden oppstart, noe som er et høyt tall. De har i dag 56 elever, av 73 mulige. Tidligere har elevtallet vært stabilt og bra. I år derimot har det vært færre søkere og større frafall. Et av skolens sterke sider er lærernes omsorg for eleven. De vektlegger relasjonen lærer elev og har mange kompetente lærere på dette. God omsorgsevne og relasjon i fokus gjør at Torshus skiller seg positivt ut på dette. Skolen hadde tidligere sterk forankring i lokalmiljøet. Dette er noe folkehøgskolen kunne tenke seg å gjenoppta. Ellers har skolen hatt lite profilering i media. Gruppen er positivt innstilt på koblinger og samarbeid på kryss av linjer og fag, og nevner dette flere ganger som noe de ønsker å fokusere på. Pris for elever som går på Keramikk, tegning og design, er kr. 1.3 Tidligere formingstilbud Formingslinja har eksistert på Torshus skole i mange år, med ulike titler. De siste årene har linja hatt navnet Forming i mjuke materialer. I januar stod det Forming, håndverk og design

6 6 på nettsiden, mens tittelen i brosjyren for 2007/2008 er Keramikk, tegning og design. Nettsiden er nå oppdatert med samme tittel som i brosjyren. Denne tittelen fungerer som en foreløpig arbeidstittel for det nye tilbudet. Skolen og rektor ønsker å vurdere denne etter som tilbudet blir endret. Formingslinja de siste årene har vært preget av at elevene får prøvd seg i mange ulike aktiviteter, ofte med utgangspunkt i små prosjekter. Aktivitetene som er gjennomført er blant annet: Keramikk, søm, maling, papirlaging, kunsthistorie (ikke de siste årene), veving, toving, strikking, tekstil, tegning og glassmaling. Tidligere har formingslinja hatt et storprosjekt som strekker seg fra november til februar. Her fikk elevene en tittel, og eneste krav var at de tok i bruk minst 5 teknikker. Dette var populært og stort tidligere, men de siste årene har de opplevd at elevene er blitt mindre og mindre motiverte, og preget av lite tålmodighet. De har derfor gått fra store prosjekt til flere mindre prosjekt. I fjor erfarte de at elevene kun klarte miniprosjekt. Lærerne har tatt utgangspunkt i en egenutviklet fagplan, men de har kun fulgt den ca 1/3-del, da det har vært vanskelig å gjennomføre mer. For å øke motivasjonen har lærerne lagt vekt på elevenes medbestemmelsesrett. De har forsøkt å finne ut hva som engasjerer og motiverer dem, uten å finne svaret. De opplever at de selv og elevene gikk tom i fjor, og opplevde fjoråret som et dårlig år for lærere og elever. Lærerne har organisert undervisningen ved at alle er med på gjennomgang av teknikker, men at elevene deretter kan velge hva de vil holde på med. Dette har endt i at en jobber med keramikk, mens en annen brenner glass, og en tredje syr litt. Dette er stress for lærer som må løpe rundt fra elev til elev. I år viste det seg at det var for få søkere til linja for å drive den. Resultatet ble at linja ikke gjennomføres. Lærerne forsøkte så å få til et halvårskurs, og utviklet en skisse til en fagplan. Men ingen elever meldte seg og kurset kom derfor ikke i gang. Årets opptur er seilturen med storskuta. Den skjer i april hvert år, og er for hele skolens elevgruppe. Dette er en stor suksess. I tillegg har formingslinja hatt utflukter til utstillinger etc. De har også tidligere deltatt på utstilling, noe som også var planlagt for fjorårets kull. Men pga dårlige og få produktresultat, så de seg nødt til å avlyse dette. De forsøkte i fjor å få elevene til å evaluere linja de hadde gått på ett år, men klarte ikke gjennomføre den med elevene. De fleste elevene svarte ikke eller leverte ikke tilbake skjemaet. De hadde i fjor et vellykket prosjekt som gikk ut på møbeltapetsering. Da kom vaktmesteren inn, og tok trearbeidet med elevene. Dette funket bra. Skolen kan dessverre ikke belage seg på fremtidig bruk av vaktmesteren, da hans arbeidsoppgaver allerede er mange. Utstyrsmessig har Torshus en del utstyr til bruk i formingsfaget: De har 4-5 store vever, 6 dreieskiver til keramikk, 2 brennovner, 6-7 symaskiner, staffeli og maleutstyr, hobbymateriell på lager, tre store åpne arbeidsrom som ligger på rad og rekke, med store vinduer og mye lys. De har i tillegg et sløydrom, et brennerom, et tørkerom, 2 kott, et fotorom og vanlige klasserom. De ønsker å vurdere rombruken og er åpne for å gjøre endringer her. Skolen har ikke datautstyr.

7 7 1.4 Rammer Den ene læreren har 50% stilling, og har kompetanse på design, tekstil, søm, veving, kunsthistorie, samt tegning knyttet opp til søm og kostyme. Den andre læreren har 15% stilling, og har særlig kompetanse på tegning, keramikk, maling, møbeltapetsering. Mer i retning av produktdesign. Læreren ønsker å jobbe maks 30%. I begges stilling ligger det forpliktelse til også å bidra inn mot fellesfagene. De har også vært engasjerte ifm kveldstilbud. Formingsrommet er populært på kveldstid. Økonomisk fungerer det slik at dersom man får mange elever, får man god råd. Får man derimot få elever, blir økonomien vanskeligere. For å opprettholde en kvalitetsmessig god linje, er skolen avhengig av å få inn et høyere elevtall på formingslinja. Tidligere har lærerne hatt som ramme at de kan bruke ca 7500 kr pr elev på utstyr. 1.5 Tanker om fremtidig formingssatsning Lærerne forteller at ideelt elevtall for formingslinja er rundt 15 elever. De mener selv at det mest interessant er å gå i dybden i faget og mener at det ville vært motiverende for elevene. De siste årene har elevgruppen medført at dette er umulig. De har derfor gjort litt av alt. Uten å gjøre mye av noe. De ser for seg at både møbelarbeid, veving, keramikk, tegning, batikk og tekstil kan slå an. De har gjort mange ulike ting, men lite har hengt sammen det siste året. De anser året som et år der elevene kan finne seg selv, både psykisk og sosialt, samtidig som de lærer noe. De ser at det er en form for terapi i formingen og at det er en god mulighet til å våge å bruke seg selv, samt få dem til å utvikle et formspråk. Det har vært mange skoleleie elever, og de ser gode muligheter til å gi dem en positiv opplevelse av skole. Mestringsopplevelser og identitet står sentralt. Andre lærere melder om at det er positivt å kombinere og samarbeide over faglinjer. Sjøvotter, sitteunderlag, kajakktrekk, gamasjer, fotposer kunne vært fine ting for friluftslinja. En tanke vi diskuterte var om skolen bør satse på natur som identitetsmerke. Kan det være fruktbart at skolen satser felles på miljø, og at alle linjene holder dette fokuset? Helse og omsorg nevner grønn helse i sin tekst. Kanskje kunne dette være noe også for formingslinja å jobbe med natur- eller miljøprodukter. Rektor informerer om at dersom linja blir endret som følge av nysatsningen, har skolen midler til kursing og studier for lærerne. Et kompetanseløft kan være nødvendig. Lærerne er interessert i visse typer kurs, som eks glassfusing, men er mer skeptiske til eksempelvis datakurs og dataopplæring. De viser derimot forståelse for at datakunnskaper blir en nødvendighet i fremtiden. For å øke interessen for faget, oppfordrer rektor lærerne til å bidra med å markedsføre linja. Gjerne dra ut på skoler, planlegge besøk eller ta kontakt med fagmiljøer hvor man kan komme i kontakt med elever.

8 8 Vi er enige om at det må legges en langsiktig plan for nysatsning ved Torshus Folkehøgskole. Utviklingen må skje fra bunnen av og resultatene kan komme over tid. Men det er et sterkt ønske om å finne nye veier å gå og gjøre endringer som kan øke søkertallet allerede neste skoleår 2007/2008. I neste kapittel kartlegger vi den potensielle søkermassen. Hvilken kompetanse har de fått gjennom Kunnskapsløftet i grunnskolen og den videregående opplæring? Hvilke andre tilbud finnes det ved private skoler, høyere utdanning og i Folkehøgskolen?

9 9 2. Undersøkelser For å se nærmere på tidens trender og føringer har vi undersøkt hvilke begrep og innhold som preger ulike skoler. Vi har sett nærmere på Kunnskapsløftet og den nye læreplanen, da dette er elevenes bakgrunn. Vi har også undersøkt noen private skoler som tilbyr kunstrelaterte faglinjer, da disse skolene retter seg mot samme målgruppe som folkehøgskolene. Videre har vi sett på noen høgskoler og universitet, da dette er skoler som folkehøgskoleelever ofte fortsetter på etter endt folkehøgskole. Til slutt har vi sett nærmere på et utvalg folkehøgskoler for å se hvordan andre legger opp kunstrelaterte fag med tanke på innhold, vinkling og begrepsbruk. I undersøkelsen har vi særlig fokusert på hvordan skolene fremstiller seg selv og hvilket innhold de tilbyr sine elever/studenter. Vi har også sett på Kunnskapsløftets satsningsområder, og vurdert hvilke av dem som berører nysatsningen på Torshus folkehøgskole. I tillegg har vi sett på hvilket nivå privatskolene legger seg på i forhold til folkehøgskolene. 2.1 Kunnskapsløftet Grunnskolen I grunnskolen heter faget Kunst og håndverk. Dette er fag som elevene vil møte både på barneskolen og ungdomsskolen. Her kommer en sammenfatning av det vi anser som mest relevant ift Torshus folkehøgskoler. For å lese hele fagplanen for Kunst og håndverkfaget, se: e_og_gjennomgaende/kunst_og_handverk.rtf Faget Kunst og håndverk er inndelt i fire hovedområder: Kunst Arkitektur Design Visuell kommunikasjon Kort om hvert av hovedområdene: Visuell kommunikasjon: I visuell kommunikasjon er praktisk skapende arbeid med todimensjonal form og digitale bildemedier vektlagt. Form, farge og komposisjon samt idéutvikling, problemløsning og symbolbehandling er sentrale emner i hovedområdet. Eksperimentering med visuelle virkemidler står sentralt i arbeid visuell kommunikasjon i ulike medier. Design: I design står formgiving av gjenstander sentralt. Her videreføres håndverkstradisjonen i faget. Design omfatter både arbeid direkte i materialer og arbeid med skisser og modeller. Utforming av ideer, arbeidstegninger, produkter og bruksformer står sentralt. Kjennskap til materialer, problemløsning og produksjon kan danne grunnlag for innovasjon og entreprenørskap.

10 10 Kunst: Tradisjonen med fritt skapende arbeid innenfor bilde og skulptur videreføres og utvikles i dette hovedområdet. Inspirasjon fra kunsthistorien, fra helleristninger via antikken og renessansen til dagens kunstverk i vårt flerkulturelle samfunn, danner utgangspunkt og referanse for elevens fantasi og eget skapende arbeid i ulike materialer. Arkitektur: I arkitektur står kunnskap om det fysiske nærmiljøet sentralt. Dette innebærer kunnskap om hvordan bygningskulturen, inne- og uterom, kan påvirke vår hverdag. Tegning og bygging av modeller i målestokk inngår i hovedområdet og danner grunnlag for å forestille seg tredimensjonale rom ut fra tegninger og dataanimasjoner. I den nye fagplanen for faget, legges det videre vekt på 5 grunnleggende ferdigheter i faget: - Muntlig: elevene skal uttrykke seg muntlig gjennom beskrivelser, tolkning, refleksjoner av eget og andres arbeid. - Skriftlig: elevene skal uttrykke seg visuelt ved hjelp av tegn og symboler. Her står tegning sentralt. - Lese: elevene skal kunne tolke tegn, symboler, visuelle uttrykk og ulike typer tegninger. Visuell kommunikasjon står her sentralt. - Regne: elevene skal kunne foreta nødvendige beregninger knyttet til faget, som å arbeide med dimensjoner, proporsjoner, målestokk og geometriske grunnformer. - Digitalt: elevene skal bruke digitalt verktøy i søk av informasjon og i produksjon av eget arbeid. Digital bilebehandling, skanning, animasjon, film og foto blir nevnt. Digitale verktøy er del av presentasjoner Videregående opplæring I videregående opplæring (tidligere kalt videregående skole), kan elevene møte kunstrelaterte fag på to måter; - Studiespesialisering med formgivningsfag - Design og håndverk Studiespesialisering med formgivningsfag gir elevene studiekompetanse, mens Design og håndverk er yrkesfaglig utdanning. I læreplanen til Studiespesialisering med formgivningsfag kan man lese dette om endringene som har skjedd siden forrige læreplan: Programområde for formgjevingsfag vil, som tidlegare, innehalde teikning, form, farge og kunst og kulturhistorie, men faga har fått nye grenser og inndeling. Innhaldet i faga er blitt modernisert og design og arkitektur er sterkare framheva.

11 11 Elevene vil utenom fellesfagene ha to felles programfag: - Design og arkitektur - Visuelle kunstfag De vil videre har mulighet til å velge mellom tre valgfrie programfag: - Scenografi og kostyme - Trykk og foto - Visuell kultur og samfunn Det yrkesfaglige utdanningsprogrammet Design og håndverk fungerer slik at eleven første året går på Design og håndverk. Deretter velger de yrkesfag for de neste to årene. Dette kan være fag som aktivitør, blyglasshåndverksfaget, design og duodji, design og gullsmedhåndverk, design og tekstil, design og trearbeid, glasshåndverkerfaget, interiør og utstillingsdesign og keramiker. Som yrkesfaglig utdanningsprogram kan man også velge Medier og kommunikasjon som gir en mulighet for å velge yrkesfagene fotograffaget, mediedesign og mediegrafikerfaget. Torshus vil kunne hente god kunnskap om elevenes bakgrunnsinformasjon og fagene, ved å gå til læreplanen til disse fagene. Du vil kunne finne de ved hjelp av linkene her: d= d= Satsningsområder i Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet presenterer 16 områder som de ønsker å fokusere særlig på. Disse kan dere lese om her: Av disse presenterer vi her de punktene som vi mener er særlig relevante for Torshus. Bærekraftig utvikling : Særlig fokus på bærekraftig utvikling vil kunne støtte opp om deres valg av fokus for hele folkehøgskolen. Dette er også relatert til at FNs generalforsamling i 2002 vedtok at tiåret skal være utdanningstiåret for bærekraftig utvikling. Entreprenørskap i utdanningen: Entreprenørskap i utdanning er gitt stor prioritet i skolen. Her ligger en mulighet for folkehøgskolen også til å knytte faget til arbeidslivet og til lokalsamfunnet utenfor folkehøgskolen. Karriereveiledning: Folkehøgskolen gir rom for at elevene får prøvd seg innen interessefelt, samtidig som det gir dem rom for å tenke på utdanningsløp. På den måten gir fhs rom for å gi elevene karriereveiledning.

12 12 Kompetanseutvikling: Kompetanseutvikling henviser til viktigheten av å tilegne seg kompetanse og være i en kontinuerlig kompetanseutvikling. Dette fokuset på kompetanse kan også overføres til folkehøgskolens formål. Kunnskapsløftet - fra ord til handling: Videre settes fokuset på ord til handling. Her vil folkehøgskolen ha et fortrinn på skolen da rammene til folkehøgskolen gir god mulighet for praktisk utøvelse. Likeverdig utdanning, læringsmiljø i grunnopplæringen, manifest mot mobbing: Likeverd og miljø er fokusområder. Dette er alle områder som folkehøgskolen allerede vektlegger stort, og som Torshus har god erfaring med å jobbe med. Program for digital kompetanse: Digital kompetanse er det fokusområdet som Torshus er minst oppdatert på. Her ligger skolen mange skritt foran folkehøgskolen. En vurdering bør tas om dette er heldig. 2.2 Private fagskoler Einar Granum kunstfagskole Einar Granum kunstsfagskole ligger i Oslo og tilbyr et 2-årig utdannelsesløp for dem som vil vite mer om kunstfag og/eller ha solid grunnlag for høyskolestudier. Skolen koster ca kr per semester. Fag i løpet av 1. året: fargelære, materiallære, ornament, tegning, anatomi, maleri, grafikk, 3d, modellering, design og rom/arkitektur. I 2. året velger man et fordypningsfag: maleri, 3d og/eller tegning/grafikk Norges kreative fagskole, tidligere kalt MI Norges kreative fagskole, har avdelinger spredt rundt i Norge. De tilbyr 2-årige utdannelsesløp. Skolen koster mellom og kr pr semester. Fag de tilbyr: Reklame og merkekommunikasjon, grafisk design, Mac design, illustrasjon, Motion Graphics, film, fotografi, journalistikk, interiør, innovasjonsledelse og prosjektdesign. For hvert av fagene opplyser de om hvilke delfag man får i løpet av første og andre året. Eksempelvis gir interiørlinja disse delfagene: interiørprosjekt, fargelære, materiallære, belysning, bygningslære, akustikk, lærings- og evalueringsteori, kreative metoder, sosiologi, tegning, komposisjon og skisseteknikk, stilhistorie, IT, 3d modelleringsverktøy, trend, prosjektstyring, budsjett, workshops og praksis.

13 Westerdahls School of Communication Westerdahls tilbyr 2-årig utdannelsesløp, med mulighet for å søke om et 3. år. Prisen ligger på rundt kr pr semester. Skolen gir studentene mulighet for å velge mellom linjene: Tekst, Art Direction, Grafisk design, Film & TV og Eksponeringsdesign. Dette er hva de selv presenterer på hovedsiden på nettet: Vi er blant de ledende fagmiljøene i Norden innen kreativ kommunikasjon og har ca. 400 studenter. Et nytt vårsemester er i gang og både personalet og studenter er klare til å kaste seg over nye faglige og personlige utfordringer. Vår skole er preget av ansatte og studenter med den ypperste og mest omfattende kompetansen innen undervisning i fagene kreativ kommunikasjon. En Westerdøl er en person med stor raushet, mye mot, en eksperimenterende holdning og et nært forhold til samfunnet rundt seg. Er du en slik person? På denne nettsiden kan du finne ut mer om Westerdals sine ulike fag og avdelinger. Skulle du kjenne deg igjen eller bli nysgjerrig på vår skole, så finner du søknadsprosess og oppgaver på denne siden Kunst og design College i Asker Skolen tilbyr 1-årig skole i kunst- og designfag. De tilbyr gjennom året fagene: naturalistisk tegning, perspektivtegning, teknisk og på frihånd, konstruksjons- og projeksjonstegning, teori og øvelser i abstrakt form, to- og tredimensjonal, øvelser og teori om kontraster og harmonier i farger, kunstteori, kunsthistorie og billedanalyse. De kan i andre semester fordype seg i spesialområdene: grafisk design, illustrasjon (som inkluderer billedkunst, animasjon og klesdesign), modellbygging for arkitektur, møbel- og interiørdesign, modellbygging for industri-, produkt- og transportdesign eller kunst- og designhistorie. Slik beskriver skolen seg: Kunst & Design College tilbyr et unikt sammensatt undervisningsprogram som startet som et kunstteoretisk forskningsprosjekt i Dette handler om prinsippet for estetikk, kontraster og harmonier mellom form, linje, tekstur og farge, som er fellesnevner mellom billedkunst, all design og arkitektur. Skolen har rullerende opptak uten opptaksprøver, men skriver dette om elevene sine: For opptak ved KDC kreves ingen forkunnskaper i tegning. Søkere må ha eksamen fra 3-årig videregående skole, vise talent og motivasjon nødvendig for å kunne lære å tegne, male og designe profesjonelt.

14 Noroff Instituttet Skolen tilbyr linjene: Multimediedesign, Design og Mediekommunikasjon, 3D design og animasjon og 3D spilldesign. I beskrivelsen av skolen, står det at de har stort fokus på at du gjennomfører reelle oppdrag for næringslivet i studietiden. Et skoleår koster rundt kr. Om eleven skriver de dette: DIN STORE LIDENSKAP er design, film, animasjon, musikk, PC-spill eller data. Målet er å kombinere lidenskapen med ditt yrkesvalg. Du søker et kreativt og skapende miljø hvor du kan realisere dine ideer sammen med likesinnede. Et annet sted på nettsiden står dette: Studentene som hvert år velger utdannelse gjennom Noroff har tatt et bevisst valg. Bevisstheten ligger i valget om å være med og forme fremtiden Oppsummering: Private fagskoler På bakgrunn av dette trekker vi ut noen fellestrekk ved de private skolene: De har bevissthet og sterkt fokus på kompetanse De er ambisiøse De uttrykker seg med stolthet om skolen og fagtilbudene De flagger fagplanen høyt De er faglig, teknologisk og begrepsmessig oppdaterte De tilbyr spesialiserte linjer mer enn brede fagtilbud De peker mot arbeidsmarkedet De forteller hvem de vil ha som elev 2.3 Høgere utdanning Høgskolen i Oslo På Høgskolen i Oslo kan du søke en rekke kunstrelaterte fag. Studentene vil da være del av avdelingen; Estetiske fag. Fag som er relevante er formgivning, kunst og håndverk, kunst og design, billedterapi, design og kommunikasjon i digitale medier. Noen av fagene er faglærertilbud, mens andre gir kompetanse til å jobbe med formidling innen fagfeltet. Du kan både ta årstudier, bachelor, master og videreutdanning innen fagfeltet.

15 Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Buskerud gir studenter mulighet til å studere Visuell kommunikasjon - i trykte og nettbaserte medier. Dette er et 3-årig studie med opptakskrav. I presentasjonen de har på nettsiden kan man se studiemodellen og se hvilke fag som kommer i hvilket semester. Dette er fag som blant annet: design, visuell kultur, elektroniske verktøy, grafisk design, illustrasjon, foto, bildebehandling, kommunikasjon, tekst, produksjonsteknikk, web, entreprenørskap og fordypning Høgskolen i Telemark På høgskolen i Telemark kan du studere fag som design og teknologi, digital bildebehandling og visuell kommunikasjon, formgivning, kunst og håndverk, tegning - bilde, tekstil - formgivning, leire/keramikk bruksform og skulptur og visuelle kunstfag & design Høgskolen i Akershus Her kan studentene studere Produktdesign og dermed bli produktdesigner. De presenterer sitt visjons- og verdigrunnlag på nettsiden: Visjon: Livskvalitet for mennesket Verdier: Dristig. Bevisst. Inkluderende Fagkomponenter som inngår er: Designmetodikk, estetikk, produksjon, kommunikasjon, designhistorie, markedsfag, ergonomi, datafag og profesjonsteori Høgskolen i Volda Høgskolen i Volda tilbyr faget Animasjonsstudie. Det er opptaksprøve for å komme inn, og disse vil bli vurdert sammen med standpunktkarakteren på søkerne Kunsthøgskolen i Oslo (KHIO) Fakultetet for visuell kunst på Høgskolen i Oslo tilbyr bachelor og master innen: Billedkunst og kunstfag. Fakultetet for design tilbyr bachelor og master innen: Interiørarkitektur og møbeldesign, klesdesign og kostymedesign, visuell kommunikasjon og design Kunsthøgskolen i Bergen (KHIB) Ved Kunsthøgskolen i Bergen kan man studere bachelor ved: - Avdeling for design som tilbyr studier i møbel- og romdesign/interiørarkitektur og visuell kommunikasjon. - Avdeling for spesialisert kunst som tilbyr studier i fotografi, grafikk, keramikk og tekstil.

16 16 - Avdeling kunstakademiet som har undervisningstilbud innen todimensjonal og tredimensjonal billedkunst, elektroniske medier og performance, med fokus på en åpen samtale omkring tendenser og utviklinger i samtidskunst, kultur og i samfunnet for øvrig Arkitekthøyskolen Ved arkitekthøyskolen kan man ta masterstudie i arkitektur, industridesign og/eller landskapsarkitektur. Her er det to runder med opptaksprøver før opptak Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet I Trondheim kan man av relevante fag søke opptak ved arkitekt og industriell design ved avdelingen sivilingeniør- og arkitektstudier. Ved avdelingen estetiske fag, kunst og musikkfag kan man få opptak ved studier som billedkunst, kunst - medier & kommunikasjon og kunsthistorie Oppsummering: Høgere utdanning På bakgrunn av dette trekker vi ut noen fellestrekk ved skolene som gir høgere utdanning: De tilbyr ikke lenger forming Begrepsmessig står kunst og design sterkt Begrepet design brukes i mange koblinger; grafisk-, visuell-, industriell-, produkt- De flagger fagplan høyt De er ambisiøse De fokuserer sterkt på kompetanse De markedsfører seg langt mindre offensive sammenlignet med de private fagskolene 2.4 Folkehøgskoler Alle folkehøgskolene presenterer seg med sine linjetilbud på nettsiden: Her kan elever finne informasjon om skolene ut i fra sitt interesseområde og søke om studieplass. I tillegg er det mulig å bestille felleskatalogen for alle folkehøgskolene eller be om kataloger til de mest interessante skolene. Det er viktig at Torshus Folkehøgskole gir god oversikt over hva de kan tilby og vekker interesse hos søkermassen både på nettsidene og i katalogen. Linjen Keramikk, tegning og design kan velge tre oppføringer ut fra til sammen fem søkekategorier: Kunst og håndverk (37 skoler) Håndverksteknikker (18 skoler)

17 17 Interiør (7 skoler) Kunst, tegning, maling (38 skoler) Søm og design (23 skoler) Skoleåret 2006 / 2007 står linjen ved Torshus Folkehøgskole oppført under søkekategoriene Kunst og håndverk, Håndverksteknikker og Interiør. Uansett hvilken nysatsinger man velger, må søkeordene gjenspeile det faglige fokuset ved linjen. For eksempel bør det vurderes om det passer bedre å stå oppført under søkeordet Kunst, tegning, maling og Søm og design enn under Håndverksteknikker og Interiør. Vi har kontaktet seks folkehøgskoler 1 i Norge som tilbyr linjer innen de fem kategoriene ovenfor. Alle skolene har opplevd en nedgang i søkertallene, og har gjennomført små og store endringer i markedsføring og innhold. Tre av linjene tilbyr linjer med et bredt fagtilbud ( litt av alt ), mens de tre neste tilbyr spesialisering/fordypning innen en bestemt håndverksteknikk. Vi har gjort en språkanalyse i markedsføringen av disse skolene for å se på hvilke begreper som brukes og hvordan teksten henvender seg til de unge. Vi sammenligner også pris og søkertall ved de enkelte skolene Linjer som tilbyr litt av alt Skole 1 (NKF) tilbyr linjen Klær, grafisk design og interiør og er oppført under søkeordene Søm og design og Interiør. Linjen gir et bredt fagtilbud og er delt inn i Søm, Tegning, Foto, Interiør, Farge, Drakthistorie, Strikking, Toving, Indesign / Photoshop og Catwalk. Det som er interessant med deres markedsføring av linjen er at de gir konkrete eksempler på hva elevene får utbytte av å gå der: Lær å innrede et rom i din egen personlige stil med utgangspunkt i tekstiler, møbler, farger, lyssetting, stil og funksjon. I tillegg tilbyr de arbeid med ulike typer designprogram på imac, noe som ressursgruppene våre har vist svært stor interesse for å lære mer om. Linjen arrangerer studietur til Egypt sammen med Reiselivslinja som skal gi anledning til å oppleve kultur og design i et spennende og annerledes land. På nettsiden siterer de en elev som forteller om sine opplevelser: "Jeg valgte KGI fordi det gav meg mye variasjon i fagene. Det er ikke bare klær og mote, men man får også et innblikk i interiør og grafisk design. Ei sosial og spennende linje som du får utbytte av!" De oppgir også navn og telefonnummer til en elev som kan svare på spørsmål om linja. Skolen informerer om at denne linjen også er preget av at forming, kunst og håndverk sliter i folkehøgskolen, men de har hatt grei rekruttering. Det ideelle på linjen er 14 elever og i skoleåret 2006 / 2007 har de 11. For skoleåret 2007 / 2008 fylles det opp sakte, men sikkert. De er relativt fornøyd med en tredeling mellom klær, grafisk design og interiør fordi søkerne våre er interesserte i alle tre retningene. Interiør er trendy akkurat nå. Grafisk design er det ikke så mange som er interesserte i. Kostnader: ca ,- (inkl skoletur til Italia og linjetur til Egypt). 1 Tre skoler fra Norsk Kristelig Folkehøgskolelag (NKF) og tre fra Norsk Folkehøgskolelag (NF).

18 18 Skole 2 (NKF) tilbyr linjen Kunst og design. De er oppført under søkeordene Kunst og håndverk og Kunst, tegning, maling. Denne linjen gir et bredt fagtilbud innen fem områder: Klesdesign, Kreativ keramikk, Bildekunst, Glass og Webdesign/Photoshop. I beskrivelsen av linjen henvender de seg til de med en kunstner i magen (...) både deg som har bakgrunn i faget og deg som er fersk. De bruker ord som kreativitet, utfolde seg, utforske, forme for å beskrive arbeidsformene. De legger vekt på at elevene skal skape noe med bruksverdi: Her kan du få designe og sy dine egne klær, noe som de designinteresserte i ressursgruppa vår verdsatte. De bruker begrepet Accessories (i stedet for pynt, tilbehør) som er et kjent ungdomsbegrep. Elevene skal jobbe individuelt og får mulighet til å formidle tanker, følelser og impulser og videreutvikle og finne ditt uttrykk. De tilbyr opplæring i webdesign og foto- og bildebehandling i Photoshop. Skoleåret 2006 / 2007 skiftet linjen navn til Keramikkverksted og Sømverksted, men det slo ikke an. Heller ikke da linjen het Kreativ Forming hadde de nok søkere til å holde linjen åpen. Nå heter linjen Kunst og design og søkertallene øker. De har lagt vekt på å markedsføre linjen mer med attraktive bilder og andre mer moderne begreper. De har også lagt til glassfusing og webdesign, og de ser at strikking og hekling også er populært. Webdesign kan brukes for å dokumentere produktene på websider eller i blogger. Dette kan jo være et fremtidig diskusjonsforum for alle folkehøgskolene? Elevene kan dette, så det er som oftest lærerne som henger etter. Kostnader: ca ,- (inkl en tur til Spania/Marokko, Kina, Mongolia eller København, samt Osloturer). Skole 3 (NF) tilbyr Kunst og Design og er oppført under søkeordene Kunst og håndverk og Kunst, tegning og maling. De tilbyr tegning, maling, grafisk design, klesdesign og lager tilbehør som vesker og smykker. I markedsføringen bruker de spørsmål for å vekke oppmerksomhet: Lokker motemetropolene? Lyst til å bryne kreativiteten på staffeli eller dataskjerm? De beskriver arbeidsformene som å prøve seg, lære, utfordre deg selv, og få nye ideer, Linjen arrangerer studieturer til kles- og smykkedesignere, gallerier, Høstutstillingen, Oslo Fashion Week og Paris (Louvre og Picassomuseet, moteshow og besøk hos kjent designer). Denne linjen viser til videre utdanning: Tilbudene gir et godt grunnlag for videre studier på fagskoler og høgskoler innen fagområdene kunst, design, klær og moter. Interessen for linjen har variert selv om linjen har hatt det samme tilbudet ganske lenge. I fjor hadde de full dekning på 25 elevplasser. Elevene får velge fordypning rett etter skolestart hvor de spesialiserer seg i enten kunst (tegning/maling) eller design (grafisk design, klesdesign, tilbehør). Kostnader: kr ,- (inkl utenlandstur) Linjer som tilbyr spesialisering Skole 4 (NKF) tilbyr linjen Interiør og er oppført under søkeordene Interiør, Kunst, tegning, maling og Kunst og håndverk. Linjen gir opplæring i tegning, form og farge, tekstil og keramikk. I tillegg ønsker de å skape innsikt i kunst og kulturarv.

19 19 De henvender seg til potensielle søkere med spørsmål som man lett kan kjenne seg igjen i: Ommøblerer du ofte? Kribler det i deg når du ser et fargekart? Liker du ord som klassisk, romantisk og minimalistisk? Kjenner du at inspirasjonen snart må slippe til? De er tydelige på hva linjen gir elevene: skape egne interiører, lage egne planløsninger og møbleringsplaner. Linjen gir muligheten til å ha praksis ved aktuelle bedrifter og interiørbutikker. Skolen har hatt en jevne søkertall de siste årene, men opplevde nedgang i søkertall til interiørlinja for skoleåret 2006/2007. For neste år ser det ut som linja blir full. De har plass til 15 på Interiør og 12 på Kunst og Kreativitet. De er bevisst på både innhold og begrepsbruk i markedsføringen. På interiørlinja jobber de med tegneteknikker, fargelære og belysningslære. De har ikke samarbeid mellom disse to linjene, da interiørlinja er mer spesialisert enn Kunst og Kreativitet. Dette medfører forskjell i ambisjonsnivå. På Kunst og Kreativitet jobber elevene med mange ulike teknikker og de fleste velger seg ut et favorittområdet i løpet av året. Interiørlinja har hvert år et prosjekt for oppussing, med planlegging og gjennomføring. Målet er at elevene skal gjøre alt. Elevene har mulighet til praksis, men det er ikke så populært da det betyr fravær fra skolen. De har ellers interne utstillinger. Kostnader: ca ,- (ikke inkludert utenlandstur). Skole 5 (NF) tilbyr Animasjon og er oppført under søkeordene Kunst og håndverk, Håndverksteknikker, Kunst, tegning maling og Søm og design. Linjen Animasjon er en fordypningslinje, men gir allikevel muligheten til å lære ulike teknikker som fotoredigering, fotografering, lyd- og lyssetting, plastelina og papir. I løpet av skoleåret hadde de besøk av gjestelærere med spesialkompetanse som elevene ønsket å lære mer om. Skolen tilbydde tidligere linjen Kreativ Forming, men den er lagt ned pga. få søkere. Linjen hadde et bredt faglig tilbud som var delt inn i fire hovedfelt: Keramikk, Toving/filting, Papir eller Valgfritt materiale og teknikk. I markedsføringen er det viktig å gi et inntrykk av hva linjen kan gi. Ved denne linjen ønsker de å engasjere dine kunstneriske og dramatiske evner, og ikke minst sansen for bevegelse, estetikk og timing. Samtidig kan det være interessant å vise at linjen stiller krav til elevene: Det krever tålmodighet og nøyaktighet, spontanitet og intuisjon. Det er også viktig å komme med beskrivelser av innholdet i undervisningen og hva elevene får jobbe med. Her legges det vekt på hvilke grunnleggende prinsipper, teknikker, uttrykksformer og bruk av utstyr linjen gir en innføring i. Linjen har et tett samarbeid med andre linjer ved skolen og dette gir linjen flere muligheter og bruksområder for det de produserer. Folkehøgskolen er et unikt skoleslag og det er interessant å knytte innholdet i linjen opp mot folkehøgskoletanken, som her: Animasjon kommer av det latinske ordet "anima" som betyr liv eller sjel, to viktige ord i folkehøgskolen. Animasjonslinjen arrangerer studieturer til høgskoler og kortfilmfestivaler i Norge. I skoleåret 2006/2007 hadde Animasjonslinjen full dekning med 18 elever, og det ser ut til at det samme skjer skoleåret 2007/2008. Det har ikke vært søkere til Kreativ forming så den linjen vil ikke gå neste skoleår. Kostnader: ca ,- (inkl utenlandstur).

20 20 Skole 6 (NF) tilbyr linjen Biletkunst og er oppført under Kunst og håndverk og Kunst, tegning, maling. Linjen tilbyr fordypning i billedkunst og deler undervisningen inn i fem teknikker: tegning, grafikk, maleri, foto og skulptur. I tillegg underviser de i kunsthistorie. De tilbyr sine elever veiledning og samarbeid med en aktiv kunstner, og dette gir elevene noe de ikke kan få ved så mange andre linjer. Samtidig får elevene stor frihet. I markedsføringen bruker de ord som eksperimenter med ulike typer uttrykk, og de legger vekt på individuelt prosjektarbeid hvor elevene skal utvikle sine personlige egenskaper. Linjen besøker ulike utstillinger ved gallerier og museer samt at de besøker Kunstskolen og Kunsthøgskolen i Bergen. De reiser på studietur til Amsterdam for å studere den flerkulturelle atmosfæren og historiske arkitekturen og fordype seg i samtidskunstnere som Vermeer, Rembrandt og Van Gogh. Søkertallene har vært tilfredsstillende de siste årene, men de mener at hele folkehøgskoleslaget sliter med oppslutning rundt kunstlinjene. Trendene forandre seg. De har valgt en snever tittel, men linjen består jo av mange elementer og elevene får en innføring i mange teknikker innen billedkunst. Lærerne definerer billedkunst litt bredere enn tittelen tilsier. Vet om kunstlinjer der elevene må levere inn arbeid som opptakskrav, men skoler satser på interessen hos elevene. Søkertallene er gode for dette året. Linjen har plass til stykker, og så langt ser det ut til at linjen fylles opp skoleåret 2007/2008. De fleste elevene henter informasjon på nettet og direkte fra skolen. Det er viktig å presentere god og fyldig informasjon om linjene der. Kostnader: ca ,- (inkl. studietur til utlandet) Oppsummering: Folkehøgskoler På bakgrunn av dette trekker vi ut noen fellestrekk ved folkehøgskolene: Mange har slitt med de kunstrelaterte fagtilbudene sine De melder om nye trender Smale tilbud mer populære enn brede Smale tilbud gir mer motiverte elever enn brede De er teknologisk mer oppdaterte enn Torshus Noen folkehøgskoler er mer ambisiøse Flere melder at de styrker fokuset på en fagplan Ordlyden er mer tydelig og stolt enn teksten til Torshus De forsøker å pirre eleven gjennom å stille dem spørsmål De tilbyr turer mer knyttet opp mot faglinjene De er billigere enn Torshus Litt om prisnivåene vi ser: Vi ønsker å bevisstgjøre Torshus på at sammenlignet med de andre 6 folkehøgskolene som vi har sett nærmere på, så ligger Torshus på høyeste pris.

21 21 De andre skolene markedsfører seg med skole- og/eller linjeturer til blant annet Italia, Egypt, Kina/Mongolia og Spania/Marokko, gjerne med et innhold knyttet opp til linjefagene. For kunstinteresserte elever kan dette virke svært motiverende. Videre tilbyr to av skolene to turer, hvor den ene er for hele skolen, den andre kun for linjen. Begge disse skolene ligger under Torshus i prisnivå. 2.5 Ressursgrupper Elever ved Kunst og design på videregående skole Lent har hatt en samtale med en ressursgruppe på en videregående skole i Midt-Norge. Elevene er alle jenter og går ved 2. klasse Kunst og design. Dette kan med andre ord være ungdom som er målgruppen for Torshus nye satsing. Følgende kommer en oppsummering av samtalen. Gjennom samtalen med jentene får vi vite at alle jentene kjenner godt til flere folkehøgskoler, og vurderer selv å ta et år på folkehøgskole. De er klar over at det vil gi dem studiepoeng. På spørsmålet om hvordan de vil skaffe seg informasjon om skoler, svarer de at de vil oppsøke rådgiver på skolen som har masse brosjyrer på dette. I valg av skole ville beliggenhet og faglinje vært utslagsgivende. De ser etter noe spennende, som ligger i nærheten av en større by. Dersom de skulle valgt en kunstrelatert faglinje, ville de valgt kunst- og kulturhistorie eller noe med kostyme, tekstil og design. Det perfekte linjetilbudet ville handlet om design og klær, og ville gitt dem mulighet til å reise på turer og motevisninger. De ville lært mer om kunsthistorie, da dette gir mulighet for store opplevelser. Reisemål som Roma, Paris, Nidarosdomen og stavkirker blir nevnt. De ville lært om form og farge, da de syntes dette er viktig basiskunnskap. Og interiør ville vært spennende. Dersom man skulle forsøkt å få med flere gutter, mener de det ville vært bra med arkitektur og tegning. De syntes det ville vært spennende å få prøvd seg på ulike ting, samtidig som de syntes det er viktig at de får fordypet seg i det de liker best. Etter å ha nevnt kunsthistorie mange ganger, spør jeg dem om hvordan læreren deres er i dette faget. De forteller om en engasjert lærer som kan gi dem svar på alt de lurer på. Hun er ivrig engasjert i faget og viser dem mye bilder. I samtalen kommer vi videre inn på at studentene kan være med å forme tilbudet. Dette liker de tanken på. De vil gjerne bli hørt. Samtidig må de ikke være slik at de kan styre alt. De vil gjerne jobbe sammen, og liker tanken på å få valgmuligheter. På spørsmålet om de liker lange prosjekter kontra små prosjekter, forteller de at de fort blir slitne av lange prosjekter. Men å holde på med samme tingen 1 uke til 14 dager, det mener de er ideelt. Jentene får så se i brosjyren til Torshus Folkehøgskole. Det første de bemerker og vurderer er bildene: uforståelige bilder, litt kjedelige. Etter å ha lest teksten, meddeler de at den også høres litt kjedelig ut. De savner at teksten får dem til å tenke litt. Den ene jenta mener det ville vært bedre dersom det hadde vært flere spørsmål her. Videre blir igjen turer nevnt. Det hadde trukket opp tilbudet. En jente nevner også at man kanskje kunne startet en liten bedrift. De andre jentene likte også tanken på dette. Det setter det hele i en sammenheng, og

22 22 gir mening. Som eksempel snakket vi om at dersom det handlet om design av tøy, så kunne man laget hver sin kolleksjon og hatt en moteoppvisning. På spørsmålet om de kunne søkt denne folkehøgskolen, svarer jentene jaha.., men de virker lite overbevisende. Til slutt spurte vi jentene om hva de syntes om ulike aktiviteter: Aktiviteter: Sy Veving Glassbrenning Keramikk Tegning Batikk Fotografi Lage bruksting Data Elevenes tanker: De syntes det hadde vært gøy Nei nei. Litt skeptiske. Litt intetsigende. Men sikkert gøy etter hvert. Tar for lang tid. Det høres ok ut for en liten periode. Ikke lenger. Ikke så gira på det. Prøvd dette. Blir så tørr på hendene Gøy. Prøve ut ulike ting. De vet ikke ha det er. Ok ut. Ganske artig. Det er gøy! Ja, fint det. Virker ikke overbevist. De liker det godt! Bruke det verktøy. De forteller at de som begynner nå på linja deres, får datamaskin på første året. Jentene mener at målet må være at man finne ut hva man liker bra, man lærer det grunnleggende og man får studiepoeng. Man får en grunnkompetanse Samtale med folkehøgskolelærer Lent har hatt en samtale med en lærer som jobber som kunstlærer på en folkehøgskole. Følgende kommer et sammendrag av samtalen. Folkehøgskolen som læreren jobber ved, ligger noe avsides til og er en folkehøgskole som satser på bredde i linjetilbudet. Elevtallet er alltid spennende, men de har de siste årene hatt et greit antall. Kunstlinja har eksistert siden tidlig på 1990-tallet, men i år er det første året de ikke har hatt nok elever til å opprettholde linja. De har derfor ikke noen kunstlinje i år. De har årene før der hatt ujevn tilstrømning til linjen. Læreren har vært i prat med andre nærliggende folkehøgskoler, og også disse melder at de sliter med rekruttering til kunstrelaterte linjer. Som grunn for lav søkermasse mener læreren at det kan skyldes at ungdommer som har interesse innen kunst og som ønsker videre studier innen dette, satser på private forskoler. De er mer målrettet. Videre utdanning krever ofte opptaksprøver for å komme inn, og elever velger derfor skoler hvor de får mest erfaring, kunnskap og evner. Lærerens oppfatning av elevene er at de ved oppstart er svært fokusert på linja de har valgt. Det er linja som er motivasjonen for folkehøgskoleåret. Det viser seg ofte etter hvert at de også er motivert for å prøve andre ting. Videre oppfatter hun dem som tradisjonelle, samtidig som de ønsker det som er nytt. Elevene vil gjerne ha litt av alt.

23 23 På spørsmålet om hvilke vinkling innen formingsfaget hun har tro på, forteller hun at hun har tro på bredde i faget. Hun syntes det er spennende å nærme seg det moderne kunstuttrykket og har vektlagt dette i neste års satsning. Det trenger da ikke være så produktrettet, men mer fokusert på ideene. I neste års satsning har de valgt å være tydeligere. De fronter planene som ligger der. Fagplan er utarbeidet og den er konkret. Hun har bestemt fagplanenes rammer, men ønsker at elevene skal være med å forme innholdet innenfor disse rammene. Hun mener at full frihet ikke nødvendigvis er det som fenger ungdommene. Av begreper trekker hun frem design. Det et nøkkelord her. På spørsmålet om hva som får ungdom til å velge en konkret folkehøgskoler, mener læreren at det først og fremst skyldes søsken, venner og bekjente som har gått her tidligere. Også geografisk beliggenhet og linjetilbudet er viktige faktorer. På spørsmålet om hva som er det perfekte linjefaget innen kunst, mener læreren at det ville vært interessant å reist mye. Dette kan derimot være ekskluderende for enkelte elever, for det vil medføre økt egenandel. Hun er opptatt av at en folkehøgskole skal være et tilbud for alle, og hun er derfor skeptisk til å legge opp til mye reising. Linjefaget må gi rom for utprøving og utvikling, både som personer og fagpersoner. Hun mener at noe av det viktigste som skjer i løpet av året, er nettopp identitetsskapelsen. Man lærer å bli mer tolerant overfor andre, får mer innsikt i at folk er ulike, og lærer at det er greit. Aksept for mangfoldet. Kobling mellom linjetilbud syntes hun er spennende. Videre er hun opptatt av at man må stå inne for det man tilbyr. Det ligger et etisk dilemma her i markedsføringen, som er viktig at hver skole tar seriøst. Læreren forteller videre at hun legger opp arbeidet som 3-4 ukers økter. I denne perioden tilrettelegger de rommene for dette arbeidet. Hun sier videre at det ofte kan være utfordrende å komme i havn med prosjekter, da det krever tålmodighet og tid. På spørsmålet om det kan være lurt å lage flere småprosjekter, er hun svært skeptisk. Hun mener at det er helt naturlig at elevene vil oppleve prosesser som utfordrende, men at det nettopp er da det er viktig å legge i litt ekstra innsats. Det er i slike sammenheng det er rom for å blottlegge og overvinne motstand av ulik karakter. Læreren vurderer så brosjyren. Hennes første respons er at headingen og bildene er gode. Hun er videre ikke imponert av teksten, og syntes tilbudet virker veldig tradisjonelt Samtale med tidligere folkehøgskoleelev Lent har tatt en samtale med en tidligere folkehøgskoleelev. Følgende kommer en oppsummering av samtalen. Den tidligere eleven opplyser om at det som gjør en folkehøgskole bra er at de tilbyr noe spesifikt. Noe midt i mellom blir kjedelig. Når man blar i katalogen legger man merke til det som skiller seg ut, det som er tydelig. Selv har han tro på at det skal være så smalt som eksempelvis å tilby en egen tegneserielinje. Her kan du inkludere fritegning, fargelære, tegneteknikker, data, grafikk og design. Altså lærer du mye ulike ting, men hovedessensen er at du fronter det smalt og direkte. Sluttproduktet kan være et hefte som alle elevene bidrar til. Man kan også lage bilder av tegneserie. Han tror animasjon og tegneserier er svært populært blant unge i dag.

24 24 Vi ber han vurdere brosjyresiden. Han mener den gir litt av alt, og ingenting av mye. Hvis du vil lære keramikk, vil du da nødvendigvis også lære tekstil, og omvendt? Så ved å berøre alt, mener han at man vil miste dem med spesiell interesse. Videre mener at siden fokuserer på at eleven ikke er særlig talentfull eller ambisiøs. De bør fronte at elevene lærer og blir flinke. At de får kompetanse. At det vil gjøre dem i stand til å søke andre fag. Hans totaltoppfatning er at Torshus Folkehøgskole er for vage, for lite detaljerte Respons fra en kunststudent Lent har hatt en samtale med en student ved Fakultet for arkitektur og billedkunst ved et universitet. Følgende kommer hans syn på kunstfaget. Mange velger et kreativ studie fordi de ønsker å oppleve friheten og gleden ved å kunne skape. Det er godt å være en del av et kreativt miljø, hvor man får inspirasjon fra menneskene rundt seg til å komme på ideer man aldri ville kommet på av seg selv, og hvor man kan diskutere det man gjør med likesinnede. Kreativitet er ofte en langvarig prosess hvor man trenger stadig påfyll av tilbakemelding og kritikk i kombinasjon med riktig tilpassede oppgaver. Det er viktig å ha mennesker rundt seg som inspirerer og motiverer, og som fungerer som en døråpner for å kunne opparbeide seg evner til å se og bruke omgivelsene sine på en videreført og selvstendig måte. Vi har alle ulike måter å arbeide på, og opplever vår egen og andres kunst forskjellig. Og det er ikke alle som ser verdien av sitt eget arbeid før andre setter det inn i en sammenheng. Å reklamere for formingsfag på en folkehøgskole bør derfor være en reklame for et kunstnerisk miljø, - et sted hvor man blir gitt nye impulser, utvikler seg, og lærer seg evnen å kunne se sitt eget arbeid på nye måter. Informasjonsteksten bør være positivt formulert, sammen med store, fargerike bilder. Man skal vel velge forming fordi det er gøy? Teksten på torshus.com er usammenhengende, og rettskrivingen er ikke god. "Du er kreativ" bør ikke være et krav for å søke på en folkehøgskole. Er ikke et år på folkehøgskole en enestående mulighet til å finne ut om du er det? Eller til å finne ut om dine kreative sider er noe å satse på før du tar et videre yrkesvalg? Setningen "du har beholdt fantasien i deg" sier lite om hva man kan forvente av skolen. Det er heller ikke nødvendig å fokusere på at søkeren må være "omgjengelig" eller "kan skape trivsel". Som elev eller student er det ikke alltid lett å være sosial eller kreativ før man finner seg selv i et inspirerende læringsmiljø, og det er nettopp dette formingslinja på Torshus bør være Oppsummering: Samtaler og ressursgruppe På bakgrunn av dette trekker vi ut noen fellestrekk ved samtalene: De opplever at teksten i brosjyren er kjedelig Flere melder at bildene er kjedelige De savner at teksten får ungdommen til å tenke Anbefaler at dere stiller dem spørsmål som gjør dem nysgjerrige og interesserte Design er et nøkkelord

25 25 Fagområdene design og klesdesign er populært De anbefaler Torshus å være mer tydelige Elevene ønsker å fordype seg Ha prosjekter som varer over tid (gjerne 1-4 uker) Henvend dere til eleven som om han/hun er dyktig og ambisiøs Si tydeligere hvem dere er og hva dere ønsker Elevene ønsker ikke å bestemme alt selv sett rammene for dem Reiser er svært populære Knytt gjerne reiser opp mot linjetilbudet Front kompetansen og fagplanen

26 26 3. Føringer for nysatsning 3.1 Bevissthet på kompetanse På bakgrunn av undersøkelsen vi har foretatt ser vi at det legges stor vekt på kompetanse. Elevene oppgir at den kompetansen som tilegnes er viktig og avgjørende for deltakelse ved folkehøgskolen og valg av den konkrete skolen og linjen. De konkurrerende privatskolene fronter alle høyt hvilke kompetanse og utbytte studentene vil ha av studiet. Dette gjør at folkehøgskolen bør være bevisst hvilken kompetanse de ønsker å gi elevene sine og å fremme dette i markedsføringen. Men vi mener ikke at folkehøgskolen skal selge seg som et studiested på lik linje som privatskolene. Folkehøgskolen gir elevene en unik mulighet til å utvikle seg kreativt og sosialt, og kan med fordel være stolt av den kompetansen elevene tilegner seg i løpet av året. I tillegg gir Folkehøgskolen sine elever opplevelser og erfaringer som ingen andre skoler gir. Dersom det er slik at folkehøgskolen mister kunstinteresserte elever til andre privatskoler, bør de fremme sterkere det unike folkehøgskolen kan tilby. I stortingsmelding nr 18 ( ) står det skrevet slik om folkehøgskolene: For enkelte elever spiller også folkehøgskolene en viktig rolle når det gjelder kunstutdanning. Noen folkehøgskoler har sterk vektlegging på musikk og gir et godt grunnlag for videre studier. Andre har et godt tilbud i andre kunstfag, og folkehøgskolene fungerer både som modningsår, en styrking av studiekompetansen og det allmennfaglige grunnlaget og som et tiltak for å tilegne seg det nivået som er nødvendig for å komme inn på høyere kunstutdanning Det gis altså rom for at folkehøgskolen kan gi elevene det nødvendige grunnlaget for å studere på høyere nivå. Dette gir mulighet til å tenke på formingsfaget som et sted hvor elevene skal lære grunnleggende teknikker for dermed å kunne studere videre. Mange studier har opptaksprøver. Kanskje kan folkehøgskolen legge til rette for at elevene kan få rom, tid og kompetanse til å utføre disse. En folkehøgskole har tatt tak i nettopp dette. De har innført egen opptaksprøve på billedkunstslinjen sin. En tidligere lærer vi har snakket med opplyser om at dette ble trukket frem som motivasjonsgrunnlaget for studentene. Opptakskravet motiverte dem, og gav dem kompetanse på denne type opptaksmåte. Dette kan også gjøres ved å presentere noen forventninger til elevene. Krav til studentene kan skremme noen og motivere andre. Det er derfor viktig at kravene og forventningene ikke er for store. Men at man presenterer seg ved også å forvente noe, signaliserer man kvalitet og tro på eget tilbud. Vi tror Torshus med fordel kan synliggjøre og øke fokuset på elevenes kompetanse. For å klare dette må man først og fremst ha tro på egen kompetanse og eget tilbud. Opparbeid dere et tilbud som dere er stolte av, og som dere har tro på! Vi har tro på at dersom lærerne er stolt av sin skole, så vises dette og smitter over på studentene. Et mål må være å jobbe frem et fagtilbud dere er stolte av og som dere tror vil gi elevene et viktig og utviklende år.

27 Litt av alt vs. spesialisering Folkehøgskoler satser ulikt når det gjelder å tilby faglig bredde eller spesialisering innen en bestemt teknikk. Enkelte skoler gir smalere tilbud, mens andre gir bredere tilbud. Linja Keramikk, tegning og design er et bredt faglig tilbud som inneholder mange ulike fagdisipliner under ett. Alt fra tekstilarbeid, til trearbeid, til keramikkarbeid, til tegnearbeid. Innen hver av disiplinene tilbys igjen mange teknikker, oppgaver og arbeidsmåter. Allsidigheten gir elevene gode muligheter til å prøve mange ulike typer aktiviteter og fagdisipliner, men gir dem ikke så gode muligheter til å fordype seg i en disiplin og få kompetanse på et felt. Vi ser ulike måter å bygge opp en linje på: Bredt faglig tilbud hvor alle elevene får prøve seg i alle teknikkene. Bredt faglig tilbud hvor elevene velger en spesialisering rett etter skolestart. Med utgangspunkt i dagens linje ville alternativene vært å fordype seg i enten keramikk, tegning eller design, og klassen ville blitt delt i tre arbeidsgrupper. Spesialisering innen en teknikk, for eksempel tegning. Linjen fokuserer på ulike tegneteknikker og har dette som ramme. Men elevene kan fortsatt eksperimentere med andre kunstformer for å sammenligne disse med tegneteknikker og utvikle sine kreative ferdigheter. Elevene kan for eksempel lage modeller i keramikk som de senere tegner, eller de kan tegne mønstre for å jobbe videre med dette i søm. Spesialisering innen en fagdisiplin, for eksempel produktdesign. Linjen gir elevene kompetanse på å jobbe med ulike materialer som leire, papir, plast, ull, tekstil, og designer produkter ved hjelp av ulike håndverksteknikker. Det kan være spennende å trekke inn naturens materialer og farger. I samtaler med folkehøgskoler har vi blitt anbefalt å satse smalt. De melder at det de mener fungerer absolutt best er de linjene som satser på et spesifikt området. Linjer som er spesifikke og som satser innen en fagdisiplin er mest populære og får mest motiverte søkere. Dette er viktige signaler for Torshus nysatsing. Eksempelvis tilbyr en folkehøgskole to linjer innen kunstrelaterte fag; animasjon og kreativ forming. Animasjonslinja er populær og har jevn tilstrømning av elever, mens den andre linja sliter og vurderes nedlagt. I tillegg til at det er forskjell på hvor brede linjene er, skiller animasjon seg ut med tanke på at den er mer utradisjonell enn den andre, samt at den baserer seg på elektronisk utstyr. En annen folkehøgskole tilbyr to ulike kunstrelaterte linjer, hvor den ene er smal på interiør, mens den andre er bred innen kunst. Læreren opplyser om at det er helt ulikt ambisjonsnivå på disse to elevgruppene. De private skolene er svært rettet mot markedet, og endrer sine tilbud etter etterspørsel. I undersøkelsen finner vi at de fleste private skolene tilbyr linjer som er smale og som gir studentene en form for spisskompetanse. Faglinjer som 3D spilldesign, illustrasjon og grafisk design, viser dette. Skolene er også tydelig rettet mot arbeidsmarkedet. Også elevene bekrefter at dette er ønskelig. De er interessert i å gå i dybden og ønsker å lære noe ordentlig. Den tidligere folkehøgskoleeleven har selv gått på en smal linje, og var overbevist om at dette gjør en linje populær. Han anbefalte folkehøgskolen å starte en helt smal linje, som eksempelvis tegneserielinje.

28 Overordnet mål og hensikt Elevene melder at de ønsker at linja og aktivitetene skal ha en overordnet mål og hensikt. De ønsker ikke å gjøre ting, bare for å gjøre dem. Derimot er de fokuserte på at det skal være nyttig og ha en hensikt. Dette kan gjøres ved å velge aktiviteter og produkter som de ser bruksverdi i. Det kan også gjøres ved å la aktiviteter inngå i en overordnet plan som leder dem fremover i en utvikling. Vær gjerne tydelig på hvorfor man skal lære akkurat dette, hvorfor denne erfaringen er sentral. Vis nytten, både av lærdommen og produktene. For å styrke dette kan man vektlegge et avsluttende prosjekt som selve målet for arbeidet. Alt frem til da skal være et steg på veien. Klarer man å motivere elevene til å arbeidet mot dette målet, vil det også være enklere å lede dem gjennom de ukentlige oppgavene. En måte å gi aktiviteter mål og hensikt på, er å knytte de opp til livet utenfor folkehøgskolen. Som nevnt i punkt 3.1 kan dette være at de får nødvendig kompetanse til videre studier. En annen måte å gjøre det på er å knytte det opp mot entreprenørskap, slik Kunnskapsløftet fokuserer på. Dette kan du lese mer om i neste punkt. 3.4 Entreprenørskap Kunnskapsløftet setter fokuset på entreprenørskap i skolen. Dette fokuset kan også overføres til folkehøgskolen. I Kunnskapsløftet kan man finne dette fokuset i Kunnskapsløftets satsningsområder, i det nye programfaget som heter Entreprenørskap og bedriftsutvikling og i strategiplanen Se mulighetene og gjør noen med dem! strategi for entreprenørskap i utdanningen Strategiplanen nevnt ovenfor definerer entreprenørskap på denne måten: «Entreprenørskap er en dynamisk og sosial prosess, der individer, alene eller i samarbeid, identifiserer muligheter, og gjør noe med dem ved å omforme ideer til praktisk og målrettet aktivitet, det være seg i sosial, kulturell eller økonomisk sammenheng.» Det handler om å omforme ideer til praktiske og målrettet aktiviteter, som er i tråd med tradisjonelt arbeid innen formingsfaget. Det vil derfor være enkelt å legge til rette for entreprenørskap i folkehøgskolen. I samtale med Torshus kommer det frem at det også tidligere har vært praktisert ved at man deltar ved lokale kunstutstillinger. I satsningen kunne dette vært fokusert enda sterkere på, og dermed gitt elevene en hensikt som ramme for arbeidet. Regjeringens visjon er at entreprenørskap i utdanningssystemet skal fornye opplæringen og skape kvalitet og mangfold for å fostre kreativitet og nyskaping. For folkehøgskolen vil entreprenørskap også kunne bidra til at elevene ble mer motiverte. Strategiplanen legger frem at entreprenørskap vil øke motivasjon og mestringsopplevelser, og dermed redusere frafall. Det stimulerer til kreativitet og medbestemmelsesrett, som er helt i tråd med folkehøgskoleideologien. I tillegg er det ambisiøst, noe som kan fremme kvaliteten på linja. I samtaler med elevene, foreslo den ene eleven at man kunne lage en liten bedrift. De sa også at de ønsket en overordnet mening og hensikt dersom de skulle valgt å gå på en folkehøgskole.

29 29 Strategiplanen legger frem noen viktige faktorer for å fremme entreprenørskap: tankegangen må være integrert i opplæringen, entreprenørskap forutsetter samarbeid med lokalsamfunnet, lærerne må ha kompetanse om det og skoleeier/ledelse må følge opp satsningen. Det krever med andre ord satsning og kompetanse for å få dette til, både fra ledelse og fra lærere. Men det gir også gode muligheter til å motivere elevene og jobbe målrettet med prosjekter. I samtale med Torshus kom det også frem at folkehøgskolen ønsker tettere tilknytning til lokalmiljøet. Entreprenørskap vil kunne gi gode muligheter for dette. Ungt Entreprenørskap (UE) er en landsdekkende organisasjon med masse aktivitet i alle fylker. Over hele landet, på enhver skole finnes det mengder av kreative mennesker. Ungt Entreprenørskap vil være med å utvikle entreprenørevnene hos barn og unge. Organisasjonen legger til rette for møteplasser mellom skole og næringsliv, og vil kunne gi faglig støtte til arbeidet. De har egen avdeling for Sør-Trøndelag fylke. For mer informasjon om UE, les: Lent har vært i kontakt med Yvonne Bunes i Ungt Entreprenørskap, som informerer om at folkehøgskoler kan registrere seg som ungdomsbedrifter hos dem. Hun viser interesse for nærmere samarbeid. Dere kan nå henne på: yvonne.bunes@ue.no For å få mer kunnskap om entreprenørskap les: - Fagplanen til Entreprenørskap og bedriftsutvikling. Denne fagplanen er ute for høring februar Dere kan lese høringsutkastet pr i dag, på: rtf - Strategiplanene Se muligheten og gjør noe med dem! gen.pdf - Les mer om Kunnskapsløftets satsningsområder: Klar identitet Etter å ha vært i samtaler med Torshus ser vi behovet for at lærerkollegiet må jobbe internt med linjens identitet. Hva ønsker linja å være? Hva er selve kjernen i arbeidet som drives? Inntrykket vi fikk av tilbudet som har vært er at det er preget av tilfeldigheter og lite motivasjon. Dersom man skal klare å nå frem til ungdom i informasjonsmengden de utsettes for, må man ha en tydelig profil og klar identitet. Vi vil derfor anbefale folkehøgskolen å jobbe med egen identitet både på skole- og linjenivå. Enkelte folkehøgskoler fronter seg med en profil for hele skolen, eksempelvis finnes skole som profilerer seg som filosofiskole, musikkfolkehøgskolen, friluftsfolkehøgskolen osv. Andre skoler ønsker et bredt tilbud og har ingen uttalt enhetlig skoleprofil. Torshus Folkehøgskole er allerede i gang med å vurdere og videreutvikle skolens identitet. Dette er et arbeid som vil ta tid, og som skolens styre er innblandet i. Rektor nevner at det vil være mest nærliggende for Torshus å styrke natur- og miljøfokuset som allerede preger skolen. Vi tror det er en fordel om dette preger også den kommende formingslinja. På den måten vil linja stå i sterkere relasjon til de andre linjene. Lærerne har gitt uttrykk for at det kunne vært

30 30 spennende å få til linjesamarbeid. Kanskje kan man lage noen prosjekter som linjene jobber sammen? Eksempelvis ble det nevnt at Friluftslinja og Høyt og lavt lager utstyr som kan brukes på sine turer. Dette kan være utstyr som vanter, soveposetrekk, kajakktrekk, sitteunderlag osv. For høsten er det mest sentrale å finne en tydeligere profil for kunstlinja og å vise linjas fortrinn og styrke. Tydeligere profil kan fås ved å jobbe med hva linja faktisk er og hva den ikke er. Vi tror det er uheldig å være litt av alt, og ingenting ordentlig. Det er utfordrende å fornye et tilbud som allerede har sine tradisjoner og kjente arbeidsformer. Man kan enkelt falle tilbake på det som har vært, da dette sitter i rutinene. Kanskje kan det være en god ide å utforme en visjon og verdigrunnlag for linja, og la denne ligge til grunn for videre arbeid. Som tidligere vist presenterer Høgskolen i Akershus visjonen sin slik: Livskvalitet for mennesket, og verdiene sine slik: Dristig. Bevisst. Inkluderende. Dette gir dem en ramme for arbeidet. For å få tak i identiteten og kjernen av linja, kan det være til hjelp å forsøke å utarbeide en visjon og et verdigrunnlag som skal prege linja. På folkehogskolen.no kan man lese at det er lettere å se hvor man skal og hvem man er etter ett år på en folkehøgskole. Videre står det at man kan få praktisk erfaring og få lære ting man ikke får lære andre steder. Dere kan altså på Torshus gjerne knytte visjonsgrunnlaget deres opp mot folkehøgskolens visjonsgrunnlag. Det er både ambisiøst og engasjerende. 3.6 Elevmedvirkning og deltakelse Elevmedvirkningen som folkehøgskolen legger til rette for, er helt i tråd med føringer i Kunnskapsløftet. I Prinsipper for opplæringen, som er en egen del i læreplanen, uttrykker det slik: Elevmedvirkning innebærer deltakelse i beslutninger som gjelder egen og gruppens læring. I et inkluderende læringsmiljø er elevmedvirkning positivt for utviklingen av sosiale relasjoner og motivasjon for læring på alle trinn i opplæringen. I arbeidet med fagene bidrar elevmedvirkning til at elevene blir mer bevisst egne læringsprosesser, og det gir større innflytelse på egen læring. Elevene skal kunne delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen innenfor rammen av lov og forskrift herunder læreplanverket. Hvor omfattende medvirkningen vil være, og hvordan den utøves, vil variere blant annet i forhold til alder og utviklingsnivå. Elevmedvirkning forutsetter kjennskap til valgmuligheter og deres mulige konsekvenser. Arbeidet med fagene vil på ulike måter bidra til at elevene blir kjent med egne evner og talenter. Det vil øke deres muligheter for medvirkning og evne til å ta bevisste valg. Å gi elevene mulighet til å forme tilbudet mener vi vil kunne øke motivasjonen, og sikre at aktiviteter er forankret i interesseområder. Samtidig er vi opptatt av at elevmedvirkning ikke må trekkes så langt at elevene tar alle beslutninger. I samtale med Torshus kommer det frem at elevene har fått velge hvilke aktiviteter de skal holde på med. I perioder har dette medført at elevene sitter oppsplittet med hvert sitt arbeid. Dette tror vi kan være uheldig over lengre tid.

31 31 Vår anbefaling er at elevene i størst mulig grad skal jobbe i grupper med en felles ramme for oppgavene. Innimellom kan det være prosjekter hvor de kan jobbe individuelt og fordype seg. Vi tror derimot på at gruppetilhørigheten er motiverende, samt at elevene har bedre mulighet til å tilegne seg kompetanse når de er del av et planlagt og forberedt prosjekt. Ønsker dere å lese hele dokumentet Prinsipper for opplæringen, kan dere lese her: Kunnskapsloeftet/prinsipper_for_opplaringen.rtf 3.7 Teknologisk utvikling Det er ikke til å komme utenom at det skjer en rivende utvikling innen teknologien. Grunnskolen, videregående opplæring og høgere utdanning streber etter å være oppdatert på dette, for å gi elevene/studentene oppdatert og god kompetanse på dette. En del folkehøgskoler er også godt oppdatert med utstyr og fagtilbud tilknyttet teknologien. Eksempelvis er Bjerkely folkehøgskoles linjetilbud FotoDigital, Jeløy folkehøgskoles linjetilbud Web og Grafisk og Hurdal Verk folkehøgskolers linjetilbud Kunst og Design. Torshus folkehøgskoler har ikke datamaskiner til bruk i undervisningen eller til elevenes fritid. De har heller ikke datautstyr til lærerne. En del elever har derimot pc/mac som de har tatt med hjemmefra. Vår vurdering er at det er utfordrende ikke å henge med denne utviklingen. Vi tror Torshus kan risikere å miste elever dersom de ikke er oppdaterte innen teknologien og legger til rette for at dette er blitt en del av hverdagene for dagens ungdom. Det er noen helt klare fordeler ved ikke å hive seg på denne utviklingen, som eksempelvis økonomi og lærerkompetanse. Vi tror derimot at det er flere ulemper enn fordeler, og at det kun handler om tidsspørsmål før man må oppdatere seg. Enkelte fagdisipliner inne kunstfag er mer avhengig av oppdatert teknologi enn andre. En mulighet dersom man ikke ønsker å oppgradere seg teknologisk med det første, er å satse på en fagdisiplin som ikke er sterkt avhengig av teknologien. Eksempelvis vil billedkunst og søm, være mindre utsatt enn fagkretser som visuell kommunikasjon og foto. Samtidig er det viktig å påpeke at det å være oppdatert teknologisk, ikke nødvendigvis trenger å medføre at man benytter digitale verktøy i alle prosesser. Derimot medfører det at man legger til rette og gir elevene mulighet til å bruke denne type verktøy der det er hensiktsmessig. 3.8 Begrepsbruk og ordlyd Begreper blir utdatert som utstyr. I forbindelse med ny læreplan har det igjen skjedd et stort begrepsskifte som vil prege skolen i fremtiden. For folkehøgskoler er det viktig å være oppdatert på disse, da dette er elevenes bakgrunn og referanseramme. For Torshus betyr dette at skolen må oppdatere begrepene og også justere innhold etter de nye trendene. Det vi ser er at endringer i begrepsbruk ofte ikke medføre de store endringer innholdsmessig. Når skolene nå presenterer design som en fagdisiplin, tar faget videre mange av de tradisjonelle aktivitetene som tidligere var del av formingsfaget. Ofte handler det altså om en ytre fornyelse. Dette er viktig å henge med på, og ikke la seg skremme av.

32 32 Når det gjelder tekster og overskrifter, tror vi det er viktig at Torshus er bevisst hvilke signaler man sender til leseren. Elevene pekte på at teksten Torshus har brukt i brosjyren sin ikke ga dem spørsmål eller utfordringer. De savnet at teksten fikk dem til å tenke. Dette er vi enige i. Vi tror den raskt hadde vært bedre dersom innledningen ble omgjort til spørsmål, slik: Er du kreativ, og har lyst til å utvikle spesielle ferdigheter? Kanskje har du allerede jobbet en del innen noen av fagområdene, og vil bli enda flinkere? Har du beholdt fantasien i deg? Vi tror tekst og bilde forteller mye om skolens syn på elevene. Vis at dere tror på elevenes evner og ambisjoner. Våg å vis at dere forventer noe av dem. Vis at dere har tro på dem. La ordlyden inspirere og motivere elevene. Gjerne forestill dere at dere skal selge linja til en ungdom. Da er det lov å bruke virkemidler som humor, spørsmål, utsagn, utropstegn, uthevninger og adjektiv. Teksten i brosjyren er først og fremst informativ og beskrivende. Kanskje kunne man forsøkt å legge vekt på at den også skal være utfordrende og modig? Et eksempel på en tekst som våger å være direkte og modig, finner vi på nettsiden folkehogskolen.no. Her står det: på folkehøgskolen får du nye erfaringer, som utvilsomt vil prege deg senere i livet og være avgjørende for hvordan du ser på deg selv og menneskene rundt deg. Her er folkehøgskolen direkte og modige i ordvalg og ordlyd.

33 33 4. Forslag til nysatsing: Produktdesign Fra natur til trend På bakgrunn av samtaler med Torshus og undersøkelsene som er foretatt, la Læringsentreprenørene frem to forslag for Torshus. Det ene alternative handlet primært om en oppdatering av tidligere faglinje, mens det andre alternativet handler om å spisse faglinja, endre navn, arbeidsmetode og markedsføring. I samtale med Torshus ble det siste alternativet tatt godt i mot, og skolen ønsker å satse videre på dette. På bakgrunn av dette foreslår Læringsentreprenørene at Torshus endrer faglinjen Keramikk, tegning og design til Produktdesign. Vårt forslag er at dette skal være en linje som satser på å gi elevene konkret og god kompetanse på designprosessen. Dette vil avgrense linjen i forhold til det tidligere tilbudet, noe vi mener vil styrke tilbudet. Spesialiseringen som ligger i faglinjene vil omhandle designprosessen, og ikke en konkret teknikk. På den måten vil elevene få kompetanse på noe spesifikt som de kan ta i bruk i mange ulike kunstrelaterte aktiviteter. Dere står nå foran et spennende arbeid frem mot skoleåret 2007/2008. Dere skal planlegge hva linjen skal inneholde, planlegge hvordan skoleåret skal organiseres, og se hvilke muligheter dere har tilgjengelig så vel som hvilke utfordringer dere står ovenfor. Det er viktig å skape engasjement og selvtillit internt i lærerkollegiet, og her har dere allerede kommet langt og er villige til å satse. 4.1 Undervisningsmetoder Når det gjelder undervisningsmetoder har vi tro på at elevene vil bli motivert av å få utfordrende oppgaver å bryne seg på. Vi anbefaler dere å snu trenden som har vært med at oppgavene blir stadig mindre, til å utforme oppgaver som krever mer innsats av eleven. Elevmedvirkning bør stå i sentrum, men bør handle mer om valgmuligheter enn at elevene får gjøre hva de vil. Vi anbefaler at elevene jobber med prosjekt som går over en viss tidsperiode, fra to uker til en måned avhengig av omfang. Det gjennomgående for hvert prosjekt er at elevene utvikler et produkt fra idé til ferdig produkt, alltid med utgangspunkt i et gitt råmateriale og et gitt bruksområde. Vi tror det kan øke motivasjonen hos elevene å jobbe med ulike kunst- og håndverksteknikker med det formål at det skal bli et ferdig produkt til slutt. Det er gøy å jobbe mot et mål og å tese det man lærer ut i praksis. Dette tror vi vil gi elevene flere høydepunkter å se frem til gjennom skoleåret. 4.2 Faglig innhold Vi foreslår at linjen deles i fem fagområder innen Produktdesign: Klær, Interiør, Utstyr, Tilbehør og Bilde. Vi anbefaler at hvert fagområde har en fagansvarlig. Vi anbefaler følgende inndeling:

34 34 Område KLÆR INTERIØR UTSTYR TILBEHØR BILDE Hva Elevene designer sine favorittplagg. De fordyper seg i trender/moter, og lærer å oversette ideer til ferdige produkt. Elevene får designe møbler, pyntegjenstander og bruksting. Elevene lager nødvendig og godt turutstyr. Eksempelvis votter, sitteunderlag, spiseutstyr etc. Elevene får lage dekorativt tilbehør, som smykker, belter, vesker, sekker, slips osv. Eleven får lage visuelle kunstverk, som foto, maleri, illustrasjoner, grafikk osv. Forslag til prosjekt Tekstil er utgangspunkt for oppgaven. Tema: Fra natur til trend. La elevene få designe sitt eget antrekk, inspirert av temaet. Bygg gjerne videre med en oppgave innen tilbehør. Tre og metall er utgangspunkt for oppgaven. Tema: Hvilket møbel liker du best? La elevene få velge ut et møbel, som de ønsker å lage sin egen design av. Bruk god tid på idéfasen, og vektlegg møbelets brukervennlighet. Hent inspirasjon fra ulike interiørtrender. Ull er utgangspunkt for oppgaven. Tema: Varm en vinternatt. Dette kan være et samarbeid med elevene på friluftslinja. Oppgaven er at elevene skal lage utstyr som har god kvalitet og som varmer når man er på tur om vinteren. Glass, perler og ståltråd er utgangspunkt for oppgaven. Tema: Det lille ekstra. Elevene skal lage tilbehør til sin kjole eller dress som de selv har designet. Det er også en mulighet å ta utgangspunkt i materialer fra naturen som stein og skjell. Fotografi er utgangspunktet. Tema: Til sjøs. La elevene ta bilder og planlegge en utstilling med bilder fra skolens seiltur. Gjerne la elevene kombinere foto med ulike skisser, som sammen gir et spennende uttrykk. Prosjektets høydepunkt Catwalk for resten av skolens elever. Utstilling i nærmiljøet. Overnattingstur i skogen sammen med friluftslinja. Julemarked i nærmiljø el. Trondheim. Fotoutstilling for hele skolen. Forslag til ekskursjon i forkant av prosjektet Besøk unge klesdesignere: - Jonny Love: Designer t-skjorter og jeans. - Stella Snella: Syr om gamle plagg til trendye moteplagg. - Kostymegjengen ved UKA, Studentersamfundet i Trondheim designer og syr alle kostymene til UKEteateret i oktober. Omvisning for å se produksjonsutstyr, design og ferdige produkter: - Avdeling for produktdesign NTNU - Museer, f.eks. Nordenfjeldske Kunstindustri- Museum Besøk økologisk gårdsdrift i nærmiljøet og lokale kunstnere som driver med nærliggende kunstuttrykk. Hent inspirasjon, gode ideer og tips fra butikker: - Sukker Design: Lager tilbehør i lær, ull, perler, glass, silke Besøk studenter som studerer bilde eller foto: - Kunstakademiet i Trondheim (KIT), - Norsk Fotofagskole i Trondheim. For hver av oppgavene skal elevene føres gjennom prosessen fra ide til ferdig produkt. Våre tanker er at linja Produktdesign vil fokusere på det faglige arbeidet som ligger i denne prosessen. Elevene vil få kompetanse på de ulike stegene i prosessen, samtidig som de får innblikk i helheten. Det vil fokuseres sterkt på brukergrensesnittet og bruksverdien av produktene. Dette vil være med å sette aktivitetene i en setting som gir både mål og mening. Prosessen delt opp i deler: Idémyldring Skissearbeid Materialvalg Teknikkbruk Ferdigstilling Bruksområde Evaluering

35 35 Vi ser for oss at elevene får kompetanse om de ulike stegene i prosessen, og vil særlig trekke frem tre hovedområder: Materialer Teknikker Bruksområder Elevene vil få kunnskaper om ulike materialer, både råmaterialer og foredlede materialer, og lære og bli kjent med deres egenskaper og bruksområder. Torshus fokus på natur og miljø vil her kunne spille en sentral rolle. Elevene vil få innføring i tradisjonelle og moderne teknikker, med tanke på produktutvikling. I produktdesign er produktenes bruksområder sentralt. Elevene vil få kunnskap om historiske og moderne bruksområder, og knyttet dette videre til dagens moter og trender. 4.3 Organisering av skoleåret Vi ser for oss at første halvår legges opp slik at elevene får grunnleggende kunnskap om designprosessen. Dette gjøres i prosjekter som går over 2-3 uker. Et eksempel er å ta utgangspunkt i et materiale, for deretter å ha en teknikk-workshop hvor elevene lærer ulike teknikker. Deretter kan et tema gis, og så skal elevene sammen eller hver for seg være kreative og designe produkter. Eksempler på oppgaver er gitt ovenfor. Andre semester ser vi for oss at elevene har designprosessen inne, og at de nå er klar for større og mer omfattende prosjekter. Her kan elevene lære mer om kombinasjon av materialer og mer avanserte teknikker. Vi tror det er motiverende å få lov til å fordype seg i noen teknikker og/eller materialer. Det er viktig at oppgavene er utfordrende for elevene, slik at de engasjerer dem. Utover året kan elevene dras mer og mer inn i valg av aktiviteter og temaer. 4.4 Muligheter Det vil være enkelt for Torshus å integrere miljø- og naturfokuset dersom dette er ønskelig. Man vil da kunne integrere kunnskap om naturressurser, forurensning, resirkulering, materialvalg og etiske hensyn i undervisningen. Det passer at linjen bruker slagordet: Fra natur til trend. Videre vil linja kunne gi rom for utvikling av produkter som klesplagg, møbler, pynteting, smykker, bruksting, utstyr osv. Det ligger gode muligheter til å inngå samarbeid med andre linjer mer tanke på utstyr som votter, sitteunderlag, kajakktrekk osv. Entreprenørtanken passer godt inn i denne linja, og vil kunne sette en ramme for arbeidet. Avsluttende oppgave kan være å lage et marked eller en utstilling, hvor elevene kan stille ut produktene de har laget gjennom ett år.

36 36 Det finnes ingen folkehøgskoler som tilbyr Produktdesign. Dette gjør at Torshus skiller seg ut og kan på denne måten bli mer ettertraktet blant elever. Faget tilbys på Akershus høgskole og har også et eget institutt på NTNU. Lignende linje finnes også på Arkitekthøgskolen i Oslo. I forhold til den opprinnelige linjen vil det fortsatt være rom for å utforske ulike teknikker, materialer og å la elevene utfolde seg etter egne interesser. Men de elevene som begynner på linjen Produktdesign vil jobbe mot å utvikle produkter, og de vil oppleve at linjen har klare rammer og at arbeidet gir mening. Produktdesign gir også elevene en mer spisset kompetanse. 4.5 Utfordringer Nysatsingen krever at lærerne tilegner seg nødvendig kompetanse. Kursing og etterutdanning kan være aktuelt. For spesielle fagfelt kan det også være en god ide å få besøk av fagfolk, på frivillig eller betalt basis. Datakunnskaper er en manglende kompetanse hos Torshus sine kunstlærere. Det vil derfor bli aktuelt med kursing innen dette fagfeltet. Vårt forslag er at lærerne får innføringskurs i generell databruk, og deretter innføringskurs i grafisk programvare, knyttet opp mot kunstfaget. Kurs i Photoshop, Indesign og Illustrator er aktuelle. Grafisk kompetansesenter i Trondheim tilbyr kurs innen disse fagfeltene: For innføringskunst i generell datakunnskap, anbefaler vi dere å kontakte Folkeuniversitetet. De arrangere mange kurs av denne slag. Se link: Folkeuniversitetet:

37 37 5. Markedsføringsideer 5.1 Profilering av Produktdesign Markedsføring og profileringer av linjetilbudet krever innsats. Torshus har en utfordring her i og med at opptaket til skoleåret 2007/2008 allerede er godt i gang. Produktdesign bør fremmes med konkrete beskrivelser av hva skoleåret vil gi elevene, gjerne ved å vise til fagplan for skoleåret. Dette betyr ikke at elevene skal få lese en lang tekst som sier konkret hva som skal skje og når. Men det betyr at elevene får innblikk i hvilke fag, teknikker og oppgaver de skal få. Vi tror det er viktig å oversette denne informasjonen til et språk elevene forstår og lar seg engasjere av. Eksempelvis tenker vi at det er mulig å lage en logo som illustrerer hver av de fem fagområdene og med en overskrift som kan gjøre dem nysgjerrige. Vi sr for oss at hvert hovedområde har en tittel som dette: Område KLÆR INTERIØR UTSTYR TILBEHØR BILDE Tittel Catwalk Bygg ditt rede Ut på tur Prikken over i`en Øyet som ser For å illustrere våre tanker, så viser vi eksempel på hvordan fagområdet Tilbehør kan beskrives: Har du sansen for små detaljer til hverdag og fest? Liker du å eksperimentere med form og farger for å skape den lille forskjellen? Her får du muligheten til å lage tilbehør til dressen eller kjolen din eller fornye gamle klær du er lei av. Vi lager smykker og slips, vesker og belter som ingen har sett maken til. Vi skal finne prikken over i en, det lille ekstra som fornyer garderoben din på en billig og kreativ måte! 5.2 Oppdatere nettsider Torshus er allerede i gang med å oppdatere og videreutvikle nettsiden sin. Undersøkelsen viser at dette er en viktig informasjonskanal, og det er derfor viktig å få ut god og oppdatert informasjon så fort som mulig. Elevene vil bruke nettsiden til å skaffe seg innblikk i hvordan skolen er organisert og presentert.