for Rogaland Mai 2008 Konjunkturbarometeret

Transkript

1 konjunkturbarometeret for rogaland er utarbeidet av asplan ANALYSE og utgitt av sparebank 1 SR-Bank, NAV Rogaland, nho rogaland, rogaland fylkeskommune, stavanger-regionen næringsutvikling, innovasjon norge og lo rogaland. Mai 2008 Konjunkturbarometeret for Rogaland hovedtema: Venter lavere vekst Det har aldri vært utlyst flere stillinger enn de siste månedene og arbeidsledigheten har ikke vært lavere på 30 år. Nå venter bedriftene en lavere vekst enn vi har sett de siste to årene. Aldrende befolkning skaper utfordringer Befolkningen blir stadig eldre fram mot Dette vil skjerpe kampen om arbeidskraften, men skaper spesielt store utfordringer for helsevesenet som får flere pasienter og må konkurrere om arbeidskraft i et vedvarende stramt arbeidsmarked. offentlig og privat sektor I ROGALAND PLANLEGGER Å ØKE BEMANNINGEN MED 8000 MEDARBEIDERE PÅ ETT ÅRS SIKT.

2 Høytrykket har festet seg over Rogaland Leder 2 Mai 2008 Konjunkturbarometeret for Rogaland Arbeidsmarkedet er stramt, og mye tyder på at det i Rogaland vil fortsatt være stramt fremover, selv om etterspørselen etter arbeidskraft viser tegn til stagnasjon i landet for øvrig. Rogaland har lavest arbeidsledighet og sykefravær i landet. Mer enn ledere i virksomheter med til sammen nesten arbeidstakere har besvart spørsmålene i NAVs bedriftsundersøkelse. NAV reformen er i rute og vil være fullført ved utgangen av I meteorologien er det et fenomen som oppstår når et høytrykk legger seg over deler av landet. Dersom høytrykket er kraftig nok, blir det så dominerende i værbildet at lavtrykkene som måtte komme blir fortrengt til nord eller sør i forhold til der høytrykket er. Meteorologene sier da at høytrykket har festet seg eller brent seg fast over området. For de som befinner seg i det aktuelle området betyr en slik værsituasjon fortsatt pent vær en stund til fremover. Dette kan være et relevant bilde av situasjonen på arbeidsmarkedet i Rogaland. Mye tyder på at det i Rogaland fortsatt vil være et stramt arbeidsmarked fremover, selv om etterspørselen etter arbeidskraft viser tegn til stagnasjon i landet for øvrig. Vi forventer fortsatt lav ledighet og stor etterspørsel etter arbeidskraft i fylket. Resultatene fra NAVs bedriftsundersøkelse viser stor optimisme, selv om vi ser tegn til demping i forhold til målingene i fjor. Vi er underlagt de samme konjunkturene som landet ellers, men oljeinvesteringene ligger fremdeles på rekordnivå og det kommer særlig vårt fylke til gode. Rogaland har lavest arbeidsledighet i landet, og de senere månedene er avstanden til landet ellers blitt større enn før. Blant konsekvensene av dagens arbeidsmarked er for eksempel en betydelig lekkasje av kvalifisert arbeidskraft fra offentlig- og over til privat sektor. Den store arbeidsinnvandringen av kvalifisert arbeidskraft til landet gir oss en annen utfordring knyttet til et økende behov for språkopplæring i arbeidslivet og en avklaring hvorvidt dette er et rent offentlig- eller privat ansvar å imøtekomme. Rogaland er også det fylket i landet som kan vise til lavest sykefravær. På samme tid er yrkesdeltakelsen (andel av befolkningen som er yrkesaktiv) høyere enn noensinne, hvilket innebærer blant annet at flere personer med helseproblemer også er yrkesaktive. I dagens arbeidsmarked er det med utgangspunkt i tradisjonelle kriterier nesten selvmotsigende at vi samtidig skal kunne ha så lavt sykefravær. Imidlertid har vi fortsatt noe å gå på, og etter vår oppfatning kan mange arbeidsgivere i det minste delvis løse sine rekrutteringsproblemer nettopp ved å følge opp IA-avtalen (IA = Inkluderende Arbeidsliv) i enda større grad; eller ved å bli IA-bedrift dersom de ikke allerede er det. Lavt sykefravær og tiltak for at ansatte kan arbeide lenger før de går av med pensjon kan bidra til å dekke behov for arbeidskraft i bedriften. Vi vil også gjerne samarbeide med arbeidsgivere som vurderer å rekruttere yrkeshemmede inn i bedriften. NAV har tiltaksmuligheter og er innstilt på bruke disse sammen med arbeidsgivere som vil dekke deler av arbeidskraftsbehovet på denne måten. Vi er for tiden midt i gjennomføringen av NAV reformen. I løpet av 2008 vil vi i alt ha 18 NAV-kontorer i fylket. Dette inkluderer Stavanger, som i september får NAV kontor i alle bydeler. Dessuten er de nye forvaltningsenhetene i Sandnes, Karmøy og avdelingskontor i Sauda kommet i ordinært drift. Arbeidsgivere kan fortsette sitt samarbeid med NAV Marked og NAV Arbeidslivssenter som er etablert i og dekker regionene omkring Haugesund, Stavanger og Sandnes. De vil oppleve oss som en samarbeidspartner med enda flere strenger å spille på i NAV. Prosessen omkring NAV vil være fullført, som opprinnelig planlagt, i løpet av Omleggingen innebærer at mange av våre brukere etter hvert får enklere betjening av ulike behov, som tidligere var delt mellom statlige og kommunale etater. Denne utgaven av Konjunkturbarometeret er basert på NAVs bedriftsundersøkelse i Rogaland. Mer enn ledere i virksomheter med til sammen nesten arbeidstakere har besvart spørsmål om rekrutteringsbehov, aktivitetsnivå og markedsutsikter. Vi benytter denne anledningen til å takke de som velvillig har bidratt med sine besvarelser til denne viktige undersøkelsen. Konjunkturbarometeret, slik vi kjenner det i dag, går med denne utgaven inn i sin femte årgang og 15. utgivelse. Samarbeidet omkring Konjunkturbarometeret har bidratt til å bringe de berørte arbeidslivsaktørene i fylket og etter hvert også i andre fylker inn i en dialog som har nytteverdi langt utover barometeret selv. Vi håper at det faller i smak og viser seg som en nyttig oppdatering på hvordan arbeidsmarkedet forventes å bli fremover. Stavanger, 30. april 2008 Truls Nordahl Direktør, NAV Rogaland Samlet vurdering 4 Norsk økonomi 6 Utviklingen på arbeidsmarkedet 8 Utviklingen på arbeidsmarkedet i Skandinavia og Europa 10 Bransjeanalyse 14 Arbeidskraftbehov og rekrutteringsproblemer 20 Integrering av utenlandsk arbeidskraft 24 Petroleumsrelatert næringsliv 28 Utviklingen i eksportnæringene 32 Et samarbeidsprosjekt FAKTA OM ROGALAND Befolkning per 1. januar Prosentvis endring fra 1. januar ,0 Antall sysselsatte per desember Prosentvis endring fra desember ,1 Antall bedrifter per 1. april Prosentvis endring fra 1. april ,5 Antall nyetableringer Prosentvis endring fra ,0 Antall konkurser 1. kvartal Prosentvis endring fra 1. kvartal ,7 Kilde SSB. Bedrifter i Enhetsregisteret (ER) og Bedrifts- og foretaksregisteret (BoF). Foto: Annelise Norheim Mai 2008 Konjunkturbarometeret for Rogaland En stadig eldre befolkning fram mot 2030 vil spesielt skape utfordringer for helsevesenet. Forsidefoto: Berit Roald/Scanpix Magasindesign: Oktan Apropos Trykk: Grafo Tom Tvedt Ordfører Rogaland fylkeskommune Leif Johan Sevland Ordfører Stavanger kommune Styreleder Stavanger-regionen Næringsutvikling Terje Vareberg Administrerende direktør SpareBank 1 SR-Bank Karl Bøe Skogen Direktør Innovasjon Norge Øystein Hansen Distriktssekretær LO Rogaland Truls Nordahl Direktør NAV Rogaland Bjørn M. Stangeland Regionsdirektør NHO Rogaland Dette Konjunkturbarometeret er utarbeidet av Asplan Analyse ved Siv.øk Kristin Barvik, Cand.polit Lise Haaland Eriksen og Cand.merc Ola Saua Førland, med sistnevnte som prosjektleder. Kapitlet om norsk og internasjonal økonomi side 6 og 7 er utarbeidet av NHO ved Einar Jakobsen og Kristoffer Eide Hoen. Kapitlet om arbeidsmarkedet side 8 og 9 er utarbeidet av NAV-Rogaland ved Einar Talgø. Styringsgruppe: Øystein Hansen, Bjørn M. Stangeland, Karl Bøe Skogen, Helge Ims, Bjørn Kjetil Hellestræ, Einar Talgø, Erik Lindboe og Nina Othilie Høiland, med sistnevnte som leder av styringsgruppen.

3 4 samlet vurdering samlet vurdering 5 Venter lavere vekst enn tidligere 100 % 80 % 60 % 100 % 80 % 60 % Opp Stabilt Ned 40 % 40 % Næringslivet i Rogaland venter fortsatt positiv markedsutvikling og budsjetterer med vekst i omsetning, lønnsomhet og investeringer. Det er også fortsatt stort behov for flere ansatte og rekrutteringsproblemene er enda større enn de var på samme tid i fjor. Bedriftene er imidlertid noe mer nøkterne i sine forventninger til fortsatt vekst enn de har vært de siste årene. 20 % 0 % Omsetning Ansatte ned Stabilt opp Lønnsomhet Investeringer Bedriftenes forventninger til utviklingen i Kilde: Konjunkturbarometeret 20 % 0 % Omsetning Ansatte våren 04 våren 05 våren 07 våren 08 Lønnsomhet Investeringer våren 06 Forventningsindeks fra bedriftsundersøkelsene for Konjunkturbarometeret (andelen bedrifter som budsjetterer med økning fratrukket andelen som budjetterer med reduksjon) Fortsatt stort behov for arbeidskraft Det er fortsatt svært høy aktivitet i næringslivet i Rogaland. I april ble det registrert 5000 offentlig utlyste stillinger i Rogaland det stør- ste antallet som er registrert i en enkelt måned noensinne. Fra januar til utgangen av april er det registrert over ledige stillinger i fylket, som er en økning på 16 prosent sammenlignet med samme periode i Samtidig holder arbeidsledigheten seg på et meget lavt nivå. Sammenlignet med april i fjor er ledigheten redusert med 22 prosent. Rogaland har størst relativ reduksjon i ledigheten og lavest ledighetsnivå i landet. Bedriftsundersøkelsen som ble gjennomført i februar og mars i år viser at det fortsatt ventes høy aktivitet framover. Undersøkelsen omfatter vel 1000 virksomheter innenfor privat og offentlig sektor. Næringslivet i Rogaland planlegger å ansette rundt 8000 flere medarbeidere på ett år sikt. Det er flere bedrifter som har ubesatte stillinger nå enn det var for ett år siden. Dette tilsvarer en vekst på 3,7 prosent (inkludert offentlig sektor). Behovet er dermed litt mindre enn på samme tid i fjor. Presset i arbeidsmarkedet har tiltatt det siste året. Det er flere bedrifter som har ubesatte stillinger nå enn det var for ett år siden. Bedriftsundersøkelsen viser at problemene med å skaffe relevant arbeidskraft også har gjort seg sterkt gjeldene innfor service- og handelsnæringene. Økt overtidsarbeid, begrenset produksjon, økte lønnskostnader og høy belastning på de ansatte er konsekvenser av at stillinger blir stående ubesatte. Arbeidskraft en langsiktig utfordring På kort sikt kan behovet for arbeidskraft endres fra år til år og skape visse variasjoner i ledighetsnivået. Den langsiktige trenden fram mot 2030 er imidlertid at en aldrende befolkning vil føre til økende behov for arbeidskraft. Analyser av befolkningsutviklingen viser en kraftig økning i befolkningen over 67 år, mens befolkningen i arbeidsfør alder vil være relativt uforandret. Utviklingen vil føre til økt behov for arbeidskraft innenfor helse- og omsorgssektoren i takt med veksten i aldersgruppen over 80 år. Strammere europeisk arbeidsmarkedutfordring Arbeidsinnvandring har i flere år sikret nødvendig tilgang på arbeidskraft i det norske arbeidsmarkedet. Siden slutten av 2005 har imidlertid også det europeiske arbeidsmarkedet vært inne i en positiv utvikling med økende sysselsetting og redusert arbeidsledighet. I 2007 var ledigheten i Europa på sitt laveste nivå på 15 år og fler land opplever at knapphet på arbeidskraft begrenser veksten. Utviklingen vi ser på det europeiske arbeidsmarkedet kan føre til at det i framtiden blir vanskeligere å rekruttere arbeidskraft fra land som hittil har vært med på å avhjelpe problemene i Norge. Oljevirksomheten får stadig større betydning Investeringene på norsk sokkel har de siste årene ligget på et svært høyt nivå og disse slår spesielt sterkt ut på aktivitetsnivået i næringslivet i Rogaland. Bedriftsundersøkelsene viser at de oljerelaterte bedriftene i fylket de senere årene har hatt en sterkere vekst enn resten av næringslivet. Resultatet er at en stadig større del av sysselsettingen i Rogaland knyttes opp mot petroleumsvirksomheten og at fylket dermed er blitt enda mer sårbar i forhold til en eventuell nedgang i oljeprisen. Også den siste bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret viser at behovet for flere ansatte særlig er stort innenfor petroleumssektoren og petroleumsrelatert næringsliv. Styrket kronekurs utfordrer eksportindustrien Rogaland er landets tredje største eksportfylke med en eksportverdi på hele 33 milliarder kroner i Oljeprodukter utgjør en stadig større del av eksporten fra Rogaland. Fylket taper dermed terreng i forhold til resten av landet når det gjelder eksport av bearbeidde varer. En betydelig styrking av den norske kronen mot dollar og euro det siste året har svekket konkurranseevnen for norsk næringsliv. Valutakursene er en av de viktigste rammebetingelsene for eksportbedriftene. Den siste bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret viser at eksportbedriftene er langt mer tilbakeholdne med å vente økt lønnsomhet i 2008 enn resten av industrien. For ett år siden var bildet motsatt. Det ventes fortsatt vekst i omsetning, lønnsomhet og investeringer Innenfor alle deler av næringslivet ventes en fortsatt positiv utvikling i markedet i Samtidig er bedriftenes markedsvurderinger klart mer nøkterne enn de var for ett år siden. Forventningene til omsetningsutviklingen er litt i overkant av hva de var for ett år siden. Halvparten av bedriftene budsjetterer med stabil omsetning, mens over 40 prosent venter økning. Sammenlignet med tidligere år er det imidlertid stadig færre som venter at veksten vil bidra til økt lønnsomhet. Snaut 30 prosent budsjetterer med økt lønnsomhet i 2008, mens ti prosent venter redusert lønnsomhet. Undersøkelsen tyder på et fortsatt høyt investeringsnivå. Hele 70 prosent budsjetterer med at investeringsnivået i 2008 vil ligge omtrent på samme nivå som i Andelen som budsjetterer med vekst er imidlertid lavere enn de to foregående årene.

4 6 norsk økonomi norsk økonomi 7 Særnorske drivkrefter i internasjonalt konjunkturomslag Norsk økonomi ser ut til å klare seg bra til tross for at internasjonal økonomi ser ut til å være på vei inn i en lavkonjunktur. Fortsatt høye råvarepriser gir særnorske fordeler og samtidig bidrar høye oljeinvesteringer og god reallønnsvekst til å opprettholde aktiviteten. Den største utfordringen for norsk økonomi og deler av norsk næringsliv kommer fra valutamarkedene. En sterkere norsk krone hindrer imidlertid ytterligere særnorske renteøkninger. Boligmarkedet vil ikke lengre være en drivkraft i den innenlandske etterspørselen. Foto: Ilja Hendel/Scanpix eksporten gjennom lavere etterspørselsvekst i USA. For det andre bidrar det markante fallet i dollarkursen til at næringslivet sliter med konkurranseevnen ovenfor amerikanske og asiatiske produsenter. Problemet forsterkes av at mange asiatiske land, ikke minst Kina, har sin valutakurs politisk styrt i et fast forhold til dollar. For det tredje har flere europeiske land, som Spania, Irland og Storbritannia havnet i en situasjon med raskt og negativt omslag i boligmarkedet. Til tross for tilbakeslag i viktige OECD-land virker det foreløpig ikke som de fremvoksende økonomiene er direkte rammet. Høy investerings- og forbruksvekst i land som Kina, Turbulensen rundt den USA-ledede kredittkrisen har så langt bare gitt moderat utslag her til lands. India, Russland og Brasil bidrar til å holde aktiviteten i verdensøkonomien i fortsatt høygir, med den følge at også råvareprodusenter som Norge kan fortsette å høste av høye råvarepriser. Det kan se ut til at verdensøkonomien står på flere ben enn tidligere. Stigende matvarepriser sammen med høye oljepriser gir imidlertid grunn til stor uro for de fattigste landene. Særnorske vekstimpulser Høykonjunkturen i norsk økonomi ser ut til å være forbi, men det er lite trolig at vi vil oppleve et vesentlige svakere forbruks- og arbeidsmarked fremover til tross for at enkelte næringer kan oppleve synkende aktivitet. Turbulensen rundt den USAledede kredittkrisen har så langt bare gitt seg moderate utslag her til lands. Til tross for fortsatt høye råvarepriser vil den svake dollarkursen medføre lavere inntjening i konkurranseutsatt sektor. Den høye oljeprisen bidrar på den ene siden til betydelig økning i regjeringens finansielle handlingsrom, og på den andre siden til at oljeinvesteringene når stadig nye rekorder. Det høye aktivitetsnivået og den lave arbeidsledigheten vil dermed kunne opprettholdes langt på vei, selv om konkurranseutsatte bedrifter nå går mindre lyse tider i møte. Fremdeles er spørsmålet snarere hvor sterke kapasitetsbegrensninger som vil gjøre seg gjeldende i tiden som kommer. Mange flaskehalser Det er etter hvert oppstått flaskehalser i norsk økonomi. Utviklingen i lønninger, transportpriser og materialpriser til bygg viser tydelige tegn på kapasitetstrøbbel. Spesielt alvorlig er mangelen på arbeidskraft. Bedrifter rapporterer fremdeles om betydelig antall ubesatte stillinger. I januar sank arbeidsledigheten til rekordlave 2,3 prosent. Med dette utgangspunktet kan en moderat nedkjøling av det økonomiske klimaet være velkomment. Flere anser at stramheten i arbeidsmarkedet nå er på sitt sterkeste, og sannsynligvis står vi foran et markert fall i sysselsettingsveksten og noe økning i ledigheten frem mot Det stramme arbeidsmarkedet har bidratt til svært god reallønnsvekst de siste to årene, godt hjulpet av lav prisstigning. I 2008 vil vi også se god inntekts- og forbruksvekst som følge av flere sysselsatte og god årslønnsvekst. Forbruksøkningen blir imidlertid neppe så høy som i rekordåret Næringsbygg overtar for et svakere boligmarked Bygging av boliger og hytter har vært en vesentlig driver bak høykonjunkturen i Norge de siste fire årene. Historien viser at det gjerne er boligmarket som fører an i både oppgang og nedgangskonjunkturer. I likhet med flere andre land, som Storbritannia, Danmark, Irland og Spania har også Norge hatt et omslag i boligmarkedet det siste året. Markedet for nye boliger er kraftig dempet, først og fremst som følge av at renteøkningene har gitt en generell nedkjøling av boligmarkedet, og forsterket ved at spekulantene har trukket seg ut av markedet. Laber etterspørsel kombinert med høy kostnadsvekst skviser utbyggernes marginer og har gitt en klart dempet nybyggingsaktivitet i løpet av høsten Spørsmålet er hvor sterkt fallet blir. Noe av nedgangen innen boligbygging kompenseres ved fortsatt investeringsvekst i næringsbygg. Investeringene i kjøpesentre, kontorer og industribygg vokser mot nye høyder og viser foreløpig ingen svakhetstegn. Vanskelig rentesetting Flere sentralbanker opplever nå å bli skvist mellom motstridende hensyn. Utsiktene til såkalt stagflasjon, en situasjon med lav økonomisk vekst og høy prisstigning, er tilstede i både USA, Eurosonen og Storbritannia. Foreløpig er det energi og matvareprisene som er hoveddriverne bak inflasjonen, men det vil lett spre seg til også andre områder. Norges Bank har en noe annen utfordring, gitt usiktene til en særnorsk forlengelse av høykonjunkturen. Rentenivået i Norge er nå i ferd med å bli betydelig høyere enn hos våre handelspartnere, spesielt USA. Konsekvensene i form av en sterk krone er allerede merkbare for kronekursen og marginene til konkurranseutsatte bedrifter. Dermed er Sentralbankens handlingsrom for renteøkninger begrenset, selv om prisstigningen er tiltakende. Sentralbanksjefen vil bli satt på prøve i avveiingen mellom hensynet til konkurranseutsatte bedrifter og hensynet til innenlandsk pris- og kostnadsvekst. Er internasjonal økonomi mindre påvirket av USA? Den økonomiske veksten er det siste halvåret blitt kraftig nedjustert i USA, Eurosonen og Japan. Den brå nedkjølingen i det amerikanske boligmarkedet og påfølgende kredittkrise har etter hvert gitt seg utslag i økt arbeidsledighet, dempet forbruksvekst og vanskeligere kredittilgang for bedriftene. Faren er stor for en periode med fallende økonomisk aktivitet. Utsiktene i nærmeste fremtid er heller ikke spesielt lyse. Kredittkrisen er enda ikke over, og vil kunne forsterkes av en mer generell nedgang i økonomien. Den høye gjeldsbelastningen som amerikanske husholdninger og myndigheter har bygget opp begrenser mulighetene for å øke innenlandsk etterspørsel. Sist men ikke minst vil Sentralbankens muligheter til å stimulere økonomien gjennom lave renter kunne bli vanskelig å opprettholde dersom trenden med tiltakende prisvekst fortsetter. Lyspunktet er en kraftig styrking av konkurranseevnen for amerikanske eksportbedrifter som følge av dollarkursens kollaps. EU, og eurosonen spesielt, går også i en mer negativ retning, mye som en følge av utviklingen i USA. For det første rammes

5 8 utviklingen på arbeidsmarkedet utviklingen på arbeidsmarkedet 9 Rekordlav ledighet og rekordhøy etterspørsel Arbeidsledigheten holder seg stabilt på et meget lavt nivå i Rogaland. Helt ledige i prosent av arbeidsstyrken var ved utgangen av april én prosent. Vi må 30 år tilbake i tid for å finne tilsvarende lav ledighet. Sammenlignet med april i fjor er ledigheten redusert med 22 prosent. Rogaland har størst relativ reduksjon og lavest ledighetsprosent i landet. Det ble registret over ledige stillinger i april, som er det høyeste antall som noensinne er målt i fylket. Høytrykket har festet seg NAV forventer at etterspørselen etter arbeidskraft vil holde seg på et høyt nivå gjennom resten av Mangel på kvalifisert arbeidskraft innen mange yrkesgrupper representerer en stor utfordring for arbeidsgivere i fylket. Som nevnt i forordet til NAV-direktøren ligger det for tiden et høytrykk over fylket som ikke synes å slippe taket enda selv om det også er tegn til noe mindre optimisme i næringslivet nå enn for ett år siden. NAV opprettholder de ordinære arbeidsmarkedstiltakene på et forholdsvis høyt nivå. Målet er å avklare og kvalifisere arbeidssøkerne slik at de kan bidra til å dekke behov i markedet. Det er et viktig mål for NAV at flest mulig arbeidsledige kommer ut i jobb når etterspørselen er slik den er i dag. Inkluderende Arbeidsliv (IA) representerer en viktig mulighet når arbeidsgivere ellers sliter med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft. Redusert sykefravær og tiltak for å motivere ansatte til å arbeide lenger før de går av med pensjon kan bidra til å imøtekomme slike behov. NAV oppfordrer også arbeidsgivere til å rekruttere flere yrkeshemmede. NAV har tiltaksmuligheter og er innstilt på å samarbeide med arbeidsgivere som går inn for å dekke deler av arbeidskraftsbehovet på denne måten. Også det europeiske arbeidsmarkedet strammes til. Vi ser at arbeidsledigheten generelt reduseres innen flere land i EU/ EØS området samtidig som lønnsnivået stiger i de nye medlemslandene. Med den store arbeidsinnvandringen vi har hatt de senere årene er også språkopplæring blitt en utfordring vi må forholde oss til. NAV EURES er en tjeneste som blant annet kan bistå arbeidsgivere som ønsker å rekruttere internasjonalt. Antall personer mars april mai juni Helt ledige juli august september oktober november desember januar 08 ordinære tiltak Utviklingen på arbeidsmarkedet mars 2007 april februar mars april NAV lokalt/ kommune Helt ledige Prosent av arb. styrken Endring fra ett år tidl. Stabil lav ledighet Ved utgangen av april var personer, eller 1,0 prosent av arbeidsstyrken, helt arbeidsledige i fylket. 644 personer (0,3 prosent) deltok i ordinære arbeidsmarkedstiltak. Bruttoledigheten (summen av helt ledige og deltakere i arbeidsmarkedstiltak) var 2805 personer, eller 1,3 prosent av arbeidsstyrken. Det er 802 færre (22 prosent) enn det var for ett år siden. Ledigheten er redusert innen alle yrkesgrupper. Størst nedgang er det innen yrkesgruppene helse, pleie og omsorg samt barne- og ungdomsarbeid. Stor nedgang er det også innen yrkene butikk- og salgsarbeid og kontorarbeid. Vi finner høyest ledighet i nordfylket, der Haugesund topper statistikken i fylket med en bruttoledighet på 2,3 prosent. De største byregionene i sørfylket, Stavanger og Sandnes, hadde begge ved utgangen av april en Arb. søkere i ord. tiltak* Prosent av arb. styrken Endring fra ett år tidl. Stavanger 697 1,1 % ,3 % -56 Randaberg 25 0,5 % ,2 % -1 Finnøy 11 0,8 % 1 4 0,3 % 2 Rennesøy 3 0,2 % ,4 % 3 Kvitsøy 0 0,0 % ,0 % -1 Sola 74 0,7 % ,2 % -8 Sandnes 370 1,1 % ,3 % -50 Gjesdal 46 0,9 % ,5 % 2 Time 60 0,7 % ,2 % -6 Hå 57 0,7 % ,2 % -22 Klepp 54 0,7 % ,2 % 7 Eigersund 73 1,0 % ,3 % 3 Sokndal 8 0,5 % ,3 % 0 Lund 5 0,3 % ,2 % 2 Bjerkreim 3 0,2 % ,2 % -2 Forsand 4 0,7 % -1-0,2 % -1 Hjelmeland 13 0,9 % ,4 % -1 Strand 36 0,7 % ,5 % -2 Sauda 21 0,9 % ,6 % 13 Suldal 8 0,4 % ,2 % -1 Haugesund 307 1,9 % ,4 % -26 Utsira 0 0,0 % 0-0,9 % -4 Vindafjord 34 0,8 % -7-0,0 % 1 Tysvær 48 1,0 % ,3 % -15 Karmøy 200 1,0 % ,3 % -39 Bokn 4 1,1 % 2 0 0,0 % -1 Rogaland ,0 % ,3 % -203 Landet ,6 % ,5 % 603 bruttoledighet på 1,4 prosent. De øvrige kommunene i fylket har ledighetsprosent mellom en prosent og halvannen prosent. Fram til utgangen av april i år er antall utlyste stillinger økt med 16 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor. I april var 407 personer registrert som helt ledige i mer enn et halvt år. Det er en reduksjon på 178 personer (31 prosent) sammenlignet med april ledige stillinger lyst ut i april I april ble det registrert 5011 offentlig utlyste stillinger i Rogaland, som er det største antall på en måned i fylket noensinne. Frem til utgangen av april er det registrert til sammen ledige stillinger i fylket, som er en økning på over 2000 stillinger eller 16 prosent sammenlignet med samme periode i Dette vitner om svært stor etterspørsel etter arbeidskraft. Vi må huske at antall ledige stillinger lå meget høyt også i Fylke Brutto arbeidsledighet Prosent Antall av arb. styrken Endring fra samme måned i fjor Antall Prosent Østfold ,5 % % Akershus ,6 % % Oslo ,8 % % Hedmark ,2 % % Oppland ,8 % % Buskerud ,9 % % Vestfold ,2 % % Telemark ,6 % % Aust-Agder ,1 % % Vest-Agder ,9 % % Rogaland ,3 % % Hordaland ,9 % % Sogn og Fjordane 797 1,4 % % Møre og Romsdal ,7 % % Sør-Trøndelag ,6 % % Nord-Trøndelag ,6 % % Nordland ,7 % % Troms ,5 % % Finnmark ,9 % % Riket ,1 % % Tabell over: Brutto arbeidsledighet i prosent av arbeidsstyrken fordelt på fylke. April Tabell til venstre: Helt ledige og arbeidssøkere i arbeidsmarkedstiltak fordelt etter kommune. April * Kommuner med færre enn 3 arbeidsledige oppgis ikke. Vi finner størst økning i antall ledige stillinger innen yrkesgruppene helse, pleie, omsorg og akademiske yrker. Samtidig ser vi en reduksjon i antall ledige stillinger innen bransjene bygg og anlegg og industriarbeid. Ledigheten går likevel ikke opp innen disse bransjene, og nedgangen kan være delvis et resultat av at arbeidsgiverne i noen grad har gitt opp å lyse ut stillinger offentlig. Ledigheten ned i alle fylker Ved utgangen av april gikk antall arbeidsledige (inkl. deltakere i arbeidsmarkedstiltak) ned i alle fylker. Rogaland hadde den største relative reduksjonen i landet med 22 prosent, fulgt av Vest Agder med 20 prosent. På landsbasis gikk ledigheten ned 13 prosent sammenlignet med april I prosent av arbeidsstyrken er ledigheten høyest i Finnmark (3,9 prosent). Lavest ledighet finner vi i Rogaland med 1,3 prosent, fulgt av Sogn og Fjordane med 1,4 prosent og Akershus med 1,6 prosent ledighet. Bruttoledigheten i landet totalt var 2,1 prosent av arbeidsstyrken.

6 10 utviklingen på arbeidsmarkedet i skandinavia og europa utviklingen på arbeidsmarkedet i skandinavia og europa 11 Et strammere europeisk arbeidsmarked Europa kunne i 2007 vise til de laveste arbeidsledighetstallene på 15 år, og flere av de europeiske landene opplever at knapphet på arbeidskraft fører til begrensninger i økonomien. De nye medlemslandene i øst-europa opplever sterk vekst og stor reduksjon i arbeidsledigheten. Et økende press i arbeidsmarkedet gjør også at disse landene de siste årene har hatt en kraftig lønnsvekst. Våre naboland opplever knapphet på arbeidskraft, og i Danmark er knappheten så stor at den hemmer den økonomiske veksten. Fremdeles vekst i det europeiske arbeidsmarkedet Det europeiske arbeidsmarkedet har siden slutten av 2005 vært inne i en positiv utvikling med økende sysselsetting og redusert arbeidsledighet. Ved utgangen av februar 2008 var den registrerte arbeidsledigheten på 6,7 prosent av den europeiske arbeidsstyrken. Vi må mer enn 15 år tilbake for å finne tilsvarende lave tall for arbeidsledigheten i Europa. Det anslås at rundt 16 millioner mennesker er registrert arbeidsledige i Europa per februar Det er store variasjoner i ledighetsnivået i de ulike medlemslandene. Nederland er registret med lavest arbeidsledighet (2,7 prosent) og Slovakia med høyest arbeidsledighet (9,9 prosent). Den positive utviklingen i arbeidsmarkedet omfatter de fleste medlemslandene. Størst nedgang er regi- strert i Polen (fra 10,8 prosent til 8 prosent), Slovakia (fra 11,5 pro- Vi må mer enn 15 år tilbake i tid for å finne tilsvarende lave tall for arbeidsledigheten i Europa. sent til 9,9 prosent) og Bulgaria (fra 7,7 prosent til 6,0 prosent. Spania, Litauen, Irland og Ungarn er de eneste europeiske landene som opplevde en økning i arbeidsledigheten det siste året. venter fortsatt vekst i sysselsettingen Også for årene som kommer, forventes det vekst i det europeiske arbeidsmarkedet. EU-kommisjonens prognoser antyder en vekst i sysselsettingen på rundt 1 prosent pr år de neste to årene. Veksten forventes likevel å være avtakende i forhold til den kraftige veksten en har hatt de siste to årene. Arbeidsledigheten forventes fortsatt å gå ned i de fleste EU-landene også i 2008 og Eneste unntak er Storbritannia og Estland, der arbeidsledigheten er forventet å ligge stabilt, samt Litauen, hvor det forventes en økning i arbeidsledigheten de neste årene. Økende lønnsnivå Et tiltagende press i det europeiske arbeidsmarkedet fører også til press på lønnsnivået. Gjennomsnittlig økning i lønnskostnadene var på 3,5 prosent i Kostnadsveksten var størst i bygg- og anleggsnæringen, med en gjennomsnittlig økning på 5,3 prosent. Det er særlig de Øst- Europeiske landene som opplever den prosentvis største veksten i lønnskostnader. Størst vekst i 2007 hadde Latvia, med en økning i lønnskostnader på hele 30 prosent. I Bulgaria, Latvia, Estland og Romania økte lønningene med rundt 20 prosent, mens veksten i polske lønninger var rundt 11 prosent. Konjunkturtoppen er passert i Sverige Sverige kan se tilbake på flere år med høy økonomisk vekst. Dette har de siste to årene gitt seg utslag i en jevn stigning i antall sysselsatte og redusert arbeidsledighet. Sysselsettingen i Sverige økte med i 2007, noe som tilsvarer en vekst på 2,1 prosent. Ved utgangen av februar 2008 var 6,1 prosent av arbeidsstyrken, eller personer, registrert arbeidsledige i Sverige. Dermed er svenskene tilbake til ledighetsnivået i Etterspørselen etter arbeidskraft er høy, og svenske arbeidsgivere opplever at det er mangel på arbeidskraft med yrkeserfaring. For første gang rapporteres det også om rekrutteringsproblemer knyttet til nyutdannet arbeidskraft. Som tidligere år er det innenfor tekniske fag og helse- og omsorgsfag at etterspørselen er størst. Stor aktivitet i byggebransjen har ført til mangel på håndtverkere, byggtekniske ingeniører, VVS-arbeidere og elektrikere. Det meldes også om mangel på personer med programmerings- og IKT-systemkompetanse. Innenfor helse- og omsorgssektoren er det særlig mangel på leger, veterinærer og sykepleiere. Ellers varsler svenske arbeidsgivere om stor mangel på sivilingeniører innenfor de fleste kategorier. En konjunkturundersøkelse blant svenske bedrifter tyder på at stadig flere av disse opplever at konjunturtoppen er passert. For første gang på flere år er det nå flere bedrifter som forventer en forverret markedssituasjon enn som forventer en uforandret eller forbedret situasjon. Bransjene som har flest pessimister er grafisk virksomhet, varehandel og finansiell tjenesteyting. Også innenfor bygg- og anleggsbransjen vurderes markedsutsiktene som dårligere blant et flertall av virksomhetene. Det er likevel verdt å merke seg at flertallet av bedriftene innenfor industrien forventer bedre eller uforandrede markedsutsikter.

7 12 utviklingen på arbeidsmarkedet i skandinavia og europa utviklingen på arbeidsmarkedet i skandinavia og europa 13 Mangel på arbeidskraft hemmer dansk økonomi Etter en lang periode med økonomisk vekst, viser den danske økonomien klare tegn på en utflating. Veksten i BNP avtar, og det private konsumet går ned. Økende renteutgifter og et svekket boligmarked er viktige forklaringsfaktorer for dette. Etter flere år med historisk lav arbeidsledighet vurderes mangel på arbeidskraft som en hemmende faktor for videre vekst i dansk økonomi. Ved utgangen av 2007 var det registrert arbeidsledige dansker, tilsvarende en arbeidsledighet på 3,1 prosent av arbeidsstyrken. Man må tilbake til tidlig på 70-tallet for å finne tilsvarende lave arbeidsledighetstall. Knappheten på arbeidskraft har ført til en relativt kraftig lønnsvekst, og denne forventes å holde seg høy også de kommende årene. Det store arbeidskraftunderskuddet har ført til økende arbeidsinnvandring også til Danmark. De siste årene har antall polske arbeidere i Danmark økt til nærmere Dette innebærer en tredobling på tre år. Danmark rekrutterer også arbeidskraft fra de baltiske landene, og det var rundt 2500 personer fra Latvia og Litauen som hadde arbeidstillatelse i Danmark i Det forventes nedgang i sysselsettingen i årene som kommer som følge av den sterke knappheten på arbeidskraft. Fallende arbeidsledighet i Polen Polen har hatt en kraftig økonomisk vekst i årene etter at landet ble en del av EU. Store investeringer finansiert av EU s strukturfond og høy innenlandsk etterspørsel vil sikre fortsatt høy økonomiske vekst også de Arbeidsledigheten i Polen er nærmest halvert de siste to årene, fra 3 millioner til 1,6 millioner mennesker. nærmeste årene. Arbeidsledigheten i landet er nærmest halvert de siste to årene, fra 3 millioner til 1,6 millioner mennesker. Arbeidsledigheten utgjør nå 8 prosent av arbeidsstyrken, og den forventes å synke ytterligere de nærmeste to årene. Den samlede sysselsettingen har økt, men arbeidsutvandring og et økende antall studenter står også for en del av fallet i registrert arbeidsledighet. Det ventes fortsatt vekst i sysselsettingen i Polen de nærmeste to årene, og arbeidsledigheten forventes å være redusert til 1,1 millioner mennesker innen utgangen av Lønnsnivået har økt kraftig de siste årene, og det forventes at lønningene vil fortsette å stige også de kommende årene. I 2007 ble det innvilget nærmere arbeidstillatelser i Norge. Over halvparten av disse var innvilgning av førstegangstillatelse eller fornyelse av arbeidstillatelse til polske arbeidere. Polen har over flere år vært Norges viktigste kilde til ekstra arbeidskraft. De senere års positive utvikling i det polske arbeidsmarkedet har imidlertid så langt ikke gitt seg utslag i redusert migrasjon fra Polen til Norge. høy lønnsvekst i Baltikum Etter flere år med høy økonomisk vekst og tilløp til overoppheting i økonomien, sliter de baltiske landene med økende inflasjon og tiltagende rekrutteringsproblemer. Antallet arbeidsledige er halvert de siste fire årene, og utgjør nå rundt 5 prosent av den samlede arbeidsstyrken i disse landene. Totalt var mennesker registrert arbeidsledige ved ut- gangen av Alle de baltiske landene opplever nå økende knapphet på arbeidskraft, og som konsekvens av dette et kraftig press på lønnskostnadene. I løpet av det siste året har lønnskostnadene i Latvia Belgia Luxenburg Tyskland Malta Frankrike Sverige Danmark Østerrike Slovenia Storbritannia Spania Finland Portugal Kypros Chekkia Ungarn Slovakia Polen Bulgaria Lithauen Estland Romania Latvia I løpet av det siste året har lønnskostnadene i Latvia steget med 30 prosent. Prosentvis endring av nominell timelønn fra 4. kvartal 2006 til 4. kvartal steget med rundt 30 prosent. I Litauen og Estland steg lønnskostnadene med over 20 prosent. Veksten i lønnskostnader for ventes å være fortsatt høy også i årene som kommer, og langt overstige produktivitetsveksten i landet. De siste årenes kraftige aktivitet i bygg- og anleggsektoren forventes å avta, og det forventes en overgang av arbeidskraft fra denne bransjen til øvrige sektorer Arbeidsledighetsrate i fire nordiske land. rekordhøy Arbeidsinnvandring Arbeidsinnvandring har i flere år sikret nødvendig tilgang til arbeidskraft i det norske arbeidsmarkedet. Antallet utenlandske statsborgere i Norge økte med hele personer i 2007, og nærmere 90 prosent av disse kom fra Europa. Det er tallet på polske statsborgere som økte mest også i Antallet polakker bosatt i Norge er nå , og denne gruppen utgjør nå den nest største gruppen med utenlandsk statsborgerskap. Det er svenske statsborgere som utgjør den største gruppen utenlandske statsborgere i Norge, mens dansker utgjøre den tredje største gruppen. Bulgaria Tsjekkia Estland Latvia Lithauen Ungarn Polen Romania Slovenia Slovakia Kroatia Arbeidsløse i prosent av arbeidsstyrken.

8 14 Bransjeanalyse Bransjeanalyse 15 Flere tror veksten vil avta Alle deler av næringslivet venter fortsatt vekst i 2008, men flere enn tidligere tror at veksten nå vil avta. Vårens bedriftsundersøkelse bekrefter også den store betydningen de høye oljeinvesteringene har for næringslivet i Rogaland. De oljerelaterte bedriftene er gjennomgående mer optimistiske enn resten av næringslivet. Oljeinvesteringen når nye høyder I 2007 kom investeringene til olje- og gassvirksomheten opp i 109 milliarder kroner, 14 milliarder høyere enn i Vedvarende høy oljepris har bidratt til økt aktivitetsnivå og økt kostnadsnivå på norsk sokkel. I år ventes det at investeringene vil komme opp i rekordhøye 130 milliarder kroner. Halvparten av bedriftene innenfor olje- og gassutvinning vurderer markedsutsiktene for 2008 som bedre enn 2007, mens den andre halvparten ventet at markedet vil holde seg stabilt. De fleste budsjetterer med økt omsetning, mens snaut 40 prosent av bedriftene venter at lønnsomheten vil øke. Halvparten tror at lønnsomheten i 2008 blir omtrent som i Også på lengre sikt ventes et økende aktivitetsnivå. mekanisk industri nyter godt av høy offshoreaktivitet Store deler av mekanisk- og metallvareindustrien i Rogaland er oljerelatert. I bedriftsundersøkelsen har 70 prosent av bedriftene i næringen leveranser til petroleumssektoren. De økte oljeinvesteringer er dermed en viktig forklaring på at det er denne næringen som i undersøkelsen er mest positive i sine vurderinger av markedsutsiktene. Dette til tross for et allerede svært høyt aktivitetsnivå. Når det gjelder utvikling i omsetning og lønnsomhet for- deler utvalget seg grovt sett halvt om halvt mellom de som venter økning og de som venter stabilitet. De fleste budsjetterer imidlertid med stabile investeringer. Når det gjelder vurderingene på lengre sikt deler utvalget seg omtrent halvt om halvt mellom de som venter et fortsatt økende aktivitetsnivå og de som venter en utflating. ØVRIG INDUSTRI Høy aktivitet i næringslivet, høy byggeaktivitet og god økonomi i privathusholdningene har ført til gode tider og økende aktivitet for store deler av industrien de siste årene. Over halvparten av bedriftene tror markedet i 2008 vil være stabilt sammenlignet med 2007, mens en tredjedel Storesund Gruppen økende oppdrag for oljesektoren Storesund-Gruppen sitt verksted på Torvestad, Nord Karmøy. Storesund Gruppen er blant de mekaniske bedriftene som har stor aktivitet som følge av høye oljeinvesteringer. Karmøybedriften har lange tradisjoner innen rederidrift og skipsreparasjoner. De siste årene har selskapet utviklet seg til en betydelig underleverandør innen rørfabrikasjon, sveis og maskinering for offshore, shipping og industri på Haugalandet. Selskapet er i rask vekst, har 160 fast ansatte og omsatte for 170 millioner kroner i Den sterke veksten de siste par årene skyldes økte leveranser til petroleumssektoren, sier salg og markedsdirektør Harald Storesund. Harald Storesund, salg og markedsdirektør Storesund Gruppen Vi har en klar målsetting om videre vekst innen offshoremarkedet og har blant annet investert millioner i nytt verkstedbygg for å øke kapasitet og konkurransekraft. Aktiviteten er svært høy og vi regner hele tiden på nye anbud, forteller Storesund. Modifikasjoner og oppgraderinger på sokkelen vil gi høy aktivitet i lang tid framover, i tillegg til at det skal gjøres store investeringer lokalt blant annet. på Kårstø. Mangelen på fagfolk er stor, og vi er på konstant utkikk etter dyktige medarbeidere, avslutter Storesund.

9 16 Bransjeanalyse Bransjeanalyse 17 venter en positiv markedsutvikling. Vurderingene av markedsutsiktene er dermed noe mer avdempet enn på samme tid i fjor. Omtrent halvparten budsjetterer med økt omsetning fra 2007 til 2008, mens de resterende budsjetterer med stabil omsetning. Dette er også litt mindre optimistisk enn i fjor. Likevel regner nesten 40 prosent av bedriftene med økt lønnsomhet, som er samme andel som i fjor. Produsenter av elektriske instrumenter og utstyr er de mest positive i vurderingene av markedsutsiktene. Mange av disse har leveranser mot petroleumssektoren og nyter dermed godt av den høye aktiviteten der. Innen næringsmiddelindustrien, trevareindustrien, tekstil- og lærvareindustrien og blant produsenter av gummi- og plastprodukter venter de fleste at markedet vil holde seg stabilt. På lenger sikt ventes stabilt eller økende aktivitetsnivå. Næringsbygg kompenserer for lavere boligbygging Bygg og anleggsnæringen i Rogaland omsatte for over 26,3 milliarder kroner eks. mva i Dette var en økning på snaut 18 prosent fra året før. Tall fra SSB viser at ordresituasjonen i næringen fremdeles er god. Ordreserven innen bygg økte med 21 prosent fra fjerde kvartal 2006 til fjerde kvartal 2007, mens ordrereserven innen anlegg holder seg på samme nivå. Igangsettingen av nye bygg de to første månedene i 2008 viser en svak nedgang på 2 prosent i forhold til i fjor. Det har imidlertid skjedd en sterk forskyvning fra bolig til næringsbygg. NorDan tilpasser seg lavere aktivitetsnivå Tore Rasmussen, daglig leder for NorDan. Et klart flertall av byggog anleggsbedriftene venter at markedet i 2008 vil bli like godt som det var i Et klart flertall av bygg- og anleggsbedriftene venter at markedet i 2008 vil bli like godt som det var i Optimismen er dermed noe dempet i forhold til i fjor da flertallet ventet vekst i markedet. Vel 40 pro- sent budsjetterer med økt omsetning, mens halvparten forventer stabil omsetning fra 2007 til Disse forventningene er omtrent de samme som i fjor. Flertallet av bedriftene venter stabil lønnsomhet. Til tross for en noe mer avdempet optimisme med hensyn til framtidsutsiktene fortsetter den høye etterspørselen etter arbeidskraft. Bygg og anleggsnæringen er imidlertid mer nøkterne i sine forventninger på lengre sikt enn øvrige deler av næringslivet. Da venter tre av fire bedrifter et stabilt aktivitetsnivå, mens 20 prosent venter nedgang. Dør- og vindusprodusenten NorDan, som i Rogaland har fabrikker både på Moi og i Egersund, er blant bedriftene som blir påvirket av lavere boligbygging. Det norske markedet er størst og står for 80 prosent av omsetningen, mens eksport til Storbritannia og Irland står for resten. Nye boliger utgjør om lag 20 prosent av markedet, rehabilitering 65 prosent og yrkesbygg 15 prosent. Daglig leder, Tore Rasmussen, regner med en reduksjon i det norske markedet på rundt ti prosent i Til tross for problemene i boligmarkedet i Storbritannia er NorDans eksport økende. Rasmussen regner derfor med at økt eksport vil kompensere for noe av nedgangen i det norske markedet. I 2007 økte markedet med syv prosent. Vi regner derfor med at nedgangen vil bringe oss omtrent tilbake til nivå. Vi har innført ansettelsesstopp og antall ansatte er allerede noe redusert ved naturlig avgang. Det er vanskelig å spå hvorvidt nedgangen er midlertidig eller om den er kommet for å bli, avslutter Rasmussen. Utenfor Rogaland har NorDan fabrikker i Otta og på Arneberg, to fabrikker i Sverige og en i Polen. Den norske delen av virksomheten har 950 ansatte og omsatte for 1,1 milliarder kroner i Samlet omsatte konsernet for 1,6 milliarder kroner. Stabilt innen landbruk De 28 gårdbrukerne som har svart på undersøkelsen for Konjunkturbarometeret venter i stor grad en stabil situasjon det kommende året når det gjelder markedsutsikter og omsetningsutvikling. Flertallet venter stabil lønnsomhet, mens en av fire tror at lønnsomheten vil bli dårligere. Det ventes også at investeringene vil ligge på et stabilt nivå. Det ventes moderat vekst i produksjonen av laks Den norske laksenæringen hadde en vekst i produksjonen på 20 prosent i Prisene holdt seg på et brukbart nivå, selv om de gikk noe ned sammenlignet med Høyt volum og brukbare priser førte til gode resultater for de fleste oppdrettsselskapene. Det største skåret i gleden er oppblomstringen av sykdommen PD i 2007 som gjorde at resultatene ikke ble så gode som de kunne blitt, forteller Hans Inge Algrøy, regionsjef i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL). Sykdomsutbruddet blir bekjempet på bred front, med soneinndeling, branngater og samordnet opptak av fisk, sier Algrøy. Det kan ikke utelukkes at tiltakene også vil føre til endringer i lokalitetsstrukturen, forteller han. Store sykdomsproblemer i Chile gir plass til ytterligere økt volum fra norsk oppdrettsnæring uten at prisene blir presset. Det forventes ytterligere produksjonsvekst i Store sykdomsproblemer i Chile gir plass til ytterligere økt volum fra norsk oppdrettsnæring uten at prisene blir presset. Det er også store forhåpninger til at EUs minsteprisordning vil bli fjernet i løpet av året, avslutter Algrøy. lavere vekst i Transportsektoren Høy aktivitet i næringslivet og økende globalisering har ført til gode tider for transportbransjen de senere årene. Økt spesialisering bidrar også til at det transporteres stadig mer gods og at transportlengden øker. Stort potensiale i weekend-turisme 2007 ble et fantastisk år for Clarion Hotel Stavanger, forteller hotelldirektør Knut Eivind Berg. Kapasiteten har vært omtrent fullt utnyttet i midtuke, mens det fortsatt er en del å gå på i helgene. Knut Eivind Berg, hotelldirektør for Clarion Hotel Stavanger. I år budsjetterer vi med en omsetningsvekst på 8-9 prosent, men forventer noe mer. Det ligger et stort potensial i å øke belegget i helgene, hvor vi allerede ser en økning sammenlignet med i fjor. Ferie- og fritidsmarkedet og kurs/konferanse er de viktigste mulighetene for å øke helgebelegget, sier Berg. Kulturhovedsstadsåret kan bidra til å trekke flere tilreisendes til Stavanger i helgene. Det finnes konkrete eksempler på at konferanser er lagt til byen hovedsakelig på grunn av kulturhovedstadsåret. Stavanger har mye å hente på å styrke posisjonen som weekend-by for resten av fylket. Det ville også vært veldig kjekt hvis folk fra Oslo satte seg på flyet for å oppleve en Stavanger-weekend, men det er nok et stykke fram til en slik posisjon, avslutter Berg.

10 18 Bransjeanalyse Bransjeanalyse 19 på 11,4 prosent, økte detaljhandelen i Rogaland mest i landet de ti første månedene i 2007, sammenlignet med samme periode året før. De fleste bedriftene innen varehandelen tror markedet vil være stabilt, med stabil eller økende omsetning. Detaljhandelsbedriftene er litt mindre optimistiske i vurderingene av omsetningsutviklingen nå enn for ett år siden. 100 % 80 % 60 % 40 % 100 % 80 % 60 % 40 % år 2008 år 2007 Foto: Region Stavanger Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret viser at flertallet av bedriftene i transportsektoren venter at markedet vil være stabilt fra 2007 til Andelen som venter økt omsetning og stabil omsetning er omtrent like store. Ti prosent venter redusert omsetning. Forventningene er i stor grad på linje med forventningen for ett år siden. Transportbedriftene er imidlertid mindre optimistiske når det gjelder forventet lønnsomhetsutvikling i år enn i fjor. Snaut 30 prosent av bedriftene venter en positiv lønnsomhetsutvikling, mens snaut 20 prosent regner med lavere lønnsomhet i Det er særlig innenfor sjøtransport og tjenester knyttet til sjøtransport at bedriftene venter en negativ lønnsomhetsutvikling. På lengre sikt venter flertallet et stabilt aktivitetsnivå. Store rekrutteringsproblemer innen offentlig forvaltning Offentlig forvaltning omfatter statlig, fylkeskommunal og kommunal administrasjon, og generell administrasjon i direktorater og etater tilknyttet forsvar, politi- og rettsvesen. Snaut personer er sysselsatt innenfor denne type virksomhet i Rogaland. En tredjedel av virksomhetene innen offentlig forvaltning har planer om å øke bemanningen på ett års sikt. Det er ingen som planlegger nedgang. Fortsatt vekst i personlige tjenester Næringen omfatter virksomheter innen privat og offentlig sektor som yter tjenester til privatpersoner, slik som undervisning, helse- og sosialtjenester og frisering og skjønnhetspleie. God økonomi blant folk flest har ført til økende forbruk av tjenester for personlig velvære. Over halvparten av bedriftene innen frisering Foto: Region Stavanger I Rogaland er store deler av forretningsmessig tjenesteyting rettet inn mot petroleumssektoren, noe som gir en ekstra vekstimpuls. og skjønnhetspleie venter positiv markedsutvikling og vekst i omsetningen i Innenfor de øvrige tjenestetilbudene er spørsmålene om omsetning og lønnsomhet mindre relevante siden det her en blanding av offentlige og private aktører. På lengre sikt ventes et stabilt aktivitetsnivå. Økt spesialisering gir vekst i forretningsmessig tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting omfatter bedrifter som leverer tjenester til øvrige deler av næringslivet, slik som eksempelvis tekniske tjenester, IT-tjenester, revisjonsog regnskapstjenester, konsulenttjenester, vakt- og rengjøringstjenester og design- og reklametjenester og utleie av arbeidskraft. Denne næringen er blant de som har hatt størst vekst de senere årene. Dette har Foto: Region Stavanger både sammenheng med den høye aktiviteten i næringslivet og endinger i måten produksjonen blir organisert. Økt spesialisering med outsourcing av støttefunksjoner og interne tjenester innen industri og andre næringer fører til at arbeidsplasser blir flyttet fra vareproduserende til tjenesteytende næringer. I Rogaland er store deler av næringen rettet inn mot petroleumssektoren, noe som gir en ekstra vekstimpuls. Vel halvparten av bedriftene innen forretningsmessig tjenesteyting venter en fortsatt positiv markedsutvikling i 2008 og to tredjedeler av bedriftene budsjetterer med økt omsetning. Innen finans og forsikring er andelen som budsjetterer med økt omsetning og andelen som budsjetterer med stabil omsetning begge på godt og vel 40 prosent. Ti prosent regner med at omsetningen går ned. De fleste venter stabil eller økende lønnsomhet. Når det gjelder utsiktene på lengre sikt venter omtrent halvparten økt aktivitet, mens de resterende venter stabilitet. Fortsatt høy vekst innen engroshandelen God økonomi blant folk flest har ført til gode tider for detaljhandelen. Med en vekst Detaljhandelen i Rogaland økte mest i landet de ti første månedene i Engroshandelen har de siste årene vært preget av svært høy vekst blant annet som følge av høy aktivitet i næringslivet. Veksten har fortsatt i De ti første månedene i 2007 lå omsetningen innen engroshandelen hele 14 prosent over tilsvarende periode året før. Engroshandelsbedriftene i Rogaland tror at veksten fortsetter. Nesten 70 prosent budsjetterer med økt omsetning i 2008 og ingen tror på nedgang. Dermed er optimismen innen denne delen av næringen større enn for ett år siden. I likhet med resten av landet har det også i Rogaland vært sterk vekst i salget av biler. I 2008 ventes stabilt marked og omsetning. Engroshandelsbedriftene er mest optimistisk når det gjelder lønnsomhetsutviklingen, mens de fleste innen detaljhandelen budsjetterer med stabil lønnsomhet. Bedriftene innen motorkjøretøytjenester er minst optimistiske. Flertallet innen varehandelen venter et stabilt aktivitetsnivå på lengre sikt, mens snaut 40 prosent venter økt aktivitet. Hotell og restaurantnæringen tror veksten flater ut Hotellene i Rogaland satte ny overnattingsrekord i Den høye aktiviteten i næringslivet var en viktig årsak til dette og det har tidvis vært kapasitetsproblemer når det gjelder hotellrom både i Haugesundsregionen og Stavanger-regionen. De to første månedene i 2008 viser en marginal nedgang sammenlignet med samme periode i Kapasitetsutnyttelsen på rommene er imidlertid fortsatt omlag 60 prosent, og det er bare Oslo og Akershus som har høyere kapasitetsutnyttelse. Flertallet av bedriftene innen hotell- og restaurantnæringen tror at markedet vil være stabilt i Utvalget fordeler seg omtrent halvt om halvt mellom de som 20 % 0 % Energi Mekanisk og metallvareindustri Øvrig industri Bygg og anlegg Transport og kommunikasjon Forventningsindeks markedsutsikter 2007 og 2008 (n=1002). Kilde Konjunkturbarometeret budsjetterer med økt omsetning og de som forventer at omsetningen blir omtrent som i fjor. Flertallet budsjetterer med stabil lønnsomhet. Undersøkelsen tyder på at de fleste har unnagjort investeringene i denne omgang. Flertallet venter et stabilt aktivitetsnivå i 2009, mens en av tre venter økt aktivitet. Kulturhovedstadsåret gir løft for kulturen Kulturhovedstadsåret 2008 vil gi et betydelig løft for kulturnæringene i Rogaland. Gjennom satsingen etableres en sterk regional bevissthet om kulturens betydning og utviklingspotensial, og det er etablert en sterkere grobunn for kulturbasert næringsliv. Det er også grunn til å tro at kulturhovedstadsåret vil være med å gi regionen et sterkere navn både nasjonalt og internasjonalt innenfor enkeltnisjer i næringen. Mange av bedriftene som har svart på bedriftsundersøkelsen er i ytterkant av det som oppfattes som kjernen i kulturnæringene. I undersøkelsen tror 80 prosent at markedet i 2008 vil være stabilt. Det ventes økt omsetning, men at lønnsomheten vil være stabil. På lengre sikt ventes det stabil eller økende aktivitetsnivå. Off. og privat personlig tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting, bank, finans Varehandel Hotell- og restaurantvirksomhet Kultur 20 % 0 % Energi Mekanisk og metallvareindustri Øvrig industri Bygg og anlegg Transport og kommunikasjon Off. og privat personlig tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting, bank, finans Varehandel Hotell- og restaurantvirksomhet Forventningsindeks lønnsomhetsutvikling 2007 og 2008 (n=1002). Kilde: Konjunkturbarometeret FAKTA: Kulturnæringer defineres som de næringene som fremstiller produkter hvis primære egenskaper er kommunikative, og omfatter bedrifter innenfor både industri, forretningsmessig tjenesteyting, varehandel og personlig tjenesteyting (både offentlig og privat). Følgende virksomheter inngår i begrepet; Annonse og reklamevirksomhet Arkitektur Produksjon av bøker, aviser og blader (inkluderer ikke forfattere) Design Film, foto, video Musikkproduksjon (inkluderer ikke musikere) Kunstnerisk virksomhet (inkluderer musikere, forfattere, etc) TV og radio Bibliotek, museum, etc Kultur Studier fra Østlandsforskning viser at kulturnæringen står for omtrent 3,5 prosent av Norges bruttonasjonalprodukt og at den skaper verdier for rundt 33,6 milliarder kroner brutto per år. Rundt personer er sysselsatt i kulturnæringene i Norge.

11 20 Arbeidskraftsbehov og rekrutteringsproblemer Arbeidskraftsbehov og rekrutteringsproblemer 21 Fortsatt stort press i arbeidsmarkedet Det er fortsatt et stort behov for mer arbeidskraft i de fleste næringene. Det vedvarende presset i arbeidsmarkedet har ført til at rekrutteringsproblemene har blitt enda større i løpet av det siste året. Økt overtidsarbeid, begrenset produksjon, økte lønnskostnader og høy belastning på de ansatte er noen av konsekvensene. Foto: David Mendelsohn/Scanpix Ønsker 8000 flere medarbeidere på ett års sikt Til tross for en historisk høy sysselsettingsvekst i Rogaland de siste årene, fører et fortsatt økende aktivitetsnivå til behov for enda flere ansatte. Det samlede arbeidskraftsbehovet på ett års sikt anslås nå til snaut Dette tilsvarer en vekst på 3,7 prosent. Anslaget er litt lavere enn på samme tid i fjor. Anslaget er også nedjustert sammenlignet med undersøkelsen som ble gjennomført ved sist årsskifte. Dette mener vi i noen grad kan tilskrives ulik sammensetning av utvalget i de to undersøkelsene. Vel 40 prosent av bedriftene i fylket har planer om å øke bemanningen, mens bare fem prosent planlegger å redusere bemanningen. Dermed er det litt færre som planlegger bemanningsvekst nå enn på samme tid i fjor. trenger flere ansatte Det er et stort behov for flere ansatte innenfor en rekke næringer. Behovet er imidlertid særlig stort innenfor petroleumssektoren og petroleumsrelatert næringsliv. Blant oljeselskapene og oljeserviceselskapene har hele 80 prosent av de 46 selskapene som har svart på undersøkelsen planer om å øke bemanningen på ett års sikt. Samlet sett ventes en vekst på åtte prosent, tilsvarende 1300 medarbeidere. Det er særlig ingeniører og teknikere, ulike type operatører som ROV-operatører og brønnservice-operatører, samt industrimekanikere, geologer, geofysikere og sivilingeniører som blir etterspurt. Forretningsmessig tjenesteyting er den næringen som trenger flest nye medarbeidere. Næringen er svært arbeidsintensiv slik at det i stor grad trengs flere folk for å øke produksjonen. 70 prosent av bedriftene innen forretningsmessig tjenesteyting har planer om å øke bemanningen. Samlet sett ventes en vekst på snaut åtte prosent, tilsvarende rundt 1900 medarbeidere. Behovet er særlig stort innenfor oljerelaterte tjenester, men også innenfor IT-tjenester, regnskap, revisjon, bedriftsrådgivning og vakttjenester er behovet stort. Siden næringen omfatter et bredt spekter av tjenester er det også et stort mangfold i yrkesgruppene som etterspørres. Størst er etterspørselen etter teknisk personell som ingeniører og teknikere og da gjerne med fagretninger innen olje og bergverk. I tillegg er det stor etterspørsel etter økonomer, kontormedarbeidere og rengjøringspersonell. Mye av den mekaniske industrien i Rogaland er innrettet mot oppdrag innen petroleumsvirksomheten. Vedvarende høye investeringer på norsk sokkel slår dermed forholdsvis direkte ut i vedvarende stor oppdragsmengde for de mekaniske bedriftene. To av tre bedrifter vil øke sysselsettingen på ett års sikt og samlet sett ventes en vekst på seks prosent, tilsvarende 1000 medarbeidere. Her er etterspørselen i stor grad rettet mot ulike type fagarbeidere som elektrikere, industrimekanikere, sveisere, isolatører og kapslere, platearbeidere og stillasbyggere. I tillegg er det et stort behov for ingeniører og teknikere også her. Innenfor øvrige deler av industrien er etterspørselen etter arbeidskraft vel så stor som i fjor, men likevel moderat sammenlignet med andre deler av næringslivet. En av tre bedrifter har planer om å øke bemanningen. Samlet sett ventes en vekst på vel tre prosent, tilsvarende om lag 300 medarbeidere. Det er produsenter av elektriske instrumenter og utstyr og produsenter av gummi- og plastprodukter som venter størst vekst i sysselsettingen. Etterspørselen retter seg i stor grad mot operatører innen de ulike delene av industrien, men også mot ingeniører og teknikere. Bygg og anlegg venter nesten like stor sysselsettingsvekst som for ett år siden til tross for lavere boligbygging. Over 60 prosent av bedriftene har planer om å øke beman- Bygg og anlegg venter nesten like stor sysselsettingsvekst som for ett år siden, til tross for lavere boligbygging. ningen og samlet sett ventes en vekst på vel fem prosent, tilsvarende 800 arbeidsplasser. Det er særlig tømrere, elektrikere og anleggsmaskinførere som etterspørres. I transportbransjen er behovet for flere ansatte litt mindre enn for ett år siden. 40 prosent av bedriftene har planer om å øke bemanningen. Veksten ventes å bli i størrelsesorden 3,5 prosent tilsvarende

12 22 Arbeidskraftsbehov og rekrutteringsproblemer Arbeidskraftsbehov og rekrutteringsproblemer 23 om lag 400 personer. Sjåfører og ulike typer skipspersonell vil bli mest etterspurt. Offentlig og privat personlig tjenesteyting er en stor næring med nesten sysselsatte. Selv forventninger om en moderat vekst på 1,5 prosent resulterer dermed i en økning på arbeidsplasser. Den største etterspørselen retter seg mot omsorgsarbeidere, hjelpepleiere, sykepleiere, vernepleiere og annet pleieog omsorgspersonale. Også barne- og ungdomsarbeidere er det stor etterspørsel etter. Innen privat sektor er det størst etterspørsel etter frisører og kosmetologer. Det ventes nye arbeidsplasser innenfor offentlig og privat personlig tjenesteyting. Innen hotell og restaurantnæringen ventes moderat vekst i bemanningen, mens catering- og kantinevirksomhet trekker opp anslagene for vekst. En stor del av cateringvirksomheten er knyttet til oljevirksomheten. Veksten innenfor kantinevirksomhet har sammenheng med økende outsourcing av denne tjenesten fra andre næringer. Varehandelen forventer en moderat vekst i sysselsettingen på vel en prosent. Siden næringen er forholdsvis stor vil dette likevel innebære en økning på snaut 400 medarbeidere. Fortsatt stort press Resultatene fra bedriftsundersøkelsen viser at presset i arbeidsmarkedet har tiltatt det siste året. Et stadig økende behov for flere ansatte og stor mangel på arbeidskraft har ført til at det nå er flere bedrifter og virksomheter som har ubesatte stillinger enn det var for ett år siden. Fortsatt er det størst rekrutteringsproblemer innenfor mekanisk industri, forretningsmessig tjenesteyting, energi (olje- og gassutvinning) og bygg og anleggsnæringen. Omtrent halvparten av bedriftene i disse næringene har ubesatte stillinger. Rekrutteringsproblemene har økt betraktelig innen offentlig forvaltning, offentlig personlig tjenesteyting og varehandel og til en viss grad hotell- og restaurantvirksomhet. For ett år siden klarte bedriftene i disse næringene i stor grad å få tak i medarbeidere til ledige stillinger. Nå har rundt 30 prosent av bedriften innen disse næringene ubesatte stillinger. Rekrutteringsproblemene får konsekvenser Ubesatte stillinger i bedriftene gir seg utslag i en rekke forhold som berører ansatte, kunder og bedriften selv. Et stort flertall av bedriftene som har ubesatte stillinger oppgir at dette fører til overtidsarbeid, begrenset produksjon, økte lønnskostnader og høy belastning på de ansatte. Innen mekanisk industri, bygg og anlegg og forretningsmessig tjenesteyting fører ubesatte stillinger også til lengre leveringstid, tapte oppdrag og tapte markedsandeler for et stort flertall av bedriften. Vel halvparten av bedriftene innen disse næringene mener også at de ubesatte stillingene fører til dårligere driftsresultat. Blant bedriftene som har ubesatte stillinger innen forretningsmessig tjenesteyting mener over 40 prosent at dette fører til økt sykefravær, mens en tredjedel av bedriftene innenfor mekanisk industri og bygg og an legg som har ubesatte stillinger mener det samme. Stabilt i Ryfylke Det er bedriftene i Stavangerregionen som i størst grad har planer om å øke bemanningen. Her planlegger nesten halvparten av virksomhetene i undersøkelsen å ansette flere på ett års sikt. Mye av forklaringen er at denne regionen har størst innslag av petroleumsrelatert næringsliv. Nord-Rogaland og Dalane følger hakk i hel med vel 40 prosent av virksomhetene som planlegger økt sysselsetting. I Ryfylke venter de fleste stabil sysselsetting det kommende året. Andelene som venter økning og andelen som venter nedgang er like store. Disse forventningene kan ha sammenheng med at nesten 40 prosent av virksomhetene i Ryfylke har ubesatte stillinger som følge av rekrutteringsproblemer. Dette kan føre til at bedriftene i regionen tror det er små muligheter for å få tak i kvalifisert arbeidskraft. Også i Stavangerregionen har snaut 40 prosent av virksomhetene ubesatte stillinger. Næringslivet i Stavangerregionen ser det kanskje som mer sannsynlig at de på sikt vil klare å fylle de ubesatte stillingene enn virksomhetene i Ryfylke. I Nord-Rogaland og Dalane har henholdsvis hver tredje og hver fjerde bedrift ubesatte stillinger som følge av rekrutteringsproblemer. Forholdsvis lite utvalg og manglende respondenter i enkelte næringer gjør at de regionale resultatene må tolkes med en viss forsiktighet. Behovet for nye medarbeidere på ett års sikt fordelt på næring. Kilde Konjunkturbarometeret 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Roboter overtar rutinearbeidet Bakgrunnen for de store investeringene er at mye av utstyret er gammelt og modent for utskifting. Nytt og moderne produksjonsutstyr vil stabilisere produksjonen og redusere nedetid og flaskehalser. I tillegg har noen av investeringene medført automatisering av prosesser som har ført til reduserte kostnader, forteller Ingvald Løyning, administrerende direktør i Kverneland Group. Andel bedrifter med ubesatte stillinger som følge av rekrutteringsproblemer i 2007 og Kilde Konjunkturbarometeret Kverneland Klepp har investert over 40 millioner kroner i ny teknologi, og det er tatt beslutning om å investere ytterligere 80 millioner. Blant annet er rutinearbeid rundt en gammel presse automatisert og erstattet med syv-åtte roboter. Vi har samme bemanningsbehov som tidligere, men investeringene fører til at vi i enda større grad enn tidligere trenger teknisk personell, spesielt automatikere og CNC-operatører, sier Løyning. Den neste fasen omfatter investeringer for 80 millioner kroner i nytt produksjonsutstyr. I tillegg vil det bli bygget to nye haller som skal bidra til å forbedre logistikken. Løyning har stor tro på at det også kan komme en tredje fase dersom fabrikken greier å bevise overfor sine eiere at investeringene er lønnsomme. Dette vil i så fall dreie seg om en generell oppgradering. Vi er som kjerringa mot strømmen når vi gjennomfører disse investeringene. Andre flytter produksjonen til lavkostland. Grunnen til at vi velger å investere her på Klepp er at det her finnes en kjerneteknologi som ikke så lett lar seg flytte. Konkurrenter i andre vestlige land har rundt 20 prosent lavere lønnskostnader. Derfor må vi jobbe litt smartere for å være mer produktive, avslutter Løyning. 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % pår 2008 år 2007 Bedriftsundersøkelsen: Virksomhetenes forventninger til sysselsettingsutviklingen det kommende året. Kilde: Konjunkturbarometeret Ingvald Løyning, administrerende direktør i Kverneland.

13 24 langsiktig behov for arbeidskraft langsiktig behov for arbeidskraft 25 Aldrende befolkning skaper utfordringer Fram mot 2030 må vi forberede oss på en situasjon med stadig aldrende befolkning, en relativ nedgang i andelen av den totale befolkning i yrkesaktiv alder og en forskyvning i arbeidsstyrken fra yngre til eldre arbeidstakere. Økt yrkesdeltakelse, god seniorpolitikk og fortsatt høy arbeidsinnvandring vil være viktige virkemidler for å sikre oss tilstrekkelig arbeidskraft i 10-årene som kommer. Helse Vest satser offensivt for å møte disse utfordringene, blant annet gjennom målrettet rekruttering av innvandrerkvinner og eget rekrutteringssenter for leger i Polen. Arbeidsmarkedet fram mot 2030 Det er mange faktorer som er med på å bestemme den langsiktige utviklingen på arbeidsmarkedet. På den ene siden vil utvikling innenfor teknologi, organisasjonsmetoder og produksjonsmetoder påvirke etterspørselen etter arbeidskraft. Den generelle utviklingen vil også bli påvirket av den næringspolitikken som føres og av innretningen på de offentlige utgiftene våre. Internasjonal arbeidsdeling og nasjonale og internasjonale konjunktursvingninger vil selvsagt også påvirke utviklingen på etterspørselssiden. 10-årene som kommer vil også bli preget av endringer på tilbudssiden i arbeidsmarkedet. Utvikling i arbeidsstyrken avhenger av den demografiske utviklingen, størrelsen på arbeidsinnvandringen og omfanget av yrkesdeltakelse for den enkelte i arbeidsfør alder. I denne artikkelen vil vi gå nærmere inn på disse faktorene, og se på områder som vil være sentrale i forhold til å sikre at ikke tilgang på arbeidskraft blir en begrensende faktor for den videre økonomiske utviklingen av regionen. Vi blir stadig eldre Rogaland, som resten av Norge, vil i de nærmeste årene oppleve en betydelig aldring i befolkningen. Basert på befolkningsprognoser fra SSB vil andelen av befolkningen som er i arbeidsfør alder være relativt utforandret, mens andelen som er over 67 år vil stige vesentlig de neste Aldersgruppen år forventes å øke med 80 prosent den kommende 20-årsperioden. 20 årene. Nærmere analyse av tallene viser at aldersgruppen år forentes å øke med 80 prosent i denne 20-årsperioden, og andelen personer over 80 år forventes å øke med nærmere 30 prosent. Også innenfor aldersgruppen år er det en forskyvning fra yngre til eldre aldersgrupper, der størst tilvekst forventes i aldersgruppen år. Denne utviklingen vil gi oss flere utfordringer; En lavere andel av den totale befolkningen vil være i arbeidsfør alder. En høyere andel av arbeidsstyrken vil kunne forventes å være på helserelaterte ytelser på grunn av aldringen i den yrkesaktive delen av befolkningen. Økt behov for arbeidskraft innenfor helse- og omsorgssektoren i takt med veksten i aldersgruppen over 80 år. For å løse disse utfordringene er vi avhengige av økt tilgang på arbeidskraft. Dette kan skje langs to hovedakser; økt arbeidsinnvandring og økt innenlandsk arbeidsdeltakelse. Økt deltakelse i arbeidsmarkedet En økning av den innenlandske arbeidsdeltakelsen vil innebære at det må bli færre som mottar helserelaterte ytelser (som for eksempel uføretrygd), at flere må stå lenger i arbeid og at færre jobber i reduserte stillinger. Norge har i utgangspunktet en relativt høy yrkesdeltakelse sammenlignet med de fleste andre land. Dersom en deler den yrkesaktive delen av befolkningen etter landsbakgrunn og kjønn, finner en store forskjeller. Det er fremdeles en uforholdsmessig lav yrkesdeltakelse blant personer med ikke-

14 26 langsiktig behov for arbeidskraft langsiktig behov for arbeidskraft 27 vestlige bakgrunn, både for menn og kvinner. Selv om det har funnet sted en markert økning i yrkesdeltakelsen i denne gruppen de siste årene, ligger den vesentlig lavere enn yrkesdeltakelsen for etnisk norske. Yrkesdeltakelsen blant kvinnelige innvandrere fra vestlige land er økende, men også for denne gruppen er yrkesdeltakelsen relativt lav. Tapte årsverk Arbeids- og velferdsdirektoratet har beregnet at det ved utgangen av 2007 var om lag årsverk som gikk tapt på grunn av varig eller forbigående helsesvikt her i landet. Dette utgjør om lag 16 prosent av den yrkesaktive befolkningen, og andelen har vært økende de siste årene. Økning i antall uføretrygdede står for det meste av veksten, og det er ventet at antallet tapte årsverk vil stige til i Rogaland har til nå hatt en lav andel uføretrygdede sammenlignet med de øvrige fylkene, men dette kan forventes å endre seg i takt med at den gjennomsnittlige alderen på arbeidsstyrken øker. Flere seniorer i arbeid Det nye pensjonssystemet som innføres fra 2010 vil innebære en mer fleksibel pensjonsalder. Nedre aldersgrense vil være 62 år, mens den øvre grensen økes til 75 år. I tillegg vil de som går av med pensjon kunne kombinere pensjon med fortsatt deltakelse i arbeidslivet uten at det fører til avkorting i pensjonen. Undersøkelser som er gjennomført for å vurdere forventede effekter av denne reformen, tyder på at det i fremtiden vil være flere som ønsker å stå lenger i jobb før de pensjonerer seg, og at flere vil kombinere pensjon med jobb. For arbeidsgiverne blir utfordringen å finne fram til hvordan de skal klare å realisere dette potensialet innenfor sin egen arbeidsstokk. Fortsatt behov for høy arbeidsinnvandring Mobilisering av den innenlandske arbeidskraftressursen vil trolig ikke være nok til å dekke behovet for framtidig arbeidskraft. Vi vil derfor også i fremtiden ha behov for å tiltrekke oss arbeidskraft fra andre land. I de nærmeste årene vil Norge fortsatt være et attraktivt land å arbeide i for EU-borgere, og da særlig østeuropeere. Etter hvert som den økonomiske veksten i Øst-Europa gir seg utslag i økt velstand, vil det bli mindre attraktivt for personer fra f.eks Polen og de baltiske landene å ta midlertidig eller permanent arbeid i Norge. I tillegg vil også de Øst-Europeiske landene oppleve den % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % , K år Kvinner ikke-vestlige land Menn ikke-vestlige land Menn etnisk norske , K4 2003, K år Kvinner øvrige vestlige land Kvinner etnisk norske Menn øvrige vestlige land Sysselsatte i prosent av befolkningen i aldersgruppen år i Rogaland, fordelt på landbakgrunn og kjønn. Kilde SSB samme aldringen i befolkningen som den vi forventer i Norge, noe som på sikt vil gjøre knapphet på arbeidskraft til et felles problem for hele Europa. Det kan derfor forventes en betydelig konkurranse også på det internasjonale arbeidsmarkedet i årene som kommer. Strømmen av arbeidsinnvandrere har vært økende de siste årene, og det ser ut til at vi ennå er et attraktivt migrasjonsland. Den økte arbeidsinnvandringen til Norge de siste årene har også ført til økt familieinnvandring. Flere arbeidsinnvandrere har fått 2004, K , K år og eldre Endring i aldergruppens relative andel av total befolkning. 2006, K4 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % antall årsverk år år Uføreytelser år Estimert prosentvis endring i befolkningen i perioden for ullike aldersgruper Yrkeshemmede 1998 tillatelse til å oppholde seg her over lengre tid, og stadig flere velger å ta med seg familien. Undersøkelser gjennomført blant polske arbeidsinnvandrere i Oslo-området viser at flertallet har et langsiktig perspektiv på sitt opphold i Norge, men relativt få ser for seg å flytte til landet for godt. Det store flertallet av polakker som var med i denne undersøkelsen mente livet var blitt bedre etter at de begynte å jobbe i Norge, men jo lenger opphold de hadde i landet, jo sterkere var følelsen av å være diskriminert. Språk utgjør den største hindringen for integrering år år rehabiliteringspenger Sykefravær 80 år og oppover 2006 Tapte årsverk som følge av helsesvikt i perioden Hele landet. rsverk sykefravær Målrettet rekruttering av innvandrerkvinner rsverk yrkeshemmede rsverk rehabiliteringspenger rsverk uføreytelser Helse Vest står overfor store utfordringer i tiden som kommer. Samtidig som de kan forvente en kraftig økning i antall pasienter som konsekvens av en aldrende befolkning, skal de konkurrere om arbeidskraften i et stadig strammere arbeidsmarked. Denne utfordringen vil de møte med en rekke offensive virkemidler. Først og fremst handler dette om å være en attraktiv arbeidsgiver. Derfor må vi orientere oss både i forhold til dem vi allerede har ansatt, og mot dem vi ønsker å rekruttere i fremtiden, understreker Hilde Christiansen, personal og organisasjonsdirektør i Helse Vest. Foretaksgruppen Helse Vest arbeider derfor på bred front, med virkemidler som strekker seg fra positive tiltak for å få senior arbeidskraft til å stå lenger i jobb, til veiledning av ungdom om yrkes- og utdanningsvalg. I samarbeid med NAV og Rogaland fylkeskommune ønsker Helse Vest også å gå nye veier i rekrutteringsarbeidet. Gjennom et prosjekt som planlegges startet opp til høsten henvender de seg direkte til kvinner med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn, der de gjennom et kombinert tilbud om fagutdanning og språkopplæring håper å åpne opp nye kilder til rekruttering til helsearbeiderfaget. Det er mange kvinner med innvandrerbakgrunn som ikke deltar i arbeidsmarkedet i dag. Vi håper at prosjektet vårt vil være med å få disse på banen. Om vi lykkes vil dette bety en svært viktig rekrutteringskilde for oss samtidig som det også vil ha en positiv betydning for integreringen. Manglende tilhørighet til arbeidslivet er en utfordring for integrasjon av innvandrerkvinner. Dessuten har vi stor tro på verdien av å bringe personer med ulik etnisk og kulturell bakgrunn inn i sykehusene. Helse Vest har også internasjonale rekrutteringsprosjekt på gang. Et av disse er lokalisert til Polen. Gjennom rekrutteringsprosjektet vårt i Polen tilbyr vi våre kommende medarbeidere et halvårlig intensivt opplæringsprogram med særlig vekt på norsk språk og kultur, samt særlige faglige emner som gjelder for spesialhelsetjenesten i Norge. Dette er personer som har et svært langt perspektiv på sitt opphold i Norge, som sier opp stillinger i hjemlandet og flytter til Norge med hele familien, sier Christiansen, som understreker at denne virksomheten drives i forståelse med polske myndigheter. Vi har fokus på etiske dilemma som måtte ligge i å rekruttere helsepersonell fra land som selv har underskudd på denne typen arbeidskraft. Polen har enda et stort overskudd av leger, og en stor utdanningskapasitet innenfor spesialisthelsetjenester. Vi forventer oss mye av dette prosjektet på sikt, og ser allerede nå positive effekter.

15 28 PETREOLEUMSRELATERT NÆRINGSLIV PETREOLEUMSRELATERT NÆRINGSLIV 29 Trenger vi flere bein å stå på? Investeringene på norsk sokkel har de siste årene ligget på et svært høyt nivå. Det høye aktivitetesnivået på norsk sokkel er en av forklaringene bak den vedvarende høykonjunkturen Norge har vært inne i de siste årene. Konjunkturbarometeret viser at de oljerelaterte bedriftene de siste årene har hatt en sterkere vekst enn resten av næringslivet i Rogaland og oljevirksomheten får stadig større betydning for utviklingen i fylket. Høye investeringer offshore Siden 2005 har investeringene på norsk sokkel ligget på et historisk svært høyt nivå. I 2007 ble det investert 109 milliarder kroner på sokkelen, en økning på nesten 14 milliarder fra året før. I 2008 ventes en ytterligere vekst, med investeringer på hele 130 milliarder kroner. Det er den vedvarende høye oljeprisen som er årsaken til den høye investeringsaktiviteten på norsk sokkel. Av store utbygginger de siste årene er det Snøhvit og Ormen Lange som har bidratt mest. Det har også vært omfattende investeringer i mindre felt og i oppgradering og modifisering av eksisterende installasjoner. Investeringene på norsk sokkel ventes å komme opp i 130 milliarder kroner i Det høye investeringsnivået er en viktig drivkraft bak høykonjunkturen Norge har vært inne i de siste årene. Det oljerelaterte næringslivet står sterkt på Vestlandet og ringvirkningene er store. Leverandørene har de siste årene hatt en svært gunstig markedssituasjon med økende etterspørsel og høye priser. Flere har også hatt stor suksess internasjonalt. Blir stadig mer oljerelatert Konjunkturbarometeret har i flere år kartlagt hvordan forventningene i næringslivet i Rogaland utvikler seg. Den gjennomgående trenden de siste årene er at det oljerelaterte næringslivet er betydelig mer optimistisk enn resten av næringslivet. I denne perioden har bedriftslederne i de oljerelaterte bedriftene hatt de høyeste prognosene for vekst i omsetning og sysselsetting. Flest oljerelaterte bedrifter finner vi innen industrien og særlig innen mekanisk industri. Siden 2005 har de oljerelaterte industribedriftenes vekstanslag ligget betydelig høyere enn resten av industrien. Konjunkturbarometeret bekrefter også at veksten har slått til. I 2007 økte de oljerelaterte bedriftene sysselsettingen med 8 prosent. Sammenligningen over tid viser at konjunkturoppgangen de siste årene har slått raskt og sterkt ut i den oljerelatert industrien i fylket. Resulatet er at en stadig større del av sysselsettingen i Rogaland knyttes opp mot aktiviteten offshore. Fylket er dermed blitt enda mer sårbart i forhold til en eventuell nedgang i oljeprisen. Lyse fremtidsutsikter for petroelumsrelatert næringsliv Også den siste bedriftsundersøkelsen viser klare forskjeller mellom petroleumsrelatert næringsliv og øvrig næringsliv når det gjelder fremtidsutsiktene. Det er den petroleumsrelaterte delen av næringslivet som også i 2008 i størst grad venter vekst. Den siste bedriftsundersøkelsen omfatter 142 bedrifter der mer enn halvparten av omsetningen er relatert til petroleumsvirksomheten. Disse bedriftene tilhører næringene olje- og gassutvinning, mekanisk industri, øvrig industri, transport og kommunikasjon og forretningsmessig tjenesteyting. Hovedtyngden av disse bedriftene er lokalisert i Stavangerregionen. De petroleumsrelaterte bedriftene ser svært lyst på markedsutsiktene i Innenfor mekanisk industri venter over halvparten av de petroleumsrelaterte bedriftene at etterspørselen vil fortsette å øke i Blant de landbaserte er andelen 36 prosent. Innen øvrig industri er forskjellen enda større. Her venter over halvparten av de petroleumsrelaterte bedriftene en positiv markedsutvikling, mens andelen blant resten av industrien er 26 prosent. Tilsvarende forskjell finner vi innen forretningsmessig tjenesteyting. Når vi ser på forventet sysselsettingsvekst viser resultatene at oljerelatert mekanisk Det er klare forskjeller mellom petroleumsrelatert og øvrig næringsliv når det gjelder framtidsutsiktene. industri planlegger en sysselsettingvekst på 8 prosent, mens øvrig oljerelatert industri venter vekst på 12 prosent. Resten av industrien planlegger ingen sysselsettingsvekst i Selskapene innen olje- og gassvirksomhet planlegger en sysselsettingsvekst på 8,5 prosent. Dette viser med tydelighet at en stadig større del av sysselsettingen i Rogaland knyttes opp mot oljerelatert næringsliv. Diversifisering eller vekst? I Rogaland har kapitalen, både den humane og den finansielle, i større grad enn i andre fylker blitt investert i næringer relatert til petroleumsvirksomheten. Denne delen av

16 30 PETREOLEUMSRELATERT NÆRINGSLIV PETREOLEUMSRELATERT NÆRINGSLIV 31 Testanlegget for borevæske på Kvål. Rolf Thorkildsen, administrerende direktør i Cubility. Høyteknologisk knoppskyting næringslivet har gjennomgått en sterk vekst de siste årene og investeringene har gitt en høyere avkastning enn investeringer i andre næringer. I høstutgaven av Konjunkturbarometeret (2007) drøftet Ragnar Tveterås Rogalands spesialisering mot petroleumsvirksomheten. Tveterås, som er professor i industriell økonomi ved Universitetet i Stavanger, peker på at en sterk spesialisering indikerer sårbarhet i forhold til konjunktursvingninger, noe som kan være bekymringsverdig for en liten region. Høy konsentrasjon av relaterte næringer gir høyere verdiskaping. Gjennom en måling av spesialiseringen av næringsstrukturen i Rogaland, ved hjelp av en regional diversitetsindeks for verdiskaping i ulike sektorer, finner Tveterås at næringsstrikturen Rogaland ikke skiller seg vesentlig ut fra resten av landet. Men han hevder likevel at industrien i Rogaland er mer petroleumsorientert enn i resten av landet. Spørsmålet er om denne industrien besitter en teknologi og kompetanse som også kan vris mot andre kunder dersom oljeprisen skulle falle. I et fem til ti-årsperspektiv kan trolig Rogaland leve med den petroleumsorienterte næringsstrukturen. Denne næringsstrukturen, som ikke avviker dramatisk fra resten av landet, har gitt fylket en høyere økonomisk vekst enn det ellers kunne oppnådd. Prisen, en høyere økonomsik risiko, har ikke vært større enn at fylket kunne leve med den. Men på sikt vil fylkets økonomi bli mer robust dersom næringslivet blir mer diversifisert. Man vil da ikke i samme grad være prisgitt oljeprisen. Ut fra Mrd. kroner Investeringer på norsk sokkel. Kilde SSB. klyngeteori hevder Tveterås at høy konsentrasjon av relaterte næringer gir høyere verdiskaping. En diversifisering med basis i petroleumsrelaterte næringer vil trolig gi høyest vekst. En diversifisering fra petroleum til energi er i følge Tveterås det mest nærliggende. I Stavangerregionen har man tatt hensyn til dette ved revisjon av sin strategiske næringsplan. 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % -2 % 2005 oljerelatert Ikke oljerelatert 2008 Bedriftenes anslag for sysselsettingsvekst kommende år fordelt på oljerelatert mekanisk industri og ikkeoljerelaterte mekanisk industri. Kilde: Konjunkturbarometeret. I Stavangerregionen finnes høy kompetanse innen petroleumsteknologi og god tilgang på kapital. Dette har de siste årene sørget for at en rekke innovative selskaper har sett dagens lys. Ett av disse er Sandnesselskapet Cubility, som har utviklet avansert teknologi for behandling av borevæske, basert på lokal oppfinnsomhet og kunnskap. I den gamle sykkelfabrikken på Kvål har Cubility også bygget opp et fullskala testanlegg for borevæske. Selskapet, som startet under navnet Virdrill i 2005, har utviklet en totalt ny teknologi for behandling av borevæske offshore. Det er det såkalte MudCube systemet som er et lukket retursystem for borevæske eller mud som det heter på oljespråket. Ideen og produktet ble utviklet av Trond Melhus og Jan Kristian Vasshus under et prosjektopphold i Russland i Siden har selskapet tatt patent på teknologien og bygget flere prototyper. I 2007 gikk Energi Venture inn med kapital i selskapet og full kommersialisering ble startet. Det ble fokusert mer på branding og navnet ble endret fra Virdrill til Cubility. Gjennom en rammekontrakt med Statoil- Hydro har vi fått modernisert testanlegget på Kvål slik at vi nå kan drive fullskala testing. Vi har et testanlegg for borevæske på Kvål som tilsvarer testanlegget for boreoperasjoner på Ullandhaug, opplyser Rolf Thorkildsen, administrerende dirketør i Cublity. I fjor inngikk vi kontrakt med StatoilHydro om testing av utstyret på Sleipner. Vi forventer også at vi i løpet av sommeren får på plass en avtale med ConocoPhillips om testing på Ekofisk. Interessen er stor og vi har stor pågang av besøkende på testanlegget på Kvål, forteller Thorkildsen. Nylig ble det klart at Cubility har vunnet Spotlight On New Technology Award som deles ut under oljemessen i Houston (OTC) i mai. Cublity får prisen for banebrytende teknologi innen behandling av borevæske og effektiv utskillelse av borekaks. Dette skjer i et totalt innelukket, lydløst system med vakuumteknologi, som fjerner fullstendig dagens HMS-utfordringer vedrørende støy, avdampning og forurensing, forteller Thorkildsen. Vi har òg stor tro på at utstyret effektiviserer boreoperasjoner og at det gir mindre tap av borevæske. Dette kan gi store kostnadsbesparelser. Thorkildsen forventer at den første kontrakten med hensyn til salg av et MudCube system er på plass i løpet av høsten Vi har et klart mål om å levere MudCube systemet til det globale olje og gass markedet. Teknologien vil etter vår mening gi kundene store fordeler både innen operativ effektivitet så vel som innen helse, miljø og sikkerhet,sier han. Tildeling av Teknologiprisen i Houston er en klar anerkjennelse av teknologien. Markedet i Nordsjøen antas å være på flere hundre millioner kroner, og teknologien har et meget stort potensial, også internasjonalt. I mars 2007 startet selskapet med fire ansatte. Vi er nå 15 ansatte og er ute for å rekruttere flere. Planen er at vi ved slutten av året er mellom 20 og 25 medarbeidere på Kvål. Hovedeiere i selskapet er Energy Ventures, ipark Stavanger og ansatte.

17 32 utviklingen i eksportnæringene utviklingen i eksportnæringene 33 Styrker posisjonen som eksportfylke Rogaland er landets tredje største eksportfylke. I løpet av de siste fire årene har eksporten fra Rogaland økt med hele 75 prosent. Det er imidlertid urovekkende at eksporten av bearbeidde varer viser en svakere utvikling enn resten av landet, og at eksporten fra Kårstø utgjør en stadig større del av Rogalands samlede eksport. Ingeniører fra produktutviklingsavdelingen på Øglænd System AS, Stian Knudsen (til høyre) og Sigbjørn Gloppen (til venstre). Fakta om eksport: Rogaland er et av landest sterkeste eksportfylker. En fjerdedel av all eksport av raffinerte oljeprodukter eksporteres fra Rogaland. Rogaland står for 10 prosent av landets samlede eksport. I 2007 ble det eksportert varer fra Rogaland til en verdi av 33 milliarder kroner. Tradisjonelle varer omfatter mat og drikke, råvarer, oljeprodukter og bearbeidde varer. Sterk vekst i norsk eksport De siste årene har Norge vært inne i en kraftig høykonjunktur. Oljeprisen har nådd stadig nye høyder og etterspørselen etter varer internasjonalt har vært svært høy. Dette er viktige årsaker til at eksporten fra Norge har økt med hele 50 prosent de siste fire årene. I 2007 ble det eksportert varer fra Norge til en verdi av 335 milliarder kroner. Rogaland er et eksportfylke med sterk eksportindustri og høy eksport av raffinerte oljeprodukter. I 2007 ble det eksportert varer for 33 milliarder kroner. Veksten de siste fire årene har vært på hele 75 prosent og Rogaland har forsterket sin posisjon som eksportfylke. Størst har veksten vært i eksport av oljeprodukter fra Kårstø, med en dobling av eksportverdien siden Eksporten fra Rogaland består i hovedsak av oljeprodukter fra Kårstø (44 prosent) og eksport av såkalt bearbeidde varer (47 prosent). Resten er mat og drikkevarer og råvarer. Bearbeidde varer omfatter blant annet kjemiske produkter og produkter laget av tre og stål, maskiner, tekstiler og lignende. Rogaland har en rekke store eksportbedrifter som Eramet i Sauda, Titania i Sokndal, NorDan på Moi, Kverneland i Klepp og Hydro Aluminium på Karmøy. I tillegg finnes det en rekke små og mellomstore industribedrifter som har satset internasjonalt. Eksempler er Data Design System AS, Skeie AS, Plugging Specialists International AS (PSI), Alu Rehab AS, Øglænd System AS, Comrod AS og C-Map Norway AS. Rogaland sakker akterut på eksport av bearbeidde varer Selv om eksporten av bearbeidde varer har utviklet seg svært positivt de siste fire årene, er ikke veksten på høyde med landet ellers. I Rogaland økte eksporten av bearbeidde varer med noe under 50 prosent fra 2003 til 2007, mens veksten i landet totalt Rogaland har sakket akterut når det gjelder eksport av bearbeidde varer. var på 64 prosent. Også det siste året har Rogaland sakket akterut når det gjelder bearbeidde varer. I landet totalt økte eksporten med 14 prosent, mens det i Rogaland nesten ikke var bevegelse. Dette er urovekkende og innebærer at eksporten av oljeprodukter utgjør en stadig større del av eksporten fra Rogaland. Svekket lønnsomhetsutvikling i eksportindustrien En betydelig styrking av den norske kronen mot dollar og euro det siste året betyr svekket konkurranseevne for norsk næringsliv. Valutakursen er en av de viktigste rammebetingelsene for eksportbedriftene, og mange bedriftsledere er nå bekymret for konsekvensene. Høy kronekurs slår direkte ut på bunnlinjen til eksportbedriftene. Den siste bedriftsundesøkelsen for Konjunkturbarometeret viser at eksportbedriftene er langt mer tilbakeholdne med å vente økt lønnsomhet i 2008 enn resten av industrien. Blant bedriftene som har mer enn halvparten av omsetningen knyttet til eksport venter 30 prosent økt lønnsomhet i prosent venter lavere lønnsomhet, noe som gir en nettoandel som venter vekst på 16 prosent. Blant de med liten eller ingen eksport venter over 40 prosent økt lønnsomhet, mens syv prosent venter nedgang (nettoandel på 33 prosent). For ett år siden var eksportbedriftene langt mer optimistiske og også mer optimistiske enn resten av industrien med hensyn til fremtidig lønnsomhet.

18 34 utviklingen i eksportnæringene utviklingen i eksportnæringene 35 Det er trolig valutasituasjonen og usikkerhet med hensyn til internasjonal konjunkturutviklling som er årsaken til at eksportbedriftene nå er litt mer avventende. Bedriftsundersøkelsen omfatter 223 eksportbedrifter. Svakere syselsettingsvekst i eksportindustrien Når det gjelder omsetningsutvikling er eksportindustrien på linje med resten av industrien. Over halvparten venter økt omsetning, mens vel ti prosent venter endgang. For ett år siden var optimismen større; flere ventet økt omsetning og færre ventet nedgang. Eksportbedriftene ser også ut til å være mer nøkterne med hensyn til å øke antall ansatte. Mens ikke-eksportrettet industri planlegger å øke syselsettingen med rundt seks prosent, ventes veksten blant eksportbedriftene (med mer enn 50 prosent av omsetningen til eksport) å bli på under tre prosent. Fokus på kostnadseffektivitet og automatisering er stort. Mrd. kroner Hordaland Vest-Agder Rogaland Møre og Romsdal Vestfold Telemark Nordland Østfold Buskerud Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Akershus Oslo Oppland Hedmark Nord-Trøndelag Troms Aust-Agder Finnmark Mrd. kroner Mrd. kroner Bearbeidde varer Brensels stoffer Råvarer Matvarer og drikkevarer ekskl. fisk Fisk Kildehenvisninger Særnorske drivkrefter i internasjonalt konjunkturomslag Utarbeidet av NHO ved Einar Jakobsen og Kristoffer Eide Hoen Rekordlav ledighet og rekordhøy etterspørsel Utarbeidet av NAV Rogaland ved Einar Talgø Globalt ledende Eksport av tradisjonelle varer etter produksjonsfylke. Kilde SSB. Eksport av tradisjonelle varer fra Rogaland. Kilde SSB. Eksport fra Rogaland i 2007 fordelt på varegrupper. Kilde: SSB. Et strammere europeisk arbeidsmarked European Economy no 7/200 EURO-indicators Statistiska centralbyrån (SCB) SSB UDI Tall og fakta 2007 Veidekke Konjunkturrapport for de skandinaviske land Jærbedriften Øglænd System AS på Øksnevad er globalt ledende innen produksjon av kabelbaner, kabelstiger og mulitidisiplinære opphengsystemer. Det største markedet er innen olje og gass og skipsindustri. Ordreboken er fullere enn noen gang og utsiktene er svært lyse. I 2007 nådde konsernet Øglend Industrier en omsetning på 540 millioner kroner. Øglend System stod for 378 millioner kroner. Driftsresultat og resultat før skatt i konsernet ble på 55 millioner kroner. Vi er svært godt fornøyde, sier konsernsjef Geir Austigard, som også understreker at utsiktene fremover er svært gode. I løpet av høsten 2007 fikk Øglænd System bedriftens hittil største kontrakt, hvis også opsjonen innfris. Avtalen gjelder leveranser av foreløpig 250 kilometer med rustfrie kabelbaner og kabelstiger det vil si opphengssystemer for elektriske kabler og annet utstyr til Shells store raffineri Shell Pearl som nå bygges i Qatar. Foreløpig er bestillingen på 70 millioner kroner. Med opsjoner kan den komme opp i 150 millioner kroner. Produksjonen er i full gang og de første leveransene er snart underveis. Vi har nå en ordrereserve på rundt 120 millioner kroner, noe som er ny rekord for bedriften, sier Geir Austigard. Ordretilgangen er eksepsjonelt høy. Vi har hatt god økning i Norge og en eksplosjonsaktig økning internasjonalt. Det at vi leverer hele systemer gjør at vi hevder oss godt i konkurransen med lavkostland. Mangler kapasitet Kapasitet er vår største utfordring akkurat nå, hevder Geir Austigard. I år åpner vi ny fabrikk for kabelbaner og kabelstiger i både rustfritt stål og glassfiber i Malaysia. Produksjonen skal skje i leide lokaler, men krever investeringer på rundt 10 millioner kroner. Vi har utviklet en internasjonal organisasjon som gjør oss i stand til å ta store prosjekter. Vår målsetting er en jevn belastning i produksjonen i Norge og større fleksiblitet i produksjonen ute. Rammebetingelsene i Malaysia er bedre tilrettelagt for store svingninger i produksjonen, hevder han. Den lave dollaren er en utfordring. Dette går direkte på bunnlinjen og vår konkurranseevne svekkes. Heldigvis er markedet godt, men vi har hele tiden fokus på tiltak for å redusere kostnadene, hevder Geir Austigard. Simply the best Visjonen vår er simply the best, forteller Austigard. Det er ingen sovepute. Forutsetningen for videre fremgang og lønnsom drift er fortsatt effektivisering og produktutvikling. Han opplyser at det i 2007 er investert rundt 30 millioner kroner i to nye robotiseringsanlegg, en ny stor logistikkmaskin (night-train) og diverse maskineringsutstyr i Øglænd Systems produksjonslokaler i Øksnevad Næringspark Få skyer på himmelen Videre fremover ser vi mange interessante prosjekter. Det er allerede så mye på gang, at vi tror det gode markedet vil holde seg i alle fall i tre år til. Vi håper å komme inn på gigantprosjektet Sjtokman i Barentshavet. Øglænd System har allerede levert kabelbaner til en Gazprom-operert rigg i Arkhangelsk. Dette kan bli et brohode videre mot Sjtokman. Tidligere totalleveranser av kabelbaner til Statoils Snøhvitprosjekt vil være et pluss for oss, mener Austigard. Konsernet Øglænd Industrier har 150 ansatte, hvorav 122 i Øglænd System 20 flere enn i fjor. Gunnstein Austigard (til venstre), Gründer av Øglænd System, tidligere Konsernsjef for Øglænd Industrier, nå Konserndirektør og styremedlem. Geir Austigard (i midten), Konsernsjef for Øglænd Industrier. Tor Jan Øglænd (til høyre), Prosjektdirektør i Øglænd System. Fakta om Øglænd Industrier: KONSERN: Konsernet Øglænd Industrier består av hjørnesteinsbedriften Øglænd System AS i Klepp og syv datterselskaper i Sverige, Storbritannia, Nederland, Singapore, Dubai og Korea. Salgskontakter i til sammen 20 land. PRODUKTER: Verdens ledende produsent av multidisiplinære opphengsystemer for offshore-installasjoner og skip. Også betydelig marked på land (industri/næringsbygg, tunneler, varmekabel og VVS-produkter). EIERE: Tanangerselskapet Havnebase Eiendom, Gunnstein Austigard, Øglænd-familien, samt en gruppe ansatte. Flere tror veksten vil flate ut Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret Clarion Hotel FHL NorDan Statistisk Sentralbyrå Storesund Gruppen Fortsatt stort press i arbeidsmarkedet Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret Kverneland Group Aldrende befolkning skaper utfordringer på arbeidsmarkedet FAFO Helse Vest NAV SSB Trenger vi flere bein å stå på? Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret Cubility Konjunkturbarometeret høsten 2007 OED Styrker posisjonen som eksportfylke Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret SSB Øglænd System AS

19 OktanApropos Våren 2008 Returadresse: SpareBank 1 SR-Bank, Postboks 250, 4066 Stavanger Mai 2008 Konjunkturbarometeret for Rogaland Rogaland fylkeskommune