Kartlegging av naturverdier i Brusetsvingen 31 og 33 i Asker kommune

Transkript

1 Kartlegging av naturverdier i Brusetsvingen 31 og 33 i Asker kommune Lars Erik Høitomt BioFokus-notat

2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Stein Halvorsen Arkitekter gjennomført kartlegging av naturmangfold i Brusetsvingen 31 og 33 i Asker kommune. Kartleggingen er gjennomført i forbindelse med en planlagt fortetting av de to boligtomtene. Tre nye naturtypelokaliteter som berøres av planområdet ble kartlagt. Lokalitetene omfatter en ask med C- verdi en allé med B-verdi og en forskriftseik med B-verdi. Det gis generelle og mer spesifikke råd om hvordan man kan unngå tap av viktige naturverdier og eventuelt innlemme disse som grønnstrukturer i det nye bomiljøet. Det gis også en kort anbefaling angående håndtering av fremmede arter som finnes i planområdet. BioFokus-notat Tittel Kartlegging av naturverdier i Brusetsvingen 31 og 33 i Asker kommune Forfatter Lars Erik Høitomt Dato 03. juli 2019 Antall sider 15 sider inkludert vedlegg Nøkkelord Akershus Brusetsvingen Boligfortetting Naturtypelokalitet Store gamle trær Forskriftseik Rødlistede arter Fremmede arter Konsekvenser Fremmedartshåndtering Refereres som Høitomt, L.E Kartlegging av naturverdier i Brusetsvingen 31 og 33 i Asker kommune. BioFokus-notat Stiftelsen BioFokus. Oslo Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Oppdragsgiver Stein Halvorsen Arkitekter AS Omslag Typisk interiør sentralt i planområdet. Foto: Lars Erik Høitomt. Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: ISSN: ISBN: BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO E-post: post@biofokus.no Web: 2

3 Bakgrunn BioFokus har på oppdrag for Stein Halvorsen Arkitekter kartlagt naturverdier i forbindelse med en planlagt boligfortetting Brusetsvingen 31 og 33 (30/122 og 30/123) i Asker kommune. Det er planlagt å bygge inntil 11 boenheter på de to tilgrensende boligtomtene som per i dag har to bolighus (figur 1 og 2). Kartleggingsfokuset ble lagt på store gamle edelløvtrær som ligger an til å bli berørt av utbyggingstiltaket. Figur 1. Enkel skisse som viser det planlagte utbyggingstiltaket i Brusetsvingen 31 og 33 (skisse fra Stein Halvorsen Arkitekter AS). 3

4 Figur 2: Oversikt over foreliggende planavgrensning for prosjektet (blå stiplet linje). Generell områdebeskrivelse Planområdet berører eiendommene Brusetsvingen 31 og 33 som ligger rett nordvest for krysningspunktet til Brusetsvingen og Nye Vakås vei på Hvalstad i Asker kommune. Planområdet består i stor grad av hager, infrastruktur, bolighus og kantvegetasjon. Det er oppgitt at hagene innehar flere store edelløvtrær og gamle frukttrær. Området ligger i boreonemoral vegetasjonssone (BN) og i overgangsseksjonen (OC). I følge NGU består berggrunnen av middels rike kalksteiner og skifre. Fjellet er for det meste overdekt med forvitringsmateriale og tilførte fyllmasser (NGU 2019a; NGU 2019b). Tidligere undersøkelser Fra tidligere er det gjort få registreringer av naturverdier på eiendommen. Det er fra tidligere ikke registrert noen naturtypelokaliteter på de to eiendommene og det foreligger få artsobservasjoner i Artskart (Artsdatabanken 2019). Metode Arbeidet har omfattet kartlegging av: 4

5 Områder spesielt viktige for bevaring av biologisk mangfold (naturtypelokaliteter) etter DN-håndbok 13 (Direktoratet for Naturforvaltning 2007) med tilhørende oppdaterte faktaark. Utvalgte naturtyper iht. Naturmangfoldloven og Forskrift om utvalgte naturtyper (Naturmangfoldloven 2009) Rødlistede naturtyper, ihht. gjeldende rødliste (Artsdatabanken 2018b). Forekomster av rødlistearter. Rødlistekategorier følger den seneste utgaven av den norske rødlista (Henriksen og Hilmo 2015). Forekomster av fremmede arter ihht. Fremmedartslista fra 2018 (Artsdatabanken 2018a). Tilgjengelige naturdatabaser og litteratur er gjennomgått for å samle eksisterende kunnskap om området, i første rekke Naturbase og Artskart. Dette notatet gir på ingen måte en fullstendig oversikt over hva som finnes av arter innenfor det undersøkte området, men det skal gi en god oversikt over områdets naturverdier. Det har også blitt foretatt vurderinger av tiltakets konsekvenser på den berørte naturen og forslag til eventuelle avbøtende og kompenserende tiltak. Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven legger føringer for hvordan naturens mangfold skal hensyntas ved ulike typer planlagte tiltak (Naturmangfoldloven 2009). Nedenfor er paragraf 8-10 under kap. II (alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk) listet og hver paragraf er kommentert med utgangspunkt i BioFokus sin rolle i planprosjektet. 8.(kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Vitenskapelig kunnskap kan være vanskelig å definere, men BioFokus baserer sine vurderinger på bl.a. den norske rødlisten for truete arter (Henriksen og Hilmo 2015), rødlista for truete naturtyper (Artsdatabanken 2018b), Artsdatabankens oversikt over alle norske arters utbredelse (Artsdatabanken 2019) og Miljødirektoratet sin oversikt over prioriterte og utvalgte naturtyper, informasjon om vilt, samt prioriterte arter (Naturbase 2019). I tillegg finnes det store mengder informasjon fra biologiske undersøkelser gjennom flere tiår som vi bruker aktivt i våre vurderinger. BioFokus kartlegger artsmangfoldet og dokumenterer dette gjennom Artskart sine løsninger. 5

6 Vi avgrenser og verdivurderer naturtyper i henhold til DN håndbok 13 og beskrivelsessystemet NiN (Direktoratet for Naturforvaltning 2007; Halvorsen m.fl. 2015) 9.(føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Det vil ikke være mulig i løpet av en enkelt undersøkelse å få en fullstendig oversikt over alle biologiske verdier i et utredningsområde. BioFokus bruker derfor faglig skjønn for å avveie hvor detaljerte undersøkelsene trenger å være, samt bruker vår kunnskap om økologiske sammenhenger ved avgrensning og verdisetting av naturtyper, samt når konsekvensene av konkrete tiltak skal vurderes. Vi angir i rapporten noe om usikkerheten knyttet til registreringene om denne usikkerheten er akseptabel eller ikke. Vi vil foreslå tilleggskartlegginger dersom usikkerheten er for stor. 10.(økosystemtilnærming og samlet belastning) Den samlede belastning på et økosystem som følge av et inngrep kan i mange tilfeller overstige den direkte belastningen av inngrepet. I praksis vil dette si at naturforringelse som skjer innenfor et avgrenset planområde også kan ha negativ på naturen utenfor planområdet og på økosystemet som helhet. Det kan ofte være vanskelig og ressurskrevende å få en fullstendig oversikt over den samlede belastningen som følge av et inngrep. BioFokus bruker derfor faglig skjønn for å vurdere den samlede belastningen når konsekvensene av et tiltak skal utredes. Vår brede kunnskap om økologiske sammenhenger legges til grunn for vurderingen av den samlede belastningen på økosystemene. Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført den av Lars Erik Høitomt (BioFokus). Fokus lå på kartlegging av gamle trær som er berøres av byggeplanene samt forvaltningsrelevante arter (dvs. rødlistearter og andre interessante/sjeldne arter). Det ble også lagt vekt på å kartlegge fremmede arter innenfor planområdet. 6

7 Resultater Registrerte naturverdier Det ble registrert tre nye naturtypelokaliteter som i ulik grad berøres av planområdet. Naturtypelokalitetene omfatter en styvet ask (nr.1), en askeallé (nr.2) og en stor eik (nr.3) (figur 3). Se vedlegg 1 for fullstendige naturtypebeskrivelser. Det ble i tillegg til naturtypelokalitetene registrert mindre naturverdier på eiendommene og langs bekken sør for boligtomtene. Figur 3. Oversikt over kartlagte naturtypelokaliteter som berøres av planområdet (blå stiplet linje). Natrurtypeavgrensningen er angitt med grønn og gul strek. Ask Brusetveien 33 (1) Sør i planområdet finnes en styvet ask Fraxinus excelsior (VU-sårbar) som oppfyller kriteriene som naturtypen stort gammelt tre (figur 4). Treet har en brysthøydeomkrets på 187 og en ganske slett sprekkebark på 0,5 cm. I toppen av hovedstammen finnes noen små døde greinpartier hvor den rødlistede soppen skrukkeøre Auricularia mesenterica (NT-nær truet) ble observert. Treet har ellers få andre habitategenskaper som tilsier at det per i dag skal ha særlig potensial for å huse flere kravfulle. Treet har tydelig vært styvet i flere omganger i likhet med andre asketrær i nærheten. Treet vurderes som lokalt viktig (C-verdi) og bør ses i sammenheng med en mindre styvet ask som står noen meter mot sør og en større askeallé som står et steinkast lengre nord. 7

8 Figur 4. Til høyre: Styvingsasken sett fra øst. Til venstre: Relativt unge greinskudd skyter ut fra hovedstammen. Foto: Lars Erik Høitomt. Allé Brusetsvingen (2) Langs Brusetsvingen, rett vest for planområdet, finnes en allé med trær av ask og spisslønn (figur 5). Alléen er avgrenset som naturtypelokalitet og faller så vidt innenfor den vestre delen av planområdet. Alléen består av gamle styvede ask og spisslønn hvor flere av trærne har store åpne hulrom og omfattende råteskader. Trærne vurderes å ha gode habitatkvaliteter for vedlevende insekter og kan potensielt huse flere kravfulle og rødlistede arter. Det ble ikke observert noen rødlistede arter under feltarbeidet og en god oversikt over mangfoldet av insekter si slike trær kan best innhentes ved langvarig fangst med insektfeller. De hule trærne og potensialet for tilstedeværelsen av kravfulle insekter gjør av alléen vurderes som viktig (B-verdi). 8

9 Figur 5. Alléen med ask og spisslønn som står langs Brusetsvingen starter helt vest i planområdet og strekker seg snaue hundre meter langs veien. Foto: Lars Erik Høitomt. Eik Brusetsvingen 41 (3) I en bratt skrent på eiendommen Brusetsvingen 41 står et stort eiketre (figur 6). Treet står utenfor planområdet, men har en rotsone som strekker seg innenfor planområdet helt i nord. Eiketreet har en brysthøydediameter på 325 cm og er følgelig omfatter av forskriften for hule eiker (Forskrift om utvalgte naturtyper etter nml. 2011). Treet har en vid krone som er svært lite beskåret og som innehar en god del døde greiner, både grove og middels grove dimensjoner. Treet har eller ingen hullåpninger eller omfattende råteskader i stammen som er synlige fra bakken. Selv om ingen rødlistede arter ble registrert under feltarbeidet gir dødveden i krona noe potensial for forekomster av kravfulle vedlevende sopp og insekter. Treets størrelse, sprekkebarkdybde og dødvedforekomster gir gjør at lokaliteten vurderes som viktig (B-verdi). 9

10 Figur 6. Til høyre: Eiketreet sett fra hagen i Brusetsvingen 41. Til venstre: Et tett kratt av hassel og små spisslønn omslutter stammen. Foto: Lars Erik Høitomt. Øvrig natur I tillegg til naturtypelokalitetene finnes noen andre naturverdier som også har en viss verdi for biologisk mangfold. Midt i planområdet finnes en liten frukthage med epletrær og morelltrær som er ganske gamle og storvokste (figur 7). I tillegg finnes halvgamle trær av bjørk, bøk, og spisslønn. Mellom hagene vokser små kratt med ugrasarter som bringebær og stornesle samt enkelte syrinkratt. Helt sør i planområdet renner en liten bekk med tilhørende kantvegetasjon. Disse elementene kan ha betydning som habitatområder for en del arter, særlig insekter og småfugl. Bekken kan potensielt huse et rikt mangfold av vannlevende insekter samt enkelte amfibier. 10

11 Figur 7: Eldre frukttrær som står mellom de to bolighusene på eiendommene. Foto: Lars Erik Høitomt. Rødlistearter Ved befaringen ble de rødlistede artene ask (VU) og skrukkeøre (NT) påvist i planområdet. Ask er et vanlig og skogdannende treslag i regionen og bør derfor ikke tillegges særlig stor vekt. Skrukkeøre er en noe sjeldnere art som i hovedsak er knyttet til dødved av ask og alm. Arten ble kun observert på den største styvingsasken sentralt i planområdet. Det ble ikke gjort funn av andre rødlistede arter innenfor planområdet, men det vurderes å være et relativt stort potensial for artsforekomster av kravfulle vedlevende insekter på de hule trærne i alléen langs Brusetsvingen, vest i planområdet. Fremmede arter Det ble registrert noen fremmede arter i planområdet. Rynkerose Rosa rugosa (SEsvært høy risiko), krypmispel Cotoneaster horizontalis (SE) og honningknoppurt Cyanus montanus (HI-høy risiko) finnes spredt på de to tomtene. Artene er vanlige rundt om i mange hager og har derfra spredd seg til videre naturområder i nærheten. Særlig rynkerose er kjent for å kunne fortrenge stedegent artsmangfold på strandenger, kulturmarksområder og åpen kalkmark. Sprikemispel kan også være en sterk konkurrent til det stedegne mangfoldet, særlig på åpen kalkmark og annen naturlig åpen mark. Problemarten syrin Syringa vulgaris (NR-ikke risikovurdert) er ikke lengre på fremmedartslista, men har også et stort 11

12 spredningspotensial i likhet med artene nevnt over. Syrin vokser som tette kratt i den ene hagen. Konsekvenser av utbygging og forslag til avbøtende tiltak De foreliggende utbyggingsplanene av eiendommene vil kunne ha en negativ effekt på naturmangfoldet knyttet til de to boligtomtene. Tapet av de viktigste naturverdiene kan imidlertid unngås hvis man klarer å bevare naturtypelokalitetene i nåværende tilstand. For askealléen og eiketreet som kun i mindre grad faller innenfor planområdet, bør små justeringer av byggeplanene kunne være tilstrekkelig for å unngå inngrep i disse lokalitetene. Å vise stor aktsomhet i anleggsfasen og fastsette en tydelig byggegrense vil også være et viktig tiltak for å forhindre utilsiktede skader på naturtypelokalitetene. Feltundersøkelse gjort sommeren 2019 vurderes å ha gitt et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag i henhold til Naturmangfoldloven 8 (Naturmangfoldloven 2009). Det er imidlertid noe usikkerhet vedrørende mangfoldet av arter knyttet til de hule trærne i alléen. Kartlegging av insekter er en tidkrevende jobb og bør gjøres ved fellefangst gjennom store deler av sommersesongen. Det er meget sannsynlig at de hule trærne huser kravfulle arter som ikke ble fanget opp i kartleggingen. Bedre kunnskap om disse artene ville trolig kunne gitt en sikrere verdivurdering av naturtypelokaliteten. Ved å gi lokaliteten B-verdi belyses denne usikkerheten, og dermed er også føre-var-prinsippet i 9, ivaretatt. Det imidlertid mye som tyder på at utbyggingstiltaket bør kunne gjennomføres uten å berøre lokaliteten. De to styvingsaskene på eiendommene bør kunne bevares som grønnstrukturer blant de nye boenhetene. En styvingsark er et utmerket tuntre. Fordelen med styvingstrær er at de har en kort stamme og smale trekroner som gir en svært liten risiko for personskader og materielle skader som kan forekomme når større trær faller over ende. Denne egenskapen forutsetter imidlertid at man fortsetter å styve trærne slik det har blitt gjort fram til nå. Man bør unngå alle former for graving, massepåfylling og asfaltering nær trærne da dette kan skade røttene. Naturtypeavgrensningen rundt det største asketreet angir hvor stort område som ikke bør berøres av massepåfylling, jordbearbeiding eller andre tyngre inngrep. Eiketreet nord i planområdet er av er særlig beskyttet gjennom egen forskrift og bør skånes for alle typer inngrep. Det er viktig å ikke gjøre gravearbeider, kjøre med tunge maskiner eller foreta andre tunge tekniske inngrep nær treet. Naturtypeavgrensningen setter en klar grense for hvor stor del rundt treet som ikke bør berøres. Kronen bør få bli urørt og man bør ikke bygge høye bygg rett sør for treet som kan blokkere for lystilgangen. Det er viktig med grundig planlegging når det bygges nær eiketrær slik at man tar høyde for at eventuelle nedfall fra kronen ikke vil kunne føre til personskader og materielle skader. Trærne blir svært gamle og forvaltning av gamle eiketrær bør skje med et langsiktig perspektiv. 12

13 De øvrige naturverdiene er sannsynligvis mindre viktige for kravfulle og truede arter, men kan allikevel huse et rikt mangfold av vanligere arter innen flere artsgrupper. Tap av de frukthagen og kantvegetasjonene vil være et ledd i en større bit for bit-nedbygging som særlig er fremtredende i Oslo og Omegn. Fordi svært mye natur har gått tapt de siste årene vil selv små naturinngrep ha stor effekt på den samlede belastningen ( 10 i Naturmangfoldloven) av de gjenværende naturområdene. Det er i hovedsak arealendringer gjennom bolig og næringsutbygging som står for det meste av naturødeleggelsene. Det ble påvist noen fremmede arter i planområdet, og det er fare for videre spredning av disse ved jordbearbeiding og masseforflytning i området. Jordmasser som per i dag inneholder plantemateriale med fremmede arter, bør ikke overføres til steder hvor det kan skje videre spredning av artene. Massene kan deponeres på godkjent mottak. I den grad skal tilføres masse, er den beste løsningen gjerne at infiserte jordmasser overdekkes med rene masser med en tykkelse på minst 1 meter, avhengig av hvilke arter som er tilstede (Misfjord og Angell-Petersen 2018). På denne måten kan man unngå videre spredning av fremmede arter. Masser som tilføres utenfra bør være rene masser uten spor av fremmede arter. 13

14 Referanser Artsdatabanken 2018a. Fremmedartslista Artsdatabanken 2018b. Norsk rødliste for Naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. Artsdatabanken Artsdatabanken & GBIF Norge. Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13 2.utgave 2006 (oppdatert 2007). Forskrift om utvalgte naturtyper etter nml. (2011). Forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven (FOR ). (lest ) Halvorsen, R., Bryn, A., Erikstad, L., & Lindgaard, A. (2015). Natur i Norge - NiN. Versjon Artsdatabanken, Trondheim. Hentet fra Henriksen S. og Hilmo O. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge Misfjord, K. og Angell-Petersen, S Håndtering av løsmasser med fremmede skadelige plantearter og forsvarlig kompostering av planteavfall med fremmede skadelige plantearter. M Naturbase Miljødirektoratet. Naturmangfoldloven Lov om forvaltning av naturens mangfold. LOV Hentet fra (lest ) NGU. 2019a. Norges Geologiske Undersøkelse. Berggrunnskart. Hentet fra NGU. 2019b. Norges geologiske undersøkelse. Løsmassekart. Hentet fra 14

15 Vedlegg - Naturtypebeskrivelser Naturtyper Oversikt 1 Brusetsvingen 33 Store gamle trær Ask Verdi: C Areal : 0,4 daa Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av BioFokus v. Lars Erik Høitomt den i forbindelse med planlagt fortetting av to eneboligtomter. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på en plen tilhørende eiendommen Brusetsvingen 33 i Asker kommune. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen store gamle trær med utforming ask. Treet har en brysthøydeomkrets på 187 cm og sprekkebarken er ganske slett (0,5 cm). Kronen er ganske smal og har blitt styvet i nyere tid. Det er lite dødved i kronen grunnet styvingen. Treet har ingen hullåpninger som er synlige fra bakken, men flere råteskader i gamle greinstumper i toppartiet som stammer fra tidligere styving. Treet står helt fristilt og har gode solforhold. Artsmangfold: Skrukkeøre Auricularia mesenterica (NT-nær truet) ble observert på døde greinstubber som står igjen i toppen av stammen. Treet har et lavt til moderat potensial for å huse flere kravfulle arter knyttet til disse døde greinpartiene. Bruk tilstand og påvirkning: Treet virker å være styvet i flere omganger i likhet trærne som står langs Brusetveien et steinkast mot vest. Treet kan tidligere ha vært en del av en større allé. Rotsonen vurderes som intakt og treet framstår som vitalt. Fremmede arter: Ingen arter registrert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten befinner seg i et område med mye store gamle trær. Dette gjør at spesialiserte arter knyttet til gamle edelløvtrær har større sannsynlighet for å leve her eller etablere seg i dette området i nær fremtid, enn hvis trærne stod mer spredt og isolert plassert. Edelløvtrærne i dette området er derfor mer verdifulle for det biologiske mangfoldet som følge av tilstedeværelsen av de andre trærne. Verdivurdering: Asketreet scorer lavt på størrelse og har en relativt slett sprekkebark. Treet er styvet og har derfor få dødvedelementer i kronen. Enkelte døde greinpartier i toppen sav stammen har forekomster av rødlistearten skrukkeøre, noe trekker verdien i positiv retning. Bortsett fra råteskadene i toppen av stammen har treet få andre habitatkvaliteter som er viktige for kravfulle arter. Samlet vurderes treet som lokalt viktig (C-verdi). Skjøtsel og hensyn: Dagens styvingsregime bør opprettholdes og dette bør kun utføres av sertifisert personell. Dersom treet dør bør det få bli stående, med en gradvis reduksjon av kronen for å ivareta sikkerhet. Hulrom i stamme/greiner er svært viktige for mange sjeldne insekter, og disse bør ikke fylles igjen når de oppstår. Gravearbeider i nærheten av treet kan påføre treets røtter stor skade, noe som kan svekke treet og føre til at det dør. Store trær som dette kan ha viktige røtter vesentlig lengre ut fra stammen enn det som er trekronens dryppsone. Dersom det planlegges tiltak i nærheten av treet som kan påvirke det negativt, skal det utarbeides konsekvensanalyse av tiltakets virkning på treet (jf. naturmangfoldloven og byggteknisk forskrift). 2 Brusetsvingen 15

16 Erstatningsbiotoper på tresatt mark Allé Verdi: B Areal : 1 daa Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av BioFokus v. Lars Erik Høitomt den i forbindelse med planlegging av fortetting av to eneboligtomter. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger langs veien Brusetsvingen i kanten av et hestebeite, rett sør for Brusetsvingen 35 i Asker kommune. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen erstatningsbiotoper på tresatt mark med utforming allé. Alléen består av 10 asketrær og 3 spisslønn. Trærne varierer fra cm i brysthøydeomkrets. Alle trærne har blitt styvet og har følgelig lite dødved i krone. Flere av trærne har store hullåpninger og omfattende råteskader. I noen av hulrommene finnes også forekomster av vedmuld. Trærne står fristilt helt fristilt langs veien og har gode solforhold. Artsmangfold: Det ble ikke registrert noen rødlistede arter på trærne i alléen, men tallrike hule edelløvtrær kombinert med gode solforhold gir et stort potensial for forekomster av kravfulle vedlevende insekter. Det er også noe potensial for artsforekomster av kravfulle vedlevende sopp knyttet til trærne. Bruk tilstand og påvirkning: Alle trærne i alléen er styvet og hevden virker å ha pågått i lang tid. De fleste av trærne framstår som vitale og dette gjelder også enkelte trær som har store hulheter hvor det meste av kjerneveden har råtnet bort. Kortvokste stammer gir en vektreduksjon som gjør at helt innhule trær kan stå svært lenge sammenlignet med trær i full høyde med tung kroner. Enkelte av trærne har imidlertid begynt å skrante og kan ha blitt svekket på grunn av styvingen. Fremmede arter: Ingen arter registrert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten befinner seg i et område med mye store gamle trær. Dette gjør at spesialiserte arter knyttet til gamle edelløvtrær har større sannsynlighet for å leve her eller etablere seg i dette området i nær fremtid, enn hvis trærne stod mer spredt og isolert plassert. Edelløvtrærne i dette området er derfor mer verdifulle for det biologiske mangfoldet som følge av tilstedeværelsen av de andre trærne. Verdivurdering: Allé med gamle trær av ask og spisslønn der mange av trærne har store åpne hulrom og omfattende råteskader. Vedmuld forekommer i noen av hulrommene. Disse habitategenskapene gir et stort potensial for artsforekomster av kravfulle vedlevende insekter. Trærnes solrike plassering og nærhet til andre store trær er faktorer som trekker verdien i positiv retning. Samlet vurderes lokaliteten som viktig (B-verdi). Skjøtsel og hensyn: Dagens styvingsregime bør opprettholdes og dette bør kun utføres av sertifisert personell. Dersom noen av trærne dør bør de få bli stående og falle sammen av seg selv. Trær som faller ned bør få bli liggende i fred og råtne. Hulrom i stamme/greiner er svært viktige for mange sjeldne insekter, og disse bør ikke fylles igjen når de oppstår. Gravearbeider i nærheten av trærne kan påføre røttene stor skade, noe som kan forkorte levealderen betraktelig. Store trær kan ha viktige røtter vesentlig lengre ut fra stammen enn det som er trekronens dryppsone. Dersom det planlegges tiltak i nærheten av trærne som kan påvirke det negativt, skal det utarbeides konsekvensanalyse av tiltakets virkning på tærne (jf. naturmangfoldloven og byggteknisk forskrift). 3 Brusetsvingen 41 Store gamle trær Eik Verdi: B Areal : 0,4 daa Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av BioFokus v. Lars Erik Høitomt den i forbindelse med planlegging av fortetting av to eneboligtomter. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter et stort tre som står på rik lågurtmark i en bratt skrent tilhørende eiendommen Brusetsvingen 41 i Asker kommune. 16

17 Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen store gamle trær med utforming eik. Treet omfattes av forskriften for hule eiker. Treet har en brysthøydeomkrets på 325 cm og sprekkebarken har en dybde på 3,5 cm. Kronen er vid og har få synlige spor av beskjæringer. I kronen finnes en god del dødved i ulike dimensjoner, også grove greiner. Det ble observert store kjuker (sannsynligvis eikemusling) på den ene døde greina i kronen. Treet har ingen åpne hulrom som er synlige fra bakken og heller ingen omfattende råteskader i stammen. Kronen er relativt godt fristilt, men stammen er nesten helt innvokst av unge hasselkratt. Skyggevirkningen gjør at stammen har en del påvekst av mose. Artsmangfold: Ingen kravfulle arter registrert, men forekomsten av grove døde greiner i krone gir et middels høyt potensial for artsforekomster av kravfulle vedlevende insekter. Bruk tilstand og påvirkning: Kronen er svært lite beskåret, noe som er relativt uvanlig for trær som står i hager. Rotsonen vurderes som intakt. Det er opplyst at det regelmessig har blitt fjernet kratt rundt treet, men at dette ikke har blitt gjort de siste to årene. Fremmede arter: Ingen arter registrert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten befinner seg i et område med mye store gamle trær. Dette gjør at spesialiserte arter knyttet til gamle edelløvtrær har større sannsynlighet for å leve her eller etablere seg i dette området i nær fremtid, enn hvis trærne stod mer spredt og isolert plassert. Edelløvtrærne i dette området er derfor mer verdifulle for det biologiske mangfoldet som følge av tilstedeværelsen av de andre trærne. Verdivurdering: Treet scorer høyt på stammeomkrets og sprekkebarkdybde. Den vide kronen er lite beskåret har ganske store dødvedforekomster, noe som trekker verdien i positiv retning. Ingen synlige hulheter eller omfattende råteskader i stammen. Det ble ikke gjort funn av kravfulle arter, men forekomsten av en god del dødved i krone gir et middels stort potensial for forekomster av slike. Samlet vurderes treet som viktig (B-verdi). Skjøtsel og hensyn: Treet bør ikke beskjæres mer enn høyst nødvendig ut fra hensyn til sikkerhet. Dette bør vurderes og eventuelt utføres av sertifisert trepleier/arborist. Greiner som faller ned eller beskjæres bør få lov til å bli liggende på bakken, eventuelt flyttes til et passende sted i nærheten der de kan få bli liggende (gjelder særlig grove deler av greiner). Dersom treet dør bør det få bli stående, med en gradvis reduksjon av kronen for å ivareta sikkerhet. Hulrom i stamme/greiner er svært viktige for mange sjeldne insekter, og disse bør ikke fylles igjen når de oppstår. Gravearbeider i nærheten av treet kan påføre treets røtter stor skade, noe som kan svekke treet og føre til at det dør. Store trær som dette kan ha viktige røtter vesentlig lengre ut fra stammen enn det som er trekronens dryppsone. Dersom det planlegges tiltak i nærheten av treet som kan påvirke det negativt, skal det utarbeides konsekvensanalyse av tiltakets virkning på treet (jf. naturmangfoldloven og byggteknisk forskrift). Oppslag av unge hasselkratt rundt stammen bør fjernes med jevne mellomrom for å bedre vokseforholdene for eika. 17

18 ISSN ISBN BioFokus-notat