Studieplaner for IT-avdelingen

Transkript

1 Studieplaner for IT-avdelingen Ettårig studium i informatikk 60 studiepoengs grunnstudium Bachelorstudium i informatikk 180 studiepoengs grunnstudium Bachelorstudium i ingeniørfag - data 180 studiepoengs grunnstudium Bachelorstudium i informasjonssystemer og IT-ledelse 180 studiepoengs grunnstudium Masterstudium i informatikk 120 studiepoengs videreutdanning Vedlegg: Plan for gjennomføring med blokkundervisning Høgskolen i Østfold Avdeling for informasjonsteknologi 25. juni 2004

2 DET ETTÅRIGE STUDIET I INFORMATIKK...5 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...5 STUDIETS VARIGHET, OMFANG OG NIVÅ...5 MÅL FOR STUDIET...5 STUDIETS INNHOLD OG OPPBYGGING...5 Undervisning i blokker...5 Studieretninger...5 Valgfag...6 BACHELORSTUDIET I INFORMATIKK...8 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...8 STUDIETS VARIGHET, OMFANG OG NIVÅ...8 MÅL FOR STUDIET...8 STUDIETS INNHOLD OG OPPBYGGING...8 Undervisning i blokker...8 Studieretninger...9 Valgfag ÅRET I BACHELORSTUDIET...11 Valgfag...12 Videre studier...12 ANBEFALTE BREDDEFAG...12 LÆRINGS- OG EVALUERINGSFORMER...12 BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG - DATA...14 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...14 STUDIETS VARIGHET OG OMFANG...14 MÅL FOR STUDIET...14 STUDIETS INNHOLD, OPPBYGGING OG SAMMENSETNING...14 ORGANISERING, ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER...16 VURDERINGSFORMER...17 FAG SOM INNGÅR I STUDIEPLANEN ER...17 BACHELORSTUDIUM I INFORMASJONSSYSTEMER OG IT-LEDELSE...18 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...18 STUDIETS NIVÅ, OMFANG OG VARIGHET...18 MÅL FOR STUDIET...18 STUDIETS INNHOLD OG OPPBYGGING...18 UNDERVISNINGS- OG LÆRINGSFORMER...20 EKSAMENS- OG VURDERINGSORDNINGER...20 MASTERSTUDIET I INFORMATIKK...21 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...21 STUDIETS VARIGHET, OMFANG OG NIVÅ...21 MÅL FOR STUDIET...21 STUDIETS INNHOLD OG OPPBYGGING...21 Studieretninger i masterstudiet...22 Fellesfag i masterstudiet

3 Arbeidsformer i masterstudiet...23 Studieretningsfag...23 STUDIERETNING: INTELLIGENTE SYSTEMER...23 STUDIERETNING: SIKKERHET I PROGRAMMERBARE SYSTEMER...24 STUDIERETNING: MILJØINFORMATIKK...25 STUDIERETNING: DESIGN AV DIGITALE OMGIVELSER...25 VEDLEGG...27 UNDERVISNING I BLOKKER HØST 2004 OG VÅR TIDSPLAN FOR BLOKKENE...27 FELLESEMNER FOR 1. OG 2. KLASSE...27 EMNEBESKRIVELSER FOR STUDIER VED AVDELING FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI...29 IAD10002 Programmering...29 IAD11004 Datamaskiner og fysikk...29 IAD20003 Algoritmer og datastrukturer...30 IAD21003 Datanett...30 IAD22004 Databaser...31 IAD22504 Operativsystemer og teknisk programvareutvikling...31 IAD23504 IT og ledelse...32 IAD30004 Industriell IT...32 IAD31004 Web-teknologi...33 IAD32004 Intelligente agenter...34 IAD33505 Bildebehandling og mønstergjenkjenning...34 IAD37503 Hovedprosjekt...35 IAD31505 Integrerte IT-systemer...35 IAD16004 Samfunnsinformatikk...36 IAI00000 Forkurs i matematikk...36 IAI10102 Webdesign...37 IAI10302 Grunnleggende informasjonsteknologi...37 IAI10703 Matematikk for informatikere...38 IAI10603 Objektorientert programmering...38 IAI10803 Samfunnsinformatikk...39 IAI10903 Innføring i programmering...39 IAI11004.NET...40 IAI11203 Innføring i Linux...40 IAI11303 Datanettverk...40 IAI11403 Datasikkerhet...41 IAI11902 Teknisk webdesign...42 IAI12104 Maskin- og nettverksdrift...42 IAI20102 Algoritmer og datastrukturer...43 IAI20202 Datakommunikasjon...43 IAI20302 Databaser...44 IAI20503 Programmering for web...44 IAI21103 Moderne databaseteknologi...45 IAI21203 Grafisk databehandling...45 IAI21304 Digital estetikk...46 IAI30102 Software engineering...46 IAI30202 Programmeringsspråk...47 IAI30303 Spesialpensum...48 IAI30404 Masteroppgave...48 IAI31103 Prosjektoppgave...49 IAI31204 Maskinlæring

4 IAI33104 Agentsystemer...50 IAI34003 Utvikling av kritiske systemer, teoridel...50 IAI34203 Utvikling av kritiske systemer, avanserte metoder...50 IAI35004 Digitale kart...51 IAI36102 Designmetoder...51 IAI36203 Grensesnittdesign...52 IAI30905 Forskning, skriving og publisering...52 ITF32005 Hovedprosjekt...53 ITL24006 Evaluering av IT-systemer...53 ITF23506 IT og ledelse...54 ITL10605 Objektorientert systemutvikling...54 ITL10705 IT i virksomheter...55 ITL16004 Samfunnsinformatikk...55 ITI45104 Modellering og utvikling av 3D virtuelle omgivelser...56 SFB10103 Organisasjonsteori I...56 SFB10502 Markedsføring og foretaksstrategi...57 SFB40102 Engelsk: Muntlig og skriftlig forretningskommunikasjon I...58 IRF10003 Ingeniørmatematikk IRF16504 IT i virksomheter (med kjemi og miljø)...59 IRF20003 Ingeniørmatematikk

5 Det ettårige studiet i informatikk Målgruppe og opptakskrav Studiet egner seg som en innføring i informatikk, ofte i forbindelse med annen utdanning eller praksis. Studiet kan brukes som et breddefag i forbindelse med et bachelorstudium. For opptak er det ingen særkrav utover generell studiekompetanse. Opptak til studiet håndteres av Samordnet opptak. Studiets varighet, omfang og nivå Det ettårige studiet i informatikk er på 60 studiepoeng. Studiet er en grunnutdanning uten krav til forkunnskaper utover generell studiekompetanse. Mål for studiet Det ettårige studiet gir en grunnutdanning innen informatikk. Målet et at studentene skal lære de grunnleggende egenskapene til en datamaskin, lære å bruke endel vanlige program som tekstbehandler, regneark, grafikkbehandling, e-post og web. De skal også får en innføring i fagets historikk, konsekvenser og lover ved bruk av datamaskin i arbeidsliv og ellers i samfunnet, og grunnleggende programmering. studieretningen "Programmering" skal i tillegg gjøre studentene i stand til å utvikle enkle systemer selv og kjenne til verktøy, språk, mulighetet og begrensninger ved egenutvikling av programvare. studieretningen "Webutvikling" skal i tillegg gjøre studentene i stand til å designe webgrensesnitt med god brukervenlighet og funksjonalitet. studieretningen "Nettverksdrift" skal i tillegg gjøre studentene i stand til å drifte nett og maskinpark i en mindre organisasjon. Studiets innhold og oppbygging Undervisning i blokker Studieåret deles i 6 blokker og studentene skal ha bare ett emne i hver blokk. Hver blokk er på 6-7 uker, totalt 40 ukers studieår. Studieretninger Studiet tilbys i 3 studieretninger og har fellesemnene: Blokk 1: Grunnleggende IT Blokk 3: Samfunnsinformatikk 5

6 Studieretningen for.. Programmering er forkusert på programmering og systemutvikling. Emner spesielt for studieretningen: o Innføring i programmering o Objektorientert programmering o Databaser Nettverksdrift gir en innføring i maskinvare og nettverk og metoder for drift av lokalnettverk. Emner spesielt for studieretningen: o Datakommunikasjon o Maskin og nettverksdrift o Datanettverk Webutvikling inneholder både tradsjonell webdesign og metoder for utvikling av webbaserte tjenester. Emner spesielt for studieretningen: o Webdesign o Teknisk webdesign o Databaser Studentene velger studieretning i den 1. blokken. Valgfag Blokk 6 fylles av. Listen med vil variere, men ser for tiden ut slik: IAI11403 Datasikkerhet IAI11203 Innføring i Linux IAI11004.NET (forutsetter kurset "Objektorientert programmering") IAI20102 Algoritmer og datastrukturer (forutsetter kurset "Objektorientert programmering") IAI21303 Digital estetikk Studiet er bygd opp slik: Blokk PROGRAMMERING Emne 6 Valgfag Objektorientert programmering IAI10603 Databaser IAI20302 Samfunnsinformatikk IAI10803 Innføring i programmering IAI10903 Grunnleggende IT IAI

7 Blokk NETTVERKSDRIFT Emne 6 Valgfag Datanettverk IAI11303 Maskin- og nettverksdrift IAI12104 Samfunnsinformatikk IAI10803 Datakommunikasjon IAI20202 Grunnleggende IT IAI10302 Blokk WEBUTVIKLING Emne 6 Valgfag Teknisk webdesign IAI11902 Databaser IAI20302 Samfunnsinformatikk IAI10803 Webdesign IAI10102 Grunnleggende IT IAI

8 Bachelorstudiet i informatikk Målgruppe og opptakskrav Bachelor i informatikk er rettet mot de som vil arbeide i IT-bransjen eller som vil legge grunnlag for ytterligere studier i informatikk. Det er også et godt tilbud til studenter som vil ta en bachelorgrad ved å kombinere flere fagkretser som f.eks. informatikk og økonomi. For opptak er det ingen særkrav utover generell studiekompetanse, men vi anbefaler sterkt at studenter som kun har ett år med matematikk fra videregående skole følger forkurstilbudet i matematikk i første andre blokk i det første året. Opptak til studiet håndteres av Samordnet opptak. Studiets varighet, omfang og nivå Bachelorstudiet i informatikk er et treårig studium på 180 studiepoeng. 60 av disse studiepoengene (det tredje studieåret) kan enten være IT-fag som tas ved avdelingen eller et annet fag som tas et annet studiested. Nivåmessig er studiet en lavere grads grunnutdanning på linje med en cand.mag. grad. Gjennomført studium gir rett til tittelen Bachelor i informatikk. Studentene som tas opp kan velge å avslutte studiene etter to år med graden Høgskolekandidat i informatikk. Mål for studiet Bachelorstudiet gir en grunnutdanning innen informatikk og legger også grunnlaget for masterstudier ved avdelingen. Studiet skal gi et teoretisk innføring i informatikkfaget og samtidig gi praktiske ferdigheter i bruk av fagets verktøy. Undervisningen legger vekt på å gi et solid grunnlag i faget slik at kandidatene selv skal bli i stand til å videreutvikle seg og holde seg oppdatert. Fokus vil derfor holdes på standarder, metoder og leverandøruavhengige systemer, selv om det benyttes spesifikke programmer for å gjennomføre undervisningen. I de tilfeller der det finnes open-source alternativer vil de bli benyttet. Studiets innhold og oppbygging Undervisning i blokker Studieåret deles i 6 blokker og studentene skal ha bare ett emne i hver blokk. Hver blokk er på 6-7 uker, totalt 40 ukers studieår. 8

9 Studieretninger Studiet tilbys i 3 studieretninger med 7 fellesemner: Første året: Blokk 1: IAI10302 Grunnleggende IT Blokk 2: IAI10203 Innføring i programmering Blokk 3: IAI10703 Matematikk for informatikere Blokk 4: IAI20303 Databaser Blokk 5: IAI10603 Objektorientert programmering Andre året: Blokk 1: IAI21103 Moderne databaseteknologi Blokk 3: IAI10803 Samfunnsinformatikk Studentene velger studieretning i den 5. blokken. Studieretningene har videre 4 studieretningsemner: Programmering er forkusert på programmering og systemutvikling. Emner spesielt for studieretningen: o Algoritmer og datastrukturer o Datakommunikasjon o Programmering for web o Datanettverk Nettverksdrift gir en innføring i maskiner og nettverk og metoder for drift av lokalnettverk. Emner spesielt for studieretningen: o Innføring i Linux o Datakommunikasjon o Maskin- og nettverkdrift o Datanettverk Webutvikling inneholder både tradsjonell webdesign og metoder for utvikling av webbaserte tjenester. Emner spesielt for studieretningen: o Innføring i Linux o Webdesign o Programmering for web o Teknisk webdesign Valgfag Blokk 6 fylles av. Listen med vil variere, men ser for tiden ut slik: IAI11403 Datasikkerhet IAI11203 Innføring i Linux IAI11004.NET (forutsetter kurset "Objektorientert programmering") IAI20102 Algoritmer og datastrukturer (forutsetter kurset "Objektorientert programmering") IAI21303 Digital estetikk 9

10 Studieplanen for de to første årene i bachelorstudiet i informatikk er gitt nedenfor. Samtlige av kursene her har et omfang på 10 studiepoeng. 2. å r 1. å r Blokk PROGRAMMERING Emne Valgfag Datanettverk IAI11303 Programmering for web IAI20503 Samfunnsinformatikk IAI10803 Datakommunikasjon IAI20202 Moderne databaseteknologi IAI21103 Algoritmer og datastrukturer IAI20102 Objektorientert programmering IAI10603 Databaser IAI20302 Matematikk for informatikere IAI10703 Innføring i programmering IAI10903 Grunnleggende IT IAI å r Blokk NETTVERKSDRIFT Emne Valgfag Datanettverk IAI11303 Maskin- og nettverksdrift IAI12104 Samfunnsinformatikk IAI10803 Datakommunikasjon IAI20202 Moderne databaseteknologi IAI

11 1. å r Innføring i Linux IAI11203 Objektorientert programmering IAI10603 Databaser IAI20302 Matematikk for informatikere IAI10703 Innføring i programmering IAI10903 Grunnleggende IT IAI å r 1. å r Blokk WEBUTVIKLING Emne Valgfag Teknisk webdesign IAI11902 Programmering for web IAI20503 Samfunnsinformatikk IAI10803 Webdesign IAI10102 Moderne databaseteknologi IAI21103 Innføring i Linux IAI11203 Objektorientert programmering IAI10603 Databaser IAI20302 Matematikk for informatikere IAI10703 Innføring i programmering IAI10903 Grunnleggende IT IAI året i bachelorstudiet I det siste året kan studentene velge enten en fordypning i informatikk eller en ettårig enhet ved en annen avdeling eller et annet lærested for å få faglig bredde i bachelorgraden. 11

12 Det gir disse to modellene for bachelorstudiet i informatikk: Fordypningsmodul i informatikk - 60 poeng Grunnmodul i informatikk 120 poeng Fordypningsbachelor i informatikk Breddemodul fra annen avd poeng Grunnmodul i informatikk 120 poeng Breddebachelor i informatikk Fordypningsmodulen på 60 studiepoeng bygger på den 2-årlige grunnmodulen. 3. år Vår Høst Hovedprosjekt (20stp) ITF32005 Software engineering (15stp) IAI30102 Valgfag (10stp) Programmeringsspråk (15stp) IAI30202 Valgfag I tillegg til de ene som tilbys i studiets 2. år kan studentene også ta: IAI21203 Grafisk databehandling Videre studier For opptak til masterstudiet f.o.m. høsten 2005 godtas både fordypning og breddebachelor. Anbefalte breddefag Studenter som velger en bachelorgrad i informatikk med faglig bredde står fritt til å velge det faglige innholdet i de 60 studiepoengene i tredje år. Avdelingen vil allikevel, i samarbeid med andre avdelinger og læresteder, tilby anbefalte tilbud som vi mener studentene vil ha særskilt nytte av sammen med informatikkfaget. Vi anbefaler bl.a. SFs ettårige tilbud i økonomisk-administrative fag som en breddemodul for informatikkstudentene, og også et ettårig tilbud i engelsk. Andre anbefalte kombinasjoner er ettårige studier i realfag og statsvitenskap. Lærings- og evalueringsformer I kursene i informatikk tilbys det et strukturert undervisningsopplegg med forelesninger av faglærere, øvingsoppgaver og tilrettelagt undervisning i mindre grupper med erfarne studenter som hjelpelærere. De fleste kursene har obligatoriske oppgaver og prosjekter som løses individuellt eller i 12

13 arbeidsgrupper sammen med andre studenter. Det er vanlig med en skriflig eksamen på slutten av semesteret. Kvalitetsreformen for høyere utdanning vil etterhvert medføre store endringer i organisering av undervisning og evaluering, med sikte på større aktivitet fra studentene og mere effektiv bruk av semesteret. 13

14 Bachelorstudium i ingeniørfag - data Målgruppe og opptakskrav Bachelor i ingeniørfag, data - er rettet mot de som vil arbeide med informasjonsteknologi og teknisk relaterte oppgaver eller som vil legge grunnlaget for videre studier innenfor fagområdet. Bachelorgraden kan også benyttes for videre studier innefor andre fagområder som for eksempel ledelse og økonomi for å gi en tverrfaglig utdanning. Generell studiekompetanse og i tillegg matematikk 3MX/3MN og fysikk 2Fy. Bestått forkurs eller teknisk fagskole oppfyller kvalifikasjonskravene. Studiets varighet og omfang Grunnutdanning med tre års studietid og gir graden Bachelor i ingeniørfag, data - Dataingeniør. Mål for studiet Grunn i ingeniørfag har som hovedmål å utdanne ingeniører som kombinerer teoretiske og tekniske kunnskaper med praktiske ferdigheter, og som tar et bevisst ansvar for samspillet mellom teknologi, miljø, individ og samfunn. Utdanningen kvalifiserer for arbeid som ingeniør i IT-bransjen og i industri og næringsliv med IT-relaterte arbeidsoppgaver, og for videre studier til mastergrad. Studiet vil gi solide kunnskaper og ferdigheter til å jobbe med IT-relaterte arbeidsoppgaver med spesiell fokus på anvendelser av IT innenfor industrielle og intelligente systemer. Studiet har en balanse mellom realfag, samfunnsfag og teknologifag som gir studenten en solid tverrfaglig plattform for yrkeslivet og videre studier. Ferdigheter og gode holdninger oppnås gjennom mange praktiske oppgaver og prosjekter som utføres internt og i samarbeid med næringsliv og industri. Studiets innhold, oppbygging og sammensetning Emner Alle emner som inngår i studiet er detaljert beskrevet i emnebeskrivelsen. Studiet er oppdelt i 6 semestre som vist i tabellform under. Det enkelte semester er satt sammen av emner på normalt 10 eller 15 studiepoeng. Studiet vil inneholde emner innenfor områdene; matematisknaturvitenskapelige grunnlagsfag, samfunnsfag, IT-fag, og hovedprosjekt. 14

15 1. og 2. klasse 1. år 2. år høst vår Høst vår Ingeniørmatematikk 1 (10 stp) Ingeniørmatematikk 2 IRF10003 (15 stp) IT og ledelse Samfunnsinformatikk IT i virksomheter (med kjemi og miljø) IRF20003 (5 stp) IAD23504 (10 stp) (10 stp) Datanett Operativsystemer og teknisk programvareutv. IAD16004 IRF16504 (10 stp) (10 stp) Programmering Datamaskiner og IAD21003 IAD22504 fysikk Algoritmer og Databaser (15 stp) datastrukturer (15 stp) (10 stp) (10 stp) IAD20003 IAD22004 IAD10002 IAD

16 3. klasse 3.år Høst Vår H Intelligente agenter O (10 stp) Integrerte V IAD32004 IT systemer* E (15 stp) D IAD31505 P Industriell IT R (10 stp) O IAD30004 S J Bildebehandling, E Web-teknologi mønstergj.* K (10 stp) (15 stp) T IAD31004 IAD33505 (15 sp.) IAD37503 Progresjon I de to første årene ligger de matematisk-naturvitenskapelige grunnlagsfagene, samt mange grunnleggende IT-fag. I det tredje året ligger fag som muliggjør fordypning innen industriell IT og intelligente systemer. En student må ha gjennomført minst 90 studiepoeng for å bli overflyttet til 3. klasse, og må ha minst 120 studiepoeng for å få starte på sitt hovedprosjekt. Obligatoriske emner og valgemner Alle emner er obligatoriske, men det gis mulighet for å velge 15 studiepoeng i tredje årstrinn. I tillegg gis studentene i tredje årstrinn mulighet for å ta faget matematikk 3 som kreves for innpasning i masterstudiet på NTNU. Studier i utlandet Avdelingen har god kontakt med utenlandske studiesteder, og vil hjelpe studenter med å ta sin hovedoppgave eller et helt semester utenlands. Avdelingen har studenter fra mange land, og arbeider aktivt for å lage et godt og integrert studiemiljø for alle. Mange ansatte har internasjonale kontakter og deltar i prosjekter som er med på å utvikle det internasjonale aspektet i studiet. Organisering, arbeids- og undervisningsformer Studiet er oppdelt i 6 semestre. Det enkelte semester er satt sammen av emner på normalt 10 eller 15 studiepoeng. Emnene er plassert slik at studenten skal få en god og naturlig progresjon gjennom studietiden. De enkelte emner tilbys som et strukturert undervisningsopplegg med forelesninger, øvingsoppgaver, prosjekter og gruppearbeid. Praktiske oppgaver og prosjekter benyttes i stor grad for å motivere studentene og anskueliggjøre fagstoffet. Det er også en økende bruk av mapper/porteføljer for å bedre læringseffekten. 16

17 Presisering: Gjennom hele studiet vil den enkelte student benytte datamaskiner og teknisk utstyr som avdelingen stiller til disposisjon. Biblioteket ved avdelingen skaffer litteratur og tidskrifter som studentene kan benytte i sine studier. Arbeidskrav: I de enkelte emner stilles det krav til gjennomførte oppgaver, øvinger og prosjekter for å kunne ta eksamen i faget. Se emnebeskrivelsen for det enkelte fag. Undervisningsspråk: Norsk Vurderingsformer I de fleste emner benyttes øvinger, oppgaver og prosjekter som løses i grupper eller individuelt. Det gis tilbakemeldinger slik at studenten får en oppfatning av hvordan han/hun ligger an. Det er ulike former for sluttevaluering. Det vanligste er en skriftlig individuell eksamen. Men mappe/portefølje, prosjekt eller muntlig eksamen vil også kunne benyttes. I hovedsak benyttes karaktersystemet A-F, men i enkelte fag kan bestått/ikke bestått benyttes. En mer detaljert beskrivelse av vurderingsformer finnes i emnebeskrivelsen. Fag som inngår i studieplanen er IRF10003 Ingeniørmatematikk 1 IAD16004 Samfunnsinformatikk IAD10002 Programmering IRF16504 IT i virksomheter IAD11004 Datamaskiner og fysikk IRF20003 Ingeniørmatematikk 2 IAD21003 Datanett IAD20003 Algoritmer og datastrukturer IAD23504 IT og ledelse IAD22504 Operativsystemer og teknisk programvareutvikling IAD22004 Databaser IAD32004 Intelligente agenter IAD30004 Industriell IT IAD31004 Web-teknologi IAD31505 Integrerte IT-systemer IAD33505 Bildebehandling og mønstergjenkjenning IAD37503 Hovedprosjekt 17

18 Bachelorstudium i informasjonssystemer og IT-ledelse Målgruppe og opptakskrav For opptak til studiet kreves minst en fullført videregående utdanning som gir generell studiekompetanse eller tilsvarende bakgrunn. Søkere kan også be om å bli vurdert for opptak på realkompetanse. Opptak til studiet håndteres av Samordnet opptak. Studiets nivå, omfang og varighet Studiet Bachelor i Informasjonssystemer og IT-ledelse er et grunnutdanningstilbud som bygger på fullført videregående skole eller tilsvarende bakgrunn. Studiets innhold er på nivå med f.eks. bachelorstudier ved Institutt for informasjonsvitenskap, Universitetet i Bergen, og bachelorstudiet i IT og informasjonssystemer ved Høgskolen i Agder. Studiets omfang er 180 studiepoeng. Det kan fullføres på fulltid over tre år eller på deltid over en lengre periode. Fullført studium gir rett til tittelen Bachelor i Informasjonssystemer og IT-ledelse. Mål for studiet De uteksaminerte studentene i Informasjonssystemer og IT-ledelse skal: Ha gode kunnskaper og ferdigheter innen utvikling og evaluering av nye informasjonssystemer, opplæring og brukerstøtte, vedlikehold av eksisterende systemer, samt planlegging og oppfølging av hvordan en virksomhet best kan utnytte IKT. Kunne planlegge, delta, drive og, etter å ha fått noe arbeidserfaring, også lede prosesser som involverer innføring eller endring av ITsystemer i virksomheter. Forstå samspillet mellom teknologi og organisasjon og ha en reflektert holdning til innføring av IT-systemer. Kunne arbeide som konsulent i IT-bransjen eller med utvikling og drift i IT-avdelingene i private og offentlige virksomheter. Ha det faglige grunnlaget for videre masterstudier i datafag/informasjonsvitenskap og siden eventuelt også til doktorgradsstudier. Studiets innhold og oppbygging Det er viktig at en fagperson som skal evaluere og designe informasjonssystemer og lede IKT-prosesser har dyptgående innsikt i selve teknologien. Studiet inneholder derfor flere "rene" IT-kurs hentet fra informatikkstudiet ved avdelingen. I tillegg tilbys kurs som fokuserer på samspillet mellom IT, menneske, organisasjon og prosjekter, med spesiell vekt på IT-ledelse. Kommunikasjon er et viktig element i utdannelsen, og belyses fra ulike vinkler i flere av kursene. Studentene får også et eget kurs i forretningskommunikasjon på engelsk, for å være godt rustet til å arbeide med 18

19 en teknologi som er av utpreget internasjonal karakter. Innsikten i virksomheter og organisasjoner oppnås gjennom kurs i organisasjonsteori, markedsføring og foretaksstrategi. Prosjektarbeid og prosjektstyring er tema gjennom hele studiet, ved at undervisningen i mange av kursene er prosjektbasert. Studiet avsluttes med et hovedprosjekt som gjerne kan foregå ute på en lokal bedrift eller annen ekstern offentlig eller privat virksomhet i regionen. Prosjektene kan typisk være evaluering av IKT-systemer, utvikling av opplæringssystemer eller utredning av behov for f.eks. programvare, maskiner, brukerstøtte og kurstilbud. Studentene i Informasjonssystemer og IT-ledelse kan ta fra informatikkstudiet, dataingeniørstudiet eller fra SF-avdelingen som del av sin bachelorgrad. Studenter som sikter mot en mastergrad anbefales å ta kurs i statistikk/ statistiske metoder. Valgfagstilbudet er ikke beskrevet i denne studieplanen, men de aktuelle kursene finnes omtalt i avdelingens og Høgskolens øvrige studiebrosjyrer og websider. Tabellen nedenfor viser oppbyggingen av studiet og de enkelte kursene som inngår. De fleste kursene er på 10stp studiepoeng. Prosjektarbeidet i siste semester utgjør 20 studiepoeng. 3. år Vår Høst Hovedprosjekt (20stp) ITF32005 Software engineering (15stp) IAI30102 Valgfag (10stp) Grensesnittdesign (15stp) IAI år Vår Markedsføring og foretaksstrategi * (10stp) SFB10502 IT og ledelse (10stp) ITF23506 Evaluering av ITsystemer (10stp) ITL24006 Høst Webdesign (10stp) IAI10102 Muntlig og skriftlig forretningskommunikasjon I * (10stp) SFB Organisasjonsteori I * (10stp) SFB år Vår Høst Databaser (10stp) IAD22004 Programmering (15stp) IAD10002 Objektorientert systemutvikling (10stp) ITL10605 IT i virksomheter (10stp) ITL10705 Samfunnsinformatikk (15stp) ITL16004 *: Undervises ved Avdeling for samfunnsfag og fremmedspråk. De enkelte kursene i tabellen er nærmere beskrevet i den siste delen av dette dokumentet. Studiets faglige tilhørighet Bachelorstudiet i Informasjonssystemer og IT-ledelse tilhører fagdisiplinen informasjonsvitenskap, som tar for seg informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i forhold til individer, grupper, organisasjoner og samfunn. Faget fokuserer på forholdet mellom teknologien og menneskene som skaper og benytter seg av kunnskapen og informasjonen. Informasjonsvitenskapen studerer dermed hvordan behandling av kunnskap, 19

20 informasjon og data kan bli, bør bli og faktisk blir støttet av IKT, der IKT kan være informasjonssystemer, programmer, databaser, datamaskiner, datanettverk og internett. Sentrale oppgaver i faget er å utvikle teorier, modeller, metoder, teknikker og verktøy for bygging og evaluering av systemer, samt ledelse og gjennomføring av prosesser som involverer innføring eller endring av IT-systemer. Siden kunnskap, informasjon og data er sentrale elementer i all forskning, er informasjonsvitenskap også til hjelp innen andre fagområder. I de andre samfunnsvitenskapene benyttes informasjonsvitenskapelige metoder til for eksempel organisering, forvaltning og analyse av store datamengder, som i noen tilfeller også er generert av informasjonssystemer gjennom simulering. Både humanistiske og andre samfunnsvitenskapelige fag drar nytte av informasjonsvitenskapen, blant annet i forbindelse med organisering og analyse av tekster, bilder, lyd og video. Undervisnings- og læringsformer Studiets læringsmiljø er organisert med sikte på å oppnå målsettingene beskrevet ovenfor. Studentene vil få tett oppfølging og hyppige tilbakemeldinger på sitt eget arbeid fra faglærerne underveis i studiet, men det stilles også store krav til arbeidsinnsats og evne til selvstendig arbeid. I alle kurs i studiet tilbys det et strukturert undervisningsopplegg med forelesninger av faglærere, øvingsoppgaver, og ofte tilrettelagt undervisning i mindre grupper med erfarne studenter som hjelpelærere. De fleste kursene har obligatoriske oppgaver og prosjekter som løses indviduellt eller i arbeidsgrupper sammen med andre studenter. Mye av studiearbeidet vil foregå på avdelingens laboratier og datamaskinsaler. I det meste av studiet foregår undervisningen sekvensielt. Hvert semester tar studentene tre kurs på tilsammen 30 studiepoeng. Disse kursene kjøres etter hverandre i blokker på 6-7 uker, slik at man konsentrerer seg om kun ett kurs i hver blokk. Noen av kursene i Informasjonssystemer og IT-ledelse vil foregå i informatikkmiljøet Halden, men andre vil bli undervist ved dataingeniørstudiet i Sarpsborg. Inntil avdelingen blir samlokalisert på Remmen, vil studentene tilbringe det første året av studiet sammen med IAs dataingeniørstudenter i Sarpsborg, mens de to siste årene vil undervises ved IA- og SF-avdelingen i Halden. HiØs Avdeling for samfunnsfag og fremmedspråk vil i studiets 3. og 4. semester ta ansvaret for undervisningen av tilsammen 30 studiepoeng i kommunikasjon og organisasjonsteori. Studentene som ønsker det kan ta et semester av studiet hos et av våre samarbeidende læresteder i utlandet eller evt. ved et annet utenlandsk lærested etter avtale. P.t. er det mest aktuelt med et semesters studier innen emnet Humanistisk informatikk ved Institut for Kommunikation på Aalborg Universitet i Danmark. Eksamens- og vurderingsordninger Alle kurs avsluttes med en evaluering med bokstavkarakter eller bestått/ ikke bestått, enten i form av vurdering av et prosjektarbeid, mappevurdering, skriftlig/ muntlig eksamen eller en kombinasjon av evalueringsformer. De forskjellige kursene bruker ulike evalueringsformer, men det legges betydelig mindre vekt på tradisjonell eksamen enn det som har vært vanlig i høyere utdanning. Formativ evaluering med tilbakemeldinger til studentene underveis brukes i alle kurs for å nå læringsmålene. 20

21 Masterstudiet i informatikk Målgruppe og opptakskrav Masterstudiet er rettet mot de som allerede har en solid bakgrunn i informatikk fra høyere utdanning, minst tilsvarende et 3-årig bachelorstudium med en 2-årig grunnmodul i informatikk, og som ønsker en fordypning og spesialisering som gir høy kompetanse og forskererfaring. Det kreves bakgrunn innen bl.a. programmering, kommunikasjon, modellering, internett og matematiske fag. I tillegg må studentene være interessert i å utvikle seg videre faglig og kunne arbeide selvstendig med teori, implementasjon og kunnskapsinnhenting. Søkere til master i informatikk vil bli vurdert individuelt, og vi legger vekt på fleksibilitet og romslighet i vurderingen av opptaksgrunnlaget. Målgruppa er studenter som har minimum 180 studiepoeng sammensatt av minst 100 poeng informatikk og matematikk og minst 60 poeng i et annet fag som sikrer bredden i en bachelorgrad. I søkernes studiepoeng med informatikk fra lavere grads studium må det inngå en grunnleggende emnegruppe som dekker de sentrale delene av faget. Bachelorstudiet i informatikk ved HiØ inneholder denne emnegruppen. Opptaksgrunnlaget kan også dekkes av realkompetanse med tilsvarende bredde og fordypning. Studiets varighet, omfang og nivå Masterstudiet i informatikk er et toårig studium på i alt 120 studiepoeng som avsluttes med en vitenskapelig oppgave på 30 poeng. Studiet bygger på en 3-årig bachelorutdanning (180 stp) og mastergraden oppnås etter totalt 300 studiepoeng. Nivåmessig er studiet en høyere grads utdanning som ender opp på samme nivå som et cand.scient. studium. De fleste masterstudentene vil komme inn i studieløpet med ca. ett års mindre erfaring med informatikkfaget enn tidligere hovedfagsstudenter. Dette kompenseres for i løpet av masterstudiet ved at kursandelen nå utgjør tre semestre, i stedet for bare et semester som i hovedfagsstudiet. Gjennomført studium gir rett til tittelen Master i informatikk. Mål for studiet Målet for et høyere grads studium er å bringe studentene frem til forskningsfronten innenfor det området de fordyper seg i, slik at de senere selv skal kunne bidra til fagets utvikling. Samtidig legger vi vekt på å utdanne fagfolk som kan gå inn i avansert utviklingsarbeide i høykompetansebedrifter. Studiets innhold og oppbygging Den faglige innretningen i det nye masterstudiet holder seg innenfor den faglige rammen av det tidligere hovedfaget ved at det fortsatt legged vekt på Software engineering, med undervisning i metoder og ny teknologi for utvikling av store komplekse systemer med stor grad av interaktivitet mellom 21

22 menneske og maskin. De 120 studiepoengene som inngår i graden fordeler seg slik: 60 poeng til felles grunnlagsfag. Dette er kurs som alle studentene må ta, uavhengig av hvilken spesialisering og oppgave de senere velger i masterstudiet. 15 poeng til studieretningsfag. Studieretningsfagene gir studentene en "spissing" og fordypning innen det området de velger for masteroppgaven. 15 poeng til individuelt spesialpensum i direkte tilknytning til oppgaven. Spesialpensumet legges opp i samarbeide med veileder for masteroppgaven. Evaluering vil kunne skje ved vurdering av en sammenfattende artikkel eller presentasjon skrevet av studenten. 30 poeng til masteroppgave. Avdelingens aktive studieretninger og mulige oppgaver vil bli presentert for studentene slik at de kan velge retning i løpet av det første året av masterstudiet. Denne modellen kan illustreres slik: 2.år 1.år Vår Høst Vår Høst Spesialpensum (15stp) IAI30303 Forskning, skriving og publisering (10stp) IAI Agentsystemer (15stp) IAI33104 Masteroppgave (30stp) IAI Digitale kart (10stp) IAI Studieretningsfag (15stp) Utvikling av kritiske systemer, teoridel (10stp) IAI34003 Grensesnittdesign (15stp) IAI36203 Studieretninger i masterstudiet Med hensyn til kravet om at spesialiseringer i høyere grads utdanning skal være tuftet på egen FoU-virksomhet, er det fagområder der avdelingen er forskningsaktive som til enhver tid er aktuelle som studieretninger i mastergraden. Pr. i dag har fire fagfelt pekt seg ut: Intelligente systemer Sikkerhet i programmerbare systemer Miljøinformatikk Design av digitale omgivelser Hvilke studieretningsfag og oppgaver som til enhver tid er aktive og tilgjengelige for masterstudentene vil avhenge av avdelingens bemanning og øvrige ressurssituasjon, samt studentenes egne valg. Kurs innenfor hver av de fire forskningsområdene/ studieretningene er presentert senere avsnitt. 22

23 Fellesfag i masterstudiet Felleskurs som skal utgjøre 60 studiepoeng for hver student, er planlagt for masterstudiet: Grensesnittdesign(15 poeng) Agentsystemer(15 poeng) Digitale kart (10stp) Forskning, skriving og publisering (10stp) Utvikling av kritiske systemer, teoridel (10stp) Arbeidsformer i masterstudiet Det begrensede antall masterstudenter og det tette fagmiljøet som eksisterer på avdelingen vil gi rom for en betydelig fleksibilitet i arbeidsformen. Et av målene med studiet vil være å kunne eksperimentere med studieformer og læringsomgivelser. Studentene vil kunne gis gode arbeidsbetingelser på avdelingen og vil både i kurs og i arbeidet med hovedfagsoppgaven kunne benytte avanserte laboratorier og utstyr i naboinstitusjoner. Et eksempel er IFE's laboratorier for Virtual Reality og utforming av kontrollrom. Det stilles store krav til selvstendig arbeide fra masterstudentene. Man må i større grad enn i bachelorstudiet være selvdreven, ta egne initiativ overfor veiledere og faglærere og være ansvarlig for egen læring. Spesielt gjelder dette i studieretningskursene og spesialiseringen, der seminarer i mindre grupper ledet av studentene selv vil være en vanlig arbeidsform. Det legges opp til aktivt læringsarbeide med redusert vekt på tradisjonell eksamen. Evalueringen av kurs og prosjekter vil i stor grad baseres på mappevurdering og studentenes egen presentasjon av prosjektarbeider i masterstudiet. Studieretningsfag Studentene velger studieretning i det 2. semesteret i det 1. året. Hver studieretning har 15 stp. studieretningsfag i det 1. semestert i det 2. året. Studieretning: Intelligente systemer Denne studieretningen behandler datasystemer med egenskaper som vanligvis forbindes med intelligens, som f.eks. læring, dynamisk tilpassing, gjenkjennning, vurderingsevne og evolusjon. Til dette brukes bl.a. nevrale nett, genetiske algoritmer, robotteknologi og fuzzy logikk. Mål Målet for denne studieretningen er å bringe studentene fram til forskningsfronten innen et av feltene innen spesialiseringen. På sikt bør en viss andel av masteroppgavene innen denne spesialiseringen føre til internasjonale publiseringer eller konferansebidrag. 23

24 Innhold Kurset "IAI33104 Agentsystemer" i fellesdelen av masterstudiet hører til denne studieretningen. I det 2. studieåret gis studieretningsfaget IAI31204 Maskinlærering. Studieretning: Sikkerhet i programmerbare systemer Mål Målet med studieretningen er å utdanne dyktige systemutviklere for jobber innen bransjer med høye krav til kvalitet og sikkerhet. Studentene skal ha forståelse for hva som kreves av et sikkert system og ha kunnskap om metoder for å oppnå slik sikkerhet. Arbeids- og undervisningsformer Ingen deler av undervisning foregå som tradisjonelle forelesningsbaserte kurs. I stedet vil undervisningen foregå langs to andre "akser": Seminarserie, hvor studentene selv er sentrale foredragsholdere. Prosjekter Ved å organisere undervisningen omkring seminarer og prosjekter stiller man store krav til studentenes selvstendighet og deltagelse i et fagmiljø. Hvor mye en student får ut av et slikt opplegg vil derfor i stor grad avhenge studentens egen innsats og interesse i studiet. Prosjektene og seminarserien planlegges lagt opp etter følgende prinsipper: Minst 50% av arbeidsmengden vil være prosjektrelatert. Arbeidsfordelingen mellom prosjekt og seminar vil kunne variere vesentlig fra tema til tema. Prosjektene bør fortrinnsvis dekke mer enn ett tema. Prosjektene bør ideelt sett utføres av mer enn en person, men dette er ikke noe absolutt krav. Innenfor hvert tema vil hver student få tildelt, gjerne som et resultat av samtaler mellom veileder og student, spesifikke problemstillinger som skal inngå i prosjekter. Innenfor hvert tema vil hver student få tildelt spesielle faglige problemstillinger som studenten skal holde foredrag om i seminarserien. Seminarserien er felles for alle temaene innenfor fordypningsområdet, og dessuten åpen for studenter fra andre fordypninger. Med det relativt lille antallet studenter det er snakk om ville det være meningsløst å ha en seminarserie for hvert tema. På seminarene vil både spesielle temaer basert på artikler/bøker og prosjektresultater bli presentert. Antall presentasjoner i løpet de to semestrene studentene arbeider med spesialiseringen bør de holde i størrelsesorden 7-10 presentasjoner. Dvs. minst en gang pr. måned. Studenter som arbeider med masteroppgaven er også forventet å holde minst ett foredrag i seminarserien. Diskusjoner relatert til seminarserien vil bli forsøkt dratt i gang på news. 24

25 Selv om disse punktene forteller en del om hvordan undervisningen er tenkt lagt opp kan det være vanskelig å se helt klart for seg hvordan dette vil arte seg for den enkelte student. Det bør også gjøres en vurdering av hvor skalerbart dette opplegget er. Innhold Kurset "IAI34003 Utvikling av sikkerhetskritiske systemer, teoridel", i fellesdelen av masterstudiet hører til denne studieretningen. I det 2. studieåret gis studieretningsfaget IAI34203 Utvikling av sikkerhetskritiske systemer, avansert metoder. Studieretning: Miljøinformatikk Miljøinformatikk spenner over mange typer applikasjoner med det fellestrekket at det er store mengder data som skal presenteres på en forstålig måte. Dataene som presenteres kan f.eks. være hentet fra kart, numeriske simuleringer, bilder, målinger av fysiske størrelser osv. Visualiseringer i form av animasjoner og virtuelle landskap er også en del av denne spesialiseringen. Mål Målet med studieretningen å lære studentene et stort antall verktøy, standarder og teknikker som kan benyttes til å generere og presentere store datamengder. Disse datamengdene kan enten komme fra målinger eller simuleringer og studentene skal lære å samle inn, behandle og presentere dette. Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsformene varierer fra forelesninger og gruppearbeid til seminarer og prosjekter. For flere detaljer; se spesifikasjon for hvert kurs. Innhold Kurset IAI35004 Digitale kart i fellesdelen av masterstudiet hører til denne studieretningen. I det 2. studieåret gis studieretningsfaget ITI45104 Modellering og utvikling av 3D-verdener. Studieretning: Design av digitale omgivelser Design av digitale omgivelser omfatter studier i og kreativ bruk av teknologiske og humanistiske ressurser for mennesker og maskiners læring og formidling av kunnskap. Spesialiseringen er basert på moderne kommunikasjonsmetoder, datateknologi og elementer fra andre tekniske og humanistiske fag. Mål Målet med studiet er å lære studentene å analysere, designe og lage datamaskinbaserte løsninger for effektiv presentasjon av informasjon. Fokus legges mest på presentasjonsdelen uten stor vekt på hvordan informasjonen er produsert eller samlet. 25

26 Arbeids- og undervisningsformer Se fagplaner. Innhold Kurset "IAI36203 Grensesnittdesign" i fellesdelen av masterstudiet hører til denne studieretningen. I det 2. studieåret gis studieretningsfaget IAI36102 Designmetoder. 26

27 Vedlegg Undervisning i blokker høst 2004 og vår 2005 Emnene som skal undervises blokkvis i studieåret 2004/2005 er: Blokk Emner Valgfag: Algoritmer og datastrukturer Innføring i Linux Datasikkerhet Digital estetikk.net Objektorientert programmering Datanettverk Teknisk webdesign Databaser Programmering for web Maskin og nettverksdrift Samfunnsinformatikk Matematikk for informatikere Innføring i programmering Webdesign Datakommunikasjon Grunnleggende IT Moderne databaseteknologi Tidsplan for blokkene Oppstart i uke 34 (tirsdag 17/8) for 1. klasse, uke 33 (mandag 9/8) for alle andre. Blokkene undervises: Blokk Tid 6 Uke : 18/4-4/6 5 Uke 8-15 : 21/2-16/4 (uke 12 er påske) 4 Uke 1-7 : 3/1-19/2 3 Uke 46-51: 8/11-17/12 2 Uke 39-45: 20/9-6/11 1 Uke 33-38: 9/8-18/9 Fellesemner for 1. og 2. klasse Resultatet av de valgte studiemodellene som beskrevet over er bl.a. at det finnes et antall emner som både tas av studenter i det ett-årige studiet og studenter i det 2. året i det 2-årige studiet. Dette er ikke uproblematisk, men vi ser mange positive effekter av å ha det slik. Det vil bl.a. gjøre det ettårige studiet mye bedre egnet som et etterutdanningstilbud. Emnene som tas både i det 1. og 2. studieåret er disse: 27

28 Datakommunikasjon Datanettverk Maskin- og nettverksdrift Webdesign Teknisk webdesign.net Innføring i Linux Datasikkerhet Utfordringen med å håndtere dette er bl.a. gjort ved mye klarere enn tidligere å definere hvilke emner som forutsettes, og ikke bare hvilket år i studiet man tar et emne. En komplett liste med forutsetninger ser slik ut for studieåret 04/05. Kolonnen "Forutsetter" er et absolutt krav til å ha bestått dette emnet, "Bygger på" er anbefalt forkunnskap. IAI10102 Webdesign IAI10302 Grunnleggende IT Emene Forutsetter Bygger på IAI10603 Objektorientert programmering IAI10903 IAI10703 Matematikk for informatikere IAI10803 Samfunnsinformatikk IAI10903 Innføring i programmering IAI11004.NET IAI11203 Innføring i Linux IAI11303 Datanettverk IAI11403 Datasikkerhet IAI11902 Teknisk webdesign IAI12104 Maskin- og nettverksdrift IAI MX fra vgs IAI10302 IAI10603 IAI10302 IAI10302 IAI10302 IAI10302 IAI10302 IAI20102 Algoritmer og datastrukturer IAI10903 IAI10603 IAI20202 Datakommunikasjon IAI20302 Databaser IAI20503 Programmering for web IAI21103 Moderne databaseteknologi IAI21304 Digital estetikk IAI20302 IAI10102 IAI10302 IAI10302 IAI10302,IAI10903 Tabellen angir bare "nærmeste" emne som forutsettes eller bygges på. F.eks. forutsetter IAI21103 emnet IAI20302 som igjen bygger på IAI Da står det bare at IAI21103 forutsetter IAI Kravene til "forutsetter" eller "bygger på" kan selvfølgelig oppfylles med tilsvarende eller tidligere versjoner av emner gitt ved avdelingen eller andre undervisningssteder. 28

29 Emnebeskrivelser for studier ved avdeling for informasjonsteknologi Her er alle aktuelle emnebeskrivelser for studier ved avdelingen, inkl. emner som gis av andre avdelinger. Avdelingen skiftet høsten 2003 navn fra "Avdeling for informatikk og automatisering" til "Avdeling for informasjonsteknologi". Emner som ble opprettet før navneendringen beholder sin kode som starter på "IA". Emner som opprettes etter navneendringen får kode som starter på "IT". IAI-emner hører til informatikkstudiene (før navneendring) IAD-emner hører til dataingeniørstudiet (før navneendring) ITL-emner hører til studieprogrammet "Informasjonssystemer og ITledelse". ITI-emner hører til informatikkstudiene. ITD-emner hører til dataingeniørstudiet. ITF-emner er fellesemner som brukes i flere studieprogrammer. IAD10002 Programmering Studiepoeng semester i 1. studieår. Obligatorisk linjefag. Mål Emnet skal gi studentene en introduksjon til programvareutvikling med Java som språk, med planlegging, dokumentasjon og testing som sentrale elementer. Studentene skal også få kjennskap til standard programmeringsverktøy, skolens datanett og bruk av internett relatert til programmering. Innhold Programutvikling: Algoritmetenkning, testing, feilsøking, dokumentasjon. Strukturert og objektorientert programmering i Java: Datatyper, kontrollstrukturer, metoder, tabeller, strenger, filbehandling, klasser, objekter, referanser, unntakhåndtering, arv, polymorfisme, grafisk brukergrensesnitt, applets. Arbeidsmåte Forelesninger og organiserte øvingstimer, prosjektarbeid. Arbeidskrav Obligatoriske oppgaver og prosjekter er en del av kurset. Forkunnskaper Ingen Litteratur "Java som første programmeringsspråk", av K. A. Mughal, T. Hamre og R.W. Rasmussen, Cappelen Akademisk Forlag, ISBN Evaluering Porteføljeevaluering (teller 40%) og 4 timer individuell skriftlig eksamen (teller 60%). Bokstavkarakter A-F. IAD11004 Datamaskiner og fysikk Studiepoeng semester i 1. studieår. Obligatorisk 29

30 Mål Studentene skal lære seg grunnleggende kunnskap om datamaskinens oppbygging og virkemåte, og om hvordan man kan programmere I/O nære enheter. Dessuten skal de lære seg grunnleggende fysikk slik at de skal kunne vite hvordan de kan bruke en datamaskin til å måle forskjellige fysiske parametre. Nødvendig kretsdesign for interface av sensorer mot datamaskin skal kunne lages. Innhold Del 1: C-språkets oppbygging, og anvendelser med I/O nær programmering.kobling av PC'en mot eksterne enheter. Programmering av I/O enheter for å utføre måling, styring og overvåking av eksterne signaler.del 2: PC'ens oppbygging og vrkemåte, med spesielt fokus på hardware. Bli kjent med PC'ens hardware, slik at man kan sette sammens en PC som oppfyller bestemte spesifikasjoner.del 3: Mikrokontrollerens oppbygging og virkemåte. Her vil man gå dypere ned i de grunnleggende byggeklosser for en mikrokontroller. Programmering av en mikrokontroller.del 4: Fysikk med hovedvekt på digitalteknikk og analogteknikk. Måleprinsipper for endel fysiske parametre. Arbeidsmåte Forelesninger, øvingsoppgaver og lab. Noen øvinger og lab er obligatoriske for å kunne gå opp til eksamen. Arbeidskrav Obligatoriske oppgaver og prosjekter er en del av kurset. Forkunnskaper Litteratur Bestemmes senere Evaluering 4 timers skriftlig eksamen. En større oppgave er også tellende til eksamen. Bokstavkarakter A-F. IAD20003 Algoritmer og datastrukturer 1. semester i 2. studieår. Obligatorisk Mål Studentene skal bli kjent med og kunne bruke grunnleggende datastrukturer og algoritmer og få grunnlag til å vurdere hva som er mest effektivt i gitte situasjoner. Innhold Rekursive problemer. Gjennomgang av de viktigste datastrukturer som tabeller, lister, trær, grafer, køer og stakker med tilhørende operasjoner. Algoritmer for sortering, søking, lagring og rekursjon. Programmeringsspråket er Java og det legges vekt på objektorientert design av datastrukturer. Arbeidsmåte Forelesninger og gruppearbeider. Obligatoriske innleveringer er en del av kurset. Arbeidskrav Obligatoriske oppgaver og prosjekter er en del av kurset. Forkunnskaper Kunnskaper tilsvarende faget IAD10002 Programmering. Litteratur Mark Allen Weiss: Data Structures & Algorithm Analysis in Java, Addison Wesley, ISBN Evaluering Skriftlig eksamen, 4 timer. Bokstavkarakter A-F. IAD21003 Datanett 1. semester i 2. studieår. Obligatorisk 30

31 Mål Studentene skal lære om applikasjoner som benyttes på Internett. De skal kunne sette opp egen Linux server, egne nettverk og få en innføring i nettverksarkitektur og protokoller som benyttes der. De skal også forstå de grunnleggende elektriske egenskapene i et datanett. Innhold Oppsett av Linux server. Applikasjonsprotokollene HTTP, FTP, SMTP, SNMP, DNS og SSH. Andre sentrale emner er nettforståelse, nettverkskomponenter, TCP/IP, ruting, sikkerhet og lokalnett. I de grunnleggende elektriske egenskapene dekkes områder som karakteristisk impedanse, fiberoptikk, kabeltyper, støyskjerming. Dessuten berøres de fysiske delen av et grensesnitt. Arbeidsmåte Forelesninger, øvingsoppgaver og lab. Alle øvinger og lab er obligatoriske for å kunne gå opp til eksamen. Arbeidskrav Obligatoriske oppgaver og prosjekter er en del av kurset. Forkunnskaper Litteratur Computer Networking. 2nd edition. Forfattere: James F. Kurose og Keith W. Ross.ISBN Evaluering 4 timer skriftlig eksamen. Bokstavkarakter A-F. IAD22004 Databaser 2. semester i 2. studieår. Obligatorisk Mål Kurset skal gi studentene kunnskaper om design av databaser, databaseteori, bruk av databasesystemer og applikasjoner rundt databasesystemer. Innhold Datamodellering (ER- og NIAM-form). Relasjonsmodellen og andre modeller fordatabaser. Integritet. Normalisering. SQL. Bruk av SQL fra andre utviklingsverktøy.sikkerhet, samtidighet og gjenoppbygging. Relasjonsalgebra og relasjonskalkyle.optimalisering. ANSI/SPARC's 3-skjema-arkitektur. Klient-tjenersystemer. Datavarehus. Objektorienterte databaser. Arbeidsmåte Forelesninger, gruppearbeid og gjennomføring av ett eller flere prosjekt. Arbeidskrav Obligatoriske oppgaver og prosjekter er en del av kurset. Forkunnskaper Grunnleggende kunnskaper i databehandling, inkl. programmering. Deler av faget Diskret matematikk. Litteratur Edgar Bostrøm: Datamodellering - praksis og teori ISBN Thomas Connoly, Carolyn Begg: Database Systems. 3rd. ed ISBN Utlevert materiale, inkl. oppgaver som er gitt. Evaluering Obligatoriske oppgaver må være bestått før studenten kan gå opp til eksamen. Skriftlig eksamen - 4 timer. Bokstavkarakter A-F. Ingen hjelpemidler tillatt (evt. med unntak av syntaksoversikter etc., som kan avtales med kursleder). IAD22504 Operativsystemer og teknisk programvareutvikling 2. semester i 2. studieår. Obligatorisk 31

32 Mål Faget skal bidra til at studentene utvikler kunnskap i bruk ogoppbygning av moderne operativsystemer samtprogramvareutvikling for tekniske anvendelser. Innhold Del 1.Operativsystemers oppbygning og virkemåte.del 2.Operativsystemet Linux. Systemprogrammering. Scripting og mer avansert bruk.del 3.Operativsystemer i Windows familien. Programutvikling fortekniske anvendelser. Sanntidssystemer. Tilstandsmaskiner.Win 32 API. Prosesser og tråder. Synkronisering. Interprosesskommunikasjon. Seriell kommunikasjon.bruk av datamaskin til måling, styring og overvåking. Embedded systemer. Arbeidsmåte Forelesninger, øvingsoppgaver og laboratorieoppgaver. Problembasert gruppearbeid. Arbeidskrav Obligatoriske oppgaver og prosjekter er en del av kurset. Forkunnskaper Kunnskaper tilsvarende fagene Programmering og Datanett. Litteratur Oppgis av faglærer ved kursstart. Kompendium/notater fra faglærer. Evaluering Porteføljeevaluering som teller 40%, og skriftlig eksamen - 3 timer som teller 60%. Bokstavkarakter A-F. Obligatoriske oppgaver må være godkjent for å få eksamenskarakter i faget IAD23504 IT og ledelse Studiepoeng 5 2. semester i 2. studieår. Obligatorisk Mål Kurset skal gi studentene kunnskap og erfaring innen systemutvikling, IT og samfunn, sammenhengen mellom IT og ledelse, IT's funksjon i en total virksomhetsstrategi m.m. Innhold Kunnskaper om og forståelse av hvorledes samfunnet påvirker og påvirkes av IT. Systemutviklingsteori. Teorier om organisasjon og ledelse, spesielt med anvendelse på IT. IT og lønnsomhet. Arbeidsmåte Forelesninger, skriving av "paper" innen IT og ledelse Arbeidskrav Obligatoriske oppgaver og prosjekter er en del av kurset. Forkunnskaper Kunnskaper i samfunnsinformatikk Litteratur Utleverte notater samt materiale som utvikles gjennom kurset. Utvalg fra bøker kan komme i tillegg. Evaluering Kurset vurders til bestått/ikke-bestått.følgende aktiviteter må være bestått for at kurset totalt sett skal være bestått: en oppgave som skal skrives innenfor temaet IT og ledelse skriftlig eksamen, 3 timer.det kan pålegges obligatorisk oppmøte til visse forelesninger. IAD30004 Industriell IT 1. semester i 3. studieår. Obligatorisk. Mål Studentene skal få kunnskaper om prinsipper som benyttes formåling, styring og 32