Førebuing/ Forberedelse

Transkript

1 Førebuing/ Forberedelse SAM3009 Medie- og informasjonskunnskap 2 Nynorsk/Bokmål

2 Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel tillatne, inkludert bruk av Internett. På eksamen er alle hjelpemiddel tillatne, bortsett frå Internett og andre verktøy som kan brukast til kommunikasjon. Dersom du bruker kjelder i svaret ditt, skal dei alltid førast opp på ein slik måte at lesaren kan finne fram til dei. Du skal føre opp forfattar og fullstendig tittel på både lærebøker og annan litteratur. Dersom du bruker utskrifter eller sitat frå Internett, skal du føre opp nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Vedlegg 1. "Je suis Charlie", VG "Når Facebook blir en dovegg", Adresseavisen Andre opplysningar Informasjon om vurderinga Førebuingsdagen er obligatorisk skuledag. I førebuingstida kan du samarbeide med andre, finne informasjon og få rettleiing. Sjå eksamensrettleiinga med kjenneteikn på måloppnåing til sentralt gitt skriftleg eksamen. Eksamensrettleiinga finn du på Førebuing/Forberedelse SAM3009 Medie- og informasjonskunnskap 2 Side 2 av 12

3 Tema: Ytringsfridom I førebuingstida skal du utforske temaet ved å setje deg inn i - medieideologiar - internasjonal mediehistorie - fagomgrep knytte til medieproduksjon Vedlegga er eksempel på tekstar som gir relevante perspektiv på temaet: 1. "Je suis Charlie", VG "Når Facebook blir en dovegg", Adresseavisen Eksempel på andre tekstar som gir relevante perspektiv på temaet: - "Å pynte seg med den frie pennen", Dagsavisen "Behov for open ytringskultur", Sunnmørsposten Førebuing/Forberedelse SAM3009 Medie- og informasjonskunnskap 2 Side 3 av 12

4 Bokmål Informasjon til forberedelsesdelen Forberedelsestid Hjelpemidler Bruk av kilder Forberedelsestiden varer én dag. På forberedelsesdagen er alle hjelpemidler tillatt, inkludert bruk av Internett. På eksamen er alle hjelpemidler tillatt, bortsett fra Internett og andre verktøy som kan brukes til kommunikasjon. Hvis du bruker kilder i besvarelsen din, skal disse alltid oppgis på en slik måte at leseren kan finne fram til dem. Du skal oppgi forfatter og fullstendig tittel på både lærebøker og annen litteratur. Hvis du bruker utskrifter eller sitater fra Internett, skal du oppgi nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Vedlegg 1. "Je suis Charlie", VG "Når Facebook blir en dovegg", Adresseavisen Andre opplysninger Informasjon om vurderingen Forberedelsesdagen er obligatorisk skoledag. I forberedelsestiden kan du samarbeide med andre, finne informasjon og få veiledning. Se eksamensveiledningen med kjennetegn på måloppnåelse til sentralt gitt skriftlig eksamen. Eksamensveiledningen finner du på Førebuing/Forberedelse SAM3009 Medie- og informasjonskunnskap 2 Side 4 av 12

5 Tema: Ytringsfrihet I forberedelsestiden skal du utforske temaet ved å sette deg inn i - medieideologier - internasjonal mediehistorie - fagbegrep knyttet til medieproduksjon Vedleggene er eksempler på tekster som gir relevante perspektiver på temaet: 1. "Je suis Charlie", VG "Når Facebook blir en dovegg", Adresseavisen Eksempler på andre tekster som gir relevante perspektiver på temaet: - "Å pynte seg med den frie pennen", Dagsavisen "Behov for open ytringskultur", Sunnmørsposten Førebuing/Forberedelse SAM3009 Medie- og informasjonskunnskap 2 Side 5 av 12

6 15. januar 2015 JE SUIS CH Personlig liker jeg ikke blasfemi. Jeg ler sjelden av det, og det sårer meg litt. Likevel, Frankrike med den gudløse staten har blitt symbolet på frihet og sivilisasjon. Men har det alltid vært slik? Slett ikke. Natt til 24 august 1572, under den såkalte Bartolomeusnatten, ble tusenvis av franske protestanter låst inne i Paris og slaktet ned for fote. Hvorfor? Strid om den kristne lære, og om maktforhold i kirken. Pave eller konge. Religionskriger og religiøs intoleranse skulle prege Europa i flere hundre år. Folk flyktet til Amerika. Kvekerne, stiftet i England i 1650 med William Penn i spissen, grunnla Pennsylvania og innførte full religionsfrihet. Hoder rullet Den franske revolusjonen kom ut av opplysningstiden. Det sies at den kostet flere menneskeliv enn hekseprosessene. Mye gikk galt, og hodene rullet over hele Frankrike. Hva er et menneske, hvem er folket, hvem skal bestemme? Det var her, og i Amerika, vi hentet ideene om en grunnlov, og prinsippene som viste veien til demokrati. Noen opplyste menn på Eidsvoll hadde oversikten og fikk formuleringen «ytringsfrihet bør finne sted» inn i grunnloven. Religionsfrihet derimot, det ble for drøyt. Jøder, jesuitter og munkeordener ble utestengt fra Riket. Muslimer klarte de helt sikkert ikke engang å forestille seg. De ønsket et homogent samfunn hvor alle tilhørte den evangelisk lutherske tro. Så var også den første organiserte utvandringen fra Norge til Amerika religiøst begrunnet. Kvekerne i Rogaland så ingen fremtid her, og seilte ut med skipet Restauration i 1825 med 52 mennesker om bord, ledet av Cleng Peerson. Nesten blasfemilov Etter hvert fikk vi orden i sakene. Jødeparagrafen ble opphevet i 1851, jesuittparagrafen ikke før i 1956 da vi undertegnet den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. I dag har vi full religions og ytringsfrihet. Under den forrige karikaturstriden i 2006 opplevde vi at panikken grep om seg helt inn i Stoltenbergs regjering. Redaktør Selbekk ble stående alene, og mye rart ble sagt. Stortinget var på nippet å innføre en blasfemilov, men det raknet innad i Regjeringen. Selv kristenfolket innså at dette bare handlet om muslimers såre følelser. Kristne har jo måttet leve med kritikk, harselas og satire helt siden den franske revolusjonen. Blasfemi for meg handler om kristendommen. Når det gjelder andre trosretninger handler det om å forestille seg andres såre følelser. Derfor har jeg avstått fra harselas med Jesus og Muhammed. Men, som det er sagt, den enes religion er den andres blasfemi. Hvis vi begynner å innskrenke ytringsfriheten vil vi etter hvert svekke religionsfriheten. Muslimer, og velmenende hjelpere, må forstå at disse universelle lovene er grunnlaget for at islam, og andre religioner, får etablere seg i Norge, og i Vesten. Og det er jo til Vesten alle vil, ikke sant? Selv fremmedkrigerne i Syria og Irak vil hjem til det foraktede Vesten etter endt tjeneste. Samfunnets åndedrett Charlie Hebdo er på gaten igjen. Det er imponerende, og det vil stå Partipolitisk og økonomisk fritt og uavhengig dagblad. Utgitt av Verdens Gang A/S, Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo, Tlf.: Avfotografering av VGs stoff og annonser for videreproduksjon er ikke tillatt uten etter avtale.

7 ARLIE SAM2009-H15 VEDLEGG 1 i alle alle historiebøker. historiebøker. Flere Flere tegnere tegnere er er døde, døde, og og udødeliggjort. udødeliggjort. Det Det samme samme er er Ahmed, Ahmed, den den muslim- muslimskske politimannen politimannen som som ofret ofret livet livet for for å beskytte beskytte det det frie frie ord. ord. Jødene Jødene ble ble hardt hardt rammet, rammet, dessverre dessverre føy- føyeer det det seg seg inn inn i et et tragisk tragisk mønster. mønster. De De spør spør seg seg nå nå om om de de kan kan leve leve i Europa. Europa. Terroristene Terroristene ville ville ramme ramme oss oss i hjertet hjertet av av vår vår sivilisasjon, sivilisasjon, yt- ytringsfrihetenringsfriheten, som som har har gitt gitt dem dem lov lov til til å uttrykke uttrykke sine sine meninger. meninger. Ytringsfriheten Ytringsfriheten er er samfunnets samfunnets åndedrett. åndedrett. Det Det som som er er oppnådd oppnådd har har kostet kostet millioner millioner av av mennes- menneskelivkeliv, folk folk begynner begynner å fatte fatte hvor hvor dyrebart dyrebart og og umistelig umistelig dette dette er. er. Det Det de de selv selv har har oppnådd oppnådd utover utover å drepe drepe og og bli bli drept, drept, er er at at det det litt litt sære sære og og nerdete nerdete magasinet magasinet Char- Charlilie Hebdo, Hebdo, knapt knapt kjent kjent utenfor utenfor Frankrike, Frankrike, har har blitt blitt verdensbe- verdensberømtrømt. Tegningene Tegningene spres spres i milli- millioneoner kloden kloden rundt. rundt. I ble ble det det satt satt søkelys søkelys på på redaktørenes redaktørenes be- beslutninslutning om om å trykke trykke tegninger tegninger eller eller ei. ei. Det Det spiller spiller ingen ingen rolle rolle nå. nå. De De muterer muterer på på sosiale sosiale medier medier helt helt uten uten redaksjonell redaksjonell styring. styring. Ver- Verdendens statsledere statsledere har har marsjert marsjert i Paris Paris med med støtte støtte til til de de universelle universelle franske franske ideer ideer på på en en måte måte ingen ingen hadde hadde tenkt, tenkt, mange mange muslimer muslimer gir gir sin sin tilslutning tilslutning til til ytringsfriheten. ytringsfriheten. Terroristene Terroristene kan kan ha ha feilregnet feilregnet grovt. grovt. Egypts Egypts president president Al-Sisi Al-Sisi sa sa i en en tale tale på på Al-Azhar Al-Azhar universitet universitet i Kai- Kairro nylig nylig at at islam islam må må revolusjone- revolusjoneresres, intet intet mindre. mindre. Om Om han han har har rett rett må muslimene selv finne ut av. Det Det eneste eneste vi vi kan kan tilby tilby er er debat- debattarenaetarenaer under under ytringsfriheten. ytringsfriheten. Roar Hagen Akkurat Nå Førebuing/Forberedelse må muslimene SAM3009 selv finne ut Medie- av. og informasjonskunnskap 2 Side 7 av 12 roar.hagen@vg.no roar.hagen@vg.no

8 SAM3009 H15 VEDLEGG 2 4 Nyheter Onsdag 22. oktober 2014 SAM3009 H15 VEDLEGG 2 Skaper debatt: Venstre-politiker Trond Åm (t.v.) ønsker å vise frem at det finnes ekstreme holdninger i Trondheim. Nylig publiserte han en facebookstatus der en navngitt mann uttalte seg svært krenkende om den tidligere ebolasmittede hjelpearbeideren. Stortingsrepresentant Ulf Leirstein (Frp) måtte i høst be Hadia Tajik (Ap) om unnskyldning, etter å ha trykket liker på innhold som retter sterke beskyldninger mot Tajik. Når Facebook blir en dovegg Det finnes ingen grenser for hva folk får seg til å skrive på nett. Vihar blitt vant til at det kommer grovere utsagn på nett og i sosiale medier enn vi kan drømme om. Det vi er mindre sikre på, er hvordan dette skal håndteres.skal nettrollene konfronteres? Eller skal de forbigås i stillhet? Ebola-epidemien er nok et eksempel på en sak som ser ut til å få frem det verste i folk. I alle fall når vi ser på hva enkelte vrenger ut av seg på nettet. Siden det ble kjent at den ebolasmittede hjelpearbeideren fra Leger uten grenser skulle komme hjem til Norge, har det kommet mange negative kommentarer i sosiale medier og i avisenes kommentarfelt. Mange ga uttrykk for at hele Norge nå risikerer å bli smittet av ebola. Det gikk så langt at biskop Per Arne Dahl i Tunsberg ba folk ta til motmæle i sosiale medier.det er ikke første gang den nytilsatte biskopen har tatt til orde mot netthets.allerede i sin innsettingstale i høst sa han at det var en skam når kristne hetser Human-Etisk Forbund på nettet. De sosiale medier må Side 8 av 12 ikke bare brukes til å realisere ytringsfriheten, men også for å begrense tåpelighet og ødeleggende verdier, er biskopens budskap. En som kan se ut til å ha tatt biskopen på ordet, er Venstre-politiker Trond Åm i Trondheim. I går henviste han på sin facebookside til en svært støtende kommentar som en navngitt trondheimsmann har skrevet. På sin facebookside har mannen lagt ut grov hets mot den ebolasmittede kvinnen, som nå er blitt frisk. Språkbruken er så grov og støtende at redaktøren neppe ville latt den trykke i vår avis. Den ville nok også ganske snart blitt vasket vekk fra doveggen, dersom den sto skrevet der.vi har lenge trodd at anonymitet trigger netthets.det gjør det nok, men vi ser eksempler på at folk skriver de utroligste ting også under eget navn. Trond Åms hensikt med å trykke bildet er å vise at det fins ekstreme holdninger også i Trondheim. Disse holdningene forsvinner ikke ved å la være å snakke om dem. Han viser til virkeligheten i Isosiale medier finnes det ingen redaktør og knapt nok noen dovasker sosiale medier,og at det ikke er en menneskerett å ytre slike ting uten å skulle bli konfrontert med det etterpå. Han går til kjernen av en vanskelig diskusjon. Noen mener vi gir næring til nettrollene ved å gi dem oppmerksomhet. Ikke mat nettrollene, sa nylig en sosiale medier-ekspert til NRK. Åm møtte også motbør. Utsagn som ingen hører gjør ingen skade. Jeg synes det er et større problem at folk sprer slike meninger, enn at folk har idiotiske meninger, lød en av innvendingene. På den motsatte side står forestillingen om at nettroll er som troll flest, at de sprekker når de kommer frem i dagslys. Det ser ut til at stadig flere velger konfrontasjon framfor forbigåelse. Flere lokale Arbeiderparti-politikere har i den siste tiden gjort det samme. Det vakte naturlig nok sterke reaksjoner da en Facebook-bruker skrev at «valgkomiteen bør henrettes» etter at norsk-syriske Mani Hussaini ble innstilt som ny AUF-leder.Nå er hetsen blitt politianmeldt. Det var på sin plass at stortingsrepresentant Ulf Leirstein (Frp) måtte beklage at han likte en video med grove beskyldninger mot Aps justispolitiske talsperson Hadia Tajik. Han unnskyldte seg med at det går litt fort i svingene på Facebook, og det kan sikkert skje den beste. Men det finnes en grense for slurv.bedre blir det ikke av at det angivelig ikke er første gang Leirstein liker rasistisk innhold på Facebook. Saken viser at det er en grense for hva vi skal finne oss i på nettet, også profilerte politikere som Hadia Tajik. Noe av det klokeste jeg har hørt uttalt av en statsminister i en nyttårstale var da Jens Stoltenberg oppfordret alle til å bli gode digitale nabokjerringer.både ved lunsjbordet på jobben og ved middagsbordet hjemme tar vi til motmæle. Det må vi også gjøre på nettet. Ikke for å sensurere meninger eller kvele debattene. Vi skal tåle det ubehagelige. Det som irriterer,provoserer og endog sjokkerer.men vi skal ta igjen, vi skal svare, sa Stoltenberg. Han snakker til min dårlige samvittighet. Ikke er jeg flink nok til å være på de arenaene tenåringene er og ikke oppsøker jeg nettdebatter.gjennom mange år har jeg opparbeidet en sterk aversjon mot kommentarfelt. Men jeg tror nok at jeg burde være der. I de sosiale mediene finnes det ingen redaktør og knapt nok noen dovasker. Kommentar TONE SOFIE AGLEN Kommentator tone.sofie.aglen@ adresseavisen.no Førebuing/Forberedelse SAM3009 Medie- og informasjonskunnskap 2 Side 8 av 12

9 Denne sida er utan innhald. / Denne siden er uten innhold. Førebuing/Forberedelse SAM3009 Medie- og informasjonskunnskap 2 Side 11 9 av 12

10 Denne sida er utan innhald. / Denne siden er uten innhold. Førebuing/Forberedelse SAM3009 Medie- og informasjonskunnskap 2 Side 10 av 12

11 Denne sida er utan innhald. / Denne siden er uten innhold. Førebuing/Forberedelse SAM3009 Medie- og informasjonskunnskap 2 Side 11 av 12

12 Schweigaards gate 15 Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Telefon