Innhold: I. Direktiv om l.mai s.l II. Direktiv om 8.mars s.2 III.Direktiv om vinterkampanja og arbeidet

Transkript

1 DIREKTIV OG MELDINGER TIL ALLE LAGS - OG DISTRIKTSSTYRER FRA SENTRALKOMITEENS ARBEIDSUTVALG NOVEMBER ~ ~ Innhold: I. Direktiv om l.mai s.l II. Direktiv om 8.mars s.2 III.Direktiv om vinterkampanja og arbeidet med Klassekampen, s. 2 IV. Direktiv og melding om årsmøtene i fagbeveg... s.4 Vedlegg: l. Notat om partiskol e n 2. Revidert kontingentdirektiv.

2 - l - I. DIREKTIV OM l.mai 1985 l. Vi viser til artikkel i nov-tf om målsettinger for l.maiarbeidet i Materiale om den politiske og taktiske situa sjonen og hvilke politiske hovedsaker vi skal kjøre fram, blir lagt fram på nyåret. Steder som må starte opp l.mai-arbeidet før dette materialet kommer ut, må ta initiativer utifra det de vurderer er partiets gjeldende linjer. F.eks. kan vi allerede nå s l å fast at det både politisk og organisatorisk blir en hard kamp for å stå imot pre~set om å legge l.mai-bevegelsen inn under DNA sin valgkamp. Det å bygge opp uavhgngige kla~sekamptog, må derfor komme snarest mulig igang. Den protest- og aksjonsbevegelsen som et i gang, til forsvar for arbeidsplasser og mot offentlige innskrenkninger mm, må vi jobbe for at de også tar l.mai i bruk. Den nat~rlige plassen til disse er i klassekamptoga, hvor de kan bevare sin brodd og partipolitiske uavhengighet. r~er.j., DNA vilsjølsagt prøve å få dem inn i sine valgka~ptog ~ Det blir derfor viktig å trekke med disse bevegelsene i oppbygginga av klassekamptoga allerede fra starten av. Slik at de kan være med å bestemme grunnlage t for toga - ikke bli stilt opp i en situasjon hvor de skal velge mellom to "tilbud". Dette er en av prøvesteinens på om vi klarer å utvikle masselinja gjennom l.mai-arbeidet. 2. Arbeidet med KK og anna partibyggende arbeid, er også endel av partiets l.mai-arbeid. Alle lag skal spre l.mai-nummeret av avisa, og også bruke dette salget aktivt til abonnementsverving. l.mai er starten på innspurten for rekrutteringskampanje til partiet. Dette bør være en ekstra pådriver for å arrangere parti fester og andre sammenkomster hvor partiets sympatisører trekkes med. 3. DS sender, innen første halvdel av mars, inn en oversikt over hvordan det ligger an med l.mai-bevegelsen i distriktet. (Hvor det blir arrangement, partifester. Viktige politiske motsigelser/problemer, og ting dere mener er viktige for å kunne oppsummere tendenser i l.mai-arbeidet på landsplan ).

3 - 2 - II. DIREKTIV OM 8.MARS 1985 Vi viser til artikkel om 8.mars i nov-tf, og til prioriteringa av kvinnearbeidet i partiplanen for OS og lag drøfter og legger opp planer for arbeidet på grunnlag av dette. III. DIREKTIV OM VINTERKAMPANJA OG A8BEIOET MED KLASSEKAMPEN Klassekampen sin vinterkampanje starter 19.januar og varer til 16.mars. I partiplanen for 1985 er det,ved siden av styrking av grunnorganisasjonene, lagt særlig vekt på propaganda-, agitasjon-, rekrutteringsarbeid og forbedring av partiets massearbeid. Blir dette fulgt opp, skulle det ligge an til et godt år for arbeidet med avisa. Og det trengs. I fjor ble det stilt en ny strategisk målsetting for arbeidet med dagsavisa ; at vi i løpet av en femårs-periode skulle nå opp til et årlig nettoopplag på Etter ett år er det bare å slå fast at vi ikke klarte første etappe. KK-ansvarlige i fylkene har på en konferanse i høst diskutert situasjonen og gått inn for at vi holder fast på målsettinga om i Det innebærer ikke bare en høy prioritering av KK -arbeidet på papitet, men også i praksis. Innsatsen både i kampanjene og det faste arbeidet ellers må økes. Det betyr at den praksisen som er nå, med at bare en liten del av partimediemmene deltar i arbeidet må endresj Dette gjelder både kampanjer og det faste arbeidet. På konferansen med fylkesansvarlige ble det også ~ å pekt at framgang for propagandaarbeidet forutsetter et oppgjør med organisatorisk amatørisme. Dette gjelder spesielt for planlegging og kontroll. DISTRIKTSSTYRETS OPPGAVER: l. OS pålegges å legge konkrete planer for vinterkampanja og det faite arbeidet etterpå. Planen må ta utgangspun kt i 5 - årspl a nen og de målsettinger som er gitt både for løssalg og verving. Videre må det gjøres en analyse a v situasjonen i distriktet nå: Hva er abonnementstallet på de større stedene i fylket? Hvor.er det bra, hvor er det dårlig og må settes inn et støt? Hva skal være målsettinga for gjennomsnittlig abonnementstall for 1985 for ee viktigste stedene i fylket, slik at målsettinga for fylket kan nås?

4 - 3 -." På samme måte må løssalget analyseres og det må lages konkrete planer for økning av løssalget: -hvor skal det opprettes nye salgspunkter? -hvor er salget svakt,slik at det må tas initiativ fra OS? -hvilke bedrifter skal det satses på? -salg på skoler/universiteter. Det sentrale KK-utvalget må få DS sin plan straks den er ferdig. 2. Vervibg: Legge konkrete planer for verving under kampanjen. -planlegges aksjonsuke, i tilfelle når? Døraksjoner med salg av avisa eller utdeling,ful gt opp av vervebesøk? -h vordan skal fornyingsarbeidet drives under kampanjeri? Hva s l ags kontroll på at det blir gjort? -Hvordan sikre fornyingsarbeidet etter kampanjen? 3. Fordele målsettingene til avdelingene. AVDELINGENES OPPGAVER: l. Alle avdelinger skal diskutere kampanja på avdelingsmøte, og ellers følge den opp politisk og organisatorisk, bå~e på styreog lagsplan. Materiale om KK-kampanja finnes i nov-tf. Der er også spørsmål til diskusjon på avdelingsmøte. 2. Målsettinga for kampanja er 1200 nye abonnenter på landsbasis. Avdelingas målsetting er.. dagsavisabonnenter (fylles ut av DS.

5 Direktiv: 1.Alle DS 1 er må behandle notatet og tillempe det lokalt. 2. Alle arbeidsplasslag og lag som er innretta på faglig arbeid må behandle årsmøtene i fagbevegelsen som et hovedpunkt. J.DS må oppsummere årsmøtene i fagbevegelsen og sende skriftelig rapport til SK/FU innen 1 juni SK/AU. Notat om årsmøtene i fagbevegelsen 1985 og de viktigste eaken~som må tas opp: ' Årsmøtene i fagbevegelsen foregår i hovedsak i tidsrommet januar til midten av april. Med skikkelig gjennomføring og med riktige forslag som er tillempa de lokale styrkeforholda og den lokale situasjonen blir årsmøtebevegelsen en politisk konf~ntasjon mellom klassekamplinja og sosialdemokratiets klassesamarbeidslinje. På noen politiske saker, eller på enkelte steder hvor det foregår lokale kamper, kan årsmøtebevegelsen bli en politisk konfrontasjon mellom arbeiderklassen med sine allierte og borgergerskapet. Vanligvis vil det være kampen mellomde to linjene i fagbevegelsen og arbeider~s~en som vil prege årsmøtene. I 1985 vil dette skjerpe seg mange steder pga. av stortingsvalgkampen. DNA satser på å mobilisere fagbevegelsen aktivt til stortingsvalgkampen. &en politiske linja vi står for og de posisjonene vi innehar i fagbevegelsen er et viktig hinder for at DNA skal lykkes i dette. På de fleste kurs i fagbevegelsen eller med tilknytning til fagbevegelsen driver nå DNA en aktiv politisk og ideologisk kamp mot AKP og klassekamplinja. Vi får stadig flere rapporter som slår fast at DNA jobber systematisk for å få bort AKP'ere i tillitsverv. (Se forøvrig TF-leder for oktober og KK-oppslaget lørdag 17 november),

6 - 5 - Framover mot årsmøtene vil dette øke, og vi må regne med harde kamper om de po~tiske hovedsakene og spesielt om tillitsverva mange steder. DNAs forsøk på ei ny "fei-dem-ut.u -kampanje vil være det ene særtrekket ved årsmøtebevegelsen i 1985, og styrken og omfanget av denne kampanja må undersøkes og diskuteres lokalt så motangrep kan settes i verk. Det andre særtrekket ved årsmøtebevegelsen i 1985 vil være kampen om arbeidsplassene vil bli det året da skipsbyggingsindustrien vil bli forsøkt nedbygd fra omlag 6000 til omlag Skipsbyggingsindustrien er i denne sammenhengen kun et eksempel. Stadig større deler av borgerskapet er iferd med å enes i "bred konsensus" om nødvendigheten av "modernisering av norsk kapitalisme".i klartekst betyr det strukturendring og nedbygging av store deler av norsk basisindustri. Vår linje er å slåss for arbeidsplassene. ~ette er sjølsagt komplisert, men en forutsetning for å få gjort noe med nedleggingsplaner er at det reises kamp. Pr.idag er dette det største problemet. I altfor mange tilfeller &r det viktigste leddet fraværende, arbeiderne det angår mobiliseres ikke til aktiv kamp mot nedlegging. Hovedtendensen er at de tillitsvalgte kjemper drabelige slag ved forhandlingsbordet, og medlemmene de representerer blir stående igjen som passive tilskuere. Vi er sjølsagt for all slags lure eller nødvendige forhandlinger og diplomatiske framstøt, men dersom det viktigste leddet mangler, nemlig massemobiliseringa, så blir den såkalte "kampen" kun slag i lufta. Resultatet blir nedlegginger, økende arbeidsløshet og desillusjonerte arbeidere. Problemet med at massearbeidet vårt "tørker 0 inn er den viktigste svakheta ved det faglige arbeidet vårt for tida. Det legges opp til et obligatorisk lagsmøte som skal diskutere vårt faglige arbeid våren I forbindelse med årsmøtene vil det være umulig å korrigere feil og mangler ved vår faglige politikk fullt ut. En grundig diskusjon om det faglige arbeidet må derfor vente til dett ~ ~~~t~~t6~ tl kø møtet. Vi mener imidlertid at det

7 f er to sentrale problemstillinger som bør diskuteres når Arsmøtene i fagbevegelsen tas opp på dagsorden. Vi ber om at partiavdelinga og DS diskuterer disse problemstillingene: 1. Hvor langt er DNA 1 s "fei-dem-ut"-kampanje kommet innafor deres område/distrikt, og hvordan skal dere møte den? Hvordan forsvare de posisjonene som er oppnådd? 2. Hvordan er massearbeidet til partilaget? Hvilke til tak 1 ' må gjennomføres for å mobilisere arbeidskameratene slik at sosialdemokratenes "fei-dem-ut"-kampanje mislykkes? I tillegg til disse to problemstillingene som alle må diskutere må partilaget og DS gjøre vedtak om hvilke saker som skal reises på årsmøtet/ene. Sakene vil sjølsagt variere fra sted til sted, men vi mener at følgende hovedsaker skiller seg ut: 1. Kamp for å beholde tillitsverv. Ikke gi opp tillitsverv uten sverdslag, og foreta en prioritering av hvilke som er viktigst. Diskuter utifra styrken til partiet lokalt muligheten for kamp for nye verv. Hovedregelen bør imidlertid være at vi holder på det vi har, og rykker fram bare dersom det finnes styrke til det. Det må reises kamp mot ideen om at nøkkelen til korrigering av det faglige ar;beidet ligger i å gi opp tillitsverv. Intet vil passe sosia~ demokratene bedre timcro normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon innen DNA/LO-ledelsen og en rekke av forbundsledelsens har satt igang et angrep mot dette kravet som betyr at det utsettes på ubestemt tid. Mottrekket er å stille kravet om fleksibel pensjonsalder og den 5.ferieuka. De går til nød med på full lønnskompensasjon, men mot-

8 - 7 - setter seg enhver konkret tidfesting av kravet. Kravet om 6.timers normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon og tidfesta til innen 1992 må opp på alle årsmøter hvor vi har innflytelse. Det legges opp til et obligatorisk lagsmøte våren 1985 om "Kvinnespørsmålets betydning for arbeiderklassen og fagbevegelsen" med spesiell vekt på 6.timers-dagen. 3. LO-kongressen mai Dere har tidligere fått tilsendt ei liste over hvilke forslag som bør fremmes til LO-kongressen. Når årsmøtene avholdes er forslagsfristene forlengst ute. Delegatvalga vil i all hovedsak også være avholdt. Forslag på årsmøtene som angår LO-kongressen må derfor ha karakter av oppfordringer til hvilke vedtak LO-kongressen må fatte. Partilaget bør velge ut en eller to saker som angår LO-kongressen som tas opp på årsmøtet. På de årsmøtene som avholdes like før, under eller like etter LO-kongressen må det tas opp forslag som er aktuelle. Eksempelvis kritikk av misbruk av LOkongressen til valgkamp for DNA. 4. Stortingsvalget For å møte DNA's "fei-dem-ut"-kampanje offensivt er det viktig at årsmøtene går imot DNA's partimisbruk av fagbevegelsen. Det kollektive medlemskapet, AUF som LO's ungdomsorganisasjon er saker som må tas opp Det bør gjøres undersøkelser for å finne ut av hvor mye penger som blir bevilga til DNA 1 s valgkamp slik at folk har konkrete opplysninger å ta stilling til Tariffoppgjø-ret DNA/LO og NAF fortsetter moderasjonspolitikken. Ta imot Haraldseths oppfordring om debatt om de sentrale oppgjørenes reduserte betydning. Ta opp spørsmålet om tvungen voldgift. Krev at klubben/foreninga gjør vedtak oppbygging av lokalt streikefond. 5. Den økonomiske politikken og industripolitikken. Som det slås fast i innledninga vil 1985 bli prega av nedlegginger. Den nye Sentralkomiteen vil vil legge fram ei analyse av

9 .o- ( ' situasjonen og hva som er i vente på en reiserunde vinteren På de stedene som er trua av slanking og nedlegginger må årsmøtene bli prega av vedtak som både analyserer situasjonen og oppfordrer til å reise kamp mot denne politikken. Vedtak fra andre steder må ha form av moralsk og politisk støtte til de som er oppe i en kamp, eller som forbereder seg. (Eks. Horten Verft, Sulis.) 6.Arbeiasløsheta. Organisering og krav. Nødvendigheta og viktigheta av å organisere de arbeidsløse vil bare vokse i styrke i åra som kommer. Vår linje er at vi støtter oppretting av fritt s tående arbeidsløshetsforeninger og at vi krever et nært samarbeid mellom de arbeidsløses organisasjoner og fagbevegelsen. Det betyr også at vi støtter oppretteøse av arbeidsløshetsforaer innafor Samorg, men legger hovedvekta på frittstående foreninger. Årsmøtene må fatte vedtak som krever at de arbeidsløses organisasjoner får økonomiske midler til å fungere. Årsmøtene må også fatte vedtak om levelige kår for de arbeidsløse (trygd, beregningsgrunnlag, etc.) og ikke minst, krav om arbeid. Kontakt arbeidsløshetsforeningene eller FU for konkret materiale.?.internasjonal solidaritet. Minst 1 forslag på årsmøtet bør ta opp internasjonal solidaritet og kamp mot imperialismen.afganistan må prioriteres av to grunner.for det første pga. situasjonen i Afganistan, og for det andre fordi vi må regne med en splittelse i Afganistanarbeidet i nær framtid.vi er imot en slik splittelse og ønsker ingen skjerping av denne situasjonen.årsmøtene må vedta støtte til den nåværende Afganistankomiteen og mgrkere tilli~ til denne.~evilgninger må gå til frigjøringsbevegelsen gje~nom.afganlstankomiteen.dersom det er stor uenighet kan bev1lgn1ngen deles mellom Afganistankomiteen og evt.andre 8.Sikkerhetspolitikken. Forsvar/fred. Det er viktig å fortsette kampen for å dreie "fredsbevegelsen" mot sovjet og for støtte til frigjøringsbevegelser og opposisjonen i Øst-Europa. Det er fremdeles landsmøter i fagbevegelsen som vedtar parola "Norden som Atromfri Sone". Der hvor de taktiske mulighetene er tilstede bør det reises kamp mot pro-

10 ,_ sovjetismen spesielt innretta på kritikk av denne parola. 9. Anti-rasisme. Fra Europa ser vi at rasimen vokser i styrke etterhvert som den økonomiske krisa blir mer og mer ofufattende. Vi ser de samme trekka i Norge. Årsmøtene bør vedta uttalelser som tar avstand fra rasismen, som framhever nødvendigheten av enhet i arbeiderklassen og folket i tida som kommer, som framhever hva innvandrerne tilfører landet som ei posi tiv kraft, og som inneholder konkrete fakta om hvem det egentlig er som "tar jobbene fra folk". 10.Propaganda og agitasjon for sosialismen. Åra framover vil bety skjerpa klassekamp. Sosialdemokratiet vil få problemer med å selge den arbeiderfiendtlige politikken sin. Mange vil sette spørsmålstegn ved hele det politiske systemet. Systemkritikk. og sosialisme bør tas opp som forslag til uttalelser på årsmøtene. Krev sosialisme inn i formålspragrafen til fagforbundet. Foreslå diskusjoner om sosialisme-kapitalisme. Helt tilslutt. Dersom det skal bli noen årsmøtebevegelse må partiavdeli~n "--' sørge for at kampen om verv og forslag blir reist på årsmøtene. Men forat~g~ti~ke skal bli lokale foreteelser må uttalelser og vedtak offentliggjøres. Alle forslag som blir vedtatt må sendes til Klassekampen, (pluss kopi til FU, postboks 211, Sentrum, 0103 Oslo 1) Det nytter lite å kritisere KK for dårlig faglig dekning hvis de ikke veit hva som foregår. Lykke til Kameratslig hilsen Faglig Utvalg