ARKIVROMMET. Rullereol tre: Reol: Arkiv: Kommentar: Etnografisk museum

Transkript

1 ARKIVROMMET Rullereol tre: Reol: Kommentar: A B Etnografisk museum Reol A Eldre arkiv for Etnografisk Museum Lagt etter plassering i tre arkivskap på forkontoret og delvis etter arkivnøkkel for museumsdelen pr Reol A boks 16 t.o.m. boks 22 Eldre arkiv for Etnografisk Museum (Elektronisk journalført ved SV/IMA -lagt etter arkivnøkkel for UiO rev. utgave pr og sak for sak med saksnr. registrert før sakstittel i oversikten) Boks 23 Eldre arkiv for Etnografisk museum (fra skap i trappegangen) C D E F G IAKN ( ) Klassene utskilt (SKAL PAKKES OM OG SETTES SAMMEN MED RESTEN I REOL D) IAKN ( ) etter IAKNs arkivnøkkel Myntkabinettet Bokser med eldre, usorterte dokumenter Arkivmapper etter IAKNs arkivnøkkel (lagret på denne måten da disse klassene er de mest brukte for museet og det var mest hensiktsmessig ved overgang til ny arkivnøkkel pr ved omorganisering til UKM) IAKNs administrative arkiv fra dannelsen av IAKN 1991 til omorganisering til UKM 1999 (Lagt i bokser etter IAKNs arkivnøkkel som bygger på UiOs nøkkel av 1985 med rettelser og tilføyelser 1992 og oppdatert pr. 5.juli Personalsaker og ansettelsessaker er tatt ut og ligger i avlåst skap for personalsaker på Hemsen) Mynt Myntkabinettets manuelle arkiv - f.o.m.?- t.o.m 1996 (Mye arkivalia står i safen i Myntkabinettet skal tas ned) Rullereol metall: Reol: A-F Top.ark. ( ) G Saksarkiv Tre perioder ( , , ) H «Bibliotek» I «Bibliotek» + CD-arkiv

2 Kartotekskuffer: Under trapp Ved innervegg Seddelkatalog Oldsaksamlingen sortert etter fylke og kommune Seddelkatalog andre fylker sortert etter fylke og kommune (her finnes også C-nummer) Bokhylle: Utskrifter av offentlig journal og postlister fra AJ-basene ( )

3 «LANGEGANGEN» Fag: Kommentar: 1 Aksesjonsprotokoller + diverse protokoller. Andre museer Se under 2, 3 Oldsaksamlingen Kopibøker Fag 2 Kopibøker for Oldsaksamlingen Fra 1990 ble det ført felles kopibok for IAKN (se rullereol arkivrommet) 4 Oldsaksamlingen Journaler + dokumenter ( -1916) 5, 6 Oldsaksamlingen innkomne skriv (1917- ) 7 VSH Vikingskipshuset 8 Borrefunnet, Raknehaugen, Kaupang, diverse skip 9 Osebergfunnet 10 Osebergfunnet- tekstiler + Gokstadskipet + Tuneskipet 11, 12, 13 Etnografisk gjenstandskort Fag 4 Eldre dokumenter vedr Antiquitets Commisionen og Oldsaksamlingen (Fra Hvelvet på gamle Bestyrerkontoret) Fag 5 Bokser 1 88 gjelder gamle Oldsaksamlingen. Tidsperiode kan ikke bestemmes nøyaktig. Deler av boksene inneholder arkivmateriale etter arkivnøkkel se boks 37 for nøkler. I boksene med innkomne skriv er alt topografisk materiale skilt ut. Det samme gjelder for resten av boksene så godt det har latt seg gjøre. Se under Fag 13 Hylle 7 Boks 20 og 21: Sak 06/ KHM - konservator Rolf Mowinckels arbeider Sedlene kom i bunker med strikk, binders eller klemmer og er lagt i legg på samme måte de ble overlevert. 13 Eldre arkivalia - diverse 15 Hovedprotokollkort 16 Seddelkatalog gjenstander etter periode Fag 1 Hovedkatalog (hovedprotokoll, tilveksten) Hovedkatalogene inneholder en oversikt over alle opplysninger man kjenner til om Oldsaksamlingens gjenstander. De er innført etter det unike nummer gjenstanden har fått på museet. Foran nummeret benyttes C (for Christiania) eks. C 1 for første gjenstand registrert i katalogen. I margen vil det også stå årstall for innlevering til museet. Det kan være små skisser og opplysninger om evt. langtidsdeponeringer og liknende. Disse protokollene er blant Oldsaksamlingens aller viktigste arkivalia. Hovedkatalogene er også tilgjengelige elektronisk i Oldsaksamlingens gjenstandsbase men der vil man ikke finne de anmerkninger som er i margen i katalogene og som man ofte har bruk for Aksesjonsprotokoller og innkomstjournaler Aksesjonsprotokoller, også kalt aksesjonskatalog, er kronologisk førte mottaks- eller innkomstprotokoller. Disse protokollene er blant Oldsaksamlingens aller viktigste arkivalia. Perioden C-numre er systematisk innført i høyre marg. Gjenstandsbeskrivelsene kan til dels være meget omfattende og nøyaktig. Enkelte aksesjonsnr. kan gå over diverse sider og være felles for en rekke gjenstander. Perioden Protokollene inneholder opplysninger om gjenstander innsendt eller innlevert (personlig, ved fullmektig, pr. post ol.) til Oldsaksamlingen med: - løpende aksesjonsnummer angitt ved år og løpenummer, - funnsted angitt ved gård og bruksnummer, vann, fjell eller annet lokalitetsnavn (eks. Ullensaker Bygdemuseum, Lognviksvatn), - sogn og prestegjeld eller kommune, - fylke, - navn på person eller institusjon som innleverte gjenstandene, - med disses adresse, - dato for innlevering, - eventuell datering på følgedokument (ført systematisk fra 1952), - signatur til mottageren ved Oldsaksamlingen, - kort beskrivelse av gjenstanden(e) (eks. boplassfunn, slaggprøver, flintavslag ved prøvestikk, pilspiss R 539, nøstvedtøks, sverd), - signatur for den avdeling ved museet gjenstanden er fordelt til (eks. VT, Sta., JA eller "?"), om gjenstanden senere er kassert eller returnert, funnomstendigheter (eks. fra prøvestikk, opplysning om hvilket prosjekt som har samlet gjenstandene inn. Det er innført gjenstandenes tildelte C-nummer, sporadisk allerede fra 1952, som igjen opphørte ca 1972, sporadisk igjen fra 1977 og systematisk fra I perioden er det gitt henvisninger til J.-nr./år (antageligvis journalnummer for utgående takkebrev el.lign.). I perioden er det gitt henvisninger til "Nr. i saml." med påfølgende løpenummer (eks. "1967/54"), som antageligvis er en gjenstandsnummerering (men ikke sammenfallende med aksesjonsnumre eller C-numre). Av større mottak (aksesjoner) er det registrert fra Øk-registreringer, prosjektet 10-års vernede vassdrag, Hurumprosjektet 1989, Naturgass til Østlandet 1990, Dokkaprosjektet I noen tilfeller har gjenstanden innkommet lenge før datering av aksesjonen (f.eks. innkommet 1951, aksesjon i 1974). Fra 1970 er protokollen mer nøyaktig enn tidligere. I de siste årene har aksesjonsopplysningene i noen tilfeller vært så detaljerte at de ikke skiller seg fra Hovedkatalogens C-numre. Det mangler klare retningslinjer for hvordan protokollen skal føres. Bl.a. kan det påpekes at mange innførsler er ført med tusj, til dels også med bleke farger (lyseblått, gult, grønt). Føringen av protokollen har vært en av oppgavene til Museumsavdelingen, nå Arkeologisk seksjon. Ansvaret har ligget hos den enkelte periodeansvarlige. Det er uklart hvilke formelle (vedtatte) retningslinjer som har vært besluttet vedrørende føringen av denne protokollen. Det har sannsynligvis kommet inn funn som ikke har vært innført i aksesjonsprotokollen.

4 Fag 8 Hylle 4 Raknehaugen Loranges undersøkelse I 1866 var den unge jusstudenten og amatørarkeologen Anders Lorange ved Raknehaugen for første gang. Han fikk da ideen til å grave ut haugen, noe han gikk i gang med tre år senere. Lorange gikk inn fra østsiden med en bred sjakt, men måtte gi opp på grunn av rasfare. Sommeren etter forsøkte han å drive en tunnel fra sjakten inn mot sentrum av haugen. Det var under arbeid med denne at han kom på kompakte lag av tømmerstokker. Tunnelen måtte oppgis, men han tok så opp en tømmerforet loddrett sjakt, nærmest en slags brønn, fra toppen av haugen, i et siste forsøk på kanskje å finne et gravkammer. Han kom til bunns i haugen, men fant ingen grav. Griegs undersøkelse Sommeren 1939 startet arkeologen Sigurd Grieg mer omfattende undersøkelser av haugen. Med et stort mannskap av arbeidsledige på nødsarbeid fikk han åpnet to brede sjakter fra sørøst og sørvest (etter aktuelle verdensbegivenheter ble de raskt hetende «Østfronten» og «Vestfronten»), foruten en del mindre sjakter i nord og øst. Det ble ikke funnet noe grav i haugen, bare noen ildsteder, kullflekker og et par trespader. Sjaktene ble gravet til bunns, og Grieg fikk avdekket viktige trekk ved konstruksjonen. Haugen var blitt lagt opp over et ca. seks meter høyt rundt platå. Her var det lagt opp tre tømmerlag i kjegleform med tykke lag av leire, sand og jord mellom. Opprinnelig ble det anslått at til sammen m³ fyllmasse hadde gått med i byggverket. Dette har imidlertid blitt nedjustert til omtrent m³. Det øverste tømmerlaget inneholdt ca stokker, og mer enn da skog må ha blitt hugget i forbindelse med anlegget av haugen. Griegs egen teori går ut på at Raknehaugen var en kenotaf eller minnehaug over en død høvding eller stormann. Andre har foreslått at monumentet skulle være en tinghaug eller høysetehaug. Fag 8 Hylle 5 Klåstadskipet Klåstadskipet, norsk handelsskip (knarr) fra vikingtiden, funnet 1893 ved Klåstadkilen i Tjølling, Larvik kommune, Vestfold, utgravd Skipet er datert til 998 og er antagelig kort tid etter havarert og strandet, senere nedslammet. Bevart er kjølen, 16,25 m, og forreste halvdel av babords side. Sannsynlig lengde m, bredde 4,5 m. Bygd av eiketømmer, øvre bordganger er av furu og toppspantene av bøk. Skipet var lastet med brynestein fra Eidsborg i Telemark. Utstilt i Slottsfjellsmuseet, Tønsberg. Brannsikkert skap lite: Skuff: 1, 2 Etnografisk hovedkatalog original Brannsikkert skap stort: Skuff: 1 Originale kontrakter, Deponering, Tilbakeføring, Annet om samlingen, Kopiering, Utstillinger, Samarbeidsprosjekter 2 3 Gabriel Gustafsons dagbøker fra Osebergutgravingen Shetligs skissebøker Deponeringer til Norsk Folkemuseum 1915 og 1918 Avlevering Norsk Folkemuseum Tidemand - Originaltegning av stol C1629 Blakar, Lom Dokument med tegning av Ime-hornet 4 Styresaker

5 Hyller vest- og østsidene Hylle Tegninger og kart i ruller 1 01 Østfold 2 01 Østfold 3 02 Akershus 4 03 Oslo 5 04 Hedmark 6 05 Oppland 7 05 Oppland 8 06 Buskerud 9 Personer: Eva og Per Fett L. Smestad E. Skjelsvik J. Petersen Rygh H. Gjessing S. Marstrander 10 Personer og tema: Historisk museum bygningstegninger Engelstad A Bjørn Gustafson Arnesen, Gustafson og Johansen H. Gjessing 11 Gokstad Vestfold 14 Kaupang Telemark

6 16 09 Aust-Agder Aust-Agder 18 Mapper med tegninger og foto fra undersøkelser i Vest-Agder 20 Båttegninger, skipsfunn 21 Andre fylker og utland

7 MELLOMGANGEN - YTRE Top.ark. (frem til 1994) MELLOMGANGEN - INDRE Reol: A B C D E F Top.ark. Mølen rettsak Top.ark. Fylker diverse Top.ark. Usorterbart Top.ark. Andre fylker 2 Arkivskap Avisutklipp 2 Arkivskap Originale felttegninger og dagbøker Låsbart skap Personalmapper sluttede personer

8 KJELLER Reol: Kommentar: A B C Middelalder D E F G H Prosjektarkiver I Styre, råd, utvalg + Revita «gamle» + eldre revisjoner J K Utstillinger, utlån og museumsbygninger L M Etterlatenskaper, kuriosa og «ubestemmelig» N O P ØK + DAMR + DAJK Q Hellerisninger, Konservering R S Foto T U Etnografisk (oppbevaring av diverse materiell for senere gjennomgang) Store prosjekter tilhørende top.ark. Skap (venstre side): «Fag»: 1 Diverse eldre utgravningsutstyr 2 Kalkeringer sørengabåter + 2 kasser runer og majuskler 3 ØK-kart fra NIKU m/påtegninger 4 Middelalder arkivskap fotoarkiv Nøkkel elektronisk samt fysisk først i arkivet 5 Middelalder arkivskap - fotoarkiv Nøkkel elektronisk samt fysisk først i arkivet 6 Middelalder arkivskap fotoarkiv Nøkkel elektronisk samt fysisk først i arkivet + Originaltegninger fra utgravninger 7 Originaltegninger fra utgravninger

9 Nordsiden tegningsarkiv: Skuff: Skap 1 og 3 Skap 2 Gjenstandstegninger ikke skannet Gjenstandstegninger - skannet Arkivskap dørsiden: Skuff: Skap 1 Middelalderarkivet - Skap Middelalderarkivet - topografisk arkiv