U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Programutval for lærarutdanning Det humanistiske fakultet

Transkript

1 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Programutval for lærarutdanning Det humanistiske fakultet INNKALLING Møte i PROGRAMUTVALET FOR LÆRARUTDANNING onsdag 10. april 2013, kl , seminarrom 326, HF-bygget. Anne-Brit Fenner Heming Gujord Sven-Erik Grieg-Smith Tor Jan Ropeid Karine Onarheim Sofie Lindblom Hilde Hjertager Lund Sekretær: Silje Fjærestad Tollefsen I Godkjenning av innkalling og saksliste II Godkjenning av protokoll fra møtet 6.mars 2013 III Orienteringssaker 1. Møte i Programstyret torsdag 21.mars Møte i Studiestyret Programsensorbesøk i slutten av mai. Årsrapport fra Sven- Erik Hansén, koordinerende programsensor for adjunkt- og lektorutdanninga ved UiB (vedlegg). 4. NOKUT (vedlegg) 5. Nytt universitetsstyre nytt PUHF. Nytt PUHF etter valget siden PUHF følger dekanatet. side 1 av 57

2 IV Saker S13/9 Eventuell tilbudsliste til partnerskolene (vedlegg) S13/12 Dimensjonering av opptak til PPU 2013/2014 og 2014/2015 (vedlegg) S13/13 Ny rammeplan for lektorutdanning for trinn 8-13 (vedlegg) S13/14 Oppnevning av representant til komité som skal arbeide med ny studieplan for PPU S13/15 Studieplan med emnebeskrivelser for Erfaringsbasert master i undervisning - engelsk, gjeldende for høsten 2013 S13/16 Kunngjøring fra Utdanningsdirektoratet av midler til tiltak for veiledning S13/17 Skikkethetskriterier for veiledere S13/18 Komité - forskingsdag i lærerutdanningen 2013 V EVENTUELT Anne-Brit Fenner Silje Fjærestad Tollefsen Side 2 av 57

3 side 3 av PROTOKOLL Møte i PROGRAMUTVALET FOR LÆRARUTDANNING onsdag 6. mars 2013, kl , Sydnesplassen 12/13, seminarrom 217. Til stades: Leiar Anne-Brit Fenner AHKR IF LLE Frå administrasjonen Sven-Erik Grieg-Smith Tor Jan Ropeid Heming Gujord Silje Fjærestad-Tollefsen (sekretær) Meldt forfall: Studentrepresentant PPU Karine Onarheim Frå administrasjonen Hilde Hjertager Lund (observatør) Ikkje møtt: Studentrepresentant IL Sofie Lindblom I Godkjenning av innkalling og saksliste Innkallinga og sakslista blei godkjente med merknad om følgjande endringar: - Feil vedlegg i orienteringssak 4. Silje Fjærestad Tollefsen sender programsensorrapporten frå Sven Erik Hansén på e-post til alle PUHF medlemmar - Endra saksinformasjon i sak S13/10. Rammeplanen må gjennomgåast når ny rammeplan ligg føre. II Godkjenning av protokoll frå møtet Protokollen blei godkjent utan merknader. III Orienteringssaker Side 3 av 57

4 side 4 av Møte i Programstyret 22.februar 2013 Anne-Brit Fenner orienterte. I møtet 22.februar blei det blant anna orientert om - Nye rammeplanar for Integrert lektor og PPU skulle ha kome 15.februar, men er endå ikkje komne frå departementet. Saker på møtet i Programstyret: Sak 05/ /9762 Presisering av praksisutvalet sitt mandat Sak 06/ /1973 Programsensorrapporta i lektorutdanninga Sak 07/ /1808 Ungdomstrinnsatsinga - skulebasert kompetanseutvikling- UH sektoren som tilbydar Sak 08/ /11995 Ny rammeplan vidare arbeid 2. Møte i studiestyret 8.februar 2013 Anne-Brit Fenner orienterte. Saker på møtet i Studiestyret: S1/13 Referat frå ekstraordinært møte i Studiestyret 27. april 2012 S2/13 BA-graden ved Det humanistiske fakultet S3/13 Justeringar i rutinar for programsensorar ved Det humanistiske fakultet S4/14 Programsensorrapporter ved Det humanistiske fakultet 3. Årleg lærarutdanningskonferanse ved UiB 2013 Heming Gujord og Anne-Brit Fenner orienterte. Anne-Brit Fenner, Heming Gujord og Silje Fjærestad Tollefsen deltok. Dei nye rammeplanane var ikkje på plass under konferansen. Fyrste dag blei utfordringar med rammeplanane diskutert. Andre dag blei praksis drøfta. Det var einigheit om at vi må tenkje nytt omkring praksis. Praksis må inn i ordna former. 4. Årsrapport frå koordinerande programsensor for adjunkt- og lektorutdanninga ved UiB (vedlegg) Feil vedlegg i innkallinga. Programsensorrapporten frå Svein Erik Hansén mangla i innkallinga. Silje Fjærestad Tollefsen sender vedlegget på e-post til alle PUHF medlemmane. Side 4 av 57

5 side 5 av Redigert rapport (vedlegg) Den reviderte utgåva av Andreas Lund sin programsensorrapport blei godkjend. 6. Endringar i emneplanane for DIDA-emne i engelsk, tysk, italiensk, spansk og fransk (emneplanane er redigerte med omsyn til innføring av årleg opptak til praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) og lagt inn i gjeldande mal for emneplanar - jf. S13/4 på møtet i PUHF Dei er òg vidareformidla til Det psykologiske fakultet, ) (vedlegg) Anne-Brit Fenner orienterte. Emneplanane er prega av blanding av nynorsk og bokmål, og har for mykje ord. Emneplanane må gjennomgåast og redigerast når ein har dei nye rammeplanane i hende. 7. Tildeling av driftsmidlar til PUHF i PUHF har fått tildelt kr i driftsmidlar for 2013 (vedlegg) Anne-Brit orienterte om budsjettet til PUHF Dimensjonering av opptak til PPU 2013/2014 og 2014/2015 (vedlegg) Anne-Brit orienterte. Det er seks studentar på engelsk og seks på historie som starta i vår. Spørsmålet er om ein skal ta opp 30 eller 24 studentar hausten Tas opp som sak på neste møte. 9. Endringar i studieplanen for MAHF-LÆFR (Studieplanen for Integrert lektorutdanning med master i framandspråk) er bl.a. endra i tråd med vedtaket fatta i PUHF 7. november 2012 (S12/37) (vedlegg). Studieplanen er eit samansurium av bokmål og nynorsk. Silje Fjærestad Tollefsen tar saka vidare til IF. 10. Høyring - justering av læreplanar for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag (vedlegg) Høyringssvar frå Det humanistiske fakultet samt høyringssvar frå LLE og IF føreligg. 11. Gjennomgang av emneplanar i samband med innføring av årleg opptak til PPU Drøfta under sak 6. IV Saker S13/9 Tilbodsliste til partnarskulane Fagdidaktikarane og fagmiljøet må ha ein tettare kontakt med skulane. PUHF Side 5 av 57

6 side 6 av 57 kan ikkje lage ein liste over tilbod om fagleg oppfølging. Skulane må ta initiativ og kome med ønskje. Vedtak: PUHF utsetje saka til neste møte. PUHF vil diskutere relevant innhald i partnarskule-avtalen og om skulane må få eit nytt signal om å sende inn ønskje om fagleg oppfølging. S13/10 Reviderte emneplanar for praksis PUHF ser grunn til gjennomgang av emneplanar for praksis blant anna med tanke på formuleringar/språk/innhald. Planane for fyrste og andre praksisperiode er ikkje synkroniserte. Vedtak: PUHF ber Praksisutvalet foreta ein grundig gjennomgang av reviderte emneplanar for praksis når ein ny rammeplan ligg føre. S13/11 Ungdomstrinnsatsinga «kompetanse for kvalitet» Det matematisk-naturvitskapelege fakultet og Det psykologiske fakultet har takka nei til tilbodet. Det humanistiske fakultet ser seg derfor også naudsynt til å takke nei. PUHF meiner fagmiljøa burde drøfta saka i fellesskap og kome med eit felles tilbod. Vedtak: PUHF vil gjerne knytte nokre kommentarar til behandlinga av utlysinga frå Utdanningsdirektoratet om ungdomstrinnsatsinga 'Kompetanse for kvalitet'. Saka blei behandla i Programstyret , og då hadde Det psykologiske fakultet allereie sagt nei til å delta. Dette er ei satsing som PUHF meiner kunne gitt moglegheit til direkte fagleg kontakt med partnarskulane våre på ungdomstrinnet ved å tilby eit samla tverrfagleg opplegg på tvers av fakulteta, knytt til dei emna som utlysinga spør etter. Det hadde vore sterkt ønskeleg at pedagogar og fagdidaktikarar hadde fått moglegheit til å drøfte eit eventuelt felles prosjekt før vedtak blei fatta på Det psykologiske fakultet. Fristen for miljøa på MN og HF til å utarbeide eigne tilbod blei altfor kort. Ungdomstrinnsatsinga vert finansiert av eksterne midlar slik at dette etter intensjonen ikkje skulle gå på kostnad av kjerneverksemda ved UiB. Side 6 av 57

7 side 7 av 57 V EVENTUELT - Inger Marie Hatløy har utarbeidd nye administrative rutinar ved lærarutdanninga på HF. PUHF stiller seg positiv til dette nyttige tiltaket. - Programsensorbesøk av Andreas Lund i slutten av mai. Anne-Brit Fenner undersøkjer tidspunkt, og saka tas opp på neste møte. Anne-Brit Fenner Silje Fjærestad Tollefsen Side 7 av 57

8 side 8 av 57 Professor Sven-Erik Hansén Pedagogiska fakulteten Åbo Akademi, Finland 2012 Vasa Rapport från den koordinerande programsensorn för lärarutbildningen vid universitetet i Bergen 2012 Inledning Uppgiften som koordinerande programsensor för lärarutbildningen vid Universitetet i Bergen bygger på det ingångna avtal som gäller till och med januari Enligt avtalet är uppgiften att bidra till kvalitetssäkringen av lärarutbildningen som helhet. Inom ramen för denna övergripande fokusering är specifika områden förtecknade som innefattar kvaliteten i programstyrets arbete, kvaliteten i praxis och dess relevans för dagens skola och kvaliteten i studieprogram. Vidare hör det till uppdraget att hålla kontakt med övriga programsensorer och att gå igenom de årliga programsensorrapporterna och att på basen av dessa och det egna arbetet som sensor skriva en årlig rapport. Den här sammanfattande rapporten bygger på rapporter som programsensorerna för enskilda program sänt in. Eftersom det planerade besöket 6-7 juni inte blev av på grund av en strejk kunde vi som sensorer inte genomföra det planerade programmet. Ett planerat möte i november kunde inte heller genomföras på grund av praktiska orsaker. Det här betyder därför att underlaget för årsrapporteringen är begränsad. Sensorn för matematisk naturvetenskapliga fakulteten (MaNaF)har dock haft möjlighet att under året göra sig bekant med den integrerade lektor-/adjunktutdanningen vid 4 möten. Sensorn för humanistiska ämnen (HF) deltog i en konferens under våren och har i övrigt använt sig av dokument, protokoll, korrespondens och telefonsamtal med lärare och studenter i lektorprogrammet. Ur de rapporter som sänts koncentrerar jag mina sammanfattande kommentarer i fem teman: Side 8 av 57

9 side 9 av Praxis Temat har utifrån varierande perspektiv tagits upp i alla mina tidigare rapporter. Jag gör en syntetiserande sammanfattning av några av de synpunkter som kommit fram i de två rapporterna och även anknyter till senaste årsrapport med syftet att belysa den utveckling som skett. Bemötande: Studenternas erfarenheter av hur de bemötts på praxisskolorna har varierat. En del inom MaNaF-gruppen har upplevt att praxislärarna motvilligt tog emot studenterna vilket bl.a. ledde till att de relativt sent hade inlett sin egen undervisning. Några studenter klagade även över att de knappt eller sent hade mött praxiskoordinatorn eller skolans rektor och mottagandet i lärarrum hade varit föga välkomnande. Däremot var mottagandet på andra skolor positivt av rektor och personal. Flera praxislärare var förberedda och tillmötesgående medan andra igen visade mindre positiva attityder och hjälpsamhet. Dessutom uttryckte flera praxislärare att de var mycket nöjda med studenternas arbete och att de var mera förberedda på praxisperioderna än tidigare studenter. Undervisning och undervisningserfarenhet: MaNaF-studenterna upplevde genomgående att de i allmänhet för sent i sina studier fick möjlighet att pröva på att undervisa. Några av ämneslärarna hade gjort podcast för att studenterna skulle kunna få med sin genomgång, men tekniken lade hinder i vägen. Brister i praxisskolans ICT-utrustning upplevdes som ett konkret problem. Koordinering mellan praxisskola och universitet och inom universitetet: I fjolårets rapport tog jag upp frågan om oklara gränser och kollisioner mellan praxisskolor och universitetet. Kollisionerna rör fortsättningsvis både innehåll och tidsuppläggning. Studenterna kommer med förväntningar om att i praxisskolorna få möta den konkreta handlingsnivån i lärararbetet och upplever distansen mellan den undervisning de får och behoven i praxis. I bägge rapporterna påpekas kollisioner mellan det som erbjuds på universitetet och det som efterfrågas eller förväntas av studenterna när de är i praxis. De påtalade den bristande kontakten mellan undervisningen på universitetet och de skolerfarenheter som praxis gav. Inom MaNaF-gruppen ifrågasatte en del av studenterna nyttan av den undervisning i ämnesdidaktik som de fått medan andra igen var positiva till den tydliga inriktning på undervisningen i skolan som ämnesdidaktiken hade. Problemen med den tidsmässiga koordineringen fortsätter också vilket framhålls i rapporterna. Kollisionerna leder till att en del studenter upplever att de under praxisperioderna mister all den undervisning som ges på universitetet. På praxisskolorna verkar man inte vara klar över problemet men för studenterna är det ett dilemma. Exempelvis hade flera av studenterna varit tvungna att göra olika Side 9 av 57

10 side 10 av 57 kompromisser i sina studieupplägg för att överhuvudtaget hitta en gemensam tid för ett möte med programsensorn (MaNaF). En annan svaghet som framhölls var bristerna i koordineringen mellan särskilt HF och Psykologiska fakulteten. Liknande koordineringsproblem har av studenter framfört även tidigare. Det här har lett till kollisioner mellan ämnen (fag) å ena sidan och pedagogik/ praxis å andra sidan. En del studenter hade via e-post fått besked kvällen innan på vilken skola de skulle utföra praxis. Inom MaNaF-gruppen var det också en grupp studenter som upplevde att lärarna på praxisskolorna inte om att de skulle ha studenter på sin skola. Som det framhålls i HF-rapporten har Praksisutvalget en viktig uppgift att utföra för att man ska komma till rätta med olägenheten. 2. Programuppläggning och -innehåll Uppläggning: En svaghet i programuppläggningen som påtalas i bägge rapporterna gällerfrågan om en ändamålsenlig och koherent uppläggning av studierna, dvs. ordningsföljden mellan ämnen och andra innehållsliga element. Flera exempel på olägenheter framkommer i rapporterna som relationen mellan studier av fag 1 och fag 2 vilket kan betyda att studenterna tar itu med sin Bacheloruppsats i fag 1 ett år efter att de bedrivit studier i ämnet (faget). De integrerade lektorsstudierna engagerade studenterna (MaNaF) i vidareutvecklingen av dem. De upplevde även att de hade reella möjligheter att vara med och påverka studiernas innehåll och uppläggning. Det visade sig även att företrädare för den senaste studentkullen upplevde att studierna utvecklat sig i en god och ändamålsenlig riktning. Studieinnehåll och progression: När det gäller innehållet i studierna efterlyste MaNaF-studenterna efter sin praxis att de borde ha fått mera undervisning om teman som rör föräldrasamtal, mobbning osv. Från HFs håll betraktades det som ett problem att möten med skolorna i huvudsak omhänderhades av pedagogerna ved den Psykologiska fakulteten. Eftersom partnerskapsavtal ska tillvarata både pedagogiska och ämnesdidaktiska perspektiv borde samarbetet, enligt rapporten, här utvecklas för att större balans ska kunna uppnås. En liknande situation ansågs från HFs sida även gälla handledarutbildningen som pedagogerna nu bär ansvar för.. Ytterligare påpekades att handledningshäftet (Veiledningshefte) for praksis sköts av pedagogerna vid den Psykologiska fakulteten och här frågades i vilken utsträckning häftet läses av ämnesdidaktiker och studenter. En del studenter (HF) upplevde att progressionen under praxisperioderna var otydlig och att de ofta dag efter dag satt och observerade utan uppföljande diskussioner. En Side 10 av 57

11 side 11 av 57 analys av handledningshäftet kasta ljus över frågan om praxis ad hoc mässigt upplagd eller om den innehåller en klar progression kring tematiska områden. 3. Konsekvenser av den nya rammeplanen Den nya rammeplanen kommer att ställa nya krav och tvingar lärarutbildningen till att tänka nytt i fråga om praxisformer. Åtminstone vid HF har arbetet kommit igång även om inga mer detaljerade planer föreligger. Frågan om införandet av en ny rammeplan blir omfattande under nästa år och sensorerna har anledning att återkomma till den. 4. Nätsidor Temat kring nätsidor har berört i flera tidigare rapporter både i programsensor- och i mina rapporter. Här har en positiv förändring skett. Sidorna är i god utveckling och hänvänder sig redan nu till studenterna på ett mer proaktivt och positivt sätt än tidigare. Som HF-rapporten framhåller utgör nätsidorna för hela lärarutbildningen vid UiB en positiv och rekryteringsstimulerande potential. 5. Studentmiljö Ett tema son inte tidigare berörts gäller en en samlad fysisk miljö för ämneslärarstuderande. MaNaF- studenterna framhöll att de inte kände sina medstuderande utanför det egna ämnet utan i stort sett endast den egna studentkullen även om de tillfälligt kunde möta andra ämneslärarstuderande. De saknade och efterlyste därför en «lektorutdanningsmiljø» ved universitetet, exempelvis i form av den gemensam läsesal för alla ämneslärarstuderande. På det här sättet kunde ett fysiskt utrymme bidra till att stärka en gemensam läraridentitet och även, vilkett hävdades, bidra till en minskad flykt från utbildningen. Tyngdpunktsområden 2013 Rapporterna från 2012 och min analys visar att flera goda framsteg gjorts inom utbildningen, exempelvis utvecklingen av den integrerade lektorsutbildningen, nätsidorna osv., samtidigt som problematiska företeelser det fortsättningsvis ligger kvar och som tillsvidare inte hittat sina ändamålsenliga lösningar. Hit hör den tidsmässiga koordineringen mellan studierna på universitetet och praxisperioderna som verkar skapa frustration bland studenterna. For programsensorerna blir nästa år stora uppgift att följa med hur arbetet med den nya rammeplanen förlöper och att se närmare på hur praxis kommer att utvecklas. I det här Side 11 av 57

12 side 12 av 57 sammanhanget blir det därför också av intresse att se hur forskning och utveckling inom praxis, kan bidra till att ytterligare utveckla kvaliteten på lärarutbildningen. Sven-Erik Hansén Koordinator för programsensorerna Side 12 av 57

13 side 13 av 57 Studieadministrativ avdeling Referanse Dato 2013/2045-INGHA NOKUT-tilsyn: Oversendelse av dokumentasjon fra Det humanistiske fakultet Det humanistiske fakultet oversender vedlagt dokumentasjon fra fagmiljøene i forbindelse med ovennevnte tilsyn. Instituttene ble informert om tilsynet i brev fra fakultetet datert og det ble arrangert et felles informasjonsmøte Som oppfølging av møte med NOKUT i Oslo , ble det også arrangert et fellesmøte Fakultetet finner at dokumentasjonen fra fagmiljøene generelt sett synes å være utfyllende i forhold til etterspurt informasjon. Det registreres at undervisningen synes å være kalibrert i forhold til fakultetets retningslinjer hva angår arbeidsomfang for studenter. I det følgende skal vi kort kommentere forhold fakultetet ser behov for å arbeide videre med. All dokumentasjon ligger for øvrig i ephorte sak 2013/2045. Arkeologi Læringsutbyttebeskrivelsen har form av en blanding av programmets mål, undervisningsformer og kandidatens utbytte. Teksten kan forkortes for bedre å synliggjøre kandidatens læringsutbytte og nivå. Historie Læringsutbyttebeskrivelsen har form av en blanding av programmets mål, undervisningsformer og kandidatens utbytte. Teksten på masterprogrammet kan forkortes for bedre synliggjøring av kandidatens læringsutbytte, jf. læringsutbyttebeskrivelsene på emnene som er tydelig og konkret med bevisste valg av verb. Side 13 av 57

14 side 14 av 57 Kulturvitenskap Læringsutbyttebeskrivelsen for programmet kan utdypes og forsterkes. Emnenivået er godt beskrevet og kan gi grunnlag for bedre beskrivelse av nivået i programteksten. Region og regionalisering Informasjonen om opptaksgrunnlaget er i dag er lite informativ og kan ikke sies å tilfredsstille tilstrekkelig informasjon til potensielle søkere. Fakultet og programledelse har allerede drøftet mulige tiltak i forbindelse med opptaksrutiner til programmet. Læringsutbyttebeskrivelsen kan forkortes, jf. kommentarer over til arkeologi og historie. Fagmiljøet synes å ha bedre informasjon om en stor del av de ferdige kandidatene enn hva som er dokumentert. Denne informasjonen vil være nyttig i videreutviklingen av programmet, jf. opptaksgrunnlag og relevans for arbeidsliv og/eller videre studier. Filosofi og idéhistorie Fakultetet har i dialog med instituttet innhentet ytterligere informasjon angående læringsmiljø: Instituttet har i siste 5-årsperioden arbeidet systematisk med bedring av studentenes, og særlig masterstudentenes læringsmiljø. Dette har manifestert seg i bl.a. følgende tiltak: * Masterstudentene (og noen bachelorstudenter) har egen lesesal m/ diverse tilknyttede fasiliteter (tekjøkken, "sofakrok", PC) lokalisert på selve instituttet og tett integrert i kjernen av fagmiljøet. * Ulike former for tilrettelegging for et aktivt fagutvalg. Fagutvalget har nå nylig bl. a. opprettet sin egen facebookside ("Filosofistudentene ved Universitetet i Bergen") * Regelmessige kontaktmøter mellom fagutvalget og instituttleder. * Årlig avsetning av midler på instituttbudsjettet (ca ) til faglig-sosiale tiltak for studentene - de har vanligvis 2-3 arrangementer pr. semester * Årlig masterkurs i Athen, i emner fra antikkens filosofi Tiltakene medførte at instituttet for 3 år siden mottok universitetets læringsmiljøpris. Prispengene ble brukt til å opprette filosofikafeen "Hybris" som har hatt regelmessige faglige arrangementer m/ inviterte forelesere i en mer uformell setting. Satsningen på Athen-kursene ga seg utslag i at vi i 2010 fikk fakultetets "Spurvuglepris" (25 000) og senere (2011) universitetets pris for utdanningskvalitet - Side 14 av 57

15 side 15 av 57 "Ugleprisen" ( ). Læringsutbyttebeskrivelsen kan finpusses med gjennomført fokus på utbyttet en student har etter fullført grad. Jf. kommentarer om bevisst bruk av verb som nevnt over. Kunsthistorie Fakultetet registrerer at læringsutbyttebeskrivelsen vil bli justert av fagmiljøet. Teatervitenskap Fakultetet ser behov for kvalitetssikring av praksisavtaler. Ansvaret for utvikling, gjennomføring og evaluering av praksis, tilhørende avtaler og involverte personer utenfor institusjonen bør etter fakultetets syn påhvile institusjonen/fakultetet, og ikke den enkelte student. Fakultetet registrerer at læringsutbyttebeskrivelsen vil bli justert av fagmiljøet. Vennlig hilsen Ronald Worley studiesjef Inger Marie Hatløy rådgiver Kopi Institutt for filosofi og førstesemesterstudier Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier Side 15 av 57

16 side 16 av 57 S13/9 Eventuell tilbudsliste til partnerskolene (vedlegg) Fagdidaktikere og fagmiljøet må ha en tettere kontakt med skolene. Skolene må ta initiativ. PUHF diskuterer om dette er klart formulert i Partnerskoleavtalen. Forslag til vedtak: Side 16 av 57

17 side 17 av 57 Partnerskoler med koordinatorer Askøy VGS Øystein Hoff Bjørgvin VGS Maria Sanches Olsen Tanks VGS Olaug Engesæter Rothaugen skole Egil Flo Fana gymnas Mona Langø Holen skole Gro Bruvik Rå skole Danckert Loodtz Os gymnas Trond Eikeland (rektor) Ytrebygda skole Endre Lie Sotra VGS Inger Lise Sleire Nordahl Grieg VGS Aashild Dalen Veivaag Olsvikåsen VGS Bengt Håkon Lund Bergen Katedralskole Johnny Tobiassen Kjøkkelvik skole Petter Tranvåg Ortun skole Ove Helgesen Knarvik VGS Kjersti Dalland Næss Danielsen VGS Harald Bjørnøy Gjeldende vårsemesteret 2013 Side 17 av 57

18 side 18 av 57 Universitetet i Bergen 16 NOV Det psykologiske fakultet 2011/12498-HESY Partneravtale mellom Ytrebygda Skole og lærerutdanningen ved Universitetet i Bergen om praksisopplæring som del av praktisk-pedagogisk utdanning og integrert lærerutdanning i videregående og ungdomsskoler. 1. Formål: 1.1. mål for partnerskapet er: Å utvikle det strategiske samarbeidet mellom den enkelte partnerskole og lærerutdanningen ved Universitetet i Bergen. Å utvikle lærende organisasjoner gjennom samhandling mellom lærerutdannere på skolene og lærerutdannere ved UiB. Å utvikle et forutsigbart og forpliktende partnerskap for å styrke studentenes læringsutbytte. Å ha fokus på praksiskomponenten i lærerutdanningen, og å utdanne gode lærere for skolen. Å være en arena for forskning og utviklingssamarbeid Side 18 av 57

19 side 19 av Det er et mål at følgende moment kjennetegner partnersamarbeidet: Koordinator fra partnerskolen deltar i planlegging, oppfølging og evaluering av studiet i samarbeid med representanter fra universitetet. Praksisveileder i partnerskolen og faglærer ved universitetet bruker sin samlede kompetanse gjensidig i partnerskolen og på universitetet. Hva betyr egentlig dette? Evaluering av partnerarbeidet og praksis skjer i et samarbeid mellom partene og styrker universitetets kvalitetssikringssystem. Det daglige samarbeidet mellom skolene og UiB går mellom en utnevnt kontaktperson på universitetet og en kontaktperson/koordinator på skolen 2. Avtaler Partneravtalen bygger på 1) de til enhver tid gjeldende sentralt inngåtte avtaler, lover og rammer for virksomheten gitt av Utdannings- og Forskningsdepartementet, samt 2) rammeavtale av 1. august 2007 mellom henholdsvis Hordaland Fylkeskommune, Bergen kommune og Universitetet i Bergen om praksisopplæring, og 3) praksisavtaler mellom hver enkelt praksisskole og Universitetet i Bergen. 3. Innhold Hver part vil ha følgende ansvarsoppgaver: Universitetet i Bergen v /lærerutdanningen Har ansvar for å lede og utvikle samarbeidet. Har langsiktige og forutsigbare planer for utplassering på partnerskolene. Gir konkret informasjon og arbeidsoppgaver til koordinatorene og har jevnlige møtermed disse. Vil tilby seminar, kurs og fagdager og ta aktivt del i etter- og videreutdanning påskolene. Bidra til å kvalitetssikre veiledningen gjennom å tilby veilederutdanning og mindre Side 19 av 57

20 side 20 av 57 veilederkurs. Partnerskolen er en viktig del av studentenes læringsarena. Hele skolesamfunnet må derfor vise vilje til å være en partner, ta felles ansvar og inkludere studentene i arbeidet med yrkesveiledning. Dette innebærer: Ta imot studenter så lenge avtalen gjelder. Ha god administrativ tilrettelegging for mottak av studenter. Ha en egen kontaktperson som har direkte kontakt med UiB, og som deltar i utplasseringen av studenter. At ledelsen er ansvarlig for at skolen innfrir kravene i partnerskoleavtalen, deltar på møter med UiB og møter studentene som har praksis på skolen. At alle på skolen er inneforstått med at skolen er en partnerskole og at hele personalet bidrar til at studenter føler seg velkommen og inkludert på skolen. Ha veiledere med fagkompetanse på minimum det nivået som kreves av studentene (60 studiepoeng i faget) og normalt ha minst 3 års yrkeserfaring. At veiledere har veilederkompetanse enten gjennom formell veilederutdanning, eller ved å delta på miniveilederkurs som UiB tilbyr. 4. Lønn og refusjoner Tid til ulike arbeidsoppgaver og beregning av lønn til øvingslærer og praksisskole er fastsatt i "Avtale om arbeidsvilkår for øvingslærere i Praktisk-pedaogisk utdanning (PPU)" Alt 1., som gjelder fra 1. august Koordinator vil få utbetalt 5000,- for administrativt merarbeid pr. semester. 5. Varighet. Denne partneravtalen gjelder for tidsrommet 1. januar 2012 til 31. desember Avtalen Side 20 av 57

21 side 21 av 57 kan gjensidig sies opp i avtaleperioden med 6 måneders varsel. Partneravtalen er betinget av studentgrunnlaget for å inngå den årlige praksisavtalen....r.1...`... Universitetet i Bergen Lærerutdanningen Side 21 av 57

22 side 22 av 57 S13/12 Dimensjonering av opptak til PPU 2013/2014 og 2014/2015 (vedlegg) Det er seks studenter på engelsk, seks på historie og tre på nordisk som startet vår Spørsmålet er om en skal foreta fullt opptak av nye studenter høsten Forslag til vedtak: Side 22 av 57

23 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for fremmedspråk Det psykologiske fakultet Referanse Dato 2013/1004-SILLI Dimensjonering av opptak til PPU H2013-V tilbakemelding fra HF Vi viser til brev datert , hvor fakultetene blir bedt om å melde inn fagtilbud og dimensjonering for opptaksåret 2013/2014, samt å gjøre en tentativ dimensjonering for opptaksåret 2014/2015. Det humanistiske fakultet melder med dette at vi dimensjonerer for totalt 170 plasser for opptaksåret 2013/2014. Disse er fordelt som følger: Fag 2013/2014 Merknader Engelsk 30 Fransk Spansk 9* 9* *Fransk og spansk må sees under ett. Det totale antall studenter kan ikke overstige 18, men fordelingen mellom fagene kan justeres i forhold til kvalifiserte søkere. Italiensk 5 Tysk 10 Norsk 30* *Det fagdidaktiske tilbudet i norsk inkluderer både studenter med nordisk/norsk og norsk som andrespråk. Disse fagene sees under ett, og det totale antall studenter kan ikke overstige 30. Historie 30* *Et opptak på 30 studenter er den øvre grensen for begge disse fagene. Religion 30* Dette er et UiB-internt notat som godkjennes elektronisk i ephorte Institutt for fremmedspråk Telefon Telefaks Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Sydnesplassen 7 Bergen Saksbehandler Hilde Elin Haaland-Kramer side 23 av 57

24 side 24 av 57 Filosofi 5* *Filosofi har potensielt større kapasitet, og kan trolig ta opp flere, dersom det melder seg kvalifiserte kandidater. Musikk 12 Dimensjonering og opptak til PPU-MUS sees i sammenheng med utøvende studier, da det er mulig å ta PPU som en del av Bachelorgrad i utøvende musikk eller komposisjon. Sum 170 På grunn av ressurssituasjonen for fagdidaktikk på spansk og fransk, er opptaksrammen redusert i forhold til tidligere. Den tentative dimensjoneringen for opptaksåret 2014/2015 er ikke fullstendig. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ønsker å avvente dimensjoneringen for norsk og norsk som andrespråk, inntil en har avklart om det er aktuelt med oppstart av et deltidsstudium på PPU. Hvis et deltidsstudium blir startet opp, vil vi understreke at det er aktuelt med en justering av opptaksrammen også for de fagmiljøene som nå har gjort en tentativ dimensjonering. Den tentative dimensjoneringen for 2014/2015 fordeler seg på følgende måte: Fag 2014/2015 Merknader Engelsk 30 Fransk 9 Spansk 9 Kan muligens økes, dersom det blir ansatt ny fagdidaktiker på spansk. Italiensk 5 Tysk 10 Historie Religion 30* 30* *Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap antar at de samme opptaksrammene som i 2013/2014 kan videreføres i 2014/2015. Side 24 av 57

25 side 25 av 57 Filosofi 5 Musikk 12 Dimensjonering og opptak til PPU-MUS sees i sammenheng med utøvende studier, da det er mulig å ta PPU som en del av Bachelorgrad i utøvende musikk eller komposisjon. Vennlig hilsen Trine Moe fakultetsdirektør Ronald Worley studiesjef Kopi Griegakademiet - Institutt for musikk Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap Institutt for filosofi og førstesemesterstudier Institutt for fremmedspråk Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier Programutvalget for lærerutdanning ved HF (PUHF) Side 25 av 57

26 side 26 av 57 S13/13 Ny rammeplan for lektorutdanning for trinn 8-13 (vedlegg) Implementering av ny rammeplan for lektorutdanning for trinn Diskusjonssak. Side 26 av 57

27 side 27 av 57 Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8-13 Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mars 2013 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr annet ledd. 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriftens virkeområde er utdanning som kvalifiserer for tilsetting som lektor, jf. krav fastsatt med hjemmel i lov om grunnskolen og den videregående opplæringen (opplæringsloven) av 17. juli Forskriftens formål er å legge til rette for at utdanningsinstitusjonene tilbyr en lektorutdanning for trinn 8 13 som er integrert, profesjonsrettet og forsknings- og erfaringsbasert. Utdanningen skal være av høy faglig kvalitet og med helhet og sammenheng mellom profesjonsfag, fagstudier og praksis. Utdanningen skal imøtekomme samfunnets og skolens behov og skal forholde seg til opplæringsloven og gjeldende læreplanverk for grunnopplæringen. Lektorutdanningen skal kvalifisere kandidatene til å videreutvikle skolen som en institusjon for læring og dannelse i et demokratisk og flerkulturelt samfunn. Utdanningen skal være rettet mot undervisning på trinn Lektorutdanning for trinn 8-13 skal kvalifisere kandidatene til å ivareta opplæring om samiske forhold, herunder kjennskap til den statusen urfolk har internasjonalt, og samiske barn og ungdoms rett til opplæring i tråd med opplæringsloven og gjeldende læreplanverk. 2 LÆRINGSUTBYTTE Læringsutbyttebeskrivelsene imøtekommer Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, nivå 7 (syklus 2). Kandidaten skal etter fullført lektorutdanning 8-13 ha følgende samlede læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap Kandidaten - har avansert kunnskap innenfor valgte fag og spesialisert innsikt i et profesjonsrelevant fagområde - har inngående kunnskap om vitenskapelige problemstillinger, forskningsteorier og -metoder i faglige, pedagogiske og fagdidaktiske spørsmål Side 27 av 57

28 side 28 av 57 - har kunnskap om utviklingen av skolen som organisasjon og fagene som skole-, kultur-, og forskningsfag og bred forståelse for skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og opplæringsløpet - har inngående kunnskap om relevant forskningslitteratur og gjeldende lov- og planverk, og kan anvende denne på nye områder som er relevant for profesjonsutøvelsen - har kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster - har kunnskap om ungdom i vanskelige situasjoner og om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv Ferdigheter Kandidaten - kan orientere seg i faglitteratur, analysere og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier innenfor fagområdene - kan anvende faglitteratur og andre relevante informasjonskilder til å strukturere og formulere faglige resonnementer på ulike områder - kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset og profesjonsrelevant forskningsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer - kan anvende forsknings- og erfaringsbasert kunnskap til å identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter og planlegge og lede undervisning på ulike læringsarenaer som fører til gode faglige og sosiale læringsprosesser - kan på et selvstendig og faglig grunnlag bruke varierte arbeidsmetoder, relevante metoder fra forskning og faglig utviklingsarbeid til å differensiere og tilpasse opplæring i samsvar med gjeldende læreplanverk, og skape motiverende og inkluderende læringsmiljø - kan benytte digitale verktøy i undervisning, planlegging og kommunikasjon samt veilede unge i deres digitale hverdag. - kan beskrive kjennetegn på kompetanse, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og egen faglige utvikling Generell kompetanse Kandidaten - kan bidra til innovasjonsprosesser og nytenkning og gjennomføre profesjonsrettet faglig utviklingsarbeid og legge til rette for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv kan involveres i opplæringen Side 28 av 57

29 side 29 av 57 - kan formidle og kommunisere faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen på et faglig avansert nivå - kan opptre profesjonelt og kritisk reflektere over og analysere faglige, profesjonsetiske, forskningsetiske og utdanningspolitiske spørsmål og problemstillinger - kan med stor grad av selvstendighet videreutvikle egen kompetanse og bidra til både kollegers og skolens faglige og organisatoriske utvikling - kan bygge relasjoner til elever og foresatte, og samarbeide med aktører som er relevante for skoleverket 3 STRUKTUR OG INNHOLD Fullført lektorutdanning skal kvalifisere for undervisning på trinn Utdanningen skal utgjøre 300 studiepoeng og gir mastergrad. Lektorutdanningen omfatter tre fag, og det stilles følgende minstekrav til omfang av studiepoeng i hvert fag: - Fag I: minst 160 studiepoeng i et fag som gir undervisningskompetanse på trinn Fag II: minst 60 studiepoeng i et fag som gir undervisningskompetanse på trinn Profesjonsfag: minst 60 studiepoeng, fordelt med minst 30 studiepoeng pedagogikk og minst 30 studiepoeng fagdidaktikk. Fagdidaktikk skal være tilpasset og relevant for studentenes fag I og fag II. Den enkelte institusjon fordeler selv inntil 20 studiepoeng på ett eller flere av de tre fagene. Utdanningen skal organiseres på en måte som sikrer progresjon og sammenheng mellom de faglige elementene som inngår. Alle fagene som inngår i utdanningen skal være forskningsbaserte og forankret i et forskningsaktivt fagmiljø. Utdanningen skal være nivådifferensiert: 60 % av utdanningen skal defineres som studier på lavere grads nivå, mens 40 % av utdanningen skal kunne defineres som studier på høyere grads nivå. Fag I og profesjonsfaget skal bestå av både lavere og høyere grads studier. Studentene skal møte tverrfaglige profesjonsrelevante problemstillinger, ha jevnlig erfaringsutveksling gjennom hele studieløpet og så mulighet til å delta i skolerelevante FoU-prosjekter. Innenfor disse rammene avgjør institusjonene oppbygging av programmet. Profesjonsfaget skal særlig ivareta sammenhengen mellom praktiske og estetiske fagområder, pedagogikk, fagdidaktikk og praksisopplæring. I profesjonsfaget inngår også vitenskapsteori og metode. Faget skal danne den lærerfaglige plattformen i utdanningen, være praktisk rettet, være et verdi- og dannelsesfag og gi studentene en felles identitet som lærer i skolen. Profesjonsfaget skal Side 29 av 57

30 side 30 av 57 bidra til kunnskap om mangfoldet i elevenes bakgrunn og faglige forutsetninger, og bidra til at studentene utvikler kompetanse om ungdoms utvikling, læring og om ungdomskultur. I det tredje studieåret inngår en obligatorisk bacheloroppgave i fag I eller fag II. En profesjonsrelevant masteroppgave av minimum 30 studiepoengs omfang skal inngå i fag I. Praksisopplæringen skal være veiledet, vurdert og variert. Omfanget av praksis skal være minst 100 arbeidsdager og knyttes til profesjonsfaget, fag I og fag II. Praksisopplæringen skal fordeles over minst fire av fem studieår. Det skal være progresjon i praksisopplæringen. Studentene skal i løpet av de to siste årene i utdanningen ha en sammenhengende praksisperiode med særlig fokus på selvstendig opplæringsansvar. Denne skal utgjøre grunnlaget for en sluttvurdering av studenten. Studentene må ha bestått studieårets praksis for å kunne gå videre i praksisopplæringen. All praksis må være avsluttet og bestått før avsluttende eksamen. Studentene skal ha praksis både på ungdomsskole og i videregående opplæring. Det skal sikres at studenter med fagbakgrunn fellesfagene i videregående opplæring møter elever på ulike studieprogrammer i løpet av praksisopplæringen. Studenter som er tilsatt i skolen bør ha minimum 50 % av praksis på annen skole enn egen arbeidsplass. Lærerutdanningsinstitusjonene skal legge til rette for at studentene får et internasjonalt perspektiv på studiet og lærerarbeidet. Institusjonene skal også legge til rette for at studentene kan ta deler av utdanningen i utlandet, og skal fastsette vilkår for at studentene kan få godkjent oppholdet som del av fagstudiet og av praksisopplæringen. 4 NASJONALE RETNINGSLINJER, KJENNETEGN OG PROGRAMPLAN Det er utarbeidet nasjonale retningslinjer for fagene i utdanningen og indikatorer for hva som kjennetegner lektorutdanning av høy kvalitet. Med utgangspunkt i forskriften og nasjonale retningslinjer skal den enkelte institusjon utarbeide programplaner for lektorutdanningen med bestemmelser om faglig innhold, herunder inkludere samiske emner, praksisopplæring, organisering, arbeidsformer og vurderingsordninger. Programplanen skal vedtas av institusjonens styre. 5 FRITAKSBESTEMMELSER Eksamen eller prøve som ikke er avlagt som en del av lektorutdanning for trinn 8-13, kan gi grunnlag for fritak, jf. 3 5 i lov om universiteter og høyskoler. Utdanning som kan gi grunnlag for fritak må bestå av relevante fag som tilsvarer de fag som tilbys i lektorutdanningen og bør omfatte fagdidaktikk og praksisopplæring. Side 30 av 57

31 side 31 av 57 6 IKRAFTTREDELSE OG OVERGANGSREGLER Forskriften trer i kraft straks. Institusjonene kan selv velge om de vil følge denne forskriften fra høsten Fra høsten 2014 må alle institusjoner som tilbyr lektorutdanning for trinn 8-13 følge denne forskriften. Studenter som følger tidligere studieplaner har rett til å avlegge eksamen etter disse inntil 1. august Side 31 av 57

32 side 32 av 57 S13/14 Oppnevning av representant til komite som skal arbeide med ny studieplan for PPU (vedlegg). PUHF må velge representanter til komité som skal arbeide med ny studieplan for PPU. Forslag til vedtak: Side 32 av 57

33 side 33 av 57 Det samfunnsvitskaplege fakultet Det matematisk-naturvitskaplege fakultet Det humanistiske fakultet Det psykologiske fakultet Referanse Dato 2011/11995-HILLU Implementering av ny rammeplan 8-13: representantar til komité som skal arbeide med ny studieplan for PPU Programstyret for lektorutdanninga har ved fleire høve diskutert sak om implementering av ny rammeplan Sjølv om rammeplanen ikkje enno er formelt vedteke i Kunnskapsdepartementet vil programstyret i tråd med vedtak i styret den 24. januar allereie no be fakulteta og fagmiljøa utnemne kvar sin representant til ei gruppe som skal arbeide med å formulere ny studieplan for eittårig PPU, og koordinere arbeidet med emneplanar i høve til fagmiljøa på sine fakultet. Leiar og nestleiar for programstyret samt sekretær for programstyret vert med i gruppa. Frist for tilbakemelding 4. april Venleg helsing Endre Brunstad Leiar, programstyret for lektorutdanninga Hilde Hjertager Lund programkoordinator Kopi: Hilde Marie Rognås Marianne Jensen Silje Fjærestad-Tollefsen Annette Kathinka Servan Side 33 av 57

34 side 34 av 57 S13/15 Studieplan med emnebeskrivelser for Erfaringsbasert master i undervisning - engelsk, gjeldende for høsten 2013 Institutt for fremmedspråk har gjort enkelte endringer i studieplan og emnebeskrivelser for Erfaringsbasert master i undervisning med fordypning i engelsk. Forslag til vedtak: Side 34 av 57

35 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Programstyret for lektorutdanninga Det humanistiske fakultet Referanse Dato 2010/7341-HIKR Studieplanendringer for Erfaringsbasert master i undervisning - engelsk, gjeldende for høsten 2013 Vi beklager at endringene kommer etter fristen, men i forbindelse med timeplanleggingen for høsten 2013 ble det gjort en gjennomgang av ressursbruken på ENGMAU-emnene i forhold til tilsvarende emner på MAHF-ENG. Det viser seg at omfanget på undervisningen på ENGMAU er vesentlig større enn på de vanlige masteremnene. Ressurssituasjonen tatt i betraktning ønsker fagmiljøet derfor å justere ned omfanget på undervisningen på ENGMAU641 og 642 ved å kutte ut nettundervisningen. Samlingene slik de er i dag vil bli beholdt. Vi ønsker med dette å gjøre følgende endringer: 1. ENGMAU 641 og 642: Kutte setningen «I tillegg blir det nettbasert undervisning om lag ein gong i veka.» 2. ENGMAU 643: Kutte setningen «I tillegg blir det nettbasert undervisning.», da dette i praksis ikke har vært gjennomført, og legge til setningen «I tillegg kjem nettbasert kommunikasjon.» 3. ENGMAU 650: Legge til engelsk tittel «Master s thesis in Education specialising in English». Alle endringer er markert i vedlagt studieplan. Vennlig hilsen Leiv Egil Breivik instituttleder Kjetil Berg Henjum undervisningskoordinator Dette er eit UiB-internt notat som blir godkjend elektronisk i ephorte Det psykologiske fakultet Telefon Telefaks post@psyfa.uib.no Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Christiesgt. 13 Bergen Sakshandsamar Hilde Hjertager Lund side 35 av 57

36 side 36 av 57 Erfaringsbasert master i undervisning med fordjuping i engelsk. Godkjent av IF april 13, gyldig fra H2013 Namn på studieprogrammet Erfaringsbasert master i undervisning med fordjuping i engelsk. Master in education specialising in English Studieprogramkode ENGMAU Studiepoeng 120 Oppstart Undervisningsspråk Studienivå Mål og innhald Haust Engelsk Master Masterstudiet i undervisning med fordjuping i engelsk er eit deltidsstudium over fire år der målet er å vidareutdanne allmennlærarar for mellomtrinnet og ungdomstrinnet i grunnskulen og for oppgåver i den vidaregåande skulen. Sidan studentane har praksis frå skulen, og studiet har ei innretning som er relatert til undervisning og læring, vil det vere ei overordna målsetning for studiet å kunne byggje bru mellom erfaringskunnskap frå skulen, den forskingsbaserte disiplinkunnskapen i engelsk og den fagdidaktiske kunnskapen. Gjennom masterstudiet skal studentane tileigne seg teoretisk og erfaringsbasert kunnskap og dugleikar som er med på å utvikle deira kompetanse for å undervise i engelsk i grunnskulen. Studiet vil gi ei innføring i vitskapelege arbeidsmåtar og forskingsmetodar knytte til masterfaget, og Side 36 av 57

37 side 37 av 57 inneheld trening i sjølvstendig arbeid med faglege oppgåver. Gjennom studiet skal studentane få høve til å utvikle ei meir sjølvstendig og kritisk haldning til kjeldematerialet og til vitskaplege framstillingar. Studiet skal dessutan gi ei grunnleggjande forståing av masterfaget og skulen i ein samfunnsmessig og kulturell samanheng. I studiet vert det lagt vekt på å utvikle kompetanse til vidare fagleg og profesjonell utvikling, slik at studentane kan bidra til å vidareutvikle engelsk som fag. Såleis er det eit mål å fremje kritisk refleksjon og samtalekulturar kring fag, undervisning og læring. Studieprogrammet har tre delar: fellesemne, fag/fagdidaktiske emne og masteroppgåve. 1. Profesjon, refleksjon og erfaringsdeling. Fellesemne som inngår i masteroppgåva utan studiepoeng. Emnet skal undervisast i fellesseminar frå semester. 2. Faglege og fagdidaktiske emne, 45 studiepoeng. 3. Vitskapeleg metode og vurderingsteori, fellesemne 15 studiepoeng. 4. Forskingsbasert masteroppgåve, 60 studiepoeng. Fordjupingsfaget engelsk er kjenneteikna av breidde i aktuelle forskingsemne og er ope i høve til metodar og tilnærmingsmåtar. Masterstudentane tek eit kurs i engelskspråkleg litteratur, eit i engelsk språk, eit i engelsk fagdidaktikk og eit teori- og metodekurs. Det er eit mål for instituttet at fordjupingsemna på masterprogrammet i stor grad skal reflektere interessefelta til lærarane og vere forskingsbaserte. Læringsutbytte/ resultat: A) Fagleg kunnskap ha tileigna seg høg fagkompetanse innanfor språk og litteratur ha tileigna seg fagdidaktisk kompetanse som gir innsikt i engelskfaglege problemstillingar relevante for arbeid som engelsklærar Side 37 av 57

38 side 38 av 57 kunne orientere seg i og vurdere kritisk teori og metodar på fagområdet kunne finne fram til, bruke, og utvikle kunnskap på nye område innanfor faget kunne planleggje og gjennomføre eit arbeid med ei fagdidaktisk masteroppgåve frå skisse til ferdig oppgåve på ein sjølvstendig og systematisk måte i tråd med gjeldande forskingsetiske normer. ha tileigna seg normene for akademisk skriving i fordjupingsfaget kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg på engelsk innan fagfeltet B) Tilrettelegging for elevar si læring i faget kunne uforske og evaluere eigen undervisningspraksis og vurdere og rettleie elevar i deira læringsprosessar på grunnlag av teori. kunne vurdere læremiddel og arbeidsformer i engelskfaget i relasjon til dei ulike emna i skulefaget, og kunne grunngi val og vurderingar i høve til eige fagsyn. Obligatoriske emne I programmet inngår obligatoriske emne i engelsk språk (15 studiepoeng), engelskspråkleg litteratur (15 studiepoeng), engelsk fagdidaktikk (15 studiepoeng) og innføring i teori og metode (15 studiepoeng). I tillegg kjem masteroppgåva på 60 studiepoeng. Emnet Profesjon, refleksjon og erfaringsdeling er eit obligatorisk emne som strekkjer seg frå semester. Emnet gir ikkje utteljing i studiepoeng. Prosjektskissa for masteroppgåva skal vere stått i dette emnet før sjølve arbeidet med masteroppgåva tek til. Rekkjefølgje for emna i studiet Studiet er organisert som eit deltidsstudium der føresetnaden er at studentar tek 15 studiepoeng kvart semester. Masterstudiet med fordjuping i engelsk har følgjande emne: 1. semester (haust): ENGMAU642: Engelskspråkleg litteratur 2. semester (vår): ENGMAU641: Engelsk språk 3. semester (haust): ENGMAU643: Engelsk fagdidaktikk 4. semester (vår): Fellesemne (kode): Vitskapeleg metode og erfaringsdeling semester: ENGMAU651: Fellesemne Profesjon, refleksjon og erfaringsdeling Side 38 av 57

39 side 39 av semester: ENGMAU650: Erfaringsbasert masteroppgåve i undervisning (engelsk) Opptakskrav Søkjarane må ha allmennlærarutdanning med minst 60 studiepoeng i engelsk, eventuelt ein bachelorgrad der det inngår minst 60 studiepoeng i engelsk, samt praktisk pedagogisk utdanning eller tilsvarande. Sidan studiet er eit vidareutdanningstilbod, er krav til opptak minst 2 års relevant undervisningserfaring frå skulen. Tilrådd forkunnskap: Obligatoriske aktivitetar Sjå opptakskrava. Studentane skal ved avsluttande eksamen dokumentere at dei har fått godkjent dei obligatoriske oppgåvene. Sjå dei ulike emneplanane. Som ledd i arbeidet med masteroppgåva må studenten skrive ei prosjektskisse med bibliografi på 5-10 sider som vert godkjend av rettleiar og lagt fram og forsvart av studenten på eit seminar. Det er obligatorisk med rettleiing på masteroppgåva, og studenten må skrive kontrakt med ein rettleiar i løpet av det siste semesteret før arbeidet med sjølve masteroppgåva. Undervisning og omfang Undervisningsmetodar: Studiet er organisert som eit deltidsstudium der ein føreset at det vert avlagd eksamen i 15 studiepoeng kvart semester. Normert studietid er 3,5 4 år. Undervisninga er organisert dels som samlingar og dels som nettkommunikasjon. Sjå elles opplegg for det einskilde emnet i studiet. Undervisninga er forskingsbasert og omhandlar det teoretiske grunnlaget for faget, så vel som fagets metodar. Studenten skal gjennom studiet få møte ulike undervisningsmetodar, t.d. førelesingar, seminar, gruppearbeid, skriftlege og munnlege presentasjonar, omgreps- og problemfokuserte oppgåver, problembasert læring, skriveoppgåver, rettleiing og praktisk bruk av digitale verkty. For nærare informasjon, sjå dei Side 39 av 57