Kvitsøy kommune Hovedberedskapsplan

Transkript

1 0 Kvitsøy kommune Hovedberedskapsplan Inkludert ROS basert handlingsstrategier knyttet til situasjoner relatert til ekstremvind, drukningsulykker, akutt forurensning Sist gjennomgått og oppdatert: 03/11 A. Polster 09/11 H. Nordbø 12/12 A. Polster

2 1 Innholdfortegnelse Delplaner en opplisting av delplaner knyttet til hovedberedsskapsplan Innledning side 3 1. Generelt side Fullmakter 1.2 Ansvarsforhold 2. Lovgrunnlag Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) 3. Risiko- og sårbarhetsanalyse side 6 4. Organisering av kriseledelsen/krisehåndtering side Beslutning 4.2 Statens ansvarsområde 4.3 Den kommunale kriseledelse - organisering 4.4 Sted for kriseledelse/utstyr 4.5 Oppgaver for kriseledelsen 4.6 Oppgaver for ledelsen på den enkelte arbeidsplass 5. Ressurser/Telefonliste side 10 Kriseledelsen, Brann, Politi, Hovedredningssentralen, Fylkesmannen, Sivilforsvaret, Helsetjenesten, Distriktsveterinær, Innkvartering, Plassering av omkomne, Omsorg for overlevende/pårørende, Transport, Entreprenør, Brannmannskap 6. Psykososialt kriseteam side Informasjon og pressetjeneste side 15 Målet med informasjon er, Ansvar for informasjon, Informasjonsavdeling, Oppgaver, Media, Pressetjenestens oppgave er, Informasjonsstrategi over for pressen, Publikumstjeneste, Aktuelle media i kommunen, Andre måter å spre informasjon på, Hovedregel i forbindelse med informasjon. 8. Handlingsstrategier knyttet til kommunen ROS analyse og sivilbeskyttelsesloven 7.2. Handlingsplan ved ekstremvind 7.3. Handlingsplan ved drukningsulykker 7.4. Handlingsplan ved akutt forurensning 9. Beredskap og kommuneplanarbeid 10. Evakueringsplan 11. Revisjon av planen skjema som dokumenterer revisjon av planen 12. Distribusjonsliste

3 2 13. Vedlagte skjema Logg-skjema Statusrapportskjema Meldingsskjema til kriseteamet 14. Delplaner til kommunens hovedberedskapsplan en opplisting

4 3 Innledning Beredskapstenkning er viktig i alt kommunalt planarbeid. Når en minst anser det kan et samfunn bli rammet av en ulykke/katastrofe med større skadevirkninger både på mennesker, eiendom, miljø og samfunnsviktige funksjoner. I alt kommunalt overordnet planarbeid må forebyggende sikkerhet være integrert. På den måten kan ulykker forebygges og samfunnet sikrere. Dette kan være hvordan vi planlegger utbyggingsområder, veinett, offentlig ledningsnett, bedrifter, institusjoner m.m. Kommuneledelsen må ha kompetanse til å kunne tenke sikkerhet og være i stand til å håndtere større ulykker eller uønsket hendelse. For å sikre en felles løsning i beredskapssammenheng er det viktig at det foreligger en god og gjennomførbar beredskapsplan for kommunen. Til å handle etter en slik plan må det være nedsatt en kriseledelse. Kriseledelsen må ha et støtteapparat av personer med seg som vet hva arbeid som må gjøres. De strategiske hovedområdene for beredskapsarbeidet er: - avdekke områder med stor risiko for uønskede hendelser som kan medføre skade - iverksette sårbarhetsreduserende tiltak - redusere skadevirkningene dersom ekstraordinære uønskede hendelser likevel skulle inntreffe Den forebyggende virksomheten skal være en del av alle planlegging. Formålet med beredskapsplanen er at det i gitte kritiske situasjoner i fredstid raskt og effektivt blir etablert en kriseledelse som med utgangspunkt i planverket og trening kan foreta rette vurderinger og sette i verk nødvendige tiltak. Ordføreren og operativ rådmannen er ansvarlig for at planverket er på plass og at det med jevne mellomrom blir gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen. Aktuelle hendelser som kan føre til at beredskapsplanverket tas i bruk kan være: - båt-, fly- eller trafikkulykker - storm, orkan, store nedbørsmengder, ekstrem flo - svikt eller brudd på strømforsyningen - svikt eller brudd på vannforsyningen - forurensing av drikkevannet - større brannkatastrofer - eksplosjoner utenfor kontroll - olje- og kjemikalutslipp - radioaktivt nedfall I kjølvannet av slike hendelser må kommunen være forberedt til å: - ta hånd om skadde personer - sette i verk evakueringstiltak, se evakueringsplan - ha omsorg for personer som har vært utsatt for store påkjenninger - bistå ved evakuering av personer fra et utsatt område - innkvartering - ta hånd om husdyr/dyr - sikre at innbyggerne har drikkevann - informere om situasjonen i kommunen og gi forholdsregler - forpleining eller annen forsyningstjeneste

5 4 - sikre helsemessig trygge næringsmiddel, inklusiv drikkevann - gjennomføre regulerings-/rasjoneringstiltak - rette opp skader, kommunikasjoner og andre anlegg - ha opprydding, opprensking, avfallsdeponering og annen innsats for å sikre miljøet - vern av kulturelle verdier Det er bare ordføreren eller rådmannen eller den de har gitt myndighet til som kan sette i verk planen. Når ordfører eller rådmann har fått varsel om større ulykker/katastrofer, må han eller de to i fellesskap vurdere varsling og handling. Aktuelle navn på ressurspersoner, telefonnummer m.m. ligger i planen. Generelt 1.1 Fullmakt Ordfører eller rådmann eller de som fungerer for disse er gitt fullmakt til å iverksette denne planen eller deler av den. Kriseledelsen oppløser seg selv når hendelsen kan håndteres av kommunens ordinære organisasjon, eventuelt i samråd med overordnet beredskapsmyndighet. Ordfører skal gi repport til kommunestyret etter hendelsen. 1.2 Ansvarsforhold Ordføreren er ansvarlig for at planen blir gjort kjent for kommunestyret. Det er rådmannens ansvar å påse at planen revideres og oppdateres i samsvar med lovbestemmelsene, se punkt 2..

6 5 2. Lovgrunnlag Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) Sivilbeskyttelseslovens 14 og 15 regulerer kommunens lovbestemte ansvar i beredskapssammenheng. Paragrafene vises her: 14. Kommunal beredskapsplikt risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunen plikter å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Resultatet av dette arbeidet skal vurderes og sammenstilles i en helhetlig risikoog sårbarhetsanalyse. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, herunder ved utarbeiding av planer etter lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). Risiko- og sårbarhetsanalysen skal oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner, jf. lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 11-4 første ledd, og for øvrig ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalysen. 15. Kommunal beredskapsplikt beredskapsplan for kommunen Med utgangspunkt i risiko- og sårbarhetsanalysen etter 14 skal kommunen utarbeide en beredskapsplan. Beredskapsplanen skal inneholde en oversikt over hvilke tiltak kommunen har forberedt for å håndtere uønskede hendelser. Som et minimum skal beredskapsplanen inneholde en plan for kommunens kriseledelse, varslingslister, ressursoversikt, evakueringsplan og plan for informasjon til befolkningen og media. Beredskapsplanen skal være oppdatert og revideres minimum én gang per år. Kommunen skal sørge for at planen blir jevnlig øvet. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om beredskapsplanens innhold og øvrige krav etter denne bestemmelsen.

7 6 3. Risiko- og sårbarhetsanalyse ROS Kommunen har utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse som skal danne grunnlag for hovedberedskapsplanen. I analysen er det avdekket 3 krisesituasjoner som er både relativ sannsynlig for Kvitsøy kommune og samtidig alvorlig. Disse er ekstremvind, drukningsulykker og akutt forurensning. ROS analysen viser også andre krisesituasjoner som er svært alvorlig, men mindre sannsynlig, som for eksempel en ferjeulykke. I hovedberedskapsplanen skal vi konsentrere oss på de 3 krisesituasjoner som er nevnt ovenfor. De siste kapitlene i hovedberedskapsplanen består av konkrete handlingsstrategier for slike situasjoner. Med hensyn til kommunen ROS analyse, statlige føringer og krav, samt egne vurderinger er det laget en rekke delplaner innen kommunal beredskap. Her vises det handlingsstrategier for krisesituasjoner som hovedsakelig er begrenset til et konkret fagområde, for eksempel brann eller smittevern. Delplanene er listet opp i punkt 14. i hovedberedskapsplanen og skal alltid ligge ved hovedberedskapsplanen. 4. Organisering/Krisehåndtering 4.1 Beslutning Ordfører eller rådmann kan beslutte at kriseledelsen skal etableres. Fylkesmannens beredskapsavdeling og Stavanger politikammer informeres. 4.2 Statens ansvarsområde Statens ansvarsområde håndteres i hovedsak gjennom Fylkesmannen, politiet/ redningstjenesten og sivilforsvaret. Fylkesmannen: Fylkesmannen har et samordningsansvar ved større ulykker eller kriser i fred. Her ligger bl.a. ansvar for å føre tilsyn med kommunens kriseplanlegging, samt etablere gjensidig informasjonsutveksling og videreformidle ekstra ressursbehov fra kommunen. Politiet/redningstjenesten: I akutte krisesituasjoner påligger det politimesteren et ansvar å iverksette nødvendige tiltak for å avverge fare og begrense skade. Politimesteren skal i slike situasjoner etablere kontakt med berørte kommuner og fylkesmannen så raskt som situasjon tillater det. Hjelpeinnsatsen organiseres og koordineres av politiet inntil fylkesmannen beslutter å overta samordningsansvaret. Redningstjenesten er den organiserte virksomhet som utøves i forbindelse med øyeblikkelig innsats for å redde mennesker fra død eller skade av akutte ulykker eller faresituasjoner. Hvert politidistrikt utgjør en lokal redningssentral (LRS). Kommunen har ansvar for å skaffe til veie de ressurser som politiet/lrs ber om og ta hånd om de mennesker som rammes; herunder innkvartering og evakuering. Sivilforsvaret:

8 7 Sivilforsvaret er en landsdekkende hjelpeorganisasjon for kriser/katastrofer i fred og krig. Organisasjonen er beredt til å yte støtte til lokale og regionale myndigheter i deres arbeid for å sikre menneskeliv og materielle verdier. 4.3 Den kommunale Kriseledelsen Faste medlemmer i kriseledelsen: Ordfører Mirjam Ydstebø Varaordfører Roy Steffensen Rådmann Andreas Polster Arealplanlegger Øyvind Skogerbø Kommunalleder økonomi- og forvaltning Monica Buvig Stenseth Pleie- og omsorgsleder Malene Søiland Lensmann Rolf Kant Organisering og hovedoppgaver til kriseledelsen Overordnet ansvar/ledelse og informasjonsansvar: Ordfører Mirjam Ydstebø Vara: Varaordfører Roy Steffensen Operativ leder: Rådmann Andreas Polster Vara: Kommunalleder Monica Buvig Stenseth Areal, brann, forurensing Plan og utviklingsleder Øyvind Skogerbø Politioppgaver Lensmannen i Rennesøy/Kvitsøy Rolf Kant Helse- sosial Fagleder helse / pleie Malene Søyland Loggføring telefon informasjonssekretær Kommunalleder Økonomi og forvaltn. Monica B Stenseth 4.4 Sted for kriseledelse/utstyr: Kommunestyresalen - Telefoner: ( resepsjonen) - Telefaks: Reserve sted hvis kommunestyresalen er ubrukelig: Sosialrommet i aktivitetshallen.

9 8 Utstyr: - Fasttelefon og telefaks - Alle i kriseledelsen som har tildelt mobiltelefon har denne med sammen med batterilader. - PC for utveksling av . - Radiosamband som består av stasjonær radio og et antall bærbare apparat til utlån og feltoppdrag. Tilgjengelig hos Kvitsøy brannmannskap. - Oppslags- oversikts- og skrivetavle. - Kart over kommunen i stor målestokk opphengt på vegg. 4.5 Oppgaver for kriseledelsen Generelt: - Innhente opplysninger om situasjonen - Beslutte og iversette tiltak, bl.a. varsling - Sette i verk tiltak for å hindre skader på personer og materielle verdier - Skaffe til veie og prioritere resurser - Holde kontakt med skadestedsledelsen evt. LRS - Utarbeide og sende informasjon til befolkningen og media - Rapportere til Fylkesmannen og andre overordnet beredskapsmyndighet - Føre logg over alle inn- og utgående meldinger og avgjørelser Kriseledelsen skal spesielt ha oppmerksomhet på: - langsiktige utviklinger av en situasjon og sørge for at kommunen settes i stand til å møte de utfordringer som kan ventes - lede, koordinere og prioritere kommunens totale innsats og utnytte alle kommunale ressurser - iverksette alle relevante tiltak som kommunen har ansvar for, herunder: - rask utsendelse av faglig riktig informasjon til ansatte og innbyggerne - sette inn personell og materiell - iverksette forpleining - beslutte/bistå ved evakuering - videreformidle informasjon fra overordnede myndighet Kriseledelsen skal se til at overordnede organer ved første anledning orienteres om det passerte og om eventuelle budsjettmessige følger og langsiktige utfordringer for kommunen. Fylkesmannen orienteres. Ordfører: - Er kommunens sin øverste ansvarlige - Informasjonsansvarlig og har hovedansvar for å ha kontakt med og gi informasjon til befolkning og presse/media - Avgjøre om politisk nivå skal kalles sammen - Avgjøre om større økonomiske midler skal brukes - Representere kommunen i organ utenfor kommunen Varaordfører: - Samme oppgaver som ordfører når han er i ordførers sted Rådmannen: - Lede kriseledelsen - Gir ordre om iverksettelse av tiltak - Informasjon til egne tilsatte om situasjonen

10 9 - Formidle relevant og korrekt informasjon fra overordnet myndighet - Deltar sammen med ordfører i diskusjoner om overordnede avgjørelser som må tas etter fullmakter og strategisk valg ved omfattende omlegginger - Ansvarlig for at beredskapsplaner er oppdaterte og kjent i organisasjonen Kommunalleder administrasjon - Informasjonssekretær/loggfører, stedfortreder for rådmannen: - Stedfortreder for rådmannen, da tilsvarende oppgaver - Motta og videreformidle innkommende telefoner - Loggføre alle inngående og utgående beskjeder, henvendelser, telefoner - Sørge for at kriseledelsen får beskjeder straks - Sørge for at presse og media får møte ordføreren etter avtale - Tett samarbeid og oppgavefordeling med resepsjonen Kommunalleder plan- og utvikling: - Bistå ordfører og rådmann med koordinering av tiltakene under en operativ situasjon - Spesiell ansvar for arealvurderinger i letesituasjoner eller lignende, kart- og kommunikasjonsspørsmål - Spesiell ansvar i situasjoner knyttet til forurensing, for eksempel oljeutslipp Helse- og omsorgsleder: - Har hovedansvar for alle koordinerende oppgaver innen feltene helse- og sosial - Har direkte kontakt med alle nødvendige lokale og andre helse- og sosialinstanser - Vurderer om kommunelegen skal tilkalles Resepsjon: OBS! På dagtid bemannet med sekretærer eller kommunekasserer. Utenom kommunens åpningstid tilkalles disse ved behov. - Motta og styre innkomne telefoner, telefaks, publikum - Vise pressen til pressesenteret i møterommet - Foreta budtjenester og andre nødvendige støttefunksjoner 4.6 Oppgaver for ledelsen på den enkelte arbeidsplass - Iverksetter tiltak i egen organisasjon - Søke å avgrense skader på mennesker og materiell med egne midler - Hvis menneskers liv og helse er i fare: straks varsle 113 og lensmann/politi - Varsle ordfører/rådmann - Leder egen sektor i samråd med kriseledelsen - Deltar i kriseledelsen etter behov

11 10 5. Ressurser/Telefonliste Kriseledelsen Funksjon Navn Tlf arbeid Tlf privat Mobil Ordfører Mirjam Ydstebø Varaordfører Roy Steffensen Rådmann Andreas Polster Kommunalleder forvaltning Monica B. Stenseth Konsulent plan og utvikl. Øyvind Skogerbø Kommunalleder plan og utv. Helge Koll Frafjord Fagleder helse/sosial Malene Søyland Lensmann Rolf Kant Resepsjon (etter behov) Hanne Nordbø Anne Grethe Martinussen Bernhard Høie Brann Funksjon Telefon Telefaks Brann 110 Brannvesenet Sør Rogaland Nødsentral brann Stavanger Brannvesen/oljevernutvalg Politi Funksjon Telefon Telefaks Mobil Politi 112 Stavanger politikammer, sentralbord Politihuset i Stvgr - operasjonsleder Lensmannen i Rennesøy og Kvitsøy Hovedredningssentralen Funksjon Telefon Telefaks Hovedredningssentralen HRS/ Aksjoner o.a henvendelser Alarmtelefon Fylkesmannen Funksjon Telefon Telefaks Fylkesmannens beredskapslag Hovednummer Fylkesmannen Beredskapmail: beredskap@fmro.no Kontaktpersoner: Gry Evensen ass. sjef Reidar Johnsen sjef Mobilnr

12 11 Sivilforsvaret Funksjon Telefon Vakttelefon Telefaks Sør-Rogaland sivilforsvarskrets Helsetjenesten Funksjon Navn Telefon Tlf privat Mobil Medisinsk nødhjelp - AMK 113 Bakvakt, sykepleier døgnvakt Helsebil Espevik transport Turid Espevik AMK-sentral 113/ Kommunelege I Stanko Matic Pleie- og omsorgsleder Malene Søiland Distriktsveterinær Funksjon Telefon Telefaks Mattilsyn midt Rogaland Innkvartering Kategori Sted Telefon Mobil Telefaks Skadede personer Sykehjemmet Klubbhuset Uskadede personer Kvitsøy Maritim Skolen - rektor Norkring, sentral Lokal leder NORDKRING Waage Otto Jan Plassering av omkomne Sted Navn Telefon Tlf privat Mobil Samleplass - Brannstasjonen Bjarne Nordbø Omsorg for overlevende/pårørende Funksjon Navn Telefon Mobil Telefaks Prestekontoret, Randaberg Kirkeverge, Kvitsøy Gro A. Steine

13 12 Transport- Drosje /TT- transportordning Funksjon Navn Telefon Tlf privat Mobil TT Transportordning Transport- Drosje Minibuss Turid og Ingve Espevik Nordbø Maskin, Transportavd Godstransport Rennesøy trafikk Ferje Fjordveien Losbåt Losformidling /98 Kristian Einar Larsen Losoldermann Kvitsøy Edelskjell Bjarte Espevik Gjeldende TT transportordning, og følgende kontaktpersoner i beredskapsplanen er ikke en formelt avtalt ordning med kontaktpersonene, og kan derfor ikke formaliseres. Sett ut i fra en tenkt krisesituasjon er allikevel tlfnr og kontaktpersoner listet opp i hovedberedskapsplanen. NB De som er aktive i denne ordningen er alle medlemmer av eldrerådet, og transporten skjer på frivillig basis. Det tilsier at den enkelte avgjør hvorvidt en ønsker å delta aktivt under en eventuell krisesituasjon. Strøm Funksjon Navn Mobil Tlf. Telefaks Lyse energi/sentralbord Lyse feilmeld./døgnåpent Entreprenør Funksjon Navn Mobil Tlf. privat Telefaks Nordbø Maskin Martin Nordbø Thomas Nordbø Brannmannskaper Navn: Telefon Mobil Tlf. privat Anropsnummer Lokal leder brann Waage Otto Jan Espevik Bjarte Bjerklund Tor Magne Greibesland Kjersti Høie Anders Meling Inge Jan Nordbø Anders Nordbø Oddbjørn

14 13 Navn: Telefon Mobil Tlf. privat Anropsnummer Sande Jon Kristian Vindenes Kjetil Ydstebø Edvin / Ydstebø Thorvald Psykososialt kriseteam Kvitsøy kommune har etablert et Psykososialt kriseteam som en del av sin totale kriseberedskapsplan. Teamet skal fungere som et støtteapparat for personer som har vært utsatt for store psykiske påkjenninger i forbindelse med brå og uforutsette situasjoner og hendelser. Det være seg dødsfall, selvmord eller ulykker o.l. Psykososialt krisetemaet trer inn i de tilfeller der det naturlige hjelpeapparatet ikke er tilstrekkelig. Teamets oppgave Psykososialt kriseteams oppgave er å sikre og organisere psykososial støtte til mennesker som er berørt av alvorlige ulykker/kriser. Teamet skal; Gi nødvendig hjelp og støtte i den oppståtte situasjonen (f.eks. v/ større ulykke) Hjelpe de kriserammede til hurtigst mulig å gjenoppta sine livsfunksjoner Stimulere til egenmestring Gi oversikt over personer/tjenester som kan være til videre hjelp Bistå i mobilisering av støtte i sosialt nettverk Delta i etterarbeid/debrifing med andre aktuelle involverte (som f.eks. lærere, barnehagepersonell el.). Teamets sammensetning Psykososialt krisetemaet er et tverrfaglig team bestående av fagpersoner fra forskjellige områder. Dette for å sikre at behovet for hjelp blir ivaretatt på best mulig måte. I en krisesituasjon er det ofte vanskelig å orientere seg om hvor man kan få den hjelp og støtte man har behov for. Med et tverrfaglig team har man større mulighet for å få den hjelpen en trenger på et tidlig tidspunkt i kriseforløpet. Tidligst mulig hjelp er viktig for å forebygge f.eks. psykososiale sykdommer i etterkant av selve krisesituasjonen. Psykososialt kriseteam på Kvitsøy består av følgende fem faste medlemmer; Kommunelegen (leder) Fagleder for barnevern og sosiale tjenester (koordinator) Psykiatrisk sykepleier Prest Lensmann Alt etter krisens omfang kan det være aktuelt å knytte til seg andre ressurspersoner i den umiddelbare krisehåndteringen, eller i det videre arbeidet for krisetemaet. Aktuelle ressurspersoner kan f.eks være helsesøster, rektor, barnehagestyrer, pleie- og omsorgsleder, eksterne fagpersoner som psykolog/psykiater mm Ajourført liste med navn og telefonnummer på faste medlemmer og ressursperson ligger som vedlegg til Beredskapsplanen.

15 14 Varslingsrutiner Melding/henvendelse til psykososialt kriseteam kan komme fra f.eks: lensmann, prest, lege/legevakt, kommunens kriseledelse mm. Pårørende/innbyggere med behov for kontakt med psykososialt kriseteam vil som regel ta kontakt via bakvakt sykepleier på tlf Leder av teamet (evt. koordinator dersom leder ikke er tilgjengelig) varsles først. Vedkommende vurderer hvorvidt teamet skal mobiliseres og kaller så sammen til første samling. Den enkelte hendelse avgjør hvor det er naturlig at teamet møtes. Dagsenteret eller andre lokaler ved kombisenteret anses som eksempel på egnede lokaler. Teamet vurderer fortløpende om evt. andre ressurspersoner skal kobles inn. Rådmannen og ordfører skal varsles når psykososialt kriseteam mobiliseres. Etter at hele eller deler av teamet har vært utkalt, skal hele teamet treffes for debrifing innen tre dager, helst dagen etter. Teamet har selv ansvar for dette, og sørger selv for nødvendig bistand i debrifingen. Teamet skal i etterkant òg delta i etterarbeid/debrifing med andre aktuelle involverte som f.eks. lærere, barnehagepersonell mm. Opplæring og informasjon Psykososialt kriseteam skal ha minimum én årlig samling. Aktuelle tema kan være; gjennomgang/revidering av rutiner, øvelse /tenkt scenario, temasamling/erfaringsutveksling sammen med nabokommuner mm. Leder/koordinator er ansvarlig for innkalling. Koordinator er ansvarlig for ajourføring av liste over navn/telefonnummer, og at denne og informasjon om psykososialt kriseteam distribueres til aktuelle instanser i kommunen. Psykologisk kriseteam, Kvitsøy kommune Navn Telefon Telefon Telefon E-post jobb mobil privat Kommunelege Stanko Matic(leder) stankomatic@kvitsoy.kommune.no Monica B.Stenseth monica.b.stenseth@kvitsoy.kommune.no Psyk. Sykepleier Vigdis Sørensen Vigdis.sorensen@kvitsoy.kommune.no Lensmann Rolf Kant * Prest Øyvind Tjelle * Andre ressurspersoner: Navn Telefon Telefon Telefon E-post jobb mob privat Rektor rektor@kvitsoy.kommune.no Meibel Vikeså Sunde Kommunalleder monica.b.stenseth@kvitsoy.kommune.no Monica B. Stenseth Helsesøster Mette Nevnø PLO-leder Malene Søyland Psykolog/psykiater Randaberg DPS Barneverntjenesten Stavanger kommune Familieteam Nord

16 15 7. Informasjon og pressetjeneste I krisesituasjoner er behovet for hurtig og korrekt informasjon stort, og kommunen må regne med stor pågang fra både publikum og media. Målet med informasjon er: - Redusere frykt og usikkerhet - Imøtekomme generelle informasjonsforventninger - Hindre uriktig eller misvisende informasjon fra sekundære kilder - Bidra til rask normalisering av situasjonen Ansvar for informasjon: Leder: Ordfører Nestleder: Varaordfører Informasjonssekretær: Kommunalleder administrasjon Monica Stenseth Buvig Vara og ved større kriser: Kulturleder Oddbjørg Sætre Informasjonsavdeling: Sted: Kommunehuset, kommunestyresalen. Telefon: / Telefaks: Utstyr: Telefon, telefaks, PC Oppgaver Innhente opplysninger om situasjonen og rapportere videre Gi informasjon til befolkningen om situasjonen Informere om helsemessige og sosiale forhold Informere egne ansatte Informere media Media Media representerer en viktig ressurs i forbindelse med hurtig informasjonsformidling til publikum. For en kriseledelse er det derfor viktig å ha en strategi i forhold til media som er basert på samarbeid. Dette kan i første rekke innebære at det etableres en pressetjeneste for regelmessig kontakt med media. Pressetjenestens oppgave er: å holde løpende kontakt med media å formidle relevant og korrekt informasjon fra overordnet myndighet produsere pressemeldinger arrangere pressekonferanser formidle kontakt med fagetater og eksterne samarbeidsparter formidle viktig informasjon gjennom media Informasjonsstrategi overfor pressen: Skape tillit ved å gi innsyn Vinne gehør for og bidra til at begrensninger respekteres Gi jevnlige situasjonsrapporter Sørge for intervjuobjekter Gi fotomuligheter

17 16 Publikumstjeneste: Publikumstjeneste skal i første omgang gi publikum informasjon så tidlig som mulig i en krisesituasjon. Den skal både formidle opplysninger, svare på henvendelser samt videreformidle informasjon fra kriseledelsen. I tillegg kan det oppstå situasjoner hvor det blir behov for å opprette en samtalefunksjon for å berolige publikum. Bemanningen av pressetjenesten og publikumstjenesten vil måtte variere ut fra krisens art, omgang og varighet. Sivilforsvaret kan bistå som en mulig ressurs for styrking av publikumstjenesten. Aktuelle media i kommunen: Aviser: Stavanger Aftenblad Telefon: Rogalands Avis Bygdebladet Radio/TV: NRK-Rogaland Telefon: TV-vest / Andre måter å spre informasjon på: Kvitsøy kommunens hjemmesider Via skolen, informasjon til elevene Informasjon i forsamlingslokaler Ved plakatoppslag, løpesedler Massekorsbånd Ved å oppsøke husstander Hovedregel i forbindelse med informasjon: Informasjon angående skadde/forulykkede går som regel gjennom politi/hovedredningssentralen. Informasjon angående andre personer som er rammet av en hendelse uten at det er umiddelbar fare for liv og helse, skjer via kommunen. I en kritisk situasjon gis all informasjon via ordfører som informasjonsansvarlig.

18 17 8. Handlingsstrategier knyttet til kommunen ROS analyse og sivilbeskyttelsesloven 8.2. Handlingsplan ved ekstremvind 8.3. Handlingsplan ved drukningsulykker 8.4. Handlingsplan ved akutt forurensning 9.Beredskap, ROS og kommuneplanarbeid 10. Evakueringsplan for Kvitsøy kommune Plan for evakuering av personer fra truede områder ved kriser, store ulykker, katastrofer Innledning 8.1. Ansvarsforhold 1.1. Politiet 1.2. Kommunen 8.2. Beslutningsansvar for evakuering 8.3. Sted for etablering av evakueringsberedskap 8.4. Oppgaver for evakueringsberedskap Registrering av aktuelle evakueringssteder Skaffe oversikt over områder som skal evakueres Informere befolkningen i evakueringsområdet Skaffe transportmidler Registrere navn med mer på personer som evakueres og hvor de evakueres Kontrollere om området er tømt og etablere vakthold Sørge for at skadde personer og personer med psykiske problemer får hjelp Sørge for forpleining og klær 8.5. Ressursoversikt Se punkt 3. i hovedberedskapsplanen Innledning - evakueringsplan I forhold til evakueringsrelevante kommunale bygg som barnehage, skole og kombisenteret har institusjonene egne planer. Foreliggende evakueringsplan er mer generell og knyttes til hovedberedskapsplanen og er en kapitel i denne planen.. Det kan skje en utvikling i en brann eller ulykke som tilsier at må evakueres bort fra et område eller et bygg i kommunen. Foreliggende plan skal avklare de ansvarsforhold, logistikkspørsmålene og samarbeidsinstanser. Planen skal være et redskap for alle involverte beredskapsinstanser å håndtere evakueringer på en trygg måte.

19 Ansvarsforhold: Politiet Har normalt ansvar for evakuering. Det må derfor opprettes et samarbeid mellom politiet og kommunens kriseledelse v/leder. Politiet bestemmer når det iverksettes evakuering og vil normalt lede evakueringsarbeidet. Dersom politiets ressurser ikke er tilstrekkelig vil politiet ofte be kommunen om hjelp Kommunen Kommunens kriseledelse med ordfører som overordnet ansvarlig Beslutningsansvar for evakuering Det er skadestedsledelsen i utgangspunkt politiet som tar beslutning om evakuering av beboerne bort fra området. Det er også normalt at det er politiet som leder gjennomføringen av evakueringen. Dersom politiet ikke er ankommet men brannen/ulykken tilsier at evakuering bør foretas, er det den myndighet som er på stedet som tar beslutning om evakuering. I normalfall brannvesenet eller kommunens beredskapsledelse Sted for etablering av evakueringsberedskapet Fastsettes av lensmann, eventuelt i samarbeid med kriseledelsen. På Kvitsøy er kommunestyresalen på kommunehuset best egnet som beredsskapsarbeid. Alternativt kan sosialrommet i aktivitetshallen brukes Oppgaver for evakueringsberedskapet Registrering av aktuelle evakueringssteder og samleplasser. Evakueringssteder: Kvitsøy aktivitetshall Kvitsøy klubbhus (KIL) Nordkring hybelhus Kvitsøy bedehuset Kvitsøy feriesenter - best for personer uten skader, minst 400 plasser - best for personer uten skader, minst 150 plasser - best for personer med behov for seng, ca. 15 plasser - best for personer uten skader, minst 150 plasser - best for personer med behov for seng, antall senger? Samleplasser: Som evakueringssteder Dersom egnet: Fotballbanen Skaffe oversikt over områder som skal evakueres Kriseledelsen må skaffe seg en oversikt om området som skal evakueres og om antallet mennesker som befinner seg i området. Det er svært viktig å huske om hvilke mennesker som er i området, barn, funksjonshemmede, eldre med mer.

20 Informere befolkningen i evakueringsområdet Her gjelder rutinene nedfelt i kommunens hovedberedskapsplan. Det er svært viktig å sørge for at det ikke oppstår panikksituasjoner. Ofte må evakueringen skje meget rask, i slike tilfeller må politiet og kriseledelsen bruke mange hjelpere som går fra hus til hus. Mulige ressurser: Kommunal ansatte, spesielt på dagtid Brannvesenet på Kvitsøy, spesielt utenom vanlig arbeidstid Evt. ag og foreninger som har telefonlister til sine medlemmer Skaffe transportmidler Ofte vil de som evakueres ha egne transportmidler eller kunne gå. Andre trenger spesialtransport. Følgende må kontaktes: Kvitsøy helsebil Kvitsøy buss/drosje Ellers må privatbiler brukes, ressurser her er de same som angitt i punkt 3. Ved svært store utfordringer må eksterne ressurser vurderes, for eksempel forsvaret Registrere navn med mer på personer som evakueres og hvor de evakueres, også de som flytter privat Ansvar for oppgaven avtales i situasjonen med politiet, i normallfall bør kommunens beredskapsledelse stå ansvarlig for gjennomføringen. Ansvaret legges til kommunens beredskapsledelse Kontrollere at området er tømt og etablere vakthold Ansvar for oppgaven avtales i situasjonen med politiet, i normalfall bør politiet står ansvarlig for gjennomføringen. Ansvaret for å kontrollere at et evakueringsområde er tomt og etablering av nødvendig vakthold ligger hos Politiet. Dersom politiet ikke har ressurser til å gjennomføre dette vil de be om hjelp, primært fra kommune, Sivilforsvaret eller Heimevernet Sørge for at skadde personer og personer med psykiske problemer kommer til behandling og får omsorg (helse, prest og andre org.) Er situasjonen så alvorlig at slike behov oppstår, innkalles kommunen psykososiale kriseteam som følger opp.

21 20 Ansvaret legges til kommunens beredskapsledelse, oppfølgingen av kommunens helsepersonell og kommunens psykososiale kriseteam Sørge for forpleining og klær ved behov Alt etter omfanget av behovet er tilgjengelige ressurser for mer eller mindre problematisk. Ved umiddelbart behov for klær må kommunens beredskapsledelse samler inn klær fra private. Krever situasjonen ikke umiddelbar handling kan for eksempel sivilforsvaret, heimevern eller Røde kors bes om hjelp. Matbehovet kan dekkes gjennom bruk av sykehjemskjøkkenet, innkjøp av mat i den lokale butikken Ressursoversikt, ekstern hjelp - se ressurs- og varselsliste i hovedberedskapsplanen

22 21 9. Evakueringsplan Plan for evakuering av personer fra truede områder ved kriser, store ulykker, katastrofer Innledning 1. Ansvarsforhold 1.1. Politiet 1.2. Kommunen 2. Beslutningsansvar for evakuering 3. Sted for etablering av evakueringsberedskap 4. Oppgaver for evakueringsberedskap 4.1. Registrering av aktuelle evakueringssteder 4.2. Skaffe oversikt over områder som skal evakueres 4.3. Informere befolkningen i evakueringsområdet 4.4. Skaffe transportmidler 4.5. Registrere navn med mer på personer som evakueres og hvor de evakueres 4.6. Kontrollere om området er tømt og etablere vakthold 4.7. Sørge for at skadde personer og personer med psykiske problemer får hjelp 4.8. Sørge for forpleining og klær 5. Ressursoversikt Innledning Evakueringsplanen er en integrert plan i hovedberedskapsplanen. I forhold til evakueringsrelevante kommunale bygg som barnehage, skole og kombisenteret har institusjonene egne planer. Det kan skje en utvikling i en brann eller ulykke som tilsier at må evakueres bort fra et område eller et bygg i kommunen. Foreliggende plan skal avklare de ansvarsforhold, logistikkspørsmålene og samarbeidsinstanser. Planen skal være et redskap for alle involverte beredskapsinstanser å håndtere evakueringer på en trygg måte. 1. Ansvarsforhold: 1.1. Politiet Har normalt ansvar for evakuering. Det må derfor opprettes et samarbeid mellom politiet og kommunens kriseledelse v/leder. Politiet bestemmer når det iverksettes evakuering og vil lede evakueringsarbeidet. Dersom politiets ressurser ikke er tilstrekkelig vil politiet ofte be kommunen om hjelp Kommunen

23 22 Kommunens kriseledelse med ordfører som overordnet ansvarlig. 2. Sted for etablering av evakueringsberedskapet Fastsettes av lensmann, eventuelt i samarbeid med kriseledelsen. På Kvitsøy er kommunestyresalen på kommunehuset best egnet som beredsskapsarbeid. Alternativt kan sosialrommet i aktivitetshallen brukes. 4. Oppgaver for evakueringsberedskapet 4.1. Registrering av aktuelle evakueringssteder og samleplasser. Evakueringssteder: Kvitsøy aktivitetshall Kvitsøy klubbhus (KIL) Nordkring hybelhus Kvitsøy bedehuset Kvitsøy feriesenter - best for personer uten skader, minst 400 plasser - best for personer uten skader, minst 150 plasser - best for personer med behov for seng, ca. 15 plasser - best for personer uten skader, minst 150 plasser - best for personer med behov for seng, antall senger? Samleplasser: Som evakueringssteder Dersom egnet: Fotballbanen 4.2. Skaffe oversikt over områder som skal evakueres Kriseledelsen må skaffe seg en oversikt om området som skal evakueres og om antallet mennesker som befinner seg i området. Det er svært viktig å huske om hvilke mennesker som er i området, barn, funksjonshemmede, eldre med mer Informere befolkningen i evakueringsområdet Her gjelder rutinene nedfelt i kommunens hovedberedskapsplan. Det er svært viktig å sørge for at det ikke oppstår panikksituasjoner. Ofte må evakueringen skje meget rask, i slike tilfeller må politiet og kriseledelsen bruke mange hjelpere som går fra hus til hus. Mulige ressurser: Kommunal ansatte, spesielt på dagtid Brannvesenet på Kvitsøy, spesielt utenom vanlig arbeidstid Evt. ag og foreninger som har telefonlister til sine medlemmer 4.4 Skaffe transportmidler Ofte vil de som evakueres ha egne transportmidler eller kunne gå. Andre trenger spesialtransport. Følgende må kontaktes:

24 23 Kvitsøy helsebil Kvitsøy buss/drosje Ellers må privatbiler brukes, ressurser her er de same som angitt i punkt 3. Ved svært store utfordringer må eksterne ressurser vurderes, for eksempel forsvaret 4.5. Registrere navn med mer på personer som evakueres og hvor de evakueres, også de som flytter privat Ansvar for oppgaven avtales i situasjonen med politiet, i normallfall bør kommunens beredskapsledelse stå ansvarlig for gjennomføringen. Ansvaret legges til kommunens beredskapsledelse 4.6. Kontrollere at området er tømt og etablere vakthold Ansvar for oppgaven ligger hos politiet. Ansvaret for å kontrollere at et evakueringsområde er tomt og etablering av nødvendig vakthold ligger hos Politiet. Dersom politiet ikke har ressurser til å gjennomføre dette vil de be om hjelp, primært fra kommune, Sivilforsvaret eller Heimevernet Sørge for at skadde personer og personer med psykiske problemer kommer til behandling og får omsorg (helse, prest og andre org.) Er situasjonen så alvorlig at slike behov oppstår, innkalles kommunen psykososiale kriseteam som følger opp. Ansvaret legges til kommunens beredskapsledelse, oppfølgingen av kommunens helsepersonell og kommunens psykososiale kriseteam 4.8. Sørge for forpleining og klær ved behov Alt etter omfanget av behovet er tilgjengelige ressurser for mer eller mindre problematisk. Ved umiddelbart behov for klær må kommunens beredskapsledelse samler inn klær fra private. Krever situasjonen ikke umiddelbar handling kan for eksempel sivilforsvaret, heimevern eller Røde kors bes om hjelp. Matbehovet kan dekkes gjennom bruk av sykehjemskjøkkenet, innkjøp av mat i den lokale butikken. Forpleining av evakuerte er et område som frivillige organisasjoner også kan gis en rolle. Aktuelt er Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Norske Kvinners sanitetsforening, Kvinners Frivillige Beredskap etc. Kontaktperson Røde Kors er Sveinung Rotevatn , Norsk Folkehjelp er Kjell Jan Selvik og Kvinners Frivillige beredskap er Bodil Løge Wiig bodil.l.wiig@kleppnett.no

25 24 9. Revisjon av planen Hovedberedskapsplanen skal revideres 1 gang i året. Ansvaret for iverksettelse og gjennomføring av revisjonen ligger hos rådmannen. Her skal det hovedsakelig vurderes: 1. Forandrete krav gjennom lovverk med mer iht. kommunal beredskapsplanlegging 1. Gjennomgang og vurdering av risiko- og sårbarhetsanalyse 2. Telefon- og varslingslister Revisjonen er gjennomført, følgende er oppdatert i planen: 2011: - Gjennomgang av innspillene fra beredskapstilsynet av Fylkesmannen datert 03/02-11, alle mangler er rettet. Evakueringsplanen er implementert i hovedberedskapsplanen. - Retting, dvs. oppdatering av telefon- og varselslister Sig. Andreas Polster, rådmann (nov. 11) 2012: - Telefon og navnlister er oppdatert Sig. Andreas Polster, rådmann (des. 12) 2013: 2014: 10. Distribusjonsliste av beredskapsplanen Intern: 1. Medlemmer i kommunestyret 2. Medlemmer i rådmannens ledergruppe Ekstern: 1. Fylkesmannen i Rogaland 2. Rennesøy lensmannskontor 3. Stavanger politikammer 4. Kystverket 5. Sivilforsvaret 6. Interkommunalt utvalg for akutt forurensing 7. Nabokommunene Rennesøy, Randaberg, Stavanger

26 Vedlagte skjema Logg-skjema Loggskjema føres for å kunne dokumentere hendelser og tiltak. Det er også et verktøy for å holde oversikt under hendelse. Viktige punkter i loggen bør oppsettes på oversiktstavle som jevnlig oppdateres. Side:. Dato: J.nr.: Kl. Fra Til Hendelse/Melding

27 26 Statusrapport Fra: Kvitsøy kommune Navn: Tittel:. Telefon: Mobiltelefon:. Telefaks: Til: Fylkesmannen i Rogaland Dato/kl Telefaks: / Oversikt over situasjonen: 2. Tiltak som er iversatt: 3. Tiltak som vurderes iverksatt: 4. Etablering av beredskapsorganisasjon: 2. Andre opplysninger:

28 27 Meldingsskjema til kriseledelsen til psykososial kriseteam Spørsmål å besvare Fra: Svar/Melding Sendt - dato/tid: Hva som har skjedd: Offeret: Navn/alder Hvor den døde/hardt skadde befinner seg? Hvem er familien/ hvor er familien? Ved død: Er dødsbudskapet meddelt nærmeste? Når? I tilfelle av hvem? Er nærmeste pårørende kjent med at kriseteamet er koblet inn? Underskrift:

29 DELPLANER TIL KOMMUNENS HOVEDBEREDSKAPSPLAN KNYTTET TIL KOMMUNENS BEREDSKAPSARBEID Overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse Plan for helse- og sosial beredskap Evakueringsplan ved brann eller annen katastrofe for sykehjemmet Akuttmedisinsk beredskap Smittevernplan Tiltaksplan for aviær Influensa Brannbok Kvitsøy skole Brannbok Kvitsøy barnehage Beredskap ved brå død Kvitsøy skole Beredskapsplaner for Kvitsøy barnehage, brann føre var regler brå død Kommunal beredskapsplan mot forurensing