HALVÅRSRAPPORT SIN INDRE- OG NORDRE SALTEN. Høst. Maja Zakariassen N O R D L A N D F Y L K E S K O M M U N E

Transkript

1 HALVÅRSRAPPORT SIN INDRE- OG NORDRE SALTEN Høst 2018 Maja Zakariassen N O R D L A N D F Y L K E S K O M M U N E

2 Innledning Halvårsrapporten for Sceneinstruktøren i Indre og Nordre Salten (SIN) er en oppsummering av gjennomførte og påbegynte prosjekter. Det blir gitt en kort skisse av hvert prosjekt og prosjekteiere blir presentert. Arbeidsmetode og kunstneriske valg beskrives, og eventuelle utfordringer det vises til er gjengitt med tanke på forbedring. Alle synspunkter er SINs egne og eventuelle forslag er gitt i tråd med vedtatte kommunale - og fylkeskommunale strategier. Hamarøy Kulturskolen og skolene i Hamarøy og Tysfjord «VI E HER» Aktører: 320 grunnskoleelever Antall forestillinger: 2 Publikum: 538 Premiere: Hamarøyhallen Instruktør for Scenekunst i Nordland: Solveig Hirsch Hamarøy og Tysfjord vest skal sammen danne den nye Hamarøy kommune fra Barn og unge i begge kommunene er den nye kommunens framtid, og målet for dette prosjektet var å bruke kreativitet og samarbeid aktivt i arbeidet med å skape gode relasjoner på tvers av skoler, bygder og kommunegrenser. Prosjektet gikk ut på at elever og lærere i Hamarøy-skolene, skolene på Drag og Storjord, samt Musikk- og Kulturskolene i begge kommuner skulle jobbe sammen - og med ulike kunstneriske uttrykk fram mot ei felles forestilling.

3 Målet med prosjektet var å skape bevissthet om viktigheten av den enkeltes historie, kulturbakgrunn og kulturarv. Fremme stolthet hos den enkelte for egen kulturbakgrunn. Skape gode relasjoner, trygghet, tillit og forståelse innad og på tvers av etniske kulturer og kommune- og landegrenser. Styrke kulturelle ferdigheter hos den enkelte elev gjennom arbeid med ulike kunstformer. Scenekunst i Nordlands oppgave har vært todelt. I forarbeidsfasen har jeg deltatt i arbeidet i «Kunstnerisk gruppe» sammen rektor i kulturskolen Johannes Fauchald, dansepedagog Tonje og fotosansvarlig Annelise Grindheim. Jeg har bidratt med utvikling av konsept, rød tråd og dramaturgi i forestillingen. I produksjonsfasen har jeg ledet fellesøvingene og har, i nært samarbeid med de andre i kunstnerisk gruppe, hatt ansvar for helheten i forestillingen. Å ha SINs deltakelse i denne produksjonen har vært viktig for å klare å løfte en så stor produksjon i et lite lokalsamfunn. De andre instruktører har hatt ansvar for egne grupper og - elever, og jobbet med ulike kunstneriske uttrykk, så et utenforblikk og et blikk for helhet har vært nødvending for å sikre progresjon, sammenheng og kvalitet.

4 Sørfold Sangria «Vi tar han telsvaranes attover» Aktører: 51 Antall forestillinger: 2 Publikumsantall: 510 Premiere: Foto: Sangria Sangria er et sang - og teaterlag som holder til i Røsvik i Sørfold, med dirigent Torleif Engan. De senere årene har de fokusert mest på rene koropptredener, og som til sitt eget 30 års jubileum ville de ta frem i lyset karakterer fra tidligere revyarbeid, og sette dem sammen med konsertdelen. SIN var inne i arbeidet med konseptet og på regi. Sangria ville lage jubileumskonsert hvor kjente karakterer fra deres egne revyer og tidligere konserter skulle komme innom for å feire sammen med dem. Selve konsertforestillingen skulle være festen, som foregikk på et nedstøvet ungdomshus til «UL Attover», med styreleder «Berit», servitøren «Finn» og hans lærling, som vertskap for festen. Utfordringen som utspiller seg er at de

5 ikke har arrangert noe som helst på veldig mange år, og gjestene som kommer til festen er heller ikke helt som man kan forvente. Og tittelen på jubileumsforestillingen «Vi tar han telsvaranes attover» kommer fra en av disse karakterene, og er kjent for det faste publikummet til koret. Revyinnslagene fungerte som bro mellom deler av konserten, og i hvert innslag kom det en (eller flere) karakterer for å feire jubilanten, med alt det medførte av forviklinger og utfordringer. Foto: Sangria Sangria har mange stødige aktører, med lang erfaring på scenen, det er en stor styrke og gir forutsigbarhet og trygghet for nye aktører, og for publikum. Det er ikke så mange i regionen som holder på med revy lengre, men her finnes det noen aktører med høyt nivå. Det er tydelig ledelse i koret, både organisatorisk og musikalsk, det gjenspeiler seg i hele prosessen, som fremstår som oversiktlig og ryddig for en som kommer utenfra. Samarbeidet med dirigent Torleif Engan er en ren glede, hans måte å insistere på inkludering er forbilledlig, og hans ro og humør smitter over på alle, et bedre utgangspunkt for arbeid får man ikke. Sangria lager gode rom, både på øvelsene og på konsertene sine, de har et stort publikumsgrunnlag og trekker i overkant av hva vi ser andre kor får til. SIN setter stor pris på samarbeidet med koret, gratulerer med jubileet og håper sang og teaterlaget har mange gode produksjoner foran seg.

6 Foto: Sangria Fylkesmannen i Nordland Kulturlandsskap som arena for formidling Aktører: 2 Antall forestillinger: 2 Publikumsantall: 200 Premiere: Fylkesmannen i Nordland stod denne høsten for en nettverkssamling for utvalgte kulturlandskap i slutten av august søkte SIN om å være med i Kjelvika for å snakke om Kjelvikspillet med tanke på kulturlandskap som arena for formidling. Vi var inne som en liten del av et større opplegg, hvor vi la fram hvordan vi arbeider med landskapet i Kjelvikspillet, og muligheten vi ser i det. Kjelvikspillet er kjent som et vandrespill, hvor publikum flytter seg gjennom forestillingen. Hver forestilling bruker landskapet ulikt, og vi tenker på naturen som arkitektur og scenerom. Vi leter hele tiden etter nye «rom» til å formidle i, og etter nye måter å plassere spillet og tilskuerne. Slik får vårt publikum en

7 mulighet til å oppleve at stedet i seg selv er i endring, og de kan se på vante omgivelser med nytt blikk. Foto: Nordlandsmuseet Kjelvikspillet legger vekt på arbeid med barn og unge, på et høyt nivå og vi har rundt førti aktører med i hver produksjon, i all hovedsak barn og unge fra Indre - og Nordre Salten, sammen med profesjonelle aktører. Disse ungdommene får et helt spesielt forhold til Kjelvika, og en innføring i stedets betydning og historie. Gjennom disse ungdommene får vi ambassadører for kulturlandskapet. Vi trekker også et publikum til området som kanskje ikke ville kommet til gården uten av vi hadde vært her og spilt forestilling. I tillegg til arbeidet med forestillingen, jobber vi både med profilering og formidling av kjennskap til kulturlandskapet. Dette ønsket fylkesmannen å formidle til nettverket og vi i SIN er glade for at vår kompetanse kan være til inspirasjon og nytte også for flere aktører enn de utøvende. For å illustrere vårt arbeid hadde vi fått Maria Piel og Eirin Edvartsen fra Nordlandsmuseet til å arbeide fram en scene fra Midtsommernattsdrøm (som ble spilt i 2011), i kostymer fra den aktuelle forestillingen.

8 Fauske Fauske Blandakor «As years og by» Aktører: 51 (herav 12 barn/unge under 18 år) Antall forestillinger: 1 Publikumsantall: 196 Premiere: Foto: Fauske blandakor Fauske Blandakor består av omlag 35 voksne sangere. De bidrar gjerne i det lokale kulturliv, med alt fra små huskonserter til større oppsetninger med kor, orkester og innleide solister, både profesjonelle og amatører og har blant annet hatt samarbeid med Ola Bremnes. Repertoaret til koret spenner vidt, fra klassisk, pop/ rock, viser, salmer og musikalstoff. I høst feiret de sitt 70 års jubileum med konsert i Fauske kino. SIN var inne på regi og konseptutvikling. Konserten viser musikkens utvikling de 70 årene koret har eksistert.

9 Det er ikke alle korkonserter vi er like tungt inne i når det kommer til regi som i denne, Fauske Blandakor ønsket å utvikle et helstøpt konsept, hvor publikumsopplevelsen skulle være ivaretatt fra markedsføring til applausen legger seg. De ønsket å lage en ramme rundt konserten som kunne presentere koret slik de kjenner seg. Ledelsen i Fauske blandakor kan lede hvilket som helst prosjekt, med nøyaktighet, tydelighet og stor kunnskap om hvordan mennesker i gruppe kan arbeide best mulig sammen la forarbeidet et fundament som vi kunne ta utgangspunkt i og arbeide videre med. Koret hadde hatt undersøkelse blant medlemmene om hvordan de ønsket å feire, og dette forsøkte vi etter beste evne å implementere i konserten. Samarbeidet med dirigent Rannei Amundsen er inspirerende, hun gir av seg selv på prøver og konsert på uovertruffent vis. Som en del av prosjektet ble det laget en liten utstilling på Amfisenteret som stod i forkant av konserten, hvor deler av korets historie ble vist som et tablå. Vi arbeidet mye med det visuelle uttrykket, og ønsket å bruke koret som lerret for lyset, slik at vi kunne endre det visuelle uttrykket gjennom å fargelegge elementene på scenen. Koret hadde også ønske om å vise hvordan utviklingen i avspillere for musikk har endret seg, og at koret samtidig har bestått som formidlingsform gjennom alt dette. Vi brukte avspillere og kostymeskift i innslagene til konferansier Heidi Zakariassen for å illustrere endringene koret

10 har vært vitne til. Koret inviterte inn den lokale solisten Monica Solvoll, barnekoret Best Friends og Dans Fauske til samarbeid, og løftet slik sin egen feiring med et utvidet uttrykk. Koret fikk bred omtale i lokal og regional presse

11 Fra Avisa Nordland Fauske kommune v/kulturkontoret setter opp «Grease» Fauske kommune v/kulturkontorer i samarbeid med kulturskolen og ungdomsskolene i kommunen setter opp musikalen Grease med premiere mars Arbeidet er i gang, manusbearbeiding, casting og prøvestart i høst. Tøvat DUS med Jegertimen I år har TØVAT barneteater tatt steget inn i DUS (Den Unge Scene) og arbeider med Jegertimen av Hanne Hagerup. Arbeidet er i gang, stødig ledet av Kjersti Falck. SIN er inne på regi.

12 SmåTøvat med «Alice i eventyrland» De yngste aktørene på Tøvat barneteater har lenge kunne støtte seg på de eldre utøverne, og har gått i god skole i ensemblearbeid. Nå er de klare for å stå på egne bein og setter opp Alice i eventyrland. De inviterer publikum inn på et stort teselskap. SIN har skrevet manus ut fra arbeidet med ungene og arbeidet er i gang, ledet av Hanne Kari Kvandal og Lise Nesdal. Saltdal Chorus Novus «Adresse Rognan» Aktører: 21 Antall forestillinger: 1 Publikumsantall: 215 Premiere:

13 Chorus Novus er et solistkor som holder til på Rognan, med dirigent Jon Fylling. Og først som sist kan SIN bare slå fast at å samarbeide med Fylling er til stor glede, faglig utvikling og inspirasjon. Hans nøyaktighet og presisjon smitter over på alt i produksjonen og gjør hele prosjektet sammensatt og gir detaljene rom til å være viktige i. Koret er lekent og alvorlig på samme tid, hver og en tar stort ansvar både praktisk og kunstnerisk, og det gir resultater. Koret planla å kåre tidenes Melodi Grand Prix låt på Slipen Scene i Saltdal, med avstemning fra publikum og reprise på vinneren, som seg hør og bør. Det manglet ikke på gode ideer til forestillingen, og SINs oppgave ble i hovedsak å stille spørsmål slik at det ble tatt valg. På et tidspunkt ble det foreslått å spørre Per Sundes om han kunne tenke seg å lese inn introduksjon til hver av låtene, og så kunne det gå samtidig som det ble vist originalfilm fra de utvalgte låtene. Ingen trodde han kom til å si ja, men det gjorde han! Og konseptet ble satt ut fra det. Når Jon Fylling er dirigent legger han regi på koret i sin tilnærming til materialet, han legger for så vidt mye av konseptet også, så SINs oppgave blir i stor grad å navigere i det og forsterke det dirigenten ønsker seg. Vi jobbet mye med lyset for å få de effektene vi ønsket oss, og med gode samarbeidspartnere på lys fikk vi et visuelt uttrykk som samsvarte med det øvrige materialet. SIN setter stor pris på samarbeidspartnere som Chorus Novus som utfordrer og har høye forventinger til resultatet. Fra Saltenposten

14 Steigen DUS - Den unge scenen er et landsdekkende prosjekt som jobber for å heve nivået på ungdomsteater i Norge. DUS bestiller og utvikler sceniske tekster og konsepter for ungdom som fremføres av ungdom. DUS ble opprettet i 2004, og er nå i gang med den åttende prosjektrunden. Ungdom i alderen 13 til 19 år lager forestillinger basert på nyskrevne tekster eller konsepter laget for aldersgruppa. Siden oppstarten har DUS fått fram 42 nye tekster og konsepter. Ca 80 ungdomsgrupper fordelt over hele landet lager forestillinger av tekstene i hver runde. Det arrangeres festivaler i alle deltakende regioner og en landsdekkende festival på Det Norske Teatret i Oslo for utvalgte grupper. Bø Ungdomsteater har Regine Schrøder fra SIN inne på regi og setter opp «Den store klassepesten» av Kjetil Indregaard. Regionalt DKS, SIN og kunster Kamilla S Mathisen Med «Berg og Båre» Aktører: 201 (pluss 17 lærere) Antall verksted: 10 Publikumsantall: (de samme som aktørene) Turnestart: «Hvilke skapninger skjuler seg i bølgene? Hvem er Marmælen, Draugen og Hafgufa, og hva gjør du hvis du møter dem? En hel mytologi som for et par generasjoner siden var en selvfølgelig del av hverdagen langs hele norskekysten, er i ferd med å lide en stille død. Berg og båre er et gjenopplivningsprosjekt for en døende kulturarv som burde være en like selvfølgelig del av vår identitet som trollene er.»

15 Foto. Kamilla S. Mathisen SIN og DKS er inne i et samarbeid med Kamilla S. Mathisen hvor vi samler inn og systematiserer mytisk materiale, i høst var vi ute på en DKS turne hvor vi arbeidet med lavterskel figurteater med utgangspunkt i vår marine mytologi. I høst var vi på turne på skoler i Steigen, Hamarøy og Sørfold. Planen med denne turneen var å prøve ut ideen om konseptet, vi har en målgruppe på 5. trinn, men ønsket å forsøke flere aldersgrupper for å se hvordan responsen er på ulike trinn, slik at vi kan lage andre opplegg ut fra våre erfaringer. Det er på mange måter nyttig for SIN å koble seg på DKS og få besøke skoler i regionen, her får vi en annen kjennskap til hva som rører seg og hvordan holdningen til scenekunst kan være. Vi hadde hele skoledager med hver gruppe, hvor vi startet med å introdusere gjenoppdagelsen av et utvalg marine skapninger og så gikk over til tegning og utforming av figurer. Helt til slutt på dagen hadde vi visning med figurene med musikk fra Andreas Eilertsen. Målet med opplegget var todelt, vi ønsker at elevene skal sitte igjen med kjennskap til noen av skapningene i den marine mytologien, fra deres eget hjemsted, og så ønsket vi at lærere og elever skulle kjenne på at det er mulig å

16 lage figurteater med enkle hjelpemidler også etter at vi hadde dratt. Det utstyret vi hadde med oss var med hensikt plukket ut med tanke på at det er å finne på enhver skole. Det gir ikke et helt optimalt uttrykk, men det er mer enn godt nok til å leke seg med formen, og kan kanskje gi noen inspirasjon til å utforske videre på egen hånd. Foto. Kamilla S. Mathisen For å vise flere sider ved figurteateret hadde vi med oss kjempeblekkspruten Agnes, en figur i skumgummi, laget av Kamilla S Mathisen. Med sine to meter og åtte armer hadde vi mulighet til å la mange elever være med som dukkefører og vi fikk lekt oss med et annet og litt større format enn det de selv hadde laget. Agnes ble uten tvil turneens stjerne. Når vi hadde med en havskapning som vi kjenner til var det fordi vi ikke ønsker å legge føringer for hvordan elevene skal se for seg de mytologiske skikkelsene, vi vil at deres bilder skal være i fokus, og at vi skal formes av deres uttrykk og ikke omvendt. I et kunstfaglig perspektiv var dette en interessant og lærerrik turne for vår del. Det kommer veldig fort og klart frem hvilke skoler som har lærere med kunstfaglig kompetanse og hvor det ikke finnes. På skoler med faglærere i estetiske fag hadde elevene i langt større grad evner til å komme i gang uten veiledning, de laget ulike figurer ut fra fortellingene som ble presentert og de la til egne elementer til figurene som vi ikke hadde initiert. På skoler hvor det manglet lærere med kunstfaglig bakgrunn var det en tendens til kopiering og forenkling av uttrykk, vi måtte i langt større grad inn og veilede og legge føringer. Det ble svært tydelig for oss, i løpet av korte møter, hvor viktig det er

17 med jevnlig trening og faglig trygghet også i de estetiske fagene, selv om det vi arbeider med ligger nært leken til barn er det en faglighet som ikke blir ivaretatt av seg selv og som må øves opp og utvikles. Foto. Kamilla S. Mathisen Mathisen har laget et ressurshefte med alle havskapningene som vi hadde med ut til skolene, her ligger det kildeinformasjon og forslag til aktiviteter, SIN har vært inne som konsulent i utarbeidelsen. Heftet kan sendes digitalt ved forespørsel.

18 Morrdi teaterproduksjon Med «- over skyan der e himmeln blå» Aktører: 2 Antall forestillinger: 1 Publikumsantall: 70 Premiere: Morrdi er et nedlagt produksjons-selskap som holdt til i Valnesfjord, ledet av Vegard Dybvik. Selskapet drev stort sett med film, men var også inne i eller drev egne teaterproduksjoner. Over skyan der e himmeln blå - det e trøst førr idiota, og førr syrehau og pilota synger Senjahopen. Morrdi teaterproduksjon er det siste prosjektet under dette produksjonsselskapet. Ei forestilling om å leve med MS (Multippel Sklerose). Et lite gløtt inn bak ei dør. Noen bilder av hvordan det kan være å leve med en kronisk sykdom. Når du befinner deg i en tilstand du ikke har kontroll over, og som styrer hele tilværelsen din. Livet som du kanskje hadde en plan for, som du skulle leve i en helt annen retning, bak ei helt annen dør. Små glimt av et liv i en sofa, når verden går forbi. Stykket ble utviklet i samarbeid med Nansy Schulzki som har

19 diagnosen MS. Gjennom dans og tekst ville vi fortelle en historie om hvordan det oppleves når ditt eget liv stopper opp og verden fortsetter i sitt eget tempo. Hvordan det er å bli møtt av kjente og fremmede, når du ikke lengre er den du var. Premieren ble utsatt flere ganger, på grunn av kjernen i prosjektet, når man lever med en kronisk lidelse kan ikke alt planlegges, det må i det minste finnes en plan B. Vi fikk kjenne på uforutsigbarheten og frustrasjonen det gir å ikke vite, samtidig som vi måtte holde fast på vår egen lovnad om å ta hensyn til helse og ta på alvor hva det innebærer. Vi bygde et manus på 12 scener hvor vi tok utgangspunkt i livet til Nansy og hennes møte med sykdommen, ut fra utallige kaffekopper og møter med sykepleier og andre med kunnskap om MS. Vi hadde hatt god tid til research og var veldig klare for å komme oss på gulvet og til å møte publikum. Maia Brøndmo har koreografi og er danser i forestillingen, hennes illustrasjoner og koreografi er skapt ut fra materiale i møte med Nansy, og ut fra egen kjennskap til å leve med smerter. Vegard Dybvik filmet dansere som illustrerte Nansy som barn og ungdom, de var koreografert av Brøndmo. Han lagde i tillegg filmer med en lege som fortalte om sykdommen, timelaps, NAV-kaos og andre bilder vi hadde fått for oss at vi måtte ha for å kunne skape en forståelse. Det gikk film i hver av scenene enten som tilbakeblikk eller som et forsterkende element til tematikken. Da det var en uke igjen til forestilling ble det klart at Nansy var for syk til å spille selv, som vi i utgangspunktet hadde tenkt og ønsket. Vi var avhengige av å ha en aktør som så ut som henne fysisk, siden vi hadde yngre utgaver av henne på skjerm som lignet. Vi har en person i bygda Valnesfjord, hvor vi hadde produksjonen, som ligner hennes fysisk, og det er Ann Iren Kartveit. Utfordringen var bare at det ikke fantes budsjett og at hun ikke hadde tid til å prøve. Da undertegnede hadde arbeidsstipend var ett av prosjektene å arbeide for å gi direkte regi på øret til aktører, med innlest regi, som ikke måtte øves inn på forhånd. SIN hadde altså en utforsket metode vi kunne ta i bruk, og dermed unngå å utsette premieren nok en gang. Vi leste inn regien og prøvde den ut på andre aktører fram til Ann Iren kunne komme på prøve, slik kunne vi legge regien helt ferdig og prøve med danser selv om vi manglet en aktør. Dette er en interessant og krevende arbeidsform, som gir et eget uttrykk, og som vi ikke er

20 helt ferdige å utforske. Forestillingen ble godt tatt imot, særlig av andre MS pasienter, men også av andre med kjennskap til kroniske lidelser. Den ble utsolgt på under et døgn, og mange har spurt om den skal settes opp flere ganger. Vi i SIN håper den kan spilles flere steder, og at vi kan utvikle den til en enda mer helstøpt forestilling. Annet «Markens grøde en høytlesningskonsert» Foto: Nordlandsmuseet Hamsunsenteret vant prisen for Årets formidlingskonsept med bidraget «Markens grøde en høytlesningskonsert» på Det nasjonale museumsmøtet I finalen deltok syv ulike museumskonsepter, og Hamsunsenteret gikk seirende ut sammen med «Eidsvoll 1814». SIN var inne i arbeidet med tekst (Andreas Altermark) og i innspurten på regi. Vi gratulerer Hamsunsenteret med pris. «Opera Grandiosa»

21 Ilustrajon: Martin Losvik Distriktsmusikerne og Åse Krystad har i høst vært på DKS turne i Troms med Opera Grandiosa, som SIN var har vært inne i på manusutvikling og regi. Saltdal Drama Saltdal Drama avsluttet sitt prosjekt i høst, SIN har tilbudt Anna Skarvik Høiaas konsulent på manuset de arbeidet med, med tanke på at andre kan bruke det. Vi avventer og ser om hun ønsker det. Musikere SIN legger merke til at det på svært mange konserter i regionen er de samme musikerne som stiller i orkesteret. Dette er både profesjonelle musikere, men også semiprofesjonelle, som har annet arbeid ved siden av. Korene, og andre, i vår region er helt avhengige av at disse musikerne stiller opp for at prosjektene kan gjennomføres. Eksempler på disse er Kjell Hansen (trommer), Lars Henrik Johansen (gitar) og Reidar Waage (bass), SIN ønsker å løfte fram disse og utfordre dem som har anledning til det å påskjønne særlig disse musikerne som sjonglerer mellom musikken og annet arbeid. Ralph Creedy og Sveinar Aase er eksempler på fulltidsmusikere som ofte leder det musikalske arbeidet i ulike sammenhenger og som vi også er helt prisgitte i deler av vår region, det finnes deres maker i andre deler. Frivillighet Det frivillige arbeidet som er i regionen er formidabelt, og helt avgjørende for at vi skal ha et levende kulturliv og en arena hvor også framtidige kunstnere kan møte sitt uttrykk, og få øve seg i det, i sitt eget lokalmiljø. Det er mye

22 folkehelse i å arbeide med kultur, også på frivillig basis, og vi ser en økt aktivitet, og et kunsterisk nivå som løfter seg, det er morsomt å følge med på. For ordens skyld opplyser jeg om at Kamilla S. Mathisen som er idebærer til prosjektet Berg og Båre og var inne som vikar for SIN i «Pan skogen» er kusinen til undertegnede, og at dette er opplyst om og drøftet for hvert prosjekt. Valnesfjord 14/ Maja Zakariassen Hamarøy 14/ Solveig Hirsch

23 Fra Berg og Båre Foto: Kamilla S Mathisen