Landbruksplan for Sel og Vågå

Transkript

1 Landbruksplan for Sel og Vågå

2 INNLEIING... 2 ORGANISERING AV ARBEIDET... 2 LANDBRUKET I SEL OG VÅGÅ, STATUS OG UTVIKLINGSTREKK... 4 STATISTIKK... 4 Kommentar til statistikk... 9 SYSSELSETTING... 9 BYGDEUTVIKLINGSMIDLAR SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET, SMIL-MIDLAR, I SEL OG VÅGÅ SKOGBRUK Avverking i Sel og Vågå Investering i skogsvegar i Sel og Vågå Investeringar i skogkultur i Sel og Vågå OMFANG OG VERDISKAPING AV TILLEGGSNÆRING I SEL OG VÅGÅ Kort omtale av dei viktigaste bransjane innafor tilleggsnæring STERKE OG SVAKE SIDER, TRUSLAR OG MOGLEGHEITER FOR LANDBRUKET I VÅGÅ OG SEL (SWOT-ANALYSE) VISJON HOVUDMÅL VISJON FOR LANDBRUKET I SEL OG VÅGÅ MÅL, OG TILTAK AREAL OG AREALBRUK JORDBRUK SKOGBRUK TILLEGGSNÆRING OMDØMMEBYGGING KOMPETANSE, UTDANNING OG REKRUTTERING HOVUDSATSINGSOMRÅDE 1 AREAL OG AREALBRUK HOVUDSATSINGSOMRÅDE 2 JORDBRUK HOVUDSATSINGSOMRÅDE 3 SKOGBRUK HOVUDSATSINGSOMRÅDE 4 TILLEGGSNÆRING HOVUDSATSINGSOMRÅDE 5 OMDØMMEBYGGING HOVUDSATSINGSOMRÅDE 6 KOMPETANSE, UTDANNING OG REKRUTTERING

3 Innleiing Vågå kommune utarbeida i landbruksplan for Vågå. Sel kommune utarbeida sin landbruksplan i 2001 som ein integrert del av sin næringsplan. Båe planane har gått ut på dato. Sidan planane vart vedteke har det skjedd store endringar i norsk landbruk. I 2011 kom Stortingsmelding «Landbruks- og matpolitikken, Velkommen til bords» (Meld. St. 9, ), som vart vedteke av Stortinget Denne meldinga vart det arbeida med i fleire år. I forkant av meldinga vart det lagt ned mykje arbeid med å involvere ulike grupper til å kome med innspel og synspunkt. Meldinga har fire overordna mål: Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping Bærekraftig landbruk Meldinga legg opp til ein sjølvforsyningsgrad som i dag, d.v.s. at det må til ei auke i matproduksjonen i takt med folketalsutviklinga (1% pr. år). I samband med presentasjon av meldinga, vart det fokus på landbruket lokalt i Sel og Vågå og det var frå politisk nivå i Sel uttrykt ønskje om få utarbeidd eit lokalt dokument som set fokus på landbruket i Sel. Det vart våren 2012 vedteke i båe kommunar eit ønskje om ein felles landbruksplan for dei to kommunane. Planen skulle ha status som kommuneplan. Organisering av arbeidet Plan- og bygningsloven set klare føringar for korleis ein gjennomfører ein planprosess. Planprogrammet vart utarbeida hausten 2012 og endeleg vedteke i februar Det vart set ned tre arbeidsgrupper: Tradisjonelt jordbruk Skogbruk Tilleggsnæring Kvar arbeidsgruppe har hatt 6 medlemmar, 4 repr. frå faglaga og to repr. frå formannskap/htln. Kvar gruppa har vore leia av ein politisk representant. Landbrukskontoret har hatt sekretærfunksjonen for arbeidsgruppene. Arbeidsgrupper Tradisjonelt landbruk: Skogbruk Tilleggsnæring Ivar Vistekleiven (leiar) Magnar Leirflaten Terje Johnny Sveen Lars Ole Anderssen Hans Petter Vaberg Anette Svastuen Magne Båtstad (leiar) Jehans Storvik Berit Brun Erland Berge Stein Tofte Terje Hoff Steinar Aasgaard (leiar) Jan Erik Kjær Rusten Pål Grev Thomas Stebergløkken Hege Nordskar Kai Valbjør I planprogrammet vart det bl.a. skrive følgjande: Det forventast at sluttproduktet blir kortfatta og konkret og inneheld bl.a. o Ein statusdel med nøkkelopplysningar om landbruksnæringa. o Ein del som seier noko om sterke og svake sider, utfordringar og moglegheiter og trendar. 2

4 o Ein del som inneheld mål og strategiar o Ein tiltaksdel som gjer at ein kan nå måla i planen Mål Landbruksplanen skal gi sterkare politisk og administrativ merksemd om primærnæringa og landbrukspolitiske spørsmål i kommunen fungere som eit styringsdokument og avklare sentrale problemstillingar knytt til kommunale og regionale tilskotsordningar stimulere til utvikling av og investeringar i tradisjonelt landbruk og tilleggsnæring gje positive signal i samband med generasjonsskifte, rekruttering og kompetanseutvikling. POLITISKE FØRINGAR jf. Stortingsmelding nr. 9 ( ) Stortingsmelding nr. 9 ( ) Landbruks- og matpolitikken, som vart vedteke i Stortinget I kapittel står det det: For å nå målet om økt matproduksjon og et mer klimavennlig jordbruk, må arealressursene beskyttes gjennom å hindre nedbygging og gjengroing av dyrket og dyrkbar matjord, kvaliteten på jorda forbedres, arealproduktiviteten økes og det må fortsatt dyrkes ny jord. Meldingen har et eige kapittel om eigedoms- og busettingspolitikk. Innleiingsvis skriv Regjeringen bl.a. «Utviklingen i bosetting, eier- og bruksstruktur må ses i et bredt og langsiktig perspektiv. Utviklingen framover må følges nøye, og lovgivningen må tilpasses framtidige samfunnsmessige behov.» Det er i meldinga peika på at sjølvforsyningsgraden i prosent skal vere uforandra. Dette betyr ei auke i jordbruksproduksjonen på ca. 1 % i året. Regjeringa vil: Fremme proposisjon om ny jordskiftelov. Innskrenke odelskretsen. Oppheve reglene om odelsfrigjøring av landbrukseigedom (på høyring). Endre praksis i forbindelse med deling av landbrukseigedom (på høyring). Sikre betre kunnskap om eigar og bruksforhold. Vedr. kulepkt. 2 og 3, så er prosessen med forslag til lovendring i gang. 3

5 Landbruket i Sel og Vågå, status og utviklingstrekk Statistikk Tabell 1 Arealfordeling - data frå Statens kartverk og digitalt markslagskart Arealtype 2012 Vågå (daa) I Sel (daa) Jordbruksareal i drift Produktiv skogsmark Uproduktiv skogsmark 767 Skoglaus utmark (impediment) 687 Vatn Bre og is Tal landbrukseigedomar Vågå Tal landbrukseigedomar Sel Jordbruksareal 0-25 daa daa daa daa daa daa daa daa daa 1 1 Sum Tal landbrukseigedomar med minst 5 dekar jordbruksareal Jordbruksareal i alt, dekar VÅGÅ *Langmorkje almenning er ikkje med i statistikken. Snitt jordbruksareal pr. landbrukseigedom, dekar SEL Sum Landbrukseigedomar med min. 25 daa skog Produktivt skogsareal, dekar Snitt produktivt skogsareal pr. eigedom, daa VÅGÅ SEL Sum

6 PT-søknader august Alderssamansetnad prod.tilskott Vågå Sel Sel Vågå <20 år >69 Gjennomsnittsalder på den som søkjer produksjonstilskott (PT) i Vågå er 51 år. I Sel er den 53 år. Utvikling av kumjølk i Sel og Vågå År Henteplassar Vågå Heidal «Otta» SUM Sel og Vågå Tal dyr Mjølkekyr Sel Mjølkekyr Vågå År Liter Kumjølkkvote Sel Vågå Sjølv om tal produsentar har gått mykje ned, har total mjølkekvote/ mjølke-produksjon i kommunane halde seg relativt stabilt. Det betyr at dei produsentane som er att, har auka sin produksjon/kvote. 5

7 Tal produsentar Ammekuprodusentar Sel Ammekuprodusentar Vågå Tal dyr 50 Ammekyr Sel Ammekyr Vågå 0 0 År År Tal produsentar Geitmjølkprodusentar Sel Geitmjølkprodusentar Vågå År Det er ein aktiv geitmjølkprodusent i Sel, men pga. sanering/utskifting av besetningen, var det ikkje mjølkegeiter på telletidspunktet. Tal dyr Mjølkegeiter Sel Mjølkegeiter Vågå År 6

8 Tal produsentar Sauprodusentar Sel Sauprodusentar Vågå Tal dyr 0 Sau/lam på beite Sel Sau/lam på beite Vågå År Verdien av det fôret sau og lam tek opp på utmarksbeite er på om lag 5,7 mill. kr for Sel og Vågå samla. Tek ein med storfé, geit, hest og tamrein, er verdien av fôropptaket samla på 12 mill. kr. Disponert areal, produksjonstilskott, inkl. leigd areal frå eigen og andre kommunar: Areal, daa År Jordbruksareal disponert 4000 av brukarar i Sel Jordbruksareal disponert 2000 av jordbrukarar i Vågå 0 Dei seinare år har ein del areal i Sel vorte leigd av brukarar frå Vågå. Utviklinga av disponert areal syner dette. Gjennomsnittleg areal pr. søkjar om produksjonstilskott er i 2012 på 207 daa. I 2000 var snittarealet pr. søkjar på 134 daa. Areal, daa År Jordbruksareal i fjellet Sel Vågå 7

9 Setrer med mjølkeproduksjon Setrer i Sel Setrer i Vågå Vågå Sel Vågå Sel Jordbruksareal pr. bruk i drift (inkl. leigd), daa Andel leigejord 15 % 22 % 27 % 35 % Gjennomsnitt tal mjølkekyr pr. bruk Gjennomsnitt tal v.f. sauer pr. bruk Korn, daa Føretak med kornproduksjon Gjennomsnitt kornareal pr. bruk, daa Potet, daa Føretak med potetproduksjon <5 <5 Avverking i kubikkmeter (2000 og 2011) Tal skogbrukseigedommar Samla omsetning i landbruket, mill kr 2011 inkl. tilskott Næringsinntekt jordbruk, pr. bruk, Næringsinntekt jordbruk, pr. årsverk, Kjelde: SLF, NILF, SSB PRODUKSJONSMENGDER I JORDBRUKET I SEL OG VÅGÅ 2011 Type Mengde Tilsvarar forbruket til: Storfékjøt 800 tonn personer Svinekjøt 70 tonn personer Sau-/lammekjøt 250 tonn personer Korn tonn personer (som forbruk av matmjøl) Potet tonn personer Kumjølk liter personer (som drikkemjølk) 8

10 Kommentar til statistikk Ressursgrunnlaget m.o.t. dyrka jord har ikkje endra seg mykje dei siste åra. I Vågå har ein hatt ei monaleg auke i innmarksbeitearealet. Endring i forskrift midt på nitti-talet førte til auke i godkjent innmarksbeiteareal. I båe kommunane har det vore noko nydyrking, spesielt i Heidal. I Vågå er det nesten ikkje att kornproduksjon. Det er stor etterspurnad etter gode og effektive grovfôrareal i båe kommunane. I gjennomsnitt leiger kvar brukar 27% av arealet sitt i Vågå medan det i Sel er 35%. På landsbasis er talet ca. 42%. Talet på plassar med mjølkeproduksjon er redusert frå 343 i 1987 til 106 i Volumet i mjølkeproduksjonen har gjennom denne tidsbolken vore rimeleg stabil. Dette betyr at det har vore ei enorm rasjonalisering. Denne rasjonaliseringa har bl.a. medført at mjølkeprodusentane utnytter NRF-kua sitt produksjonspotensiale i større grad enn tidlegare. Gjennomsnittskua mjølker betydeleg meir enn for 15 år sidan. Resultatet bli færre mjølkekyr som produserer den same mjølkemengde, og dermed færre kalvar. Nedgangen i talet på mjølkekyr er kompensert med auke i talet på ammekyr. Det er verd å merke seg at det nesten ikkje er att det som vert omtala som kraftfôrkrevjande produksjonar i Sel og Vågå. Aktiv seterdrift - Nessesetra Sysselsetting Hovudsysselsettinga i landbruket i Sel og Vågå er i dei tradisjonelle produksjonane som mjølk- og kjøtproduksjon og sauekjøtproduksjonen. Spesielt kombinert mjølk- og kjøtproduksjon på storfe er arbeidsintensive produksjonar, som òg krev store investeringar knyta til innan- og utandørsmekanisering, i tillegg til vedlikehald avdriftsapparatet. Det er i desse produksjonane ein får dei store ringverknadane mot anna næringsliv. I Oppland reknar ein med at 1 årsverk i landbruket genererer 1,12 årsverk (kjelde: NILF-rapport , «Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert verksemd i Oppland») i relatert verksemd (vare- /tenesteleverandørar, vidareforedling mv.). For Sel og Vågå, som tilsaman har 435 årsverk i landbrukets primærproduksjon, vil dette seie at landbruket genererer 487 årsverk i anna relatert verksemd. Ikkje alle desse årsverka finst att i våre kommunar, då t.d. meieri og slakteri for sau er lokalisert i andre kommunar i fylket. 9

11 Yrkesaktive Vågå Personar % Personar % Primærnæringane , ,7 Industri og bergverk 134 9, ,7 Kraft, vassforsyning, bygg og anlegg , ,7 Varehandel, hotell og restaurantverksemd , ,2 Transport og kommunikasjon 64 4,4 83 4,4 Bank, forsikring 12 0,8 15 0,8 Offentleg, sosial og privat tenesteyting , ,8 Anna 45 3,1 89 4,8 SUM Kjelde: Yrkesaktive Sel Personar % Personar % Primærnæringane 281 9, ,8 Industri og bergverk , ,5 Kraft, vassforsyning, bygg og anlegg 262 8, ,7 Varehandel, hotell og restaurantverksemd , ,6 Transport og kommunikasjon 203 6, ,8 Bank, forsikring 39 1,3 25 0,9 Offentleg, sosial og privat tenesteyting , ,6 Anna 106 3,5 89 3,1 SUM Bygdeutviklingsmidlar Det er gjennomført betydelege investeringar i driftsapparatet i Sel og Vågå dei siste 10 åra. Auka besetningstorleik og endra forskriftskrav gjer at det fortsatt er behov for omfattande investeringar knyta til ombygging og nybygg av driftsbygningar. Det er stor investeringslyst, men tilskottspotten er for liten i forhold til talet på investeringsprosjekt. Innvilga bygdeutviklingsmidlar i Sel og Vågå: Sel Vågå År Tot. investert Tilskott Rentestøtte til lån på: Tot. Investert Tilskott Rentestøtte til lån på:

12 Nyinvestering Spesielle miljøtiltak i landbruket, SMIL-midlar, i Sel og Vågå Både Sel og Vågå har mange freda og verneverdige bygningar, og har historisk sett hatt store investeringar knyta til vedlikehald og rehabilitering av gamal bygningsmasse. Det har og blitt rydda store areal til kulturbeite. Tilgjengelege SMIL-midlar har difor vore stor både i Sel og Vågå. Fordeling av SMIL-midlar Oppland fylke, , i alt kr 120 mill. 100% Nord-Gudbrandsdal 37 mill. 31% Sel og Vågå 17 mill. 43% Vågå 9 mill. Sel 8 mill. Fordeling av ramma i Sel og Vågå: Freda- og verneverdige bygningar 75% Kulturlandskapstiltak, gjerde og rydding 17% Andre tiltak (Planlegging, forureining m.m. 8% 11

13 Naust ved Mæringsdalsvatnet Skogbruk Det skogkledde areal i Sel er daa, og i Vågå daa, til saman daa. Det økonomisk interessante arealet er det produktive skogareal som er driftsteknisk/økonomisk tilgjengeleg. Produktivt skogareal tyder at tømmerproduksjonen er minst 0,1 m 3 pr. daa og år. Noko av produktivt areal, tilvekst og m 3 som er oppgjeve i tabellen er under dagens økonomiske vilkår ikkje økonomisk drivverdige. Ved gode tilskotsordningar til vegbygging kan delar av desse areala bli økonomiske drivverdige. Mogleg hogstkvantum er det kvantum som kan hoggast på det tilgjengeleg produktive skogarealet. Målsetting er det hogstkvantum arbeidsgruppa meiner er realistisk å nå opp i innan ei 3 årsperiode på vilkår av at det blir sett inn effektive stimuleringstiltak Prod. skog i daa Tal skogeigarar Tilvekst i m 3 % hogstmoden skog M 3 hogstmoden skog Mogleg hogstkvantum Målsetting Sel Vågå utanom Langmorkje Langmorkje Sum

14 Det tabellen viser er at vi har store ressursar med hogstmoden skog. Privatskogbruket har over 1,6 millionar kubikkmeter med hogstmoden skog. Sjølv om noko av dette ikkje er økonomisk/driftsteknisk tilgjengeleg, er potensialet for auka avverking stort. Utfordringa for å påverka avverking, er at det er 750 skogeigarar som skal finne det privatøkonomisk riktig å avverke. Avverking i Sel og Vågå Skogbygda i Heidal Avverking i Sel Avverking i Vågå Langmorkje Privat M Mål M Mogleg Avverkinga i Vågå har vore på eit lågt nivå dei siste åra. Vi har hatt eit høgt investeringsnivå på skogsvegbygginga i Det ligg an til at vi får høgt nivået i Dette vil føre til at vi 13

15 får ei vesentleg høgare avverking i 2013, og sannsynlegvis i Men avverkinga vil og i stor grad vere styrt av tømmerprisane. Investering i skogsvegar i Sel og Vågå Det er sterkt ynskjeleg å auke investeringane på vegfronten. Mange eldre skogbilvegar held ikkje dagens krav for tømmertransport. Likeins treng vi nye vegar for å kome til område som i dag ikkje har vegdekning. Fylkesmannen og Mjøsen samarbeidar om eit vegprosjekt der alle skogsvegar i fylket blir registrert og får ein tilstandsrapport. Sel og Vågå er planlagt registrert til sommaren. Denne registreringa vil gje eit godt grunnlag for å arbeide for auka aktivitet på opprusting av eksisterande vegnett. All erfaring viser at auka skogsveginvesteringar fører til auka hogst. Skogsveginvesteringar i Sel Skogsveginvesteringar i Vågå Kr Vegvedlikehold Bilveg nyanlegg Bilveg opprusting Traktorveg Kr nyanlegg Traktorveg nyanlegg Bilveg opprusting Bilveg nyanlegg Investeringar i skogkultur i Sel og Vågå Investering i skogkultur vil stor grad reflektere nivået på avverking året før. Klarer vi å nå målsettinga om auka avverking vil og skogkulturinvesteringane auke. Det er lovpålagt å sikre forynging av areala innan tre år etter avverking. Skogkulturinvesteringar i Sel Skogkulturinvesteringar i Vågå Kr Stammekvisting Ungskogpleie Planting Markberedning Kr Stammekvisting Ungskogpleie Planting Markberedning 14

16 Omfang og verdiskaping av tilleggsnæring i Sel og Vågå NILF-rapport , «Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert verksemd i Oppland», har berekna verdiskaping for tilleggsnæring. Utgangspunkt for berekningane er landbruksteljinga i Netto verdiskaping i Sel var i flg. rapporten 11 mill kr., medan tilsvarande tal for Vågå var 6 mill. kr i Andel gardsbruk med tilleggsnæring var 59 % i Sel og 40 % i Vågå. Kommunane har ikkje utfyllande oversikt over tilleggsnæring. Oversikta under er utifrå lokal kjennskap pr. 2012: Antall prod. i Sel Ant. prod. i Vågå Tot ant. l.br.foretak Matprodusentar/servering 7 2 Mat/overnatting 4 7 Verkstad/handverk 4 3 «Inn på Tunet» 4 3 Opplevingsturisme 3 5 Barnehage 2 1 Hesteavl 1 1 Leigekjøring * Utleige av jakt/fiske * Tall fra NILF-rapport * Som oversikta syner er det eit stort mangfald av bransjar innafor «tilleggsnæring», med hovudtyngda på leigekjøring og utleige av jakt/fiske. Kort omtale av dei viktigaste bransjane innafor tilleggsnæring Gardsmatproduksjon: Lokalmatproduksjon har hatt stor auke i landsmålestokk, med omsetningsauke frå på 22%. Det vert rekna med fortsatt auke i etterspurnad. I vårt område har vi gardsmatprodusentar med ulikt sortiment og ulik organisering av produksjon og distribusjon/sal. Lokalt vert det m.a. produsert ulike kjøtprodukt, lefse og ost. Det er etablert foredlingsanlegg på eigen gard, medan andre produsentar baserer tilverking på leigebasis. Bær, grønsakar og honning er døme på produkt som ikkje vert framstilt for sal. Det er direkte omsetning av mandelpotet i relativt stort omfang. Av viktige distribusjons- og salskanalar kan Gudbrandsdalsmat og Bondens Marknad bli nemnt. Lokalt finst eigne lokalmattorg i utvalde butikkar. Eiget lokalmatutsal er ikkje etablert. Gardsturisme/opplevingsturisme: I distriktet er det lagt ned store investeringar til vedlikehald og opprusting av verneverdige og freda gardstun og bygningar. Dette arbeidet representerer kulturformidling, og innsatsen har stor grad av ideell forankring. Næringsverksemd med utgangspunkt i anlegga har fleire utfordringar. Kostnadar til vedlikehald, opprusting og drift av bygningane er høge, og krev stor aktivitet/omsetning for å la seg forsvare. Samstundes kan stor aktivitet også slite på bygningar og miljø. 15

17 Vellukka samhandling mellom eigarar av gardsanlegg og andre tilbydarar ser vi eksempel på; m.a. lokalmatleverandørar, guiding m.m. Eit spørsmål å avklare er om opplevingar/aktivitetar knytt til desse gardsmiljøa er riktig prissett. Kva er marknaden viljug til å betale? Opplevingsturisme er mindre utbredt. Det eksisterar i nokon grad guida turar, samt noko organisert hesteaktivitet. Turistverksemd knytt til setring finst det lite av i distriktet. Mæhlum i Sel «Inn på Tunet»: Tal menneske som fell utafor ordinært arbeid og skulesystem er høgt. «Inn på Tunet» har vist seg å innehalde gode tilbod til riktige brukargrupper. Dette må sjåast i samanheng med arbeidsoppgåver og miljø som gardsbruk kan by: Nærleik og samkvem med husdyr, fysisk fostring, tilrettelagt gardsarbeid m.m. gjev mestringsfølelse og «vekst» hjå klientar. «Inn på Tunet» har potensiale for fleire brukarar og alternative modellar for organisering. Dette vart peika på av Trine Dreier, Aurora Verkstad SA. Aurora Verkstad SA sysselsetter psykisk og fysisk utviklingshemma i produksjonen sin. Innsal til offentlige og private kundar, samt synleggjering av positiv totaløkonomi er utfordrande. Verksted/handverk: Gardsverkstad, maskinsentral og lokale for trearbeid/tømring er etablert som tilleggsnæring. Vi har lokalt fleire døme på trehandverk i mindre skala. Etterspurnad etter handlaga produkt er veksande. Leigekjøring: Det er stort omfang av leigekjøring i Sel og Vågå. Mange ser nytte i bruk av maskinpark for å utnytte ledig tid og kapasitet. I Vågå er det nyleg etablert Bygdeservice. 16

18 Utleige av jakt og fiske: Det er avgrensa potensiale for privat utleige i Vågå. I Sel er det fleire private fiskevatn. Næringsfiske i kommunane er lite utnytta. Reindrift Tamreindrifta i Vågå er ei velorganisert verksemd med gode resultat m.h.t drift/slaktevekter. Det er moglegheit for spesialitetar og dermed høgare produktpris. Marknad og trendar: Framtidsforskarar har ei tid hevda at vi er i overgangen mellom det materialiserte/informasjonssamfunnet og «Draumesamfunnet» (jfr. Rolf Jensen). Etterspurnad etter varer og tenester går i retning «det ekte, den gode historia, handlaga» osb. I foredrag på Glittersjå blei dette understreka av Trine Dreier, dagleg leiar for Aurora Verksteder SA: Pr. i dag reknar ein med at 20 % av den europeiske etterspurnaden etter varer og opplevingar vert retta mot dette segmentet. I tråd med dette opplever vi i dag stor vekst i etterspurnad etter gardsmat, lokale døme er t.d. Heidal Landbruksprodukter og Gudbrandsdalsmat. Eksterne samarbeidspartar/nettverk. I vårt område finst moglege samarbeidspartar og nettverk innan lokal mat og reiseliv; t.d. sal/distribusjon av gardsmat, sykkel- og ski destinasjonar, turistvegprosjekt. Nordherad i Vågå 17

19 Sterke og svake sider, truslar og moglegheiter for landbruket i Vågå og Sel (SWOT-analyse) I samband med felles oppstartsmøte 9. januar vart arbeidsgruppene utfordra til å gjennomføre ei SWOT-analyse (sterke/svake sider, moglegheiter, utfordringar). SWOT-analyser er eit nyttig verktøy som kan få fram styrker og moglegheiter for å oppretthalde og utnytte desse. Analysen avslører også svakheiter og truslar, for å kunne forbetre, tilpasse og unngå desse. Sterke sider Jordbruk Sterke fagmiljø både på storfe og sau Eit felles Bondelag for Sel og Vågå Felles landbrukskontor for Sel og Vågå Bra kompetanse blant «yngre» gardbrukarar Uutnytta beiteressursar i utmarka Stå-påvilje Fleire nye gardbrukarar Skogbruk Nærleik til sagbruk God avsetning (også bioenergivyrke) Store ressursar (tilvekst, ståande volum) Relativt nye skogbruksplanar (digitale) Offentlege tilskot Store utmarksareal Tilleggsnæring Utmarksnæring, kulturlandskap og setre. Kulturarv i vid forstand Utmarksbeitenæringar Knutepunkt øst/vest, Rv 15 Fjell, klima, nasjonalparkar Arbeidskraft Innlandsfisk og vilt Samvirketenking «Nær-økologiske» produksjonar Nettverk Lokale profilar og forbilde Svake sider Arealgrunnlaget er for lite, spesielt i Vågå Dyrkajorda er i stor grad dårleg arrondert (bratt, små jordstykke) Store transportavstandar til ein del av arealgrunnlaget Mange slutter som aktive gardbrukarar Få ledige gardsbruk Få gardsbruk til sals for dei som ikkje arvar Vanskeleg terreng Små eigedomar Driftsprisane aukar Mangel på driftsteknisk utstyr i bratt terreng Skogen betyr lite for økonomien på garden Beskjedne for liten stoltheit og tru på eigne moglegheiter «Pratar ned» oss sjølv Tid Økonomi Motivasjon Svak heilskapleg profilering av regionen 18

20 Truslar Jordbruk Mange vil gje seg med mjølkeproduksjon Liten omsetnad av landbrukseigedommar utanom nær slekt Klima kan gje vanskelege hausteforhold, skade på infrastruktur Mange generasjonsskifte dei næraste åra mange aktive gardsbruk går ut Skogbruk Nedlegging av sagbruk og skogindustri Kostnadsnivå Klima, meir nedbør (ras, insekt etc.) Kan bli avsetningsproblem Elgbeiting. Moglegheiter Mange gardsbruk utan fast busetnad Mange driftsbygningar står tomme/ubrukt Økt samarbeid Endra klima vil gje lengre vekstsesong og meir nedbør i eit vanlegvis nedbørfattig område Mange som sluttar gir mulegheit for andre («Den eines død, den andres brød!») Klimaforbetring Auka skogpleie og avverking Spesialproduksjon Utmarksturisme Tilleggsnæring Fallande motivasjon Mangel på kunnskap, erfaring og støttespelarar Økonomi i oppstart og utviklingsfase Samarbeid er ikkje alltid enkelt Marknad i vekst for gardsmat og produkt med lokal og «ekte» forankring. Etterspurnad etter m.a. bær, grønsakar og husflid Vilt, villfisk, rein, ull og skinn har potensiale Distribusjonskanalar er etablert Ledige lokale og mulegheit for samarbeid Oppstart «i det små» er mulig Nye modellar og moglegheiter for «Inn på Tunet» Kunnskap- og erfaringsutveksling er mogleg, innan regionen og eksternt 19

21 Visjon hovudmål Visjon for landbruket i Sel og Vågå Landbruket i Sel og Vågå skal auke produksjonen med 1 % i året Visjonen for landbruksplanen samsvarer med målet i Stortingsmelding nr. 9 ( ), Landbruks- og matpolitikken. Det vil i praksis seie ein sjølvforsyningsgrad på dagens nivå. Folketalsauka i Norge er ca. 1 % pr. år. I tiltaksdelen i planen er det fokusert på ein del tiltak som er med på å styrke den tradisjonelle matproduksjonen for å kunne nå målet i planen. I landbruksplanen vert det fokusert på seks hovudsatsingsområde: Areal og arealbruk Jordbruk Skogbruk Tilleggsnæring Omdømmebygging Kompetanse, utdanning og rekruttering Mål, og tiltak 1 Areal og arealbruk Mål: Sikre og ta vare på landbruksareal og verdiane i kulturlandskapet gjennom aktiv bruk Størstedelen av areala i Sel og Vågå er definert som landbruks-, natur- og friluftsområde. Mykje av areala er nytta av landbruksnæringa og inngår i det som blir oppfatta som kulturlandskapet. For å oppretthalde kvalitetane i kulturlandskapet er ein avhengig av eit aktivt og variert landbruk. Ei utfordrande utvikling for dagens matprodusentar er eigedomsstrukturen, som endrar seg i liten grad i takt med talet på produsentar, som går ned. Det betyr at kvar produsent må leige stadig større del av arealgrunnlaget sitt. Det er mindre føreseigeleg enn å eige. I tillegg medfører det betydeleg meir transport av fôr og husdyrgjødsel. Leigejord vert gjennomgåande helde i dårlegare hevd enn der eigar og drivar er den same. Det er utfordringar knyta til marginal dyrkajord som blir drivi dårleg eller går meir eller mindre ut av drift. Ein har og problematikk knyta til einskilde meir eller mindre passive brukarar som er reine grovfôrprodusentar. Desse leiger ofte fleire tenester knyta til grovfôrproduksjon sin. Dette gjer at det også blir vanskeleg å få leigd jord. Skal ein nå målsettinga om auke i matproduksjon må ein utnytta eksisterande areal betre og ta i bruk nye areal både som fulldyrka jord og beiteareal. Ein del av dei lettdrivi areala ligg sentrumsnært eller nært store samferdselsårer. Desse areala er under press som bustad- og næringsareal. Skal ein nå måla i planen om auke i 20

22 matproduksjon, er det ein føresetnad at dyrkajord ikkje vert omdisponert til andre formål, slik at dei fortsatt blir viktige areal for matproduksjon. Det vil i kommuneplansamanheng vere aktuelt å innføre omsynssoner på viktige jordbruksareal der det er utbyggingspress og/eller mange dispensasjonssaker. Mindre gardsbruk fell utanom grensa for konsesjonspliktig erverv (eigedom > 25 daa dyrkajord /100 daa totalareal) og grensa for kva som blir definert som ein odelseigedom (> 25 daa dyrkajord / 500 daa prod. skog). For desse eigedommane er det ordinært ikkje buplikt. Dette utgjer fleire hundre eigedommar i Sel og Vågå. Tiltak: Synleggjere viktige jordbruksareal med omsynssoner i kommuneplanen sin arealdel Kommunalt grøftetilskott Målrette bruken av SMIL-midlar inn mot landbrukseigedommar med landbruksproduksjon Spissing av regionalt miljøprogram (RMP) mot stimulering av beitebruk i inn- og utmark Stimulere til auka beiting Legge til rette for større utmarkshamnigar m/u gjerde Stimulere til busetting og sal av gardsbruk utan fast busetting Vurdere innføring av nedsett konsesjonsgrense/innskjerping av forskrifta 2 Jordbruk Mål: Oppretthalde og/eller auke produksjonen innan dei tradisjonelle husdyr og jordbruksproduksjonane. Legge til rette for bær og grønsaksproduksjon. Det er ei målsetting om å auke matproduksjonen i Norge i takt med folketalsauka. Utviklinga av produksjonen av storfekjøt dei siste åra har ført til ein situasjon med import av storfekjøt, i hovudsak p.g.a. høgare mjølkeavdrått pr ku. Målsettinga lokalt må difor vere både auke i mjølkeproduksjonen og auke i storfekjøtt- og sauekjøttproduksjonen. Ein føresetnad er driftsbygningar tilpassa dagens krav og standard. Det er stor investeringslyst blant gardbrukarar, men den offentlege tilskotsramma er ikkje tilstrekkeleg til å dekkje etterspurnaden etter investeringsmidlar. Sel og Vågå har store beiteressursar i utmarka som kan nyttast i større utstrekning, og meir effektivt. Dette vil auke grovfôrgrunnlaget totalt sett og kunne gje grunnlag for auka husdyrproduksjon. Ein føresetnad for å kunne utnytte beiteressursane effektivt er at rovdyrbestanden held seg på eit nivå som gjer at inn- og utmark kan utnyttast effektivt med den beitepraksis dyra er avla for. Dette betyr at ein må kunne ta ut rovdyr ut over bestandstala for arten, på eit tidleg stadium. Før beiteslepp og i beiteseongen må det vere automatikk i at det gjevast fellingsløyve på store rovdyr som observerast i beiteområdet og som ikkje skal vere i området. Tap av bufe på inn- og utmarksbeite fører til store lidingar for dyra, forstyrring av beiteåtferda og vanskar for avlsarbeidet. I verste fall kan Mattilsynet fatte vedtak om at dyr ikkje skal sleppast i området med rovdyr som gjer alvorleg skade. Dette vil vere særs skadeleg for beitenæringa 21

23 Bær- og grønsaksproduksjon er nærast fråverande i Sel og Vågå. Relativt tørt klima, god innstråling og vatningstradisjonar, gjer at det bør ligge til rette for bær og grønsaksproduksjon. Potetproduksjon i Sel og Vågå og urte- og grønsaksproduksjon i Lom er døme på at det er mogleg. Gudbrandsdalsmat er etablert som salskanal for mindre volum. Kraftfôrkrevjande husdyrproduksjonar har lite omfang i Sel og Vågå. Det har vore ei enorm auke i konsumet av desse kjøtslaga. Lokalt har produksjonen gått ned. Desse produksjonane krev oppdaterte driftsbygningar, spreieareal og kompetanse. Pelsdyrnæringa har lang tradisjon i Sel og Vågå, spesielt i Sel, og det bør stimulerast til vidare satsing for dei som er i næringa og for dei som vil inn i næringa. Tiltak: Arbeide for å auke tilgjengelege investeringsmidlar i landbruket Stimulere til bruksutbyggingar innafor tradisjonelle husdyrproduksjonar Stimulere til skjøtsel og betre utnytting av kulturbeite for å auke grovfôrgrunnlaget Rovdyrpolitikk tilpassa aktiv beitebruk i utmarka Vegetasjonskartlegging /beitevurdering av viktige utmarksbeiteareal Stimulere til auka satsing i pelsdyrproduksjon Stimulere til auka satsing innafor kraftforkrevjande produksjonar Stimulere til gode rasjonaliseringssaker Stimulere til auka satsing på økologisk jordbruksproduksjon Kyr på beite i Murudalen 22

24 3 Skogbruk Mål: Auke avverkinga. Det er ei målsetting om å auke avverkinga i Norge frå 10 til 20 millionar m 3. Skogbruket i Sel og Vågå har vore prega av underavverking i lang tid. Det er derfor første prioritet å auke hogsten. Kravet til skogsbilvegar har vorte større ettersom vogntoga vert større og tyngre. Det er derfor viktig å sette søkeljoset på opprusting av dei vegane vi har, og det er og nødvendig med nybygging av skogsvegar. I Sel og Vågå er det mykje vanskeleg terreng der ein treng taubane for å få avverka tømmeret, derfor er det viktig å ha tilgjengeleg driftsteknisk utstyr som kan nyttast her. I Sel er det relativt nye digitale skogbruksplanar. i Vågå må skogbruksplanane konverterast til digital form snarast råd. Aktiv drift i skogen gjer at ein får maksimalt opptak og lagring av CO 2. Tiltak: Stimulere til auka avverking i Sel og Vågå. Innføre kommunalt tilskott til avverking i privatskogbruket. Arbeide for å auke tilskott frå Staten til Norddalen Arbeide for auka opprusting/nybygging av skogsvegar Stimulere til samdrifter så fleire naboteigar vert avverka samtidig Arbeide for auka bruk av bioenergi Arbeide for auka bruk av tre som byggemateriale Skaffe digitale skogbruksplanar i Vågå 4 Tilleggsnæring Mål Tilleggsnæringar av ulik art kan auke inntektsgrunnlaget på mange gardsbruk. Det må derfor motiverast til både nye og eksisterande verksemder av slik art i Sel og Vågå. Marknaden er i aukande grad oppteken av produkt, tenester og opplevingar som representerer «det naturlege, ekte, tradisjonelle, jordnære osb». Dette gjev moglegheiter for arbeidsplassar og verdiskaping i vår region. For å løyse ut potensialet som ligg i marknaden, må interessa for å satse på tilleggsnæring vere tilstade. Informasjon om moglegheiter og motivasjonstiltak er difor viktig. God kartlegging av naturgjevne og menneskelege ressursar knytt til garden vil avdekke om det finst grunnlag for å satse på tilleggsnæring, både med omsyn til omfang og kategori/bransje. Likeeins ser ein behov for forum der aktørar, nye og etablerte, kan utveksle erfaringar, diskutere og målbere felles problem. Gjerne i dialog med kommunen. Gode finansieringsløysingar, samt tilgang på rimeleg driftskapital er område som og må ha fokus. 23

25 Tiltak: Fagmøter og fagturar Ressurskartlegging Ressursgruppe for tilleggsnæring og økonomi 5 Omdømmebygging Mål: Strategisk synleggjering og bevisstgjering av landbruksnæringas betyding lokalt, nasjonalt og globalt. Landbruket i Sel og Vågå produserer mat, trelast, fiber, energi, kulturlandskap, tenester og opplevingar. Dei direkte og indirekte verknadane av desse produksjonane i landbruket er store. Fokus på matproduksjon og matvaretryggleik er aukande. Det er viktig for næringa og lokalsamfunnet å få fram dei gode døma og kvalitetane landbruksnæringa bidreg med. Det er viktig å synleggjere at det er den lokale matproduksjonen, både i dalstroka, fjordbygdene og flatbygdene, som samla sett utgjer den nasjonale matproduksjonen. Det er og viktig å trekke linjer frå lokal landbruksproduksjon over til det nasjonale og det internasjonale nivået for å syne korleis internasjonale trendar og utviklingstrekk påverkar matproduksjonen globalt, nasjonalt og lokalt. Alle som arbeidar i landbruket og landbruksrelaterte verksemder må vere bevisst på korleis ein framstiller og påverkar landbrukets omdømme. Omdømmebygging vil vere nært knyta mot rekrutteringsproblematikken i hovudsatsingsområde seks. Godt omdømme vil venteleg føretil betra rekruttering Tiltak Synleggjering av produkt og miljøkvalitetar i landbruket Etablere ein base av dyktige gardbrukarar Oppretting av facebook-gruppe for Landbrukskontoret Etablere bygdeungdomslag for Sel og Vågå Etablere besøkspunkt på gardsbruk 6 Kompetanse, utdanning og rekruttering Mål: Arbeide for å til rettelegge for kompetanseoppbygging for dei som er i næringa og dei som skal inn i næringa. Målretta arbeid med tanke på rekruttering. Landbruksnæringa er ei komplekst samansett næring. I mange produksjonar bør ein inneha kompetanse på ulike område. Døme er grovfôrproduksjon som består av grunnleggjande agronomisk kunnskap innafor jordarbeiding og fôrkonservering. Fôret skal fordøyast. Dette krev god kunnskap om husdyrernæring i tillegg til innsikt i avl og avlsarbeide. For at ein skal få eit godt sluttresultat bør ein inneha ein del økonomisk grunnkompetanse i tillegg til kompetanse i forhold til mekanisering både inne og ute. Det er mange «hjelparar» i markanden som står klar til å hjelpe, av ulik kvalitet og kostnad. 24

26 Det er få frå Vågå og Sel som tek naturbruksutdanning og blir agronom. Det er ein del som tek høgare utdanning. Det bør vere ei målsetting å få fleire til å ta basisutdanning innafor landbruksfaga. Kvaliteten på utdanninga må vere god og ho må vere på eit nivå som gjer ho interessant også for elevar som skal vidare i utdanningsløpet. Gjennomsnittsalderen for gardbrukarar er høg. Det må til mange generasjonsskifter i tida framover, sjølv om ein ser for seg rasjonalisering også dei næraste åra. Det er gjennom ulike undersøkingar, og også lokale erfaringar, kome fram at det er stor etterspurnad etter gardsbruk frå folk utafor næringa. Dette kan vere personar som vil inn som aktive produsentar eller ha mindre gardsbruk som attraktiv bustad. Det er få gardsbruk i Sel og Vågå som blir seld ut av slekta. Dersom ein får ein bevisstgjeringsprosess knyta mot gardsal, syner erfaringar at det kan bli fleire som vil selja garden ut av slekta, både som sjølvstendig eining eller som tilleggsareal til aktive bruk, i staden for å ha han som fritidseigedom. I samband med eigedomsoverdragingar er det mange høve som bør vurderast for å få nytta det økonomiske speleromet ein har ved å gjere dei rette vala. Dei rette vala kan gjere at gardsbruket oppnår eit betre økonomisk resultat i fleire år etter overdraginga. Tiltak Arbeide for rekruttering Utplassering av ungdomsskuleelvar ei veke i landbruksnæringa Utarbeide eit fagleg opplegg for barneskulen og barnehagen knyta opp mot gardsbesøk og skogdagar Fagtur på ungdomsskuletrinnet til Valle videregående skule Tilby avløysarkurs for ungdommar og andre interesserte i Sel og Vågå Produsere video- og YouTube-innslag for å marknadsføre landbruksnæringa i ungdomsmiljø Marknadsføre vaksenagronomutdanning Auke kvinnerepresentasjonen på møte, styre og utval i landbruket Marknadsføring av dei positive kvalitetane ved å vere gardbrukar Koordineringsmøte for fagdagar, fagmøte og liknande i landbruket 25

27 Rekruttering sikra! Detaljert Handlingsplan 1 Areal og arealbruk Tiltak 1.1 : : Areal og arealbruk Synleggjere viktige jordbruksareal med omsynssoner i kommuneplanen sin arealdel Sentrumsnære jordbruksareal både i Sel og Vågå er høgproduktive areal. Desse areala er under press som bustad- og næringsareal. Dyrkajord er ein viktig minimumsfaktor for å kunne auke jordbruksproduksjonen i Sel og Vågå. Sikre at høgproduktiv dyrkajord får eit «vern» i kommuneplanens arealdel Få innarbeida omsynssoner på viktige sentrumsnære dyrkaareal i samband med kommuneplanprosessen, slik at dei oppnår eit sterkare vern mot nedbygging. Faglaga, kommunestyret, Landbrukskontoret for Sel og Vågå Parallelt med arbeidet med kommuneplanens arealdel Ingen Kostnad 26

28 Tiltak 1.2 : : Kostnad Areal og arealbruk Kommunalt grøftetilskott Grøfting er eit viktig tiltak for å oppretthalde eller auke produksjonspotensialet på jordbruksareala i Sel og Vågå. Det er tale om systematisk eller usystematisk grøfting. Det er innført kommunale grøftetilskott i både Sel og Vågå på kr. 2500/daa, alt. 30% av kostnadsoverslag, maks. kr ,- pr. prosjekt. I jordbruksforhandlingane i 2012 vart det avsett statlege midlar til grøfting. Regelverket er ikkje klart, men det er pårekneleg med lågare sats. Oppretthalde den totale tilskottssatsen (statleg + kommunal) på dagens nivå. Fremje politisk sak om endring av regelverket for tilskott frå landbruksfondet når regelverk for statleg tilskottordning er på plass. Landbrukskontoret for Sel og Vågå Sak fremjast når den statlege grøftetilskottsordninga er på plass Ingen kostnad utover midlar avsett til landbruksfond i gjeldande økonomiplanar. Tiltak 1.3 : : Areal og arealbruk Målrette bruken av SMIL-midlar inn mot landbrukseigedommar med landbruksproduksjon SMIL er eit investeringstilskot som kan nyttast til tiltak i kulturlandskapet. Midlane er avsett over jordbruksavtala og kanalisert frå fylkesmann til kommunane. Ordninga gjeld tiltak på landbrukseigedomar. Nokre av dei som har motteke tilskott har ikkje vore aktive landbruksprodusentar Målrette SMIL-ordninga slik at tilskotta i hovudsak kjem aktive landbruksprodusentar til gode. Noverande strategiplan for SMIL-ordninga gjeld Det er planlagt at den skal rullerast i løpet av 2013 og gjelde frå Faglaga blir oppfordra til å kome med innspel. Planen skal legges fram til politisk behandling og godkjennast av Fylkesmannen. Landbrukskontoret for Sel og Vågå, faglaga i landbruket, politisk nivå. Planen skal gjelde frå Ingen kostnad utover ordinær drift. Areal og arealbruk Tiltak 1.4 Spissing av regionalt miljøprogram (RMP) mot stimulering av beitebruk i inn- og utmark : Regionale miljøtilskot (RMP) er midlar som er avsett i jordbruksavtala til kvart fylke. Fylkesmannen er tillagt ansvaret for miljøprogrammet og for forvaltninga av tilskot til miljøtiltak. Bruken av midla er avklart i samråd med faglaga i fylket. Kommunen gjer vedtak om tilskot. Foretak som har rett til produksjonstilskot og beitelag som er godkjent av Fylkesmannen, kan søke tilskot. Søknadsfrist 20. august. Målrette bruken av RMP-midla slik at ein større del av tilskottspotten blir brukt til stimulering av beitebruk i inn- og utmark. : Kome med konkrete innspel og synleggjere verkanden av desse i samband med rullering av ordninga. Nytt RMP-program for Oppland er under utarbeiding og skal gjerast gjeldande for Faglaga i landbruket i samarbeid med Landbrukskontoret for Sel og Vågå. Innspel i samband med neste rullering av RMP-midla Kostnad Administrative kostnader Driftsbudsjett. 27

29 Tiltak 1.5 : : Tiltak 1.6 : : Tiltak 1.7 : : Areal og arealbruk Areal og arealbruk Legge til rette for større utmarkshamningar m/u gjerde Sel og Vågå har store beiteressursar i inn- og utmark. Det ligg eit stort potensiale i å utnytte desse ressursane betre og meir effektivt. Betre utnytting av beite vil kunne vere med på å nå målet om auke i jordbruksproduksjonen i Sel og Vågå Auke utnyttinga av beiteressursane gjennom å etablere beitehamningar i avgrensa området med gjerde eller med naturlege avgrensingar. Arbeide med deltakarar, lokalisering, organisering, finansiering Landbrukskontoret for Sel og Vågå i samarbeid med beitelag og gardbrukarar 2013 og kontinuerlig prosess Kostnaden vil variere frå prosjekt til prosjekt, men inngjerding av store hamningar er kostnadskrevjande. Det er aktuelt med finansiering frå ulike kjelder, t.d. SMIL-midlar, frå Fjellstyra, beitebrukarar, mv. Areal og arealbruk Stimulere til auka beiting For å få effektiv utnytting av utmarka til beiting, syner det seg at det er viktig med god organisering av beitebrukarar med beiterett i det aktuelle området. Nokre område spesielt i Sel har fortsatt litt dårleg organisering. God organisering gjer det lettare å få på plass infrastruktur som gjer det lettare å nytte areala. Store delar av Heidal er definert som «Nasjonalt verdifullt kulturlandskap». Det er ei kjennsgjerning at større område har lita eller ingen beiting. Auke beitebruken i innmark og utmark gjennom betre organisering/ beiteprosjekt med inngjerding på utvalde område. Stimulere til etablering av beitelag i område der det fortsatt ikkje er beitelag. Organisere opp eit eller fleire beiteprosjekt på t.d. solsida i Heidal (Øverbygda). Landbrukskontoret for Sel og Vågå Oppstart 2013 og vidare ut planperioden (2017) Kostnad Små kostnadar til organisering av beitelag. Det vil vere kostnadar til infrastrukturtiltak som gjerding (straum eller permanent), sanering av gamle gjerde. Usikker kostnad. Beiteprosjekt må bli finasiert med bl.a. offentlege midlar (SMIL), eigeninnsats frå deltakarar og landbrukskontor. Stimulere til busetting og sal av gardsbruk utan fast busetting Fleire gardsbruk i Sel og Vågå er utan fast busetting. Erfaringar og undersøkingar syner at det er interesse i marknaden for å busette seg på gardsbruk. Mange av desse bruka har liten teknisk verdi, men kan likevel vere attraktive som buplassar. Få fast busetting på landbrukseigedommar som i dag er nytta som fritidseigedommar eller står til forfalls. Auke busettinga i grendene. Organisere opp eit prosjekt i regionen der også Sel og Vågå er med. Tilskrive eigarar, opne møte, orientere om moglegheitene til ulike løysingar som ligg i dagens regelverk. Arbeide for å få prosjektet regionalt, alternativt organisere opp eit prosjekt for Sel og Vågå Kommunestyra i Sel og Vågå. Usikker kostnad Offentlege prosjektmidlar i tillegg til kommunal delfinansiering. 28

30 Tiltak 1.8 Areal og arealbruk Vurdere innføring av nedsett konsesjonsgrense/innskjerping av forskrifta : Vågå fikk innført forskrift om nedsett konsesjonsgrense 2001 for å hindre at eigedommar blir nytta som fritidsbustader. Dette kan vere både bustadeigedommar og mindre gardsbruk. Høgding av konsesjonsgrensa og «odelsgrensa» for bebygd eigedom frå 5 til 25 daa dyrkajord /100 daa totalareal/ 500 daa produktiv skog, har aktualisert problemstillinga. I Vågå kan det vere aktuelt å skjerpe forskrifta til også å gjelde nærståande slekt. Redusere talet på bustader og gardsbruk som blir nytta som fritidseigedommar Orientering om 0-konsesjon og problematikken og evt. fremje sak til politisk behandling. Kommunestyra i Sel og Vågå, Landbrukskontoret for Sel og Vågå Fremje sak i 2013/2014 og evt. få godkjent forskrift siste halvdel av 2014 Ingen kostnad 2 Jordbruk Tiltak 2.1 Jordbruk Arbeide for å auke tilgjengelege investeringsmidlar i landbruket Det er i dag stor etterspurnad etter investeringsmidlar til nybygging eller ombygging av eksisterande driftsbygningar i landbruket. Det er også stor interesse for å satse på tilleggsnæringar. Det har ført manko på BU-midlar og satsen er sett ned. Det er og mange saker som ligg på venteliste. Nord-Gudbrandsdalen er karakterisert som eit næringsfattig område. Når det er investeringslyst i primærnæringa bør det kanaliserast meir tilskottsmidlar til området. Investeringar i tradisjonell jordbruksproduksjon vil vere avgjerande for å nå målet om auka matproduksjon lokalt. Auke tilgjengelege investeringsmidlar i landbruket Målretta politisk arbeid mot departementsnivå og mot jordbruksforhandlingane. Kommunestyra, faglaga i landbruket og primærnæringsutvalet Ingen kostnad Jordbruk Tiltak 2.2 Stimulere til bruksutbyggingar innafor tradisjonelle produksjonar Sjølv med stor investeringsvilje i landbruket i dag er det fortsatt viktig å stimulere til nybygging og ombygging/renovering av eksisterande driftsbygningar. Spesielt om ein skal nå målet om ein sjølvforsyningsgrad av matproduksjon på dagens nivå også i åra framover. Fornye driftsapparatet i husdyrproduksjon Gjennom fagmøte, informasjon, rettleiing og oppfølging, stimulere til bruksutbyggingar. Landbrukskontoret for Sel og Vågå i samarbeid med faglaga, Nortura og TINE Kontinuerleg i heile planperioden Tiltaket er avhengig av at det er tilgjengelege tilskottsmidlar. 29

31 Tiltak 2.3. Jordbruk Stimulere til skjøtsel og betre utnytting av kulturbeite for å auke grovfôrgrunnlaget Vågå og Sel har avgrensa dyrkingsreserver, men store beiteressursar. Betre utnytting av innmarksbeiter vil gje grunnlag for å kunne auke produksjonen av jordbruksprodukt som mjølk og kjøt. Auke uttaket av foreiningar frå kulturbeite Arrangere fagmøte, beitekurs, skjøtselskurs mv. med tanke på effektiv og god utnytting av eksisterande og nyrydda kulturbeite. Landbrukskontoret for Sel og Vågå i samarbeid med rettleiingstenesta i landbruket på ulike nivå. Kontinuerleg i heile planperioden Usikker kostnad. Delfinansierast med statlege midlar til informas- og utviklingstiltak i landbruket Tiltak 2.4 Kostnad Tiltak 2.5. Jordbruk Rovdyrpolitikk tilpassa aktiv beitebruk i utmarka I planen er det fokus på bruken av utmarka for å auke produksjonane i dei tradisjonelle husdyrnæringane. Det er då ein føresetnad at ein har ein rovdyrbestand på eit nivå som fremmer utmarksbeiting. Tap av dyr på beite fører til store lidingar for dyra, vanskar med avlsarbeid og dårleg fôropptak p.g.a. forstyrringar. I alvorlege tilfelle kan Mattilsynet nekte at dyr sleppast i område med rovdyr som gjer stor skade. Arbeide for ein rovdyrpolitikk som gjer det økonomisk lønsamt å nytte utmarka, samstundes som ein oppnår god dyrevelferd. Politisk og administrativt nivå, saman med faglaga i landbruket, må arbeide kontinuerleg for å få fram kva rolle utmarka spelar for husdyrbrukarar i Sel og Vågå. Arbeide for å minimalisere tettleiken av dei store rovdyra i vårt område. Kommunestyra, faglaga og Landbrukskontoret for Sel og Vågå Kontinuerleg i heile planperioden Ingen kostnad utover ordinær drift. Jordbruk al Vegetasjonskartlegging /beitevurdering av viktige utmarksbeiteareal Det er ei målsetting i planen å auke jordbruksproduksjon gjennom å nytte utmarka i større grad enn i dag. Kvaliteten på utmarksbeite varierer frå ulike område i kommunane. Det er lite areal som er kartlagt. Få oversikt over beitekvaliteten i utmarka for å utnytte utmarksressursane meir effektivt Gjennomføre beitevurdering på større utvalde utmarksbeiteareal Landbrukskontoret for Sel og Vågå i samarbeid med beitelag. Ca. kr /km 2 SMIL-midlar, BU-midlar, Grunneigarfondsmidlar, 30