Landbruksplan for Sel og Vågå

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Landbruksplan for Sel og Vågå 2013-2017"

Transkript

1 Landbruksplan for Sel og Vågå Vedteke i kommunestyresak 3/14 i Sel og kommunestyresak 81/13 i Vågå Tekst som er merka raud gjeld berre for Sel Tekst som er merka blå gjeld berre for Vågå

2 INNLEIING... 2 ORGANISERING AV ARBEIDET... 2 LANDBRUKET I SEL OG VÅGÅ, STATUS OG UTVIKLINGSTREKK... 4 STATISTIKK... 4 Kommentar til statistikk... 9 SYSSELSETTING... 9 BYGDEUTVIKLINGSMIDLAR SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET, SMIL-MIDLAR, I SEL OG VÅGÅ SKOGBRUK Avverking i Sel og Vågå Investering i skogsvegar i Sel og Vågå Investeringar i skogkultur i Sel og Vågå OMFANG OG VERDISKAPING AV BYGDENÆRING I SEL OG VÅGÅ Kort omtale av dei viktigaste bransjane innafor bygdenæring STERKE OG SVAKE SIDER, TRUSLAR OG MOGLEGHEITER FOR LANDBRUKET I VÅGÅ OG SEL (SWOT-ANALYSE) VISJON HOVUDMÅL VISJON FOR LANDBRUKET I SEL OG VÅGÅ MÅL, OG TILTAK AREAL OG AREALBRUK JORDBRUK SKOGBRUK BYGDENÆRING OMDØMMEBYGGING KOMPETANSE, UTDANNING OG REKRUTTERING HOVUDSATSINGSOMRÅDE 1 AREAL OG AREALBRUK HOVUDSATSINGSOMRÅDE 2 JORDBRUK HOVUDSATSINGSOMRÅDE 3 SKOGBRUK HOVUDSATSINGSOMRÅDE 4 BYGDENÆRING HOVUDSATSINGSOMRÅDE 5 OMDØMMEBYGGING HOVUDSATSINGSOMRÅDE 6 KOMPETANSE, UTDANNING OG REKRUTTERING

3 Innleiing Vågå kommune utarbeida i landbruksplan for Vågå. Sel kommune utarbeida sin landbruksplan i 2001 som ein integrert del av sin næringsplan. Båe planane har gått ut på dato. Sidan planane vart vedteke har det skjedd store endringar i norsk landbruk. I 2011 kom Stortingsmelding «Landbruks- og matpolitikken, Velkommen til bords» (Meld. St. 9, ), som vart vedteke av Stortinget Denne meldinga vart det arbeida med i fleire år. I forkant av meldinga vart det lagt ned mykje arbeid med å involvere ulike grupper til å kome med innspel og synspunkt. Meldinga har fire overordna mål: Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping Bærekraftig landbruk Meldinga legg opp til ein sjølvforsyningsgrad som i dag, d.v.s. at det må til ei auke i matproduksjonen i takt med folketalsutviklinga (1% pr. år). I samband med presentasjon av meldinga, vart det fokus på landbruket lokalt i Sel og Vågå og det var frå politisk nivå i Sel uttrykt ønskje om få utarbeidd eit lokalt dokument som set fokus på landbruket i Sel. Det vart våren 2012 vedteke i båe kommunar eit ønskje om ein felles landbruksplan for dei to kommunane. Planen skulle ha status som kommuneplan. Organisering av arbeidet Plan- og bygningsloven set klare føringar for korleis ein gjennomfører ein planprosess. Planprogrammet vart utarbeida hausten 2012 og endeleg vedteke i februar Det vart set ned tre arbeidsgrupper: Tradisjonelt jordbruk Skogbruk Bygdenæring Kvar arbeidsgruppe har hatt 6 medlemmar, 4 repr. frå faglaga og to repr. frå formannskap/htln. Kvar gruppa har vore leia av ein politisk representant. Landbrukskontoret har hatt sekretærfunksjonen for arbeidsgruppene. Arbeidsgrupper Tradisjonelt landbruk: Skogbruk Bygdenæring Ivar Vistekleiven (leiar) Magnar Leirflaten Terje Johnny Sveen Lars Ole Anderssen Hans Petter Vaberg Anette Svastuen Magne Båtstad (leiar) Jehans Storvik Berit Brun Erland Berge Stein Tofte Terje Hoff Steinar Aasgaard (leiar) Jan Erik Kjær Rusten Pål Grev Thomas Stebergløkken Hege Nordskar Kai Valbjør I planprogrammet vart det bl.a. skrive følgjande: Det forventast at sluttproduktet blir kortfatta og konkret og inneheld bl.a. o Ein statusdel med nøkkelopplysningar om landbruksnæringa. o Ein del som seier noko om sterke og svake sider, utfordringar og moglegheiter og trendar. 2

4 o Ein del som inneheld mål og strategiar o Ein tiltaksdel som gjer at ein kan nå måla i planen Mål Landbruksplanen skal gi sterkare politisk og administrativ merksemd om primærnæringa og landbrukspolitiske spørsmål i kommunen fungere som eit styringsdokument og avklare sentrale problemstillingar knytt til kommunale og regionale tilskotsordningar stimulere til utvikling av og investeringar i tradisjonelt landbruk og bygdenæring gje positive signal i samband med generasjonsskifte, rekruttering og kompetanseutvikling. POLITISKE FØRINGAR jf. Stortingsmelding nr. 9 ( ) Stortingsmelding nr. 9 ( ) Landbruks- og matpolitikken, som vart vedteke i Stortinget I kapittel står det det: For å nå målet om økt matproduksjon og et mer klimavennlig jordbruk, må arealressursene beskyttes gjennom å hindre nedbygging og gjengroing av dyrket og dyrkbar matjord, kvaliteten på jorda forbedres, arealproduktiviteten økes og det må fortsatt dyrkes ny jord. Meldingen har et eige kapittel om eigedoms- og busettingspolitikk. Innleiingsvis skriv Regjeringen bl.a. «Utviklingen i bosetting, eier- og bruksstruktur må ses i et bredt og langsiktig perspektiv. Utviklingen framover må følges nøye, og lovgivningen må tilpasses framtidige samfunnsmessige behov.» Det er i meldinga peika på at sjølvforsyningsgraden i prosent skal vere uforandra. Dette betyr ei auke i jordbruksproduksjonen på ca. 1 % i året. Regjeringa vil: Fremme proposisjon om ny jordskiftelov. Innskrenke odelskretsen. Oppheve reglene om odelsfrigjøring av landbrukseigedom (på høyring). Endre praksis i forbindelse med deling av landbrukseigedom (på høyring). Sikre betre kunnskap om eigar og bruksforhold. Vedr. kulepkt. 2 og 3, så er prosessen med forslag til lovendring i gang. 3

5 Landbruket i Sel og Vågå, status og utviklingstrekk Statistikk Tabell 1 Arealfordeling - data frå Statens kartverk og digitalt markslagskart Arealtype 2012 Vågå (daa) I Sel (daa) Jordbruksareal i drift Produktiv skogsmark Uproduktiv skogsmark Skoglaus utmark (impediment) Vatn Bre og is Tal landbrukseigedomar Vågå Tal landbruks - eigedomar Sel Jordbruksareal 0-25 daa daa daa daa daa daa daa daa daa 1 1 Sum Tal landbrukseigedomar med minst 5 dekar jordbruksareal Jordbruksareal i alt, dekar VÅGÅ *Langmorkje almenning er ikkje med i statistikken. Snitt jordbruksareal pr. landbrukseigedom, dekar SEL Sum Landbrukseigedomar med min. 25 daa skog Produktivt skogsareal, dekar Snitt produktivt skogsareal pr. eigedom, daa VÅGÅ SEL Sum

6 PT-søknader august Alderssamansetnad prod.tilskott Vågå Sel Sel Vågå <20 år >69 Gjennomsnittsalder på den som søkjer produksjonstilskott (PT) i Vågå er 51 år. I Sel er den 53 år. Utvikling av kumjølk i Sel og Vågå År Henteplassar Vågå Heidal «Otta» SUM Sel og Vågå Tal dyr Mjølkekyr Sel Mjølkekyr Vågå År Liter Kumjølkkvote Sel Vågå Sjølv om tal produsentar har gått mykje ned, har total mjølkekvote/ mjølke-produksjon i kommunane halde seg relativt stabilt. Det betyr at dei produsentane som er att, har auka sin produksjon/kvote. 5

7 Tal produsentar Ammekuprodusentar Sel Ammekuprodusentar Vågå Tal dyr 50 Ammekyr Sel Ammekyr Vågå 0 0 År År Tal produsentar Geitmjølkprodusentar Sel Geitmjølkprodusentar Vågå År Det er ein aktiv geitmjølkprodusent i Sel, men pga. sanering/utskifting av besetningen, var det ikkje mjølkegeiter på telletidspunktet. Tal dyr Mjølkegeiter Sel Mjølkegeiter Vågå År 6

8 Tal produsentar Sauprodusentar Sel Sauprodusentar Vågå Tal dyr 0 Sau/lam på beite Sel Sau/lam på beite Vågå År Verdien av det fôret sau og lam tek opp på utmarksbeite er på om lag 5,7 mill. kr for Sel og Vågå samla. Tek ein med storfé, geit, hest og tamrein, er verdien av fôropptaket samla på 12 mill. kr. Disponert areal, produksjonstilskott, inkl. leigd areal frå eigen og andre kommunar: Areal, daa År Jordbruksareal disponert 4000 av brukarar i Sel Jordbruksareal disponert 2000 av jordbrukarar i Vågå 0 Dei seinare år har ein del areal i Sel vorte leigd av brukarar frå Vågå. Utviklinga av disponert areal syner dette. Gjennomsnittleg areal pr. søkjar om produksjonstilskott er i 2012 på 207 daa. I 2000 var snittarealet pr. søkjar på 134 daa. Areal, daa År Jordbruksareal i fjellet Sel Vågå 7

9 Setrer med mjølkeproduksjon Setrer i Sel Setrer i Vågå Vågå Sel Vågå Sel Jordbruksareal pr. bruk i drift (inkl. leigd), daa Andel leigejord 15 % 22 % 27 % 35 % Gjennomsnitt tal mjølkekyr pr. bruk Gjennomsnitt tal v.f. sauer pr. bruk Korn, daa Føretak med kornproduksjon Gjennomsnitt kornareal pr. bruk, daa Potet, daa Føretak med potetproduksjon <5 <5 Avverking i kubikkmeter (2000 og 2011) Tal skogbrukseigedommar Samla omsetning i landbruket, mill kr 2011 inkl. tilskott Næringsinntekt jordbruk, pr. bruk, Næringsinntekt jordbruk, pr. årsverk, Kjelde: SLF, NILF, SSB PRODUKSJONSMENGDER I JORDBRUKET I SEL OG VÅGÅ 2011 Type Mengde Tilsvarar forbruket til: Storfékjøt 800 tonn personer Svinekjøt 70 tonn personer Sau-/lammekjøt 250 tonn personer Korn tonn personer (som forbruk av matmjøl) Potet tonn personer Kumjølk liter personer (som drikkemjølk) 8

10 Kommentar til statistikk Ressursgrunnlaget m.o.t. dyrka jord har ikkje endra seg mykje dei siste åra. I Vågå har ein hatt ei monaleg auke i innmarksbeitearealet. Endring i forskrift midt på nitti-talet førte til auke i godkjent innmarksbeiteareal. I båe kommunane har det vore noko nydyrking, spesielt i Heidal. I Vågå er det nesten ikkje att kornproduksjon. Det er stor etterspurnad etter gode og effektive grovfôrareal i båe kommunane. I gjennomsnitt leiger kvar brukar 27% av arealet sitt i Vågå medan det i Sel er 35%. På landsbasis er talet ca. 42%. Talet på plassar med mjølkeproduksjon er redusert frå 343 i 1987 til 106 i Volumet i mjølkeproduksjonen har gjennom denne tidsbolken vore rimeleg stabil. Dette betyr at det har vore ei enorm rasjonalisering. Denne rasjonaliseringa har bl.a. medført at mjølkeprodusentane utnytter NRF-kua sitt produksjonspotensiale i større grad enn tidlegare. Gjennomsnittskua mjølker betydeleg meir enn for 15 år sidan. Resultatet bli færre mjølkekyr som produserer den same mjølkemengde, og dermed færre kalvar. Nedgangen i talet på mjølkekyr er kompensert med auke i talet på ammekyr. Det er verd å merke seg at det nesten ikkje er att det som vert omtala som kraftfôrkrevjande produksjonar i Sel og Vågå. Aktiv seterdrift - Nessesetra Sysselsetting Hovudsysselsettinga i landbruket i Sel og Vågå er i dei tradisjonelle produksjonane som mjølk- og kjøtproduksjon og sauekjøtproduksjonen. Spesielt kombinert mjølk- og kjøtproduksjon på storfe er arbeidsintensive produksjonar, som òg krev store investeringar knyta til innan- og utandørsmekanisering, i tillegg til vedlikehald avdriftsapparatet. Det er i desse produksjonane ein får dei store ringverknadane mot anna næringsliv. I Oppland reknar ein med at 1 årsverk i landbruket genererer 1,12 årsverk (kjelde: NILF-rapport , «Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert verksemd i Oppland») i relatert verksemd (vare- /tenesteleverandørar, vidareforedling mv.). For Sel og Vågå, som tilsaman har 435 årsverk i landbrukets primærproduksjon, vil dette seie at landbruket genererer 487 årsverk i anna relatert verksemd. Ikkje alle desse årsverka finst att i våre kommunar, då t.d. meieri og slakteri for sau er lokalisert i andre kommunar i fylket. 9

11 Yrkesaktive Vågå Personar % Personar % Primærnæringane , ,7 Industri og bergverk 134 9, ,7 Kraft, vassforsyning, bygg og anlegg , ,7 Varehandel, hotell og restaurantverksemd , ,2 Transport og kommunikasjon 64 4,4 83 4,4 Bank, forsikring 12 0,8 15 0,8 Offentleg, sosial og privat tenesteyting , ,8 Anna 45 3,1 89 4,8 SUM Kjelde: Yrkesaktive Sel Personar % Personar % Primærnæringane 281 9, ,8 Industri og bergverk , ,5 Kraft, vassforsyning, bygg og anlegg 262 8, ,7 Varehandel, hotell og restaurantverksemd , ,6 Transport og kommunikasjon 203 6, ,8 Bank, forsikring 39 1,3 25 0,9 Offentleg, sosial og privat tenesteyting , ,6 Anna 106 3,5 89 3,1 SUM Bygdeutviklingsmidlar Det er gjennomført betydelege investeringar i driftsapparatet i Sel og Vågå dei siste 10 åra. Auka besetningstorleik og endra forskriftskrav gjer at det fortsatt er behov for omfattande investeringar knyta til ombygging og nybygg av driftsbygningar. Det er stor investeringslyst, men tilskottspotten er for liten i forhold til talet på investeringsprosjekt. Innvilga bygdeutviklingsmidlar i Sel og Vågå: Sel Vågå År Tot. investert Tilskott Rentestøtte til lån på: Tot. Investert Tilskott Rentestøtte til lån på:

12 Nyinvestering Spesielle miljøtiltak i landbruket, SMIL-midlar, i Sel og Vågå Både Sel og Vågå har mange freda og verneverdige bygningar, og har historisk sett hatt store investeringar knyta til vedlikehald og rehabilitering av gamal bygningsmasse. Det har og blitt rydda store areal til kulturbeite. Tilgjengelege SMIL-midlar har difor vore stor både i Sel og Vågå. Fordeling av SMIL-midlar Oppland fylke, , i alt kr 120 mill. 100% Nord-Gudbrandsdal 37 mill. 31% Sel og Vågå 17 mill. 43% Vågå 9 mill. Sel 8 mill. Fordeling av ramma i Sel og Vågå: Freda- og verneverdige bygningar 75% Kulturlandskapstiltak, gjerde og rydding 17% Andre tiltak (Planlegging, forureining m.m. 8% 11

13 Naust ved Mæringsdalsvatnet Skogbruk Det skogkledde areal i Sel er daa, og i Vågå daa, til saman daa. Det økonomisk interessante arealet er det produktive skogareal som er driftsteknisk/økonomisk tilgjengeleg. Produktivt skogareal tyder at tømmerproduksjonen er minst 0,1 m 3 pr. daa og år. Noko av produktivt areal, tilvekst og m 3 som er oppgjeve i tabellen er under dagens økonomiske vilkår ikkje økonomisk drivverdige. Ved gode tilskotsordningar til vegbygging kan delar av desse areala bli økonomiske drivverdige. Mogleg hogstkvantum er det kvantum som kan hoggast på det tilgjengeleg produktive skogarealet. Målsetting er det hogstkvantum arbeidsgruppa meiner er realistisk å nå opp i innan ei 3 årsperiode på vilkår av at det blir sett inn effektive stimuleringstiltak Prod. skog i daa Tal skogeigarar Tilvekst i m 3 % hogstmoden skog M 3 hogstmoden skog Mogleg hogstkvantum Målsetting Sel Vågå utanom Langmorkje Langmorkje Sum

14 Det tabellen viser er at vi har store ressursar med hogstmoden skog. Privatskogbruket har over 1,6 millionar kubikkmeter med hogstmoden skog. Sjølv om noko av dette ikkje er økonomisk/driftsteknisk tilgjengeleg, er potensialet for auka avverking stort. Utfordringa for å påverka avverking, er at det er 750 skogeigarar som skal finne det privatøkonomisk riktig å avverke. Avverking i Sel og Vågå Skogbygda i Heidal Avverking i Sel Avverking i Vågå Langmorkje Privat M Mål M Mogleg Avverkinga i Vågå har vore på eit lågt nivå dei siste åra. Vi har hatt eit høgt investeringsnivå på skogsvegbygginga i Det ligg an til at vi får høgt nivået i Dette vil føre til at vi 13

15 får ei vesentleg høgare avverking i 2013, og sannsynlegvis i Men avverkinga vil og i stor grad vere styrt av tømmerprisane. Investering i skogsvegar i Sel og Vågå Det er sterkt ynskjeleg å auke investeringane på vegfronten. Mange eldre skogbilvegar held ikkje dagens krav for tømmertransport. Likeins treng vi nye vegar for å kome til område som i dag ikkje har vegdekning. Fylkesmannen og Mjøsen samarbeidar om eit vegprosjekt der alle skogsvegar i fylket blir registrert og får ein tilstandsrapport. Sel og Vågå er planlagt registrert til sommaren. Denne registreringa vil gje eit godt grunnlag for å arbeide for auka aktivitet på opprusting av eksisterande vegnett. All erfaring viser at auka skogsveginvesteringar fører til auka hogst. Skogsveginvesteringar i Sel Skogsveginvesteringar i Vågå Kr Vegvedlikehold Bilveg nyanlegg Bilveg opprusting Traktorveg Kr nyanlegg Traktorveg nyanlegg Bilveg opprusting Bilveg nyanlegg Skogsvegar er svært viktig for skogbruket, for å få ut tømmer på den mest effektive og økonomiske måten, og for å drive kulturarbeid. Nybygg av skogsvegar og større opprusting/omleggingar skal kommunen godkjenne i medhald av Forskrift om Planlegging og godkjenning av landbruksveger av Etter 2009 skal også alle skogsvegar sakshandsamast etter Naturmangfaldlova. Kunnskapsgrunnlaget skal vera godt nok med omsyn på miljøverdiar, om det finst sårbare artar og med omsyn på kulturminne. Dersom ein finn objekt av verdi skal planlagt vegbygging høyrast av fylkesmannen og/eller fylkeskommunen, før kommunen eventuelt kan godkjenne bygging. I det seinare har ein også fått skredkart med oversikt over områder der ein må vera ekstra merksam ved planlegging. Med skogsvegar meiner ein heilårs bilvegar, sommarbilvegar, vinterbilvegar og traktorvegar. Tømmerbilane vert større og tyngre, og vegane må dimensjonerast etter dette. Normaler for landbruksveier med byggebeskriving er ei handbok utgitt av Landbruks- og matdepartementet, som inneheld tekniske og geometriske krav til landbruksvegar. Det har nå kome ny utgåve, som er ei revidert utgåve av normalen frå Det er nå lagt vekt på å få større radius på svingar og snuplassar, og krava til stikkrenner er skjerpa, med større diameter der det er naudsynt, og at ein legg stikkrennene med mindre mellomrom, særleg der det er stigning på vegen. Det er eit faktum at nedbørsmengda har endra seg dei seinare år. Det er ikkje uvanleg at det lokalt kjem store nedbørsmengder på kort tid. Gamle skogsvegar blei bygd i ei tid da det var mindre nedbør, og det ikkje var slike lokalt store nedbørsmengder. Dreneringssystemet på gamle skogsvegar blei tilpassa den tids krav, men kan vere for dårleg i dag. Ved opprusting av gamle skogsvegar blir det lagt ned mange nye stikkrenner, og eksisterande stikkrenner blir 14

16 bytta ut med grøvre renner der det er nødvendig. Etter opprusting vil vegen vere langt betre rusta til å tåle store nedbørsmengder, og dermed minkar risikoen for flaumskader. Ved nybygging av skogsvegar blir dreneringa tilpassa dagens nedbørsforhold. Nye «Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse» gjeld frå 1. juni I Sel og Vågå er det svært viktig at ein oppfordrar til opprusting av skogsbilvegane for å oppfylle krava til ny standard, så ein unngår kippetillegg og ikkje minst at ein i framtida forsøker å unngå flaumskader. Investeringar i skogkultur i Sel og Vågå Investering i skogkultur vil stor grad reflektere nivået på avverking året før. Klarer vi å nå målsettinga om auka avverking vil og skogkulturinvesteringane auke. Det er lovpålagt å sikre forynging av areala innan tre år etter avverking. Skogkulturinvesteringar i Sel Skogkulturinvesteringar i Vågå Kr Stammekvisting Ungskogpleie Planting Markberedning Kr Stammekvisting Ungskogpleie Planting Markberedning 15

17 Omfang og verdiskaping av bygdenæring i Sel og Vågå NILF-rapport , «Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert verksemd i Oppland», har berekna verdiskaping for bygdenæring. Utgangspunkt for berekningane er landbruksteljinga i Netto verdiskaping i Sel var i flg. rapporten 11 mill kr., medan tilsvarande tal for Vågå var 6 mill. kr i Andel gardsbruk med bygdenæring var 59 % i Sel og 40 % i Vågå. Kommunane har ikkje utfyllande oversikt over bygdenæring. Oversikta under er utifrå lokal kjennskap pr. 2012: Antall prod. i Sel Ant. prod. i Vågå Tot ant. l.br.foretak Matprodusentar/servering 7 2 Mat/overnatting 4 7 Verkstad/handverk 4 3 «Inn på Tunet» 4 3 Opplevingsturisme 3 5 Barnehage 2 1 Hesteavl 1 1 Leigekjøring * Utleige av jakt/fiske * Tall fra NILF-rapport * Som oversikta syner er det eit stort mangfald av bransjar innafor «bygdenæring», med hovudtyngda på leigekjøring og utleige av jakt/fiske. Kort omtale av dei viktigaste bransjane innafor bygdenæring Gardsmatproduksjon: Lokalmatproduksjon har hatt stor auke i landsmålestokk, med omsetningsauke frå på 22%. Det vert rekna med fortsatt auke i etterspurnad. I vårt område har vi gardsmatprodusentar med ulikt sortiment og ulik organisering av produksjon og distribusjon/sal. Lokalt vert det m.a. produsert ulike kjøtprodukt, lefse og ost. Det er etablert foredlingsanlegg på eigen gard, medan andre produsentar baserer tilverking på leigebasis. Bær, grønsakar og honning er døme på produkt som ikkje vert framstilt for sal. Det er direkte omsetning av mandelpotet i relativt stort omfang. Av viktige distribusjons- og salskanalar kan Gudbrandsdalsmat og Bondens Marknad bli nemnt. Lokalt finst eigne lokalmattorg i utvalde butikkar. Eiget lokalmatutsal er ikkje etablert. Gardsturisme/opplevingsturisme: I distriktet er det lagt ned store investeringar til vedlikehald og opprusting av verneverdige og freda gardstun og bygningar. Dette arbeidet representerer kulturformidling, og innsatsen har stor grad av ideell forankring. Næringsverksemd med utgangspunkt i anlegga har fleire utfordringar. Kostnadar til vedlikehald, opprusting og drift av bygningane er høge, og krev stor aktivitet/omsetning for å la seg forsvare. Samstundes kan stor aktivitet også slite på bygningar og miljø. 16

18 Vellukka samhandling mellom eigarar av gardsanlegg og andre tilbydarar ser vi eksempel på; m.a. lokalmatleverandørar, guiding m.m. Eit spørsmål å avklare er om opplevingar/aktivitetar knytt til desse gardsmiljøa er riktig prissett. Kva er marknaden viljug til å betale? Opplevingsturisme er mindre utbredt. Det eksisterar i nokon grad guida turar, samt noko organisert hesteaktivitet. Turistverksemd knytt til setring finst det lite av i distriktet. Mæhlum i Sel «Inn på Tunet»: Tal menneske som fell utafor ordinært arbeid og skulesystem er høgt. «Inn på Tunet» har vist seg å innehalde gode tilbod til riktige brukargrupper. Dette må sjåast i samanheng med arbeidsoppgåver og miljø som gardsbruk kan by: Nærleik og samkvem med husdyr, fysisk fostring, tilrettelagt gardsarbeid m.m. gjev mestringsfølelse og «vekst» hjå klientar. «Inn på Tunet» har potensiale for fleire brukarar og alternative modellar for organisering. Dette vart peika på av Trine Dreier, Aurora Verkstad SA. Aurora Verkstad SA sysselsetter psykisk og fysisk utviklingshemma i produksjonen sin. Innsal til offentlige og private kundar, samt synleggjering av positiv totaløkonomi er utfordrande. Verksted/handverk: Gardsverkstad, maskinsentral og lokale for trearbeid/tømring er etablert som bygdenæring. Vi har lokalt fleire døme på trehandverk i mindre skala. Etterspurnad etter handlaga produkt er veksande. Leigekjøring: Det er stort omfang av leigekjøring i Sel og Vågå. Mange ser nytte i bruk av maskinpark for å utnytte ledig tid og kapasitet. I Vågå er det nyleg etablert Bygdeservice. 17

19 Utleige av jakt og fiske: Det er avgrensa potensiale for privat utleige i Vågå. I Sel er det fleire private fiskevatn. Næringsfiske i kommunane er lite utnytta. Reindrift Tamreindrifta i Vågå er ei velorganisert verksemd med gode resultat m.h.t drift/slaktevekter. Det er moglegheit for spesialitetar og dermed høgare produktpris. Marknad og trendar: Framtidsforskarar har ei tid hevda at vi er i overgangen mellom det materialiserte/informasjonssamfunnet og «Draumesamfunnet» (jfr. Rolf Jensen). Etterspurnad etter varer og tenester går i retning «det ekte, den gode historia, handlaga» osb. I foredrag på Glittersjå blei dette understreka av Trine Dreier, dagleg leiar for Aurora Verksteder SA: Pr. i dag reknar ein med at 20 % av den europeiske etterspurnaden etter varer og opplevingar vert retta mot dette segmentet. I tråd med dette opplever vi i dag stor vekst i etterspurnad etter gardsmat, lokale døme er t.d. Heidal Landbruksprodukter og Gudbrandsdalsmat. Eksterne samarbeidspartar/nettverk. I vårt område finst moglege samarbeidspartar og nettverk innan lokal mat og reiseliv; t.d. sal/distribusjon av gardsmat, sykkel- og ski destinasjonar, turistvegprosjekt. Nordherad i Vågå 18

20 Sterke og svake sider, truslar og moglegheiter for landbruket i Vågå og Sel (SWOT-analyse) I samband med felles oppstartsmøte 9. januar vart arbeidsgruppene utfordra til å gjennomføre ei SWOT-analyse (sterke/svake sider, moglegheiter, utfordringar). SWOT-analyser er eit nyttig verktøy som kan få fram styrker og moglegheiter for å oppretthalde og utnytte desse. Analysen avslører også svakheiter og truslar, for å kunne forbetre, tilpasse og unngå desse. Sterke sider Jordbruk Sterke fagmiljø både på storfe og sau Eit felles Bondelag for Sel og Vågå Felles landbrukskontor for Sel og Vågå Bra kompetanse blant «yngre» gardbrukarar Uutnytta beiteressursar i utmarka Stå-påvilje Fleire nye gardbrukarar Skogbruk Nærleik til sagbruk God avsetning (også bioenergivyrke) Store ressursar (tilvekst, ståande volum) Relativt nye skogbruksplanar (digitale) Offentlege tilskot Store utmarksareal Tilleggsnæring Utmarksnæring, kulturlandskap og setre. Kulturarv i vid forstand Utmarksbeitenæringar Knutepunkt øst/vest, Rv 15 Fjell, klima, nasjonalparkar Arbeidskraft Innlandsfisk og vilt Samvirketenking «Nær-økologiske» produksjonar Nettverk Lokale profilar og forbilde Svake sider Arealgrunnlaget er for lite, spesielt i Vågå Dyrkajorda er i stor grad dårleg arrondert (bratt, små jordstykke) Store transportavstandar til ein del av arealgrunnlaget Mange slutter som aktive gardbrukarar Få ledige gardsbruk Få gardsbruk til sals for dei som ikkje arvar Vanskeleg terreng Små eigedomar Driftsprisane aukar Mangel på driftsteknisk utstyr i bratt terreng Skogen betyr lite for økonomien på garden Beskjedne for liten stoltheit og tru på eigne moglegheiter «Pratar ned» oss sjølv Tid Økonomi Motivasjon Svak heilskapleg profilering av regionen 19

21 Truslar Jordbruk Mange vil gje seg med mjølkeproduksjon Liten omsetnad av landbrukseigedommar utanom nær slekt Klima kan gje vanskelege hausteforhold, skade på infrastruktur Mange generasjonsskifte dei næraste åra mange aktive gardsbruk går ut Skogbruk Nedlegging av sagbruk og skogindustri Kostnadsnivå Klima, meir nedbør (ras, insekt etc.) Kan bli avsetningsproblem Elgbeiting. Moglegheiter Mange gardsbruk utan fast busetnad Mange driftsbygningar står tomme/ubrukt Økt samarbeid Endra klima vil gje lengre vekstsesong og meir nedbør i eit vanlegvis nedbørfattig område Mange som sluttar gir mulegheit for andre («Den eines død, den andres brød!») Klimaforbetring Auka skogpleie og avverking Spesialproduksjon Utmarksturisme Tilleggsnæring Fallande motivasjon Mangel på kunnskap, erfaring og støttespelarar Økonomi i oppstart og utviklingsfase Samarbeid er ikkje alltid enkelt Marknad i vekst for gardsmat og produkt med lokal og «ekte» forankring. Etterspurnad etter m.a. bær, grønsakar og husflid Vilt, villfisk, rein, ull og skinn har potensiale Distribusjonskanalar er etablert Ledige lokale og mulegheit for samarbeid Oppstart «i det små» er mulig Nye modellar og moglegheiter for «Inn på Tunet» Kunnskap- og erfaringsutveksling er mogleg, innan regionen og eksternt 20

22 Visjon hovudmål Visjon for landbruket i Sel og Vågå Landbruket i Sel og Vågå skal auke produksjonen med 1 % i året Visjonen for landbruksplanen samsvarer med målet i Stortingsmelding nr. 9 ( ), Landbruks- og matpolitikken. Det vil i praksis seie ein sjølvforsyningsgrad på dagens nivå. Folketalsauka i Norge er ca. 1 % pr. år. I tiltaksdelen i planen er det fokusert på ein del tiltak som er med på å styrke den tradisjonelle matproduksjonen for å kunne nå målet i planen. I landbruksplanen vert det fokusert på seks hovudsatsingsområde: Areal og arealbruk Jordbruk Skogbruk Bygdenæring Omdømmebygging Kompetanse, utdanning og rekruttering Mål, og tiltak 1 Areal og arealbruk Mål: Sikre og ta vare på landbruksareal og verdiane i kulturlandskapet gjennom aktiv bruk Størstedelen av areala i Sel og Vågå er definert som landbruks-, natur- og friluftsområde. Mykje av areala er nytta av landbruksnæringa og inngår i det som blir oppfatta som kulturlandskapet. For å oppretthalde kvalitetane i kulturlandskapet er ein avhengig av eit aktivt og variert landbruk. Ei utfordrande utvikling for dagens matprodusentar er eigedomsstrukturen, som endrar seg i liten grad i takt med talet på produsentar, som går ned. Det betyr at kvar produsent må leige stadig større del av arealgrunnlaget sitt. Det er mindre føreseigeleg enn å eige. I tillegg medfører det betydeleg meir transport av fôr og husdyrgjødsel. Leigejord vert gjennomgåande helde i dårlegare hevd enn der eigar og drivar er den same. Det er utfordringar knyta til marginal dyrkajord som blir drivi dårleg eller går meir eller mindre ut av drift. Ein har og problematikk knyta til einskilde meir eller mindre passive brukarar som er reine grovfôrprodusentar. Desse leiger ofte fleire tenester knyta til grovfôrproduksjon sin. Dette gjer at det også blir vanskeleg å få leigd jord. Skal ein nå målsettinga om auke i matproduksjon må ein utnytta eksisterande areal betre og ta i bruk nye areal både som fulldyrka jord og beiteareal. Ein del av dei lettdrivi areala ligg sentrumsnært eller nært store samferdselsårer. Desse areala er under press som bustad- og næringsareal. Skal ein nå måla i planen om auke i 21

Landbruksplan for Sel og Vågå 2013-2017

Landbruksplan for Sel og Vågå 2013-2017 Landbruksplan for Sel og Vågå 2013-2017 INNLEIING... 2 ORGANISERING AV ARBEIDET... 2 LANDBRUKET I SEL OG VÅGÅ, STATUS OG UTVIKLINGSTREKK... 4 STATISTIKK... 4 Kommentar til statistikk... 9 SYSSELSETTING...

Detaljer

Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane

Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane Side 1av 5 Saksbehandlar: Karoline Bjerkeset Avdeling: Næringsavdelinga Sak nr.: 12/8363-3 Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane 2013-2016 Fylkesdirektøren for næring rår hovudutvalet

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

Tilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune.

Tilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune. Tilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune. Vedteke i kommunestyret den 27.04.2011. Mål: Bykle kommune har som mål å stø opp om dei brukarane som vil utvikle garden til ein deltids- eller fulltids arbeidsplass.

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) I VANYLVEN KOMMUNE

STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) I VANYLVEN KOMMUNE VANYLVEN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdelinga STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) I VANYLVEN KOMMUNE 2013-2016 Postadresse:

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

Nasjonalt pilotprosjekt

Nasjonalt pilotprosjekt Prosjektbeskriving Nasjonalt pilotprosjekt Kostnadseffektive og lågtekniske bygningsløysingar for økologisk mjølkeproduksjon 2007 2010 1. Bakgrunn Mjølkeproduksjon er berebjelken i landbruket i store delar

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eigedomspolitikk

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eigedomspolitikk Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eigedomspolitikk Jordvern for meir mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjorda for å mette dagens og komande generasjonar. Behovet for mat er venta

Detaljer

Økologisk føregangsfylke i frukt og bær

Økologisk føregangsfylke i frukt og bær Økologisk føregangsfylke i frukt og bær Fagdag bringebær, Vik 27. 11. 2009 Torbjørn Takle Føregangsfylke økologisk landbruk - bakgrunn Nasjonal handlingsplan 15 % økologisk produksjon og forbruk i 2015

Detaljer

Retningsliner 2014 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket

Retningsliner 2014 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket Retningsliner 2014 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket 1.0 Midlar til disposisjon SMIL NMSK Tilbakeførte inndregne midlar Kr. 21.262

Detaljer

Løyve til tillatelse til tiltak uten ansvarsrett gnr. 84 Bnr 1

Løyve til tillatelse til tiltak uten ansvarsrett gnr. 84 Bnr 1 MODALEN KOMMUNE Teknisk etat Anders Steinsland Modalevegen 2326 5729 MODALEN Referanser: Saksbehandlar: Dato: Dykkar: Kjell Langeland 14.10.2016 Vår: 16/31-16/1813 kjell.langeland@modalen.kommune.no Løyve

Detaljer

Prosjekt sau og utmark

Prosjekt sau og utmark Årdal, Lærdal og Aurland Prosjekt sau og utmark 2012-2016 prosjektplan søknad om prosjektmidlar Innhald 1. Bakgrunn... 2 2. Mål... 2 3. Tiltak korleis nå måla?... 4 4. Organisering og roller... 4 5. Økonomi...

Detaljer

NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018. Foto: Hilde Kristin Honnemyr

NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018. Foto: Hilde Kristin Honnemyr NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018 Foto: Hilde Kristin Honnemyr Innleiing Tilskot til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) er ein del av kommunen sin

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: UTVAL FOR PLAN OG UTVIKLING Møtestad: Telefonmøte Møtedato: Tid: 12.30

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: UTVAL FOR PLAN OG UTVIKLING Møtestad: Telefonmøte Møtedato: Tid: 12.30 MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR PLAN OG UTVIKLING Møtestad: Telefonmøte Møtedato: 11.04.2011 Tid: 12.30 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 8/11 11/339

Detaljer

Tilskotsordningar i landbruket og litt til - ein guida tur gjennom den offentlege papirmølla

Tilskotsordningar i landbruket og litt til - ein guida tur gjennom den offentlege papirmølla Tilskotsordningar i landbruket og litt til - ein guida tur gjennom den offentlege papirmølla Åshild Hjørnevik Rådgjevar ved landbruksavdelinga «Det var ikkje dette eg hadde tenkt å bruke tida på» Det offentlege

Detaljer

Felles Landbrukskontor ÅLA. Tiltaksplan landbruk Handlingsplan for 2015 og 2016

Felles Landbrukskontor ÅLA. Tiltaksplan landbruk Handlingsplan for 2015 og 2016 Tiltaksplan landbruk Handlingsplan for 2015 og 2016 Godkjend 18.6.2015 2 Innleiing I samband med omstillingsarbeidet som Lærdal kommune deltek i, er det gjennomført forprosjekt Næringsvenleg kommune. Dette

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

Vika skogsveg i Åkra, bygd i 1999 Foto: Anbjørn Høivik. Hovedplan skogsveier 2013-2025 Kvinnherad kommune

Vika skogsveg i Åkra, bygd i 1999 Foto: Anbjørn Høivik. Hovedplan skogsveier 2013-2025 Kvinnherad kommune Vika skogsveg i Åkra, bygd i 1999 Foto: Anbjørn Høivik Hovedplan skogsveier 2013-2025 Kvinnherad kommune 2.2 Planstatus Hovudplanen er ikkje juridisk bindande, den bestemmer ikkje kva tiltak som skal/ikkje

Detaljer

TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN?

TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN? TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN? Du kan no få oversyn over kva for ressursar og verdiar du har i skogen din. Okt-13 Kva er ein skogbruksplan? Ein skogbruksplan inneheld areal-, miljø- og ressursoversikt

Detaljer

VERDISKAPING I LANDBRUK OG LANDBRUKSBASERT VERKSEMD I SOGN OG FJORDANE. Loen 4. november 2015 Heidi Knutsen

VERDISKAPING I LANDBRUK OG LANDBRUKSBASERT VERKSEMD I SOGN OG FJORDANE. Loen 4. november 2015 Heidi Knutsen VERDISKAPING I LANDBRUK OG LANDBRUKSBASERT VERKSEMD I SOGN OG FJORDANE Loen 4. november 2015 Heidi Knutsen NIBIO fra 1.7. 2015 Fusjon mellom Bioforsk Skog og landskap NILF Kommunesamling i Loen 4.11.2015

Detaljer

Strategiplan for bruk av SMIL-midlar i Hægebostad kommune Perioden

Strategiplan for bruk av SMIL-midlar i Hægebostad kommune Perioden Strategiplan for bruk av SMIL-midlar i Hægebostad kommune Perioden 2013-2015 Korleis fungerer SMIL-ordninga? Frå og med 1/1-2004 vart SMIL-ordninga overført frå fylkesmannen til kommunane. Dette inneber

Detaljer

SMIL strategi og bruk av midlar. - Erfaringar frå Hjelmeland kommune

SMIL strategi og bruk av midlar. - Erfaringar frå Hjelmeland kommune SMIL strategi og bruk av midlar - Erfaringar frå Hjelmeland kommune Landbruket i Hjelmeland: 200 søknadar om produksjonstilskot. Snitt ca 200 da pr bruk, snautt halvparten dyrka. Ca 6,2 mill. liter kumjølkkvote

Detaljer

Virkemiddel knytt til forvaltning av biologisk og. Øystein Jorde Rådgjevar, Statens landbruksforvaltning

Virkemiddel knytt til forvaltning av biologisk og. Øystein Jorde Rådgjevar, Statens landbruksforvaltning Virkemiddel knytt til forvaltning av biologisk og Statens landbruksforvaltning genetisk mangfald i kulturlandskapet Av Øystein Jorde Rådgjevar, Statens landbruksforvaltning Hovudpunkt Miljøprogram Økonomiske

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet /84 Kommunestyret. Buplikt for nær slekt - endring av forskrift for Vinje kommune

Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet /84 Kommunestyret. Buplikt for nær slekt - endring av forskrift for Vinje kommune Vinje kommune Næringskontoret Arkiv saknr: 2012/1768 Løpenr.: 12503/2012 Arkivkode: Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet 29.08.2012 12/84 Kommunestyret Sakshandsamar: Thor Christiansen for

Detaljer

SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL)

SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) Strategi for Klepp kommune 2015-2018 Foto: Svein Oftedal Innleiing Tilskot til spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL-midler) har som føremål å ta vare på naturog

Detaljer

Konsesjonsfritak ved kjøp av fast eigedom - eigafråsegn

Konsesjonsfritak ved kjøp av fast eigedom - eigafråsegn Årdal kommune Telefon: 57 66 50 00 E-post: postmottak@ardal.kommune.no Hjemmeside: http://www.ardal.kommune.no ved kjøp av fast eigedom - eigafråsegn Rettleiing Opplysningar om kjøpar: Er det fleire som

Detaljer

INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET 1/11. Mars 2011. Landbrukskontoret for Sel og Vågå Tlf. 61 29 36 00 Edvard Storms veg 2 Fax 61 29 36 01 2680 VÅGÅ

INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET 1/11. Mars 2011. Landbrukskontoret for Sel og Vågå Tlf. 61 29 36 00 Edvard Storms veg 2 Fax 61 29 36 01 2680 VÅGÅ INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET 1/11 Mars 2011 Landbrukskontoret for Sel og Vågå Tlf. 61 29 36 00 Edvard Storms veg 2 Fax 61 29 36 01 2680 VÅGÅ LANDBRUKSKAFE I HEIDAL, WEISTAD KAFE, 23. MARS KL. 11-13

Detaljer

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet.

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet. Frå Den Norske Veterinærforening Til Norges Bondelag v/ forhandlingsutvalget til jordbruksforhandlingane 05.03.14 Kontaktmøte før jordbruksforhandlingane 2014 Moderne husdyrproduksjon skjer i tett samarbeid

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

Høyringsuttale om oppheving av konsesjonslova og buplikt på landbrukseigedomar.

Høyringsuttale om oppheving av konsesjonslova og buplikt på landbrukseigedomar. STRYN KOMMUNE Servicekontoret Det kgl. landbruks- og matdepartement Vår ref. Dykkar ref. Dato: 14/1055-3/K1-V60//ABE 14/1567 25.11.2014 Høyringsuttale om oppheving av konsesjonslova og buplikt på landbrukseigedomar.

Detaljer

Møteinnkalling for Utval for næring og teknikk

Møteinnkalling for Utval for næring og teknikk Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Utval for næring og teknikk Møtedato: 05.10.2010 Møtestad: Formannskapssalen, kommunehuset Møtetid: Kl. 17:00 Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til

Detaljer

Skogsvegar på Vestlandet -no eller aldri? Kjetil André Rødland Vestskog

Skogsvegar på Vestlandet -no eller aldri? Kjetil André Rødland Vestskog Skogsvegar på Vestlandet -no eller aldri? Kjetil André Rødland Vestskog Fase 2 av skogreisinga? Fase 1 = etablering av ny skog Fase 2 = etablering av infrastruktur i skog Fase 1 av skogreisinga tok brått

Detaljer

Landbruksinteresser i verneområda i Dovre og Lesja. Ellen Marie Sørumgård Syse

Landbruksinteresser i verneområda i Dovre og Lesja. Ellen Marie Sørumgård Syse Landbruksinteresser i verneområda i Dovre og Lesja Ellen Marie Sørumgård Syse Beiteressursar i Lesja og Dovre Av Dovre kommune sine totalt 1 364 km 2, ligg om lag 90% over 900 moh. Tilsvarande ligg om

Detaljer

Retningsliner for bruken av investeringsmidlar Solstrand 26.02.13

Retningsliner for bruken av investeringsmidlar Solstrand 26.02.13 Retningsliner for bruken av investeringsmidlar Solstrand 26.02.13 Ole-Andreas Smette Landbruk i Innovasjon Noreg Oppdrag frå Landbruksdepartementet: Innovasjon Norge skal være statens og fylkeskommunenes

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Liv Bente Viddal Arkivsak: 2013/1427 Løpenr.: 11175/2013. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Landbruksnemnda

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Liv Bente Viddal Arkivsak: 2013/1427 Løpenr.: 11175/2013. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Landbruksnemnda ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Liv Bente Viddal Arkivsak: 2013/1427 Løpenr.: 11175/2013 Utvalsaksnr. Utval Møtedato Landbruksnemnda Saka gjeld: GNR/BNR 155/3 OG 153/13 - SØKNAD OM KONSESJON,

Detaljer

1_4111tål?'E'1e. 7k_ HØRING OM ENDRING I ODELSLOVEN, KONSESJONSLOVEN OG JORDLOVEN

1_4111tål?'E'1e. 7k_ HØRING OM ENDRING I ODELSLOVEN, KONSESJONSLOVEN OG JORDLOVEN INDERØY 7670 INDERØY KOMMUNE Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 dep. 0030 OSLO 1_4111tål?'E'1e 7k_, Sg j t,-, ArK. : ar dat : 28.04.2008 Deres r f.: Emnekode: 640 Saksnr. 08/00219-004 Saksbehandler:

Detaljer

Heilårsbruk av hus på gard og i grend

Heilårsbruk av hus på gard og i grend Heilårsbruk av hus på gard og i grend Historikk 1999: Gardsformidlingsprosjektet. Samarbeid med bondeorganisasjonane. Kartlegging av ledige gardsbruk. Kr.150 000 til seljar. På 1,5 år vart denne ordninga

Detaljer

Vedlegg: 1. Brev frå Landbruks- og matdepartementet. Invitasjon til innspel til jordbruksforhandlingane 2015

Vedlegg: 1. Brev frå Landbruks- og matdepartementet. Invitasjon til innspel til jordbruksforhandlingane 2015 Side 1 av 7 Saksframlegg Saksbehandlar: Arne Monrad Johnsen, Næringsavdelinga Sak nr.: 14/6475-2 Jordbruksforhandlingane 2015 Fylkesrådmannen rår hovudutvalet for plan og næring til å gje slik tilråding:

Detaljer

REVIDERING AV FORSKRIFT - TILSKOT TIL YMSE JORD- OG SKOGBRUKSFORMÅL UTLEGGING PÅ HØRING

REVIDERING AV FORSKRIFT - TILSKOT TIL YMSE JORD- OG SKOGBRUKSFORMÅL UTLEGGING PÅ HØRING Arkivsak-dok. 16/00878-1 Saksbehandlar Viel Ribberud Saksgang Hovudutval Plan og Ressurs REVIDERING AV FORSKRIFT - TILSKOT TIL YMSE JORD- OG SKOGBRUKSFORMÅL UTLEGGING PÅ HØRING Saka vert avgjort av: Hemsedal

Detaljer

Forsand kommune. INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET Januar 2011

Forsand kommune. INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET Januar 2011 1 Forsand kommune INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET Januar 2011 SØKNAD OM PRODUKSJONSTILSKOT Du gløymer vel ikkje at det er tid å søkja produksjonstilskot og avløysartilskot seinast torsdag den 20.januar?

Detaljer

Informasjonsmøte for beitelaga

Informasjonsmøte for beitelaga Informasjonsmøte for beitelaga Tema: Tapsførebyggjande tiltak, rovvilt og fellingslag Arrangør: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Medarrangørar: Mattilsynet, Statens Naturoppsyn og Sogn og Fjordane Skogeigarlag

Detaljer

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Kvifor Utgangspunktet var behovet for revisjon av Hovden del 2 (1997) Målsetting for planarbeidet. Føremålet med planen er å disponere areal og ressursar på Hovden

Detaljer

Ein ynskjer meir bruk av beite, men utfordringane er mange

Ein ynskjer meir bruk av beite, men utfordringane er mange Ein ynskjer meir bruk av beite, men utfordringane er mange Av Dagfinn Ystad, Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Beiteressursane har historisk sett vore fundamentet for det grovfôrbaserte husdyrhaldet

Detaljer

Årsmelding NÆRINGSAVDELINGA (Utval for Natur og næring)

Årsmelding NÆRINGSAVDELINGA (Utval for Natur og næring) Årsmelding NÆRINGSAVDELINGA (Utval for Natur og næring) Kommuneplanen sin tekstdel om Landbruk (Jordbruk og skogbruk), Miljø og Næring LANDBRUK Produksjonsareala skal ikkje takast i bruk til andre føremål

Detaljer

Hovudmål. Landbruket i Nord-Gudbrandsdal er ei bærekraftig næring med gode arbeidsplassar.

Hovudmål. Landbruket i Nord-Gudbrandsdal er ei bærekraftig næring med gode arbeidsplassar. REGIONRÅDET FOR NORD-GUDBRANDSDAL BU-ordninga Vedtatt i Regionrådet 19. februar 2010, med endringar vedtatt i BU-styresak 1/2012 (reglar vedtatt 19.02.2010 gjeld for alle saker som er ferdig innlevert

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR LANDBRUKET I NOTODDEN 2004 Notodden kommune, virksomhet for landbruk, areal og byggesak

ÅRSRAPPORT FOR LANDBRUKET I NOTODDEN 2004 Notodden kommune, virksomhet for landbruk, areal og byggesak ÅRSRAPPORT FOR LANDBRUKET I NOTODDEN 2004 Notodden kommune, virksomhet for landbruk, areal og byggesak Notodden er ein av dei større landbrukskommunane i fylket. Årsrapporten skal gi eit innblikk i omfanget

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet. Søknad om konsesjon på overtaking av landbrukseigedomen Lie gnr. 164/3, 165/6

Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet. Søknad om konsesjon på overtaking av landbrukseigedomen Lie gnr. 164/3, 165/6 Vinje kommune Næringskontoret Arkiv saknr: 2015/1996 Løpenr.: 19445/2015 Arkivkode: 164/3/165/6 Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet Sakshandsamar: Thor Christiansen Søknad om konsesjon på

Detaljer

Handlingsplan for landbruket i Os HANDLINGSPLAN FOR LANDBRUKET I OS

Handlingsplan for landbruket i Os HANDLINGSPLAN FOR LANDBRUKET I OS HANDLINGSPLAN FOR LANDBRUKET I OS 2012-2017 1 HANDLINGSPLAN FOR LANDBRUKET I OS KOMMUNE 2012-2017 1 Mandat 2 Innleiing 3 Arbeid med planen 4 Landbruket i Os i dag 2011 Tabell 1 4.1 Analyse sterke og svake

Detaljer

INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET I NORD-FRON 2012

INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET I NORD-FRON 2012 INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET I NORD-FRON 2012 Vinterstemning i Øldalen Foto: Steinar Haugalien 2/2012 Desember Besøksadresse: Landbrukssenteret, Strandgata 54, 2640 Vinstra Tlf: 61 21 61 90 Faks:

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Kommunesamlingar 2015

Kommunesamlingar 2015 Kommunesamlingar 2015 Lindås 02.06.2015 Etne 03.06.2015 Karsten Valland, Innovasjon Norge Mål for landbruket i Hordaland Auka produksjonen av mat med 1 % i året Auka mjølkeprod. med 1-1,5 mill liter årleg

Detaljer

Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum

Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum Per Fossheim FKT-prosjektet Rovvilt-Sau, NSG, NBS, NB Erling Skurdal, Nortura Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum 23.10.2015

Detaljer

Samling for regionale styremedlemmar i Innovasjon Norge. Nils T. Bjørke 3. April 2014

Samling for regionale styremedlemmar i Innovasjon Norge. Nils T. Bjørke 3. April 2014 Samling for regionale styremedlemmar i Innovasjon Norge Nils T. Bjørke 3. April 2014 Ei framtidsretta og nyskapande næring Matproduksjon basis for landbruket Matkultur, mangfald, matglede, lokalmat Spreidd

Detaljer

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA I BALESTRAND 2011-2013 Ei nasjonal omlegging av forvaltning av vilt- og fiskeressursane har pågått dei siste åra. Den langsiktige målsettinga er at innan 2006 skal

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014

Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014 Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: 202 2012/1256-7 Jan Arvid Setane 26.05.2014 Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014 Prinsipp

Detaljer

TILTAKSSTRATEGIAR FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) PERIODE NORD-FRON KOMMUNE

TILTAKSSTRATEGIAR FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) PERIODE NORD-FRON KOMMUNE TILTAKSSTRATEGIAR FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) PERIODE 2014-2017 NORD-FRON KOMMUNE Bilete: Highlander Foto: Harald Skjevdal 1 RULLERING AV TILTAKSSTRATEGIAR Jf. delegeringsreglementet

Detaljer

MØTEBOK Tysnes kommune

MØTEBOK Tysnes kommune MØTEBOK Tysnes kommune Utval Møtedato KOMMUNESTYRET 16.12.08 Arkivsak : Arkivkode: 08/453 111 - Sakshandsamar: Audun Hovland/Helge Drange Handsamingar: Utval Møtedato Saksnummer FORMANNSKAPET 02.12.08

Detaljer

Landbruksplan for Sel og Vågå

Landbruksplan for Sel og Vågå Landbruksplan for Sel og Vågå 2013-2017 Vedteke i kommunestyresak 3/14 i Sel og kommunestyresak 81/13 i Vågå Tekst som er merka raud gjeld berre for Sel Tekst som er merka blå gjeld berre for Vågå INNLEIING...

Detaljer

Retningsliner for SMIL og NMSK i 2016 Hjartdal kommune

Retningsliner for SMIL og NMSK i 2016 Hjartdal kommune Retningsliner for SMIL og NMSK i 2016 Hjartdal kommune Vedteke i POU-møte 18.5.2016 sak 03/18 Med bakgrunn i "Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket 8. Administrasjon, klage og dispensasjon"

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

Bustadplan og-utvikling i Sogn. Husbanken som samarbeidspart Olav Ohnstad seniorrådgiver

Bustadplan og-utvikling i Sogn. Husbanken som samarbeidspart Olav Ohnstad seniorrådgiver Bustadplan og-utvikling i Sogn Husbanken som samarbeidspart Olav Ohnstad seniorrådgiver Husbankens rolle er å supplere Ikkje en generell bustadbank Regjeringens viktigste reidskap til å oppnå målsetningar

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 09/1467-19413/09 Saksbeh.: Jofrid Fagnastøl Arkivkode: PLAN soneinndeling Saksnr.: Utval Møtedato 109/09 Formannskap/ plan og økonomi 05.11.2009 SAMLA SAK - DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

RMP i fjellbygdene. Bjørg Torsteinsrud, Ål kommune. Utviklingsavdelinga

RMP i fjellbygdene. Bjørg Torsteinsrud, Ål kommune. Utviklingsavdelinga RMP i fjellbygdene Bjørg Torsteinsrud, Ål kommune Kulturlandskap med stutt veg til fjells Landskap for husdyrhald RMP 2016 Hausten 2016 154 PT-søknader i Ål 118 RMP-søknader 77% av PT-søkjarane søkjer

Detaljer

Naturbruk - er du ikke riktig klok? Innlegg pårådgjevarkonferanse, 17. april 2012, ved Tore Henrik Øye, Landbrukstunet Kompetanse

Naturbruk - er du ikke riktig klok? Innlegg pårådgjevarkonferanse, 17. april 2012, ved Tore Henrik Øye, Landbrukstunet Kompetanse Naturbruk - er du ikke riktig klok? Innlegg pårådgjevarkonferanse, 17. april 2012, ved Tore Henrik Øye, Landbrukstunet Kompetanse Sjølvstendig selskap i regi av HB (oppstart 01.09.11) Rekruttering til

Detaljer

Forskrift om gjødslingsplanlegging

Forskrift om gjødslingsplanlegging Forskrift om gjødslingsplanlegging - og litt anna gjødselaktuelt. Øyvind Vatshelle. 1 Foto: Ø. Vatshelle Tema Dispensasjon til å ikkje ha gjødslingsplan: 3 regneeksempel for å knekke koden. Årleg gjødslingsplan

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - 2. utlysing 2015

Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - 2. utlysing 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 30.09.2015 62957/2015 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving

Detaljer

Utbetaling av produksjonstilskot etter søknad med frist 20. august 2013

Utbetaling av produksjonstilskot etter søknad med frist 20. august 2013 Rundskriv 14/1-3 Kommunen Fylkesmannen Kontaktperson: Vår dato: 04.02.2014 Vår referanse: 14/1-3 Rundskriv erstatter: Utbetaling av produksjonstilskot etter søknad med frist 20. august 2013 Hovudutbetaling

Detaljer

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis Saksnr. 12/3139-41 V10 12.01.2015 Løpenr. 326/15 Vedlegg 2: Høringsinnspill til Landbruksplan for Rakkestad 2014-2024 Innkommende uttalelser er listet opp og kommentert i påfølgende tabell. Landbruksplanen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum.

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum. SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Moe Arkivsaksnr.: 08/361 Arkiv: 143 K21 Miljøplan for Luster Kommune Rådmannen si tilråding: Luster kommunestyre vedtek miljøplan (plan for energi, klima og ureining)

Detaljer

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm), så ok. Beskjær bildet i høyden

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Oppsummering 2013 FOR JORDBRUKET TOKKE

Oppsummering 2013 FOR JORDBRUKET TOKKE TOKKE KOMMUNE Landbrukskontoret Oppsummering 2013 FOR JORDBRUKET I TOKKE 1 Generelt. Landbruket i Tokke slit slik som i andre delar av landet. Nedgangen i antall bruk i drift har på landsbasis gått frå

Detaljer

Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus?

Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus? Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus? Synnøve Valle 27.01.2014 Ja? Vanskeleg å svare bastant ja eller bastant nei Honnør til Bondelaget og Landbrukets HMS-teneste som tek tak i denne problemstillinga

Detaljer

Møteinnkalling for Utval for næring og teknikk

Møteinnkalling for Utval for næring og teknikk 3692 Sauland Møteinnkalling for Utval for næring og teknikk Møtedato: 29.11.2011 Møtestad: Kommunehuset, Formannskapssalen Møtetid: Kl. 17:00 Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den som

Detaljer

Bustadmarknaden i Sogn. Presentasjon for Sogn Regionrådsdag Tirsdag 21.april 2015 Leikanger

Bustadmarknaden i Sogn. Presentasjon for Sogn Regionrådsdag Tirsdag 21.april 2015 Leikanger Bustadmarknaden i Sogn Presentasjon for Sogn Regionrådsdag Tirsdag 21.april 2015 Leikanger Bakgrunn Mangel på adekvate bustader for sal eller leige er i stigande grad dei siste åra trekt fram som ein viktig

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100 SØKNAD OM DELING AV EIENDOM GNR 35, BNR 1,5,15 OG GNR 1, BNR 8. Rådmannens innstilling: Formannskapet vedtar med hjemmel i jordloven

Detaljer

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende

Detaljer

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER 1.0 GENERELLE FØRESEGNER ( 20-4, 2. ledd) Kommunedelplanen har rettsverknad på den måten at grunneigar ikkje kan bruke eller byggje på sin eigedom på anna måte

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad

Detaljer

Sel kommune Landbrukskontoret for Sel og Vågå

Sel kommune Landbrukskontoret for Sel og Vågå Sel kommune Landbrukskontoret for Sel og Vågå Vår ref Deres ref: Saksbehandler Dato 2008/172/30/V60 Per-Ivar Weydahl perivar.weydahl@vaga.kommune.no 27.01.2014 Høring, forslag om å oppheve "priskontrollen"

Detaljer

Avslutningsinnlegg for seminaret "Stordrift med sau".

Avslutningsinnlegg for seminaret Stordrift med sau. Avslutningsinnlegg for seminaret "Stordrift med sau". Av Audun Meland, leiar i Fagutval småfe i Nortura Nortura har eit prosjekt gåande som heiter 100 000 fleire lam. Underskotet av lam har vore betydeleg

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Landbrukspolitiske målsettingar i eit historisk perspektiv

Landbrukspolitiske målsettingar i eit historisk perspektiv Landbrukspolitiske målsettingar i eit historisk perspektiv Innlegg på NFR/NILF sitt møte om ny landbruksmelding Oslo 7. april 2010 Professor Reidar Almås Norsk senter for bygdeforskning/ntnu, Trondheim

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Styringsgruppe for kommuneplanarbeid 03.01.2011 001/11 ANB Styringsgruppe for kommuneplanarbeid 22.02.2011 005/11 ANB Sakshandsamar: Annbjørg Bue

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen»

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» - Og skisser til mogeleg opprusting Status Bygget er eit eldre bygg bygd midt på 1960-talet. Bygget framstår i hovudtrekk slik det var bygd. Det er gjort nokre endringar

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30

MØTEPROTOKOLL. Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30 MØTEPROTOKOLL Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30 Innkalling til møtet vart gjort i samsvar med 32 i kommunelova. Sakslista vart sendt medlemene

Detaljer

Vil du vera med å byggja ein ny kommune?

Vil du vera med å byggja ein ny kommune? Vil du vera med å byggja ein ny kommune? - Skal Fjell, Sund eller Øygarden halda fram som eigne kommunar, eller skal vi saman byggja Nye Øygarden kommune? Trygg framtid... Vi håpar at du opplever det godt

Detaljer

Kommunedelplan for oppvekst

Kommunedelplan for oppvekst Bø kommune Kommunedelplan for oppvekst 2016-2028 1 Innhald Innleiing... 3 Frå plan til handling... 3 Visjon for Bø kommune... 4 Målsetting... 4 Strategiar... 4 2 Innleiing Som ein kommune i vekst står

Detaljer

SANDØY KOMMUNE VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET

SANDØY KOMMUNE VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET SANDØY KOMMUNE VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET Vedteke i K-sak12/39 datert 19.09.2012 Søknad om tilskot skal sendast til: SANDØY KOMMUNE Tiltaksnemnda 6487 HARØY Desse vedtektene er utarbeidde på grunnlag

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Børild Skåra Arkivsak: 2015/433 Løpenr.: 5409/2015. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta landbruksnemnd

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Børild Skåra Arkivsak: 2015/433 Løpenr.: 5409/2015. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta landbruksnemnd ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Børild Skåra Arkivsak: 2015/433 Løpenr.: 5409/2015 Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta landbruksnemnd 24.03.15 Ørsta formannskap Saka gjeld: HØYRING: NORSK PELSDYRHALD

Detaljer

AKSJONSPLAN LANDBRUK 2013-2025

AKSJONSPLAN LANDBRUK 2013-2025 AKSJONSPLAN LANDBRUK 2013-2025 Barkeland Innleiing Kommuneplanen har eit eige kapittel om kommunen sin landbrukspolitikk. Årsaka til det er at landbruk er ei av dei viktigaste næringane i kommunen. Aksjonsplanen

Detaljer