REL106 1 Innføring i religion, livssyn og etikk 2, GLU 1-7

Transkript

1 KANDIDAT 4310 PRØVE REL106 1 Innføring i religion, livssyn og etikk 2, GLU 1-7 Emnekode REL106 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid :00 Sluttid :00 Sensurfrist :00 PDF opprettet :36 Opprettet av Rebecca Stride 1/5

2 generell informasjon REL106 vår 2017 Emnekode: REL106 Emnenavn: Innføring i religion, livssyn og etikk 2, GLU 1-7 Dato: Varighet: Tillatte hjelpemidler: Læreplan i KRLE Merknader: Kandidaten skal besvare 3 av 4 oppgaver. De tre oppgavene må hver for seg være bestått for at hele eksamenen skal kunne godkjennes Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Velg et alternativ Ja Nei Besvart. 1 REL106 oppgave DU SKAL SVARE PÅ 3 AV 4 OPPGAVER. 1. Gjør rede for lære og religiøs praksis i sikhismen. 2. Drøft hvordan estetiske arbeidsmåter kan brukes i KRLE-faget. 3. Gjør rede for noen sentrale sider ved kristningen av Norge hvor du inkluderer ulike måter kristningen foregikk på og viktige personer i prosessen. Hvilke helgenfortellinger ville det være relevant å bruke i undervisningen i forhold til denne perioden av kristendommens historie? 4. Gjør rede for læren om dåp og åndsdåp i pinsebevegelsen. Et kompetansemål for KRLE 1-4. trinn lyder slik: «Mål for opplæringen er at eleven skal kunne samtale om kristendom og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønn, dåp, gudstjeneste og høytider.» Tenk at du underviser i en 3. klasse der et par elever har bakgrunn i pinsebevegelsen, og der det er en pinsemenighet i lokalmiljøet. Hvordan vil du undervise om dåp, bønn og gudstjeneste i denne klassen? Skriv ditt svar her... Oppgave 1 Sikhismen er verdens femte største religion. Den oppstod i Punjab på 1500-tallet og ble til i løpet av en periode på ca. 200 år. Punjab var et område i India på grensen til Pakistan; her var det islam som styrte politisk mens hinduismen styrte kulturelt. Utenfra kan sikhismen ses som synkretisme av disse to religionene, men innenfraperspektivet på sikhismen sier at det er en helt ny religion. Jeg skal først gjøre rede for sikhismens lære, og deretter for sikhenes religiøse praksis. Lære Sikhismen er strengt monoteistisk - det finnes bare èn gud. Denne tanken kjenner vi igjen fra islam. I tillegg tror sikhene at sjelen blir gjenfødt og at gjenfødelsen baseres på personens karma. Disse tankene finner vi også i hinduismen. Sikhenes mål er å nå det høyeste stadiet i religiøs utvikling som innebærer sahaj - å bryte ut av gjenfødelsesrekken. Sikhismen lærer at 11 guruer har formet religionen, og at guruene er guds manifestasjoner. De er guddommelige men de er ikke gud; det ville brutt med sikhismens monoteisme. Guru 2/5

3 betyr lærer og sikh betyr elev. Disse titlene viser at sikhene synes det er viktig å hele tiden få ny kunnskap, og at de får denne kunnskapen fra guruene. Sikhenes ti første guruer var mennesker. Den siste guruen, Guru Granth Sahib, er en hellig bok. Den tiende guruen, Guru Gobind Singh, sa at Guru Granth Sahib skulle være sikhenes siste guru, og at de skulle behandle den som en person. I denne boken finner vi poesi på punjabi, og den er vakkert utsmykket. I alle gurudwaraer (sikhenes hellige bygg, betyr guruens port) finnes et eksemplar av Guru Granth Sahib. Sikhene sier at alle mennesker er like mye verdt og at gud elsker alle. Helt fra starten har sikhismen tatt avstand fra kastesystemet og praktisert fullstendig likestilling - noe som var radikalt på den tiden sikhismen oppstod. Religiøs praksis Sikhene har samlinger i gurudwaraen en gang i uken. På disse samlingene har Guru Granth Sahib en viktig rolle - tekster fra den hellige boken blir lest opp for forsamlingen. Guruen ligger helt fremme i lokalet, og noen har ansvaret for å vifte over den slik at ikke det kommer insekter på den. På samlingene er bønn og sang også viktig, i tillegg til et felles måltid. Som nevnt tar sikhene avstand fra kastesystemet og ser på alle mennesker som likeverdige, derfor spiser alle den samme maten under dette måltidet og alle sitter på gulvet mens de spiser. Det er også vanlig å be og meditere hjemme. Sikhene mediterer på guds navn, og dette er den eneste veien til frelse. Voksne sikher kan ta amrit og bli en del av khalsa. Khalsa er et forbund for spesielt hengivne sikher som har valgt og lovet å følge gud. Medlemmene av khalsa må bære en uniform - de fem k-ene. Den første er hår og skjegg. Sikhene klipper ikke håret eller skjegget fordi de mener at det er en gave fra gud, og at de viser takknemlighet for denne gaven ved å la være å klippe det. Den andre er en kam. Kammen brukes til å få floker ut av håret og få orden på det, og den er et symbol på at gud tar floker ut av sikhenes liv og hjelper dem med å få orden på det. Kammen skal bæres i håret, men er ofte skjult under en turban. Den tredje k-en er underbukser. Disse ble opprinnelig brukt fordi de skulle være enkle å bevege seg i. Den fjerde er et armbånd på høyre hånd. Armbåndet har ingen begynnelse eller slutt - akkurat som gud. Den siste k-en er et lite sverd eller en kniv som kalles kirpan. Den skal aldri brukes til å angripe noen, men den skal brukes til å forsvare seg selv eller andre, forsvare sikhismen eller forsvare andre religioner dersom det er nødvendig. Sikhene har tolv viktige høytider. De feirer fødselsdagen til alle de ti menneskelige guruene, visakhi og divali. Visakhi feires til minne om innstiftelsen av khalsa i 1699, og divali (lysfesten) feires til minne om den 6. guruens løslatelse fra fangenskap. Det er viktig for sikhene å leve et godt etisk liv. De tror som sagt at karmaen deres bestemmer gjenfødelsen. Man kan fort tenke at sikhenes livsstil er for gud; at man skal gjøre det rette fordi gud har sagt det. Det er feil. For sikhene er det viktigste å gjøre gode handlinger for nestens skyld. Oppgave 2 I denne oppgaven drøfter jeg hvordan estetiske arbeidsmåter kan brukes i KRLE-faget. Først beskriver jeg hva læreplanen sier om estetiske arbeidsmåter. Deretter skriver jeg hva det er viktig at læreren tenker på når han/hun skal velge hvilke estetiske uttrykk som skal brukes i undervisningen, og jeg beskriver ulike måter estetiske uttrykk kan analyseres på. Underveis i oppgaven gir jeg eksempler på hvordan man kan jobbe med estetiske arbeidsmåter i praksis. KRLE-faget er et fag som egner seg godt til bruk av estetiske arbeidsmetoder. Estetiske arbiedsmåter i KRLE-faget kan være å møte, bruke og lage bilder, symboler, filmer, musikk, fortellinger, bygninger osv knyttet til ulike religioner og/eller livssyn. I læreplanens beskrivelse av formålet med faget står det at tilpasset opplæring skal være et overordna prinsipp, og at dette prinsippet skal ivaretas ved å benytte "(...) varierte og engasjerende arbeidsmåter som skal bidra til å formidle alle sider ved faget." Estetiske arbeidsmåter kan fungere som varierende og engasjerende arbeidsmetoder. I beskrivelsen av den fem grunnleggende ferdighetene i KRLE legges det vekt på estetiske arbeidsmetoder. "I faget legges det stor vekt på fortellingen som muntlig uttrykk." "Skriving i KRLE innebærer også å møte ulike estetiske skriftuttrykk og gjøre bruk av dem." "Å kunne lese i KRLE innebærer å oppleve og forstå tekster. Lesing brukes for å (...) reflektere over og forholde seg saklig og analytisk til fortellinger (...)." "Å kunne gjenkjenne og bruke geometriske mønstre i estetiske uttrykk og arkitektur forutsetter regneferdigheter." "En viktig ferdighet er å kunne benytte digitalt tilgjengelig materiale, som bilder, tekster, musikk og film på måter som forener kreativitet med kildekritisk bevissthet." Også i kompetansemålene til faget kommer viktigheten av estetiske arbeidsmåter frem. I hovedområdene kristendom og jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn finner vi kompetansemål som sier at elevene skal jobbe med fortellinger knyttet til religion. Etter 4. trinn skal elevene kunne gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til de ulike religionene og livssynene, og etter 7. trinn skal elevene kunne presentere ulike uttrykk fra kunst og musikk knyttet til de ulike religionene og livssynene. (Utdanningsdirektoratet, 2015). Estetiske arbeidsmåter er med andre ord viktig i KRLE-faget. Når man som lærer skal velge ut estetiske uttrykk til bruk i KRLE-undervisningen er det tre kriterier som bør 3/5

4 innfris. Det første kriteriet er representativitet. Bildet, fortellingen eller musikken man velger må representere religionen eller livssynet på en god måte, og det må være sånn at de elevene i klassen som tilhører religionen eller livssynet må kunne kjenne seg igjen og tenke at "dette representerer min religion/mitt livssyn godt." For eksempel er det kanskje ikke så lurt av læreren å bruke et bilde at jomfru Maria og si at "slike bilder er viktig for kristne mennesker". Da må læreren isåfall være tydelig på at det er katolske og ortodokse kristne som er mest opptatt av slike bilder, og at det finnes andre retninger av kristendommen hvor Maria ikke er like viktig. Det andre kriteriet er tilgjengelighet. Det estetiske utrykket må både være tilgjengelig fysisk, slik at læreren kan ta det med til klasserommet, og det må være tilgjengelig for elevene. Med det mener jeg at det er lurt å velge et estetisk uttrykk som har noe ved seg som elevene kan kjenne igjen. Dersom læreren for eksempel setter på musikk som brukes til meditasjon i buddhismen kan dette virke så ukjent for elevene at det er en mulighet for at de tror at buddhismen er veldig eksotisk, og det kan være med på å skape en forestilling om at dette gjelder noen helt andre enn oss her i Norge. KRLElæreren bør ikke være med på å bygge opp en slik "oss og dem"-forestilling, men heller jobbe for at elevene skal få forståelse for andre kulturer. Det siste kriteriet er analytiske muligheter. Når læreren har tatt med et estetisk uttrykk til klasserommet bør det være gjenstand for analyse. Dette vil jeg forklare nærmere i det neste avsnittet. Analyse av estetiske uttrykk bør kunne gjøres på ulike nivå. Først bør elevene analysere på ikonografisk nivå. Dette vil si å beskrive hva de ser, sanser eller hører. Deretter bør de analysere på formalt nivå, ved å beskrive hvilke grep som er gjort, hvilke virkemidler som er brukt og hva slags virkning det har. Til slutt bør det estetiske uttrykket analyseres på tematisk nivå. Her må elevene tenke over om det kan symbolisere noe annet enn det konkrete og om det har et budskap. Breilid og Nicolaisen har beskrevet tre fortellingsdimensjoner, og disse kan brukes i analyse av religiøse fortellinger. Jeg mener at disse dimensjonene også kan brukes til å analysere andre religiøse kunstuttrykk. Den første dimensjonen er den religionsspesifikke dimensjonen. Hva ved denne fortellingen er typisk for religionen den tilhører? Et eksempel er fortellingen om Abraham i den jødiske bibelen. Hvorfor var Abraham viktig for jødene? Den andre dimensjonen er den religiøse dimensjonen. Er det noen sider ved denne fortellingen som er felles for flere religioner? Den religiøse dimensjonen egner seg godt til å sammenlikne ulike religioner - noe som er veldig bevisstgjørende for elevene. Finner vi fortellingen om Abraham i andre religioner enn jødedommen? Den siste dimensjonen er den allmennmenneskelige dimensjonen. Hva ved denne fortellingen gjelder alle mennesker i verden? Er det noe du kjenner deg igjen i i denne fortellingen? Den siste dimensjonen egner seg godt til å snakke om etikk. Kan vi lære noe av fortellingen om Abraham? Jeg har nå beskrevet hvorfor det er viktig å jobbe med estetiske arbeidsmåter i KRLE, hva man må tenke på som lærer og hvordan man kan jobbe med slike arbeidsmåter i praksis. Som en avslutning vil jeg kommenetere et sitat fra KRLE-læreplanens formålsbeskrivelse: "Det må samtidig utøves versomhet ved valg av arbeidsmåter. Spesielt gjelder varsomheten arbeidsmåter som foresatte og elever ut fra egen religion eller eget livssyn kan oppleve som utøvelse av annen religion eller tilslutning til annet livssyn." (Utdanningsdirektoratet, 2015). Som lærer i KRLE er man lærer i et fag mange har meninger om og som er veldig personlig for mange. Skolen skal ikke være et sted hvor elever eller foreldre føler seg tråkket på. Skolen skal være inkluderende for alle. Derfor er det viktig at læreren tenker seg godt om når det gjelder valg av arbeidsmåter i KRLE. Litteraturliste: Utdanningsdirektoratet. (2015). Læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE). Oppgave 3 Kristiningen av Norge begynte rundt år 800 og varte i omtrent 200 år. Dette var før kirken hadde vært igjennom noen store splittelser, og kristenheten ble fortsatt ledet av paven i Roma. Den norrøne religionen hadde preget Norge, og kristendommen som kom til landet var noe helt nytt for nordmennene. Det er vanlig å si at kristendommen vant frem som Norges religion da Olav Haraldsson døde i slaget på Stiklestad i Kristingen og samlingen av landet til et rike var parallelle prosesser. I denne oppgaven gjør jeg rede for noen sentrale sider ved kristningen av Norge. Jeg begynner med å fortelle om ulike måter kristingen skjedde på, og deretter forteller jeg om tre konger som var viktige i prosessen med å kristne og samle det norske riket. Til slutt gir jeg eksempler på helgenfortellinger det kan være relevant å bruke i undervisningen om kristningen av Norge. Det er vanlig å skille mellom tre ulike måter kristningen av Norge skjedde på. Den første måten er kulturmisjon. Dette handler om at nordmennene fikk møte ulike kristne uttrykk, som korsets symbol, kristne salmer og kirkebygninger. Vikingene som reiste til England møtte kristendommen der, og de tok med seg mange ulike skatter hjem fra plyndringen av kirker og klostre. Ofte tok de også kristne engelskmenn med seg som treller tilbake til Norge. Hjemme i Norge ble nordmennene kjent med deler av kristendommen gjennom det vikingene hadde med seg, og det er dette vi kaller kulturmisjon. Den andre måten kristingen 4/5

5 skjedde på var gjennom ordmisjon. Dette handler om at kristne fortalte andre om sin tro, og prøvde å overbevise de andre om at de også burde bli kristne. Mange av vikingene hadde blitt kristne på toktene sine, så både de og trellene formidlet det kristne budskapet gjennom ord. Mange nordmenn dro også på handelsreiser rundt i verden og møtte kristne mennesker. Disse kom også hjem og forkynte den kristne troen. Misjonærer fra både England og Danmark kom også til Norge og forkynte troen gjennom ordmisjon. Den siste måten kristningen av Norge skjedde på var sverdmisjon. Et annet ord for dette er tvangskristning. Dette var det lederne i landet som gjorde, og de gjorde det ved å straffe de som ikke trodde på Jesus. I neste avsnitt forteller jeg om en konge som brukte sverdmisjon for å kristne den norske befolkningen. Det er tre konger i Norges kongehistorie som beskrives som "kristningskongene". Alle disse kongene ble selv kristne i England, og ville innføre kristendommen som Norges offisielle religion når de hadde makten. Den første kongen i Norge var Harald Hårfagres sønn Håkon den Gode. Han var en fredlig konge, og han spredte det kristne budskapet gjennom kultur- og ordmisjon. I og med at kristendommen representerte en helt ny tenkemåte for nordmennene tok det litt tid før den slo røtter. Det var først med den neste kristningskongen, Olav Trygvasson, at kristendommen fikk et gjennombrudd. Olav Trygvasson begynte med fredlig misjon på samme måte som Håkon den Gode, men etter hvert gikk han over til sverdmisjon og tvangskristining. Olav Trygvasson startet arbeidet med å bygge kirker i Norge, noe som sannsynligvis også var med på å spre troen til enda flere. Den tredje og siste kristningskongen var Olav Haraldsson. Han laget lover for landet som bygget på den kristne troen. Dette ble kalt kristenretten, og ble innført på Mostertinget. Kristenretten førte til en del samfunnsendringer for nordmennene; blodhevn ble forbudt, utsetting av barn ble forbudt, dåp ble påbudt, ekteskap skulle være mellom to individer istedenfor mellom to ætter, begravelse måtte skje av en prest i vigslet jord, helligdager og fester ble hviledager hvor det var forbudt å arbeide, og det ble innført nye spiseregler blant annet om ulike typer kjøtt. Olav Haraldsson ble drept i slaget på Stiklestad i 1030, og i forbindelse med hans død skjedde det underlige ting. Det sies at håret og neglene hans fortsatte å vokse etter at han var død. Dette førte til at Olav Haraldsson fikk helgenstatus etter at han var død, og han ble kalt Olav den Hellige. Etter dette slaget regnes Norge som et kristent land. I den kristendomsformen som kom til Norge på begynnelsen av 1000-tallet var helgener viktig. Et kompetansemål etter 4. årstrinn sier at elevene skal kunne "lytte til og samtale om noen apostel- og helgenfortellinger." (Utdanningsdirektoratet, 2015). I undervisningen om kristningen av Norge er det spesielt en helgenfortelling som bør brukes; fortellingen om Olav den Hellige. Siden Olav den Helliges død regnes som kristendommens gjennombrudd i Norge er denne fortellingen veldig sentral. Fortellingene om St. Sunniva og St. Hallvard kan også gjerne brukes i denne undervisningen. Disse tre et skytshelgener for hver sin by; henholdsvis Trondheim (Nidaros), Bergen og Oslo. Jeg synes fortellinger om skytshelgener tilknyttet lokalmiljøet bør brukes. Hvis jeg jobbet på en skole i Bergen ville jeg fokusert på fortellingen om St. Sunniva, og hvis jeg jobbet på en skole i Kristiansand ville jeg prøvd å funnet lokale historier om helgener der. Det gir elevene en tilknytning til det undervisningen handler om - noe som fører til dypere læring hos elevene. Litteraturliste: Utdanningsdirektoratet. (2015). Læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE). Besvart. 5/5