Sensorveiledning 4. avd. vår 2011, oppgave nr. 1 heldags praktikum, 6 timer

Transkript

1 Professor dr.juris Alf Petter Høgberg Til sensorene til 4. avd. dag 1, vår 2011 Pb 6706, St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadr.: Karl Johansgt. 47, 0162 Oslo Telefon: Dato: 13. april 2011 Telefaks: E-post: Sensorveiledning 4. avd. vår 2011, oppgave nr. 1 heldags praktikum, 6 timer 1. Relevante læringskrav og tilhørende anbefalt hovedlitteratur De relevante deler av læringskravene er gitt ved følgende: Alminnelig strafferett: Det kreves god forståelse av de særegne metodiske forhold og problemstillinger på strafferettens område, herunder ved tolking av straffebud. Det kreves videre god forståelse av ansvarslæren og reaksjonslæren. Ansvarslæren representerer den mest sentrale del av den alminnelige strafferett, og det kreves at studentene har god forståelse av hovedvilkårene for straff I den alminnelige strafferett brukes tallrike eksempler fra den spesielle strafferett. Ved eksamen kan det bli gitt oppgaver som gjelder andre straffebud enn de som omfattes av læringskravene i spesiell strafferett Spesiell strafferett: Det kreves god forståelse av strl. 162, 255, 257. Straffeprosess: Det kreves god forståelse av: - grunnsetningen om fair trial i EMK art 6 for behandlingen av straffesaker innen politi, påtalemyndighet og domstolene, og hvordan denne sikres ved følgende prosessuelle hovedprinsipper: prinsippet om upartisk anklage og forfølgning, herunder påtalemyndighetens oppbygning og kompetanse samt hovedreglene om ofrenes stilling sannhetsgrunnsetningen, med prinsippet om grundig undersøkelse, fri bevisføring, umiddelbarhetsprinsippet, muntlighetsprinsippet, fri bevisvurdering og prinsippet om at rimelig tvil skal komme tiltalte til gode prinsippet om human forfølgning og adgangen til bruk av maktmidler i straffeforfølgningen, prinsippet om at alle skal anses uskyldige inntil det motsatte er bevist (uskyldspresumsjonen) samt forbudet mot tvungen selvinkriminering. Relevante litteraturhenvisninger til læringskrav i alminnelig strafferett - god forståelse: Juridisk metode: Andenæs Kap. 10 og 11 eller Eskeland Kap. II:6.1.og 6.2, III: 1, 2, 3.1 og 3.3, IV og XX Ansvarslæren: Andenæs Kap. 8, 9, 12:I-V 1., 14, 15:I-VII, 16, 17, 19-24, 25:III-IX, 27:I, 28, 29, 31, og eller Eskeland Kap. VII-XI, XII: og XIII Reaksjonssystemet (inkl. fullbyrdelseslæren): Andenæs Kap. 37: II og VI, 38:II, III, V, VI, 39:II, III, 41:I og II og 47:III-V eller Eskeland Kap. XVI: 1 og 2, og XVII: 1, 3 6 Litteraturhenvisninger til læringskrav i alminnelig strafferett - kjennskap til: Straffens formål, begrunnelser og virkninger: Andenæs Kap. 6 og 7 eller Eskeland Kap. II:4 og 5 Department of Public and Intenational Law University of Oslo

2 UNIVERSITETET I OSLO Side 2 av 11 Fullbyrdelseslæren: Se Andenæs i punktet 'Reaksjonssystemet' ovenfor eller Eskeland kap. XIX: 1, 2, 3, og 4. Straffelovgivningens virkeområde i tid og rom: Andenæs kap. 53 og 55 eller Eskeland i punktet 'Fullbyrdelseslæren' ovenfor. Litteraturhenvisninger til læringskrav i spesiell strafferett - god forståelse: Litteratur i straffeprosess: 2. Prosessuelle forhold 2.1 Problemstillinger med referanse til spørsmålet om berammelsestidspunktet Den 13. august 2010 ble Ås og Holm pågrepet og siktet for overtredelse av strl. 162, og den 15. august ble de begge varetektsfengslet. Varetekten ble siden forlenget flere ganger. Den 15. oktober 2010 ble de tiltalt. Den 1. november kom saken inn til Lillevik tingrett, og hovedforhandling ble berammet til den 13. desember Advokat Ole Vold som var oppnevnt som forsvarer for Ås, kunne ikke møte før i midten av februar Ås anket avgjørelsen. Aktor hevdet prinsipalt saken ikke kunne berammes senere enn 13. desember 2010, og subsidiært at det ikke kunne ankes over tingrettens berammelse av saken. Etter strpl. 94 har siktede rett til å la seg bistå av en forsvarer etter eget valg på ethvert trinn av saken, og det frie forsvarervalg i dette henseende er knesatt i strpl : Har siktede fremsatt ønske om en bestemt forsvarer, skal denne oppnevnes. Denne retten til fritt forsvarervalg begrenses bl.a. i tilfeller der oppnevnelse av den ønskede forsvareren vil føre til forsinkelse av betydning for saken, herunder til overskridelse av fristen for å avholde hovedforhandling i 275 annet ledd annet punktum, jf. stprl Av strpl. 275 annet ledd annet punktum fremgår det at om Om ikke særlige forhold er til hinder, skal hovedforhandlingen være påbegynt innen seks uker etter at saken kom inn til tingretten. Adgangen til å beskjære det frie forsvarervalg fremstilles av Andenæs på s og av Hov på s Den sentrale avgjørelse oppgis i lærebøkene å være Rt s. 950, og en helhetsvurdering vil være avgjørende for vurderingen av hvorvidt siktedes forsvarerønske skal overprøves (se avsnitt 22). Konklusjonen på dette prinsipale spørsmål om forsvarervalg i det foreliggende tilfelle er i noen grad åpen. Det fremkommer imidlertid at Ås anker over avgjørelsen. En sentral bestemmelse i dette henseende er strpl som lyder Kjennelse eller beslutning kan ankes etter dette kapittel av enhver som avgjørelsen rammer, med mindre den kan ankes etter kapittel 23 eller vedkommende kan bruke den som ankegrunn mot en dom eller den etter sin art eller etter særskilt lovregel er uangripelig. I lovsamlingens uoffisielle noteapparat er det henvist fra uttrykket art til strpl. 275.

3 UNIVERSITETET I OSLO Side 3 av 11 Bestemmelsen med unntaket for ankeadgang etter sin art er omtalt i Andenæs: Norsk straffeprosess på s Det heter på s. 559 at uttrykket i seg selv er temmelig innholdsløst, men på s. 560 nevnes to avgjørelser der det er sagt at berammelse av tid og sted for et rettsmøte etter sin art er unntatt fra anke, nærmere bestemt Rt s og Rt s Disse saker kritiseres imidlertid i det følgende i læreboken, og det vises i denne forbindelse til Rt s. 332, Rt s og Rt s For de beste studentene skulle imidlertid spørsmålet fremtre som løst i nyere rettspraksis, og det kan i denne forbindelse vises til Rt s. 715 og Rt s I Rt s. 715 avsnitt 13 heter det således: Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens omberammelse av ankeforhandlingen i en straffesak. Slike avgjørelser er i utgangspunktet uangripelige, jf. Rt s avsnitt 8 med henvisning. Men det foreliggende kjæremål bygger på at lagmannsrettens avgjørelse medfører at A må skifte forsvarer, og at hans rett til fritt forsvarervalg dermed blir krenket. Kjæremålet bygger således på et rettslig grunnlag som utvalget kan prøve. I Rt s. 417 avsnitt 14 følges dette opp med følgende formulering: Høyesteretts ankeutvalg bemerker at anken gjelder lagmannsrettens nektelse av å omberamme ankeforhandling i en straffesak. Slike avgjørelser er i utgangspunktet uangripelige. Når anken bygger på at beramming - eller nektelse av omberamming - har til følge at den tiltalte må skifte forsvarer i strid med retten til fritt forsvarervalg, er det imidlertid antatt at utvalget kan prøve dette, jf. Rt s. 715 avsnitt 13. Ordlydens vage formulering må etter alminnelig juridisk metode antas å være justert gjennom Høyesterettspraksis. Spørsmålet fremtrer imidlertid som meget komplekst, og det kan ikke forventes at studentene kjenner den nyeste rettspraksis, som heller ikke er referert i noen av lærebøkene. 2.2 Adgangen til å spørre Tastad om hva Marte Kirkerud hadde sagt Det fremgår at forsvarerne bestred at det var adgang til å spørre Taststad om hva Marte Kirkerud har sagt. Det dreier seg med andre ord om en påstand om bevisavskjæring. Det fremgår ikke hva forsvarerne mener hva som skulle utgjøre det rettslige grunnlaget for en eventuell bevisavskjæring, og studentene må derved selv finne frem til det mest prosedable grunnlag, noe som krever en viss oversikt. Marte Kirkerud har neppe vitneplikt etter strpl. 122, jf. dennes første og annet ledd: Siktedes ektefelle, slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, søsken og like nær besvogrede er fritatt for vitneplikt. Som besvogret anses også den besvogredes ektefelle. Fritak for vitneplikt gjelder ikke for fornærmede eller vitner under 12 år. Det som er bestemt om ektefeller, gjelder også fraskilte, samt personer som lever eller har levd sammen i et ekteskapslignende forhold. Dersom hun har rett til å nekte å forklare seg, skal dette opplyses, jf. strpl. 235 første ledd:

4 UNIVERSITETET I OSLO Side 4 av 11 Er et vitne fritatt for vitneplikt etter 122 første eller annet ledd, skal vitnet gjøres oppmerksom på sin rett før det blir avhørt. s. 67. Enkelte studenter vil muligens trekke inn Rt Problemet i nærværende sak er om Marte Kirkeruds forklaring til Hans Tastad er å likestille med et avhør. I faktum er det beskrevet at Marte Kirkerud hadde vært til stede da lensmannsbetjent Tastad kom for å pågripe Holm. Hun fortalte uten videre at det var bra politiet kom ettersom hun lenge hadde tenkt å gjøre det slutt med Holm, og at Holm flere ganger hadde fortalt henne at han visste godt hva Ås drev på med. Hun ble siden innkalt som vitne, men nektet da. Det er neppe tilfellet at forklaringen til Hans Tastad kan likestilles med et politiavhør, jf. det forhold at Marte Kirkerud senere ble innkalt til avhør, men løsningen kan i noen grad problematiseres. 2.3 Adgangen til å legge frem hasjplantene som bevis i saken Forsvarerne bestred også at det var adgang til å legge frem de hasjplantene som Tastad hadde tatt med fra huset, som bevis i saken. Det er heller ikke for denne innsigelsen angitt et rettslig grunnlag. De fleste kandidatene vil imidlertid ta utgangspunkt i måten politiet har ervervet hasjplantene. Det fremkommer av oppgavens faktum at beviset er ervervet av Tastad en kveld han i utgangspunktet ikke var tjeneste. Tastad var på vei til et fiskevann da han så at døren var åpen og han bestemte seg da for å gå inn i huset og se om noe var galt. Da han så plantene, bestemte han seg for å ta med seg disse. Dette reiser naturlig nok spørsmål om beviset er frukt av en ulovlig ransaking med et påfølgende ulovlig beslag. Det er også spørsmål om en eventuell ulovlig ransaking og et eventuelt ulovlig beslag representerer en krenkelse av artikkel 8, og at artikkel 13 tilsier at beviset i så fall avskjæres. Det er på det rene at strpl. 192 ikke gir grunnlag for ransaking med beslag i det foreliggende tilfellet. Et spørsmål er om slikt grunnlag er nødvendig i det foreliggende tilfellet. I relasjon til gjeldende regelverk har Peder Ås brutt seg inn i huset i strid med strl. 147 og hans virksomhet representerer utvilsomt et rettsbrudd mot husets rette eiere. Holm kan på denne bakgrunn neppe påberope seg strpl. 192 og EMK art. 8. De studentene som måtte komme til at ransakingen og beslaget omfattes av begrensningene i strpl. 192 og EMK artikkel 8, må uansett drøfte hvilken konsekvenser dette skal få for det foretatte beslag. Sentralt i denne forbindelse står Rt s. 582, som står i domssamlingen studentene kan bruke som hjelpemiddel til eksamen. Denne avgjørelses avsnitt 22 uttalte Høyesterett følgende: Det klare utgangspunktet i norsk rett er at eventuelle feil ved innhenting av et bevis ikke er til hinder for at beviset føres. I Straffeprosesslovkomiteens innstilling side 197 andre spalte uttales det at hovedregelen «bør visstnok være at beviset kan føres til tross for feilen, med mindre lovgrunnen for vedkommende prosessuelle regel tilsier det motsatte». Dette fikk tilslutning i Ot.prp.nr.35 ( ) side 139. En treffende oppsummering av rettstilstanden er etter min mening gitt i Rt s hvor førstvoterende uttaler (side 1272):

5 UNIVERSITETET I OSLO Side 5 av 11 Ved vurderingen av om et ulovlig ervervet bevis skal tillates ført, må det blant annet legges vekt på om føring av beviset vil representere en gjentakelse eller fortsettelse av det rettsbrudd som ble begått ved ervervet av beviset. I tilfeller hvor føring av beviset vil representere en gjentakelse eller fortsettelse av rettsbruddet, må beviset normalt nektes ført. I andre tilfeller må spørsmålet bero på en interesseavveining. Ved denne avveiningen må det blant annet legges vekt på grovheten av den krenkelse som ble begått ved ervervet av beviset, om den som satt med beviset pliktet å forklare seg eller utlevere dette, hvor alvorlig eller viktig saken er, og bevisverdien av beviset, se f.eks. Rt s. 616 og Rt s Dette tilsier at beviset kan føres, også for det tilfellet at man skulle komme til at det representerer et ulovlig beslag. 2.4 Adgangen til å omsubsumere strpl. 38 og det forhold tiltalen gjelder Oppgaven reiser to spørsmål om endring av subsumsjon, jf. nedenfor i punktene 3.3 og 3.4. Det oppstår således spørsmål under hovedforhandlingen om (1) å domfelle Ås for innbrudd i kombinasjon med tyveri for det tilfelle at han ikke kan dømmes for grovt tyveri under tiltalens punkt II, samt (2) spørsmål om Ås kan domfelles for tyveri for det tilfelle at han ikke kan dømmes for underslag under tiltalens punkt III. I relasjon til begge disse spørsmål må kandidatene drøfte strpl. 38 og hva som ligger i vilkåret om at retten må holde seg innenfor det forhold tiltalen gjelder. Tyveriet i tiltaltens post II er beskrevet som grovt fordi det er forøvet ved innbrudd. Dette innebærer at innbruddselementet er omfattet av det forhold tiltalen gjelder, jf. Rt s I relasjon til denne tiltales utforming under punkt II kan det derfor legges til grunn at saksforholdet kan henføres under strl. 147 og 257. Når det gjelder den materielle siden av dette spørsmålet, vises det til drøftelsen nedenfor under punkt 3.3. Når det gjelder den straffbare handling under tiltalens punkt III, er forholdet beskrevet som en krenkelse av eiendomsretten til strømmen uten en tilsvarende krenkelse av besittelsen. Umiddelbart vil enkelte slutte at omsubsumpsjon fra underslag til tyveri i utgangspunktet er utelukket ettersom tyveriet inneholder et element underslaget mangler, nemlig besittelseskrenkelsen. Hadde imidlertid forbrytelsen vært noe grundigere beskrevet i tiltalen ville imidlertid ikke denne løsning vært opplagt. I relasjon til strpl. 38 første ledd og det forhold tiltalen gjelder, vil det ikke utelukkende bli lagt vekt på den rent språklige formulering, med det forhold som reelt sett beskrives. I relasjon til denne konkrete tiltales utforming under punkt III, synes det imidlertid mest nærliggende å legge grunn et saksforhold som ikke kan subsumeres under strl Problemstillingen knyttet til det forhold tiltalen gjelder etter strpl behandles tematisk i straffeprosessen som en underproblemstilling knyttet til forholdet mellom tiltalebeslutning og dom. Denne tematikk fremstilles i Andenæs, Norsk straffeprosess på s og i Hov, Innføring i prosess s Spørsmålene oppgaven reiser er ikke direkte løst i pensumfremstillingene, men fremstår ikke som spesielt kompliserte for de som har skjønt tematikken i mer generell forstand.

6 UNIVERSITETET I OSLO Side 6 av Problemstillinger med referanse til Peder Ås eventuelle ansvar etter tiltalen 3.1 Peder Ås forhold under tiltalens punkt I Spørsmålet om plantene er å anse som narkotika i strafferettslig forstand Peder kjøpte 50 cannabisplanter i Nederland som han fraktet til Norge, og som han plantet i dyrkingskasser med henblikk på fremstilling av hasj. Straffeloven 162 retter seg mot den som ulovlig tilvirker, innfører, utfører, erverver, oppbevarer, sender eller overdrar stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika. Cannabis er inntatt på narkotikalisten og der gitt følgende definisjon Med cannabis menes de overjordiske deler av alle vekster av slekten cannabis (unntatt frøene), hvis harpiksen ikke er ekstrahert. Peder Ås kan derfor ikke høres med sin anførsel om at grønne planter ikke i noe fall kunne regnes som narkotika, selv om de senere kunne tørkes og bli til hasj. Dette er imidlertid ikke gjengitt i lærebøkene. Jeg antar at også studenter som ikke er kjent med at selve cannabisplanten er oppført på narkotikalisten, vil trekke drøftelsen i retning av oppfyllelse av tilvirkningsalternativet. Dette må anses som fullt ut forsvarlig. Strl. 162 er fremstilt i Andenæs, Spesiell strafferett med formuesforbrytelsene på s Spørsmål om tilbaketreden fra forsøk Peder Ås anfører at han ikke kan dømmes for tilvirkning eller forsøk på tilvirkning av narkotika, siden han hadde ødelagt plantene før de kunne benyttes til formålet. Som det fremgår av drøftelsen ovenfor er strl. 162 fullbyrdet ved selve dyrkingen. For studenter som er kjent med at selve planten er inntatt på narkotikalisten, er dette opplagt. For studenter som drøfter tilvirkningsalternativet, blir drøftelsen mer åpen ettersom det kan spørres om dyrking er tilstrekkelig for å oppfylle tilvirkningsalternativet i ordlyden. Dersom man kommer til at gjerningsbeskrivelsen er fullbyrdet ved dyrkingen, må muligheten for tilbaketreden avvises. Det er ikke mulig å tre tilbake fra fullbyrdet forbrytelse, noe som innebærer at ødeleggelsen av plantene ikke kan anses å utgjøre en tilbaketredelseshandling i strafferettslig henseende. Dersom man kommer til at forbrytelsen ikke er å anse som fullbyrdet, oppstår en rekke spørsmål i relasjon til tilbaketredelse, herunder om (1) tilbaketredelsen skjer av fri vilje, (2) om det dreier seg om et fullendt eller et ufullendt forsøk, og (3) om tilbaketredelseshandlingen er foretatt før forbrytelsen er oppdaget (gitt at det dreier seg om ett fullendt forsøk). Når det gjelder spørsmålet om en eventuell tilbaketredelseshandling er gjort av fri vilje, må dette antakelig besvares bekreftende. Det at man trer tilbake av ren frykt for å bli oppdaget er i alminnelighet ansett for å utgjøre en tilstrekkelig tilbaketredelseshandling utført av fri vilje. Problematikken er behandlet hos Andenæs, Alminnelig strafferett s. 360 og i Eskeland, Strafferett s. 343.

7 UNIVERSITETET I OSLO Side 7 av 11 Dersom en først kommer til at det ikke dreier seg om en fullbyrdet forbrytelse, synes det mest nærliggende å karakterisere forsøket som ufullendt, men noen kandidater vil muligens legge avgjørende vekt på tidsaspektet og plantenes egen vekst. I så fall må det også godtas at forsøket karakteriseres som fullendt. Dersom forsøket anses å utgjøre et ufullendt forbrytelse, må er det tilstrekkelig å afstaar fra den forbryderske Virksomhed, mens de fullendte forsøk krever at forebygger den Følge, ved hvis Indtrædelse Forbrydelsen vilde være fuldbyrdet, forinden han endnu ved, at den forbryderske Virksomhed er opdaget (strl. 50). Det å brenne plantene er isolert sett tilstrekkelig som tilbaketredelseshandling både i relasjon til regelen for ufullendt og fullendt forsøk. For det fullendte forsøk er det imidlertid et tilleggskrav om at tilbaketredelsen må være foretatt før han endnu ved, at den forbryderske Virksomhed er opdaget. Det er altså tale om et krav til tilbaketreden før Ås subjektivt sett blir klar over at virksomheten er oppdaget. Ut fra faktum er det mest nærliggende å anta at tiden for tilbaketredelse fra det fullendte forsøk er forbi når Ås ser at noen har vært inne i huset Spørsmål om domfellelse for erverv i Nederland Peder Ås anfører at loven ikke ga grunnlag for å dømme ham for erverv av narkotika i Nederland. Bare de straffebud som er listet opp i strl. 12 nr. 3 får anvendelse på handlinger begått av norske statsborgere i utlandet. Strl. 162 er ikke særskilt listet opp i 12 nr. 3 litra a, men omfattes like fullt gjennom henvisningen til kap. 14. Selve ervervstransaksjonen er dessuten straffbar etter strl. 317 (2), som er inntatt i strl. 12 nr. 3, ettersom det er tale om konvertering av utbytte fra egne straffbare handlinger (tyveri av penger). Oppgaven foranlediger imidlertid ikke en slik drøftelse, og jeg kommer derfor ikke til å forfølge synspunktet videre Spørsmålet om domfellelse etter flere bestemmelser for befatning med en og samme substans Peder Ås er tiltalt for å ha ervervet, innført eller tilvirket narkotika. Ås anførte i denne forbindelse at han ikke dømmes for både erverv, innførsel og tilvirkning, når alle disse postene i tiltalen gjaldt de samme plantene. Det er lagt til grunn i teori og praksis at man kan dømmes for flere typer omgang med en og samme parti, jf. Andenæs v. Andorsen: Alminnelig strafferett med formuesforbrytelsene s. 245, samt Rt s og Rt s I begge disse saker ble det lagt til grunn at det må avgjøres konkret hvorvidt man står ovenfor ett sammenhengende eller flere selvstendige lovbrudd. I Rt s. 964 uttalte Høyesterett følgende om problemstillingen Straffeloven 162 retter seg mot den «som ulovlig tilvirker, innfører, utfører, erverver, oppbevarer, sender eller overdrar stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika». Ulovlig narkotikaomsetning vil ofte foregå i flere etapper fra anskaffelse og innførsel til det avsluttende detaljsalg.

8 UNIVERSITETET I OSLO Side 8 av 11 I en slik handlingsrekke kan én og samme person gjøre seg skyldig i flere brudd mot straffeloven 162 alt etter som handlingen svarer til de enkelte uttrykk som framgår av gjerningsbeskrivelsen i bestemmelsen. Det vil likevel kunne være vanskelig å fastslå om man står overfor ett eller flere brudd på bestemmelsen (avsnitt 13). I dette tilfellet er det nok ikke tvilsomt at Ås kan dømmes for flere brudd på bestemmelsen. Problemstillingen er velkjent fra strafferettsundervisningen og problemstillingen inngår uttrykkelig i en av kursoppgavene inntatt i studentenes felles kursopplegg. Det kan imidlertid bemerkes at sist gang problemstillingen var opp til eksamen, ble det skrevet i veiledningen at det i praksis ikke ble tatt ut tiltale for alle forhold, samt at forarbeidene inneholder en påstand om at det ikke er behov for domfellelse for flere typer omgang med samme parti. Denne påstanden i forarbeidene vises det uttrykkelig til i læreboken, uten at betydningen av utsagnet avvises. Påstanden avvises imidlertid i Rt s. 964 (i avsnitt 17). Problemstillingen behandles kortfattet i et petitavsnitt i Andenæs, Spesiell strafferett med formuesforbrytelsene på s Hensett til den sentrale plassering av problemstillingen i studentenes felles kursopplegg formodes det like fullt at problemstillingen ikke oppleves som spesielt vanskelig, i alle fall ikke for de av studentene som har fulgt undervisningen ved fakultetet. 3.2 Peder Ås forhold under tiltalens punkt II Peder ås er under tiltalebeslutningens punkt II tiltalt for i hensikt å skaffe seg eller en annen en uberettiget vinning å ha borttatt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, og tyveriet er grovt, særlig fordi det er forøvet ved innbrudd. Studentene må først drøfte om vilkårene for straff for grovt tyveri i strl. 258, jf. 257, er oppfylt, og disse drøftelser skulle ikke by på problemer. Under drøftelsen av om tyveriet var grovt i forhold til 258, oppstår det problem at Peder Ås ikke hadde noen tanke om tyveriet da innbruddet ble begått. Spørsmålet er om dette innebærer at tyveriet ikke kan sies å være begått ved innbrudd. På den ene side er ikke innbruddet en konsekvens av beslutningen om å begå et tyveri. På den annen side er tyveriet begått fra en skuff i et låst hus eieren ikke har sluppet tyven inn i. Et av de underliggende hensyn bak strl. 258 gjør seg derfor gjeldende. Ettersom momentene i 258 ikke er å anse som nødvendige betingelser for å konstatere grovt tyveri, er løsningen i noen grad åpen. Det mest nærliggende er imidlertid å anse tyveriet som simpelt, eventuelt i konkurrens med innbrudd etter strl. 147, jf. punkt 3.3 nedenfor. 3.3 Spørsmålet om Peder Ås kan dømmes for overtredelse av straffeloven 147 og 257 i realkonkurrens Drøftelsen er subsidiær, og forutsetter at Ås ikke kan dømmes for overtredelse av strl. 258, jf Politiadvokat Kroken anførte vedrørende tiltalens punkt Il at ÅS i ethvert fall måtte dømmes

9 UNIVERSITETET I OSLO Side 9 av 11 for overtredelse av strl. 147 og 257 i realkonkurrens, dersom han ikke kunne dømmes etter strl. 258, jf Ettersom strl. 147 og 257 retter seg mot ulike deler av den straffbare atferd, kan de brukes i konkurrens, jf. strl. 62. Konkurrens behandles i Andenæs, Alminnelig strafferett på s og i Eskeland, Strafferett på s Spørsmålet reiser imidlertid også et prosessuelt problem om forholdet mellom tiltalebeslutning og dom. Dette er behandlet ovenfor under punkt Peder Ås forhold under tiltalens punkt III tyveri eller underslag av strøm? Peder Ås er i tiltalebeslutningens punkt III tiltalt for underslag av strøm for i hensikt å skaffe seg eller en annen en uberettiget vinning å ha tilegnet seg en løsøregjenstand som han besatt, men som helt eller delvis tilhørte en annen, ved i tiden fra 17. juni 2010 til 20. juli 2010 å ha tilegnet seg ca kilowattimer elektrisk strøm, som var i hans besittelse, men som tilhørte Lillevik kraftselskap, eller å ha medvirket til dette. I faktum er det beskrevet at Ås koblet strømmen til huset forbi måleren for å få tilgang til strøm. Ettersom Ås vel uansett ikke betaler strømregningen, synes faktum på dette punkt temmelig pussig: Hvorfor skulle Ås (som ikke er rett eier av huset og således heller ikke er mottaker av strømregningen) ha en interesse av å koble strømmen forbi strømmåleren? Et forhold som kan begrunne dette, er interessen i å senke oppdagelsesrisikoen. I den grad dette kan sies å utgjøre vinnings hensikt, oppstår spørsmålet om korrekt subsumpsjon av handlingen. Strl. 255, 257 og 270 er alle aktuelle ut fra sin ordlyd, men ingen av disse bestemmelser passer helt godt. I forhold til tyveribestemmelsen er det særlig vilkåret om besittelseskrenkelse som fremtrer som problematisk. Løsningen er like fullt klar nok, jf. Rt s Det fremgår uttrykkelig av strl. 6 at strøm omfattes termen løsøregjenstand. Både avgjørelsen og lovbestemmelsen er nevnt i læreboken. Den problemstilling oppgaven reiser er dessuten behandlet på kurs. 4. Problemstillinger med referanse til Lars Holms eventuelle ansvar etter tiltalen Problemstillingene under punkt 4 har særlig referanse til medvirkning som er et sentralt tema innenfor den alminnelige strafferett. Medvirkning drøftes i Andenæs, Alminnelig strafferett på s og hos Eskeland, Strafferett på s Lars Holms forhold under tiltalens punkt I Lars Holm er tiltalt for å ha medvirket til krenkelsene av strl Studentene bør raskt redegjøre for at strl. 162 har medvirkningstillegg, slik at den alminnelige medvirkningslære kommer til anvendelse. Spørsmålet blir da om Lars Holm på en tilstrekkelig kvalifisert måte har styrket Ås i hans vilje eller evne til å gjennomføre forbrytelsene under tilstrekkelig viten om det straffbare forhold.

10 UNIVERSITETET I OSLO Side 10 av 11 Holm har ikke bidratt med noen fysiske handlinger. Det var imidlertid Holm som foreslo at Ås skulle ta seg inn i huset som siden ble brukt til produksjonen av narkotika. I relasjon til narkotikaforbrytelsene er imidlertid ikke denne tilskyndelsen relevant da verken Holm eller Ås på dette tidspunkt hadde noen tanke om narkotikaforbrytelsene. Da Ås lanserte sin plan om produksjon av cannabis til hasjbrukeren Holm, svarte Holm at han syntes dette var flott og han spurte om når Peder mente at han ville få hasj å selge. Isolert sett synes denne tilskyndelse som så beskjeden at den neppe kan kvalifisere til psykisk medvirkning i strafferettslig forstand. Et spørsmål er om man kan trekke inn det forhold at Holm allerede har skaffet Ås lokaler til produksjonen. Dette saksforhold må i alle fall kunne brukes som bakgrunn ved fortolkningen av Holms senere begeistring, slik at han i tilfelle ikke bare var begeistret over selve produksjonen, men også det forhold at lokalene han hadde bidratt til å skaffe skulle brukes. Like fullt synes det tvilsom at dette er tilstrekkelig til å domfelle Holm for medvirkning. Løsningen er i noen grad åpen. 4.2 Lars Holms forhold under tiltalens punkt II Både strl. 257 og 147 inneholder medvirkningstillegg, noe som innebærer at medvirkningsdrøftelsen går etter de linjer som er beskrevet ovenfor. Som nevnt har Lars Holm bidratt til bruken av huset. Når det gjelder innbruddet, har Holm åpenbart foretatt kvalifiserte tilskyndelseshandlinger gjennom fremsettelse av planene for Peder. Tyveriet ligger i forlengelsen av bruken. Ettersom Lars Holm ikke hadde kunnskap om tyveriet før dette fant sted, har han imidlertid ikke medvirket til det. 4.3 Lars Holms forhold under tiltalens punkt III Det er ikke opplyst i faktum at Lars Holm på noe vis har bidratt til tilegnelsen av strømmen. Noen kandidater vil muligens trekke inn Marte Kirkeruds utsagn om at Lars Holm hadde sagt at han visste godt hva Ås drev med. Dette er uansett ikke nok for å etablere et medvirkeransvar for Holm. 5. Betydningen av de tiltaltes forklaring for straffutmålingen Har siktede avgitt en uforbeholden tilståelse, skal retten ta dette i betraktning ved straffutmålingen. Retten kan nedsette straffen under det for handlingen bestemte lavmål og til en mildere straffart. Lars Holm og hans forsvarer bestred straffskyld etter samtlige punkter i tiltalen. Peder Ås har gjort en rekke innsigelser gjeldende, slik at hans tilståelse ikke kan sies å være uforbeholden. Uttrykket uforbeholden tilståelse skal ifølge forarbeidene til bestemmelsen forstås på samme måte som i strpl. 248 (tilståelsesdom). Tilståelsen må ikke bare dekke de objektive og subjektive vilkår for straff, men også straffeskylden.

11 UNIVERSITETET I OSLO Side 11 av 11 Bestemmelsen er relativt overfladisk behandlet i pensumlitteraturen i strafferett, jf. Andenæs, Alminnelig strafferett og Eskeland, Strafferett, begge bøker på s Den parallelle problemstillingen fra straffeprosessen om tilståelsens innhold ved såkalt tilståelsesdom relativt grundig behandlet hos Hov på s og hos Andenæs på s Etter min mening er det tvilsomt om bestemmelsen kan sies å være tilstrekkelig uforbeholden, jf. de innsigelser som fremsettes. De studenter som for eksempel måtte mene at hele eller deler av Ås sin tilståelse må anses å oppfylle lovens krav, bør like fullt få frem at det ikke foreligger noe obligatorisk krav på straffnedsettelse, kun at retten skal ta tilståelsen i betraktning. Som det fremgår av forarbeidene, innebærer dette ikke at tiltalte har krav på at straffen faktisk settes ned. 6. Vurdering av kandidatene Oppgaven kan disponeres på ulike måter. Det avgjørende er at studentene viser god oversikt over de rettslige problemstillinger, samt er i stand til å gjennomføre ryddige, fornuftige drøftelser. Oppgaven inneholder spørsmål med varierende vanskelighetsgrad. Særlig de prosessuelle problemstillingene (fremstilt ovenfor under punkt 2) gir sensorene mulighet til å skille den gode fra den mindre gode kandidat. Pensumdekningen for de enkelte problemstillinger som reises er gjennomgående noe varierende, noe som gjør undervisningen og studentenes egne studier av rettskildene tilsvarende viktige. Oslo, 13. april 2011 Alf Petter Høgberg