KONFLIKT. B BLAD RETURADRESSE: Forsvarets responssenter Bygning 12 Oslo mil/akershus NO-0015 OSLO I KJØLVANNET AV EN

Transkript

1 B BLAD RETURADRESSE: Forsvarets responssenter Bygning 12 Oslo mil/akershus NO-0015 OSLO Tips: Tlf: Mil: Annonser og abonnement: Tlf: Mil: F FORSVARETS FORUM NR 12 DESEMBER 2006 FORSVARETS FORUM NR DESEMBER DOKUMENT Ordet som våpen SIDE 36 PORTRETT Ombuds mannen SIDE 42 KULTUR Ingen jul uten tegneserier SIDE 62 KONFLIKT I KJØLVANNET AV EN Fire norske MTB-er med 130 seilende soldater patruljerer Libanons kystlinje. Oppdrag: Overvåke fredsavtalen og Kr. 39,- avdekke våpensmugling. Bli med på FN-tokt. SIDE 14

2 annonse annonse 2 DESEMBER 2006 F F DESEMBER

3 redaksjonelt Debatt som engasjerer Forsvarsdebatt. Jeg har med vilje ikke forsøkt å gi noe fasitsvar, sa Odd Einar Dørum i F da han fikk spørsmål om verneplikten, og han fortsatte: Det må være lov til å reflektere, det må være lov til å be om forsvarsdebatt uten på alle punkter å komme med bombastiske konklusjoner Vi har de siste ukene hatt en løpende debatt omkring Forsvaret - hva slags forsvar trenger Norge, hvilke kapasiteter skal vi utvikle og hvor skal disse brukes. Det er åpenbart at temaet engasjerer og det er bra. Alle synspunkter og innspill som kan bidra til et bedre forsvar, ønskes velkommen. Men kanskje har noen latt seg rive med i større grad enn hva tjenelig er. I denne utgaven av F kommer oberst Rune Jakobsen, sjef for den tiende norske kontingenten i Afghanistan, med en advarsel, og han får støtte fra en av de tillitsvalgte Hamit Can Yildirim. Når det settes spørsmålstegn ved personellets modenhet og ferdigheter, og dette videre underbygges av en overdreven offentlig debatt om vi skal bidra eller ikke, kan det fort bære galt avsted. Jakobsen avviser ikke en debatt om fremtidige styrkebidrag, men ber om at det utvises varsomhet og det bør han få. En debatt som går på sikkerheten løs må vi være forskånet for. Forsvarssjef Sverre Diesens foredrag i Oslo Militære Samfund resulterte i en serie stormangrep hvor opinionen kanskje ble mer opptatt av temperaturen enn hva saken egentlig dreide seg om. Forsvaret har vært og er fortsatt i omstilling. Det er positivt at dette engasjerer og at mange ønsker å gi uttrykk for sin «EN DEBATT SOM GÅR PÅ SIKKERHETEN LØS MÅ VI VÆRE FORSKÅNET FOR» mening, men vi vil ha en konstruktiv og saklig debatt til gagn for vårt forsvar. Vi har nå gjort oss ferdig med 1. årgang av det nye magasinet F. Vi har gjennom reportasjer, bakgrunnsstoff, kronikker og debattinnlegg forsøkt å beskrive hverdagen og de utfordringer Forsvaret står overfor. Vi håper at også dette har vært et lite bidrag til saklig og konstruktiv debatt om Forsvaret. Det skal ikke stikkes under stol at oppgaven har vært krevende. Det er all mulig grunn til å rette en takk til de som har bidratt til å gjøre F til den publikasjonen den har blitt. I årets siste måned gjennomfører vi en stor leserundersøkelse for å finne hvilke grep vi kan ta for at bladet skal bli enda bedre i Erling Eikli Redaktør kultur Foto: JAHN ROØNNE notert Foto: OLE KÅRE EIDE På gyngende grunn Bli med langs Amsterdams kanaler. 72 HÆR Bill. mrk.: Flytekniker Arkivfoto: SISSEL AMUNDSEN/FMS Mangel på teknikere tvinger Forsvaret til å bruke millioner på å leie inn folk fra utlandet. 10 aktuelt seksjoner & spalter: svar skyldig 7 notert 8 aktuelt 14 livet 23 dokument 36 teknikk og viten 46 utland 50 sport og friluft 60 kultur 62 miks 74 HÆR 78 SJØ 84 LUFT 86 HV 92 FLO 94 Vinn en tur til AMSTERDAM! 72 Klar, ferdig, gå Øvelse Mobil innsats testet Forsvarets evne til å reagere lynraskt. 78 Lever med trusselen Foto: ERLING EIKLI Men overdrevne spekulasjoner i norske medier skaper bekymring for soldater og personell i Afghanistan. 20 F DESEMBER

4 sideblikk Hver dag letter eller lander 150 fly fra Bodø Lufthavn. En kveld i oktober skulle Vegard Breie ta bilder av situasjonen som kan oppstå dersom et av disse flyene krasjlander. Havariøvelsen illustrerte et fly som kom inn i kraftig turbulens like før landing og delvis havnet i sjøen med femten passasjerer om bord. Det brant flere steder og «skadde» personer lå over alt. Også for meg som fotograf ble situasjonen svært realistisk. Jeg ble stoppet og måtte holde meg langt unna, sier Vegar Breie. Irritert. Først ble han irritert og følte han gikk glipp av spennende motiver der politi, ambulanse og personell fra Forsvaret var i aksjon. Så fant han frem vidvinkelen og tok dette bildet. I stedet for å bruke telelinse tok jeg et oversiktsbilde. Jeg ville vise øvelsen i en større sammenheng. Det ble som et naturbilde, forteller Breie. Åpent landskap. Bildet ble tatt klokka seks på kvelden et tidspunkt som gir spennende lysmuligheter. Det åpne landskapet ga fotografen god tid til å benytte solnedgangen i motivet. Da øvelsen nærmet seg slutten, fikk Breie og de andre journalistene og fotografene komme nærmere for å ta bilder av menneskene som var i aksjon. Sportsbilder. Da Forsvarets forum snakket med Breie, var han på vei over Hardangervidda i bil for å dra på skitur. Hans interesse for foto begynte med sportsbilder det er ikke tilfeldig at han har magasinene Fri Flyt og Ultrasport på merittlista. Se flere bilder på KAI NYGAARD kn@fofo.no 4 DESEMBER 2006 F

5 Fotografen ville vise øvelsen i en større sammenheng. Det ble et naturbilde. Nektet FOTOGRAFEN adgang VEGARD BREIE (21) Vegard Breie er vernepliktig fotograf på Forsvarets mediesenter. F DESEMBER

6 annonse AMERICAN EMBASSY SEEKS SECURITY GUARDS Minimum 3 years work experience from a similar position, good working knowledge of English and Norwegian, and a valid driver s license required. Please send written application with references to American Embassy, Human Resources Office, Henrik Ibsensgate 48, 0244 Oslo. Electronic submission of applications is possible via to: hro-oslo@state.gov Nå kan du lese på fofo.no 6 DESEMBER 2006 F

7 svar skyldig Er det ting som skjer i Forsvaret som du ikke forstår, eller som du synes er urettferdig? Går du rundt med spørsmål om Forsvaret som du ikke får skikkelig svar på? «Svar skyldig» er spalten for deg som har et kritisk blikk på Forsvaret. Alle som sender inn spørsmål får tilsendt F-flasken! Vi garanterer at du får svar, selv om ikke alle svarene kommer på trykk. Vi forbeholder oss retten til å forkorte spørsmål og svar. Send en e-post til desken@fofo.no eller skriv til F - Forsvarets Forum, Oslo mil/akershus, 0015 Oslo. Merk konvolutten «Svar skyldig». send oss ditt spørsmål! desken@fofo.no TIL: Major Kristin Opøien, Forsvarets personelltjenester FRA: Stein Tennebø SPØRSMÅL: «Forsvaret har brukt relativt store summer på omstilling og nedbemanning de seneste årene. Hva er grunnen til at Forsvaret ikke benytter seg av gratis Statens e-lærings program om karriereutvikling og omstilling?» SVAR: E-læringsprogrammet det vises til er utviklet av Tennebø og Partners AS. De har også vært med på utviklingen av blant annet jobbutviklings- og personutviklingskursene vi arrangerer for Forsvarets ansatte. Innholdet som ligger i Statens e-læringsprogram har Forsvaret egen kompetanse på gjennom ROA (ressurs, omstilling og avgang) i FPT (Forsvarets personelltjenester).forskjellen på Statens e-læringsprogram og det tilbudet Forsvaret gir er at i stedet for at kundene skal sitte for seg selv med et e-læringsprogram, er ROA ute og leverer produktet til kundene. Vi mener dette gir et bedre utbytte enn man oppnår ved å ta et program på data, tatt i betraktning at kursene bygger på erfaringsdeling, man lærer av og henter ideer og inspirasjon fra hverandre, får muligheten for individuell oppfølging, i tillegg til å kunne bruke andre verktøy som ROA tilbyr. Innholdet i kursene er ellers forholdsvis like. Og det beste av alt kompetansen Forsvaret tilbyr innen disse områdene er gratis! Alle som sender inn spørsmål får tilsendt F-flasken! TIL: Major Arne Steen, Forsvarets personelltjenester FRA: Ove Einar Brusegard, vernepliktig fenrik SPØRSMÅL: «Jeg gikk befalsskolen fra 1998 til Etter dette er jeg utdannet innen økonomi og administrasjon, og vil være utdannet jurist høsten For meg vil Forsvaret igjen være en «attraktiv arbeidsgiver» når jeg snart skal se meg om etter arbeidsgiver. Hvilket behov har Forsvaret for jurister og administrativt personell?» SVAR: «Det arbeides (FST/ PØS) med å gjenoppta ekstraordinær yrkestilsetting, men jeg har liten tro på at denne utlysningen vil omfatte jurister (tradisjonelt har utlysningen ikke vært personell med så høyt utdanningsnivå). Slik jeg kjenner Forsvarets militære organisasjon finnes det militære og sivile juriststillinger i Forsvarsdepartementet, Forsvarets personelltjeneste, Fellesoperativt hovedkvarter, i forsvarsgrenene og muligens i Forsvarets logistikkorganisasjon. Disse stillingene lyses ut for tilsetting når vakanser oppstår, og det er avdelingene lokalt som styrer dette. Det beste rådet jeg kan gi er å forhøre deg direkte med avdelingene. F DESEMBER

8 notert Hæren mangler befal. Hæren fikk bare tilsatt halvparten av de drøyt 300 utlyste stillingene for avdelingsbefal i høst. Antall søkere var færre enn forventet. Hvor mange offiserer som kom tilbake til Forsvaret etter Get Backkampanjen, finnes det ingen oversikt over. Hærens styrker skal ha 240 nye stillinger i I september manglet vi 30, så vi trenger nå 270 nye hoder. Det er særlig spesialister det skorter på, sier personelloffiser og oberstløytnant Knud Eide i Hærens styrker.? På hvilken side kan du lese en julefortelling fra Chicago? Send ditt svar til konkurranser@fofo.no. Svarfrist: 22. desember. Vi trekker ut en vinner som får tilsendt 15 Flax-lodd. Riktig svar i forrige nummer: Side 71. Vinner av 15 Flax-lodd: Kenneth Eilertsen, Ålesund Foto: nyhetsbildet TOK BLADET FRA MUNNEN: Sjelden har et foredrag i Oslo Militære Samfund skapt så mye debatt, som fremføringen til forsvarssjef Sverre Diesen mandag 13. november. Generalen advarte politikerne mot å fortsette å vedta et forsvar som de ikke vil finansiere. Diesen pekte på noen av virkemidlene som må til for å rydde opp, nemlig å legge ned en rekke baser og leirer. Reaksjonene etter foredraget var mest knyttet til at hans forslag om at basestrukturen i nord ikke er i tråd med regjeringens signaler. Forsvarssjefen beskrev «de tre ubalanser» i forsvarspolitikken: den styrkemessige, den funksjonelle og den økonomiske. (jr) Foto: JON ANDERS SKAU/FMS 8 Soldater syke av drikkevann. E.coli-bakterier i drikkevannet slo ut flere av soldatene som deltok på HV-øvelse på Skjellanger fort, skriver avisen Nordhordland. Mistanke om at det også var metallforgiftning i drikkevannet gjorde at kommunelegen i Meland stengte vannverket på fortet. (tl) Helikopter forsinket. Helikopterfabrikanten NHI har nå bekreftet ytterligere et drøyt halvt års forsinkelse på leveransen av NH90. Første helikopteret av kystvaktversjonen vil være klart i Italia 12. mai 2008, og ikke i oktober 2007, som tidligere planlagt. Første fregatthelikopter leveres i august Og det er fortsatt risiko for ytterligere forsinkelser, bekrefter prosjektlederen, oberstløytnant Bernt I. Rutledal. (tl) DESEMBER 2006 F Flytropper i HV? Heimevernet ønsker å sette opp avdelinger med private småfly til støtte for sin operative virksomhet. Ved enkelte øvelser har HV leid småfly til fotorekognosering og for observasjon. Nå har HV-skolen utarbeidet en småflystudie som angir muligheter for støtte i form av flytropper. Dersom Luftforsvaret ikke har tunge innvendinger, akter HV i løpet av våren å sette i gang troppeprøver hvor sivile småfly blir underlagt militær kommando. Det som spesielt må avklares, er ansvarsforhold ved havari og behov for militær sertifisering av kompetanse, ifølge et skriv stabssjef og brigader Geir O. Kjøsnes i HV-staben har sendt luftforsvarsstaben. (tl) HV-reserven legges ned. Regjeringen foreslår å legge ned HV-reserven på mann i løpet av Det får ingen operative konsekvenser. Derimot frigjør det ressurser til HVs innsats-, forsterknings- og oppfølgingsstruktur. Den teller totalt personer. HV-reserven består av de eldste årsklassene, de har ikke lenger våpen og utstyr, og HV-staben hadde uansett planlagt å overføre dem teknisk til Vernepliktsverket, sier major Roald Solholt i HV-staben. (tl)

9 Soldater får nytt tjenestebevis Etter halvannet års arbeid har Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) og Forsvaret blitt enige om en tjenesteuttalelse alle soldater skal få ved dimisjon. I tillegg kan de som ønsker det få en attest for gjennomført førstegangstjeneste. Et slikt bevis er meningsfylt både for oss og Forsvaret. Førstegangstjenesten utvikler seg raskt og holder et nivå vi kan være stolt av, sier landstillitsvalgt Axel Sjøstedt. Også statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen var fornøyd da «bevisets stilling» ble presentert på Skjold i midten av november. Det er viktig å gi vår beste ungdom den anerkjennelse en tjenesteuttalelse gir, sa Strøm- Erichsen. Direktør Sigrun Vågeng i NHO tror bedriftene vil sette pris på de opplysningene dokumentet gir. Tjenestebeviset minner litt om beviset befal har hatt i mange år. To A4-sider sier litt om den enkeltes utdanning, mestring, ansvar og framferd. (tl) BEVISET: Direktør Sigrun Vågeng i NHO og landstillitsvalgt Axel Sjøstedt med det nye tjenestebeviset. Foto: TORBJØRN LØVLAND Fornyet kontrakt. Velferdstjenesten har benyttet opsjonen og forlenget de gjeldende kantinekontraktene med Eurest og Grødegaard med tre år. (tl) Inspektør skadd. En kystvaktoffiser brakk ribben, og en menig forstuet hendene da et sveisepunkt sviktet og en nesten hundre kilo tung blokk løsnet under inspeksjon av en ringnotbåt sørvest for Marstein. Hendelsen etterforskes både sivilt og militært. (tl) INNDRAR SKUDDENE: Heimevernets ammunisjon inndras for sentral lagring. Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS Ingen ammunisjon hjemme HV-soldatene skal ikke lenger oppbevare sin beredskapsammunisjon hjemme. I 2007 skal mann levere inn sine patronpakninger. Det er generalinspektør Bernt Iver Ferdinand Brovold som har besluttet at den gamle ordningen med lagring av ammunisjon på bopel ikke lenger er nødvendig ut fra dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Det er også slik at dagens beredskapsammunisjon begynner å gå ut på dato. Og skal lagringen videreføres, må det produseres nye 100-skuddspakninger. Ved sentral lagring trenger vi ikke de spesielle småpakkene, sier stabsoffiser Steinar Skaar i HV-staben. Leverer inn ammunisjon. Det enkelte HV-distrikt får i samarbeid med Forsvarets logistikkorganisasjon jobben med å samle inn ammunisjon fra mann. HVskolen på Dombås skal vurdere hvordan framtidig lagring bør gjøres i praksis, og den skal være iverksatt innen utgangen av Enkelte har jo følelser for dette. Men etter at tennstemplene ble innlevert, skal jo våpenet uansett ikke kunne brukes, og heretter vil HV-mannskapene få utlevert så vel tennstempel som ammunisjon på oppmøtestedet. Vi unngår at noen skyter i affekt, sier oberstløytnant Skaar. Høyner beredskap. Det har ikke vært aktuelt å beholde beredskapsammunisjonen for innsatsstyrken på 5000 mann. Generalinspektøren mener rask reaksjon for å sikre viktige samfunnsinteresser oppnås ved lagring i område eller distrikt. Dermed blir det heller ikke nødvendig å anskaffe kammerlås for mange millioner kroner til alle med våpen hjemme. De enkelte mannskapene er nok ikke kjent med beslutningen. Men selv med avstandene i Finnmark ser jeg ingen betenkeligheter. Tvert imot høyner sentral lagring både sikkerhet og beredskap, for stadig flere ønsker ikke å ha våpen hjemme. Slik mange lever i dag, er det enklere å komme direkte til et oppmøtested, uten først å reise hjemom, sier områdesjefen i HV 17 oberstløytnant Roger Jakobsen, og sikter til pendlere og studenter. I Vest-Finnmark er tennstemplene i dag oppbevart områdevis: Vi får se hvordan vi gjør det framover. Slik lagring forhindrer oss ikke fra å være på rett sted til riktig tid og med rett kapasitet, sier Jakobsen og legger til at de med kortest reaksjonstid har 24 timer på seg. Det er foreløpig ikke aktuelt å dra inn våpnene, på grunn av mangel på sikre lagringsmuligheter. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no Fregattmoduler ga underskudd. Bergen Mekaniske Verksted AS (BMV) hadde i fjor et driftsresultat på minus 20 millioner kroner. Mesteparten skyldes tap på bygging av moduler til de norske fregattene. Ifølge Bergens Tidende står moduler for 31 millioner kroner klar for det spanske verftet. (tl) Irakere etterlyst. Tre irakiske offiserer på Nato-opplæring i Norge hoppet av fra et ukeskurs i «Krigens Folkerett» i regi av Forsvarsdepartementet, skriver Dagsavisen. Irakerne er etterlyst. (tl) Kantine flyttes. På Setermoen flytter kantina tilbake til leiren. Besøkstallene på Setertun har vært lave etter at hovedporten ble flyttet, bekrefter seniorrådgiver Sven Åge Wik i Velferdstjenesten. Den nye kantina legges i et tidligere messebygg, og åpner ved juletider. (tl) F DESEMBER

10 Mindre tro på Nato. 63 prosent mener at norsk Nato-medlemskap trygger landet, viser meningsmåling utført for Folk og Forsvar av A.C. Nielsen A/S. Dette er en nedgang på fem prosentpoeng fra i fjor. (tl) klipp 1 Den nye tid Å hoppe hver gang Nato sier hopp er ikke så enkelt i 2006 som det var for 20 år siden. Nye Troms på lederplass «Svensk» i Irak Jeg har vært i Irak. Det er ikke så ille som man kan få inntrykk av på nyhetene. Folk spiser pizza på fortausrestaurant 200 meter bortenfor der de kriger. 300 meter den andre veien er det også krig. Javel, så sykler man midt imellom. Jeg sier at jeg er Swedish. Det har jeg sagt siden karikaturstriden, og det funker fint. Muslimer er livsfarlige når de blir irritert og verdens hyggeligste hvis du er snill med dem. Bjørn Hansen, «China-Hansen», forretningsmann, til Kapital Hagens versjon Det som overrasket meg mest under arbeidet med boka, var en hendelse langt tilbake i Carl I. Hagens liv. Selv har han framstilt det som om han var tillitsvalgt i kompaniet han tilhørte i militæret. Virkeligheten var en annen: Under avstemningen fikk Carl Ivar bare én stemme. Da de to som fikk flest stemmer dimitterte, rykket han likevel opp, for noen få uker. Det overrasker meg at han har sin egen versjon, på kanten av løgn, om noe så viktig. Vi dikter alle våre liv, men selvbildet til Carl I. Hagen er nok ikke alltid like reelt. Elisabeth Skarsbø Moen, politisk journalist i VG, forfatter av biografien om Carl I. Hagen, til Romsdals Budstikke Et åpenbart tilfelle I dag ville vi i vår moderne, pasifistiske tid sendt villstyringen Tordenskiold til skolepsykolog, tror hans biograf. Adresseavisen intervjuer den danske forfatteren Dan H. Andersen TEKNIKERMANGEL: For 15 år siden opplevde Forsvaret flygermangel. Nå er det teknikerne som rømmer til sivile jobber. Arkivfoto: SISSEL AMUNDSEN/FMS Flyteknikere rømmer Forsvaret Så mange norske flyteknikere har søkt seg over i sivile jobber at Flo må leie inn teknikere fra Nederland for å holde F-16 på vingene. Det koster Forsvaret mer enn 20 millioner kroner. Bare på Bodø hovedflystasjon har mellom 15 og 20 teknikere sluttet i år. De fristes med høyere lønn i sivile firmaer. Også på Ørland har en rekke teknikere meldt sin avgang. Derfor er Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) nødt til å leie inn 17 eksterne flyteknikere: 14 skal til Bodø, tre til Ørland i første omgang for et halvt år, med opsjon på ytterligere et halvår. I 2007 må vi også kjøpe vedlikeholdstjenester på jagerflyene fra Nederland. Det har vi gjort tidligere også, men ikke i samme omfang, sier prosessleder for Flo i Bodø, oberstløytnant Kåre Hansen. Har Forsvaret bommet på behovet for å utdanne teknikere? Kompetansestyring er en utfordring, og det er vanskelig å ta høyde for hvor mange som slutter, da dette i stor grad påvirkes av konjunkturene i det sivile marked. Men vi har hatt underbemanning i flere år. Noen tusenlapper ekstra. Hansen betegner situasjonen som kritisk, og bekrefter at flygninger har blitt kansellert fordi flyene ikke har vært klargjort i tide. Han mener at det ikke har vært samsvar mellom operativt ambisjonsnivå og Flos evne til å understøtte, men påpeker at det ikke har rammet beredskapen nasjonalt eller den hurtige reaksjonsstyrken. Vi har mistet nærmere ti prosent av den faktiske bemanningen, hovedsaklig militært personell, sier Hansen. Tillitsvalgte påpeker at dersom Forsvaret hadde strukket seg noen tusenlapper ekstra i lønn, ville situasjonen vært løst, men Forsvaret har klare lønnsrammer som må holdes. Nå blir innleid hjelp fra utlandet mange ganger så kostbart. - Vi har gjort forsøk på å løfte lønna, men det har ikke vært enkelt. Forsvarssjefens lønnspyramide sier at det operative nivået skal ligge lavest i ramma, og det gir en dårlig signaleffekt. De som blir igjen får økt belastning fordi sivile som leies inn ikke kan brukes på øvelser, internasjonale operasjoner og vakter, sier områdetillitsvalgt for Norges offisersforbund i Nordland, kaptein Jens Petter Beranek Holm. Millionene ruller. Vi har en tommelfingerregel som sier at hver innleide tekniker koster oss omlag en million kroner i året. Og hvert vedlikehold i Nederland koster en drøy million, sier oberst Frode R. Flølo, sjef luftkapasiteter i Flo. Han legger til at det selvfølgelig hadde vært deilig å ha flere kapasiteter i Norge, men det ville blitt kostbart. I flere år har kontrakten med nederlandske Fokker vært en strategisk reserve, det er ikke minst en nødvendighet når norske F-16 drar utenlands i operasjoner. Problemet er ikke bare at teknikere sier opp. Luftforsvaret ønsker tusen flere flytimer neste år enn produksjonsapparatet er dimensjonert for. Det er viktig at vi har et tilpasset støtteapparat. Bak hver flyger står kanskje så mange som 30 ansatte på bakken, sier Flølo. Han medgir at for 15 år siden var situasjonen en annen. Da var det flygere det var manko på. Oberstløytnant Arild Stange i Personellog økonomistaben (PØS) sier at det generelt er en utfordring å skaffe nok spesialister: Det er ikke tvil om at det er tøff konkurranse nå. Det er flere områder hvor det vil bli mangel på spesialister. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no 10 DESEMBER 2006 F

11 To års verneplikt. Generalinspektør Robert Mood ønsker å rekruttere flere hærsoldater, og ha muligheten for å holde på dem i inntil to år, slik at man drar nytte av opplæringen. Til Dagsavisen sier han at det vil kreve tiltak som gjør tjenesten mer attraktiv. (tl) Selger fjellhaller. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap vurderer å selge 190 gamle fjellhaller og anlegg som tilhører Sivilforsvaret. Trusselbildet har endret seg, og det er dyrt å drive tilfluktsrom bygget under og rett etter andre verdenskrig, melder P4. (tl) Skutt i armen. En 22 år gammel grenader fra Telemark bataljon ble rammet av et prosjektil i overarmen mens mannskapene trente med maskingevær på Terningmoen nylig. Den skadde var lader under drillen. Han er operert, og ulykken skal granskes. (tl) Foto: Foto: TORGEIR HAUGAARD/FMS Midlertidige grader skaper hodebry Hver sjette offiser har midlertidig forhøyet grad. Et sykdomstegn, mener nestlederen i Norges offisersforbund. Ved utgangen av oktober i år hadde 1255 offiserer i Forsvarets militære organisasjon (FMO) midlertidig høyere grad. Det er en nedgang på 128 fra samme tid i fjor. Det er særlig i gradskiktet løytnant til major det henges på ekstra stjerner, men også seks offiserer med gull på skuldrene har midlertidig grad. Vi jobber kontinuerlig med justeringer og har et pålegg fra departementet om å få ned tallet. Midlertidige grader er ikke bra for noen, men det tar tid å få ned antallet, det er en prosess som pågår, sier oberstløytnant Arild Stange i personellstaben. Uheldig. Egil Andre Aas, nestleder i Norges offisersforbund, er skeptisk til å puffe befal oppover i systemet uten at de har nødvendig ballast. Du må ha med deg utdanning og erfaring for å få grad, man risikerer å bli stilt til veggs i uheldige situasjoner. Arbeidsgiveren har ikke fulgt opp det nye avtaleverket som sier at en stilling skal lyses ut dersom midlertidigheten varer lenger enn ett års tid. Midlertidige grader er et sykdomstegn. Det ble verre etter omstillingen, Forsvaret hadde ikke folk å putte inn i stillingene, sier Aas. Strammer inn. Ei arbeidsgruppe vurderte nylig gradsstrukturen og kom fram til at det store antallet midlertidig grader bidrar til gradsinflasjon og vanskeliggjør kontroll med gradsrammene. På den annen side gir midlertidige grader en fleksibilitet i spesielle tilfeller. Det kan for eksempel være ved internasjonale engasjementer og andre aktiviteter som fordrer et midlertidig forhøyet kommandonivå. Gruppen foreslo at praksisen med midlertidig grad strammes inn, slik at befal som hovedregel ikke får midlertidig høyere grad. Det bør bare unntaksvis brukes, i tilfeller der man ellers ville fått lavere grad enn sine underordnede, eller på grunn av internasjonale forventninger. I noen få tilfeller i fjor hadde offiserer tre nivåer høyere grad enn de skulle hatt. Midlertidig grad bør ikke brukes som belønning, og det er jo bra hvis vårt arbeid har hatt effekt. Jeg vil ikke si at det har vært noen ukultur, for opp mot ti prosent med midlertidig grad bør kunne aksepteres, sier flaggkommandør Arne Morten Grønningsæter, som ledet gradsstrukturutvalget og nå sitter som nestleder i avdeling for personell og fellestjenester i Forsvarsdepartementet. Han mener antall midlertidige grader fortsatt bør reduseres. Dette handler også om å gi personellet trygghet. I 2008 skal Forsvaret ha 6100 befal. Da bør det ifølge Grønningsæter være under 600 med midlertidig grad. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no «JUKSEGRADER»: Stjernene sitter løst og avspeiler ikke alltid offiserens sanne erfaring. Illustrasjon: ARNE FLAATEN 4 kjappe Navn: Johan Wroldsen (45) Stilling: Direktør i personellavdelingen i Forsvarsstaben Aktuell: Skal kontrollere at pensjonen din blir riktig Hva jobber du med nå? Vi har lenge hatt en utfordring med personelldatabasen. Vi har endret system fra det vi kaller for P3 til SAP. Nå samarbeider vi med Statens pensjonskasse for å få korrekte personellopplysninger slik at vi kan beregne den enkelte sin pensjon. Derfor sender pensjonskassen i disse dager brev til hver enkelt ansatt i Forsvaret. Hvorfor må den enkelte arbeidstaker sjekke opplysningene? Det har vist seg å være en del feil. Forsvaret er en kompleks organisasjon å holde oversikt over. Vi er avhengig av at de som steller med dette kan jobben sin på denne måten får vi korrekt grunnlag for beregning av pensjon. Feil meldes av den enkelte til pensjonskassen. Det lokkes med en nettside for pensjonsinfo? Ved å kvalitetssikre informasjonen, kan man få tilgang til en nettside hos pensjonskassen hvor du kan finne ut nøyaktig hvor stor pensjonen blir. Er det samlet lønn som avgjør pensjonens størrelse? I utgangspunktet er det lønna du har når du blir pensjonist, men opptjeningssystemet omfatter også andre forhold, som for eksempel antall år. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no F DESEMBER

12 Ny generalinspektør? Et utvalg under ledelse av kommandør Knut Riiber utreder opprettelsen av en femte generalinspektør. GI/INI skal etter planen gis ansvar for Forsvarets informasjonsinfrastruktur, som skal understøtte nettverksbaserte operasjonsformer. Innstillingen fra utvalget overleveres forsvarssjefen i disse dager. (tl) notert Kalte inn 3000 flere enn i fjor Hele unge har fått innkalling for å møte til militærtjeneste i januar. Forsvaret trenger bare 3650 soldater i januarkontingenten, men den rekordstore innkallingen skyldes at studenter skal slippe å møte. Vi har så langt ikke fått tilgang til noe system som kan hente ut hvem som er studenter, derfor må vi sikre oss. På denne tid i fjor ble det innkalt for å få 2870 soldater, sier prosessleder for innkalling i Vernepliktsverket, major Thor Erling Trygstad. Januarkontingenten øker i alle forsvarsgrener, og vil til neste år bare telle 980 hoder færre enn juli/augustkontingenten. Forsvaret skal totalt utdanne soldater i (tl) 12 Kampen Norge må vinne Forhåpentligvis vil regjeringen klipp 1 snu, Afghanistan er kampen som Norge ikke har råd til at Nato taper. Vidar Udjus, kommentator, i Fædrelandsvennen Bilder som sjokkerer mer enn liv Bilder av tyske soldater i Afghanistan som poserer med en hodeskalle, har sjokkert Tyskland... Men hvorfor sjokkerer slike i seg selv ubetydelige bilder og episoder mer enn meldingen om at minst tolv sivile afghanere ble drept i et Nato-angrep denne uken? Burde ikke det opprøre mer enn en smule respektløshet? Stavanger Aftenblad Holder i massevis I desember 2005 ble 18 Leopard 1 stridsvogner «stallet opp» i en garasje på Bardufoss. Hovedårsaken var at de ikke holdt mål for Det norske forsvaret. Knapt ett år senere tygger den politiske ledelsen i Forsvarsdepartementet på forespørselen fra Det afghanske forsvaret om å få kjøpe eller overta stridsvognene som Norge har pensjonert... Leopard 1-vognene er ikke bra nok i fredelige Norge, men holder i massevis i krigen i Afghanistan. Nye Troms Sannheten om ammunisjon Det finnes ikke humanitær ammunisjon. Jeg er forsvarsminister, og vi må ha virkemidler til å kunne forsvare oss. Anne-Grete Strøm-Erichsen til Nationen Hentet fra historien «Krig er forakt for liv» NORDAHL GRIEG DESEMBER 2006 F Forsvaret vil ha lavere sykefravær Sykefraværet blant befal i Forsvaret er bare en firedel av det som er blant øvrig befolkning. Likevel øker Forsvaret innsatsen for å holde enda flere på jobb. Mens sykefraværet i Norge ligger mellom 6-7 prosent, har tallene for Forsvaret vært 3,5-4,5 prosent de siste ti årene. Likevel blir en avtale om inkluderende arbeidsliv (IA) gjeldende fra 1. desember. Målet er å få fraværet så lavt som mulig, samtidig som det skal være lov å være syk, sier underdirektør Oddhild Synnøve Borge fagansvarlig for HMS i Forsvaret. Hun tror at det lave sykefraværet i Forsvaret blant annet skyldes seleksjon i ansettelsen av befal og en lavere pensjonsalder. Få syke befal. Internt i Forsvaret er forskjellene store. Tallene varierer fra 1,5 prosent hos befal til seks prosent hos sivile kvinner, ifølge underdirektør Rigmor Christensen i Forsvarets personelltjenester. Vi vil se nærmere på dette og rette innsatsen mot dem som er mest utsatt, sier hun. Med IA-ordningen får ansatte 24 egenmeldingsdager som kan tas ut fra én til åtte dager i strekk. Oppfølging av syke blir tettere og muligheten til alternative arbeidsoppgaver større. Bedre arbeidsmiljø. Seks avdelinger har tidligere vært med i et prøveprosjekt. Ifølge IA-kontakt Nils Petter Hauge var erfaringene positive til tross for at sykefraværet ikke gikk ned. Ett år er en kort prøveperiode. Vi må til og med være forberedt på et høyere fravær i starten fordi IA kan fremme en kultur der det blir enklere å synliggjøre personlige utfordringer. Vi legger stor vekt på forebygging og på opplæring av ledere, sier Hauge. Han forteller at prøveprosjektet ga en bedre hverdag for de syke og dermed høyere produktivitet. Mulighetene ble vektlagt i stedet for begrensningene. Samarbeidet med trygdeverket ble bedre og ledelsen satte i større grad arbeidsmiljø på dagsorden. KAI NYGAARD kn@fofo.no SYKEFRAVÆR: Det er færre sykemeldte i Forsvaret enn ellers i samfunnet, men ennå vil man ha flere tilbake i jobb. Arkivfoto: AUDUN ASPHJELL

13 GOD JUL Les om Stomperud på side 62, få julegavetips på side 64 og ta del i den utrolige hjemreisen - fra Egypt med kamelkaravane - på side 66. Vi ønsker deg en god jul og alt godt i året som kommer. 20 år siden 50 år siden En spørreundersøkelse i Brigade Nord viser at mange ikke-røykere setter kameratskap og samhold på brakka høyere enn egen helse. 69 prosent av soldatene vil ikke innføre røykeforbud på sine egne rom, og knapt 30 prosent vil ha forbud på TV-stua. Forsvarets sanitet anbefaler ikke totalforbud, men at enkelte rom er røykfrie. Norske soldater får økt dimisjonsgodtgjørelse i nyttårsgave fra forsvarsminister Johan Jørgen Holst. Den nye godtgjørelse på 4000 kroner skapte stor glede i sekretariatet til Landsutvalget for tillitsmenn i Forsvaret. FAKSIMILE: Forsvarets Forum 13. desember 1986 Forsvaret har funnet det forsvarlig å gi 25 prosent av mannskapsstyrken julefri. Ytterligere 25 prosent vil kunne få 12 timers permisjon. Det vanlige har vært å dimittere inntil 50 prosent av beredskapsstyrken, men på grunn av den spente internasjonale situasjonen er det ikke forsvarlig å gå så høyt i år. Fem hundre norske gutter er i Egypt og nå stunder julen til. Alle ønsker å skape mest mulig hygge over FN-soldatenes tropejul, men de store transportvanskene gjør det umulig å realisere alle planene. Vi vil gjerne få sendt noen granbusker og den nødvendige pynt sørover det er vel lite trolig at palmer gjør samme nytten, sier oberstløytnant Kolstad. FAKSIMILE: Mannskapsavisa 3. desember 1956 Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI F FORSVARETS FORUM utgis på oppdrag fra Forsvarsstaben. Forsvarets forum er et organ for alle med tilknytning til Forsvaret. Bladet har som oppgave å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til Redaktørplakaten. Medlem av European Military Press Association TRYKK: Aktietrykkeriet, Oslo F Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Det er også anledning å reise klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: F DESEMBER

14 aktuelt SKARP OPERASJON: F ble med KNM Tjeld og det 20 mann store mannskapet hennes på skarp patrulje i libanesisk farvann. 14 DESEMBER 2006 F

15 PÅ TOKT LANGS LIBANONS KYSTLINJE «The world is closing in / did you ever think / that we could be so close / like brothers» Missiltorpedobåten KNM Tjeld har baugen vendt mot grensen mellom Libanon og Israel, seks nautiske mil fra land. Mens fire offiserer studerer bildene fra sensoren på toppbroen, høres de kjente tonene fra Scorpions 90-tallsslager «Wind of change» gjennom VHF-radioen. Skipssjef Johan aner ikke hvem det er som spiller av musikken, men tror det kan være en båt i havnen. Sangen forsvinner sakte og blir avbrutt av arabisk musikk. Så blir det stille. Den maritime FN-styrken i Libanon Den norske marinestyrken er en del av FNs marinestyrke i Unifil ((United Nations Interim Forces in Lebanon). Den består av en MTB-skvadron (fire missiltorpedobåter) og et støttefartøy med forsyningstjenester og stab (KNM Valkyrien). Det norske bidraget er på totalt 130 personer. Totalt består styrken av 19 fartøyer fra syv land (Bulgaria, Danmark, Hellas, Norge, Sverige, Tyrkia og Tyskland). Styrken ledes av den tyske kontreadmiralen Andreas Krause. Oppgaven er å kontrollere all skipstrafikk i farvannene utenfor Libanon. Styrken skal hindre at det forekommer smugling av våpen inn til Libanon. Oppgaven løses i nært samarbeid med libanesiske myndigheter. F DESEMBER

16 Det norske MTB-bidraget 16 NORDISKE BRØDRE: Den norske styrken har selskap fra nære naboer på marinebasen. Både Sverige og Danmark stiller med hver sine to patruljefartøyer. «ALTERNATIVET VILLE VÆRT Å HENTE DEN På Kypros. 24 timer tidligere: Det er sesongavslutning i Limassol. Solbrente briter pakker sekken og gjør seg klare til avreise. Den kypriotiske byen på størrelse med Trondheim er i ferd med å gå i vinterdvale. Noen kilometer utenfor ved enden av et havneområde, bak en strengt tyskbevoktet sikkerhetsport har FN-styrken Unifil IIs flåte sin base. Totalt teller leiren 1778 blå bereter fra syv nasjoner 130 er norske. Jobben til det seilende mannskapet er å avdekke smugling av våpen og ammunisjon via sjøveien og inn til lokale militser i Libanon. I tillegg skal de overvåke fredsavtalen. Skipssjef Johan forbereder seg selv og KNM Tjeldmannskapet til kveldens patrulje, mens KNM Jo og KNM Terne er ute på havet et sted. På fordekket står bergenserne Reidar Haugsdal og Knut Jørgen Hansen fra vedlikeholdsavdelingen til Forsvarets logistikkorganisasjon. De har kommet fra Haakonsvern ens ærend for å se nærmere på et par av fartøyene. Kanonen virker ikke. DESEMBER 2006 F Båtene har høyere belastning her nede, sier Haugsdal, tar tak i et skrujern og forsvinner ned i de demonterte dubbedingsene. Det har kommet saltvann inn i kanonen, forklarer Hansen. Det er rolig på FN-basen. Folk pusler med sitt. Skarp patrulje. Noen timer senere: KNM Tjeld brøyter seg vei gjennom hissige middelhavsbølger i bekmørkt farvann. Det går fort, knopmåleren prøver å bikke 30-tallet og spørsmålet «hvorfor tok jeg ikke de sjøsykepillene» står like klart som månelyset forut. Vi er invitert med KNM Tjeld og mannskapet hennes på skarp patrulje i libanesisk territorialfarvann. Men ikke uten betingelser: Vi får ikke lov til å publisere etternavnene på mannskapet på KNM Kjeld. Skipssjef Johan forklarer: Konflikten kan brått blusse opp. Å bruke fullt navn kan sette oss selv og familiene våre i fare, frykter han. NABOER: - Våre nordiske venner, sier marineprest Henning Nielsen om nordmennene i Limassol. Danmark og Sverige har to fartøyer hver i den maritime FN-styrken. Så fjerner samtlige navnestripen på de kakifargede uniformene. Halvparten av de 20 besetningsmedlemmene finner veien til bikken (sengen), mens resten går til postene sine. Stemningen om bord er preget av godt humør, blandet med spenning rundt det de er i ferd med å erfare. Vi har delt den libanesiske kyststripen inn i fire soner, forklarer Johan. Den innerste er sone fire. Vi holder oss like utenfor, i sone tre, mens de tyske fregattene og andre større fartøyer er lenger ut på havet. Libanons kyststripe er bare 120 kilometer lang. Seksmilsgrensen fra land skal libanesiske myndigheter ta seg av selv, men de får støtte fra Unifil-styrken dersom det trengs. Inntil videre forsvinner vi inn i nattemørket med kurs for sone tre. Konflikten. Om morgenen onsdag 12. juli treffer flere Katusyah-raketter og bombekastergranater mål i Nord-Israel. Avsender er Hizbollah-bevegelsen.

17 aktuelt REPERATØRENE: Reidar Haugsdal (til venstre) og Knut Jørgen Hansen har ankommet Limassol i all hast for å reparere kanonen på fordekket. De erfarne arbeiderne fra Haakonsverns ildlederveksted får støtte fra Magnus Jenssen fra Marinens logistikkvåpen. HØYT TEMPO: Orlogskaptein Morten Andersen har igjen FNs logo på uniformen. Han leder logistikkstøtten på land, og skal forsyne fire MTB-er og like mange besetninger. SKADDE MED HELIKOPTER» STEIN KJELLEVOLD, MARINELEGE Senere blir de to israelske sersjantene Eldad Regev og Ehud Goldwasser som patruljerer nær landegrensen i et pansret, militært kjøretøy angrepet og tatt til fange av den libanesiske militsen. Israelske myndigheter oppfatter angrepet som en krigshandling og svarer med et massivt luftangrep mot mål i Libanon. Naboen i sør blokkerer kysten og luftområdene og sender inn bakkestyrker. Hizbollah avfyrer raketter i retur. Israel sier at de skal knekke Hizbollah og hindre at det blir avfyrt raketter mot israelske mål, Hizbollah ønsker å bytte de to fangene mot palestinske fanger i israelske fengsel. Etter en måned med intens krigføring forhandler FN frem en våpenhvile, og 8. september stopper Israel blokaden av Libanon. Digital røntgen. I Limassol er forsyningscontainere stablet i høyden på land og om bord på støttefartøyet KNM Valkyrien. Orlogskaptein Morten Andersen har flere år bak seg som FNobservatør i Midtøsten. Nå er han sjef for det norske logistikkteamet på basen, og for øyeblikket ser alt ut til å være på stell. Ved hans side står marinelegen Stein Kjellevold. Han har fått med seg et digitalt røntgenapparat om bord på støttefartøyet. Det er første gang marinen har slikt utstyr med seg til sjøs. Vi hadde en mindre skade da vi øvde utenfor Frankrike for noen uker siden. Vi tok røntgen og sendte bildet på e-post til Haukeland universitetssykehus i Bergen. Veldig effektivt, sier legen. Tyskerne er grønne av misunnelse, tilføyer Andersen. Alternativet ville vært å hente den skadde med helikopter og undersøkt ham på et lokalt sykehus, sier Kjellevold. Skipssjefen velsigner. Danskene har forsynt seg med mange kvadratmeter på marinebasen. Et titall trailere er blitt fraktet med sivilt skip. Presten «TEKNISK SETT ER IKKE OPERA- SJONEN SÆRLIG KOMPLISERT. DET SOM ER SPESIELT ER DEN FØLSOMME POLITISKE SITUASJONEN» ANDREAS KRAUSE, STYRKESJEF FOR MARINE- BIDRAGET I FN-STYRKEN Henning Nielsen og offiseren Peter Jensen slår av en prat med Andersen. Som i geografien er danskene våre naboer på Kypros. Våre nordiske venner, sier Nielsen og tar et langt trekk av sigaretten. Forrige søndag kjørte han felles gudstjeneste med den norske marinepresten Johannes Helgesen. Nielsen har skaffet seg en håndlaget kirkeklokke. På den står det: «The one and only priest in Cyprus». Om bord på KNM Tjeld er det skipssjefen som velsigner. Det gjør han omtrent hver gang han gir ut informasjon til mannskapet over høytaleranlegget: Signe dagen, alle sammen! Om en liten stund kommer den tyske styrkesjefen om bord for å seile med oss et par timer. Israelske helikoptre. Den tyske kontreadmiralen Andreas Krause seiler normalt med flaggskipet FGS F DESEMBER

18 Det norske MTB-bidraget HI-TEC: Operasjonsrommet om bord på KNM Tjeld er alltid bemannet. Her loggføres bildene fra operasjonsområdet, før de sendes videre til overordnede. I blant høres også musikk over sambandet. OVERSIKT: Broen er bemannet med tre personer. Navigasjonsoffiseren har midtsetet og sørger for at kurspeileren peker i riktig retning. STYRKESJEFEN: Kontreadmiral Andreas Krause og skipssjef Johann seiler syd mot sjøgrensen til Israel. Største utfordring er å unngå kjedsomhet, sier tyskeren. Mecklenburg Vorpommern, en tysk fregatt, lenger ut på havet men er gjerne med de mindre patruljefartøyene på tokt. En av de store utfordringene her er å unngå kjedsomhet. Teknisk sett er ikke operasjonen særlig komplisert. Det som er spesielt er den følsomme politiske situasjonen. Ting kan endre seg brått og da må vi være våkne, sier styrkesjefen. Spenning mellom partene får vi føle på kroppen når styrkesjefen går over til et dansk patruljefartøy litt senere på formiddagen. Danskene gir gass mot den israelske grensen. KNM Tjeld seiler i motsatt retning. Ikke lang tid etter ser det norske mannskapet at det blomstrer opp med israelske helikopter og fly på radarbildet. Jeg kjenner at det kribler litt i magen, sier Johan. Det er ikke første gang det israelske forsvaret viser muskler. Tidlig i operasjonen ble de største overflatefartøyene overrasket av lavtflyvende kampfly. Vi vet aldri når situasjonen skifter karakter. Jeg må si det er rart å være midt oppi dette, i en av verdens aller eldste konflikter og spille en rolle. Der inne på land er infrastrukturen fullstendig ødelagt. Utpå kvelden får den norske missiltorpedobåten beskjed om å overlappe den danske ved sjøgrensa til Israel men fremdeles i libanesisk territorialfarvann. Det er der Scorpions gjenkjennelige låt kommer ut fra VHFradioen. Unge soldater. Navigasjonsassistenten Jan Fredrik har lagt kartet til side. Nå står han ute i frisk luft med varm kaffe i koppen. Det er rolig sjø. Framfor baugen er libanesere og israelitter i ferd med å ta kvelden. Det er egentlig ikke særlig bra med månelys for et krigsskip, men nå er jo hele poenget med å være her nettopp å være synlig, sier han. Jan Fredrik er 25 år og inne til førstegangstjeneste. Mange av kollegene «JEG MÅ SI DET ER RART Å VÆRE MIDT OPPI DETTE, I EN AV VERDENS ALLER ELDSTE KONFLIKTER OG SPILLE EN ROLLE» JOHAN; SKIPSSJEF hans er yngre. Debatten blant norske politikere om altfor unge gaster i FNoperasjon bryr han seg ikke om. Når vi er på vakt er alle proffe. Vi har drillet og øvd over lengre tid og vet hva vi gjør. Og når vi går av vakt er vi oss selv igjen. Det er der vi har satt linja, og det fungerer svært bra, sier han. At andremaskinist Arild er i østlig middelhav er en ren tilfeldighet. Han dimmitterte egentlig i mai. Jeg fikk tilbud om å bli fenrik siden de hadde stor mangel på elektrikere. Jeg nølte veldig i begynnelsen, men ble til slutt fristet da jeg skjønte hvordan det hang sammen, sier han. Det er lett å få øye på maskinistene med grisete uniformer og rulletobakk hengende ut av bukselomma. Sammen med førstemaskinist Frode og to assistenter sørger han for at fartøyene klarer seg gjennom hard manøvrering i varmt farvann en oppgave som har vist seg å være mildt sagt utfordrende: Ved et havneopphold i Limassol skrudde de i 24 timer i strekk. 18 DESEMBER 2006 F

19 aktuelt hallo! ÅPENT FARVANN: De norske fartøyene er kjent for sine manøverferdigheter i trangt norsk kyst- farvann. Da er ikke Libanons åpne farvann noen stor utfordring, manøvreringsmessig. Vi er vel en egen rase. Vi fleiper mer og har vår egen humor. Og så har vi helt andre arbeidsforhold. Vi er på en måte ikke med i krigen, sier Arild. Ingen skip i sikte. I operasjonsrommet forklarer skipssjefen at det er lenger nord, rundt Beirut, at det er mest kommersiell trafikk. Når vi møter skip, kaller vi dem opp på sambandet og registrer navn og last. Så langt har folk vært veldig samarbeidsvillige og forståelsesfulle. Men i ytterste konsekvens kan vi få beskjed om å stoppe et skip. Operasjonen kan minne litt om kystvaktoppgaver. Johan forklarer det med at FN-styrken tilrettelegger for at libaneserne kan drive sin egen kystvaktvirksomhet. Skitt fiske. Patruljen nærmer seg slutten. Ingen dramatikk så langt. Heldigvis. Nordmennene har vært på vakt i halvannet døgn og setter kursen vestover, med den stigende solen bak seg. Den holder god varme så god at mannskapet bestemmer seg for å ta en dukkert når de kommer inn i kypriotisk farvann. På begge sider av båten henger fiskesnører nedover skutesiden. Det er 360 meter dypt her, ropes det fra broen. Skitt, jeg har bare 50 meter med sene, sier maskinist Arild. Han har ikke fått fisk ennå. Det går mest i flygefisk, som ligger strødd på skipsdekket etter hver seilas. Hele KNM Tjelds besetning avslutter patruljen i sjøen: Den ene blekere enn den andre. De har ikke fått tid til å sole seg. Det får de ikke tid til heller, for nå skal skuta inn til Limassol for å gjøres klar til ny patrulje om halvannet døgn. Noen nynner fremdeles på sangen til «Scorpions»: Mon tro om de lytter til forandringens vind? LANGS LIBANONKYSTEN: VIDAR HOPE vh@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN AVBREKK: Andremaskinist Arild hopper i det etter halvannet døgn i det over 40 grader varme maskineriet. Resten av besetningen hopper etter. Vet du om rare eller ukjente instanser i eller tilknyttet Forsvaret? Send en e-post til tips@fofo.no, og motta et F-krus. Endringsrådet for meldingstjenesten er ikke alene om å ville endre meldingstjenesten. Du kan kanskje begynne med å forklare meldingstjenesten? Meldingstjenesten også kjent som MIF benyttet tidligere meldingsblanketter som ble sendt fra avdeling til avdeling med fjernskriver. Nå går kommunikasjonen elektronisk via pc-er. Meldingene er kort forklart en slags avansert e-post der du kan sende gradert informasjon opp til hemmelig nivå. Forsvarets operative ledelse bruker systemet i skarpe situasjoner og på øvelser. Man når mange, både i og utenfor Forsvaret. For eksempel etter hendelsen 11. september ble det sendt meldinger via meldingstjenesten om heving av beredskapen, forteller kaptein Eirik Breen sekretær i endringsrådet. Og hvorfor trenger meldingstjenesten et endringsråd? Fordi systemet er omfattende og har mange brukere. Vi møtes to ganger i året for å snakke om hvordan meldingstjenesten kan brukes best mulig. Vi har også vært høringsinstans for Forsvarsdepartementets prosjekt om endringer av meldingstjenesten. Det er med andre ord flere som vil ha et ord med i laget. Hvilken enhet er dere underlagt? FK-KKIS.??? Forsvarets kompetansesenter for kommando og kontroll - informasjonssystemer. Kort fortalt handler det om it-systemer og samband. Vi har en god nettside jeg kan anbefale hvis du vil vite mer, KAI NYGAARD kn@fofo.no GODE RÅD: Kaptein Eirik Breen er sekretær i endringsrådet. Foto: TORSTEIN LIENE F DESEMBER

20 Bilen akselererer inn i støvskyen fra kjøretøyet foran. Tett bak med blålys på taket følger den siste bilen i kolonnen som tar seg raskt gjennom Kabuls gater. Full fart i Norges viktigste UTENLANDSO Dag én. Det er 9, over. Det er november 4 1, vi utpasserer India 5, fortsetter mot Lima 2, over. Utpasserer India 5, mottatt, over. Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og forsvarssjef Sverre Diesen med følge er på inspeksjon i Afghanistan. Første post på programmet er et besøk hos president Hamid Karzai i presidentpalasset. I et tilsynelatende kaotisk trafikkbilde imponerer sjåføren med sine kjøreferdigheter. Over radiosambandet holdes hovedkvarter kontinuerlig oppdatert om hvor alle til enhver tid befinner seg. På vei inn til palasset passerer kolonnen den ene væpnede kontrollposten etter den andre. I den innerste sikkerhetssonen kan skuddsikre vester og hjelm tas av. Her sørger presidentens egen livgarde for sikkerheten. President Hamid Karzai og hans nærmeste medarbeidere tar i mot den norske delegasjonen. Det er viktig å ha denne typen samtaler, sier forsvarsminister Anne- Grete Strøm-Erichsen til F. Det gir oss en mulighet til å diskutere utviklingen og vi får direkte informasjon om hvordan landets ledelse ser på situasjonen og hvilke utfordringer presidenten står overfor. Norge har forpliktet seg til å bidra i Afghanistan over lengre tid. Det er først og fremst gjennom vårt engasjement i nord at vi er tungt representert. Vi har lagt vekt på at vårt nærvær skal bidra til gjenoppbygging og utvikling. Bistand er en forutsetning for å lykkes, understreker statsråden, som i samtale med presidenten påpekte at Norges bidrag i Afghanistan for tiden er vår viktigste utenlandsoperasjon. Æresgarde. Komforten i kjøretøyene er ikke det man forbinder med et statsbesøk, men transporten er sikker og effektiv. Nye kontrollposter passeres før vi i en støvsky bremser opp og parkerer utenfor forsvarsdepartementet. En oppstilt æresgarde tar imot den norske forsvarsminister og forsvarssjef. Inne i departementet ønsker forsvarsminister, og tidligere AKTUELT: F ble med forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og forsvarssjef Sverre Diesen til Afghanistan. «NORGE HAR FORPLIKTET SEG TIL Å BIDRA I AFGHANISTAN OVER LENGRE TID» ANNE-GRETE STRØM- ERICHSEN, FORSVARSMINISTER general, Abdul Rahim Wardak sin norske kollega velkommen. Det kunne være interessant å få overta noen av de Leopard stridsvognene som dere skal fase ut, sier Wardak. Jeg skjønner du har forberedt deg godt, svarer en litt overrasket forsvarssjef Sverre Diesen, men han forstår den tidligere generalens ønske. Det afghanske forsvar har et klart behov for å vise opinionen at forsvaret er sterkt. Noen Leopard stridsvogner ville sikkert være et godt bidrag i så måte, men hvorvidt norske stridsvogner skal sendes til Afghanistan er vel et åpent spørsmål, sier Diesen til F. Men han lover Wardak at han skal se på saken, og om det kan være noe norsk materiell som det kan være hensiktsmessig å overdra til Afghanistan. Takker Norge. Bak tunge skinnpolstrete dører på ministerens kontor avsluttes møtet med at en avtale som skal sikre fangebehandlingen signeres av de to lands forsvarsministre. Til F sier forsvarsminister Abdul Rahim Wardak at Afghanistan har mye å tak- 20 DESEMBER 2006 F