Kulturminnefaglig rapport Kopperutvinning i Riehpovuotna /Repparfjord, Kvalsund kommune

Transkript

1 Rapport 227/2009 Kulturminnefaglig rapport Kopperutvinning i Riehpovuotna /Repparfjord, Kvalsund kommune Elin Rose Myrvoll

2 Forsidebilde: Utsikt mot vest over Lille Fiskevann, Kvalsund kommune Foto: Elin Rose Myrvoll II

3 Forord I forbindelse med Nussir ASAs planlagte kopperutvinning i Kvalsund kommune har Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) fått i oppdrag å utarbeide en kulturminnefaglig rapport for områder som kan komme til å berøres av det planlagte tiltaket. Som ledd i arbeidet, har NIKU foretatt en oversiktbefaring i deler av det aktuelle området. Rapporten omfatter kjente automatisk fredete og nyere tids kulturminner, samiske og andre. Alle foto i rapporten er tatt av Elin Rose Myrvoll når annet ikke er oppgitt. Alle kart er utarbeidet av Alma Thuestad som også har foretatt kvalitetssikring av rapporten. Takk til informantene som har bidratt med opplysninger. Tromsø 10.desember 2009 Elin Rose Myrvoll, NIKU III

4 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Metodikk Definisjoner: Kulturminner og kulturmiljø Vurdering av potensial for kulturminner Datagrunnlag og gjennomføring Aktuelle områder - planstatus Overflatebefaring - resultater og potensialvurdering Overflatebefaringen og potensialvurdering Markoppneset nord for riksvegen Goradak Fjellområdene Dypelva generell vurdering samt potensialvurdering Samlet oversikt over registreringer og kjente kulturminner Potensial for funn av kulturminner - visualisering Sammenstilling av informantopplysninger samt andre opplysninger Oppsummering Kilder Litteratur Internettsider: Informanter...50 IV

5 Figurliste Figur 1: Overflatebefarte områder samt avmerking av kopperforekomsten. Utbredelsen av kopperforekomsten bygger på grunnlagsdata gitt av Nussir ASA Figur 2: Markoppneset, med utsikt utover Repparfjorden Figur 3: Område med bosettingsspor, (Felt id nr 1-3). Goradak ved sjøen; sør for Goradakjohka og øst for riksvegen... 5 Figur 4: Naust og fiskehjell (felt id nr 4 og 5). Goradak ved sjøen; nord for Goradakjohka og øst for riksvegen... 6 Figur 5: Goradak - området ved sjøen. "Slettnestuftene"(Felt id nr 6 og 7) ligger på lyngsletta i forkant i bildet. Gjenreisningsgården (Felt id nr 8 og 9) sees i bakgrunnen. Området med tufter (felt id nr 1-3) ved sjøen ligger på gressletta som sees over nausttaket... 6 Figur 6: Goradak utsikt til området vest for riksvegen på nordsiden av Goradakjohka Figur 7: Goradak sett fra skråninga vest for gården. Steingjerdet ligger i lyngmark omgitt av spredt bjørkeskog... 8 Figur 8: Goradak - vest for gården. Lyngflate under en knaus Figur 9: Goradakjávri sett fra sørøst Figur 10: Vestre side av Goradakjávri. Hyttetunet skimtes i midtre del av bildet Figur 11: Lyngrabber på sørsiden av Goradakjávri Figur 12: Søndre og nordvestre del av Goradakjárvi Figur 13: Lyngflate ved sørøstenden av Goradakjávri...11 Figur 14: Utsikt fra lia over Goradakjávri. Foto: Alma Thuestad, Figur 15: Utsikt til området vest sørvest for Goradakjávri. Et mulig innslagsområde til kopperforekomsten sees i åsryggen bakerst i bildet Figur 16: Gresslette like vest for Goradakjávri Figur 17: Demningsvannet (Luohppal). Utsikt mot vestre og sørvestre del av vannet. Ildstedene (Felt id nr 12 og 13) ligger i sørvest ved elveutløpet...13 Figur 18: Ildsted (Felt id 13) i skogkanten ved sørvest-enden av Demningsvannet (Luohppal) Figur 19: Demningsvannet (Luohppal). Nordre del i forgrunnen og søndre del i bakkant...14 Figur 20: Utsikt til Demningsvannet (Luohppal). Bildet er tatt mot sørøst...15 Figur 21: Demningsvannet (Luohppal). Utsikt mot øst og nordøstre del av vannet Figur 22: Lille Fiskevann. Utsikt fra øst mot vest. Et ildsted (Felt id nr 14) ligger ved steinblokka i forkant av bildet. Kopperforekomsten kommer fram i dagen i fjellpartiet i øvre høyre del av bildet Figur 23: Lille Fiskevann. Utsikt fra vest mot øst...17 Figur 24: Hellende terreng på nordsiden av Lille Fiskevann; lyngflater og stedvis fuktige partier...17 Figur 25: Tørr rabb ved vestenden av Lille Fiskevann Figur 26: Store Fiskevann - nordvestre side Figur 27: Store Fiskevann - nordre side...19 Figur 28: Store Fiskevann - østre side...19 Figur 29: Utsikt mot vannene i øst Figur 30: Mellom Ásajávri og Lille Fiskevann. Utsikt mot øst Figur 31:Utsikt langs nordsiden av Ásajávri. Den nevnte steinblokka (Felt id nr 15) sees i høyre del av bildet. Felt id nr 14 i forkant av bildet...22 Figur 32: Tørr lyngrabb mellom østre del av Ásajávri og ei mindre tjønn/vann i nordøst. Bildet er tatt mot sørøst. Felt id nr 14 i forkant av bildet...22 Figur 33: Utsikt mot vest langs nordsiden av Ásajávri. Kopperforekomsten befinner seg i fjellformasjonen langs nordsiden av vannet. Den nevnte steinblokka sees litt til høyre for midten av bildet Figur 34: Utsikt til lyngområdene ved vestenden av Ásajávri Figur 35: Gjenreisningsgård nord for utløpet av Dypelva (Felt id nr 17) Figur 36: Utsikt til bebyggelsen øst for mulig gruveinnslag ved Dypelva (foto: Nussir ASA)..25 V

6 Figur 37: Utsikt mot sør fra området for mulig gruveinnslag ved Dypelva (Foto: Nussir ASA) Figur 38: Bratt område nord for Dypelva (foto: Nussir ASA)...26 Figur 39:Repparfjord industriområde, sør for Dypelva Figur 40: Felt id nr 1, Tuft med syllmur. Goradak ved sjøen. Personen står i tufta...28 Figur 41: Felt id nr 2, Gammetuft. Goradak ved sjøen. Personen står i tufta...28 Figur 42: Felt id nr 3, tuft med syllmur. Goradak ved sjøen. Personen står i tufta Figur 43: Felt id nr 4 - naust med stø ; felt id nr 5 - fiskehjell. Goradak ved sjøen Figur 44: Felt id nr 6, mulig "Slettnestuft"/gammetuft. Nordre Goradak ved sjøen. Personen står midt i tufta...30 Figur 45: Felt id nr 7, mulig "Slettnestuft/gammetuft. Nordre Goradak ved sjøen. Personen i forkant står midt i tufta...30 Figur 46: Id nr , Gammetuft. Goradak vest for riksvegen og på nordsiden av Goradakjohka...31 Figur 47: Felt id nr 8, gjenreisningshus. Vest for riksvegen og sør for Goradakjohka...32 Figur 48: Felt id nr 9, gjenreisningsfjøs. Vest for riksvegen og sør for Goradakjohka...33 Figur 49: Felt id nr 10, steingjerde. Gjerdet har to armer mot nord (høyre side av bildet). Gjerdet ligger vest for riksvegen og sør for Goradakjohka Figur 50: Felt id nr 11, ildsted på sørsiden av Goradakjávri Figur 51: Felt id nr 12, Ildsted. Vestsiden av Demningsvannet (Luohppal)...35 Figur 52: Felt id nr 12, Ildsted. Vestsiden av Demningsvannet (Luohppal)...36 Figur 53: Felt id nr 13, ildsted. Vestsiden av Demningsvannet (Luohppal)...37 Figur 54: Felt id nr 14, ildsted inntil flyttblokk. Øst for Lille Fiskevannn Figur 55: Felt id nr 14, ildsted inntil flyttblokk. Ildstedet sees midt foran steinen. Øst for Lille Fiskevannn...38 Figur 56: Felt id nr 15, aktivitetsområde fra steinalder. Kvartsen ligger synlig i kjøresporet. 40 Figur 57: Felt id nr 15. Nærbilde av kvarts i kjørespor...40 Figur. 58: Felt id nr 15, aktivitetsområde med kvartsavslag. Kvartsen ligger synlig i de vegetasjonsfrie partiene i forkant av bildet. Ásajávri i bakgrunnen...41 Figur 59: Felt id nr 16, flyttblokk. Reinhornet sees på øvre del av steinen. Nordøstsiden av Ásajávri Figur 60: Oversikt over kartfestete objekter i området ved Goradak og Dypelva...43 Figur 61: Oversikt over kartfestete objekter - Demningsvannet (Luohppal), Lille Fiskevann og Ásajávri Figur 62: Potensial for funn av kulturminner i Goradak og Dypelva...45 Figur 63: Potensial for funn av kulturminner Demningsvannet (Luohppal) - Fiskevannene - Ásajávri VI

7 1 Innledning I forbindelse med Nussir ASAs planlagte koppergruve i Kvalsund kommune har Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) fått i oppdrag å utarbeide en kulturminnefaglig rapport for området som kan komme i berøring med det planlagte tiltaket. Som ledd i arbeidet, har NIKU foretatt en oversiktbefaring i deler av det aktuelle området. Befaringene fant sted i Markopp Goradakområdet og dessuten i området ved Fiskevannene og videre vestover mot Ásajávrri. Rapporten omfatter automatisk fredete og nyere tids kulturminner, samiske og andre. Undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens 9 er ikke oppfylt gjennom rapporten og NIKUs befaring i områdene, dvs. planområdene er ikke å betrakte som endelig undersøkt med hensyn til automatisk fredete kulturminner. I tillegg til det nevnte, vurderes potensialet for funn av hittil ikke kjente kulturminner. I rapporten benevnes kjente lokaliteter med Askeladdens 1 Id nr, mens Felt Id nr brukes om lokaliteter registrert under befaringen i september Metodikk 2.1 Definisjoner: Kulturminner og kulturmiljø Kulturminner og kulturmiljøer defineres av lov om kulturminner av 1978 (kulturminneloven). Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter, det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Freding etter kulturminneloven omfatter automatisk freding og freding etter vedtak. Kulturminner eldre enn 1537, erklærte stående byggverk fra perioden og samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet ( 4). Fredingen omfatter en sikringssone på 5 m ( 6). Skipsfunn eldre enn 100 år er også gitt automatisk vern ( 14). Slike kulturminner benevnes i det følgende som automatisk fredete kulturminner. Kulturminner (ikke samiske) som er yngre enn 1537 og samiske kulturminner yngre enn 100 år er følgelig ikke fredet ved lov og omtales som etterreformatoriske eller nyere tids kulturminner. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. En samlet vurdering av et områdes kulturhistorie, kulturminner og tidsdybde danner grunnlag for avgrensing av kulturmiljøer. Størrelsen på kulturmiljøer kan variere. De kan bestå av mindre felt med fornminner (for eksempel et gravfelt) eller av større landskapsrom (for eksempel en større avgrensing i et dalføre som er avgjørende for forståelse og opplevelse av et fangstanleggs funksjon). 2.2 Vurdering av potensial for kulturminner Potensial for funn av hittil ukjente automatisk fredete og nyere tids kulturminner, samiske og andre, er vurdert på bakgrunn av regional og lokal kulturhistorie, kjente kulturminner og kulturminnetyper i regionen. Kunnskap om lokaliseringsfaktorer for vanlige kulturminnetyper i dette området og lokale topografiske forhold har også dannet bakgrunn for vurderingene. Intervju som ledd i feltarbeid er svært nyttig og gir ofte mye informasjon om hva man kan forvente å finne. I mange tilfeller vil slik informasjonen være stedfestet. Man får primært informasjon om kulturhistorie og kulturminner fra slutten av 1800-tallet og frem til i dag. Det vil si om eksempelvis kulturminner tilknyttet tamreindriften og fastboendes utmarksbruk. I mange tilfeller får man også kartfestet informasjon om eldre kulturminner i området. I denne 1 Den nasjonale kulturminnedatabasen 1

8 rapporten har man innhentet opplysninger fra et begrenset antall informanter som har kjennskap til det aktuelle området. Vurdering av potensial er beskrevet i tekst og illustrert på kart. Kartmaterialet som viser tiltaksområdenes potensial for kulturminner må oppfattes som en illustrasjon, og ikke en nøyaktig kartfesting. Potensialet for funn av hittil ukjente kulturminner angis etter følgende flytende skala: Lite Middels - Stort 2.3 Datagrunnlag og gjennomføring Kvalsund er en av to kommuner i Finnmark der det ikke ble gjennomført egne kulturminneregistreringer i forbindelse med utarbeidelsen av Økonomisk Kartverk på tallet. Kvalsund kommune er derfor dårlig kartlagt med hensyn til kulturminner og potensialet for funn av kulturminner er derfor generelt høyt. Rapporten er basert på kjennskap til kulturhistorie og kjente kulturminner i de aktuelle områdene, intervjuer/samtaler med fire informanter samt feltarbeid utført i perioden september Feltarbeidet ble utført av Alma Thuestad og Elin Rose Myrvoll, og det omfattet overflatebefaring, dvs. visuell undersøkelse, i deler av det aktuelle planområdet. Objektene som ble registrert under befaring er fotodokumentert og kartfestet ved hjelp av GPS. Befaringen var av en overordnet karakter og må regnes som en forhåndsundersøkelse. Undersøkelsene oppfyller ikke undersøkelsesplikten jf. kulturminnelovens 9. 3 Aktuelle områder - planstatus Nussir ASA har på nåværende stadium i planprosessen ikke utarbeidet et kart som avgrenser planområdet eller angir hvor planlagte tiltak vil finne sted. Kopperforekomsten er kartlagt og NIKU har fått overlevert en kartskisse som omtrentlig angir forekomsten, jf figur 1. Forekomsten strekker seg fra de sjønære områder ved Goradak og ca ei mil innover i landet i vest-sørvestlig retning. Videre har selskapet opplyst om tre mulige alternativer for gruveinnslag i forbindelse med en eventuell kopperutvinning. Mulige innslagsalternativer er Dypelva, Goradak og Markoppneset. Goradak ligger like sør for Markoppneset. Et eventuelt innslagssted i Goradak vil legges i åsen like vest for Goradakjáhvri. Et eventuelt innslag ved Dypelva er foreslått i dalskråningen nord for elva. Markoppneset er regulert til industriformål. Et innslagsted på Markoppneset vil innebære tunnel derfra og til kopperforekomsten. Området langs nordsiden av Goradakjohka er satt av til framtidigfritidsbebyggelse i kommuneplanens arealdel (2004). De øvrige områdene i Goradak er satt av til LNF-område. Nordsiden av Dypelva er satt av til LNF-område i kommuneplanens arealdel (2004). Et område på sørsiden av elva er satt av som boligområde, i henhold til eksisterende bebyggelse. Kopperdriften er planlagt som en underjordisk gruve. De største inngrepene i terrenget vil følgelig være i tilknytning til innslagsområdet. Videre vil det være nødvendig å anlegge rømningsveger samt ventiler fra gruvegangene og opp til overflaten. Planer for plasseringen av ventiler og rømningsveger er ikke utarbeidet. Det samme gjelder for eventuelle vegtraséer til de nevnte installasjonene. Områdene i høyereliggende strøk på fjellet befinner seg i områder satt av til LNF. Alternativer for deponier i forbindelse med gruvedriften, er ikke vurdert i denne rapporten. 2

9 Figur 1: Overflatebefarte områder samt avmerking av kopperforekomsten. Utbredelsen av kopperforekomsten bygger på grunnlagsdata gitt av Nussir ASA. 3

10 4 Overflatebefaring - resultater og potensialvurdering I det følgende gis en beskrivelse av landskapet i de områdene som ble overflatebefart. I tillegg gjøres det rede for kulturminneobservasjoner og vurderinger av potensialet for funn av kulturminner. Informantopplysningene som kom fram er bakt inn i beskrivelsen av områdene. Bygningsdatabasen SEFRAK har ingen registrerte objekter i det aktuelle området. 4.1 Overflatebefaringen og potensialvurdering De befarte områdene utgjør to ulike områder. Det ene området befinner seg i området Markopp Goradak Goradakjávri. Goradak ligger østvendt på vestsiden av Riehpovuotna /Repparfjordens indre del. Her renner Goradakjohka ut i sjøen. Et mindre dalføre strekker seg vestover fra Goradak langsetter elva og opp til Goradakjávri. Riksvegen er anlagt parallelt med sjøen gjennom vika i Goradak, jf figur 1. Det andre området befinner seg oppe på fjellet vest for Goradak. Området omfatter nærområdet rundt Demningsvannet (Luohppal), Lille Fiskevann og Ásajávri samt området mellom de to sistnevnte vannene. jf figur 1. I fjellområdene ble det observert til dels markante kjørespor. I den følgende beskrivelsen deles de befarte områdene inn i mindre områder Markoppneset nord for riksvegen: Dette området er regulert til industriområde. Det har tidligere blitt vurdert og undersøkt av kulturminnemyndighetene. Kulturminnene som her er kjent, er frigitt og kulturminnemyndighetene har samtykket i reguleringsformålet. Potensialet for funn av ikke kjente kulturminner innen området vurderes derfor som svært lite. I og med at området er regulert til industriområde vil det ikke bli nærmere omtalt i denne rapporten. Se for øvrig figur 2. Figur 2: Markoppneset, med utsikt utover Repparfjorden. 4

11 4.1.2 Goradak Goradak - ved sjøen: Nedenfor riksvegen ved sjøen og på sørsiden av Goradakjohka ble det observert tre gammetufter/hustufter (Felt id nr 1-3), jf figur 3. På dette stedet sto det i følge informanter bygninger som ble brent under krigen. Noen av tuftene her kan imidlertid være eldre. Vegetasjonen var preget av relativt høyt gress og urtevekster. På nordsiden av elva står det i dag et naust med stø (Felt id nr 4) og en fiskehjell (Felt id nr 5), jf figur 4. Naustet skal i følge informanter være bygget på 1970-tallet. Fiskehjellen er av uviss alder. Området sør for naustet mot elva bar preg av aktivitet, men det lot seg ikke gjøre å skille ut distinkte strukturer. Også her var gressveksten til dels kraftig og stedvis preget av krattskog. Nord for naustet og i retning av Markopp gikk gressveksten over i lyngmark. Her ble det observert to svake runde strukturer/forsenkninger som kan være spor etter samiske gammetufter fra jernalder (første årtusen etter Kr.), såkalte Slettnestufter (Felt id 6 og 7), jf figur 5. En nærmere undersøkelse i form av prøvestikk vil være nødvendig for å avklare om disse strukturene er tufter eller ikke. Det er mulig at strukturene befinner seg innenfor det regulerte industriområdet som omfatter Markoppneset. En vurdering av potensialet for funn av automatisk fredete kulturminner (særlig slike som ikke er synlige eller har lav synlighet på markoverflata) vurderes som middels-stort. Potensialet er visualisert i figur 62. Figur 3: Område med bosettingsspor, (Felt id nr 1-3). Goradak ved sjøen; sør for Goradakjohka og øst for riksvegen. 5

12 Figur 4: Naust og fiskehjell (felt id nr 4 og 5). Goradak ved sjøen; nord for Goradakjohka og øst for riksvegen. Figur 5: Goradak - området ved sjøen. "Slettnestuftene"(Felt id nr 6 og 7) ligger på lyngsletta i forkant i bildet. Gjenreisningsgården (Felt id nr 8 og 9) sees i bakgrunnen. Området med tufter (felt id nr 1-3) ved sjøen ligger på gressletta som sees over nausttaket. 6

13 Goradak - vest for riksvegen på nordsiden av Goradakjohka: Sametinget har registrert en automatisk fredet hustuft/fellesgammetuft i dette området (Id nr ). Stedet er svært overgrodd av gress og trær. Området omkring hustufta bar preg av å tidligere ha vært et aktivitetsområde, men det lot seg ikke gjøre å skille ut distinkte strukturer. I følge informanter kalles dette stedet Sommerset. Dette er sannsynligvis stedet hvor Nils Andersen fikk skilt ut en eiendom og bosatte seg på 1880-tallet. Videre oppover langs elva mot Goradakvjávri ligger det flere nyere hytter. Terrenget er stedvis bratt, fuktig og med sterk gressvegetasjon og skog. Potensialet for funn av ytterligere kulturminner her regnes som lite. Som nevnt har også Sametinget befart deler av dette området. Potensialet er visualisert i figur 60. Se for øvrig figur 6. Figur 6: Goradak utsikt til området vest for riksvegen på nordsiden av Goradakjohka. Goradak - vest for riksvegen og sør for Goradakjohka: I dette området ligger det en typisk gjenreisningsgård som i følge informanter, kan knyttes til sjøsamisk bosetting (Felt id nr 8-9), jf figur 7. Før brenningen hadde, som tidligere nevnt, gården ligget nedenfor vegen. Da gården skulle gjenreises var det diskusjon om den skulle gjenoppbygges på den opprinnelige plassen ved sjøen eller der den står i dag. Det var en viss uvilje mot å gjenoppbygge på sistnevnte sted. En informant fortalte at vedkommende hadde hørt at det var et offersted i området der gården i dag står og at dette kan ha vært årsaken til at noen i familien vegret seg for å bygge på dette stedet. Det finnes ingen nærmere stedsangivelse for offerstedet. Det ligger flere flyttblokker i skogen sør for gården. Hvor vidt en av disse kan være en offerstein/sieidi vites ikke. Gården består i dag av et våningshus og et fjøs. Våningshuset er i 1 ½ halv etasje og har en nyere påbygning mot vest. Våningshuset opphørte å være helårsbolig på 1970-tallet. Det er i dag i bruk som fritidsbolig. Fjøset ble opprinnelig satt opp som et provisorium for folk og dyr etter brenningen. Våningshuset sto ferdig i Etter den tid ble provisoriet ombygd og brukt som fjøs. Gården er omgitt av gammel innmark som går over i lyngmark i vest. I overgangen mellom lyngmark og en skråning med mer steinete og blokkrik mark er det anlagt et steingjerde (Felt id nr 10). Det kan tenkes at deler av lyngmarka i sin tid ble ryddet til innmark og at steingjerdet er restene etter dette. Steingjerdet antas å være over 100 år gammelt. Den blokkrike skråningen har stedvis grov ur. Enkelte flatere partier forekommer også. Overflatebefaringen resulterte ikke i funn av andre strukturer på sørsiden av Goradakjohka. Deler av området har imidlertid middels til stort potensial for funn av automatisk fredete kulturminner. Lyngmarka vest for husene og enkelte flater i skråningen langs sørsiden av dalføret peker seg ut som aktuell for prøvestikking. Potensialet er visualisert i figur 60. Se for øvrig figurene

14 Figur 7: Goradak sett fra skråninga vest for gården. Steingjerdet ligger i lyngmark omgitt av spredt bjørkeskog. Figur 8: Goradak - vest for gården. Lyngflate under en knaus. 8

15 Området rundt Goradakjávri: Rundt vannet finnes flere gressbevokste flater og lyngrabber. Ved nordvestsiden av vannet ligger et eldre hyttetun. En informant opplyste at vannet i hans barndom hadde vært et yndet badested. Et ildsted ble observert på ei gressbevokst flate på sørsiden av vannet (Felt id nr 11). Alderen på dette er uvisst. Ingen andre kulturminner ble observert. Området har imidlertid potensial for funn av automatisk fredete kulturminner. Flater og tørre partier peker seg ut som aktuell for prøvestikking. Potensialet er visualisert i figur 60. Se for øvrig figurene Figur 9: Goradakjávri sett fra sørøst. Figur 10: Vestre side av Goradakjávri. Hyttetunet skimtes i midtre del av bildet. 9

16 Figur 11: Lyngrabber på sørsiden av Goradakjávri. Figur 12: Søndre og nordvestre del av Goradakjárvi. 10

17 Figur 13: Lyngflate ved sørøstenden av Goradakjávri. Området vest for Goradakjávri: Området består av bjørkeskog med enkelte gressbevokste flater i områdene nær vannet og på enkelte terrasser i høyden. Terrenget i lia mot sørvest er generelt bratt og kupert. Et lite dalføre strekker seg fra vannet og mot åsene i sørvest. Marka er blokkrik og stedvis finnes storsteinet ur. Vegetasjonen preges av bjørkeskog. Det ble ikke observert automatisk fredete kulturminner og potensialet for funn av automatisk fredete kulturminner vurderes som lite. Potensialet er visualisert i figur 60. Se for øvrig figurene Figur 14: Utsikt fra lia over Goradakjávri. Foto: Alma Thuestad,

18 Figur 15: Utsikt til området vest sørvest for Goradakjávri. Et mulig innslagsområde til kopperforekomsten sees i åsryggen bakerst i bildet. Figur 16: Gresslette like vest for Goradakjávri. 12

19 4.1.3 Fjellområdene Området rundt Demningsvannet (Luohppal): Demningen ligger i østkanten av vannet og herfra renner Dypelva i ulendt terreng ned mot sjøen. Før oppdemmingen ble dette området av lokalbefolkningen kalt Luohppal. På samisk betegner dette ei elvestrekning som er stilleflytende og vider seg ut til et smalt vann. Demningsvannet ligger sør for kopperforekomsten. En informant fortalte at han i sine unge år hadde brukt å fiske seg oppover Dypelva fra kulp til kulp om natta. Når han på morgenkvisten kom opp til Luohppal, hadde han noen ganger fortsatt fiskingen i store og lille Fiskevann før han returnerte til bygda og fjorden. Sør- og vestsiden av Demningsvannet har bjørkeskog. På sørsiden av utløpet av Ásajohkas 2 utløp i Demningsvannet ble det observert to ildsteder (Felt id nr 12 og 13). Ildstedene lå djupt i gresstorva og synes å være av eldre dato. Her kan det legges til at det lå stein inne i det ene ildstedet (felt id nr 12). I følge samisk tradisjon kunne stein bli lagt i et ildsted for å marke en hendelse som hadde skjedd der. Eksempler på dette er blant annet beskrevet av Karen Marie Eira Buljo (2002: ). En informant fra Reinbeitedistrikt 22 fortalte at dette området ved Luohppal hadde blitt brukt som sommerboplass i reindriften. Området egnet seg godt som boplass fordi det var rikelig med bjørkeskog. Det er derfor mulighet for at ildstedene kan være automatisk fredet. Området skal ikke ha vært brukt som boplass de siste 30 årene. Samme informant fortalte også at det hadde vært sommerboplasser ved Børselva. Sistnevnte er ei sideelv til Repparfjordelva og munner ut i denne like øst for Repparfjordelvas utløp. Et annet boplassområde lå lenger inne på vidda (Sennalandet) ved Breidalselva. Også her var det rikelig med bjørkeskog. Området langs nordsiden av vannet preges av tørre rabber. Det ble ikke observert andre kulturminner i rundt Demningsvannett, men det må antas å være et stort potensial for funn av automatisk fredete kulturminner i skogen på vest- og sørsiden av vannet. Videre er det også potensial for funn på de tørre rabbene på nordsiden av vannet. Sistnevnte peker seg ut som aktuell for prøvestikking etter boplasspor fra steinalder. Potensialet er visualisert i figur 61. Se for øvrig figurene Figur 17: Demningsvannet (Luohppal). Utsikt mot vestre og sørvestre del av vannet. Ildstedene (Felt id nr 12 og 13) ligger i sørvest ved elveutløpet. 2 På kart har denne elva navnet Dypelva. En informant fra Repparfjord fortalte imidlertid at elva ble kalt Ásajohka. Djupeva var, ifølge infomanten, elva som rant fra Demningsvannet (Luohppal) og ned til Repparfjorden. 13

20 Figur 18: Ildsted (Felt id 13) i skogkanten ved sørvest-enden av Demningsvannet (Luohppal). Figur 19: Demningsvannet (Luohppal). Nordre del i forgrunnen og søndre del i bakkant. 14

21 Figur 20: Utsikt til Demningsvannet (Luohppal). Bildet er tatt mot sørøst. Figur 21: Demningsvannet (Luohppal). Utsikt mot øst og nordøstre del av vannet. 15

22 Lille Fiskevann: Kopperforekomsten krysser i øst-vestlig retning under Lille Fiskevann. Kopperet er tydelig synlig i bergflatene på en fjellknaus i bekkedalen vest for Lille Fiskevann- Området rundt Lille Fiskevann er stedvis noe fuktig. Det gjelder særlig flatene langs sørøstre del av vannet og noe på nordsiden. I østre del er terrenget hellende ned mot vannet og området består av tørre lyngrabber. I skråningen ned mot vannet sees noen mindre partier med steinur. To store flyttblokker ligger på denne siden av vannet. Et ildsted var anlagt inntil den ene flyttblokka (Felt id nr 14). Ved siden av ildstedet fantes det et trangt og lavt hulrom inn under steinen. Steinblokka ligger i området hvor kopperforekomsten er påvist. Ved vestre del av vannet er det en tørr og hellende rabb der lyngoverflata er delvis erodert vekk. Det ble ikke observert steinalderredskaper eller avslag i de eroderte flatene. Dette området kan likevel anses å ha potensial for funn av spor fra steinalderen. I overflata på denne rabben såes en del hodestore stein. Det kan også være potensial for å finne strukturer som ildsteder ved en nærmere undersøkelse. Det ble ikke observert andre kulturminner i område rundt Lille Fiskevann, men det må antas å være et middels potensial for funn på tørre flater og rabber ved vannet. Potensialet er visualisert i figur 61. Se for øvrig figurene Figur 22: Lille Fiskevann. Utsikt fra øst mot vest. Et ildsted (Felt id nr 14) ligger ved steinblokka i forkant av bildet. Kopperforekomsten kommer fram i dagen i fjellpartiet i øvre høyre del av bildet. 16

23 Figur 23: Lille Fiskevann. Utsikt fra vest mot øst. Figur 24: Hellende terreng på nordsiden av Lille Fiskevann; lyngflater og stedvis fuktige partier. 17

24 Figur 25: Tørr rabb ved vestenden av Lille Fiskevann. 18

25 Store Fiskevann: Store Fiskevann ligger nord for kopperforekomsten. Vannet er omgitt av langsgående lyngterrasser. Her finnes spredt bjørkeskog. Det ble ikke gått rundt vannet, men tatt oversiktsbilder på toppen av eidet mellom Store og Lille fiskevann, jf figurene Lyngterrassene rundt vannet anes å ha et stort potensial for funn av automatisk fredete kulturminner. Potensialet er visualisert i figur 61. Figur 26: Store Fiskevann - nordvestre side. Figur 27: Store Fiskevann - nordre side. Figur 28: Store Fiskevann - østre side. 19

26 Strekningen Lille Fiskevann - Ásajávri: Fra vestsiden av Lille fiskevann går det en bekkedal videre sørvestover til Ásajávri. Kopperforekomsten følger omtrentlig deler av denne bekkedalen. Dalen har bratte sider og stigende høyde oppover mot Ásajávri. Øverst i dalen er det fri utsikt til Store og Lille Fiskevann samt Demningsvannet (Luohppal), jf figur 29. I botnen av bekkedalen er det stedvis fuktig. Marka er blokkrik og stedvis preget av storsteinet ur, jf figur 30. Det ble ikke observert automatisk fredete kulturminner i bekkedalen og potensialet for funn vurderes som lite. Vestre del av strekninga der bekkedalen flater ut mot Ásajavri har enkelte lyngbevokste rabber og flater der det kan være mulighet for funn av kulturminner. Det ble imidlertid ikke observert noen kulturminner. Potensialet er visualisert i figur 61. Figur 29: Utsikt mot vannene i øst. Figur 30: Mellom Ásajávri og Lille Fiskevann. Utsikt mot øst. 20

27 Østre del av Ásajávri: Dette er et stort nordøst sørvestgående vann. I Nordøst renner Ásajohka fra vannet og videre østover mot Demningsvannet (Luohppal). Sørvestenden av vannet er utløpssted for en rekke mindre elver. Landskapet rundt vannet er åpent og omgitt av fjerne høydedrag. Landskapet er treløst og dominert av lyng. Overflatebefaringen omfattet et område ved nordøstenden av vannet. Her ligger det også et annet mindre vann/tjønn. En lyngrabb skiller Ásajávri fra det nevnte vannet. Et markant kjørespor går langsetter denne lyngrabben. I de åpne flatene i kjøresporet ble det observert biter av hvit kvarts. I følge Nussirs representant har det blitt ført tunge maskiner langs denne vegen. Det er derfor uvisst om avspaltningene av kvarts har skjedd som følge av tung maskintransport gjennom området eller om det er funn fra steinalder. Det ble også lett i naturlig eroderte flater utenfor kjøresporet. I disse ble det funnet kvartsavslag/-redskaper fra steinalder. Funnene hadde spor av lavvekst og kan derfor ikke knyttes til nyere aktivitet og eksponering som følge av motorferdselen. På bakgrunn av dette ble det nevnte området registrert som et automatisk fredet kulturminne (felt id nr 14). Prøvestikk vil kunne avgrense området nærmere. På en flate ved nordøstenden av vannet lå det en svart 2-3 meter høy flyttblokk (Felt id nr 15). Steinen ser ut til å være av et konglomerat og er bevokst med svart hårlignende lav. Den er synlig på mange kilometers avstand og framstår som et landemerke ved Ásajávri. På en liten avsats høyt oppe på steinen var det plassert et reinhorn. Under steinen i et hulrom lå en tom brennevinsflaske. I innsynslinjen fra nord hadde steinen form som et hode i profil. Det finnes mange eksempler på at større steinblokker som visuelt utmerker seg i landskapet, kan knyttes til samiske sagn og tradisjoner og at de derfor har status som automatisk fredete kulturminner. Videre kjenner en til at reinhorn innen samisk tradisjon har vært en vanlig offergave. Området ved Ásajávri inngår i vår-sommer- og høstbeite for rein. En informant fra Reinbeitedistrikt 22 kjente til steinen, men kunne ikke opplyse om sagn eller tradisjoner tilknyttet den. På bakgrunn av overflatebefaringen og informantopplysninger så langt, kan det derfor ikke bekreftes at steinen er et automatisk fredet kulturminner. Det må likevel understrekes at vi kun har innhentet opplysninger fra en informant om dette. En kan derfor ikke utelukke at det finnes opplysninger om denne steinen som kan knyttet til samiske tradisjoner, hvis en hadde innhentet opplysninger fra flere informanter. Vi har derfor valgt å avmerke steinen på kart i denne rapporten selv om det ikke er datagrunnlag for å gi den status som automatisk fredet på basis av foreliggende opplysninger. Langs nordsiden av Ásajávri finnes en ferdselåre som benyttes i forbindelse med reindrift. Områdene rundt Ásajavri vurderes å ha stort-middels potensial for funn av automatisk fredete kulturminner. Potensialet er visualisert i figur 61. Se for øvrig figurene

28 Figur 31:Utsikt langs nordsiden av Ásajávri. Den nevnte steinblokka (Felt id nr 15) sees i høyre del av bildet. Felt id nr 14 i forkant av bildet. Figur 32: Tørr lyngrabb mellom østre del av Ásajávri og ei mindre tjønn/vann i nordøst. Bildet er tatt mot sørøst. Felt id nr 14 i forkant av bildet. 22

29 Figur 33: Utsikt mot vest langs nordsiden av Ásajávri. Kopperforekomsten befinner seg i fjellformasjonen langs nordsiden av vannet. Den nevnte steinblokka sees litt til høyre for midten av bildet. Figur 34: Utsikt til lyngområdene ved vestenden av Ásajávri. 23

30 5 Dypelva generell vurdering samt potensialvurdering Dypelva følger en dal/kløft med bratte sider ned fra Demningsvannet (Luohppal) til sjøen hvor dalen vides ut. Dagens bebyggelse ligger i nærheten av sjøen. Det mulige gruveinnslaget er planlagt i skråningen på nordsiden av Dypelva. Det mulige gruveinnslaget ligger anslagsvis mellom meter over havet og er stedvis bratt. Fra området har en utsikt til sjøen i øst og til Repparfjord industriområde i sør. Se for øvrig figurene Området er ikke overflatebefart. Den kulturminnefaglige vurderingen av området bygger på eksisterende arkivmateriale og generell kjennskap til området. Nussir ASA har bidratt med fotos fra området. Det er ikke kjent automatisk fredete kulturminner innen det aktuelle området i dypelvdalen og heller ikke nede ved sjøen. På Friis`etnografiske kart fra 1861 er bosettingen i dette området merket av som lappefamilie der boer i jordhytte og i hvilken mindst 1 individ kan tale finsk og norsk. Det ligger en gjenreisningsgård nede ved sjøen i Dypelvbukta. Gården ligger på nordsiden av Dypelva og består av våningshus i 1,5 etasje, fjøs, steinkai, fiskehjell og uthus, jf figur 35. På bakgrunn av generell kjennskap til området, vurderes gården å representere sjøsamisk kombinasjonsdrift med fiske og jordbruk. Et annet bygningsmiljø ligger på sørsiden av elvemunningen. Miljøet består av tre bygninger som på bakgrunn av fotos, er vurdert som fritidsbebyggelse. Det tredje bygningsmiljøet ligger noe høyere opp i terrenget på nordsiden av Dypelva, men disse bygningene er ikke vurdert. Sannsynligvis er de bygget etter 2. verdenskrig. Se for øvrig figur 36. Erfaring tilsier at det kan være høyt potensial for funn av automatisk fredete kulturminner langs sjøen og på flatere partier/sletter i området. Områdene opp til ca 35 meter over havet i dette området vurderes å ha stort potensial for funn av automatisk fredete kulturminer. Områdene som vurderes å har lite potensial ligger i de bratte partiene nord for Dypelva. Atkomstvegen til det mulige gruveinnslaget vil sannsynligvis anlegges som en utvidelse av eksisterende anleggsvei fra Repparfjord industriområde sør for Dypelva. Området langs vegen vurderes å ha lite potensial for funn av kulturminner. Se for øvrig figur 39. Potensialet for funn av hittil ukjente kulturminner er visualisert i figur 61. Figur 35: Gjenreisningsgård nord for utløpet av Dypelva (Felt id nr 17). 24

31 Figur 36: Utsikt til bebyggelsen øst for mulig gruveinnslag ved Dypelva (foto: Nussir ASA). 25

32 Figur 37: Utsikt mot sør fra området for mulig gruveinnslag ved Dypelva (Foto: Nussir ASA). Figur 38: Bratt område nord for Dypelva (foto: Nussir ASA) Figur 39:Repparfjord industriområde, sør for Dypelva. 26

33 6 Samlet oversikt over registreringer og kjente kulturminner I det følgende gis en oversikt over strukturer og bygninger som ble kartfestet under overflatebefaringen, samt kjente kulturminner i de samme områdene. Sistnevnte benevnes med Askeladdens 3 id nr, mens felt id nr brukes som benevnelse på de objekter som NIKU registrerte under overflatebefaringen. NIKU kjenner for øvrig til et bygningsmiljø ved utløpet av Dypelva. Nevnte område er ikke befart, men anlegget tas likevel med i oversikten. Det har også fått et felt id nr. De beskrevne objektene følges av illustrasjoner. Oversiktskart med nummererte kartfestinger følger avslutningsvis i figurene 60 og 61. Goradak - ved sjøen: Id nummer Typebetegnelse Beskrivelse Felt Id nr Tuft med Tuft etter gamme/hus som ble 1 syllmur brent under krigen. Sement Felt Id nr 2 Felt Id nr 3 Felt Id nr 4 Felt Id nr 5 Felt Id nr 6 Felt Id nr 7 Gammetuft Tuft med syllmur Naust stø Fiskehjell med Gammetuft/ Slettnestuft Gammetuft/ Slettnestuft synlig i grunnmuren. Gammetuft orientert med langsiden mot sjøen. Den er 12,5 x 6 meter og kraftig tilvokst med gress og ildtuer 4 x 4 meter stor tuft. Rester etter syllmur av naturstein er synlig langs siden mot fjæra. Overgrodd av gress. Den kan ha blitt brent under krigen. Nyere naust fra 1970-tallet. Saltak og stående panel. Forfallent fiskehjell av uviss alder Svak forsenkning på lyngflate. Diameter 3,5-4 meter. Strukturen er ikke bekreftet ved hjelp av prøvestikk. Den er derfor noe usikker. Svak forsenkning på lyngflate. Diameter 3,5-4 meter. Strukturen er ikke bekreftet ved hjelp av prøvestikk. Den er derfor noe usikker. Vurdert vernestatus Samisk kulturminne under hundre år Automatisk fredet kulturminne Samisk kulturminne under hundre år Ingen formelle vernebestemmelser Ingen formelle vernebestemmelser Automatisk fredet kulturminne Automatisk fredet kulturminne. Figurhenvisning 3, 5, 40, 60 3, 5, 41, 60 3, 5, 42, 60 4, 43, 60 4, 43, 60 5, 44, 60 5, 45, 60 3 Den nasjonale kulturminnedatabasen 27

34 Figur 40: Felt id nr 1, Tuft med syllmur. Goradak ved sjøen. Personen står i tufta. Figur 41: Felt id nr 2, Gammetuft. Goradak ved sjøen. Personen står i tufta. 28

35 Figur 42: Felt id nr 3, tuft med syllmur. Goradak ved sjøen. Personen står i tufta. Figur 43: Felt id nr 4 - naust med stø ; felt id nr 5 - fiskehjell. Goradak ved sjøen. 29

36 Figur 44: Felt id nr 6, mulig "Slettnestuft"/gammetuft. Nordre Goradak ved sjøen. Personen står midt i tufta. Figur 45: Felt id nr 7, mulig "Slettnestuft/gammetuft. Nordre Goradak ved sjøen. Personen i forkant står midt i tufta. 30

37 Goradak - vest for riksvegen på nordsiden av Goradakjohka: Id nummer Typebetegnelse Beskrivelse Vurdert vernestatus Id nr Hustuft Rektangulær/oval hustuft, 10,5 x 5 meter og inntil 0,3-0,4 meter høy. I vestdelen er det sannsynlig en rest etter ei grue. tufta er frodig bevokst med bjørkekratt gress og einer. Tufta er registrert av Sametinget Automatisk fredet kulturminne Figurhenvisning 8, 46, 60 Figur 46: Id nr , Gammetuft. Goradak vest for riksvegen og på nordsiden av Goradakjohka. 31

38 Goradak - vest for riksvegen og sør for Goradakjohka: ID nummer Typebetegnelse Beskrivelse Vurdert vernestatus Felt Id nr Ingen formelle 8 Felt Id nr 9 Felt Id nr 10 Våningshus 1 ½ etasjes våningshus fra nyere påbygg med pulttak mot vest. Opprinnelig del har saltak og yttervegger kledd med stående panel. Fjøs Steingjerde Fjøsbygning som ble bygd som provisorium (svensk brakke) etter brenninga. Saltak og stående panel. Ble tatt i bruk som fjøs da bolighuset sto ferdig. 100 meter langt steingjerde med ca fire steinlegg i høyden. De siste 30 metrene i nordvest har to armer. vernebestemmelser Ingen formelle vernebestemmelser Automatisk fredet kulturminne Figurhenvisning 5, 7, 47, 60 5, 7, 48, 60 7, 49, 60 Figur 47: Felt id nr 8, gjenreisningshus. Vest for riksvegen og sør for Goradakjohka. 32

39 Figur 48: Felt id nr 9, gjenreisningsfjøs. Vest for riksvegen og sør for Goradakjohka. Figur 49: Felt id nr 10, steingjerde. Gjerdet har to armer mot nord (høyre side av bildet). Gjerdet ligger vest for riksvegen og sør for Goradakjohka. 33

40 Området rundt Goradakjávri: ID nummer Type betegnelse Beskrivelse Vurdert vernestatus Figurhenvisning Felt Id nr 11 Ildsted 11, 50,60 Ildsted 50 x 65 cm. Ildstedet ligger i gressmark inntil en lav kant i terrenget. Uviss alder. Hvis det er eldre enn 100 år vurderes det å være et automatisk fredet samisk kulturminne Figur 50: Felt id nr 11, ildsted på sørsiden av Goradakjávri. 34

41 Området rundt Demningsvannet (Luohppal): ID nummer Typebetegnelse Beskrivelse Felt id nr Ildsted Sirkulært ildsted av hodestore 12 stein, ca 1 meter i diameter. Ildstedet er delvis overgrodd av gress og kratt. Det ligger på vestsiden av Demningsvannet (Luohppal) ved utløpet av Felt id nr 13 Ásajájohka. Ildsted Ildsted av hodestore stein. 0,90 meter nord-sør og 0,75 meter øst-vest. Ildstedet ligger i gressmark i skogkanten. Det ligger på vestsiden av Demningsvannet (Luohppal) ved utløpet av Ásajájohka. Vurdert vernestatus Uviss alder. Sannsynligvis et automatisk fredet samisk kulturminne. Uviss alder. Sannsynligvis et automatisk fredet samisk kulturminne. Figurhenvisning 17, 51, 52, 61 17, 18, 53, 61 Figur 51: Felt id nr 12, Ildsted. Vestsiden av Demningsvannet (Luohppal). 35

42 Figur 52: Felt id nr 12, Ildsted. Vestsiden av Demningsvannet (Luohppal). 36

43 Figur 53: Felt id nr 13, ildsted. Vestsiden av Demningsvannet (Luohppal). Lille Fiskevann: ID nummer Type Beskrivelse Vurdert vernestatus Felt id nr 14 Ildsted Ildstedet ligger inntil vestsiden av en større steinblokk. Omkretsen på ildstedet er ca 0,50 meter. Det har nylig vært brukt, men kan være anlagt for lenge siden. Det ligger i lyngmark. Ildstedet ligger i skråningen på østsiden av Lille Fiskevann. Uviss alder. Sannsynligvis et automatisk fredet samisk kulturminne Figurhenvisning 22, 23, 54, 55, 61 37

44 Figur 54: Felt id nr 14, ildsted inntil flyttblokk. Øst for Lille Fiskevannn. Figur 55: Felt id nr 14, ildsted inntil flyttblokk. Ildstedet sees midt foran steinen. Øst for Lille Fiskevannn. 38

45 Østre del av Ásajávri: ID nummer Type Beskrivelse Vurdert vernestatus Felt id nr 15 Felt id nr 16 Figurhenvisning 31, 32, 56, 57, 58, 61 Aktivitetsområde fra steinalder Flyttblokk Kvartsavslag ligger spredt i et åpent kjørespor samt i vegetasjonsløse partier på ei tilgrensende lyngflate vest for kjøresporet. I kjøresporet er vegetasjonen slitt vekk og hjulsporene har gravd seg ned i grunnen. Kjøresporet har blant annet blitt brukt til å føre/transportere tungt maskinell til bruk i letingen etter kopper. Området befinner seg på et eide/lyngrabb mellom Ásajavri og en mindre tjønn i nordøst. Herfra er det vid utsikt over hele Ásajávri. Prøvestikk vil kunne avgrense området. Flyttblokka framstår som et blikkfang ved Ásajávri. Den består av et konglomerat og er bevokst med lang svart lavvekst. Høyden er ca 2,5 meter. Oppe på steinen er det plassert et reinhorn. I hulrommet under steinen ligger ei tom brennevinsflaske. Steinen har i innsynslinjene fra nord, form som et menneskelignende hode. Vi kjenner ikke til sagn eller tradisjon som er knyttet til steinen. Dette bør imidlertid undersøkes nærmere. Automatisk fredet kulturminne Steinen er ikke automatisk fredet ut fra foreliggende datagrunnlag. Nye muntlige opplysninger vil eventuelt kunne heve vernestatusen til automatisk fredet samisk kulturminne 31, 33, 59, 61 39

46 Figur 56: Felt id nr 15, aktivitetsområde fra steinalder. Kvartsen ligger synlig i kjøresporet (innenfor ringen). Figur 57: Felt id nr 15. Nærbilde av kvarts i kjørespor. 40

47 Figur. 58: Felt id nr 15, aktivitetsområde med kvartsavslag. Kvartsen ligger synlig i de vegetasjonsfrie partiene i forkant av bildet. Ásajávri i bakgrunnen (synlige kvartsavslag innenfor ringen) Figur 59: Felt id nr 16, flyttblokk. Reinhornet sees på øvre del av steinen. Nordøstsiden av Ásajávri. 41

48 Dypelva (ikke befart): ID nummer Felt id nr 17 Type Beskrivelse Vurdert vernestatus Bygningsmiljø Gjenreisningsgård med Ingen formelle våningshus, uthus, fjøs, vernesteinkai og fiskehjell bestemmelser Figurhenvisning 35, 36, 60 42

49 Figur 60: Oversikt over kartfestete objekter i området ved Goradak og Dypelva. 43

50 Figur 61: Oversikt over kartfestete objekter - Demningsvannet (Luohppal), Lille Fiskevann og Ásajávri. 44

51 Figur 62: Potensial for funn av kulturminner i Goradak og Dypelva. 45

52 Figur 63: Potensial for funn av kulturminner Demningsvannet (Luohppal) - Fiskevannene - Ásajávri. 46

53 7 Potensial for funn av kulturminner - visualisering Visualiseringen av potensial for funn av kulturminner er utarbeidet på bakgrunn av en generell kjennskap til lokalisering av kulturminner i Finnmark, samt observasjoner og vurdering av landskap under overflatebefaringen. Det gjøres imidlertid oppmerksom på at området ved Dypelva-Dypelvbukt ikkje ble overflatebefart. Potensialet er visualisert i figurene 62 og 63. Visualiseringen er å forstå som en generell vurdering av områdenes potensial. 8 Sammenstilling av informantopplysninger samt andre opplysninger Informantopplysninger: Informantenes navn er ført opp under kapittel 7.3. Den første gården i Goradak lå på nordsiden av Goradakjohka og ble skilt ut til Nils Andersen på 1880-tallet. Stedet kalles Sommerset lokalt, og her finnes i dag restene etter en hustuft/fellesgamme. Ved krigens utbrudd sto gården i Goradak på sørsiden av Goradakjohka, nær sjøen. Gården besto av hus og fjøs i ett. Fjøsen var foret med torv oppetter sidene. Det sto også et naust ved havet. Gården ble brent i 1944 og folket rømte over til Klubbukt. De ble innhentet av tyskerne og evakuert sørover. Etter krigen bygdes en ny gård. Den første bygningen som ble satt opp var en svensk brakke/provisorium. Våningshuset sto ferdig i Fjøsen som i dag står på stedet, er en ombygd versjon av den første svenskbrakka. De satte også opp et sommerfjøs, men det er borte i dag. (Opplysning fra R.O.). Det skal ha vært en offerplass eller offerstein/sieidi i bakkene der dagens gjenreisningsgård står. Lokaliseringen er ikke nærmere kjent (opplysning fra J.O.). Flere av meene på fjorden tar utgangspunkt i fjellformasjoner og punkter i Fægfjord, Markopp og Goradakområdet, for eksempel Fjordasteinen i åsen over Fægfjorden. Neset liker sør for Goradak kalles Poikanes. (Opplysning fra R.O.). Informant M.P. fortalte at den første samiske romanen ble skrevet i nettopp Riehpovuotna/Repparfjord av Anders Larsen som var lærer på Fjordbotn skole. Larsen var lærer her fra M.P. kunne også opplyse om at det var mange tyskere stasjonert i Riehpovuotna/Repparfjord under andre Verdenskrig. Mange bodde i forlegning i Fægfjord, mens andre var innlosjert i private hjem i Kvalsund. Tyskerne hadde fangeleirer på Skaidi, Sennalandet og Hatter, og Riehpovuotna /Repparfjord var en av de siste stedene som tyskerne forlot i Finnmark. Informanten fra Goradak (R.O.) kunne huske at reindriftsamene tidligere hadde mer kontakt med de fastboende ved fjorden. Reindriftssamene kunne for eksempel låne båter og ro litt fiske. I bytte kunne de fastboende få reinkjøtt. Også informant M.P. nevnte de nære relasjonene mellom reindriftssamene og fjordens sjøsamer. Reindriftssamer av Banne-slekta hadde sommerbeite i Kvalsund-Repparfjord og to-tre av døtrene gifta seg her og ble fastboende i følge M.P. Noen av deres etterkommere hadde nisterein (sytingsrein) hos reindriftssamene. Denne tradisjonen ble videreført helt til evakueringa (1944). R.O. fortalte at det ved Saltvannet finnes en steinformasjon som kalles Tusen hjem. Den består av tre store steinblokker og skal ha blitt brukt som heller. Informanten fra reindriftsnæringen (N.M.S.) kjente også til denne steinen, men hadde ikke hørt noe navn. Goradakjávri, Lille og Store Fiskevann og Ásajávri var gode fiskevann. Goradakjohka var lita og derfor ei dårlig fiskeelv. Fastboende fisket, jaktet og plukket bær på fjellet men informanten (R.O.) kjente ikke til egne utmarksgammer. Telt ble brukt til slike turer. I følge informanten fra reindriftsnæringa (N.M.S.) ble området ved Breidalselva tidligere brukt som boplassområde om vår og høst. Her var det godt med skog. Skogområdet ved Demningsvannet (Luohppal) ble brukt som sommerboplass inntil for år siden. 47

54 Samme informant fortalte også at det hadde vært en sommerboplass for en annen familie ved Børselva som renner ut i Repparfjordelva like ved dennes utløp. Fjell og viddeområdene der kopperforekomsten er påvist, brukes i dag til reinbeite vår, sommer og høst. Her finnes også kalvingsområder. I tillegg går det flytteveier gjennom området. N.M.S. hadde ikke opplysninger om sagn eller tradisjoner tilknyttet steinblokka som ble kartfestet ved nord-østre Ásajávri. Annet: Knud Leem (1975 [1767]) oppgir seks offerplasser i Kvalsund uten at lokaliseringen angis nærmere. Det vites ikke om noen av disse befinner seg i områdene som blir berørt av kopperutvinningen. I Friis` etnografiske kart fra 1861 er det avmerket tre familier ved stedet Gornitak i Indre Repparfjord. Kartene er upresise tegnet, men avmerkingene ser ut til å være ved sjøen sør for Goradak. Den nordligste familien har fått betegnelsen Lappefamilie, der boer i Jordhytte og i hvilken mindst 1 individ kan tale Finsk. De to øvrige er markert som Lappefamilie, der boer i Jordhytte og i hvilken mindst 1 individ kan tale Finsk og Norsk 48

55 9 Oppsummering Overflatebefaringen fant sted september De befarte områdene er samiske bruks- og bosettingsområder. Sjøsamisk bosetting med fiske og småskala jordbruk har preget fjordområdet, mens reindrift særlig kan knyttes til fjell og viddeområdene. Objektene ved sjøen og i sjønært område kan med få unntak knyttes til sjøsamisk bosetting. Objektene som ble registrert på fjellet kan, med unntak av et aktivitetsområde fra steinalderen, knyttes til reindrift. Kulturminnene som tidligere har blitt registrert på Markoppneset, er ikke tatt med i denne rapporten. De ligger innenfor et område som er klarert av kulturminnemyndighetene til industriformål. 17 objekter ble registrert. Fire objekter er av nyere dato, nærmere bestemt fra tiden etter andre verdenskrig (Felt id nr 4-8). I tillegg er det tatt med gjenreisningsgård i Dypelvbukt (felt id nr 17). Sistnevnte område er ikke befart To av de registrerte tuftene ved sjøen er tvilsomt eldre enn hundre år (Felt id nr 1 og 3). Begge hadde syllmur og den ene hadde rester av sement i grunnmuren. I henhold til informantopplysninger er det trolig disse som ble brent under andre verdenskrig. En gammetuft ved sjøen synes å være eldre enn hundre år (Felt id nr 2). Den er svært overgrodd og vurderes å være et automatisk fredet samisk kulturminne. Fra tidligere hadde Sametinget registrert et automatisk fredet kulturminne nærmere bestemt ei hustuft/gammetuft (id nr ) i Goradak. Det ble registrert fire ildsteder som er av uviss dato (felt id nr 11-14). Det ene ligger ved Goradakjávri. Tre ligger i området Demningsvannet (Luohppal) Lille Fiskevann Det vurderes som sannsynlig at alle fire kan være over hundre år og følgelig automatisk fredete samiske kulturminner. Et steingjerde (Felt id nr 10) som med stor sannsynlighet vurderes å være et automatisk fredet samisk kulturminne, ble registrert vest for gjenreisningsgården i Goradak. I tillegg ble det ved sjøen nord i Goradak registrert to sirkulære strukturer i lyngmarka (Felt id nr 6-7). Dette kan være såkalte Slettnestufter fra jernalder - tidlig middelalder. En nærmere undersøkelse i form av prøvestikk vil være påkrevd for å kunne bekrefte eller avkrefte dette. Et aktivitetsområde fra steinalderen ble observert ved nordøstenden av Ásajávri (felt id nr 15). Aktivitetsområdet er automatisk fredet. Aktivitetsområdet ble ikke avgrenset siden overflatebefaringen ikke innebar prøvestikk. En steinblokk ble registrert ved nordøstenden av Ásajávri, men det er ikke kommet fram opplysninger som godtgjør at den er et automatisk fredet kulturminne (felt id nr 16). En nærmere undersøkelse i form av intervjuer med flere reindriftsutøvere som har kjennskap til området vil kunne avklare dette. Det kom også fram informantopplysninger om at det kan ha vært en offerplass i området hvor gjenreisningsgården i Goradak står. Hvor vidt den er bevart er uvisst. Potensialet for kulturminner vurderes generelt å være stor på tørre og godt drenerte flater nær sjø og ferskvann. I følge en informant innen reindriftsnæringen, var det tidligere en sommerboplass på vestsiden av Demningsvannet (Luohppal). Det er derfor stort potensial for å finne flere kulturminner i det nevnte området enn de to ildstedene (Felt id nr 12-13) som ble observert under befaringen. 49