SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post:

Transkript

1 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: Møteinnkalling Utvalg: Møtedato: Møtested: Møtetid: Formannskapet/utvalg for strategi og utvikling Møterom Ellenvatn og Viksjøen Kl. 11:00 Ved eventuelt forfall, er representanten selv ansvarlig for å innkalle vara. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Kirkenes, Linda Beate Randal Ordfører SMW Side 1 av3

2 SAKSLSTE: Saksnr.: Sakstittel: ArkivsakD: 016/11 REGULERNGSPLAN GNR. 19 BNR. 6 LANGNÆS, STRAND PASVKDALEN. TLTAKSHAVER NGER K.SØRENG MFL. Saksordfører: Cecilie Hansen 09/ /11 DSPENSASJONSSØKNAD OM ENDRNG FRA FRTDSBOLG TL BOLG - 12/1/29 LLLE STONGA Saksordfører: Terje Hansen 09/ /11 SØKNAD OM FORHÅNDSVURDERNG FOR REGULERNG AV EENDOM MED GNR 23, BNR 32, SANDNES - SØKER: SANDNES L Saksordfører: Anita Brekken 10/ /11 MANDAT FOR RULLERNG AV LANDBRUKSPLAN Saksordfører: Cecilie Hansen 10/77 020/11 ENERG OG KLMAPLAN FOR SØR-VARANGER KOMMUNE - ENDELG VEDTAK Saksordfører: Sissel Jensen 08/ /11 SØKNAD OM ETTERGVELSE AV TNGLYSNNGS- OG OPPMÅLNGSGEBYR FOR SKAFFERHULLET SØKER: KRKENES MOTORKLUBB Saksordfører: Even Pettersen 10/ /11 KF FOTBALL OG SPONSOR SESONGEN Saksordfører: Tove Alstadsæter 11/ /11 KOMMUNESTYRE- OG FYLKESTNGVALGET 10/ OVERGANG TL MASKNELL OPPTELLNG BUDSJETTREGULERNG Saksordfører: Tove Alstadsæter 024/11 STARTLÅN 2011 Saksordfører: Leif Astor Bakken 10/2756 Side 2 av3

3 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Faks E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Bernt Kvamme Virksomhetsleder:, tlf. Arkivkode: K2-L12 Saksordfører: Cecilie Hansen SAKSGANG Behandling: Formannskapet/utvalg for strategi og utvikling Dato: Arkivsaksnr.: 09/558 Møtedato: Saksnr.: 016/11 REGULERNGSPLAN GNR. 19 BNR. 6 LANGNÆS, STRAND PASVKDALEN. TLTAKSHAVER NGER K.SØRENG MFL. Vedlagte dokumenter: Nr. Dok.dato Tittel PLANBESKRVELSE 19 6 oversiktskart.doc bestemmelser 19 6.pdf stpr. 4 (192-73) utdrag.pdf rapport kontaktutvalget 1970 Langfjordvassdraget.pdf uttalelse fylkesmannen.pdf uttalelse i karlsen.pdf uttalelse varanger kraft.pdf uttalelse reindrift.pdf uttalelse sametinget.pdf forslag meklingsløsning gnr. 19 bnr. 6 v2.pdf opprinnelig plankart v2.pdf Dokumenter i saken:

4 Dok.dato Type Avsender/mottaker Tittel Arnt Pedersen U nger K. Søreng U U Til saksbehandler Bernt Kvamme for oppfølging adresseliste OVERSENDELSE AV REGULERNGSPLAN 19/6 FOR BEHANDLNG REGULERNGSPLAN FOR 19/6 LANGNÆS MDLERTDG SVARBREV REGULERNGSPLAN 19/6 LANGNÆS U U Kort sammendrag: REGULERNGSPLAN GNR. 19 BNR. 6 LANGNÆS Sametinget VEDRØRENDE OFFENTLG ETTERSYN AV REGULERNGSPLAN FOR 19/6 LANGNÆS NNSGELSE rene Karlsen NNSPLL/MERKNAD TL REGULERNGSPLAN FOR LANGNÆS 19/6 Finnmark UTTALELSE TL REGULERNGSPLAN FOR Fylkeskommune 19/6 LANGNÆS - VARSEL OM NNSGELSE Finnmark VEDR. UTTALELSE TL REGULERNGSPLAN Fylkeskommune FOR LANGNÆS GNR 19/6. DERES REF: K2L12 09/558/5 Varanger Kraft REGULERNGSPLAN FOR LANGNÆS UTLAGT TL OFFENTLG ETTERSYN Fylkesmannen i FYLKESMANNEN BER OM Å FÅ UTSATT Finnmark HØRNGSFRSTEN TL 1. SEPTEMBER FOR REGULERNGSPLANER UT TL Skogbrukssjefen i OFFENTLG ETTERSYN, LAGT BRATTL, Finnmark og LANGNÆS, HAAHEMBAKKEN Kvænangen Reindriftsforvaltninge UTTALELSE TL REGULERNGSPLAN 19/6 n i Øst-Finnmark LANGNÆS Fylkesmannen i HØRNGSUTTALELSE MED NNSGELSE Finnmark REGULERNGSPLAN FOR LANGNÆS 19/6 LANGFJORDVANNET Fylkesmannen i FYLKESMANNEN FREMMER NNSGELSE Finnmark MOT REGULERNGSPLAN FOR LANGNÆS SØR-VARANGER KOMMUNE Grethe Næss VEDR. BETALNGSAKSEPT FORBNDELSE MED BEFARNGER. Grethe Næss BETALNGSAKSEPT FYLKESKOMMUNEN/SAMETNGET Fylkesmannen i REGULERNGSPLAN 19/6 LANGNÆS, GNR Finnmark 19 BNR 6 SØR-VARANGER KOMMUNE Sametinget VEDRØRENDE REGULERNGSPLAN GNR 19/6 LANGNES- UTTALELSE nger K. Søreng REGULERNGSPLAN 19/6 LANGNÆS Finnmark Fylkeskommune VEDR. BEFARNG AV GBN 19/6 SØRVARANGER KOMMUNE. VSER TL SAMETNGET

5 Det er mottatt forslag til reguleringsplan for eiendommen gnr. 6, bnr. 19, på Strand i Pasvikdalen. Forslaget omfatter eksisterende bolighus og hytter, samt forslag om 8 nye hytter, naustområde, friluftsområder, adkomstvei/parkering, kulturlandskapsvern. Planområdet er ikke avmerket som byggeområde i kommuneplanens arealdel. Formannskapet/utvalg for strategi og utvikling vedtok i møte , saknr. 75/09 å legge ut planforslaget til offentlig ettersyn. Planen behandles i sin helhet etter PBL 85. Faktiske opplysninger: fbm offentlig ettersyn er det kommet inn 6 uttalelser, hvorav en med innsigelse. nnsigelsen, slik den er utformet betyr at planen ikke kan godkjennes/vedtas før det foretas endringer i denne. Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavd; som fremmer innsigelse til planforslaget fordi det ikke er laget ROS-analyse, og fordi verneverdiene i 100 m belte langs Langfjordvassdraget ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Kommentarer; innsigelsen medfører at det nå må gjennomføres mekling med den instansen som har avgitt innsigelsen, i dette tilfellet Fylkesmannens Miljøvernavd. høringsuttalelsen skriver Fylkesmannen at innsigelsen kan imøtekommes ved at vegetasjonsbelte reguleres til spesialområde med en anbefalt bredde på mellom 15 og 30 m, og ved at hyttene H6, 7 og 8, naustområdet N1 og veien til naustområdet tas ut av planforslaget. Det har ikke vært kotyme for å lage ROS-analyser for så lite omfattende planer tidligere, men praksis er nå endret slik at det for alle planer nå må lages slike, og det er nå et lovkrav etter siste revisjon av Plan og bygningsloven. Administrasjonen har i møte med grunneier/forslagsstiller informert om dette, og en har med bakgrunn i dette kommet frem til et endret planforslag som kan danne utgangspunkt for mekling dersom formannskapet/utvalg for strategi og utvikling mener nytt utkast er akseptabelt. Hva angår Langfjordvassvassdraget er denne varig vernet i verneplan, Stortingsprp. Nr Selve verneverdien synes dårlig beskrevet og kartlagt i de rapporter som dannet grunnlaget for dette. Senere er det også laget Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag for bedre å ivareta verneverdiene. Disse gjelder selve vannstrengen og et belte på inntil 100 m langs denne. Dette siste er også tatt inn som overordnet prinspipp i kommuneplanens arealdel. Når kommunen gjennom å legge ut planen til offentlig ettersyn og derved i prinspippet tillater noe bygging i vannstrengen, har dette sammenheng med utøvelse av politisk skjønn, og at en reguleringsplan alltid vil overstyre kommuneplanens arealdel, og for så vidt rikspolitiske retningslinjer. Sametingets Kultur og miljøvernavd.; har etter befaring funnet kulturminner i området, som må reguleres til spesialområde for bevaring av kulturminner, noe som er innarbeidet i plankartet. Finnmark Fylkeskommune, Areal- og kulturvernavd.; viser til Sametingets befaring og konklusjon. Reindriftsforvaltningen i Øst-Finnmark; ingen merknader da planforslaget ikke vil være til hinder eller ulempe for reindriften i området.

6 Varanger Kraft; har lavspentlinjer i området med begrenset strømforsyning. Nye bygg krever ny trafo/ økning av linjekapasitet i området, noe som må dekkes av utbygger. rene Karlsen, Nabo; som i stor grad påpeker det samme som Fylkesmannens Miljøvernavdeling hva angår vegetasjon, kantsoner osv. tillegg påpekes at det er gjort funn av en den rødlista arten Bleikmøkkmose. Dette siste er imidlertid avkreftet av Tromsø Museum/ Fylkesmannens milljøvernavd. som har konkludert med at det er den vanlige gule møkkmosen, med masse funn fra Sør-Varanger. Opplysninger om selve planforslaget. Beliggenhet. Planområdet ligger på vestsiden av Langfjordvannet i Pasvik, Sør-Varanger kommune (se oversiktskart) Bakgrunn. Planarbeidet er igangsatt etter ønske fra grunneier om å utnytte større deler av eiendommen, spesielt til fritidsformål, etter at driften på småbruket opphørte for ca. 30 år siden. På eiendommen har bare et eldre bolighus og ei hytte vært benyttet etter at drifta opphørte. Formål med planen. Målsetting med planen er å få et verktøy som styrer arealbruken på en slik måte at ny fritidsbebyggelse ikke er til hinder for vedlikehold eller eventuell framtidig gjenbruk av arealer knyttet til tidligere jordbruksdrift. Saksgang. Oppstart av planarbeidet har vært kunngjort i Sør-Varanger Avis og Finnmarken, og naboer til planområdet har vært tilskrevet. Det har ikke kommet inn skriftlige merknader etter varsling. Forhold til eksisterende planer/vedtak. Planområdet ligger innenfor et område i kommuneplanens arealdel betegnet som LNF (landbruks-, natur- og friluftsområde), der bl.a. fritidsbebyggelse kan tillates etter regulerings/bebyggelsesplan. Foreliggende plan erstatter ingen reguleringsplaner i området, og det foreligger ingen andre reguleringsplaner i området omkring planområdet. Eierforhold. Planområdet er i sin helhet privateid. Beskrivelse av planområdet. Planområdet ligger på vestsiden av Langfjordvannet, og grenser i øst til dette vannet, og i vest til foten av et markert fjellparti. Arealet er ca 149 da. Planområdet omfatter eiendommen 19/6, som tidligere delvis ble benyttet til jordbruksformål. Gammel kulturmark er delvis gjengrodd. Det oppdyrkete arealet ligger i den nordlige enden av eiendommen, der rester/tufter av opprinnelig gårdstun ligger. sørenden av eiendommen ligger eiendommens hovedtun, med bolig og tilhørende uthus, alt bebygd omtrent midt på 1960-tallet. Boligen er i bruk i dag.

7 Gjennom eiendommen går en kommunal vei. nordvest, og ovenfor den kommunale veien, er det oppført ei hytte på 80-tallet. På vinteren går en offentlig scooterløype over Langfjordvannet, like utenfor planområdet. Beskrivelse av planforslaget. Planforslaget legger opp til å bevare den gamle kulturmarka gjennom skjøtsel, beholde eksisterende boligtun slik det er i dag, og i tillegg skille ut hyttetomter der det ikke har vært oppdyrket mark. Det opprinnelige tunet foreslås restaurert/gjenoppbygget og benyttet til fritidsformål. Opprinnelig adkomst til dette tunet skal opprettholdes. Ved stranden, og utenfor gammel kulturmark, foreslås et naustområde. Adkomst til naustområdet skal bygges som egen felles vei fra den kommunale veien. Veien skal også være adkomst for hyttene i området, og denne ender i en parkeringsplass i nærheten av naustområdet. Bebygd areal for hver hytte med tilhørende badstu, uthus og utedo er 1 mål. Planen legger opp til at hver eiendom i størst mulig grad blir et friluftsområde der hogst av skog skal minimaliseres og kun bør dreie seg om skjøtsel. Planprosess/ høringsuttalelser Varsel om oppstart av planarbeidet er kunngjort i Sør-Varanger avis og Finnmarken. Berørte parter og offentlige instanser ble direkte tilskrevet i henhold til PBL fbm offentlig ettersyn er det kommet inn følgende uttalelser; Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavd; som fremmer innsigelse til planforslaget fordi det ikke er laget ROS-analyse, og fordi verneverdiene i 100 m belte langs Langfjordvassdraget ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Kommentarer; innsigelsen medfører at det nå må gjennomføres mekling med den instansen som har avgitt innsigelsen, i dette tilfellet Fylkesmannens Miljøvernavd. høringsuttalelsen skriver Fylkesmannen at innsigelsen kan imøtekommes ved at vegetasjonsbelte reguleres til spesialområde med en anbefalt bredde på mellom 15 og 30 m, og ved at hyttene H6, 7 og 8, naustområdet N1 og veien til naustområdet tas ut av planforslaget. Administrasjonen har i møte med grunneier/forslagsstiller informert om dette, og en har med bakgrunn i dette kommet frem til et endret planforslag som kan danne utgangspunkt for mekling dersom formannskapet/utvalg for strategi og utvikling mener nytt utkast er akseptabelt. Det har ikke vært kotyme for å lage ROS-analyser for så lite omfattende planer tidligere, men praksis er nå endret slik at det for alle planer nå må lages slike, og det er nå et lovkrav etter siste revisjon av Plan og bygningsloven. Hva angår Langfjordvassvassdraget er denne varig vernet i verneplan, Stortingsprp. Nr Selve verneverdien synes dårlig beskrevet og kartlagt i de rapporter som dannet grunnlaget for dette. Senere er det også laget Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag for bedre å ivareta verneverdiene. Disse gjelder selve vannstrengen og et belte på inntil 100 m langs denne. Dette siste er også tatt inn som overordnet prinspipp i kommuneplanens arealdel. Når kommunen gjennom å legge ut planen til offentlig ettersyn og derved i prinspippet tillater noe bygging i vannstrengen, har dette sammenheng med utøvelse av politisk skjønn, og at en reguleringsplan alltid vil overstyre kommuneplanens arealdel, og for så vidt rikspolitiske retningslinjer.

8 Sametingets Kultur og miljøvernavd.; har etter befaring funnet kulturminner i området, som må reguleres til spesialområde for bevaring av kulturminner, noe som er innarbeidet i plankartet. Finnmark Fylkeskommune, Areal- og kulturvernavd.; viser til Sametingets befaring og konklusjon. Reindriftsforvaltningen i Øst-Finnmark; ingen merknader da planforslaget ikke vil være til hinder eller ulempe for reindriften i området. Varanger Kraft; har lavspentlinjer i området med begrenset strømforsyning. Nye bygg krever ny trafo/ økning av linjekapasitet i området, noe som må dekkes av utbygger. rene Karlsen, Nabo; som i stor grad påpeker det samme som Fylkesmannens Miljøvernavdeling hva angår vegetasjon, kantsoner osv. tillegg påpekes at det er gjort funn av en den rødlista arten Bleikmøkkmose. Dette siste er imidlertid avkreftet av Tromsø Museum/ Fylkesmannens milljøvernavd. som har konkludert med at det er den vanlige gule møkkmosen, med masse funn fra Sør-Varanger. ROS-vurdering Det er foretatt en ROS-analyse i forbindelse med planleggingen. Analysen er foretatt etter skjema utarbeidet av Fylkesmannen og Direktoratet for sivilt beredskap (DSB`s) manualer og veiledere Analysen tar kun utgangspunkt i ting som man forventer kan skje i fredstid. ROS-analysen bidrar til planlegging og tiltak for å skape et trygt og godt miljø og har beredskap for effektivt å møte kriser. Dette forutsetter blant annet kjennskap til risikofaktorer for liv, miljø og materielle verdier. Det forutsetter videre kjennskap til egne sterke og svake sider knyttet til evne og mulighet for å forebygge at uønskede hendelser inntreffer og evne til å redusere skadevirkningene av de uønskede hendelser som faktisk skjer. selve analysen benyttes en del sannsynlighetsbegreper. tabellen nedenfor er disse begrepene forklart nærmere (jf. norm for sannsynlighet og konsekvens, Direktoratet for sivilt beredskap): Begrep Usannsynlig Lite sannsynlig Mindre sannsynlig Sannsynlig Meget sannsynlig Svært sannsynlig Forklaring kke aktuelt i denne sammenhengen Sjeldnere enn én hendelse pr 10 år Én gang pr 10 år eller oftere Én gang pr 5 år eller oftere Én gang i året eller oftere Ti ganger i året eller oftere Det brukes også en del konsekvensbegreper i analysen. tabellen nedenfor er også disse begrepene forklart nærmere (jf. norm for sannsynlighet og konsekvent, Direktoratet for sivilt beredskap): Begrep Ufarlig En viss fare Farlig Menneskelig liv og helse ngen personskade. kke sykefravær Skade som fører til kortere sykefravær En alvorlig personskade eller fraværskade på flere Miljø (jord, vann, luft mm) ngen forurensing av omgivelsene Mindre «uregelmessighet» som påviselig ikke forårsaker skader på dyreliv eller flora Utslipp til vann, luft eller jord som kan forårsake lokale uregelmessigheter

9 Kritisk Kan resultere i død for én person Katastrofalt Kan resultere i mange døde Utslipp til vann luft eller jord som kan forårsake lokale skader Utslipp til vann, luft eller jord som kan forårsake varige skader Det er foretatt en risikovurdering tilknyttet forskjellige problemstillinger som kan tenkes å være aktuelle. denne analysen er følgende vurdert; - hvilke uønskede hendelser som kan oppstå - hvor sannsynlige de er - konsekvensen av slike hendelser - hvilke tiltak som kan motvirke risiko og skadeomfang Mulige uønskede hendelser: Potensielle risikoområder a) Trafikkstøy b) Trafikkstøv c) Trafikkulykker d) Snøras e) Jord-/leirras (geoteknikk) f) Flom g) Nye høyspentlinjer Sannsynlighet sannsynlig sannsynlig sannsynlig Usannsynlig Lite sannsynlig Usannsynlig Usannsynlig Konsekvensvurdering Ufarlig Ufarlig Farlig Kritisk Farlig Farlig Ufarlig For hvert risikoområde beskrives/ vurderes: - planområdet i forhold til det gitte risikoområdet - konsekvensvurderingen i forhold til sannsynligheten - evt. skadebegrensende tiltak (og om disse kan ivaretas gjennom planen) - evt. behov for ytterligere analysering. a) Trafikkstøy Planområdet ligger like ved enden av kommunal vei. Det ligger noe spredt bolig og fritidsbebyggelse langs denne veien. Det forventes ikke være et problem. b) Trafikkstøv Vurderes som lite sannsynlig på grunn av den relativt lave trafikkmengden i området, vurdert opp mot evt. støvproblemer. Noen nye hytter vil ikke medføre noen endring i så måte, selv om det vil medføre trafikkøkning.. c) Trafikkulykker Sannsynligheten for at det skal oppstå en trafikkulykke innenfor planområdet er vurdert som lite sannsynlig, pga den lave trafikkmengden. d) Snøras Planområdet ligger i et tilnærmet flatt område, svakt hellende mot øst, og en liten høyde i nord. Det er ikke noe som tyder på at det har forekommet ras i området. Området anses lokalt ikke for skredfarlig, verken med tanke på stein- eller snøras. På bakgrunn av disse opplysningene at regulering av eiendommen er forsvarlig. Vegetasjonen (trærne) i området tyder videre på at det ikke er snakk om rasfare.

10 e) Jord-/leirras (geoteknikk) Grunnforholdene er vurdert gjennom befaringer og samtaler med grunneier, Men det er ikke gjennomført grunnundersøkelser i tilknytning til reguleringsarbeidet. ngen nye hytter foreslås plassert i tilknytning til myr/myrområder. Det er ikke kjent at grunnforholdene har skapt problemer i området, og grunnforholdene i området vurderes som gode. f) Flom Vurderes som helt uaktuelt i det aktuelle området pga. beliggenhet og grunnvannsnivå i områder hvor det foreslås plassert hytter. g) Høyspentlinjer Det er ingen slike linjer i området, og det planlegges heller ingen. Derfor vurderes dette forholdet som ufarlig. Vurdering i fht Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder: Næringsutvikling, infrastruktur, barn og ungdom, kompetansebygging, økonomi og universell utforming, jfr. bestemmelser i plan- og bygningslov: Vedtakelse av planer etter PBL vil i seg selv ikke medføre noen innvirkning i forhold til satsingsområdene, før planen realiseres. Dersom denne realiseres vil det ha innvirkning i forhold til næringsutvikling (byggenæringen), noe på infrastruktur og noe på økonomi. (for eksempel skatteinntekter som følge av økt næringsaktivitet). Planforslaget har heller ingen innvirkning i fht universell utforming. Denne planen kan i tillegg få innvirkning i fht naturmiljøet. Under befaring er det imidlertid ikke avdekket viktige naturbiotoper. Området er heller ikke avmerket som viktig i biologisk mangfold registreringen (som omfatter hele kommunen) utført av Norsk institutt for Naturforskning. (NNA) Før planen kan vedtas må det foretas mekling med Fylkesmannens Miljøvernavdeling. Det er naturlig at meklingen forestås av representanter fra Formannskapet/ utvalg for strategi og utvikling, med administrasjonen som sekretær. Det foreslås at planutkast datert danner utgangspunktet for meklingen, siden dette også er i en omforent forståelse med forslagsstiller. Planen kan også avvises av Formannskapet/utvalg for strategi og utvikling. Bakgrunnen for dette er at planen trenger omfattende revisjon som følge av innsigelse. Revisjonene som er nødvendig kan anses å være langt utenfor det som følger naturlig av at kommunen har vedtatt å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn. Det må imidlertid påpekes at det er opp til utvalgets skjønn å avgjøre dette. Det må også påpekes at det ikke er arealbruken som sådan som er bakgrunnen for avvisningen, men heller det at de som lar utarbeide planforslag ikke er observante nok i forhold til de uttalelser som kommer inn i forbindelse med varsel om

11 oppstart og lignende, og gjør de nødvendige endringer som følge av dette, noe som i sin tur medfører mye unødig arbeid for planmyndigheten/kommunen. Det er også naturlig at forslagsstiller da går inn i samtaler med den som har avgitt innsigelsen og får en aksept på at innsigelsen kan trekkes før utvalget da behandler saken på nytt. Alternative løsninger: Med medhold i Plan-og bygningslovens 27-2, vedtar Formannskapet/ utvalg for strategi og utvikling reguleringsplan for gnr 19, bnr. 6, Langnæs, Strand, Sør-Varanger. Det innledes mekling med Fylkesmannens Miljøvernavd. hvor følgende deltar fra formannskapet/utvalg for strategi og utvikling;.. Forslag til innstilling: Med medhold i Plan og bygningslovens 27-2 avviser Formannskapet/ utvalget for strategi og utvikling reguleringsplan for gnr. 19, bnr. 6 Langnæs, Strand. Begrunnelse; planen trenger omfattende revisjon som følge av innsigelse. Revisjonene som er nødvendig anses å være langt utenfor det som følger naturlig selv om kommunen har vedtatt å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn. Bente Larssen rådmann - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. -

12 PLANBESKRVELSE TL REGULERNGSPLAN FOR EENDOMMEN LANGNÆS, GNR. 19 BNR. 6, STRAND, SØR-VARANGER KOMMUNE. Kirkenes s Eiendommen Langnæs,gnr. 19 bnr.6

13 PLANBESKRVELSE TL REGULERNGSPLAN FOR EENDOMMEN LANGNÆS, GNR. 19 BNR. 6, STRAND, SØR-VARANGER KOMMUNE. Dato; Revidert: Vedtatt; 1. Beliggenhet. Planområdet ligger på vestsiden av Langfjordvannet i Pasvik, Sør-Varanger kommune (se oversiktskart) 2. Bakgrunn. Planarbeidet er igangsatt etter ønske fra grunneier om å utnytte større deler av eiendommen, spesielt til fritidsformål, etter at driften på småbruket opphørte for ca. 30 år siden. På eiendommen har bare et eldre bolighus og ei hytte vært benyttet etter at drifta opphørte. 3. Formål med planen. Målsetting med planen er å få et verktøy som styrer arealbruken på en slik måte at ny fritidsbebyggelse ikke er til hinder for vedlikehold eller eventuell framtidig gjenbruk av arealer knyttet til tidligere jordbruksdrift. 4. Saksgang. Oppstart av planarbeidet har vært kunngjort i Sør-Varanger Avis og Finnmarken, og naboer til planområdet har vært tilskrevet. Det har ikke kommet inn skriftlige merknader etter varsling. 5. Forhold til eksisterende planer/vedtak. Planområdet ligger innenfor et område i kommuneplanens arealdel betegnet som LNF (landbruks-, natur- og friluftsområde), der bl.a. fritidsbebyggelse kan tillates etter regulerings/bebyggelsesplan. Foreliggende plan erstatter ingen reguleringsplaner i området, og det foreligger ingen andre reguleringsplaner i området omkring planområdet. 6. Eierforhold. Planområdet er i sin helhet privateid. 7. Beskrivelse av planområdet.

14 Planområdet ligger på vestsiden av Langfjordvannet, og grenser i øst til dette vannet, og i vest til foten av et markert fjellparti. Arealet er ca 149 da. Planområdet omfatter eiendommen 19/6, som tidligere delvis ble benyttet til jordbruksformål. Gammel kulturmark er delvis gjengrodd. Det oppdyrkete arealet ligger i den nordlige enden av eiendommen, der rester/tufter av opprinnelig gårdstun ligger. sørenden av eiendommen ligger eiendommens hovedtun, med bolig og tilhørende uthus, alt bebygd omtrent midt på 1960-tallet. Boligen er i bruk i dag. Gjennom eiendommen går en kommunal vei. nordvest, og ovenfor den kommunale veien, er det oppført ei hytte på 80-tallet. På vinteren går en offentlig scooterløype over Langfjordvannet, like utenfor planområdet. 8. Beskrivelse av planforslaget. Planforslaget legger opp til å bevare den gamle kulturmarka gjennom skjøtsel, beholde eksisterende boligtun slik det er i dag, og i tillegg skille ut hyttetomter der det ikke har vært oppdyrket mark. Det opprinnelige tunet foreslås restaurert/gjenoppbygget og benyttet til fritidsformål. Opprinnelig adkomst til dette tunet skal opprettholdes. Ved stranden, og utenfor gammel kulturmark, foreslås et naustområde. Adkomst til naustområdet skal bygges som egen felles vei fra den kommunale veien. Veien skal også være adkomst for hyttene i området, og denne ender i en parkeringsplass i nærheten av naustområdet. Bebygd areal for hver hytte med tilhørende badstu, uthus og utedo er 1 mål. Planen legger opp til at hver eiendom i størst mulig grad blir et friluftsområde der hogst av skog skal minimaliseres og kun bør dreie seg om skjøtsel. 9. Planprosess/ høringsuttalelser Varsel om oppstart av planarbeidet er kunngjort i Sør-Varanger avis og Finnmarken. Berørte parter og offentlige instanser ble direkte tilskrevet i henhold til PBL fbm offentlig ettersyn er det kommet inn følgende uttalelser; Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavd; som fremmer innsigelse til planforslaget fordi det ikke er laget ROS-analyse, og fordi verneverdiene i 100 m belte langs Langfjordvassdraget ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Kommentarer; innsigelsen medfører at det nå må gjennomføres mekling med den instansen som har avgitt innsigelsen, i dette tilfellet Fylkesmannens Miljøvernavd. høringsuttalelsen skriver Fylkesmannen at innsigelsen kan imøtekommes ved at vegetasjonsbelte reguleres til spesialområde med en anbefalt bredde på mellom 15 og 30 m, og ved at hyttene H6, 7 og 8, naustområdet N1 og veien til naustområdet tas ut av planforslaget. Administrasjonen har i møte med grunneier/forslagsstiller informert om dette, og en har med bakgrunn i dette kommet frem til et endret planforslag som kan danne utgangspunkt for mekling dersom formannskapet/utvalg for strategi og utvikling mener nytt utkast er akseptabelt. Det har ikke vært kotyme for å lage ROS-analyser for så lite omfattende planer tidligere, men praksis er nå endret slik at det for alle planer nå må lages slike, og det er nå et lovkrav etter siste revisjon av Plan og bygningsloven. Hva angår Langfjordvassvassdraget er denne varig vernet i verneplan, Stortingsprp. Nr Selve verneverdien synes dårlig beskrevet og kartlagt i de rapporter som dannet grunnlaget for dette. Senere er det også laget Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag for bedre å ivareta verneverdiene. Disse gjelder selve vannstrengen og et belte på inntil 100 m langs denne.

15 Dette siste er også tatt inn som overordnet prinspipp i kommuneplanens arealdel. Når kommunen gjennom å legge ut planen til offentlig ettersyn og derved i prinspippet tillater noe bygging i vannstrengen, har dette sammenheng med utøvelse av politisk skjønn, og at en reguleringsplan alltid vil overstyre kommuneplanens arealdel, og for så vidt rikspolitiske retningslinjer. Sametingets Kultur og miljøvernavd.; har etter befaring funnet kulturminner i området, som må reguleres til spesialområde for bevaring av kulturminner, noe som er innarbeidet i plankartet. Finnmark Fylkeskommune, Areal- og kulturvernavd.; viser til Sametingets befaring og konklusjon. Reindriftsforvaltningen i Øst-Finnmark; ingen merknader da planforslaget ikke vil være til hinder eller ulempe for reindriften i området. Varanger Kraft; har lavspentlinjer i området med begrenset strømforsyning. Nye bygg krever ny trafo/ økning av linjekapasitet i området, noe som må dekkes av utbygger. rene Karlsen, Nabo; som i stor grad påpeker det samme som Fylkesmannens Miljøvernavdeling hva angår vegetasjon, kantsoner osv. tillegg påpekes at det er gjort funn av en den rødlista arten Bleikmøkkmose. Dette siste er imidlertid avkreftet av Tromsø Museum/ Fylkesmannens milljøvernavd. som har konkludert med at det er den vanlige gule møkkmosen, med masse funn fra Sør-Varanger. ROS-vurdering Det er foretatt en ROS-analyse i forbindelse med planleggingen. Analysen er foretatt etter skjema utarbeidet av Fylkesmannen og Direktoratet for sivilt beredskap (DSB`s) manualer og veiledere Analysen tar kun utgangspunkt i ting som man forventer kan skje i fredstid. ROS-analysen bidrar til planlegging og tiltak for å skape et trygt og godt miljø og har beredskap for effektivt å møte kriser. Dette forutsetter blant annet kjennskap til risikofaktorer for liv, miljø og materielle verdier. Det forutsetter videre kjennskap til egne sterke og svake sider knyttet til evne og mulighet for å forebygge at uønskede hendelser inntreffer og evne til å redusere skadevirkningene av de uønskede hendelser som faktisk skjer. selve analysen benyttes en del sannsynlighetsbegreper. tabellen nedenfor er disse begrepene forklart nærmere (jf. norm for sannsynlighet og konsekvens, Direktoratet for sivilt beredskap): Begrep Usannsynlig Lite sannsynlig Mindre sannsynlig Sannsynlig Meget sannsynlig Svært sannsynlig Forklaring kke aktuelt i denne sammenhengen Sjeldnere enn én hendelse pr 10 år Én gang pr 10 år eller oftere Én gang pr 5 år eller oftere Én gang i året eller oftere Ti ganger i året eller oftere

16 Det brukes også en del konsekvensbegreper i analysen. tabellen nedenfor er også disse begrepene forklart nærmere (jf. norm for sannsynlighet og konsekvent, Direktoratet for sivilt beredskap): Begrep Kritisk Menneskelig liv og helse ngen personskade. kke sykefravær Skade som fører til kortere sykefravær En alvorlig personskade eller fraværskade på flere Kan resultere i død for én person Katastrofalt Kan resultere i mange døde Ufarlig En viss fare Farlig Miljø (jord, vann, luft mm) ngen forurensing av omgivelsene Mindre «uregelmessighet» som påviselig ikke forårsaker skader på dyreliv eller flora Utslipp til vann, luft eller jord som kan forårsake lokale uregelmessigheter Utslipp til vann luft eller jord som kan forårsake lokale skader Utslipp til vann, luft eller jord som kan forårsake varige skader Det er foretatt en risikovurdering tilknyttet forskjellige problemstillinger som kan tenkes å være aktuelle. denne analysen er følgende vurdert; - hvilke uønskede hendelser som kan oppstå - hvor sannsynlige de er - konsekvensen av slike hendelser - hvilke tiltak som kan motvirke risiko og skadeomfang Mulige uønskede hendelser: Potensielle risikoområder a) Trafikkstøy b) Trafikkstøv c) Trafikkulykker d) Snøras e) Jord-/leirras (geoteknikk) f) Flom g) Nye høyspentlinjer Sannsynlighet sannsynlig sannsynlig sannsynlig Usannsynlig Lite sannsynlig Usannsynlig Usannsynlig Konsekvensvurdering Ufarlig Ufarlig Farlig Kritisk Farlig Farlig Ufarlig For hvert risikoområde beskrives/ vurderes: - planområdet i forhold til det gitte risikoområdet - konsekvensvurderingen i forhold til sannsynligheten - evt. skadebegrensende tiltak (og om disse kan ivaretas gjennom planen) - evt. behov for ytterligere analysering. a) Trafikkstøy Planområdet ligger like ved enden av kommunal vei. Det ligger noe spredt bolig og fritidsbebyggelse langs denne veien. Det forventes ikke være et problem. b) Trafikkstøv

17 Vurderes som lite sannsynlig på grunn av den relativt lave trafikkmengden i området, vurdert opp mot evt. støvproblemer. Noen nye hytter vil ikke medføre noen endring i så måte, selv om det vil medføre trafikkøkning.. c) Trafikkulykker Sannsynligheten for at det skal oppstå en trafikkulykke innenfor planområdet er vurdert som lite sannsynlig, pga den lave trafikkmengden. d) Snøras Planområdet ligger i et tilnærmet flatt område, svakt hellende mot øst, og en liten høyde i nord. Det er ikke noe som tyder på at det har forekommet ras i området. Området anses lokalt ikke for skredfarlig, verken med tanke på stein- eller snøras. På bakgrunn av disse opplysningene at regulering av eiendommen er forsvarlig. Vegetasjonen (trærne) i området tyder videre på at det ikke er snakk om rasfare. e) Jord-/leirras (geoteknikk) Grunnforholdene er vurdert gjennom befaringer og samtaler med grunneier, Men det er ikke gjennomført grunnundersøkelser i tilknytning til reguleringsarbeidet. ngen nye hytter foreslås plassert i tilknytning til myr/myrområder. Det er ikke kjent at grunnforholdene har skapt problemer i området, og grunnforholdene i området vurderes som gode. f) Flom Vurderes som helt uaktuelt i det aktuelle området pga. beliggenhet og grunnvannsnivå i områder hvor det foreslås plassert hytter. g) Høyspentlinjer Det er ingen slike linjer i området, og det planlegges heller ingen. Derfor vurderes dette forholdet som ufarlig.

18 Sjekkliste arealplanlegging og byggesak Risikovurderingsskjema - Samfunnssikkerhet og beredskap Prosjekt/plan/sak: reguleringsplan for Langnæs, gnr. 19, bnr. 6, Strand Kontroll Dato Sign. Naturbasert sårbarhet a) Er det i planområdet fare mht. snøskred? ( b) Er det i planområdet fare mht. kvikkleireskredd? ( c) Er det i planområdet fare mht. jordskred? ( d) Er det i planområdet fare mht. flom? ( e) Er det i planområdet fare mht. radon? ( f) Er det i planområdet fare mht. spesielle værforhold? (lokale fenomener) Ok BKM OK BKM OK BKM OK BKM ok BKM OK BKM Virksomhetsbasert sårbarhet a) Er det i planområdet fare mht elektromagnetisk felt fra kraftledninger? ( b) Medfører planforslaget risiko (ulykker, støy, støv, etc.) i forbindelse med nærhet til veitrafikk/transportnett, skipstrafikk/kaianlegg, luftfart/flyplasser? c) Er det i planområdet fare mht. industrianlegg brann/eksplosjon, virksomheter hvor kjemikalieutslipp og andre forurensninger kan OK/SK BKM OK/SK BKM OK BKM

19 forekomme, lagringsplasser (industrianlegg, havner, bensinstasjoner) hvor farlige stoffer lagres? OK= sjekket og i orden. UN= utredes nærmere i byggeprosessen A= ikke aktuell i denne saken SK= se kommentar i vedlegg til sjekklista Det er gjort en enkel vurdering av risiko på grunnlag av Fylkesmannens skjema. Følgende punkter er det ikke definert noen risiko i forhold til: Snøskred Kvikkleireskred Jordskred Flom Spesielle værforhold (lokale fenomener) ndustrianlegg Andre kommentarer i forhold til risikovurderingsskjemaet: Planen forventes ikke å få innvirkning i forhold til dagens beredskap hva angår brann, redning, og vann og avløp. Forholdet til Konsekvensutredning. Pga planens begrensede omfang er det ikke krav om konsekvensutredning, jfr. forskriftens 3.

20 REGULERNGSBESTEMMELSER TL REGULERNGSPLAN FOR EENDOMMEN LANGNÆS, GNR. 19 BNR. 6 VED LANGFJORDVATNET, SØR-VARANGER KOMMUNE. Dato : Revidert : Vedtatt : Det regulerte området, som på plankartet er avgrenset med reguleringsgrense, ligger innenfor en sone i kommuneplan for Sør-Varanger betegnet som LNF-område. Fritidsbebyggelse er kun tillatt etter reguleringsplan. henhold til Plan- og Bygningslovens 26 gjelder disse bestemmelsene for det regulerte området. henhold til Plan- og Bygningsloven 25 er området regulert til: BYGGEOMRÅDE. Bolig (B). Hytter (H1 H9). OFFENTLG TRAFKKOMRÅDE. Kjøreveg (V1). SPESALOMRÅDER. Bevaring av bygninger og anlegg (K). Friluftsområder (F1 F5). FELLESOMRÅDER. Felles vei og parkering (V/P). Felles naustområde (N). V henhold til Plan- og Bygningslovens 26 gis følgende bestemmelser om bruk og utforming av arealer og bygninger innenfor planområdet: 0. Fellesbestemmelser. a) For byggeområdene gjelder at alle inngrep i grunnen skal gjøres så skånsomt som mulig. Plassering av bygg på høyder/koller eller andre karakteristiske drag i landskapet skal unngås. b) Det tillates ikke utfylt eller lagret løsmasser, sprengstein, materialer og lignende i friluftsområdene og fellesområdene, verken midlertidig eller permanent. c) Med søknad om byggetillatelse skal det medfølge situasjonsplan som viser byggenes plassering, gjenstående trær/vegetasjon, utfyllinger og generell