Visitasforedrag Gjerdrum og Heni

Transkript

1 Biskop Atle Sommerfeldt Visitasforedrag Gjerdrum og Heni «Tenke helhet, se muligheter, handle sammen» Profeten Jeremia skrev til alle dem som var drevet i eksil fra Jerusalem til Babel: «Bygg dere hus og bo i dem, plant dere hager og spis frukten (..). Dere skal fremme fred for den byen som jeg har ført dere til, og be til Herren for den (..) For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp!» (Jer 29,4-11). Jeremias ord er uttrykker et kjerneoppdrag til den kristne kirke til alle tider. Dette er ikke avhengig av at styresmaktene tilhører den kristne kirke eller er en eller annen form for statskirke. Staten i Babel var Nebukadnesar, Israelsfolkets fiende. Kirken er sendt til verden for å formidle Guds visjon for mennesker og samfunn, ledsage mennesker i hverdagslivet og til fellesskap med den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus, og tegne fremtidshåp for livet og i møte med døden. I vår tid, her i Borg, er kirken sendt til de mange lokalsamfunn med det samme oppdraget Jeremias uttrykte, der menneskene bygger sine hus og driver sitt arbeid. Til forskjell fra Israelsfolket i Babel, er kirkens medlemmer historisk og aktuelt et flertall av menneskene her og vi lever i et folkestyre. Her velger menneskene tillitsvalgte som gir befolkningen tjenester de i vår velferdsstat har rett til og de utvikler planer for lokalsamfunnets fremtid. Sammen med arbeid og fritid utgjør dette tilsammen rammene for menneskenes liv her i Gjerdrum. Det er til denne virkeligheten kirken er sendt med Den treenige Guds visjon og budskap. Da må kirken samarbeide med lokalsamfunnets tillitsvalgte for å skape en god fremtid for alle som bor her. I kommuneplanen for Gjerdrum for perioden , har kommunen konkretisert en visjon om å fremstå som mulighetenes kommune. For å realisere denne visjonen har kommunen valgt fem fokusområder for de neste ti år: Oppvekst, folkehelse og omsorg, næringsutvikling, klima og miljø, og økonomi. Den gode fremtiden for Gjerdrum må skapes ved et dynamisk samspill mellom offentlige institusjoner og planer, næringsdrivende, innbyggernes mange og varierte organisasjoner og familiene. Kommunens visjonsformulering - «Tenke helhet, se muligheter og handle sammen» - uttrykker dette og er fremtidsrettet og inkluderende. Videreutvikling av det levende lokalsamfunnet med høy innflytting må også hente næring fra de historiske røttene slik det reflekteres i målsetningen om å bevare de store landbruks- og friluftsområdene, å legge til rette for et rikt lokalt kulturliv knyttet til Kulturhuset, og sentrumsplanens mål om å bevare Ask sitt landsbypreg. 1

2 I årene fremover viser prognosene at Gjerdrum gjennom tilflytting, hovedsakelig fra andre kommuner i Norge, får en årlig befolkningsvekst på 2,5 %. Kommunen har allerede en befolkningssammensetning som er yngre enn landet for øvrig. Dette er imidlertid ikke noe nytt. Folketellingen i 1910 viser at befolkningen i Gjerdrum var overraskende ung hele 48 % tilhørte årsklassene fra 0-19 år og det var en betydelig flytting, både inn og ut av bygda. Av 1647 innbyggere var hele 507 av disse altså 30 % - født utenfor Gjerdrum, og innflyttingen var stort sett fra andre kommuner på Østlandet, i tillegg til fremmedkulturelle - 16 svensker. Den gangen fant folk sitt levebrød hovedsakelig i landbruket. Kvinnene reiste til Lillestrøm og solgte egg og bær på torget, og nærheten til hovedstaden var en stor fordel for omsetningen av melk, ost og smør. Også i dag preges arbeidslivet av at mange pendler ut enten til stor-oslo eller Gardermoen, og arbeider i service- og kunnskapsbedrifter. Uttrykket «drabantbygd», som jeg hørte i løpet av visitasen, er et ny-ord for meg, men er dekkende for den virkeligheten som befolkningen her i Gjerdrum lever i. Selv om det finnes noen likhetstrekk mellom Gjerdrum-samfunnet i dag og hundre år tilbake, er rammevilkårene radikalt endret. Det som fremfor alt preger dagens samfunn er høy velstand, raske endringer og stor mobilitet. Dette gir bedre livsbetingelser og økte muligheter for selvrealisering for mange. Samtidig har noen vanskeligheter med å henge med. De utvikler psykiske plager og slitenhet i møte med de mange forventninger og krav som følger med en samfunnsutvikling med store forandringer og sterkt press. Dette forsterkes når avstanden mellom samfunnsgrupper øker, slik som i Gjerdrum, og bidrar til at de som sliter med helsen, skjules av de gode gjennomsnittstallene. For å oppnå god folkehelse for alle når inntektene øker for flertallet, blir det særlig viktig at lokalsamfunnet mobiliserer for verdier som ikke kan kjøpes for penger. Professor i sosialmedisin, Per Fugelli, har identifisert det han kaller for folkehelsens fem grunnstoffer, som ikke kan kjøpes på apotek eller i helsekostbutikken, men som utvikles i de små og store fellesskapene vi er en del av. Disse fem grunnstoffene er i følge Fugelli tilhørighet, verdighet, handlingsrom i eget liv, mening og trygghet. Disse fem grunnstoffene for en god folkehelse, gir også en god struktur til kirkens deltagelse i å skape fred og en god fremtid for menneskene her i Gjerdrum. Tilhørighet I tider med store og raske samfunnsendringer med krav om tilpasning til en ukjent fremtid, øker også behovet for forankring og tilhørighet. Lokalsamfunnets røtter må gis næring slik at de kan gi bærekraftig vekst under vekslende forhold. Kirken er av Gjerdrumsamfunnets dypeste røtter helt tilbake til middelalderen og den er fortsatt levende og i vekst. Kirkene her i bygda er reist på steder der det høyst sannsynlig har stått kirker helt siden middelalderen. I Heni kirke som ble reist i 1864, gjenfinnes grunnmuren og et krusifiks fra middelalderkirken, samt tømmer fra en tidligere trekirke. Også Gjerdrum kirke, innviet i 1686 etter at den forrige kirken brant ned, har trolig røtter tilbake til middelalderen. Døpefonten i Gjerdrum kirke er fra slutten av 1600-tallet, og i denne har foreldre i over 300 år båret sin barn til Kristus i dåpen og 2

3 gitt mennesker identitet som del av den universelle kristne kirke. På gravplassene rundt kirkene er generasjonene før oss er til stede og gir forankring og identitet til de som lever nå. Slik er Gjerdrum og Heni kirker de fremste identitetsmarkørene og tradisjonsbærerne i dette lokalsamfunnet. Kirken bør legge til rette for at mennesker som oppsøker gravplassene også finner kirkerommet åpent for personlig refleksjon. Slik blir kirkerommet et fellesskapsbyggende sted der forbindelsene mellom generasjonene og mellom menneskene leves i frihet og på lokalsamfunnets møteplass mellom Jesus Kristus og menneskene. Befolkningen i Gjerdrum slutter opp om kirken og bekrefter ved sine handlinger at de ser kirken som et viktig sted for identitet, tilhørighet og livstolkning. Selv om andelen medlemmer i Den norske kirke i Gjerdrum har gått ned og utgjorde 78,6 % prosent av befolkningen i 2013, har medlemstallet økt med over 300 medlemmer siden Gudstjenesten er den kristne kirkes grunnleggende, hellige handling som har vært feiret hver eneste søndag i snart 2000 år over hele verden. Gudstjenestedeltakelsen i Gjerdrum og Heni sokn hadde i 2013 et gjennomsnitt på 110 deltakere per gudstjenestene. Dette er det høyeste tallet de siste 8 årene og er svært gledelig. Det bør være mulig å fortsette denne positive trenden slik at gudstjenesteoppslutningen blir 130 fremmøtte per gudstjeneste om tre år. I den nye gudstjenesten har Kirkemøtet lagt stor vekt på involvering og deltakelse av hele Guds folk. Trosopplæringen er allerede knyttet tett til gudstjenesten, og det er viktig at denne tilknytningen opprettholdes og videreutvikles med involvering og deltagelse av ulike aldersgrupper, også barnas foreldre og ikke minst dåpsfølget. Det ligger også et stort potensiale i å invitere ulike humanitære grupperinger, lag og foreninger til å sette et særpreg på gudstjenesten, gjerne gjennom samarbeid om forbønnsemner, temagudstjenester, musikk eller lesninger - slik som Bondekvinnelaget nå er med og bidrar under høsttakkefesten. Gudstjenestene på sykehjemmet er eksempel på gudstjenester som feires der folk er, og den nyetablerte søndagsskolen i tilknytning til gudstjenestene i Gjerdrum kirke er et viktig tiltak for å legge til rette for et regelmessig gudstjenesteliv for både barn og småbarnsforeldre. Barne og ungdomskorene, i samarbeid med Normisjon, er gode felleskapsbyggende aktiviteter som gir dem en kulturell kapital de bærer med seg hele livet. I løpet av visitasen har det blitt flere samtaler om behovet for et sentrumsnært kirkebygg som kan være et åpent rom der veksten i boliger vil finne sted, og dit folk fra hele bygda samles for mange forskjellige gjøremål. I tillegg til herredshus, idrettshall, forretninger, hotell, skole og kulturhus, er det naturlig å planlegge for en moderne arbeidskirke med sakralt preg og rom sammen med åpne samlingssteder og kontorer sentralt i Gjerdrum. Et slikt signalbygg vil kle sentrum i landsbyen. Det er flott at menighetsrådet jobber strategisk og målbevisst for å få sikre at en kirketomt inkluderes i kommunens sentrumsplanlegging. Samtidig er det viktig å finne ut av hvilke kirkelige aktiviteter som svarer på behov i lokalsamfunnet som allerede nå kan utvikles i sentrum, innenfor den eksisterende infrastruktur. Det er åpenbart at det ligger til rette for å utvikle noen av arbeidskirkens funksjoner i Kulturhuset, som et mer differensiert gudstjenestetilbud, 3

4 kirkeakademivirksomhet og andre typer tilbud i helgene. I Misjonshuset har menighetsråd og Normisjon et fint samarbeid om Babysang, Etter skoletid, Nattkafé og G-17- gudstjenestene. Skolens ungdomsklubb kan kanskje også være et lokale kirken kan bruke til åpne hus lørdagskvelder. Kirken i Gjerdrum sentrum kan også etablere virtuelle møteplasser i sosiale medier for de ungdommene som trives best der. Det kan godt tenkes at foreldre og besteforeldre som ikke allerede er engasjert i kirkens arbeid, vil kunne delta på slike arenaer. Oppslutningen om konfirmasjonen er god. I 2013 valgte hele 80 % av kullet å bekrefte sin kristne identitet ved å velge kirkelig konfirmasjon i et kulturklima der dette slett ikke er selvfølgelig lenger. Dette er den høyeste oppslutningen de siste 10 årene, og viser at konfirmanttiden har et meget godt omdømme i bygda, med konfirmantleiren som en suksessfaktor. Her har kirken et svært viktig møtepunkt gjennom et helt år med bygdas ungdommer og deres foresatte, og det gir grunnlag for mobilisering både av ungdom og foreldre. Det er imidlertid grunn til stor bekymring over at andelen døpte i Gjerdrum og Heni viser store svingninger og i fjor var nede på 45 % av antall fødte. Det er en svært kritisk nedgang fra 2008, da 80 % av alle fødte ble døpt. Det er derfor bra at arbeidet med å utfordre foreldre til dåp løftes frem som en prioritert oppgave og var viktig del av samtalen jeg hadde med menighetsrådet. Denne utfordringen er ikke Gjerdrum og Heni sokn alene om. Som bispedømme har vi derfor identifisert dette som en hovedutfordring fra 2014, og utvikler strategier og tiltak som gir mennesker frimodighet til å bære barna sine til dåpen og fastholde sin tilhørighet til Den norske kirke i en ny tid. Det er en særlig utfordring å stimulere de foreldrene som selv er medlemmer i kirken til å velge dåp for sine barn. For kirken i Gjerdrum må det derfor utvikles gode rutiner for å invitere nybakte foreldre til dåp og trosopplæring. Innflyttede familier må få hjelp til å forankre livene sine i en av lokalsamfunnets fremste identitetsbærende rom og identitetsskapende felleskap. Babysangen, som har god oppslutning etter at den ble flyttet til Misjonshuset, er et utmerket eksempel på en nettverksbyggende, integrerende og dåpsrekrutterende arena. Det blir også viktig å legge til rette for dåp for alle aldersgrupper - både barn, unge og voksne - og det er derfor fremtidsrettet at kirken i Gjerdrum nå profilerer dåpen både gjennom reklamespoter på Facebook og påmeldingsmulighet på nettsidene. Fleksible muligheter for kirkelig vigsel er også en viktig arena for å knytte familiene til kirken og fremme dåp av ekteparenes barn. I Gjerdrum og Heni sokn feires det nattverd på 93 % av alle gudstjenester, og antall nattverdgjester viser en fin økning de siste fem årene. Det er ingen grunn til å bekymre seg, slik sokneprest Flood ( ) gjorde da nattverddeltagelsen i prestegjeldet sank fra 1138 til 524 i løpet av hans tid ved embetet. Floods etterfølger, Torgeir Bræck, innberettet til biskopen at den synkende nattverddeltagelsen kom av Floods strenge forkynnelse: «Jeg vil her bemærke, at jeg under Udøvelsen af den private Sjelepleie har truffet paa ikke saa faa, som af Frygt for egen Uværdighed i lengre Tid har holdt sig borte fra Nydelsen av Naddverden». Nattverden, der den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus kommer til oss, 4

5 skaper et raust gjestebud og gir oss et bærekraftig fundament for tro og liv, uavhengig av våre følelser og meninger. Gjennom forkynnelse, sjelesorg, undervisning og tilgjengelighet må denne forståelsen av nattverdens betydning fortsette å prege kirkens møte med menneskene også i Gjerdrum og Heni sokn. Det er spesielt gledelig å høre at det nå er stadig flere fra dåpsfølgene og barn som er med på trosopplæringsgudstjenester som kommer til nattverd. Kirken i Gjerdrum er godt synlig i det offentlige rom med et utmerket menighetsblad som leses av mange i bygda, profilering i kommunens og Frivillighetssentralens månedlige informasjonsblad, den tradisjonsrike kirkekalenderen, en funksjonell hjemmeside og høy bevissthet om tilstedeværelse på sosiale medier. Dette er fremtidsrettet strategi som når ut både til unge og de stadig flere eldre som bruker blant annet Facebook. I løpet av første halvår 2014 vil Den norske kirke få helhetlige nettsider som Borg bispedømme vil utarbeide en kommunikasjonsstrategi til, og som Gjerdrum og Heni sokn må knytte seg til. Det gir økt mulighet til samkjøringer og større muligheter for kontakt med medlemmer og lokalsamfunnet, blant annet gjennom dialogisk kommunikasjon. Gjerdrum kirke er et meget fint kirkerom som gir en verdig ramme både for sorg og glede. Det nye orgelet gir økte muligheter til å uttrykke mennesker livsfølelser i dette rommet som er møteplassen mellom Den treenige Gud i Jesus Kristus og menneskene, med hele vår virkelighet. Samtidig ser jeg fram til den strategien for kirkens musikk og kulturarbeid som er under utvikling. I en bygd med så rikt kulturliv, er dette en viktig prioritering. Verdighet og handlingsrom i eget liv Kirken bekjenner at menneskets verdighet ikke konstrueres gjennom våre egne prestasjoner, men ved at hver enkelt av oss er skapt i Guds bilde og elskes så høyt at Gud sendte Jesus til menneskene for å redde oss fra ondskap og død. Selv om kirken i sin historie altfor ofte har talt menneskers verdighet ned, har hun allikevel gitt mange mennesker storsamfunnet marginaliserte, erfaring av egen verdighet. Gud ønsker myndige mennesker som er i stand til å bruke den utrustning og de ressurser de har fått av Gud i gave, til beste for sine egne og andres liv. Kirkens oppdrag er å være med å legge til rette for dette. I vår tid er dette ikke mindre viktig når alt for mange knytter sin verdi til sin evne til ytelse og mulighet til nytelse. Dette menneskesynet gjennomsyrer kirkens undervisningsprogram. Her i Gjerdrum menighet trer det tydelig frem i den fine barnehage menigheten driver og som gir barna og deres foreldre en opplevd erfaring av kirkens verdigrunnlag. I de mange trosopplæringstiltakene gir kirken en dannelsesreise i verdier, livsholdning, meningsfulle ritualer, hjemstavnsfølelse i kirkerommet og kunnskap om kirkens tro. Kirken og skolen har gjennom mange år hatt et tett og godt samarbeid her i Gjerdrum. Skoleog barnehagegudstjenester er godt etablerte ordninger. I møtet jeg hadde med rektorene registrerte jeg med interesse deres vurdering av at RLE-faget også i Gjerdrum har blitt et velfungerende fag, slik det også meldes om fra andre kommuner. I tillegg til at faget formidler kjernekunnskap viser lærernes erfaringer at faget også åpner et bredere rom for å diskutere og samtale om eksistensielle problemstillinger. Spørretimen på ungdomsskolen bekreftet dette. 5

6 Det er en viktig dimensjon ved en kunnskapsbasert skole, som også kirken kan bidra inn i. Dette samarbeidet på skolens premisser, kan nå være tjent med at den eksisterende skolekirke-planen utvikles med sikte på å konkretisere samarbeidsprosjekter knyttet opp mot kompetansemålene i RLE-faget og andre skolefag som musikk, lokalhistorie og kunstfag. Det er også utfordringer i folkehelsen i lokalsamfunnet innenfor psykisk helse, inkludering av flyktninger og fattigdomsbekjempelse. Her har Gjerdrum Idrettslag med sitt sterke verdifokus og formidable mobilisering (88,1 % medlemmer av aldersgruppen 6-12 år!), gjennom en årrekke utført en betydelig og høyt anerkjent innsats med et sterkt fokus på verdier og involvering. Også kirkens inkludering av kristne flyktninger er anerkjent og fungerer godt og integrerende. Det er en kirkelig oppgave å bidra til at befolkningen her vil ta i mot alle de flyktninger staten ber dere bosette det betyr en økning på 3 flyktninger i året, og at de som har annen religiøs tilknytning, ledsages til sine trosfellesskap. Samtidig må kirken gjennom forkynnelse, holdningsskapende arbeid og diakonal kompetanse bidrar til å snakke opp også andre utsatte og sårbare grupper, mobilisere til en besøkstjeneste som forsterkes kommunens førstelinjetjeneste, og være med og legge til rette for deltakelse i lokalsamfunnet av alle som bosetter seg i Gjerdrum. Dåpssamtalene og ulike tiltak i trosopplæring der kirken møter bredden av befolkningen er viktige arenaer for å samtale med barn og foreldre om helt grunnleggende verdispørsmål som toleranse, respekt og nestekjærlighet. Kommunens kompetanseutvikling for sine ansatte knyttet til barn i risikosonen, håper jeg kan inkludere også kirkens ansatte. Et annet samarbeidsområde er helsesektoren. Jeg fikk være med på gudstjeneste på sykehjemmet og har i løpet av visitasen snakket både med brukere og avdelingslederne ved sykehjemmet og i hjemmetjenesten. Forholdet mellom kirken og helse- og omsorgssektoren har gjennom mange år vært preget av en åpen tone og et godt samarbeid. Kirkens involvering i begravelsene gjør det naturlig at kirken kobler seg sterkere på det gode arbeidet som kommunen allerede gjør innen palliativ omsorg, et ansvar som nå i større grad, som en følge av samhandlingsreformen, ligger på kommunenivå. Her kan kirkens ansatte være en ressurs for helsesektorens ansatte i deres kompetanseutvikling. Som en del av samhandlingsreformen har Helsedepartementet også presisert at kommunen har ansvar for å oppfylle alle tilskuddsmottageres rettighet til religionsutøvelse. Religionsutøvelse ytrer seg først og fremst i handlinger og ritualer og dernest i meninger og livssyn. Når kognitive evner svekkes, øker derfor også behovet for religiøse handlinger. Derfor er det svært viktig at helsetjenesten utarbeider gode rutiner når mennesker registreres som tjenestemottagere på sykehjem, hjemmetjenester og bofellesskap, slik at deres tilhørighet til kirke- eller trossamfunn blir registrert og deres tros- og livssynssamfunn varsles. Siden de aller fleste som bor på helseinstitusjoner er medlemmer av Den norske kirke, er det naturlig at kirken har en sentral rolle når kommunen skal legge til rette for dette. Borg bispedømme har, i samarbeid med Helsedirektoratet og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), utarbeidet et veiledningshefte om tros- og livsynsutøvelse i den offentlige helsetjenesten. Dette heftet legger et godt grunnlag for en fagdag mellom kirken, 6

7 andre tros- og livssynssamfunn og den kommunale helsetjenesten i Gjerdrum, med sikte på økt samhandling for at tjenestemottakere skal få oppfylt sine lovfestede rettigheter til religionsutøvelse. Den norske kirke her i Gjerdrum er en del av den globale kirke. Det er fint å se hvordan ungdommene involveres i Fasteaksjonen til menighetens egen organisasjon Kirkens Nødhjelp og at dere nå sammen med Stefanusalliansen etablerer et prosjekt innenfor Samarbeid Menighet og Misjon (SMM) for å støtte mennesker i Kairos fattigstrøk gjennom det meget viktige arbeidet til Madam Maggi. Nestekjærligheten er for en kristen kirke global, og kirkens organisasjoner hjelper oss til å krysse grensene vi mennesker lager mellom oss. Stab, råd og utvalg I 1886 var biskop Carl Peter Parelius Essendrop på visitas i Gjerdrum. I sin visitasinnberetning skrev sokneprest Torgeir Bræck følgende: «Her er stille og roligt i enhver Henseende man mærker ingen blussende Flamme, ingen fortærende Ild, man fristes næsten til at sige, at der er lidt dødt (..). Der mærkes dog, at Livet rører sig, omend svagt». 128 år senere kan herværende biskop forsikre dere om at denne beskrivelsen absolutt ikke er gyldig lenger. Menighetsråd og fellesråd er svært kompetente, sitter med et godt innblikk i hva som skjer i Gjerdrum, og virker godt rustet til å ta tak i de strategiske utfordringene som ligger i de mange mulighetene kirken har i fremtidens Gjerdrum. Alle ansatte gjør en stor innsats og fremstår som en reflektert, velfungerende og dedikert stab med klare visjoner for fremtiden. I møte med de mange utfordringer og muligheter i Gjerdrumsamfunnet, ikke minst på grunn av den betydelige befolkningsveksten, er det åpenbart at personalressursene er begrensede. Det bør derfor være naturlig med en dialog med kommunen med sikte på å få etablert en diakonstilling i soknet. Det var svært inspirerende å møte de mange frivillige i kirken på torsdag kveld til samtale om kirkens fremtid her i Gjerdrum. Dedikerte mennesker er en livsnerve i utøvelsen av kirkens sendelse, også her. Og en dyptfølt takk til alle dere som har lagt ned betydelige ressurser i denne visitasen, og gjort den til en minneverdig opplevelse for meg. Utgang: Mening og trygghet Etter en ukes visitas har jeg møtt en vital kirke i et vitalt lokalsamfunn, der mange gode krefter er med å bygge et fremtidsrettet lokalsamfunn basert på bærekraftige verdier som verdighet, mening, handlingsrom i eget liv, tilhørighet og trygghet. Denne oppgaven blir ikke mindre i tiden som kommer. I møte med alle utfordringer og muligheter skal vi ikke stirre oss blinde på oppgavene, men hele tiden søke kirkens gaver i Ord og sakrament. Forankret i Guds handling for oss, gir Gud oss gaver. Min kommende kollega i Tunsberg, Per Arne Dahl, har formulert fem slike gaver: «I en verden med larm og pes tilbyr kirken stillhet. I en virkelighet med overfladisk og billig juggel tilbyr kirken oss det hellige I en nådeløs kultur inviterer kirken til et fristed av en annen verden. I et samfunn hvor det er fort gjort å bli ufrivillig alene, tilbyr kirken fellesskap. 7

8 Og i en kompleks tidsalder med mange grunner til resignasjon og kulde er kirken garantisten for at håpet skal overvintre». Jeg vil legge til: I en verden der forskjellen mellom rike og fattige øker, gir kirken mennesker konkrete handlingsalternativer for global solidaritet. I et verdenssamfunn der klimakrisen rykker stadig nærmere, gir kirken et bærekraftig grunnlag for å forandre samfunnsutviklingen. Lokalsamfunnet i Gjerdrum er det sted Gud har sendt kirken i Gjerdrum til å være Guds folk og Kristi kropp. Det er her Den norske kirkes visjon om å være en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke skal leves. Det er i dette lokalsamfunnet Guds visjon for samfunnet som et helbredende og bærekraftig fellesskap skal virkeliggjøres, og det er i dette lokalsamfunnet budskapet om Guds kjærlighet og nåde som overvinner død, skyld og smerte, skal forkynnes og gi mennesker håp om en evig fremtid. Fredrikstad 30.mars 2014 Atle Sommerfeldt Biskop 8

9 Biskop Atle Sommerfeldt: Visitaspreken Gjerdrum Under spørretimen på ungdomsskolen på onsdag ble det meget vanlige spørsmålet stilt om hvilket forbilde jeg har som biskop. Jeg hørte et spørsmål i slekt med Idolkonkurranser og feiringen av idrettshelter og modige mennesker. De vanligste forbildene vi holder oss med er jo mennesker som har utrettet noe spesielt og som vi kan strekke oss etter. De setter en standard som vi måler livene våre mot. Det kan for mange bli ganske krevende når vi fester blikket på disse menneskene som klarer alt det jeg så gjerne skulle maktet. Min far var en av dem som aldri satte pris på de jevnaldrende som langt oppe i 80-årene fortsatt var like aktive i hva det nå skulle være. Tvert om var han meget oppmerksom på at turene han gikk ble kortere og tok lengre tid, han oppfattet mindre og holdt ikke lenger orden på døgnets rytme. Han merket at kapasiteten ble stadig mindre. Da han de siste ti årene ble spurt hvor gammel han var, svarte han når han ble født. «Hvordan kan jeg klare å holde orden på hvor gammel jeg er, det forandrer seg jo stadig», sa han. Men å huske ett tall var mulig. «Så får de regne ut hvor gammel jeg er selv», sa den gamle lektoren og matematikklæreren. For ham ble de andres prestasjoner en påminning om egen tilkortkommenhet. Jeg fikk aldri spurt ham, men det hang kanskje sammen med forventinger foreldrene stilte til ham og som verken han eller de eldre brødrene klarte å leve opp til. Vi lever i et samfunn som legger stadig mer vekt på prestasjoner som er synlige og målbare. Det gjelder karakterer i skolen, resultater i idretten eller måloppnåelser i yrkeslivet. Ikke sjelden blir økonomisk velstand sett på som et uttrykk for hvor vellykket man er, målt i husstørrelse, biltype og klesmerker. Her i Gjerdrum ble det fortalt oss fra flere hold at det er en økende gruppe ungdom og foreldre som opplever avstanden til de vellykkede som så stor at det skaper psykiske vanskeligheter. De er ikke alene. 25 % av Norges befolkning vil i løpet av levetiden oppfylle kriteriene for en angstdiagnose. Det økende alkoholforbruket i helgene blant voksne og unge kan også sees som en rus i flukt fra hverdagens opplevelser av prestasjonsjag og prestasjonsnederlag. Også her i Gjerdrum er det mennesker på omsorgssenteret som er deprimert over at de ikke lenger klarer det de gjorde i sine yngre dager og opplever at de er en byrde for samfunnet og for familien. Kirken utviklet sine egne forbilder ved å løfte frem noen enkeltpersoner og kalle dem helgener. Det var mennesker som hadde levd et særlig fromt liv og som ikke sjelden hadde ofret livet for andre. De hadde mange av de samme kjennetegnene som vår tids idoler. Men det var en stor forskjell: De ble løftet frem for at menneskene kunne be dem om ledsagelse og hjelp dem til å håndtere livene sine. De ble ikke løftet frem for at de og deres minne skulle lyse for seg selv, men for at deres forbilde skulle gi trøst og vise veien for andre som strevde. 9

10 Helgenenes funksjon er ikke å trykke alminnelige mennesker ned og vise oss våre svakheter, men å være en ressurs for oss i å overvinne vår engstelse og våre svakheter. I vår kirke var Martin Luther meget skeptisk til det han opplevde som tilbedelse av mennesker. Han mente at helgenene som veiledere og trøstere ble erstattet med tilbedelse av dem. Helgendyrkelsen utviklet seg til å bli et maktmiddel for kirkens mektige for å holde folk nede i vanmakt over begrensingene i eget liv. Helgenene ble et middel til å holde folk fanget i sine egne lenker av opplevd tilkortkommenhet isteden for å være dem som kunne hjelpe å løse lenkene og sette mennesker fri. Helgenene ble til idoler eller avguder som jo er den korrekte oversettelsen av det engelske «idols» til norsk. Det finnes mennesker i vår tid som har sår etter opplevelser i kristne fellesskap. Fellesskapene ble ikke til livshjelp og trøst, de brøt ikke menneskers lenker, men ble et middel for ledere til ekskludering, selvrettferdighet og maktbruk. Fellesskapene ble proklamert å være forbilder, men ble idoler der man ble oppfordret til å ha et menneskelig fellesskap som forbilde. Men også i våre fellesskap er synden en realitet. Da Pauls skrev til menigheten i Efesos ga han et helt annet perspektiv på forbildene våre. Paulus sier at vi skal ha Gud til forbilde. Å ha Gud til forbilde handler ikke om å streve etter å være som Gud. Blir vi fanget inn i en slik tankegang, blir vi umiddelbart avgudsdyrkere fordi vi tror at vi kan bli som Gud. Menneskets ytterste hovmod er forestilling om at vi kan bli som Gud, ja, bent frem være Gud. Det var denne forestillingen det jødiske folket tok et så sterkt oppgjør med. Israels konger blir ikke beskrevet som guder, det finnes bare en Gud. Kongene var herskere med et oppdrag og en forpliktelse til å være Guds forvaltere og ansvarlige overfor den ene Gud, himmelen og jordens skaper. Dette hovmodet er ikke begrenset til antikkens keiserguder. Dag Solstad kaller vår tid for «hovmodets tidsalder». Det gjør han fordi vi i vår tid tror at vi er historiens smarteste og mest kunnskapsrike menneskehet. Vi tror vi har lite eller ingenting å hente fra andre tider og steder og vi er i stand til å mestre alt. I hovmodets tidsalder blir mennesket Gud, det er mennesket vi setter vår lit til, og det er mennesket som blir alle tings målestokk. Det var dette Martin Luther også så i mye av helgendyrkelsen i sin samtid. Mennesker ble gjort til Gud og dermed ble Gud skjult for menneskene. Ha Gud som forbilde, sier Paulus. Men hvor kan vi se et bilde av den usynlige Gud? Alle bilder vi lager av gud, alle forestillinger vi setter på ham, eller kanskje henne, vil være et speil av hvem vi er og hva vi ønsker. Vi kan aldri fange Gud i vårt hode. Prøver vi på det, gjør vi Gud til et supermenneske. Gud er Gud om alle mann og kvinner er døde. Gud er ikke et supermenneske. Men det går ikke an å ha et forbilde vi ikke kan vite hvordan er og som vi ikke kan se og forholde oss til. Kirkens budskap til oss er Jesu budskap til disiplene: Ingen har sett Gud, men den enbårne Sønnen har vist oss hvem Gud er. Det er det Paulus mener når han sier at Kristus er bildet av den levende Gud. Å ha Gud som forbilde betyr å se på Jesus. 10

11 Fastetidens kjerne er at vi skal forsøke å se enda nærmere på Jesus og hvordan han var. Da vil vi få glimt av hvordan Gud er. Ser vi på Jesus, ser vi at alt i Guds øyne handler om å være bærere av Guds lys til menneskene. Det er lyset fra Gud som skaper godhet, rettferd og sannhet blant menneskene. Å ha Gud som forbilde er noe helt annet enn å ha et idol som setter umulige standarder for hva vi skal klare å oppnå. Å ha Gud til forbilde er noe helt annet enn å la andres prestasjoner knuge oss ned i fortvilelse over eget liv. Å ha Gud som forbilde er å la Guds godhet være grunnlaget livene våre er forankret i. Å ha Gud til forbilde betyr å vite at sannheten om livet mitt ikke leder til fordømmelse, men til nåde. Å ha Gud til forbilde betyr å være sammen med Gud i kampen for rettferdighet for alle mennesker. Å ha Gud til forbilde betyr selv å tenne et lys i mørket slik at noen forfrosne mennesker som knuges av prestasjonspress og angst, finner varme og respekt. 11

12 Rapport fra biskopens visitas i Gjerdrum og Heni sokn mars 2014 Visitasen hadde følgende innhold: Tirsdag: Åpningsgudstjeneste med nattverd i Heni kirke. Møte med staben. Temamøte med representanter for helse- og omsorgsetaten. Bedriftsbesøk på Mjølkerampa. Møte med menighetsråd og fellesråd. Onsdag: Morgenbønn i Misjonshuset. Klassebesøk på 10.trinn ved Gjerdrum ungdomsskole. Besøk i Asakhøgda barnehage. Møte med skoleledere i Gjerdrum. Kulturkveld på Gjerdrum Kulturhus. Torsdag: Morgenbønn i Gjerdrum kirke. Møte med representanter for NAV, Helsestasjon, psykiatrisk tjeneste, Frivillighetssentralen og kommunens flyktningekonsulent. Arbeidslunsj med ordfører og kommuneledelse. Hverdagsmesse på Gjerdrum sykehjem. Samling med frivillige. Søndag: Visitasgudstjeneste i Gjerdrum kirke med påfølgende kirkemiddag og visitasforedrag. I løpet av visitasen hadde biskopen tilsynssamtaler med sokneprest og kateket, og individuelle samtaler med kantor og kirkeverge. 12