MØTEINNKALLING SAKSLISTE 5/19 17/1336 REVISJON AV AVTALEDOKUMENTER I DET INTERKOMMUNALE SAMARBEIDET INNENFOR ØKONOMI- OG SKATTEINNKREVING

Transkript

1 DØNNA KOMMUNE Utvalg: KOMMUNESTYRE Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 09:30 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Før saksbehandlingen: Sandnessjøen videregående skole Samfunnsoppdraget Bedre samhandling mellom videregående skole og kommunene elevene kommer fra. Prosess organisering av NAV-kontorene i Ytre Helgeland. NAV-leder er sammen med prosjektleder og TO-leder. Til sak 06/19: Presentasjon av kommunedelplanens arealdel Til sak 07/19: Kort presentasjon av trafikksikkerhetsplan SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 2/19 19/37 FRITAK VED LEIE AV LOKALE 3/19 19/17 REGIONRÅDSSTRUKTUR PÅ HELGELAND 4/19 17/590 ENDRING AV SELSKAPSAVTALE FOR SHMIL IKS 5/19 17/1336 REVISJON AV AVTALEDOKUMENTER I DET INTERKOMMUNALE SAMARBEIDET INNENFOR ØKONOMI- OG SKATTEINNKREVING 6/19 17/574 REVISJON AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL /19 19/71 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN /19 19/70 UTVIKLING AV BJØRN NÆRINGS- OG HAVNEOMRÅDE

2 9/19 19/79 PLANSTRATEGI 10/19 19/64 DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE VEIER 11/19 19/60 KOMPETANSEPLAN SKOLE /19 19/6 STILLINGSREDUKSJONER RÅDMANNENS STAB /19 18/721 REKRUTTERINGSTILTAK FOR SYKEPLEIERE OG VERNEPLEIERE 14/19 19/50 DBU - REDUKSJONER SOM FØLGE AV FÆRRE ELEVER 15/19 18/393 DBU - OPPGRADERING AV GARDEROBEANLEGG BASSENGET 16/19 18/179 UTBYGGING DØNNA BRANNSTASJON - REVIDERT FORSLAG 17/19 19/73 KJØLE- OG FRYSEANLEGG DØNNA OMSORGSSENTER 18/19 19/76 INVESTERINGSBUDSJETT - KJØP AV KJØRETØY TIL LEGETJENESTEN 19/19 19/77 BEKYMRINGSMELDING VEDRØRENDE KOSTNADSUTVIKLING FOR NØDNETT FOR KOMMUNER I NORDLAND 20/19 19/56 HELGELANDSSYKEHUSET HØRING PÅ RAPPORT FRA EKSTERN RESSURSGRUPPE Dønna, John-Erik S. Johansen Ordfører Tor Henning Jørgensen Rådmann

3 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: : 00 : : 00 : 00 Utvalg: KST Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Gradering Løpenr Navn Innhold 18/ DK//TOJO /18 Helga Kjellevold MUSEUMSKUTT.DOCX 17/ DK//TOJO X /18 Nordland Politidistrikt SAMARBEIDSAVTALE DØNNA KOMMUNE OG NORDLAND POLITIDISTRIKT 19/ DK//TOJO 060 7/19 Utdanningsdirektoratet (ikke svar) HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I ORGANISERING AV SKOLEÅRET I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 17/ DK//TOJO /19 Kristin Schultz BREV - OPPFORDRING OM Å SATSE PÅ UNGDOM 17/ DK/STAB/JOJO N64 63/19 John-Erik S. Johansen RUTE ENDRINGER NEX 1 BODØ- HELGELAND 17/ DK//TOJO H10 72/19 Tor Henning Jørgensen VS: SYKEHUSSAKEN, FORSLAG TIL FELLES BESVARELSE PÅ HENVENDELSE FRA FYLKESKOMMUNEN 17/ DK/LAN/JOHO V50 76/19 Herøy kommune MELDING OM POLITISK VEDTAK - VETERINÆRTJENESTEN - INVESTERING OG DRIFT AVTALE MED DØNNA KOMMUNE 19/ DK/STAB/JOJO /19 John-Erik S. Johansen VS: MØTEREF. FRA PLANL.MØTE I SØR-DØNNA LOKALUTVALG

4 19/ DK/STAB/MEAN /19 REFERAT UNGDOMSRÅD / DK/STAB/MEAN /19 Saksnr 1/19 fra møte i Ungdomsråd SAKSPROTOKOLL - DELTAKELSE HELGELAND UNGDOMSRÅD JANUAR / DK//TOJO /19 Rønning Hege 18/ STATSBUDSJETTET FOR DET ØKONOMISKE OPPLEGGET FOR KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER 18/ DK//TOJO /19 Kristin Sakshaug INNSPILL TIL DRIFT OG BUDSJETT- HELSE 19/ DK//TOJO /19 Saksnr 1/19 fra møte i Formannskap SAKSPROTOKOLL - DRIFTSORIENTERING JANUAR / DK//TOJO /19 Nordland fylkeskommune ORIENTERING OM KOMMUNALE NÆRINGSFOND, GRÜNDERFOND OG UNGT ENTREPRENØRSKAP / DK/STAB/PABL /19 Anne-Sofie Halvorsen VIKTIG! ÅRSBREV FOR 2019 TIL ORDFØRERE OG RÅDMENN FRA ADM.DIR. I HUSBANKEN 19/ DK/STAB/PABL H10 651/19 Saksnr 1/19 fra møte i Eldreråd SAKSPROTOKOLL - HELGELANDSSYKEHUSET HØRING PÅ RAPPORT FRA EKSTERN RESSURSGRUPPE 17/ DK//TOJO /19 Stian Jensen 19/587-2 HØRING ANMODNING OM SKRIFTLIG INNSPILL TIL PRIORITERING AV UTBEDRINGER PÅ VIKTIGE FYLKESVEGER MED NÆRINGSTRAN SPORTER I NORDLAND. HØRINGSFRIST INNEN 15. MARS / DK//TOJO /19 Fylkesmannen i Nordland v/ Robert Isaksen VS: INVITASJON KMD INNSPILLSMØTE HELGELAND

5 19/ DK//TOJO /19 Saksnr 3/19 fra møte i Administrasjonsutvalg SAKSPROTOKOLL - SKATTELEGGING AV BONUSPOENG 17/ DK/STAB/PABL /19 Distribusjonsoppdrag HØRING OM OPPHEVELSE OMSTILLINGSLOVEN 17/ DK/TEK/JAPE /19 GSB KLAGE VEDR AT ALLE PUNKTER I HØRINGSSVAR IKKE ER TATT MED I SAK VED KOMMUNENS AREALDEL 17/ DK//TOJO /19 Spidsberg, Bodil KOMMUNEBREVET 2019 FRA ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 17/ DK//TOJO /19 Nordland fylkeskommune NÆRINGSPRISEN FOR KVINNER I NORDLAND INVITASJON TIL KOMMUNENE FOR Å KOMME MED FORSLAG TIL KANDIDATER 17/ DK/STAB/MEAN H10 963/19 'postmottak@sykehusbygg.no' HØRING PÅ RAPPORT FRA EKSTERN RESSURSGRUPPE 17/ DK//TOJO /19 Postmottak KMD 17/ GJENNOMGANG AV REGIONAL STATS INNDELING - OPPFØLGING AV REGIONREFORMEN 18/ DK/STAB/PABL /19 anders.skaalgaard@valg.no FRIST LISTEFORSLAG KUNNGJORT

6 Sak 2/19 FRITAK VED LEIE AV LOKALE Saksbehandler: Christine Dahl Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 19/37 Saksnr.: Utvalg Møtedato 2/19 Formannskap /19 Kommunestyre Innstilling forrige utvalg: Mental Helse Ungdom Dønna innvilges fri leie ved bruk av lokale ved Dønna barne- og ungdomsskole - til å arrangere sine «treffsteder». Fritaket for leie gjelder for 2019 og Ved vesentlig endring av foreningens aktivitet kan vedtaket tas opp til ny vurdering. Rådmannens innstilling: Mental Helse Ungdom Dønna innvilges fri leie ved bruk av lokale ved Dønna barne- og ungdomsskole - til å arrangere sine «treffsteder». Fritaket for leie gjelder for 2019 og Ved vesentlig endring av foreningens aktivitet kan vedtaket tas opp til ny vurdering. Behandling/vedtak i Formannskap den sak 2/19 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Mental Helse Ungdom Dønna innvilges fri leie ved bruk av lokale ved Dønna barne- og ungdomsskole - til å arrangere sine «treffsteder». Fritaket for leie gjelder for 2019 og Ved vesentlig endring av foreningens aktivitet kan vedtaket tas opp til ny vurdering. Bakgrunn: Mental Helse Ungdom Dønna (MHU Dønna) er en nyopprettet frivillig forening i Dønna kommune som tilrettelegger for aktivitet for barn og unge opp til 31 år. For å kunne opprettholde et godt og attraktivt aktivitetstilbud for sin målgruppe søker foreningen om fritak for å betale leie ved bruk av lokale på Dønna barne og ungdomsskole (DBU). Side 6 av 72

7 Sak 2/19 Saksutredning: MHU Dønna har sendt søknad til kommuneadministrasjonen og skolen med forespørsel om fritak for å betale leie ved bruk av lokale på skolen. I hovedsak dreier det seg om fritak for leie av den gamle kantina ved DBU, når foreningen arrangerer treffsted for ungdommer og unge voksne. Med utgangspunkt i Dønna kommunes vedtatte reglement for utleie skal grupper med personer over 19 år betale leie for bruk av lokaler ved skolen. MHU Dønna tilrettelegger for aktivitet for barn og unge opp til 31 år, der hovedfokuset til foreningen er økt åpenhet om psykisk helse og forebygging av psykiske plager. I tråd med dette forsøker MHU Dønna å arrangere treffsted to ganger per måned. Disse treffstedene består som oftest av aktivitet og matservering. Gjennom sine treffsted har MHU Dønna fokus på å skape samhold og fellesskap. Dette er et viktig tilbud innenfor psykisk helse som er basert på initiativ fra frivilligheten i Dønna. For at MHU Dønna skal kunne opprettholde sitt tilbud gjennom tiltaket treffsted ønsker de fritak for å betale leie. Dette vil medføre at en større del av deres økonomiske ressurser kan brukes til å arrangere treffsted for ungdom og unge voksne i Dønna. Vurdering: Inntektene fra utleie av lokaler ved DBU er en inntekt som ligger i DBU sitt budsjettkapittel. Utleie av skolelokaler er regulert av ett politisk vedtatt reglement (kommunestyresak 48/11), slik at unntak må behandles politisk. Reglementet fokuserer mest på utleiepriser, og har ingen bestemmelse om unntak. For at MHU Dønna skal kunne opprettholde sitt viktige aktivitetstilbud for målgruppen gjennom tiltaket treffsted, foreslås det at foreningen får fritak for å betale leie ved bruk av lokale på skolen. Unntaket anses ikke å ha økonomiske konsekvenser, av betydning, for DBU. Vedlegg: Kommunestyresak 48/11, «Utlån og utleie av skolelokaler i Dønna» Side 7 av 72

8 Sak 3/19 REGIONRÅDSSTRUKTUR PÅ HELGELAND Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 19/17 Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/19 Formannskap /19 Kommunestyre Innstilling forrige utvalg: Dønna kommunestyre stiller seg positiv at arbeidet med å utvikle regionrådsstrukturen på Helgeland. Dønna kommunestyre slutter opp om mandatet som er gitt sekretariatene i Sør-Helgeland Regionråd og Helgeland Regionråd, og fremdriftsplanen for arbeidet. Rådmannens innstilling: Dønna kommunestyre stiller seg positiv at arbeidet med å utvikle regionrådsstrukturen på Helgeland. Dønna kommunestyre slutter opp om mandatet som er gitt sekretariatene i Sør-Helgeland Regionråd og Helgeland Regionråd, og fremdriftsplanen for arbeidet. Behandling/vedtak i Formannskap den sak 3/19 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Dønna kommunestyre stiller seg positiv at arbeidet med å utvikle regionrådsstrukturen på Helgeland. Dønna kommunestyre slutter opp om mandatet som er gitt sekretariatene i Sør-Helgeland Regionråd og Helgeland Regionråd, og fremdriftsplanen for arbeidet. Bakgrunn: Sør-Helgeland Regionråd og Helgeland Regionråd har sendt en felles henvendelse, vedrørende regionrådstrukturen på Helgeland, til sine respektive kommuner Bakgrunnen for henvendelsen er som følger; Det har over flere år vært diskutert ny regionrådsstruktur på Helgeland uten at dette har gitt resultat i form av endringer. Side 8 av 72

9 Sak 3/19 Sør-Helgeland Regionråd, gjennom vedtak i sak 35/2018, har sagt seg positive til å være med å legge en ny regionrådsstruktur på Helgeland under visse forutsetninger. Sør-Helgeland Regionråd vedtok i sak 54/2018 et ønske om fortgang i denne prosessen, med målsetting å få vedtak i de enkelte kommunene innen medio Begge vedtakene er sendt som invitasjon til Helgeland Regionråd og Indre Helgeland Regionråd. Helgeland Regionråd har fattet vedtak i sak 77/2018 om at de er positive til å starte prosessen med ny regionrådsstruktur med målsetting å få en avklaring i kommunestyrene medio Det er viktig at arbeidet forankres i den enkelte kommune. Saksutredning: I sin sak 84/15 gjorde kommunestyret følgende vedtak; Dønna kommunestyre vedtar oppstart av prosess med det formål å belyse mulighetene for å slå sammen Sør-Helgeland Regionråd og Helgeland Regionråd. Dønna kommunestyre vedtar handlingsplan for arbeidet. Dette arbeidet stoppet opp, blant annet som en konsekvens av utredninger om endringer i kommunestrukturer. Initiativet fra Sør-Helgeland Regionråd er en restart av denne prosessen, men med en tydeligere målsetting om konkret resultat. Da det er kun Helgeland Regionråd som har respondert på henvendelsen fra Sør-Helgeland Regionråd. Ordførerne i Sør-Helgeland Regionråd og Helgeland Regionråd foreslår at arbeidet med ny regionrådsstruktur på Helgeland starter mellom de som har fattet vedtak om dette. Hvis Indre Helgeland Regionråd ønsker å være med er de velkommen. Ordførerne i Sør- og Helgeland Regionråd og Helgeland Regionråd ga følgende mandat til arbeidsordre: Sekretariatene i Sør-Helgeland Regionråd og Helgeland Regionråd får i oppgave å komme med forslag til ny regionrådsstruktur på Helgeland. Et regionalpolitisk organ. Organisering Vedtekter Forslag til ny regionrådsstruktur legges frem i et fellesmøte i regionrådene i løpet av februar/mars Eventuelle endringer/justeringer/avklaringer tas inn, og saken vedtas innen april/mai i regionrådene. Saken oversendes så til kommunene, med anmodning om å fatte vedtak i løpet av juni Vurdering: Innspillet fra regionrådene er i tråd med tidligere vedtak i Dønna kommunestyre. Saken er diskutert av ordførerne i de involverte kommunene, som enstemmig har gitt klarsignal for videre arbeid. Side 9 av 72

10 Sak 3/19 Ett felles regionråd, gjennom en reorganisering av Sør-Helgeland Regionråd og Helgeland Regionråd, vil gi ett regionråd med 12 kommuner. Dette vil stille nye krav til arbeidsområde, organisering og vedtekter. I forhold til det regionalpolitiske arbeidet vil dette være en styrke. Saken er oversendt Dønna kommune fra ett politisk fora, ordførerne i de to regionrådene. Rådmannen har, på bakgrunn av dette, utarbeidet ett forslag til vedtak. Vedlegg: Brev fra Sør-Helgeland Regionråd og Helgeland Regionråd ( ) Side 10 av 72

11 Sak 4/19 ENDRING AV SELSKAPSAVTALE FOR SHMIL IKS Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 17/590 Saksnr.: Utvalg Møtedato 4/19 Formannskap /19 Kommunestyre Innstilling forrige utvalg: Dønna kommune godkjenner de foreslåtte endringene i selskapsavtalen for SHMIL IKS. Rådmannens innstilling: Dønna kommune godkjenner de foreslåtte endringene i selskapsavtalen for SHMIL IKS. Behandling/vedtak i Formannskap den sak 4/19 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Dønna kommune godkjenner de foreslåtte endringene i selskapsavtalen for SHMIL IKS. Bakgrunn: I representantskapsmøte gjorde representantskapet i SHMIL IKS følgende vedtak: 1. Representantskapet til å vedtar ny veileder for valgkomiteens arbeid. 2. Representantskapet til å ber valgkomiteen om å komme med revidering av 5 Styret og daglig leder i Selskapsavtalen og 2 Styret i Eieravtalen. Revidering av Selskaps- og eieravtalen skjer i representantskapsmøtet våren I etterkant har administrasjonen i SHMIL IKS mottatt forslag fra valgkomiteen til endring av 2.1 i Eieravtalen og 5 i selskapsavtalen. Det er også kommet inn innspill fra advokat Vibeke Resch Knudsen der det også er tatt inn i eieravtalens 7 saksgang i forbindelse med endring av eieravtale og veileder til valgkomiteen. Endringene i selskapsavtalen og eieravtalen ble behandlet og vedtatt i representantskapet i møte Selskapsavtale for SHMIL IKS skal vedtas i kommunestyret i alle eierkommunene før den kan gjøres gjeldende. SHMIL ber derfor om at endringen i Selskapsavtale av vedtas i kommunestyret i Dønna kommune innen 1. april Ett slikt vedtak gjør at selskapsavtalen kan gjøres gjeldende for valg til SHMIL sitt styre i årsmøtet Side 11 av 72

12 Sak 4/19 Saksutredning: Endringene gjelder selskapsavtalens 5 (Styret og daglig leder). Formålet med endringene er å gi representantskapet (som velger styret) større mandat til å sette sammen ett styre, som til enhver tid innehar den kompetansen selskapet har behov for i styret. Som en konsekvens av dette endres også varamedlemordningen, ved at det ikke lenger vil være personlige varamedlemmer men tre varamedlemmer i nummerert orden. Vurdering: De foreslåtte endringene er en utvikling av selskapet, og basert på egne og andres erfaringer (jfr. endringene i Helgeland Kraft). Eiernes muligheter til å styre selskapets utvikling utøves gjennom representantskap og årsmøte. Endringene berør ikke disse organ negativt. Endringen har vært til behandling i selskapets representantskap, i tråd med bestemmelsene i eieravtalen. Vedlegg: Anmodning om endring av Selskapsavtale for SHMIL IKS. Forslag til ny selskapsavtale for SHMIL IKS datert Eieravtale for SHMIL IKS Side 12 av 72

13 Sak 5/19 REVISJON AV AVTALEDOKUMENTER I DET INTERKOMMUNALE SAMARBEIDET INNENFOR ØKONOMI- OG SKATTEINNKREVING Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 17/1336 Saksnr.: Utvalg Møtedato 19/19 Formannskap /19 Kommunestyre Innstilling forrige utvalg: Kommunestyret i Dønna vedtar nye avtaledokument for interkommunalt samarbeid (HALD) slik det fremgår av vedlagt avtale. Rådmannens innstilling: Kommunestyret i Dønna vedtar nye avtaledokument for interkommunalt samarbeid (HALD) slik det fremgår av vedlagt avtale. Behandling/vedtak i Formannskap den sak 19/19 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret i Dønna vedtar nye avtaledokument for interkommunalt samarbeid (HALD) slik det fremgår av vedlagt avtale. Bakgrunn: Den interkommunale fellesenheten for økonomi og skatteinnkreving har vært i drift siden Enheten leverer økonomi- og regnskapstjenester til 4 kommuner, 4 kirkelige fellesråd og 4 kommunale foretak. Videre leveres det skatteinnkrevingstjenester og arbeidsgiverkontroller for 4 kommuner. Utgangspunktet for samarbeidet var en målsetting om økonomisk gevinst. Men, like viktig var gevinster som: Redusert sårbarhet for økonomitjenesten i den enkelte kommune Mulighet for overlapping av arbeidsoppgaver ved ferie/fravær Økt samlet kompetanse (fagmiljø) Økt effektivitet Bedre utnyttelse av spisskompetanse En samlet fagenhet fremstår som mer attraktiv i rekrutteringsøyemed Økt kvalitet på tjenestene Reduksjon av kostnader Side 13 av 72

14 Sak 5/19 Etter vel 5 års drift mener økonomienheten å ha innfridd på de fleste områder. Siden oppstart er personalressursene redusert med ca. 4 årsverk, dette har skjedd ved naturlig avgang. Kvalitetsmessig har enheten løftet seg betydelig, bl.a. har samtlige kommuneregnskap blitt ferdigstilt og overlevert kommunerevisjonen innen fristen den 15. februar, og HALDkommunene har fått gjennomført 5 %-kravet om gjennomførte arbeidsgiverkontroller de siste årene. Dette var ikke tilfelle slik økonomifunksjonene i HALD-kommunene var organisert tidligere. Saksutredning: Begrunnelsen for at saken fremmes er at nåværende avtale, i det interkommunale økonomisamarbeidet, er basert på et dokument som er signert av samtlige deltakende kommuner (vedlagt). Høsten 2017 ble avtalen sagt opp av Leirfjord kommune. Oppsigelsen er imidlertid trukket tilbake, men Alstahaug kommune foretrekker at det skal være en avtale med hver av de samarbeidende kommunene, jfr. vedlagt forslag til avtale mellom Alstahaug og Dønna kommuner. I tillegg ønsker rådmennene i HALD-kommunene en avtale som er mer forutsigbar. Dette foreslås ved at avtalens punkt 9 (vedrørende regler for revisjon, uttreden og avvikling av samarbeidet) er endret til at avtalen er uoppsigelig fram til Den enkelte kommune kan, med ett års varsel, si opp sitt deltakerforhold i samarbeidet. Men uttreden kan tidligst skje 1.juil, året etter at oppsigelsestiden er utløpt. En uttreden vil derfor tidligst kunne skje De samme vilkårene skal gjelde for vertskommunen. Denne endringen vil medføre høyere grad av stabilitet for alle parter. I tillegg til avtalen vedlagt denne saken, vil det bli inngått leveranseavtaler med hver av deltakerkommunene. Det vil si avtaler med detaljerte beskrivelser av hva som forventes av partene innenfor økonomistyring, regnskapsføring, innfordring, systemvedlikehold og skatteinnkreving. Leveranseavtalen inngås administrativt. Vurdering Kommunestyret inviteres til å godkjenne den vedlagte avtalen, som formaliserer det interkommunale samarbeidet mellom Alstahaug kommune (som vertskommune) og Dønna kommune - innenfor tjenesteområdene økonomi og skatteinnkreving. Det forutsettes at Leirfjord og Herøy inngår tilsvarende avtaler. Vedlegg: Gjeldende avtale for økonomifunksjoner og skatteinnkreving for Herøy, Leirfjord, Dønna og Alstahaug Ny avtale om interkommunalt samarbeid innen økonomi- og skatteinnkreving mellom Alstahaug- og Dønna kommune Side 14 av 72

15 Sak 6/19 REVISJON AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 17/574 Saksnr.: Utvalg Møtedato 11/19 Formannskap /19 Kommunestyre Innstilling forrige utvalg: 1. Kommunestyret vedtar og egengodkjenner, med hjemmel i plan- og bygningsloven 11-15, Kommuneplanens arealdel med tilhørende planbeskrivelse, konsekvensutredning, risiko- og sårbarhetsanalyse, planbestemmelser og plankart. 2. Planbeskrivelse/retningslinjer og plankart er å regne som juridisk bindende. 3. Kommuneplanens arealdel med bestemmelser, vedtatt i kommunestyresak 67/2008, oppheves jfr. pbl Grunneiers rett til å kreve innløsning og/eller erstatning reguleres jfr. pbl Planen skal kunngjøres og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier - og planen skal videreformidles til overordnet myndighet jfr. pbl Kommunestyrets vedtak kan ikke påklages jfr. plan- og bygningsloven og Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar og egengodkjenner, med hjemmel i plan- og bygningsloven 11-15, Kommuneplanens arealdel med tilhørende planbeskrivelse, konsekvensutredning, risiko- og sårbarhetsanalyse, planbestemmelser og plankart. 2. Planbeskrivelse/retningslinjer og plankart er å regne som juridisk bindende. 3. Kommuneplanens arealdel med bestemmelser, vedtatt i kommunestyresak 67/2008, oppheves jfr. pbl Grunneiers rett til å kreve innløsning og/eller erstatning reguleres jfr. pbl Planen skal kunngjøres og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier - og planen skal videreformidles til overordnet myndighet jfr. pbl Kommunestyrets vedtak kan ikke påklages jfr. plan- og bygningsloven og Side 15 av 72

16 Sak 6/19 Behandling/vedtak i Formannskap den sak 11/19 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Kommunestyret vedtar og egengodkjenner, med hjemmel i plan- og bygningsloven 11-15, Kommuneplanens arealdel med tilhørende planbeskrivelse, konsekvensutredning, risiko- og sårbarhetsanalyse, planbestemmelser og plankart. 2. Planbeskrivelse/retningslinjer og plankart er å regne som juridisk bindende. 3. Kommuneplanens arealdel med bestemmelser, vedtatt i kommunestyresak 67/2008, oppheves jfr. pbl Grunneiers rett til å kreve innløsning og/eller erstatning reguleres jfr. pbl Planen skal kunngjøres og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier - og planen skal videreformidles til overordnet myndighet jfr. pbl Kommunestyrets vedtak kan ikke påklages jfr. plan- og bygningsloven og Bakgrunn: Kommunen skal ha en samlet kommuneplan, som omfatter en samfunnsdel med handlingsdel og en arealdel. Kommuneplanen er kommunens øverste plannivå. Planen skal gi føringer for den langsiktige utviklingen av Dønna-samfunnet - og ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Kommuneplanens arealdel har et langsiktig perspektiv, gjerne år, mens samfunnsdelens handlingsdel har fokus på et fire-års perspektiv. Kommunen skal ha en arealplan som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Arealdelen skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk. Samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponering av arealene. Kommuneplanens arealdel fastsetter framtidig arealbruk for områder, og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak. Nye reguleringsplaner utarbeides i samsvar med de føringer som kommuneplanens arealdel med bestemmelser og retningslinjer gir. Eksisterende reguleringsplaner vil fortsatt være gjeldende, med mindre kommuneplanen ved vedtak har satt planene til side/ut av kraft. Der det ikke er gjeldende reguleringsplan, eller er stilt krav om reguleringsplan, skal kommuneplanens arealdel følges ved avgjørelse av søknad om tillatelse eller ved forståelse av tiltak etter gjeldende regler. Kommunestyret i Dønna har vedtatt oppstart av planarbeidet og antakelse av konsulent i kommunestyresak 105/13, kommunestyrets møte Side 16 av 72

17 Sak 6/19 Formannskapet har fastsatt planprogram, i formannskapsak 102/14, formannskapets møte Planprogrammet er en oversikt over de tema som skal belyses i planarbeidet, og danner grunnlaget for utarbeidelse av forslag til plan. Første arbeids- og avklaringsmøte med formannskapet er gjennomført Formannskapet har vedtatt utsending til førstegangs høring og offentlig ettersyn av planforslaget i formannskapsak 91/15, formannskapets møte Frist for å komme med innspill ble satt til Fylkesmannen i Nordland og reindriftsnæringen fremmer omfattende innsigelser i 1. høringsrunde. Det ble avholdt møte, i oktober 2016, mellom Dønna kommune og Fylkesmannen/reindriftsnæringen med befaringer. Målet var å komme til en omforent løsning på de ulike areal der innsigelse foreligger. Etter møte og befaringer ble det laget en oversikt fra Dønna kommune om ønskede endringer, og Fylkesmannen og Reindriftsnæringen ble bedt om å komme med uttalelse/innspill. Forslag til endringer ble sendt ut på begrenset høring. Uttalelse/innspill fra Fylkesmannen i Nordland/reindriftsnæringen kom i november 2016 og blir innarbeidet i forlag til arealplankart, planbeskrivelse og bestemmelser. Etter gjennomgang og sidemannskontroll av alle sakens papirer, ble disse gjennomgått i arbeidsmøte i formannskapet Foreløpig planforslag og bestemmelser ble presentert og gjennomgått på folkemøter på Løkta og Dønna/Vandve Det ble åpnet for å gi innspill/korrigeringer på fremlagte forslag. Alle innspill, med påfølgende kommentarer fra saksbehandler fra 1. gangs høring og 2. gangs høring, følger vedlagt denne saken i eget skriv/tabell. Mål for planrevisjon. Hovedmålet for den utførte planrevisjon er at arealdelen, gjennom føringer for et langsiktig, fleksibelt og aktivt arealbruk, skal legge til rette for: - Styrt utvikling av areal til utbyggingsformål - Ivaretakelse av landbruksareal - Synliggjøring av nødvendige hensyn som må tas i enkeltområder Samlet sett vil en revidert arealplan støtte opp om en vekstambisjon i kommunen - hvor fokuset er økt bosetting og aktivitet som grunnlag for utvikling av gode bo- og oppvekstmiljø. Saksutredning: Sentralt i prosessen har vært arbeidsmøtene med formannskapet/planutvalget der følgende tema har vært fremsatt for diskusjon: - Økt bosetting Side 17 av 72

18 Sak 6/19 - Næringsutvikling og sysselsetting - Landbruksområder og beitevirksomhet - Spredt bolig- og fritidsbebyggelse - Fritidsbebyggelse - Strandsone/funksjonell strandsone - Reindrift - Hensynssoner - Krav om detaljregulering av utbyggingsformål - Oppdatering formål; skoler, museum, omsorgssenter, fergeleie, kirke/gravlund Kort oppsummering av momenter fra arbeidsmøtene: Områder for fritidsbebyggelse: Kommunen aksepterer at det i arealplanen ligger områder avsatt til fritidsformål som ikke er regulert eller igangsatt detaljregulering av. Til neste rullering skal det fremskaffes oversikt over disse områdene, og det vil bli gjort en vurdering på hvilke områder som skal tas ut av arealplanen og hvilke områder som skal videreføres. Bolig/fritidsbebyggelse: Formålet spredt bolig- og fritidsbebyggelse (LNFR-B/F) omfatter ti nye områder i forhold til gjeldende plan. Det er for områdene Teigstad og Vandve øst åpnet for etablering av 2-4 nye boliger og 2-6 nye fritidsboliger i planperioden. Funksjonell strandsone: Byggegrense mot sjø er i vist i plankartet i områder godkjent for utbygging. Denne byggegrensen kan variere fra meter til meter fra sjø, alt etter landskapsutformingen i strandsonen. Der byggegrense ikke er fastsatt i plankartet gjelder det generelle byggeforbudet i 100- metersbeltet (pbl 1-8). Eksisterende bebyggelse innenfor 100-metersbeltet kan etter søknad tillates med påbygg/tilbygg. Langs hoved vassdrag tillates ikke tiltak innenfor en 50-meters sone, dersom ikke annet er angitt i reguleringsplan for området. Innsigelser FMNO og reindrift: Fylkesmannen, reindriftsnæringen og Dønna kommune hadde møte og befaring på de områdene der det ble gitt innsigelse. Det ble varslet innsigelse på totalt 9 fritidsområder, merknader på 8 fritidsområder og 1 kombinert bolig- og fritidsområde. Etter møtet og befaring ble det enighet om at 7 av 9 innsigelser ble trukket, mens det er utarbeidet en tiltaksplan for å imøtekomme merknadene på de øvrige 2 områdene. Fylkesmannen opprettholder med bakgrunn i reindriftsinteresser og flyttlei sin innsigelse ifm. forslag til 2 nye fritidsområder på Åker (Åkerneset og Åkervågen). Disse to områdene er akseptert tatt ut av planforslaget. Side 18 av 72

19 Sak 6/19 Forholdet til kommuneplanens samfunnsdel: I samfunnsdelen beskrives og analyseres virkningene av de samfunnsmessige utfordringer som kommunen vil møte i et tolvårig planperspektiv. Videre fastsetter samfunnsdelen overordnete målsetninger og viktige retningsvalg for kommunens tjenesteproduksjon og forvaltning i perioden. Samfunnsdelen gir videre føringer for kommuneplanens arealdel, og også for øvrig planarbeid. Dønna kommune har ikke en fungerende samfunnsdel i dag. Arbeidet med revidering av Kommuneplanens samfunnsdel i Dønna kommune startet i 2012 (kommunestyresak 106/12) og etter utarbeidelse av planprogram og forslag til utsending av samfunnsdelen på høring vedtok formannskapet i juli 2015 å utsette saken. (formannskapsak 90/15). Arbeidet med revidering av kommuneplanens samfunnsdel vil sannsynligvis starte opp etter kommunevalget Forholdet til arealplanens kystsonedel Kystplan Helgeland: Det er igangsatt et prosjekt for å få på plass en samlet/overordnet kystsoneplan for de fleste kystkommunene på Helgeland (Kystplan Helgeland), der hver kommune vedtar sin plan for eget kystområde. Etter utsending på høring er det innkommet flere innsigelser og arbeidet med å imøtekomme disse er ikke ferdig. Kommuneplanens arealdel vedtas med gjeldende kystsoneplan for Dønna. Når Kystplan Helgeland er vedtatt vil denne tas inn i arealdelen og vise strategiene også for kystsonen. Planvurdering: Planforslaget er basert på mange innspill fra private, foruten kommunens egne vurderinger. Planforslaget kjennetegnes av en betydelig økning på arealreserven til fritidsformål (fremtidig regulering), samt at det legges til rette for spredt boligbygging i store deler av kommunen. Det er også gjort en avklaring og kartfesting av byggelinje mot sjø i utbyggingsområder. Konklusjon: Rådmannen mener at planarbeidet har belyst de ulike problemstillinger og utredningstemaer, samt at medvirkningen har fungert på en tilfredsstillende måte. Planprosessen har vært svært lang fra oppstarts vedtak ble gjort i desember 2013 til eventuelt vedtak gjøres i februar Rådmannen mener at det er viktig at planprosessen avsluttes, spesielt med bakgrunn i at dagens situasjon (med en plan under revidering) kan legge begrensninger på utviklingsprosjekt i kommunen. Rådmannen anbefaler at Kommuneplanens arealdel godkjennes av kommunestyret. Saksvedlegg: Planbeskrivelse med konsekvensutredning Planbestemmelser og retningslinjer Innspill med kommentarer 1. gangs høring Innspill med kommentarer 2. gangs høring Kommuneplanens arealdel - kart Side 19 av 72

20 Sak 7/19 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN Saksbehandler: Christine Dahl Arkiv: Q80 Arkivsaksnr.: 19/71 Saksnr.: Utvalg Møtedato 17/19 Formannskap /19 Kommunestyre Innstilling forrige utvalg: 1. Det foreslås at vedlagte trafikksikkerhetsplan for vedtas. 2. Dønna kommune søker om å bli godkjent som trafikksikker kommune. 3. Formannskapet, som er planutvalg for trafikksikkerhetsplanen, har ansvar for oppfølging av trafikksikkerhetsplanen. Rådmannen har ansvar for årlig prioritering ved søknad om fylkeskommunale midler til trafikksikkerhetstiltak. Rådmannens innstilling: 1. Det foreslås at vedlagte trafikksikkerhetsplan for vedtas. 2. Dønna kommune søker om å bli godkjent som trafikksikker kommune. 3. Formannskapet, som er planutvalg for trafikksikkerhetsplanen, har ansvar for oppfølging av trafikksikkerhetsplanen. Rådmannen har ansvar for årlig prioritering ved søknad om fylkeskommunale midler til trafikksikkerhetstiltak. Behandling/vedtak i Formannskap den sak 17/19 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Det foreslås at vedlagte trafikksikkerhetsplan for vedtas. 2. Dønna kommune søker om å bli godkjent som trafikksikker kommune. 3. Formannskapet, som er planutvalg for trafikksikkerhetsplanen, har ansvar for oppfølging av trafikksikkerhetsplanen. Rådmannen har ansvar for årlig prioritering ved søknad om fylkeskommunale midler til trafikksikkerhetstiltak. Bakgrunn: I sak 83/18 vedtok formannskapet oppstart for rullering av Dønna kommunes trafikksikkerhetsplan. Forrige plan ble vedtatt i 2015, og var gyldig til og med Side 20 av 72

21 Sak 7/19 Trafikksikkerhetsplanen er blant annet grunnlaget for å kunne søke Nordland fylkeskommune om tilskudd til kommunale trafikksikkerhetstiltak. Saksutredning: I tråd med Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg , har kommunen ansvar for investeringer, drift og vedlikehold av det kommunale vegnettet. Som vegholder har også kommunen ansvar for trafikksikkerhetstiltak på kommunale veger. I henhold til folkehelseloven og plan og bygningsloven, har kommunen et generelt ansvar for å forebygge skader og ulykker lokalt. En gyldig trafikksikkerhetsplan er viktig av flere årsaker: For å få satt temaet på den politiske dagsorden For å sikre at trafikksikkerhetsplanen blir fulgt opp, og tiltakene gjennomført En forutsetning for å kunne søke fylkeskommunale midler til kommunale trafikksikkerhetstiltak. Planen er grunnlag når kommunen skal gi innspill til hvilke fylkeskommunale veger som skal prioriteres når det gjelder trafikksikkerhetstiltak. FTU (Nordland fylkes trafikksikkerhetsutvalg) og Trygg Trafikk har bistått kommunen i arbeidet med å bli godkjent som «trafikksikker kommune». Det er et mål at kommunen skal bli godkjent som trafikksikker kommune innen juni I arbeidet med trafikksikkerhetsplanen har kriteriene for å bli godkjent som «trafikksikker kommune» vært en del av grunnlaget. FTU og Trygg Trafikk har bistått i prosessen med dette. I prosessen med utarbeidelse av ny plan ble det nedsatt en tverrsektoriell arbeidsgruppe bestående av rådmann, kommunalsjef 2, teknisk sjef og folkehelsekoordinator. Planen ble sendt på offentlig høring 9.oktober 2018 med frist 6.november Det er kommet 7 høringsuttalelser. Det vises til vedlagte høringsuttalelser. Hovedandelen av disse er hensyntatt i planen. Vurdering: Innspillene har i hovedsak gått ut på fysiske trafikksikkerhetstiltak, både på kommunale og fylkeskommunale veger. I planen skilles det mellom kommunale og fylkeskommunale veger fordi kommunen bare kan komme med innspill/ønsker når det gjelder utbedring av fylkesveger. Administrasjonen vil hvert år vurdere hva som kan være realistisk å gjennomføre kommende år av tiltakene i planen. Utredninger og beregninger vil deretter bli laget, og prioriteringer og søknad om fylkeskommunale midler til trafikksikkerhetstiltak vil bli utarbeidet og lagt fram for politisk godkjenning. Konseptet «Trafikksikker kommune» er utarbeidet av Trygg Trafikk for å sikre at kommunene arbeider systematisk og tverrsektorielt med trafikksikkerhetstiltak. Fylkeskommunen vil ved tildeling av midler legge til grunn at kommunene må være godkjent som «trafikksikker kommune». Side 21 av 72

22 Sak 7/19 Vedlegg: Trafikksikkerhetsplan Tiltak trafikksikkerhet Kommunale oppgaver og tiltak Vurderte tiltak, men som er uprioritert Veileder trafikksikker kommune Høringsuttalelser Side 22 av 72

23 Sak 8/19 UTVIKLING AV BJØRN NÆRINGS- OG HAVNEOMRÅDE Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 19/70 Saksnr.: Utvalg Møtedato 16/19 Formannskap /19 Kommunestyre Innstilling forrige utvalg: 1. Kommunestyret i Dønna vedtar oppstart av arbeidet med videre utvikling av havne- og næringsområde på Bjørn. 2. Administrasjonen bes om å komme tilbake til kommunestyret med en overordnet prosjekt- og fremdriftsplan for arbeidet. Dette inkluderer også ett anslag over kostnadene knyttet til dette arbeidet, og finansieringsløsning. 3. Arbeidet skal skje i samarbeid med Helgeland Havn IKS. 4. Administrasjonen gis fullmakt til å engasjere eventuell nødvendig bistand knyttet til dette arbeidet, innenfor en maks ramme på kr Kostnader dekkes ved bruk av disp.fond. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret i Dønna vedtar oppstart av arbeidet med videre utvikling av havne- og næringsområde på Bjørn. 2. Administrasjonen bes om å komme tilbake til kommunestyret med en overordnet prosjekt- og fremdriftsplan for arbeidet. Dette inkluderer også ett anslag over kostnadene knyttet til dette arbeidet, og finansieringsløsning. 3. Arbeidet skal skje i samarbeid med Helgeland Havn IKS. 4. Administrasjonen gis fullmakt til å engasjere eventuell nødvendig bistand knyttet til dette arbeidet. Behandling/vedtak i Formannskap den sak 16/19 Behandling: Dønna SP/KP v/nils Jenssen fremmet følgende forslag: Som rådmannens forslag med følgende tillegg i punkt 4.., innenfor en maks ramme på kr Kostnader dekkes ved bruk av disp.fond. Side 23 av 72

24 Sak 8/19 Rådmannens innstilling med tilleggsforslag fra Dønna SP/KP v/nils Jenssen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Kommunestyret i Dønna vedtar oppstart av arbeidet med videre utvikling av havne- og næringsområde på Bjørn. 2. Administrasjonen bes om å komme tilbake til kommunestyret med en overordnet prosjekt- og fremdriftsplan for arbeidet. Dette inkluderer også ett anslag over kostnadene knyttet til dette arbeidet, og finansieringsløsning. 3. Arbeidet skal skje i samarbeid med Helgeland Havn IKS. 4. Administrasjonen gis fullmakt til å engasjere eventuell nødvendig bistand knyttet til dette arbeidet, innenfor en maks ramme på kr Kostnader dekkes ved bruk av disp.fond. Bakgrunn Utvikling og tilrettelegging av Bjørn næringsutviklingsområde har strategisk betydning for Dønna kommune og ytre Helgeland, med hensyn på tilrettelegging for næringsutvikling. Havbruk og akvakultur på Helgelandskysten tilsier at kommunene aktivt selv må drive tilrettelegging for næringsutvikling for å dra nytte av følgeinvesteringene som er knyttet til disse næringene. Dønna kommune har gjennom tiår arbeidet med å utvikle nærings- og havneområdet på Bjørn. Til sammen er det utført et betydelig arbeid. Situasjonen i dag er at henvendelser fra næringsaktører, og beskrivelse av deres behov, tilsier at utviklingen bør fortsettes. Saksutredning En videre utvikling er knyttet til å revidere og utvikle nye arealplaner, sikre tilgang til areal og utbygging av infrastruktur og kommunaltekniske anlegg. Dette vil medføre store investeringer, og utbygging vil måtte skje trinnvis tilpasset behov, realistisk finansiering og fremdrift. Ett slikt arbeid kan kun skje gjennom en overordnet plan, og gjennomføres best ved offentlig eierskap til prosjektet/prosjektene. Dette vil sikre at ulike interesser blir tatt med i arbeidet, og at ulike behov og synspunkt blir vurdert. Og, ikke minst, gir dette kommunen kontroll over utviklingen. Vurdering Ved etablering av Helgeland Havn IKS har Dønna kommune overført forvaltningen av kommunens næring og havneareal på Bjørn til havneselskapet. Videre utvikling av Bjørn bør skje som et samarbeidsprosjekt mellom Dønna kommune og Helgeland Havn IKS. Argumentene for dette er flere; En god kombinasjon av kompetanse, nettverk og forvaltningsansvar. God posisjon for å finne delfinansiering av utviklingen. Langsiktighet i arbeidet. Side 24 av 72

25 Sak 8/19 Neste steg i arbeidet vil være å presentere en overordnet prosjektplan til behandling i kommunestyret. Denne prosjektplanen skal klargjøre hva som er utviklingsstegene, arbeidsoppgaver og investeringsbehovene for å utvikle havne- og næringsområdene på Bjørn. Prosjektplanen vil også tegne opp skillet mellom; hva som er Dønna kommunen sitt ansvar hva som er Helgeland Havn sitt ansvar hva som er private bedrifter sitt ansvar Utviklingen på Bjørn vil ha strategisk betydning for hele kommunen. Prosjektet utvikles trinnvis, og hver fase avsluttes med politisk behandling og eventuell beslutning om videreføring. I fasen, som innleder arbeidet, vil det være to hovedelement: Avklare rammer prosjektets innhold, organisering, roller, mandater, fullmakter mm. Omforent prosess/prosjektplan i faser med muligheter for medvirkning, involvering og styring, som samtidig bidrar til klargjøring av Dønna kommunenes og Helgeland Havn IKS sitt ambisjonsnivå på Bjørn. Ved å ha fokus på disse to elementene, så vil følgende kritiske faktorer bli redusert; Ulik oppfatning av hva som skal oppnås med arbeidet Uklar oppfatning av hvem som er/vil bli berørt og hvem/hvordan disse bør trekkes inn. Uklare rammer og organiseringen av arbeidet uklare roller, mandater/myndighet, oppgaver osv. Mulighetsrommet er definert for snevert og det beste alternativ blir ikke identifisert eller blir identifisert for sent i løpet Ved at sakene behandles parallelt av kommunestyret i Dønna og styret i Helgeland Havn IKS, så gjøres det ytterligere en kvalitetssikring av arbeidet. Når saken kommer tilbake til behandling i kommunestyret, så vil saksfremlegget inneholde tilrådning til rammeavklaring, forslag til prosess-/prosjektplan (inndelt i faser), beskrivelse av muligheter for eierstyring og -involvering og beslutningspunkt (start/stopp) i forhold til igangsetting av den enkelte utviklingsfase. Administrasjonene i Dønna kommune og Helgeland Havn IKS vil ha behov for å knytte til seg strategisk rådgiving i den fasen som nå foreslås igangsatt. Det er ikke gjort noe overslag over kostnadene. I forhold til de kostnadene som kommer senere i utviklingsløpet, vil det være ett lite beløp. Det foreslås at administrasjonen gir fullmakt til å engasjere ekstern bistand for det nært forestående arbeidet (frem til neste politiske behandling), og at formannskapet blir holdt orientert. Side 25 av 72

26 Sak 9/19 PLANSTRATEGI Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 19/79 Saksnr.: Utvalg Møtedato 21/19 Formannskap /19 Kommunestyre Innstilling forrige utvalg: Kommunestyret i Dønna vedtar å starte opp arbeidet med å utvikle en planstrategi for kommunen. Formannskapet, kommunens faste utvalg for plansaker, er styringsgruppe for arbeidet Rådmannens innstilling: Kommunestyret i Dønna vedtar å starte opp arbeidet med å utvikle en planstrategi for kommunen. Formannskapet, kommunens faste utvalg for plansaker, er styringsgruppe for arbeidet Behandling/vedtak i Formannskap den sak 21/19 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret i Dønna vedtar å starte opp arbeidet med å utvikle en planstrategi for kommunen. Formannskapet, kommunens faste utvalg for plansaker, er styringsgruppe for arbeidet Bakgrunn: Plan- og bygningslovens bestemmelser om kommunal planstrategi; Kommunal planstrategi Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til Side 26 av 72

27 Sak 9/19 bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen, jf. kapittel 11. Saksutredning: Planstrategi er ikke en plan, og det skal derfor ikke vedtas mål og strategier knyttet til planstrategien. Strategien skal drøfte utviklingstrekk i kommunen som samfunn og organisasjon som grunnlag for å vurdere planbehovet i kommunestyreperioden. I arbeidet med kommunens planstrategi skal det innhentes synspunkter fra statlige og regionale organ og nabokommunene. Det bør også legges opp til en bred medvirkning og allmenn debatt. Forslaget til vedtak i kommunestyret skal ligge ute til offentlig høring i minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Kommunestyret skal gjennom vedtaket av kommunal planstrategi ta stilling til om gjeldende kommuneplan helt eller delvis skal revideres. I tillegg til at kommunestyret skal ta stilling til om det i valgperioden er behov for andre planer (arealplaner, tema- og sektor(fag)planer eventuelt revidere eller oppheve planer. Planstrategien kan slås sammen med, og være en del av, oppstart av arbeidet med kommuneplanen. I praksis kan da planstrategien og planprogrammet for kommuneplanen slås sammen. Den kommunale planstrategien må da følge prosessreglene som stilles til planprogrammet. Planstrategien har ingen direkte rettsvirkning, og det kan ikke fremmes innsigelse mot den. ORGANISERING, NIVÅ OG RULLERINGSHASTIGHET - PLANVERK Kommunal planstrategi Fireårig rullering Revisjon etter avklaring av behov i planstrategi Kommuneplan, samfunnsdel Kommuneplan, arealdel Kommuneplan tema Kommuneplan areal Tema og sektor(fag)planer Side 27 av 72

28 Sak 9/19 Årlig rullering; Handlingsdel med økonomiplan Årsbudsjett Arbeidsprogram Årsmelding Regnskap Tertialrapporter Vurdering: Kommunestyret som er ansvarlig for utarbeidingen av planstrategi. Oppstarten bør derfor behandles av dette organet. I sitt møte (sak 81/12) vedtok kommunestyret i Dønna forrige planstrategi. I følge lovteksten skulle denne ha vært opp til ny behandling i løpet av det første året i inneværende valgperiode ( ). Så har ikke skjedd, årsaken av manglende utredningskapasitet i administrasjonen. Utredningskapasiteten i administrasjonen har ikke økt. Gjennom deltakelse i ett kompetansehevende kurs (samarbeid mellom Nordland fylkeskommune og Høgskolen i Volda) har det åpnet seg en mulighet for å ta tak i arbeidet med å revidere planstrategien. Denne muligheten er til stede første halvår I etterkant av avsluttet kurs, så vil det gjenstå noe arbeid. Administrasjonen mener at det skal det kunne avsettes tidsressurs for å kunne fullføre arbeidet. Tidspunktet er ikke i overenstemmelse med lovens (Plan- og bygningsloven) bokstav. Kommunestyret må avklare om de ønsker planstrategien til endelig behandling i inneværende valgperiode, eller om den skal komme til behandling etter høstens kommunevalg. I forhold til overordnede myndigheter sine forventninger, så er det trolig viktigere at planstrategien vedtas, enn at dette skjer i løpet av sittende kommunestyrets første funksjonsår. Ved utarbeidelse av planstrategien vil det kunne være behov for politiske avklaringer. Det vil være naturlig at formannskapet, som er kommunens faste utvalg for plansaker, får rollen som styringsgruppe for arbeidet. En slik organisering sikrer også politisk eierskap til prosessen og resultatet. Side 28 av 72

29 Sak 10/19 DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE VEIER Saksbehandler: Dagfinn Ness Andreassen Arkiv: Q04 Arkivsaksnr.: 19/64 Saksnr.: Utvalg Møtedato 13/19 Formannskap /19 Kommunestyre Innstilling forrige utvalg: 1. Kommunale veier i Dønna skal i hovedsak ha grus som toppdekke. Endring av toppdekke skal vedtas politisk. 2. Kommunestyret ber administrasjonen å utarbeide en prioritert liste over veier, som i dag krever mye ressurser å drifte og som det - ut fra et driftsperspektiv - vil være ønskelig å heve standarden på. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret ber administrasjonen utarbeide en asfalteringsplan for kommunale boligfelt innenfor en kostnadsramme på kr ,-, eks mva., og legge den fram for politisk behandling. 2. Kommunestyret prioriterer asfaltering av kommunale boligfelt i investeringsbudsjettet for 2020 med kr ,- eks mva. 3. Kommunestyret ber administrasjonen å utarbeide en prioritert liste over øvrige veier, som i dag krever mye ressurser å drifte og som det - ut fra et driftsperspektiv - vil være ønskelig å heve standarden på. Behandling/vedtak i Formannskap den sak 13/19 Behandling: Dønna AP v/john-erik S. Johansen fremmet følgende forslag til vedtak: Kommunale veier i Dønna skal i hovedsak ha grus som toppdekke. Endring av toppdekke skal vedtas politisk. Pkt 1 og 2 utgår. Tekst i pkt 3: «øvrig» i første setning strykes. Resten av teksten kommer under tilleggsforslaget. Forslag fra Dønna AP v/john-erik S. Johansen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Kommunale veier i Dønna skal i hovedsak ha grus som toppdekke. Endring av toppdekke skal vedtas politisk. Side 29 av 72

30 Sak 10/19 2. Kommunestyret ber administrasjonen å utarbeide en prioritert liste over veier, som i dag krever mye ressurser å drifte og som det - ut fra et driftsperspektiv - vil være ønskelig å heve standarden på. Bakgrunn: Drift og vedlikehold er et fagområde som har stor betydning for framkommelighet og trafikksikkerhet på de kommunale veiene. Med drift menes oppgaver og rutiner som er nødvendig ute på veinettet for at veiene skal fungere godt for trafikantenes daglige bruk. Vedlikehold betyr innsats og aktiviteter som ivaretar den fysiske infrastrukturen i et lengre perspektiv, slik som å opprettholde standarden på vegdekker, grøfter og veiutstyr i tråd med krav og forventninger til våre innbyggere. I dette saksframlegget blir ikke vinterdrift tatt opp, men fokusert på hvordan dagens drift og vedlikehold av kommunale veier i dag. Deretter hvilke strategiske grep Dønna kommune kan gjøre for fremtidig drift og vedlikehold. Administrasjonens perspektiv er at kommunen må, som minimum, ha en målsetning om å beholde dagens veikvalitet. Det finnes ikke en definert minstestandard for drift og vedlikehold av norske veier, man er derfor prisgitt varierende politiske preferanser og prioriteringer på dette område. Saksutredning: For Dønna kommune går det meste av ressurser med til drift - og lite til vedlikehold. Det gjør at det ikke er mulig å opprettholde standarden på veidekker, grøfter osv. Innbyggere opplever at veistandarden blir dårligere år for år. Et unntak fra dette er Hølaveien (1 km) hvor det har blitt skoget, rensket grøfter, skiftet stikkrenner, bygget opp veien med et bærelag og et toppdekke som har hevet veistandarden i et lengre tidsperspektiv. Kommunale veier Dønna kommune har 55 km med kommunal vei, som ligger spredt rundt om i kommunen - inkludert Løkta og Vandve. En stor andel av dette har grus som toppdekke, mens noe har asfalt som toppdekke. Generelt er veiene ikke bygd opp på en god måte, for å ivareta veikvaliteten over tid. Kommunens veier har ofte stedegne masser i bunn og et gruslag på topp. Der hvor det er asfalt som toppdekke, er dette ofte lagt på et bærelag som ikke godt nok. Dette gir i sum mye dårlig vei, som trenger mye daglig drift for å fungere. Kommunen hadde i sitt årsbudsjett for 2018 avsatt kr ,- til sommerdrift av veiene. I tillegg er det satt av en stillingsressurs på 40 %. Dette tilsvarer 2 dager per uke, til en årlig kostnad på kr ,-. Samlet bruker kommunen dermed kr ,- på sommerdrift av sine veier. Budsjettet, som er avsatt, brukes i stor grad til kjøp av veigrus - og til å få denne ut på de kommunale veiene m 3 med veigrus koster ca ,-, i innkjøp til kai på Dønna. På et normalår kjøper kommunen inn ca m 3 med grus. En gruslast på 1000 m 3 gir mulighet for å helgruse en veistrekning på ca. 5 km. For å få ut grusen må det kjøres 400 turer med kommunens lastebil - eller 100 turer med traktor og henger. Er strekningen fra kai til vei 5 km betyr dette 10 km kjøring per tur som igjen tilsvarer km med lastebil og km med traktor - før all grus er kjørt ut. Kommunen er ofte avhengig av noe innleie til å Side 30 av 72