Re gle r Fa r me n. Storbonden skal sitte ved enden av bordet ved måltider i en egen stol.

Transkript

1

2 FA R M EN

3 Re gle r Fa r me n Farmen skal styres av en Storbonde. Storbondens ord er lov. Storbonden skal bo i Storbondehuset. Storbonden skal velge en eller to hjelpere som også skal bo i Storbondehuset.Ingen andre har adgang dit. Storbonden skal sitte ved enden av bordet ved måltider i en egen stol. Storbonden har ansvar og plikter. Han/hun er ansvarlig for dyrenes ve og vel. I tillegg skal Storbonden lede og fordele oppgavene på gården, og er ansvarlig for gjennomføringen av de ukentlige oppdragene. Oppdragene gies som hovedregel hver torsdag og godkjennes eller underkjennes hver tirsdag. Hvis Ukesoppdraget blir godkjent, får Storbonden en finalekniv han/hun tar med seg til Finalen hvis han/hun når så langt. Kniven er personlig og kan ikke gies til andre. Denne kniven vil gi fordeler i Finalen. Hver onsdag formiddag er det Marked. Storbonden og hjelperne er de eneste som kan dra hit og handle. Storbonden har siste ord ved uenigheter i forhold til gårdsdriften. Ved behov for å få tak i Mentor, skal Storbonden heise det røde flagget. Storbonden skal velge Førstekjempe til Tvekampen. Førstekjempen utfordrer en av samme kjønn til Andrekjempe. De to kjempene skal bo isolert i hvert sitt kjempehus natten før Tinget. Andrekjempen velger hvilken gren det skal konkurreres i under Tvekampen ved Tinget. Storbonden kan ikke selv bli utfordret i Tvekampen. Den som forlater Farmen hver uke, velger neste ukes Storbonde.

4 H U SDY R A De første dagene skal dere holde alle inne i sine respektive rom om natten, bortsett fra hestene og sauene. Dette for at de skal roe seg ned og bli husvarme. De skal alle lære seg hvor og av hvem de får mat og drikke, og de skal vite hva som er hjem. Ku i fjøsen, høner i hønsehus, geiter i rom i låven. Gris i grisehus Geitene har tynt ragg og tåler kulde og vind mye dårligere enn sauene. Så lenge dyra står inne skal de ha friskt vann hver dag, og dere må være ekstra nøye på renhold. Husk at jo bedre dere behandler dyrene jo mer får dere tilbake fra dem i bedre ytelse. Bruk sunt bondevett. Se over dyra for plager og sykdom, og hold dem rene og fine. Nok friskt vann og passe med mat. Dyrene er deres ansvar, og dere er underlagt norsk lovgivning rundt dyrehold. (Denne finner dere også i gårdsboka) Menneskene har makt over dyrene. Mest makt har vi over husdyrene våre, og over ville dyr i fangenskap. Vi kan bestemme om de har et godt eller vondt liv. Vi kan bestemme hvor lenge de skal leve. Har dyr følelser? Kan dyr føle smerte? Har dyr spesielle behov? Hvis du svarer ja på disse spørsmålene, vil du nok mene at dyr på mange måter har noe felles med oss mennesker. (Og mennesker kan jo også sees på som en dyreart!) Neste trinn kan være å godta at dyr har rettigheter som må vernes om. Dyr trenger å beskyttes mot dårlig behandling, enten det skyldes tradisjon og vane ( slik har vi alltid gjort ) uvitenhet eller tankeløshet og kynisme ( dyrene har det kanskje vondt, men dette tjener jeg masse penger på ) eller i verste fall; sadisme. For noen er det et ork å stelle dyr, andre får energi av dette arbeidt. Uansett,- husk alt dyra gir oss og vis dem den respekten de fortjener. Kos dere og nyt denne muligheten til å leve og jobbe så tett med jord og dyr! LYKKE TIL!

5 H U SDY R A SAU Dala Dalasauen er en norsk rase av crossbredtypen som ble avlet frem i Hordaland.Rasen har trolig innslag av de utenlandske rasene sjeviot, leichester og sutherland. Den er storvokst og grovbygd. Voksne søyer veier gjerne mellom 80 og 90 kilo. Den er jevnt over hvit, med kritthvite dekkhår i hodet og på beina. Ørene er store og svakt hengende. Svart nese og svarte klauver. Kjøttfylden er bra, og den kan produsere mye og god ull. Foring: Sauen trenger ikke jevn foring med kraftfòr, men dere skal samle inn sauene hver dag for å se over dem, og da er et meget godt lokkemiddel å gi dem kraftfòr! Strø det utover fjell el lign så blir det godt å få tak i det for dyra. Sauekjøtt som matpakke Et saltet sauelår et fenalår kunne holde seg lenge og var god nistepakke på lange reiser. Sauemelk Når søyene (hunnsauene) hadde lammet, ble lammene skilt fra mora, og søyene ble melket. Sauemelk har høyt innhold av proteiner, og sauemelka ble ofte brukt sammen med kumelk til å lage rømme, smør og ost. Dyret som varmet menneskene Størst betydning hadde sauen som leverandør av ull. Ull var nesten det eneste som dugde til varme klær. Vær, sau og lam Hanndyr og hunndyr vær og sau er motsetningspar i mytologiske symboler. Mens sau og lam står for fredsommelighet og uskyld, står væren for kraft, vitalitet, målbevissthet. Guder med skikkelse som vær har forekommet i mange religioner. Sauen som religiøst offerdyr Jødenes offerlam i påsken er bare et av mange eksempler på sauen som offerdyr. På Jesu tid ble jødiske påskelam slaktet og spist bare i Jerusalem. Det er et av utgangspunktene for den store valfarten til Jerusalem i påsken. Agnus Dei Guds lam Et lam med kors og glorie er et mye brukt symbol på Kristus, og lammet står for at Jesus ofret seg for menneskeheten og tok på seg all verdens synd. Sauens ønske den gang dyrene kunne tale.

6 H U SDY R A En gammel historie forteller at dyrene i tidenes morgen, rett etter verdens skapelse, kunne snakke. Men Vår Herre så seg lei på at sauen for med sladder. Han bestemte derfor at dyrene skulle miste taleevnen. Men først kunne hvert dyr komme med noen ønsker for seg selv. Sauen sa da: Du må klippe hele min kropp, Men ikke min kronelokk! Etter det var det skikk å alltid la det stå igjen en liten dott av ulla når man klippet sauen. Sauene skal ikke ha kraftfor, men kan bruke litt som lokkemiddel og kos. Sauene skal ha 1 kg høy om dagen ved behov. Dei fleste dyra skal ha bra med beite store deler av perioden, men utover høsten skal det fores noe i tillegg. Fòr til sau skal serveres inne i sauefjøset. Sykdomstegn dere skal se etter hos sau er eksem på ører/hode, diarè, samt om de halter. GEI T Norsk melkegeit Den norske geitepopulasjonen består hovedsakelig av rasen Norsk melkegeit med et antall på omtrent melkegeiter. Rasen stammer fra den nord-europeiske landrasegeita og har i nyere tid vært lite påvirket av utenlandske raser, bortsett fra noen spredte importer av saanengeit. Rasen har stor variasjonsbredde når det gjelder farge, fargekombinasjoner og fargemønster. Geitene kan ha kort eller langt ragg, være kollet eller hornet og ha mye eller lite botnull (kasjmirull). Bygningstrekk kan også variere mye. En gjennomsnittlig melkegeit veier rundt 50 kg. Hun produserer i gjennomsnitt 560 liter melk årlig. Tidligere ble geitene skilt i lokale raser eller typer, som telemarksgeit, dølageit, vestlandsgeit og nordlandsgeit. I dag er det genetiske forbindelseslinjer mellom områder i hele landet og Norsk melkegeit er derfor betegnet som én rase. En drøvtyggende balansekunstner Geita er en drøvtygger, og er særlig tilpasset å spise lauv og bark. Klovene har myke puter, som gir dyret godt feste på bratt fjell og oppe i trær. Geiter klatrer gjerne for å få tak i de beste godbitene.

7 H U SDY R A Et dyr med et raggete rykte Geita har beholdt mye av villdyret i seg, den er fri og full av påfunn. Det har gitt geita et blandet rykte. Fandens dyr? Noen mener geita må være skapt av selve Fanden, uregjerlig som den er. Treet geitved sies å ha fått navnet sitt fra en gang Fanden flådde ei geit under det treet. Barken fra geitved er litt raggete, og ble brukt som avføringsmiddel. Hva er egentlig en syndebukk? Historien om syndebukken er beskrevet i Bibelen i 3. Mosebok kapittel 16: Israelittene la alle sine synder på hodet på bukken. Syndebukken ble deretter drevet ut i ødemarka, og bar med seg alle syndene bort fra folket. Syndebukken var en av et par, den andre ble slaktet og ofret. Kåte bukker Geitebukken har vært nært knyttet til seksuell lyst. Greske satyrer lystige skogsguder - ble fremstilt med menneskeskikkelse oventil og som bukk fra livet og ned, og med horn og geiteører. Skogsguden Pan og fløyten hans Pan, den greske skogs- og hyrdeguden lignet en satyr. Han var for å si det rett ut, en grabukk, som kunne skremme vettet av folk. Panfløyten skapte han av en nymfe en ung og vakker skogsgudinne som prøvde å komme seg unna hans tilnærmelser ved å skape seg om til et siv. Norrøne myter hadde også sin geit Geita Heidrun sto på taket av Valhall og beitet lauv av treet Lærad (Yggdrasil?). Fra spenene hennes rant det mjød, så alle Odins krigere kunne drikke seg utørste hver dag. Barske bukker Tordenguden Tor dundret over himmelen i ei vogn trukket av to bukker, Tanngnost og Tanngrisne. Bukkene Bruse lot seg ikke skremme av trollet. Den største stanget det i hjell. Dere har 3 geiter. en bukk og 2 geiter. Bukken er en rolig og snill fyr, men husk at det er en bukk. Ikke plag på han eller forsøk å hisse ham opp.

8 H U SDY R A Skal ikke fòres regelmessig med kraftfòr, men bruk litt av samme fòret som sauene får til kos det heter Formel lamb. Geita skal ha tilgang til å gå under tak i ved låven der hønsehuset er. La det være litt høy der som geita kan momse på dersom den vil det. Geita er støvsugaren blant dyra på garden og faktisk er bare 60% av beitet til geita gress. Resten er blomster, kvist og kvas og det løvet den greier å få tak i. Åkeren vil nok være høyt oppe på ønskelista for middag, så pass på! Sykdomstegn: Smale pupillar, heng med hodet Hønas liv Høns spiser kraftfôr, poteter, gras, korn, innsekter og mark. Skjellsand som kalsiumkilde i foret er nødvendig for å få sterkt eggeskall. Høna har ikke tenner, men spiser småstein. De blir liggende i kråsen, en slags muskelmage. Her finmales alt det som høna spiser. Høna kan bli 10 år gammel. Den liker å sitte på en pinne, å vagle, når den sover. Høna tar sandbad for å vaske fjøra. Fôr Hønene spankulerer rundt og beiter om dagen, men gi dem kraftfor kveld og morgen. Doser foret slik at dere ser at hønene spiser opp. Ha alle typar fòr i kar for å unngå griseri. Alltid tilgang på friskt og reint vann. Hold drikkekar og matfat rene! Dere får eldre høner og unge høner som akkurart har begynt å produsere egg. Blir spennende å se hvor godt dere steller hønene, og om dere dermed greier å få dem opp i max produksjon som er nær 1 egg om dagen.kalkuler med o. 8 bruksegg pr høne. Ha hønene innendørs de første dagene, slik at de blir husvarme og veit hvor mat og vann er. Se etter hønene, sjekk om det er noen som blir hakket på for eksempel. I tilfelle, ta ut disse dyrene, og la dem gå for seg selv. Se opp for hønsehauk og mink! H ØN ER

9 H U SDY R A Verping: Ei høne kan legge eit egg om dagen. Etter å ha lagt egg kan høna legge seg klukk, dvs hun er befruktet og legger seg for å verpe. Da kurrer høna, og eter og drikker nesten ikke. Då bør de merke egga slik at de veit kva egg som er hennar. Høna ruger i 21 dagar. Bruk flis på bakken inni skjulet dersom behov - prøv å ha det så tørt og fint som mulig. Da slipper dere griseri med skitne dyr,- god hygiene skaper mindre sykdom! Hanen galer! I vikingenes gudeverden fantes hanen Gullinkambi (Gyllenkam). Han vekket gudene i Valhall. Nede i dødsriket hos Hel gol en mørk sothane. Haner har alltid fascinert menneskene med sin fjærprakt og kampånd. I tidligere norsk folketro betydde det ulykke om hanen gol om kvelden. Man kunne da kjenne på føttene til hanen. Var føttene varme, varslet det brann. Var føttene kalde, varslet det at noen ville komme til å drukne. For tidlig galing var heller ikke bra. Hvis hanen gol før klokka tre om morgenen, var det noen som mente at den så spøkelser. Det ble fortalt at hvis en hane ble riktig gammel, kunne den komme til å legge et egg. Da gjaldt det å passe på, for ut av det egget kunne det komme en drage eller et annet uhyre. Det gjaldt å ødelegge egget før det ble klekket. Det sikreste var å ikke la hanene bli for gamle! Barnas første lesebok ble før i tiden kalt ABC, og hadde gjerne bilde av en hane på omslaget. Den eldste ABC i Norden med en hane er fra Barna ble fortalt at hanen ville gale for dem, når de kunne lese! Haner og høner i språket Hanen forbinder man med mannlig stolthet og hovmod. Man sier kry som en hane om en som er veldig stolt, og hanekylling om en hissig pågående ung mann. Man snakker om eneste hane i kurven når en mann er alene blant kvinner. En mann kan gjøre hanebein, når han gjør kur til en kvinne. Før i tiden brukte man uttrykket den røde hane galer om brann. Høna forbindes med det moderlige og kvinners verden. Ei kvinne som vokter over sine barn er en hønemor. Man sier at kvinner kakler og bruker uttrykket dum som ei høne eller hønsehjerne. Man sier blind høne finner også korn om en som uten forutsetninger gjør det rette. Man kan også ta seg en høneblund.

10 H U SDY R A Høna og egget I de fleste kulturer er egg sett på som fruktbarhetssymbol. Hvis man spiste mye egg ville man holde seg frisk og få mange barn. Egg har spesiell tilknytning til påsken. He s t Dere får 2 fjordinger Fjordhest eller fjording er en vestnorsk hesterase og er en av de eldste hesterasene i verden. Fjordhesten er en av tre nasjonale hesteraser og blir regnet som den norske nasjonalhesten. Fjordhesten er en samarbeidsvillig og svært allsidig hest. Avlsmålet til fjordhesten er bredt og langsiktig (Avlsplan for fjordhest, 2003). Målet er å ta vare på særpreget og mangfoldet i rasen ved reinrasa avl, og ta vare på fjordhesten sine allsidige egenskaper. Fjordhesten skal være sunn og funksjonsdyktig. En skal avle for å bevare de opprinnelig godkjente fargene og primitive avtegna som ofte varierer i forhold til nyansene i fargen. Fjordhesten skal ikke ha avtegn og fargemønster som ikke er typiske for rasen. Fjordhesten skal være ein sterkbygd, hardfør, velbygd og atletisk hest med stor utstråling og sjarm. Han skal vere samarbeidsvillig, påliteleg, villeg, avbalansert og rolig i dei fleste situasjonar, og ha naturlege og godt balanserte rørsler. Eksteriør og rørsler skal vere slik at hesten kan ta seg godt fram både i terreng og på flatmark/bane. Fjordhesten skal vere ein allsidig ride-, køyre- og trekkhest. Han skal vere lett handterleg og høveleg til familiebruk. Fjordhesten skiller seg fra andre raser med den blakke fargen og den karakteristiske stående manen. Det mørke midt i manen kalles midtstol. Den mørke ryggstripen blir kalla ål. Vanlegvis varierer stangmål mankehøgde mellom 135 og 150 cm, men høyder ned i 125 cm og opp i 155 cm er ikke uvanlige. Den blakke fargen finst i fem godkjende nyanser (forekomst i parantes): brunblakk (85-90%), raudblakk (5%), ulsblakk (3%), grå (5%) og gulblakk (0,5%) Fjordingen stammer sannsynlegvis fra tarpanen, stamfaren til den moderne tamhesten. Både tarpanen og fjordhesten har 66 kromosom. Den eldste typen nålevande hest i verden, den utryddingstruede przewalskihesten, deler enkelte morfologiske trekk med fjordhesten, men siden przewalskihesten har 64 kromosom er det derfor mer sannsynlig at tarpanen og fjordhesten er tettere beslekta enn det fjordhesten er med przewalskihesten. Etter den siste istida kom det hester til Norge, sannsynlegvis fra øst, via Sverige. Fjordhesten stammer fra disse første hestene. Arkeologiske utgravinger tyder på at hesten var

11 H U SDY R A domestisert og nytta som husdyr i Noreg i bronsealderen, omlag 1200 år f. Kr. Funn i vikinggraver tyder på at det har blitt avla tamme hester i 2000 år. Fjordhesten stammer mest sannsynlig fra denne hesten. Det er også trolig at handel med andre nordiske land har påvirka fjordhesten slik vi kjenner den i dag. Fjordhesten har blitt brukt som gårdshest på Vestlandet i lang tid. At hesten var liten og nøysom gjorde det mulig å holde hest til og med på små gårdsbruk der tilgangen på fôr var minimal. Både til det vanlege gårdsarbeidet, til kløving og som transportmiddel, fungerte hesten bra. Fjordhesten var viktig i turistsamanheng på slutten av 1800-talet og starten av 1900-talet, da den fungerte som skysshest. Det første offentlege støttetiltaket for avl på hest i Norge var stutteriet på Hjerkinn i Tiltaket ble av ulike grunner ingen suksess og fjordhesten fikk ufortjent mye av skylda for det. Statsagronom Johan Lindequist så behovet for å forbedre fjordhesten som rase. Da han ikke kunne finne fjordhingster han mente var egna til avl, satsa han i stedet på dølahingster. Dermed ble kryssingsavl en statleg avlsstrategi. Det var mange meninger om kryssingsavlen, men etterhvert som mange av avkommene viste seg som høgstilte, uharmoniske dyr med dårlig lynne, ble skepsisen mot kryssingsavlen større. På et møte i Innvik i 1907 ble det allment akseptert at en ikke skulle drive med kryssingsavl og det ble leita for å finne dyr som var reinrasa som en kunne bruke i det videre avlsarbeidet. I 1890-åra ble det stifta mange lokale avlslag for fjordhest. Arbeidet med stambokføring av fjordhesten tok til rundt år 1900 og den første stamboka for fjordhest ble gitt ut i 1910.

12 H U SDY R A K U Telemarkfeet er vår eldste storferase og ble definert som egen rase allerede i Husdyrutstillinger, også kalt dyrskuer eller fesjå, er arrangementer som tar sikte på å fremme interessen for en rasjonell husdyravl og består i offentlig fremstilling av husdyr til bedømmelse av fagkyndige dommere. Bedømmelsen omfatter en klassifisering av dyrene etter eksteriør (individbedømmelse) eller kontrollert oppgave over deres ytelse (avkomseller avdråttsbedømmelse). Utstillinger tok til før 1800 i utlandet. I Norge rudt Dyrsku n i Seljord er blitt arrangert uten avbrudd siden Even Høyesen Nordgarden stilte område til disposisjon for Telemarksfe eit fast dyrskue i Seljord. Dei første åra vart det handla mest med dyr, men etter kvart kom det andre varer til. Dyrsku n vart snart kjent vidt omkring, og er nå den største landbruksutstillinga i landet. Utseende Landslaget for Telemarkfe arbeider ut i fra denne rasestandarden: Telemarkfeet skal være rødsidet eller brandsidet. De skal ha sammenhengende hvit rygg fra hale til hode. Bringen skal være hvit, det samme skal underdelen av buken, juret, bakbeina og halen. Hodet bør være droplete med rød farge på mule, kjaker og ører. Dropler i hodet og i overgang mellom hvitt og rødt er ønskelig, likeledes velformede og fine horn. Telemarkfeet skal være en typisk mjølkerase og ikke være for grovlemmet. Levendevekt for kyr ligger i gjennomsnitt på rundt 500 kg. Det er ikke ønskelig med større dyr enn dette. Tidligere fantes også svartsidete, gråsidete og kollete dyr. Enkelte av dagens dyr er brandet og de vekker oppsikt med sin fine fargekombinasjon. Dere får to kyr av rasen Telemarksfe, hvorav den ene skal kalve rundt første dagene i oktober. Av begge to kan dere forvente rundt 20 liter i døgnet, altså rundt 40 kg til sammen. Ta begge kyrne inn selv om bare den ene skal melkes.

13 H U SDY R A Kuraser I tidligere tider var det en mengde lokale raser, så man så forskjell på kuene fra bygd til bygd. Av norske raser i dag kan vi nevne vestlandsk fjordfe, dølafe, sidet trønderfe og nordlandsfe, telemarksfe, østlandsk rødkolle og vestlandsk raudkolle Storfe/Tamfe Med kveg, fe, eller storfe, mener vi både ku, okse, kalv og kvige. Betegnelsen storfe brukes i motsetning til småfe geit og sau. Ei kvige er ei ku som ennå ikke har fått kalv. Tamfe har delte hover som kalles klover og består av to klover og to biklover på hver fot. Tamfe mangler fortenner i overkjeven og har en mage med fire rom. De fire magedelene kalles vom, nettmage, bladmage og løypemage. Foret svelges fortløpende etter første tygging. Det havner først i vomma og går deretter ned i nettmagen. Herfra gulpes maten opp igjen og tygges en gang til. Tyggingen skjer sidelengs slik at maten males. Etter andre gangs tygging, går maten til bladmagen. Deretter havner den i løypemagen, som er den eneste magen som tilfører fordøyelsesvæsker. Drektighetstiden er normalt døgn. Flokken og bjellekua I flokken av hunndyr er det en av de mest erfarne kuene som fører an. Budeia henger bjelle på lederkua. Kua får kalv Kua får som regel én kalv ved hver fødsel. Kalven veier kg. De første seks dagene har kua råmelk, en spesielt næringsrik mjølk. Guder og symboler: Tyr, okse, ku. Ku i religion Okser og kuer har spilt en stor rolle i de gamle religionene i Kina, India, Midt-Østen, Egypt og Sør-Europa. Bibelen forteller at Moses gikk til angrep på israelittenes gamle gudsdyrkelse ved å knuse gullkalven, som kanskje var en statue som forestilte en oksegud. Tyr betegnelsen tyr stor for den ville og ukastrerte oksen. Den kan symbolisere mannlig kraft, krig og fruktbarhet. Steinalderfolkene i det nåværende Spania og Frankrike malte digre urokser på grottevegger for år siden. Kanskje er dagens tyrefekting et minne fra et religiøst ritual der okser ble ofret for å hedre eller tilfredsstille gudene. Okse betegner ofte den tamme og kastrerte oksen, og symboliserer ofte fredsommelig styrke.

14 H U SDY R A Kua står for moderlig omsorg og kvinnelig fruktbarhet, og kunne ofte symbolisere jordas fruktbarhet og overflod. Kua i norrøn mytologi Kua Audhumla frambrakte gudenes stamfar ved å slikke ham fram fra en salt isblokk. Kua i norsk folketro Kuene var verdifulle. Folk har vært redde for at trolldom og hekseri skulle ramme kuene deres. De trodde at onde mennesker kunne stjele melk eller kaste sykdom på dyra deres ved hjelp av magi. Slike onde mennesker kunne for eksempel sende ut en trollhare for å melke naboens ku. Folk som ble beskyldt for slik trolldom på 1600-tallet, risikerte å bli dømt og brent som hekser. Beskyttelse mot onde makter Som magiske beskyttelsesmidler mot trolldom brukte folk kors og stål. Tjærekors ble malt over fjøsdøra, stål kastet over kuene når de ble sluppet ut av fjøset om våren. Det samme gjaldt melk. Vi finner geometriske mønstre og kors brukt som magisk dekor på mange av melkeredskapene. Kua varsler En ulykke kommer sjelden alene er et vanlig munnhell. Hvis uhell og ulykke rammet kveget, kunne folk ta det som et varsel om at ulykke kom til å ramme menneskene også. Men om alle kyrne i fjøset hadde lagt seg på den samme siden, varslet det lykke. Kua er nok det dyret som kommer til å kreve mest arbeid fra dere. Dere sparer dere sjølv for mye arbeid om dere holder dyra deres friske! Sykdom Den store faren hos kyrne er JURBETENNELSE (Mastitt). Får noen av dyra dette må man slite for mjølk som en må kaste, samt at det er ofte problematisk og arbeidsomt og melke en ku med jurbetennelse. Kanskje har noen av jentene opplevd brystbetennelse? De kan sikkert fortelle at det var en svært smertefull opplevelse. Dersom dere får problem med melking pga at dyret er urolig, så må dere være to om jobben. Prøv først å roe ned kyra. Dersom dette ikkje går, så få noen til å ta tak i og løfte opp ( stramme ) sena som går langs svangen på kyra. Dere kjenner tydleg at det går ei sene mellom magen og bakfoten. Dersom denne blir klemt og løfta litt vil kua ikke greie å bevege bakfoten til spark. Bare ta tak i sena i armhula eller lysken på dere sjølv og test! Sjølv om dyret har vondt når dere melker henne f.eks ved jurbetennelse (mastitt/mastitis), så er det til det beste for henne at hun blir mjølka! Bakteriane som gjer kua sjuk kan smitte mellom kyr. Difor: Lag dykk godt

15 H U SDY R A og varmt vaskevatn, og i vaskevatnet tek de ein dert grønsåpe Bruk ein vaskeklut pr kyr, vask og tørk klutane etter bruk. Ein gong i veka kokar de klutane. Vaskinga av juret tener to formål: De fjernar skit og drit og unngår å forurense mjølka, og de set i gong prosessen hos kua der ho gjer ned mjølka. Stimulering av juret vil føre til at spenane fyller seg med mjølk, og kua blir klar til mjølking. Når de mjølkar så pass på å ikkje dra i spenane! På denne måten øydelegg de mjølkekanalane i spenen. Bruk handa og fingrane til å føre ned mjølka, ikkje prøv å dra den ut. Tøm juret heilt under mjølking så unngår de skvettar som ligg igjen i juret som dannar grunnlag for oppvekst av bakteriekoloniar. Smitte kjem utanfrå og inn! Vær alltid rolige i fjøset. Ta kuene inn for melking, men slipp dem ut også om natten etterpå. Om de skal være inne om natten når det begynner å bli meir haust får dere bestemme sjølv på vær og temperatur. Hold det rent og fint i fjøset. Tydelegaste teiknet på jurbetennelse er slintrer i mjølka. Måten å unngå jurbetennelse på er å : 1. Mjølke kua skikkeleg tom, og mjølke rett. Rett mjølking vil seie at ein ikkje øydelegg beskyttande slimhinner i spenane ved å vere for hardhendt med spenane. Sjå føre deg kva du driv med, -du skal føre mjølka ner frå cisterna til kanalen i spenen. Hugs at smitten kjem utanfrå og inn! 2. Hygiene og reinhald Bruk grønsåpevatn som de vaskar av juret med. Denne vaskinga fører og til at de stimulerer kua til å gje mjølka ned i juret, samt fjernar bakteriar. Bruk ulik klut til kvar ku. Legg ikkje kluten attende i bytta etter bruk. Les om reingjering av klutar i bøkene. Vask og skyll klutane etter bruk. Heng dei opp til tørk. Bakteriar treng vatn/fukt for å overleve. Kok dei to-tre gongar i månaden. Var roleg og lågmælt når du mjølkar. Godsnakk med dyret, og sjekk at ho veit kvar du er slik at du ikkje kvepper ho. Kyr elskar å bli klødde på halerota og i den gropa på toppen av hovudet. Sjukdomsteikn: Temp over 39.5 grader. Sjekk om kyra orkar å vifte vekk floger og liknande med halen. Manglande apetitt, Manglande eller auka tørst, Døsig/slapp Om kua held opp eit bein Uroleg eller matt blikk

16 H U SDY R A Hoste, høg pust Om kua kikar mykje på sin eigen mage og om buken verkar oppblåst. (still kua med forføtene høgt og bakbeina lågt) Om kua skyt rygg kan ha fått i seg noko skarpt Mulen skal vere fuktig Ta forholdsreglar! Eit ku kan sparke stygt! Legg den øyra bakover er den forbanna eller redd. Foring Kua som skal kalve skal IKKE ha kraftfòr før kalving bortsett fra siste uka i forkant. Dere skal gradvis fore kua opp fra 0-4 kg på ei uke. Etter kalving fortsetter dere gradvis fra 3-4 og opp mot 5 kg Formel Favør 80. Ta en prat med mentor om dette. Blir dyra fòra for hardt på kraftfòr uten å justere mot melkemengde kan dette øke sjansen for sykdom. Oppskrifter med mjølk Surmjølk: Tilsett 1 dl kultur (kjøpes for eksempel på markedet) til 10 l søtmjølk Mjølka skal vere ca 30 grader Lat stå lunt i eit døgn til mjølka har skilt seg (i ost og myse). På kjøkkenet er det ofte passe varmt. Ikke rør i melken når den stå til syrning! Dar river dere sund nettverkene som bakteriekulturen bygger! Sett til kjøling. Dersom denne mjølka står kaldt vil den halde i 14 dagar. No når de har surmjølk sjølv, har de òg eigen syrekultur. Knallgodt med kavring og sukker!!!

17 H U SDY R A G r i s Norsk landsvin (L) er den mest betydningsfulle griserasen i norsk slaktegrisproduksjon. Rasen er også den eldste griserasen i Norge. Den stammer fra det opprinnelige norske svinet. Norsk landsvin er nærmest hvit å se til, har lang rygg, et relativt lite hode med hengeører. Den er kjent som en gris som har god fôrutnyttelse, vokser hurtig, gir store kull og velsmakende magert kjøtt. I norsk griseavl inngår den både på mors og farssiden. Den kalles gjerne også en kombinertrase, fordi den brukes både for sine produksjons- og fruktbarhetsegenskaper. Norsk landsvin inngår således også som en betydningsfull gris i en rekke blandingsraser, for eksempel i såkalt noroc. Kjøttet fra denne griseblandingen kalles «edelgris» og er utviklet av Gilde Norsk Kjøtt. Kjøttet består av 50% norsk landgris, 25% norsk yorkshire og 25% duroc. Tamgrisen Siden tamgris og villsvin er samme art kan de også parre seg og få forplantningsdyktig avkom. Det har resulterert i at de fleste såkalte villsvin i USA i dag egentlig er etterkommere av importerte ekte villsvin og rømte tamgriser. Slike blandingsgriser finnes også flere andre steder i verden og er et resultat av at tamgris ofte rømmer og parrer seg med villsvin. Tamgrisen blir gjerne mye større enn ekte villsvin. Også den er en alteter (omnivor), noe som betyr at den spiser både plante- og animalsk føde. Ukastrerte hanndyr av arten svin kalles råne, mens en hunngris kalles su(gge) eller purke. En kastrert hanngris kalles vanligvis galt(e), men ordet kan i noen sammenhenger også være en benevnelse på en hanngris som ikke er kastrert. Ungene kalles gjerne bare grisunger eller smågris, men når de blir omkring 2-3 måneder gamle benevnes de ofte som kultegriser. Da er ungene avvendt Grisen har blitt holdt som tamdyr i flere tusen år. I vikingtiden ble grisen regnet som gudenes og høvdingenes statusdyr. Grisen har tradisjonelt ikke vært et tallrikt dyr i Norge. De bøndene som hadde gris, hadde

18 H U SDY R A vanligvis ikke flere enn ett eller noen få dyr, til eget bruk. Først på begynnelsen av 1900-tallet ble det bygget en del større grisehus. Det industrialiserte griseholdet som vi kjenner i dag, kom ikke igang før etter andre verdenskrig. En griseflokk består gjerne av flere små familier, som er beslektet seg i mellom. Hver familie består av en grisemor og ungene hennes. Flokken vandrer over store områder, og trives godt i lett skogkledt terreng. Griser er svært sosiale, så fellesskap med andre griser er viktig. Når grisemoren skal føde, bygger hun et trygt reir av løv og gras til ungene sine. Griser er svært renslige dyr, og spedgrisene kravler seg ut av reiret for å gjøre fra seg utenfor. Dagens tamme gris har alle sine instinkter i god behold, så slipper man tamgriser ut i naturen, oppfører de seg som villsvin.svettekjertler finnes nesten ikke på grisekroppen, og derfor ruller den seg i gjørme for å regulere kroppstemperaturen. Trynet er kanskje grisens viktigste organ. Grisen bruker trynet til å endevende jorda etter spiselige godsaker, til å orientere seg med, til å kjærtegne andre griser, og til å grynte med. Grisen har et godt utviklet lydspråk, og gryntingen inneholder presise spørsmål og svar. Forsøk viser at gris som går ute, har bedre helse enn gris som holdes innesperret. Grisen bryr seg ikke om kulde, så lenge den har et lunt sted å søke ly. Grisen som nyttedyr. Grisen har en fantastisk god luktesans, som med litt trening lar seg utnytte til enn rekke nyttige formål. I Sør-Europa brukes blant annet grisen til å finne trøffel med, selv om det har blitt mer og mer vanlig å bruke såkalte trøffelhunder til slike formål i moderne tid. Trøfler er en naturlig godbit for griser, som etter litt trening villig leter opp denne meget kostbare delikatessen. Griser med slik trening blir gjerne omtalt som trøffelgriser. Svinekjøtt Eisbein mit Sauerkraut er vel nærmest å regne som en nasjonalrett i Tyskland Serranoskinke er ei verdenskjent spekeskinke fra Spania. Svinekjøtt er populært blant mange folkeslag, men ikke hos alle. Muslimer, Ortodokser og jøder spiser av religiøse årsaker ikke svinekjøtt. Forskere har antydet at disse folkenes motstand mot svinekjøtt kan ha sammenheng med sykdom som følge av rått svinekjøtt i førkristen tid. I Nord-Amerika, Europa og Kina er imidlertid svinekjøtt en ettertraktet råvare, som mange også regner som sunnere enn mørkt kjøtt. I Norge og Norden forøvrig er svinekjøtt det mest populære av alle kjøttslag, og da er det kanskje ikke så vanskelig å forstå at et begrep som «svinaktig godt» har oppstått?

19 H U SDY R A Moderne svinekjøtt er magert og velsmakende sammenlignet med det kjøttet som fantes på markedet før Svinekjøtt har også den fordel at fettet ligger konsentrert og lett kan fjernes. Renskåret svinekjøtt har derfor typisk en fettkonsentrasjon på kun 3-5%. Den høye kvaliteten på svinekjøtt skyldes både moderne avlsmetoder og nye slaktemetoder. Norsk slaktegris fôres opp til den blir ca. 95 kg tung (eller drøyt fem måneder gammel) før den slaktes. Slaktevekten på en kvalitetsgris vil da utgjøre ca. 75 kg. Den parteres stort sett etter norske mattradisjoner, som altså ikke trenger å være lik andre lands måter å dele opp grisen på. Parteringen av gris har altså med landets mattradisjoner å gjøre. I Norge gir dette vanligvis en slik inndeling: 1 - Forlabb Syltelabb 2 - For-knoke Lettsaltet kokekjøtt, ertesuppe 3 - Nakke Nakkestek, nakkekoteletter, gryteretter 4 - Bog Lettsaltet kokekjøtt, bogstek, gryteretter 5 - Hode Sylte 6 - Flatribbe Tynnribbe 7 - Kotelettkam Svinekoteletter, røkt svinekam, hamburgerrygg, stek 8 - Mørbrad Grytestek, lettsaltet kokekjøtt, gryteretter 9 - Skinke Skinkestek, skinkebiff, svinesnitzel 10 - Sideflesk Bacon, stekeflesk, ribberull 11 - Bak-knoke Lettsaltet kokekjøtt, ertesuppe 12 - Baklabb Syltelabb Av innmat brukes gjerne lever, nyrer, hjerte, lunger og tungen. Dessuten brukes griseblod (ferskt eller dypfrossent) til såkalt blodmat, for eksempel til blodklubb, blodpølse, blodpudding og blodpannekake. I tillegg brukes ører og hale til dyremat, for eksempel som tørkede griseører eller grisehaler som godbiter til hund.

20 H U SDY R A Foring: Grisene fores i fortrau. De er harhendte med disse så se til at de står støtt.utegående finner mye næring i marka de endevender men må ha tilleggsforing av kraftfor. Det er et målekar med opplysning om mengde de skal ha ved kraftforbølet, alt etter alder og størrelse. Mentor hjelper til med opplysninger. Pass på at de har tilgang til vann og at de blir lagt inn noe tørrhalm i leskuret deres. K a t t På gården vil dere stifte bekjentskap med en Skogkatten Pus og hennes to kattunger. Skogkatten er en hardfør og tøff katt, med svært godt jaktinstinkt. Den ble derfor tidlig det vi i dag kaller gårdskatt. Av utseende er Norsk Skogkatt en mellomstor til stor katt, men hunkattene er betydelig mindre enn hannene. Hodeformen sett forfra passer i en likesidet trekant, med spisser på hake og ørespisser. Den har rett nese, hvelvet panne, ovale, lett skråstilte øyne, ører med lange hårdusker inni og helst også hårdusker på ørespissene (gaupetufser). Katten har et godt gemytt, den er leken, rolig og familievennlig. Skogkatten er i dag en populær rase ikke bare i Norge, men også i store deler av verden. Katteslekten Huskatten, eller tamkatten, tilhører katteslekten Felis. Den omfatter 28 arter av små og middelstore kattedyr, blant annet puma og gaupe. Kattens store slektninger Løve, tiger, jaguar, leopard og snøleopard tilhører en annen slekt i den store kattefamilien Felidae: Panterslekten Panthera. De fødte rovdyr Hele kattefamilien er spesialtilpasset et liv som rovdyr. Klørne kan trekkes inn, så de holder seg skarpe hele tiden. (Unntaket er gepard, som løper med piggsko.) Snikjakt Katter foretrekker å jakte på nattetider. Spesialiteten er snik- og bakholdsangrep. Katten fanger byttet med klørne, og dreper med et bitt over nakken eller strupen. Katteraser og rasekatter

21 H U SDY R A Det er to hovedtyper av katteraser, korthårete og langhårete. De korthårete kalles ofte for europeiske, men langhårete katter ofte kalles perserkatter. De spesielle Av underlige katteraser har vi den hårløse sphynx, haleløse mankatter, krøllete rex, og ragdoll, som blir slapp som ei filledokke når den blir løftet. Katters språk Katter kommuniserer med lyd, kroppsspråk og lukt. Maling Maling er en lyd spesiell for katter. Katten maler på både innpust og utpust. Det er et tegn på at katten har det godt. (Eller, merkelig nok, at den har store smerter.) Kattens maling virker beroligende. Mjauing Mjauing har mange tonefall, som en katteeier (les tjener) kan forstå. Fra klynkende hvor er du? til krevende jeg forlanger. NÅ!. Halens språk Kroppsspråket gjelder særlig halen, som kan formidle utallige stemninger. Halen rett opp betyr jeg er glad, mens en viftende hale kan varsle alt fra spenning til glødende raseri. HUSDYRA Hellige katter i Egypt I det gamle Egypt var katten hellig. Den var knyttet til gudinnen Bastet, som stod for liv og fruktbarhet. Det var harde straffer for å skade en katt. Egypterne balsamerte sine døde katter Når familiens katt døde, var det stor sorg. Tusenvis av døde katter ble balsamert, så de skulle leve videre i den andre verden. Hellige katter i Norden I norrøn tro kjørte Frøya, kjærlighetsgudinnen, i en vogn trukket av katter. Vognen i Oseberg-graven er blant annet dekorert med gråtende katter. Djevelens dyr Kristen nestekjærlighet omfattet slett ikke alltid kattene. Tvert i mot: Nattdyret katt ble ofte forbundet med Djevelens verk, mørkets gjerninger. Folk trodde heksene dro til djevlesabbat i skikkelse av svarte katter.

22 H U SDY R A Heksehysteri I senmiddelalderen fra 1300-tallet og helt fram til 1700-tallet hersket troen på hekser. Paven godkjente heksetroen i 1484, og protestantene delte katolikkenes syn på hekseri. Kattemassakrer Heksetroen førte til en mani for å plage og drepe katter så lenge heksehysteriet varte. Bare det å ha katt, i sær en svart en, kunne føre til mistanke om hekseri. Nissen og katten I fortellinger fra og 1900-tallet ble gårdsnissen ofte framstilt som en liten, men råsterk hissigpropp som det lønte seg å holde seg inne med ekstra feit grøt til nissen på julaften var et selvsagt krav. Andre advarte mot slik overtro, og mente at nissen og nissetroen var Djevelens verk. Da passet det kanskje godt at nissen og katten ble oppfattet som nære forbundsfeller. Noen mente at nissen bare hadde fire fingre, akkurat som en katt.

23 L OV OM DY R EV EL F ER D LOV nr 97: Lov om dyrevelferd DATO: LOV DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) PUBLISERT: I 2009 hefte 7 IKRAFTTREDELSE: SIST-ENDRET: LOV fra INNHOLD SEN T R A L E FOR SK R I F T ER Lov om dyrevelferd Kapittel I. Generelle bestemmelser 1. Formål 2. Virkeområde 3. Generelt om behandling av dyr 4. Hjelpeplikt 5. Varsling 6. Kompetanse og ansvar 7. Krav om registrering eller tillatelse 8. Driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger 9. Medisinsk og kirurgisk behandling 10. Merking av dyr 11. Transport 12. Avliving 13. Forsøk, undervisning og medisinsk virksomhet 14. Særskilte forbud 15. Bygninger, gjerder og andre mindre innretninger 16. Sporbarhet. Merking av produkter fra dyr 17. Omsetning mv. av produkter fra dyr 18. Adgang til sted og plikt til å yte bistand 19. Opplysningsplikt, dokumentasjon og kontrolltiltak 20. Jakt, fangst og fiske 21. Innfanging og håndtering av viltlevende dyr Kapittel II. Særlige bestemmelser om dyrehold 22. Generelle vilkår for hold av dyr 23. Dyrs levemiljø 24. Tilsyn og stell 25. Avl 26. Trening, fremvisning, underholdning og konkurranser 27. Omsetning av dyr, ivaretakelse av andres dyr mv. 28. Utsetting av dyr i naturen 40. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

24 L OV OM DY R EV EL F ER D Kapittel III. Administrative bestemmelser og sanksjoner 29. Avgift og gebyr 30. Tilsyn og vedtak 30a. Forholdet til tjenesteloven 31. Kompensasjon 32. Gjennomføring av pålegg, midlertidig forvaring av dyr mv. 33. Forbud mot aktiviteter omfattet av loven 34. Overtredelsesgebyr 35. Tvangsmulkt 36. Etablering av dataregistre 37. Straff Kapittel IV. Avsluttende bestemmelser 38. Gjennomføring og utfylling 39. Endringer i andre lover 40. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

25 L OV OM DY R EV EL F ER D K apittel I. G e n e relle b e s te m mels e r Formål Formålet med loven er å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr. Virkeområde Loven omfatter forhold som påvirker velferd hos eller respekt for pattedyr, fugler, krypdyr, amfibier, fisk, tifotkreps, blekksprut og honningbier. Loven gjelder tilsvarende for utviklingsstadier av nevnte dyr dersom sanseapparatet tilsvarer utviklingsnivået hos levende dyr. Loven gjelder med de begrensninger som følger av avtale med fremmed stat eller organisasjon for norsk landterritorium, territorialfarvann, i norsk økonomisk sone, på norske fartøy og luftfartøy, på innretninger på norsk kontinentalsokkel samt for Svalbard, Jan Mayen og bilandene. Kongen kan i forskrift fastsette særlige regler, herunder gjøre unntak fra lovens bestemmelser, for Svalbard, Jan Mayen og norske biland under hensyn til de stedlige forholdene. Generelt om behandling av dyr Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger. Hjelpeplikt Enhver som påtreffer et dyr som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, skal så langt mulig hjelpe dyret. Dersom dyret er et dyr fra dyrehold eller storvilt, og det ikke er mulig å yte god nok hjelp, skal eieren eller politiet varsles umiddelbart. Dersom det er åpenbart at dyret ikke kan leve eller bli friskt, kan den som påtreffer dyret avlive dette med det samme. Dyr fra dyrehold og storvilt skal ikke avlives i henhold til denne bestemmelsen dersom det lar seg gjøre å få tak i eieren, veterinær eller politiet innen rimelig tid. Nødvendige utgifter til tiltak etter denne bestemmelsen skal staten betale, men utgifter knyttet til tiltak overfor dyr fra dyrehold kan kreves tilbake fra dyreholderen eller eieren. Bestemmelsen i første og andre ledd gjelder tilsvarende for den som påfører dyr skade, men vedkommende kan ikke kreve dekning av staten for utgifter til hjelpetiltak. Kongen kan gi nærmere forskrifter om dekning av utgifter.

26 L OV OM DY R EV EL F ER D Varsling Enhver som har grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell, skal snarest mulig varsle Mattilsynet eller politiet. Varslingsplikten gjelder med de begrensninger som følger av annen lovgivning. Enhver som får kjennskap til at et større antall ville eller forvillede dyr er utsatt for sykdom, skade eller annen lidelse utenom det normale, skal snarest mulig varsle Mattilsynet eller politiet. Kompetanse og ansvar Dyreholder skal sørge for at dyr blir ivaretatt av tilstrekkelig og faglig kompetent personell. Andre skal ha nødvendig kompetanse til den aktiviteten de utfører. Foresatt skal ikke la barn under 16 år ha et selvstendig ansvar for dyr. Dyreholder skal ikke overlate dyr til personer som det er grunn til å tro ikke kan eller vil behandle dyret forsvarlig. Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til opplæring og kompetanse, herunder om godkjenning og om autorisasjon av personell. Krav om registrering eller tillatelse Kongen kan i forskrifter stille krav til etablering, plassering, utforming og drift av aktiviteter omfattet av denne loven, herunder om tillatelse og tilbaketrekking av tillatelse, melding, registrering og godkjenning og om bortfall av godkjenning. Driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger Dyreholder skal påse at driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger som brukes til dyr, er egnet til å ivareta hensynet til dyrenes velferd. Den som markedsfører eller omsetter nye driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger til bruk på dyr eller i dyrehold, skal påse at disse er utprøvd og funnet egnet ut fra hensynet til dyrevelferd. Kongen kan gi nærmere forskrifter om omsetning og bruk av visse driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger samt om godkjenning og dokumentasjon av egnethet. 9. Medisinsk og kirurgisk behandling Medisinsk og kirurgisk behandling skal utføres på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte og ivareta dyrets funksjonsevne og livskvalitet. Det skal ikke gjøres operative inngrep eller fjernes kroppsdeler på dyr uten at det foreligger forsvarlig grunn ut fra hensynet til dyrets helse. Det er likevel tillatt å foreta forsvarlig

27 L OV OM DY R EV EL F ER D merking av dyr i dyrehold. Avhorning og kastrering er tillatt når det er nødvendig ut fra hensynet til dyrevelferd eller av andre særlige grunner. Ved smertefulle inngrep skal det nyttes nødvendig bedøvelse og smertelindring. Kongen kan gi nærmere forskrifter om medisinsk og kirurgisk behandling, herunder fastsette vilkår for eller forby visse former for slik behandling og gjøre unntak fra andre ledd Merking av dyr Ved merking av dyr skal det benyttes forsvarlige metoder som ikke påfører dyret atferdsmessige begrensninger eller unødige påkjenninger og belastninger. Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til merking av dyr, herunder påby og forby merking og merkemetoder, påby at merkede dyr skal være registrert i et register og bestemme hvem som skal ha innsyn i registeret. Det kan i forskrifter fastsettes vilkår for at umerkede dyr kan omplasseres eller avlives uten vederlag til eventuell eier. Transport Transport skal foregå på en måte som er til minst mulig belastning for dyret. Dyr skal kun transporteres når de er i en slik tilstand at det er forsvarlig å gjennomføre hele transporten. Transportmiddelet skal være egnet ut fra hensynet til dyrenes sikkerhet og egenart. Dyr skal ha nødvendig tilsyn og stell under transporten. Kongen kan gi nærmere forskrifter om transport av dyr. Avliving Avliving av dyr og håndtering i forbindelse med avlivingen skal skje på dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Den som benytter bedøvings- eller avlivingsutstyr, skal påse at dette er egnet og vedlikeholdt. Dyr som eies eller på annen måte holdes i menneskelig varetekt, skal bedøves før avliving. Bedøvingsmetoden skal gi bevissthetstap, og dyret skal være bevisstløst fra før avlivingen påbegynnes og til døden inntrer. Krav om bedøving før avliving gjelder ikke hvis dyret avlives med en metode som gir umiddelbart bevissthetstap. Etter at avliving er utført, skal det påses at dyret er dødt. Avliving i nødstilfelle skal i størst mulig grad skje i samsvar med første og andre ledd. Avliving av dyr skal ikke skje som et selvstendig underholdnings- eller konkurranseelement. Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til miljø, utstyr og håndtering i forbindelse med avliving av dyr. Kongen kan gjøre unntak fra bestemmelsene i andre ledd for andre dyr enn landdyr og sjøpattedyr.

28 L OV OM DY R EV EL F ER D 13. Forsøk, undervisning og medisinsk virksomhet For å kunne avle, holde, formidle, avlive eller bruke dyr til forsøk, til undervisning i annet enn alminnelig stell og håndtering, eller i medisinsk virksomhet, skal både institusjonen og den ansvarlige for den aktuelle aktiviteten ha tillatelse fra tilsynsmyndigheten. Tillatelse etter første ledd kan ikke gis hvis formålet kan oppnås uten bruk av dyr, eller hvis dyrene kommer i fare for å bli utsatt for unødige påkjenninger og belastninger. Det skal ikke benyttes flere dyr enn nødvendig, og dyrene skal belastes minst mulig. I tillatelse etter denne bestemmelsen kan det gjøres unntak fra lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell 18 første ledd nr. 3, slik at andre enn veterinær eller fiskehelsebiolog kan iverksette fullstendig eller lokal bedøvelse av dyr. Kongen kan gi nærmere forskrifter om bruk av dyr i forsøk, undervisning og medisinsk virksomhet, herunder om forbud mot visse typer forsøk og medisinsk virksomhet, om forbud mot bruk av visse dyrearter i forsøk og medisinsk virksomhet, samt om tillatelse og om unntak fra krav om tillatelse. Kongen kan i forskrift gjøre unntak fra bestemmelsene i lovens kapittel I og II for bruk av dyr i forsøk. fra dyr ut fra hensynet til dyrevelferd. Kongen kan gi forskrifter om merking av produkter som stammer fra dyr, herunder om påbudte og frivillige merkeordninger. 14. a) b) c) d) Særskilte forbud Det er forbudt å: utøve vold mot dyr, hensette dyr i hjelpeløs tilstand, ha seksuell omgang med eller foreta seksuelle han dlinger med dyr, og bruke levende dyr som fôr eller agn.

29 L OV OM DY R EV EL F ER D 15. Bygninger, gjerder og andre mindre innretninger Bygninger, gjerder og andre mindre innretninger skal utføres eller oppføres og holdes ved like slik at dyr ikke utsettes for fare for unødige påkjenninger og belastninger. Det skal ikke brukes piggtråd i gjerde for å regulere dyrs ferdsel. Den som er ansvarlig for bygningen, gjerdet og innretningen, skal føre nødvendig tilsyn med disse og gjennomføre nødvendige tiltak for å kunne oppdage, forebygge og avhjelpe fare for unødige påkjenninger og belastninger. Kongen kan gi nærmere forskrifter om bygninger, gjerder o.l., herunder om forbud mot og fjerning av slike, samt om unntak fra forbudet mot å bruke piggtråd i gjerde Sporbarhet. Merking av produkter fra dyr Kongen kan gi forskrifter om sporbarhet for dyr eller produkter fra dyr ut fra hensynet til dyrevelferd. Kongen kan gi forskrifter om merking av produkter som stammer fra dyr, herunder om påbudte og frivillige merkeordninger. Omsetning mv. av produkter fra dyr Kongen kan i forskrift begrense, stille krav til eller forby produksjon, omsetning, import og eksport av produkter fra dyr som er omfattet av denne loven. Dette gjelder med de begrensninger som følger av overenskomst med fremmed stat eller internasjonal organisasjon eller av folkeretten for øvrig. 18. Adgang til sted og plikt til å yte bistand Tilsynsmyndigheten skal ha uhindret adgang til sted eller lokale der det er grunn til å tro at det holdes dyr eller foregår annen aktivitet omfattet av loven. Dersom tilsynsmyndigheten ikke gis uhindret adgang og det er grunn til å tro at dyr er utsatt for unødige påkjenninger eller belastninger, kan tilsynsmyndigheten om nødvendig likevel ta seg inn med politiets bistand. Politiet skal ha tilsvarende adgang når de er anmodet av tilsynsmyndigheten om å bistå. Utenlandske inspektører kan delta i inspeksjoner mv. når det er nødvendig for å ivareta Norges internasjonale forpliktelser. Enhver som blir ført tilsyn med skal vederlagsfritt stille nødvendige lokaler, inventar, arbeidshjelp og redskaper til disposisjon for utøvelse av tilsynet og ellers være behjelpelig med å legge til rette for tilsynet.

30 L OV OM DY R EV EL F ER D 19. Opplysningsplikt, dokumentasjon og kontrolltiltak Dyreholder og andre som har plikter etter denne loven, skal på anmodning fra tilsynsmyndigheten gi opplysninger, melding, rapporter, dokumentasjon og innsyn i dokumenter som har betydning for tilsynsmyndighetens kontroll med etterlevelse av loven eller bestemmelser gitt i medhold av loven. Andre som har relevant informasjon, skal på anmodning fra tilsynsmyndigheten gi nødvendige opplysninger. Kongen kan gi nærmere forskrifter om innholdet i opplysningsog dokumentasjonsplikten, og om plikt til å etablere og gjennomføre systematiske kontrolltiltak Jakt, fangst og fiske Jakt, fangst og fiske skal utøves på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Kongen kan til utfylling av første ledd gi nærmere forskrifter om jakt, fangst og fiske på viltlevende dyr. Kongen kan gi forskrifter om jakt, fangst og fiske på dyr som eies eller på annen måte holdes i menneskers varetekt, herunder om trening for slik aktivitet, samt forby eller stille krav om særskilt tillatelse for slik aktivitet. Innfanging og håndtering av viltlevende dyr Kongen kan gi forskrifter om innfanging og håndtering av viltlevende dyr, herunder om vilkår for og forbud mot slike aktiviteter. K apittel I I. S æ rli ge b e s te m mels e r o m dy rehol d 22. Generelle vilkår for hold av dyr Dyr skal bare holdes hvis de kan tilpasse seg holdet på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Kongen kan gi nærmere forskrifter som begrenser eller forbyr hold av visse dyrearter, raser eller avlslinjer. 23. Dyrs levemiljø Dyreholder skal sikre at dyr holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd. Dyrs levemiljø skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel. Dyr skal ha adgang til egnet og trygt tilholdsrom utenom normal beiteperiode. Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til dyrs levemiljø, herunder om egnet og trygt tilholdsrom, tiltak for å forebygge, oppdage og bekjempe brann og om unntak fra krav om tilholdsrom.

31 24. a) b) c) d) L OV OM DY R EV EL F ER D Tilsyn og stell Dyreholder skal sikre at dyr får godt tilsyn og stell, herunder sikre at: fôr, beite og vann er av god kvalitet, dekker dyrets behov for næring og væske og fremmer god helse og velferd. Dyr skal ikke tvangsfôres eller tvangsvannes, med mindre det skjer av dyrehelsemessig grunn, dyr beskyttes mot skade, sykdom, parasitter og andre farer. Syke og skadde dyr skal gis forsvarlig behandling og avlives om nødvendig, spredning av smitte begrenses, og dyr, der det er relevant, blir tilstrekkelig tamme til å kunne håndteres og stelles på dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til omfang av tilsyn og stell og om beskyttelse og behandling av dyr. 25. Avl Avl skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse. Det skal ikke drives avl, herunder ved bruk av genteknologiske metoder, som: a) endrer arveanlegg slik at de påvirker dyrs fysiske eller mentale funksjoner negativt, eller som viderefører slike arveanlegg, b) reduserer dyrs mulighet til å utøve naturlig atferd, eller c) vekker allmenne etiske reaksjoner. Dyr med arveanlegg som nevnt i andre ledd, skal ikke brukes i videre avl. Kongen kan gi nærmere forskrifter om avl av dyr i strid med prinsippene i denne bestemmelsen. 26. a) b) c) d) Trening, fremvisning, underholdning og konkurranser Den som trener dyr og den som bruker dyr til fremvisning, underholdning og konkurranser samt arrangør for slike aktiviteter, skal påse at dyr: er i stand til å gjennomføre aktiviteten uten å bli utmattet eller skadet, ikke utsettes for eller er påvirket av midler eller behandling som kan gjøre aktiviteten dyrevelferdsmessig uforsvarlig, ikke med hensikt påføres frykt, skade eller unødige påkjenninger og belastninger, og ikke trenes til eller brukes i kamper mot andre dyr eller mot mennesker. Kongen kan gi nærmere forskrifter om trening, fremvisning og konkurranser mv., herunder stille krav om særskilt tillatelse eller forby ulike former for slik aktivitet, forby bruk av visse dyrearter og forby visse former for midler og behandling. Kongen kan gjøre unntak fra første ledd.

32 L OV OM DY R EV EL F ER D 27. Omsetning av dyr, ivaretakelse av andres dyr mv. Den som selger eller overlater dyr til andre, skal gi den som overtar dyret nødvendig informasjon om forhold som er av betydning for dyrets velferd. Kongen kan gi nærmere forskrifter om import, eksport, omsetning, omplassering, utlodning, leie og lån av dyr samt om ervervsmessig ivaretakelse av andres dyr, herunder forbud mot slike aktiviteter. Kongen kan gi forskrifter om krav til medfølgende informasjon når dyr overføres fra en person til en annen. 28. Utsetting av dyr i naturen Dyr fra dyrehold kan bare settes ut i naturen for å bli viltlevende når dyret har gode muligheter for å tilpasse seg og overleve i det nye miljøet. Kongen kan i forskrift fastsette vilkår for eller forbud mot utsetting av dyr i naturen. K apittel I I I. A d m i n i s t r a t ive b e s te m mels e r o g s a n k sj o n e r 29. Avgift og gebyr Kongen kan i forskrifter pålegge gebyr for å dekke kostnader med tilsyn, kontroll og særskilte tjenester etter denne loven eller forskrifter hjemlet i denne loven. Kongen kan i forskrifter pålegge virksomheter omfattet av lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) å betale en avgift på næringsmidler. Avgiften skal dekke kostnader med tilsyn og kontroll etter denne loven med hold og bruk av dyr i produksjon av næringsmidler der kostnadene ikke dekkes av gebyr etter første ledd. Kongen kan i forskrifter pålegge produsenter eller importører å betale en avgift på fôr til dyr som ikke brukes til produksjon av næringsmidler. Avgiften skal dekke kostnader med tilsyn og kontroll etter denne loven med hold og bruk av dyr som ikke blir brukt i produksjon av næringsmidler og der kostnadene ikke dekkes av gebyr etter første ledd. Kongen kan gi nærmere forskrifter om beregning av gebyrene og avgiftene, og om innkreving og innbetaling av disse. Ved forsinket betaling av avgifter og gebyr skal det betales rente i samsvar med lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling. Avgifter og gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.

33 L OV OM DY R EV EL F ER D 30. Tilsyn og vedtak Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige enkeltvedtak for å oppnå etterlevelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven. Mattilsynet oppnevner dyrevernnemnder for å ivareta lekmannsskjønnet i dyrevelferdsarbeidet. Nemndene er en del av Mattilsynet. Kongen kan delegere myndighet til andre offentlige og private organer enn Mattilsynet og gi bestemmelser om hvem som er klageinstans i slike tilfeller. Kongen kan gi nærmere forskrifter om utøving av tilsynet og om oppnevning, sammensetning og drift av tilsynsorganer. 30a. Forholdet til tjenesteloven Kongen kan gi forskrift om saksbehandlingsregler til utfylling av reglene i tjenesteloven, herunder om saksbehandlingsfrist og rettsvirkninger av fristoverskridelse. Unntak fra tjenesteloven 11 annet ledd kan bare gjøres når det er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn, herunder hensynet til privatpersoners beskyttelsesverdige interesser. Saksbehandlingsreglene kan fravike reglene i denne loven og forvaltningsloven. Tilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 103 (i kraft 28 des 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 672) Kompensasjon Ved inngripende vedtak om beiterestriksjoner grunnet rovvilt etter 30, har dyreeier rett til økonomisk kompensasjon. Kongen kan gi nærmere forskrifter om rett til, vilkår for og utmåling av slik kompensasjon. Gjennomføring av pålegg, midlertidig forvaring av dyr mv. Dersom pålegg fra tilsynsmyndigheten ikke etterkommes, det er ukjent hvem som er ansvarlig, eller det er nødvendig å få gjennomført tiltak raskt, kan tilsynsmyndigheten selv iverksette nødvendige tiltak. Tilsynsmyndigheten eller politiet kan etter vedtak ta dyr i midlertidig forvaring eller på annen måte sørge for at dyret får nødvendig tilsyn og stell. Vedtak fattet av politiet faller bort om det ikke stadfestes av tilsynsmyndigheten innen 7 dager. Ansvaret for dyr omfattet av politiets vedtak overføres til tilsynsmyndigheten når vedtaket stadfestes. Midlertidig forvaring av dyr skal ikke vare lenger enn nødvendig. Dersom tilsynsmyndigheten finner at dyret ikke kan leveres tilbake til eier, skal dyret avlives. Hvis eieren samtykker, kan dyret likevel omplasseres eller selges.

34 L OV OM DY R EV EL F ER D 32. Tiltak etter første og andre ledd kan gjennomføres for dyreholders regning. Skyldige beløp er tvangsgrunnlag for utlegg. Politiet skal hjelpe til med gjennomføring av tilsyn og vedtak når tilsynsmyndigheten ber om det. Kongen kan gi nærmere forskrifter om gjennomføring av pålegg og midlertidig forvaring av dyr Forbud mot aktiviteter omfattet av loven Den som unnlater å etterkomme vesentlige pålegg eller grovt eller gjentatte ganger overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, kan av Mattilsynet ilegges nødvendige forbud mot aktiviteter omfattet av denne loven. Forbudet kan gjelde alle eller noen arter, en eller flere aktiviteter, for en viss periode eller inntil videre. Domstolen kan i forbindelse med straffesak fastsette forbud som nevnt i første ledd. Overtredelsesgebyr Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, kan ilegges et overtredelsesgebyr av tilsynsmyndigheten. Gebyret skal stå i forhold til overtredelsens alvorlighetsgrad. Det kan videre tas hensyn til fortjeneste som den ansvarlige har hatt ved overtredelsen og tilsynsmyndighetens kostnader i tilknytning til kontrolltiltak og behandling av saken. Vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Kongen kan gi nærmere forskrifter om overtredelsesgebyr, herunder bestemmelser om fastsettelse og beregning av gebyret. Tvangsmulkt Tilsynsmyndigheten kan ilegge tvangsmulkt i form av engangsmulkt eller løpende dagmulkt til den som unnlater å etterkomme et enkeltvedtak innen fastsatt frist. Tvangsmulktens størrelse fastsettes under hensyn til hvor viktig det er at vedtaket gjennomføres, og hvilke kostnader det antas å medføre. Tvangsmulkt kan fastsettes allerede i forbindelse med at et vedtak treffes når det anses nødvendig at fristen overholdes. Vedtak om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Tilsynsmyndigheten kan frafalle påløpt tvangsmulkt. Kongen kan gi nærmere forskrifter om fastsettelse og beregning av tvangsmulkt.

35 L OV OM DY R EV EL F ER D 36. Etablering av dataregistre Tilsynsmyndigheten kan opprette nye eller knytte seg til eksisterende dataregistre når det er nødvendig av hensyn til lovens formål, eller når det er nødvendig for å oppfylle internasjonale avtaler som Norge har inngått. Slike registre kan ikke uten samtykke fra den det gjelder inneholde personopplysninger som er sensitive i henhold til lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger 2 nr. 8. Kongen kan gi forskrifter om plikt til å avgi opplysninger til slike registre. 37. Straff Forsettlig eller grovt uaktsom overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven eller vedtak gitt i medhold av loven, straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år eller begge deler, såfremt forholdet ikke rammes av strengere straffebestemmelse. På samme måte straffes medvirkning. Grov overtredelse straffes med fengsel inntil 3 år. Ved vurdering av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på overtredelsens omfang og virkninger, og graden av utvist skyld. Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder ikke for overtredelse av 4, 5 og 6. K apittel I V. Av s lutte n de b e s te m mels - e r 38. Gjennomføring og utfylling Kongen kan fastsette de forskrifter som er nødvendige for å oppfylle Norges forpliktelser som følge av EØS-avtalen, herunder at slike forskrifter i tilfelle motstrid skal gå foran denne loven. 39. Endringer i andre lover Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser Denne loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.1 Fra samme tidspunkt oppheves lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern samt lov 19. april 2002 nr. 11 om endringer i lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern. Forskrifter eller enkeltvedtak gitt i eller i medhold av lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern gjelder fortsatt inntil de blir opphevet. Fra 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 703.

36 Å K ER EN Åkeren har levd sitt eget liv i sommer, og resultat er deretter. Det er litt usikker hva som har overlevd men det skal finnes gulrot, kålrot, blomkål, brokkoli, rødbeter, kål,nepe, kankje litt sukkererter og poteter i åkeren. Dere kan likevel risikere å måtte vanne i løpet av perioden. Prøv å drøye så lenge som mulig med å ta grønsakene opp frå åkerenda får dere mest avkastning. Se likevel til at f.eks nepaa ikke blir stående FOR lenge, de blir da treete og lite gode på smak. Lagre mørkt og kjølig. Det same gjelder rødbetene. POT ET Poteter tilhøyrer søtvier familien og kjem opphavleg frå Sør Amerika. Det er svært mange underartar og få har komme til Europa. Den første gangen potet blei dyrka i Noreg skal ha vore omkring Til Aurland skal poteta ha komme med Sokneprest Atke så tidlig som i 1740-åra, men det blei ikkje dyrka potet i stort omfang dei første åra. Det var dårlig med kunnskap både om dyrking, lagring og bruk av potet. Potetdyrking i større omfang fikk ein først under naudsåra 1812/13 og 14. Då lærde folk at poteta gav: - mykje avling også i dårlege somrar, - gav mykje mat med lite stell av åkrar. - eit svært nyttig næringsmiddel. Poteter blei ete kokt eller steikt, og dei blei brukt til å dryge mjølet til baking, til graut, dyrefor og til brennevin. Poteter ble i byrjinga ikkje dyrka i åkrar slik som ein kjenner det i dag, den beste jorda blei framleis brukt til korn. Det var potetland i bergskorter og anna avsidesliggjande skrapmark. Først då kornavlen var på retur samt innføring av skiftebruket i siste delen av 1800-talet fekk vi potetåkrar i moderne tyding. Tørråte Ved fare for tørråteangrep (rått, varmt og fuktig vær) vil riset lett kunne bli angrepet av tørråtesoppen. Når potetene som skal lagrast skal haustast skal det vare bra vær, og det er ein stor fordel at de tørker litt på bakken før dei plukkast. Potetene lagrar seg best dersom dei står i litt luftige kassar. Forholda på lageret skal ikkje vare for fuktige den første tida etter opptak. Se til at ikkje poteter stikker opp over jorda. Da utvikler de nemlig et giftstoff og blir grønne på farge. Dårlig smaker de også da de utvikler en meget

37 Å K ER EN bitter smak. Når potetriset blomstrer skal en fåre potetene dvs grave jorden inntil potetstokken. Kål er eit mangetydig omgrep som blir brukt om ei slekt av grønsaker (Brassica). Det kan òg brukast som del av namnet til grøne plantar som ikkje er i slekt med, men som minner om, kål. Omgrepet blir likevel mest brukt om grønsaker som stammer frå villkål, og som alle tilhøyrer arten Brassica oleracea. Dei ulike kålslaga har lite til felles når det gjeld utsjånad, men dei har så godt som alle kål i namnet: Hovudkål, kvitkål, grønkål, raudkål, rosenkål, blomkål, brokkoli, knutekål og kålrot. Kvitkål Brassica oleracea er en av våre viktigste grønnsaker og den dyrkes over hele landet. Viltvoksende kvitkål har vore kjent i det sørøstlige middelhavsområdet i nesten 5000 år og romerne tok med hvitkål til resten av Europa og brukte det faktisk som et legemiddel. Mot slutten av 1600-tallet begynte man å dyrke hvitkål i Norge. Hvitkål kalles også for hodekål, og består av et hode dannet av tettpakkede blader. Det er en hardfør grønnsak som tåler vårt klima godt og den egner seg godt til langtidslagring, noe som skyldes et tynt voksbelegg på bladene. Senebetennelse - kål Du tar ein hovudkål og eit strykejern. Kålblada varmast til dei blir mjuke, den tjukke nerva fjernast. Voilà - så har du det beste omslag. Verkefinger - kål K Å L Vanlig hodekål varmes lett med strykejern slik at den blir myk. Kålen legges så rundt verkefingeren. Dette rådet ble prøvd med hell av ein kvinne som også hadde brukt det på senebetennelse. Allereie dagen etter hadde fingeren fått tilbake normal farge og storleik. Kålomslaget fikk sitte på i to netter, og plagene forsvann for godt. ADVARSEL: Kålsaft kan gje hudirritasjonar. Du bør aldri ha kålomslag samanhengande på i meir enn 12 timar. Fjern kålen straks du merker ubehag i huda. Har du ømfindtleg hud kan du smøre deg med litt matolje før kålen leggast på.

38 Å K ER EN Oppskrifter med kål Får i kål 4 porsjoner - 1 kg fårikålkjøt av lam eller sau - 1,5 kg hovudkål - 2 ts salt - ca 4 ts heil pepper - ca 3 dl kokande vann 1. Del hovudkålen i båtar 2. Legg kjøt og kål lagvis i ei gryte. Salt og pepar mellom laga. 3. Hell på vatn. Kok opp, og la fårikålen trekke over svak varme til kjøttet er mørt. 1-2 timer. 4. Fårikålen serverast rykande varm på varme talerknar. Nokon likar å jamne fårikålen. Strø då litt kveitemjøl (1-2 ss) mellom lagene. N E P E Nepe er ei nær slektning av kål som òg framgår av navnet, men i motsetning til andre kålsortar er det hos kålrot knollen som etast og ikkje blada. Kålrot er rund i fasong og storleiken kan variere fra små på under 1 kilo til store på 3-4 kilo. Fruktkjøtet er hardt og fast med ein lys gul farge. Kålrot er særs rik på C-vitaminer og blir difor òg kalla for Nordens appelsin. Kålrot har ei mild og fin kålsmak og er anvendelig til mange rettar. GRØN N K Å L Grønnkål er en kålsort og botanisk i slekt med de andre kåltypene vi kjenner til. Denne er likevel litt spesiell da den ikke danner et fast hode, men består av stilker i forskjellige lengder med mer eller mindre krusete blader. Den hører således til gruppen av bladkål. Grønnkål er mørkegrønn, saftig og sprø. Den har en kraftig kålsmak og brukes som grønnsak. Kålsmaken kan bli litt mildere om grønnkålen blir utsatt for frost. Da omdannes karbohydratene til sukker og smaken blir søtere. Grønnkål benyttes også til dekorasjon.

39 Å K ER EN Bruksområde Grønnkål har en relativt kraftig kålsmak. Den kan brukes kokt i suppe eller stuinger. Den kan også smørdampes, kokes eller stekes. Grønnkål brukes også som pynt i stedet for salat. Egenskaper Grønnkål er en meget sunn grønnsak. Den er kalorifattig og rik på A- og C- vitaminer. Den inneholder også kalsium og fosfor og er en av de grønnsakene som inneholder mest jern. S U K K ER ERT ER Sukkererter (Pisum sativum L. convar. axiphium Alef.) vil ha godt med sol og godt gjødsla jord. Må bindast opp etterkvart som dei veks. Grønsaks suppe Kapp opp grønsaker Ha oppi vatn (buljong?) Urter Salt og peppar Kok til ferdig For meir smak: kraft frå kjøt/kjøtbitar G U L ROT Gulrot (Daucus carota ) er en toårig rotvekst. Den spiselige delen av planten er en pålerot som utvikles det første året. Rota er et lagringsorgan for sukker (sukrose) som planten bruker til blomsterutvikling det andre året. Blomsterstenglen blir cm høy med en skjerm av hvite blomster. Gulrota har flere viltvoksende slektninger og stammer trolig fra middelhavslandene og Lilleasia. Gulrot kan ha vært dyrka fra ca. år 1000 i arabiske land, men kom først til Europa rundt 1300-tallet, og til Norden på 1600-tallet. Sterkt fargede, fiolette gulrøtter ble først brukt som fargestoff. Først på 1800-tallet ble det populært å dyrke de orange røttene som vi kjenner dem i dag. Gulrota kan stå i åkeren og haustast etter behov. Er veldig freistande å dra opp små gode knaskerøtter, men prøv å vente til dei har fått bra størrelse!

40 Å K ER EN Ny t te pl a n te: BR EN N E SL E Brennesla (Urtica diocia) reknast gjerne som eit ugras, og det er ikke ei plante som vi akkurat pleier å dyrke. Men den kan faktisk være veldig nyttig i kjøkkenhagen. Den bidrar òg til å forbetre jorda. I kompostbingen hjelper den til med nedbrytinga av alt det organiske materialet og gjer jorda ekstra næringsrik. Plantebeskrivelse Brennesle har kantet stengel med brennhår. Bladene er mørke grønne, langstrakt hjerteforma med sagtannede kanter. I likhet med stengelen har også bladene brennhår. Brennesle har akseliknende enkjønnete blomster med lys grønnlig farge. Blomstrer fra juni september. Brenneslen er en flerårig plante som blir cm høy. Voksested Brenneslen vokser over hele landet og opp til en høyde av 1200 meter på Hardangervidda. Trives best i nitrogenholdig jord, gjerne inntil gammel bebyggelse, langs veikanter, ved avfallsplasser og langs skogskanter. Høstesesong Planten kan høstes fra våren til høsten. Unge skudd og blader brukes gjerne på våren mens frøene høstes på høsten. Hele planten kan brukes, også rot og frø. Brennesle lagrer nitrat, en bør derfor ikke høste brennesle nær avfallsplasser og lignende. Fordi brenneslen kan inneholde mye nitrat bør den ikke gis til små barn. Brennesla kan være god å ha som nabo for mange planter. Mange av dei grønnsakene vi dyrkar blir faktisk betre om det veks brennesle i nærleiken. Dei vert meir resistente mot sjukdom, og får òg meir og betre smak. Dette gjeld særlig poteter, tomatar og reddikar og også mange av kjøkkenurtene våre. Brennesle brukes til te og supper. Medisinsk er den brukt mot gikt og reumatiske plager. Den virker også urindrivende og blodsukkersenkende. Brennesle brukes som gjødsel, og er et fint sprøytemiddel mot soppsykdommer og bladlus. Det er også knyttet overtro til nesleplanten som så mange andre viltvoksende planter. I middelalderen trodde man at nesleplanten viste hvor alvene bodde. Man mente også at brenneslen kunne beskytte mot trolldom. Helt tilbake til bronsealderen har neslen vært en viktig plante. På denne tiden ble planten brukt til å fremstille tekstiler. Poeten Thomas Campell skrev i det 18. århundre om det å spise på nesleduker og det å sove i neslesengetøy. Neslen ble også brukt både til klær, fiskesnører, tauverk og papir.

41 Å K ER EN Altså har brenneslen gjennom tidene vært en mye brukt plante og den brukes fortsatt, men da helst til til medisin, plantefarging eller til mat. NESLESUPPE ca 200 g nesleskudd/blad 1 liter buljong eller kjøttkraft 1-2 ss smør 2 ss hvetemel salt, melk eller fløte. Forvell og hakk nesla. Smelt smør i ein kjele, dryss over kveitemjølet, og spe med kjøttkraften/buljongen. Tilsett nesla og lat den koke med i suppa i 10 minutter. Tilsett salt, og smak suppa til med litt mjølk eller fløyte. Rista brødterningar eller halve hardkokte egg smaker godt i neslesuppe. URTEKAKER 4 dl finhakkede grøne blad (nesle, skvallerkål, meldestokk) blandast i 4 samanvispa egg. Blandinga smakast til med salt. Steikast som små lapper i varm olje eller smør i steikepanne R E DDI K Reddik er en gammel kulturplante som stammer fra Kina. Redikk er en samling av flere rotdelikatesser hvor både form, farge og størrelse varierer. Mest brukt er det vi kaller for sommerreddik hvor formen er kulerund og fargen rød. Vi har også vinterreddik som er en noe mindre kjent variant. Den ligner på en gulrot i form og er rund og avlang med en lysere rød farge. Reddik har en frisk og noe sterk smak. Dette kommer av at den inneholder sennepsolje. Bruksområde Reddik vaskes først i kaldt vann. De kan deretter spises naturell hele, i skiver eller kuttet til salat. Reddik er godt tilbehør til ost og hører således til et ostebord sammen med druer, kiwi og stangselleri. Den kan også spises sammen med dipp, som pålegg eller kokes i minutter og serveres som varm grønnsak til kjøtt og fisk. Egenskaper Reddik er kalorifattig og inneholder noe C-vitaminer. Likevel gjør beskjedent forbruk at dette ikke har noen ernæringsmessig betydning.

42 Å K ER EN BL A DB ET E Mangold, Bladbete Mangold er en bete (kalles også for bladbete) og er en nær slektning av rødbete, men det er bladene som blir brukt som grønnsak. Bladene henger sammen som en bladrosett, eller et løst hode. De er ca 20 cm lange, mørkegrønne med tykke hvite stilker. Utseendet kan minne om kinakål, men bladene er lengre og smalere. Mangold har en saftig og mild smak, og kan minne om spinat. Det finnes en mindre variant av mangold, hvor bladene, som ikke blir større enn 8 10 cm selges løse. BR E K K B ØN N ER Brekkbønner Brekkbønner har lange, runde eller ovale grønne skolmer. Et godt tegn på kvalitet er at skolmene er sprø og knaser når vi brekker dem. Import fra Spania, Nederland, Italia og Frankrike om vinteren og norsk produksjon på høsten. Bruksområde Brekkbønner er enkle å tilberede. De kan kokes, smørdampes, stues eller tilsettes gryteretter. Bønner er deilig som grønnsak til kjøtt- og fiskeretter. Bruksområdene varierer noe for den enkelte variant. Egenskaper Bønner generelt er mager kost, men rik på mineraler og vitaminer. De inneholder også protein. For vegetarianere er bønner et viktig proteintilskudd. Bønner kombinert med brød, korn og pasta gir like god proteinkvalitet som kjøtt og fisk. Svinekjøtt med brekkbønner 4 stk store svinekoteletter i terninger 50 gr smør 1 stk store løk i skiver 2 stk store gulrøtter i skiver 2 stk. epler 2,5 dl. hønsebuljong Ca 350 gr. brekkbønner Litt timian og rosmarin salt og pepper

43 FREMGANGSMÅTE: Brun kjøttet i smør i en jerngryte. Tilsett løk og gulerøtter. Rens eplene og skjær de i skiver. Tilsett eplene når det andre er mykt. La det fres i 3 minutter til. Rør inn buljong, krydder og smak til med salt og pepper. La småkoke i 30 minutter under lokk. Rens og tilsett brekkbønnene. Kok litt til. Server med poteter til. Å K ER EN RØDB ET ER Rødbete er en gammel kulturplante og har vært dyrket i Europa lenge før Kristi fødsel. Både rødbete og sukkerbete stammer fra strandbeten som vokser vilt langs kysten i Europa. Rødbete kan være flatrunde, runde, ovale eller sylindriske. Mest vanlig for salg hos oss er de runde. Rødbetens spesielle dype røde farge skyldes to naturlige fargestoffer. Det ene heter betacyanin og gir en rødfiolett farge, mens det andre fargestoffet gir en gul farge. Fargen kan variere mellom variantene, men yngre rødbeter har gjerne mer fiolett farge enn de større og eldre. Bruksområde Rødbete har mange bruksområder. Kok rødbeter med skall og la bladfestet sitte på med ca 5 cm der dette følger med, dette for å unngå at saften i rødbeten renner ut i kokevannet. Etter koking fjernes skall og bladfeste og rødbeten serveres som varm grønnsak eller kald i salater. Kokte og oppskårne rødbeter kan gjerne blandes i kjøttdeig til Biff Lindstrøm. Kokte rødbeter til nypoteter med en smørklatt er en rett i seg selv. Rødbete er også godt egnet til sylting og brukes mye til silderetter eller som pålegg på brødskive med leverpostei. Den sprekeste råkosten får du med rødbeter som rives rå og blandes med gulrot. Kan også bakes i ovn. Egenskaper Rødbete er mager kost. Den er en god mineralkilde som inneholder fosfor, kalsium og jern. Rødbeter bør ikke gis til barn under 6 mnd. grunnet høyt nitratinnhold.

44 Å K ER EN D i l l Dill er en velkjent krydderurt i Norge som brukes til poteter, sild, småagurker, kokt fisk og gravfisk. Dill er uunnværlig til alle slags skalldyr, er utmerket i salater, kan brukes til hvit saus og er fin til å pynte fat med. Te laget av dill skal ha en positiv effekt mot magebesvær, hikke og søvnløshet og sies også å være fin mot kolikksmerter. Om vinteren er den vanskelig å få til innendørs. Dill kan tørkes. Dill inneholder mange vitaminer og mineraler. Imidlertid er det relativt små mengder som brukes i matlagingen og den ernæringsmessige betydningen er liten. K JØRV EL Kjørvel har en persilleaktig smak og en duft som minner om anis. Kjørvel skal være frisk i fargen, saftige og sterkt duftende. De skal ikke være slappe, tørre eller gule. Kjørvel brukes finhakket, enten alene eller sammen med andre krydderurter til salater, grønne sauser og til kjørvelsuppe. Kjørvel er også godt til kylling og kalvekjøtt. I likhet med mange andre krydderurter, bør den tilsettes like før servering. GR E S SLØK Dere har to typer i åkeren: Vanlig og kinagressløk. Bruken er lik. Kinagrasløken har flate blader, gressløken runde. Gressløk er i samme familie som løk og purre og kan erstatte disse. Alt kan spises. Er perfekt til eggerøre, omeletter, som dryss i salater og i supper. Alle løksortene inneholder litt jern og vitaminer og er svakt antibiotiske. Strø gressløk på maten for å stimulere matlysten og fordøyelsen. Den virker også svakt avførende. Kan fint fryses ned. Stuede poteter med persille eller gressløk INGREDIENSER: 8 poteter 3 dl melk 1 dl fløte salt nykvernet pepper 1 ss smør 2 sjalottløk 1 bunt gressløk eller persille FREMGANGSMÅTE: Rens og finhakk løken. Fres den blank i smør. Skrell potetene, kutt dem i terninger på 1 cm og og ha dem i en kjele sammen med løken. Tilsett melk og fløte. Kok forsiktig til potetene er møre og stuingen har fått en fin konsistens. Rør i kjelen mens stuingen koker for å hindre fastbrenning. Ha i persille eller gressløk til slutt. Smak til med salt og nykvernet pepper.

45 Å K ER EN GR E S SK A R Gresskar har sin opprinnelse i Amerika og arkeologiske funn viser at indianerne dyrket gresskar år før Kristus. Gresskar har et tykt, hardt skall som kan være glatt, knudret eller med langsgående riller. Fruktkjøttet er gult til oransje, fast og søtt. Bruksområde Gresskar brukes som kokt eller stekt grønnsak i gryteretter, supper og stuinger. Syltet gresskar er nydelig til kjøtt og fiskeretter. Gresskaret deles og skrelles, og det svampaktige vevet og kjernene i midten fjernes. Pyntegresskar brukes kun til dekorasjon. Egenskaper Gresskar inneholder noe karoten som gir A-vitaminer. Gresskar er kalorifattig, og inneholder noe kostfiber. PA ST I NA K K Før poteten ble introdusert var pastinakk her i landet den viktigste stivelseskilden i kostholdet. I klosterene var den imidlertid ikke vel ansett, da den anses å stimulere kjønnsdriften. Den er av utseende svært lik gulrot og persillerot med sin klumpete og avlange form, men gjerne noe større. Bruksområde Pastinakk kan brukes både i rå og kokt tilstand. Den må skrelles før bruk og eventuelt treaktig vev i midten fjernes. Pastinakk kan rives og brukes i råkostsalat, eller enten kuttes i biter eller strimles til wok. Den kan kokes i lettsaltet vann og brukes som tilbehør til middag eller som grønnsak i fersk suppe. Pastinakk kan også brukes i stuinger eller gratineres i ovn. Egenskaper Pastinakk er god på smak og inneholder noe A-, B- og C-vitaminer. Smaken er søt på grunn av høyt innhold av karbohydrater.

46 Å K ER EN VÅ R LØK Vårløk er en spesiell løksort som ser ut som en purreløk. Den danner som purreløk en lang smal stilk av tett sammenrullede blader. Hele planten er lang og smal, hvit eller rød nederst og mørk grønn øverst. Vårløk har en mild og fin løksmak, og hele planten kan spises både rå, kokt og stekt. Det meste som selges som vårløk, er en egen sort, som ikke danner noen fortykning nederst, som vanlig kepaløk gjør. Kepaløk som tas opp meget tidlig, og selges med det grønne gresset, blir også solgt som vårløk, og de kan ha en fortykning nederst. Bruksområde Vårløk brukes naturell i salater og dressinger. Den kan også kokes, smørdampes, stekes eller brukes i wok, men husk at vårløk ikke skal varmebehandles lenge. På grunn av sin fine, milde smak er den mye brukt i salater og i Sverige kalles den for salatløk. De grønne bladene kan brukes som gressløk, selv om smaken kan være noe sterkere. Egenskaper Vårløk har en mild og aromatisk smak og er ideell for barn som ellers måtte finne annen løk for sterk. Vårløk og andre løkvarianter inneholder antioksidanter som er bra for cellenes forsvarsystem. M Y N T E Krusmynte (og grønnmynte) brukes først og fremst som en smaksingrediens i ulike nærings- og nytelsesmidler. Urten har svakere medisinsk virkning enn peppermynte. En urtete laget av bladene har tradisjonelt blitt brukt til behandling av diaré, kolikk og andre fordøyelsesplager, feber, hodepine, hikke, hoste, forkjølelse, halsbetennelse og andre betennelsessykdommer. Eterisk olje som utvinnes fra krusmynte og grønnmynte virker stimulerende, oppfriskende og avkjølende, og den brukes både i aromaterapi og som smaksstoff i bl.a. tannkremer og munnvann.

47 Å K ER EN Dere har også eplemynte i hagen. Denne kjenner dere lett igjen på smaken av eple og mynte. Ligner på krusmynte, men uten krusete blad. Den er aromatisk, stimulerende og bakteriedrepende. Eplemynten lukter og smaker litt eple og egner seg godt til en velsmakende urtete. Kan ellers brukes i desserter og kaker og i varme eller kalde drikker. Smaker også godt i salater og sauser, og klippet over potetene. Hele planten, bare bladene, eller den eteriske oljen som utvinnes ved dampdestillasjon av blader og blomsterstander benyttes. URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER: Grønnmynte kan brukes ved fordøyelsessykdommer, kvalme, diaré, tarmsykdommer, mye tarmgass, magesmerter, kolikk, kramper, forkjølelse, betennelsessykdommer, hodepine, hoste, halsbetennelse, munnsår, dårlig ånde, hikke, kløe etter insektstikk, depresjon og feber. Den eteriske oljen av grønnmynte kan brukes ved solbrenthet og andre brannsår, blåmerker, eksem, åreknuter, hemoroider, spenningshodepine, migrene, ansiktsnevralgi, nervesmerter, revmatiske smerter, muskelverk, leddsmerter, kvalme, tarmgass, dårlig ånde, forkjølelse og influensa. Grønnmynte er aromatisk, fordøyelsesfremmende, stimulerende, magestyrkende, kvalmedempende, tarmgassdempende, krampeløsende, urindrivende og svakt menstruasjonsfremmende. Den eteriske oljen virker bl.a. avkjølende, oppfriskende, bedøvende, appetittvekkende, stimulerende, antibiotisk og slimhinnesammentrekkende. Grønnmynte brukes først og fremst som en smaksingrediens i ulike nærings- og nytelsesmidler. Planten har kvaliteter som ligner de vi finner hos peppermynte (Mentha x piperita), men grønnmynte har jevnt over en svakere medisinsk virkning enn peppermynten. En urtete laget av bladene har tradisjonelt blitt brukt til behandling av diaré, kolikk og andre fordøyelsesplager, feber, betennelsessykdommer, hodepine, hikke, halsbetennelse, forkjølelse og hoste. På fordøyelsessystemet virker urten kvalmedempende, krampeløsende, tarmgassdempende og magestyrkende. Siden urten virker mildere enn peppermynte, er grønnmynte å foretrekke når mynter skal brukes til behandling av barn. Når man skal lage urtete av grønnmynte er en fornuftig dosering 1-2 spiseskjeer tørket urt til en kopp varmt vann, som får trekke i ca. 5 minutter før urten siles fra. Slik urtete kan inntas flere ganger om dagen. Har man sprukken hud på hendene kan man vaske dem med et sterkt avkok av grønnmynteblad. Å tygge på friske grønnmynteblad er et fint middel mot dårlig ånde, samtidig som det kan gjøre tennene hvitere og lindre munnsår. Man kan gni friske blader av grønnmynte på insektstikk for å dempe smerten.

48 Å K ER EN ADVARSLER / BIVIRKNINGER / KONTRAINDIKASJONER Det er ingen advarsler, bivirkninger eller kontraindikasjoner knyttet til normal bruk av urten grønnmynte. I sjeldne tilfeller kan personer reagere med en allergisk hudreaksjon på fysisk kontakt med urten. Det er også rapportert om et tilfelle av allergisk reaksjon på tannkrem som inneholdt eterisk olje av grønnmynte, og der stoffet L-carvon ble antatt å være årsaken til reaksjonen. Personer som plages mye med halsbrann må være forsiktig med inntak av mynter (gjelder både grønnmynte og peppermynte), da det kan forverre plagen. Den eteriske oljen av grønnmynte regnes for ikke hudirriterende, men kan i høye doser virke avkjølende og gi kløe. Selv om oljen ikke er giftig, skal den ikke brukes under graviditet og amming, ved feber, epilepsi eller hjerteproblemer. Grønnmynteolje er svakere enn peppermynteolje og tryggere å bruke til barn, men skal ikke gis til barn under to år, og doseres forsiktig til barn under seks år. S OL H AT T Indianerne lærte europeiske immigranter å bruke solhatt, blant annet mot febersykdommer, sår og ormebitt. Ved begynnelsen av 1900-tallet kom kunnskapen til Europa, og siden har ekstrakter av planten blitt brukt mot forkjølelse og influensa. Både rota og selve planten blir brukt. I Norge er ekstrakter av solhatt registrert som et naturlegemiddel for å forebygge og lindre forkjølelse. Dersom du er allergisk mot planter i kurvplantefamilien bør du ikke bruke solhatt. Gravide skal ikke bruke solhatt. ADVARSLER / BIVIRKNINGER / KONTRAINDIKASJONER Urten kjempenattlys og frøoljen fra denne arten anses som trygg å bruke når den anvendes forskriftsmessig. I kliniske studier rapporterte mindre enn 2 % av pasientene som tok nattlysolje over lengre tid om milde bivirkninger i form av hodepine og lette fordøyelsesplager som løs mage og kvalme. Når mild hodepine ble rapportert var ikke frekvensen av denne bivirkningen høyere blant de som inntok nattlysolje enn i de gruppene som fikk placebo. For å unngå, eller dempe, eventuelle bivirkninger kan man senke dosen eller dele opp det daglige inntaket i mindre doser som inntas flere ganger om dagen.

49 Å K ER EN Nattlysolje er ikke kjent for å påvirke effekten av annen medisin. Det er ingen kjente kontraindikasjoner ved bruk av nattlysolje under graviditet og amming. Nattlysolje anbefales ikke brukt av pasienter som er diagnostisert med schizofreni, da det kan være en sammenheng mellom inntak av nattlysolje og epileptiske anfall hos disse pasientene, en virkning som antas å komme av de flerumettede fettsyrene. S PIS SK Å L Spisskål er en variant hvitkål som har mange av de samme egenskapene som tidligkål. Det latinske navnet er det samme som for hvitkål. Spisskål har en karakteristisk form som skyldes at bladene ikke bøyer seg så lett innover vekstpunktet. Konsistensen er sprø med løst knyttede, saftige blad. Smaken er mild og fin. Spisskål brukes som tidligkål og har de samme ernæringsmessige egenskaper som hvitkål. Holdbarheten er kortere enn vanlig hvitkål. OR E GA NO Oregano er det samme som vill merian og på norsk kalles den bergmynte. Oregano har en kraftigere smak enn merian. Man bruker friske skudd, blader og knopper som krydder. Det går greit å tørke oregano. Oregano skal være frisk i fargen, bladene hele, saftig og sterkduftende. De skal ikke være slappe, tørre og gule. Oregano brukes mye i det italienske kjøkken, og passer godt til pastaretter og pizza, gjerne i kombinasjon med ost og tomat. Også til kjøttretter, både helt og malt kjøtt, passer oregano fint. SAVOY K Å L Bruksområde Savoykål er fin å bruke kuttet til råkost da den er mild i smak, sprø og dekorativ. Den kan også kuttes i kløfter og smørdampes eller brukes til kålruletter. Savoykål kan stort sett brukes til det samme som annen hvit kål samt at den er meget dekorativ. Egenskaper Savoykål er rik på A- og C-vitaminer. Den inneholder også jern og kalsium. Savoykål er velsmakende og lett anvendelig.

50 DY R ELI V PÅ ØYA M i n k Det er lite mink i området, men om dere er heldige får dere kanskje sett mink. Pass på fjørfeet! Minke har vært jakta hardt på- folk har ikke likt at minken har spist fisk. I tillegg har skinnet vært verdt å ta vare på. Mink er kortbeint og har en svært langstrakt og smidig kropp med en hale som utgjør nærmere 1/3 av totallengden. Voksen hannmink veier gjerne ca. 0,9 1,6 kg og har en total kroppslengde på omkring cm (60 cm i snitt) inkludert halen. Hunnmink er betydelig mindre og veier gjerne ca. 0,7 1,1 kg og har en totallengde på ca cm (50 cm i snitt) inkludert halen. Gjennomsnittlig levealder er ca. 10 år. Norsk villmink er helst sjokoladebrun i fargen, men på grunn av innslag av oppdrettsmink kan fargen variere fra hvit til sort. Etter noen generasjoner vil imidlertid fargen bli sjokoladebrun. Mink har også en hvit haleflekk. Mink

51 DY R ELI V PÅ ØYA Ø r n Ørner er en betegnelse som brukes om en gruppe store rovfugler som har en del fellestrekk, selv om de innbyrdes ikke er i så nært slektskap. De er store, har brede vinger, stort hode og kraftig nebb. De vanligste ørnene i Norge er havørn, fiskeørn og kongeørn. I området rundt Storøya blir det fra tid til annen observert både fiskeørn og kongeørn. Ko n ge ø r n Kongeørnen er den nest største fuglen i Norge etter havørn, hunnørnen er størst med vingespenn på opptil 2,24m. Den veier mest om vinteren. Etter 4-5 år får den sin fullvoksen drakt,den blir da gyllen brun med gulbrune partier på isse og nakke. De blir kjønnsmodne når de er ca 5-6 år. Parene holder sammen i så lenge de lever. De bruker det samme reiret år etter år. Som regel i ett bratt fjell. Den er totalfredet. Bestanden er på mellom 850 og 1200 par. Die hekker fra Agder til Øst -Finnmark. Kongeørn hekker i Europa, Asia, Nord-Afrika Og Nord-Amerika. Kongeørn

52 DY R ELI V PÅ ØYA F i ske ø r n Fiskeørnene er den eneste i fiskeørnfamilien. Den kan ha vingespenn fra 1,6 1,8 m. Den veier mellom 1,2 og 2 kg. Den er nesten hvit på undersiden og har svart nakke. Arten fins som hekkefugl på alle kontinenter utenom i Sør - Amerika. I Europa utgjør Fennoskandia og Russland artens hovedområde. I Norge har arten en utpreget østlig utbredelse med regulære hekkeområder i Øst-Finnmark, indre deler av Trøndelag, Hedmark og de sørøstre delene av landet. Spredte par hekker på Sørlandet, og tilfeldige hekkefunn er også gjort i andre deler av landet. På 1800-tallet var fiskeørna en vanlig hekkefugl over det meste av Europa, men utstrakt forfølgelse gjorde at arten ble utryddet fra en rekke land allerede tidlig på 1990-tallet. Også i Skandinavia gikk bestanden kraftig tilbake utover på 1900-tallet, men etter at arten ble fredet i Sverige i 1951 og i Norge i 1962, har bestanden langsomt begynt å øke igjen i Skandinavia. Fiskeørnas utbredelse er sterkt knyttet til forekomsten av egnede byttedyr, og habitatene er derfor relativt varierte. I Norge finner vi fiskeørna oftest hekkende i furuskogsområder, først og fremst fordi den her finner best utvalg av egnede reirtrær. Hos oss er de beste fiskeressursene oftest å finne i store næringsrike og fiskerike innsjøer med klart og uforurenset vann, eller i visse kystområder. Sk-

53 DY R ELI V PÅ ØYA ogsområder i nærheten av gode fiskeplasser er gjerne gode fiskeørnhabitater, men reiret kan plasseres relativt langt fra fiskeplassen. I Norge bygger fiskeørna reir nesten utelukkende i trær. Store furutrær er vanligste reirtre, men på noen steder kan reritreet være bare 5-7 m høyt. Røy sk a t t Røyskatten har en lang slank kropp (16-29 cm), halen er 8-12 cm lang. Hannen er større enn hunnen, hannen med en vekt på 450 gram, mens hunnen bare veier 150 gram. Sommerpelsen er lysbrun med kremgul underside og vinterpelsen som også kalles hermelin, er hvit. Halen er svart hele året. Den kan forveksles med snømus, men snømusa er mindre og har en kortere hale som er hvit om vinteren. Røyskattene som lever i sørlige Røyskatt strøk av utbredelsesområdet, får ikke hvit pels om vinteren. Til tross for at den oftest lever i kalde strøk, har den en lang og smal kropp. Dette gir økt varmestråling fra kroppen. Fordelene med kroppsbygningen er likevel at den kommer inn i smale ganger og hulrom, ikke bare for å komme vekk fra kulden, men for også å forfølge byttedyr. Det er også en kompensasjon for «ugunstig» kroppsfasong i kalde strøk at den har korte ben, små ører og ikke minst en tykk pels. Røyskatten er en yndet dyr i animasjonens verden. I animasjonsserien Flukten fra dyregården portretteres røyskatten som en hysterisk liten gnager som ble norgeskjent for sitatet itje få panikk - itje få panikk. Mange husker sikkert tegneserien I. M. Weasel om den talentfulle røyskatten som ved hjelp av kløkt og intelligens slår den idiotiske bavianen I.R. Baboon i alt de prøver på. I Europa er røyskatten forbunnet med renhet og nobelhet. De står for problemløsing, de finner utveier. og er bevisste observatører. Røyskatter er ikke lette å lure, og de kan lage utrolig baluba før en får tatt livet av de. Kjempepredatorer og territoriale krigere, er de, selv om de er små.

54 DY R ELI V PÅ ØYA En liten historie apropos røyskattens overlevelsesevne. En mann gikk tur i fjellheimen og ble var en ørn som stupte i angrepsstilling ned mot bakken, ørnen og så ut til å gripe fatt i noe der nede. Så lettet den igjen, og fløy et godt stykke opp i luften, før navigeringen etter hvert ble noe baksete og underlig. Til slutt sluttet flaksingen med vingene, og den flotte fuglen deiset så rett i bakken. Mannen sprang mot ørnen som lå helt stille på bakken, og rakk tidsnok frem til å se en røysekatt smette vekk fra åstedet. Ved nærmere ettersyn, viste det seg at strupen var bitt tvers over på ørnen. Gir denne historien gir ordet luftkamp en ny dimensjon? Ho g gor m Det er lite hoggorm på øya. Hoggormen er en av tre slangearter som lever fritt i Norge, og den eneste giftige. HUSK: Hoggormen er fredet!! Det er ikke lov å drepe den! Hoggormen er ikke aggressiv, og når den værer mennesker satser den ofte på at kamuflasjefargene skjuler den før den prøver å flykte. Man kan komme så tett innpå som et par meter før den stikker av. Dersom hoggormen ikke har noen mulighet til å komme seg unna, vil den normalt først krølle seg sammen og hvese, som en siste advarsel. Det er bare hvis den blir overrasket eller provosert og er uten mulighet til å flykte at den vil bite. Dette kommer trolig av at det er energikrevende å lage gift, og at den har behov for å spare energi. På grunn av at den har en tendens til å stole på at kamuflasjen fungerer, er den ofte lett å ta livet av for mennesker som ønsker det. Hoggormen er en av mer enn 200 arter i hoggormfamilien, den eneste av disse som lever fritt i Nord-Europa, og den eneste giftslangen som lever i Norden. En voksen hoggorm veier gram og blir vanligvis cm lang, men den kan bli opptil 90 cm. Hunnen er litt større enn hannen. Hoggormen blir kjønnsmoden når den er 3 5 år gammel. Paringen foregår på våren. Det er vanlig at hannene kjemper langvarige kamper med rivaler for retten til å pare seg med hunnene. Etter paringen skilles hannen og hunnen, og har ikke mer med hverandre å gjøre. Hunnen er drektig i dager, og føder inntil ca 20 unger i august/september. Tidspunktet er litt avhengig av hvilken breddegrad den lever på. Den

55 DY R ELI V PÅ ØYA er kjent for å føde levende unger, men en mer korrekt beskrivelse er at eggene klekkes rett før fødselen. De er cm lange når de er nyfødte, og de er giftige når de blir født. Ungene i ett og samme kull kan ha forskjellige fedre. Etter fødselen vil moren være svært avkreftet. Kroppsvekten vil da være omtrent halvparten av det normale, og hun trenger hele neste sommer på å ete seg opp igjen. Hoggormhunnene får derfor unger bare hvert annet år, noen ganger hvert tredje år. Moren tar seg ikke av ungene, de må klare seg selv med det samme de har blitt født. Hoggormen er normalt lett gjenkjennelig på sikksakkmønsteret den har på ryggen, men på de mørkeste eksemplarene kan mønsteret være vanskelig å se. Hoggormen finnes i ulike fargekombinasjoner. Hunnene har ofte en brunaktig bunnfarge og svart mønster, mens hannenes bunnfarge er mer grå enn brun. Unge hoggormer kan være mørkebrune, fargen de får som voksne kommer ikke alltid før de er noen år gamle. Hoggormene er vekselvarme dyr, det vil si at de varmes opp av omgivelsene (lufttemperaturen og solstrålingen) omkring seg. Hoggormen liker seg godt i lyng med bare fjellflekker imellom, spesielt der det er varmt og solrikt. Den trives ikke på fuktige steder, men må ha tilgang til vann i nærheten. Hoggormen kan i likhet med andre slanger ikke høre, men den oppfatter lyden som markvibrasjoner. Den har svært god luktesans. Hoggormen har to gifttenner forrest i overkjeven. Giften er en blanding av ulike enzymer og ligner litt på magesyre. Den har to funksjoner, dels skal den drepe byttet og dels skal den framskynde nedbrytingen av det etter at det er svelget. Hoggormen er ikke aggressiv, og når den værer mennesker satser den ofte på at kamuflasjefargene skjuler den før den prøver å flykte. Man kan komme så tett innpå som et par meter før den stikker av. Dersom hoggormen ikke har noen mulighet til å komme seg unna, vil den normalt først krølle seg sammen og hvese, som en siste advarsel. Det er bare hvis den blir overrasket eller provosert og er uten mulighet til å flykte at den vil bite. Dette kommer trolig av at det er energikrevende å lage gift, og at den har behov for å spare energi. Bitt Mange mennesker er redd for hoggormen, men sannsynligheten for at man noen gang vil bli bitt av hoggorm er forsvinnende liten. Normalt vil hoggormen prøve å unngå mennesker, enten ved å ligge rolig i håp om å ikke bli sett, eller ved å flykte. Hvis den blir overrasket eller provosert og ikke har noen retrettmulighet, må den forsvare seg. Da ruller den seg sammen og gjør seg klar til å bite. Om en huggorm biter, vil den gjøre dette lynraskt. Med det samme merker man et stikk som kan minne om et nålestikk. Etter noen sekunder vil det gå over til en kraftig svie, omtrent som vepsestikk, og det kan piple litt

56 DY R ELI V PÅ ØYA blod fra såret.. Bittet sees ofte som to prikker med 3-9 millimeters avstand. Alvorlighetsgraden varierer bl.a. ut fra bittstad og mengde gift sprøyta inn. Enkelte mennesker kan reagere kraftig på hoggormgift. Dødsfall som følge av hoggormbitt forekommer imidlertid sjelden i Norge Symptomer på bitt med gift kan være smerte, hevelse og rødme rundt bittstedet. Alvorlige tilfeller kan gi reaksjoner som hevelser over hele kroppen, oppkast, kvalme, magesmerter, hjerte-bank, sjokk, svimmelhet og bevisstløshet. Er man alergisk mot vepsestikk må man kontakte lege umiddelbart Det er viktig at personer som er bitt av huggorm holder seg mest mulig i ro. Man skal ikke klemme, skjære og suge på bittstedet. Barn som er bitt bør bæres. Alle som blir bitt av huggorm bør kontakte.har man symptomer som nevnt over skal man til sykehus. Også barn under 12 år, eldre, gravide, personer med redusert allmenntilstand, personer som bruker ACE-hemmere (en spesiell blodtrykksmedisin) og personer som er bitt i hode, hals, bryst, mage og rygg skal til sykehus. Ved alvorlige forgiftninger er det aktuelt å gi antivenom (motgift), men ofte er det tilstrekkelig med symptomatisk behandling (man behandler de symptomene som oppstår. Myter om hoggorm Det verserer en del misoppfatninger om hoggormen, dette er noen av de mest seiglivede.hoggormungene er giftigere enn de voksne dyra. Det er ikke riktig, tvert imot. De er mindre av vekst og har mindre giftmengde. Og det er giftmengden som sprøytes inn i såret som avgjør hvor farlig bittet er. Hoggormene er giftige fra de blir født, men ungene er ikke giftigere enn de voksne dyra. Hunnen må klatre opp i et tre når hun skal føde for å unngå å bli bitt av ungene. Dette er en utbredt misoppfatning. Riktignok kan hunnen finne på å klatre opp i en busk eller opp på en gren når hun skal føde, men det er fordi tyngdekraften vil hjelpe henne under fødselen, ikke fordi hun er redd for å bli bitt av ungene. Hoggormen kan ta kjeven ut av ledd for å svelge store bytter. Dette er ikke riktig. Hos slanger er nedre kjevebein todelt og koblet sammen av en sene slik at de to delene kan strekkes fra hverandre. Kjevebeina er ikke koblet direkte til skallen, men til et annet bein, som igjen er koblet til skallen. Dette gjør at kjeven til slanger er svært tøyelig når den skal gape over store bytter, men kjeven tas ikke ut av ledd.

57 DY R ELI V PÅ ØYA B e ve r bever, eller eurasiatisk bever, Castor fiber, gnagerart i beverfamilien. Er den største gnager på den nordlige halvkule, kan veie opptil 40 kg. På grunn av velutviklet bakparti virker den nesten 1 m lange kroppen klumpet. Halsen er kort, hodet forholdsvis lite. Snuten butt, øynene små, ørene nesten skjult i pelsen, kan lukkes under dykkingen. Halen er ved roten rund og hårkledd, men deretter flattrykt med skarpe kanter og dekket av hornaktige overhudsskjell, med sparsomme hår imellom. Baklemmene sterkere utviklet enn forlemmene og med svømmehud mellom tærne, forlemmene har kraftige klør. Pelsen nesten ensfarget gulbrun til mørkebrun, med grå bunnull. Levesett. Beveren er et fredelig og forsiktig dyr, og ferdes mest ute om natten. På land galopperer den tungt, men i vann beveger den seg med stor letthet, og den kan oppholde seg under vann i opptil 15 minutter. Beveren lever i éngifte. Om våren føder hunnen ca. 5 blinde unger. Disse er først forplantningsdyktige i sitt tredje år. Beverens næring består av bark og unge grener av forskjellige løvtrær, særlig osp, bjørk, selje, rogn og hassel. Om våren i sevjetiden ser man at den enkelte ganger gnager furubark, derimot utnytter den ikke gran som næringskilde. Sommerføden består for en stor del av urteaktige planter, særlig vannplanter. Den kan ikke klatre, derfor må den felle trær for å skaffe seg føde, og bruker da sine sterkt utviklede gnagertenner. Den sitter da på baklemmene og støtter seg på halen, mens den gnager av stammen et stykke over jorden. På et kvarter klarer en bever å felle et tre med diameter på cm.

58 DY R ELI V PÅ ØYA mer, kvister, jord og enkelte steiner, veggene er ofte fottykke. Gulvet er jevnt og slett, og der rer beveren sin seng av tørt gress. Hytta har to utganger, undertiden er den delt i to rom. Det bor bare én familie i den. På steder hvor den lever i store kolonier, bygger beveren foruten hytter også dammer. Derved kan den regulere vannstanden i de vassdrag hvor den holder til. Dertil graver den kanaler fra skogene til vassdragene for lettere å kunne transportere tømmeret. Beverhytte På steder hvor beveren har fast tilhold, felles etter hvert et stort antall løvtrær, først og fremst friske og frodige trær. Etter hvert blir løvskogen sparsommere, og dette er vel hovedårsaken til at beveren nå og da kan skifte oppholdssted. På grunn av nedbeitingen av løvskogen vil det gjerne komme en periode med dårlig beverbestand når en trakt gjennom flere år har huset en stor bestand. Foruten de lokale flyttinger av en bestand kan enkelte streifindivider vandre temmelig langt bort fra sitt opprinnelige hjemsted. Stort sett er imidlertid beveren et meget stasjonært dyr. G revli n g Grevling, også kalt eurasisk eller europeisk grevling eller Meles meles, en en rovdyrart i mårfamilien. Bygning, utseende Kroppslengde cm, halelengde cm. Vekt kg; hannene blir størst. Dyret er gråaktig på oversiden, og føtter og underside er svarte. Hodet er mest hvitt, med en bred, svart stripe langs hver side fra snute til nakke. Stripen omfatter også øyet og øret. Hånden (forbenet) er kort og bred med fem fingrer, som er forent med en hudfold nesten helt ut til spissene. Alle fem fingrene har sterke, lange, spisse, litt buede klør. Foten (bakbenet) er kort og bred, med fem tær, som på samme måte er bundet sammen med en hudfold. Klørne

59 DY R ELI V PÅ ØYA er her betydelig svakere enn håndens. Velutviklede tråputer under hånd og fot. Tannsettet består av 3 fortenner, 1 hjørnetann, 5 kinntenner i overkjeven og 6 i underkjeven. Levevis Den lever fortrinnsvis av meitemark og insektlarver, men tar også smågnagere, egg og unger av fugler som ruger på bakken, og av og til større dyr. Dessuten eter den en del røtter, bær og frukt. I kornåkrene kan den gjøre ugagn ved å spise korn og ved å lage veier. Midt i åkeren kan den ofte ha liggeplasser. I oktober november går den i vinterkvarter. Hann, hunn og undertiden årsunger finnes ofte i dyp søvn i samme hule. Etter teleløsningen om våren begynner de streiftogene sine om natten. I mars/ april føder grevlingen 2 5 unger. Den nyfødte ungen er stor som en lemen. Hulen graver grevlingen gjerne i en solvarm skrent, og den har oftest flere ganger og åpninger, som fører ned til ett, sjelden to, beboelsesrom, fôret med løv og mose. Grevlingen graver egne ganger for sine ekskrementer. Utbredelse, systematikk Den er utbredt over størstedelen av Europa og i Nord- og Mellom- Asia. Grevlingen lever i Norge i lavlandet på Østlandet og Sørlandet, i mindre antall i Trøndelag og er på utbredelse nordover. Nærstående arter finnes i Asia. Den nordamerikanske præriegrevlingen, Taxidea taxus,tilhører en egen slekt. Jakt i Norge Jakt på grevling er tillatt i hele landet fra 21. august til 31. januar. Symbolikk I eldre tider tok folk mange steder varsel av hvor mye gress grevlingen samlet om høsten. Vinteren skulle få like mange frostrier som tallet av gressbunter grevlingen samlet i hiet.

60 F L ÅT T Sau og ku er mellomvert for flått, og det kan derfor muligens være flått på øya selv om risikoen er liten. Flått er arter som tilhører bestemte familier av midder. I Norge har man åtte arter; Skogsflått (den vanligste og den som er kjent for å ofte bære smitte), Fuglefjellsflått, Husflått, Museflått og Pinnsvinsflått. De lever omtrent to år, gjennomgår fire stadier (egg, larve, nymfe, voksen) der inntak av blod fra virveldyr er essensielt for individets videreføring og til slutt formering. Når sulten innfinner seg vil flåtten bevege seg i oppad lende og lokalisere seg i høyt gress, der den avventer passerende dyr og faller raskt ved vibrasjon og kontakt (de kan ikke fly eller hoppe). På vertsdyret vil de bite seg fast og bli værende flere dager inntil de er mett. Flått trives ikke i åpent lende med direkte sol og kort gress. En kan regne med betydelige mengder flått der det ferdes rådyr og hjort, og spesielt mellom april og oktober. Fuktig mark og myr er særskilt utsatt. Flått kan være bærer av farlige bakterier eller virus. Hvis den fjernes før 24 timer antar man at bakterien har hatt liten sjanse for å bli overført. Når det gjelder viruset antas det at smitten kan overføres langt tidligere. Hvis den har bitt seg fast, er dette ofte i områder med tynn hud (skrittet, hårfestet, armhuler) eller åpne sår. Den sitter ofte halvveis nedsenket i såret, bakparten ofte gråaktig og med størrelse avhengig av sugetid. En oppfylt flått kan bli 15 mm, og vil være kuleformet og gråblå. Bittet merkes ikke grunnet bedøvelse som følger med flåttens spytt. Anbefalt prosedyre er å, med negl eller pinsett, klype til over flåtten, forsiktig nær munnen (unngå å presse stoffer fra flåtten inn i såret), og deretter dreie mot urskiven (til venstre). Munndelene bør ikke bli igjen i såret, og en sårsalve anbefales. Bittet vil uansett gi en rød hevelse. Hvis det i løpet av 3 30 dager avtegnes en tydelig ring rundt såret eller ringformet utslett, har man antakeligvis blitt smittet og må behandles umiddelbart.

61 EI N ER Historisk bruk og folketradisjon Bruken av einer som medisin har tradisjoner flere tusen år tilbake i historien. Om lag 3000 år før vår tidsregning skrev den kinesiske filosofen og keiseren Shen Nung en bok om medisinalplanter som omtaler mer enn tusen arter, og blant dem finnes einer. I de gammelegyptisk manuskriptene som ble funnet i 1875, og som kalles Papyrus Ebers, omtales også eineren som legeplante. Antikkens leger og naturvitenskapsmenn, slike som Hippokrates, Dioscorides og Plinius anbefaler einerbær mot en lang rekke sykdommer. I oldtiden ble einer brukt både som røkelse for å drive bort onde ånder og som desinfeksjonsmiddel under pestepidemier. Egypterne gned dessuten einerbærolje sammen med andre ingredienser inn i huden på døde personer som et ledd i balsameringen. De brukte også bærene til forskjellige medisinske formål, bl.a. mot tarmgass og dårlig fordøyelse. Riktignok kjente ikke de gamle kulturfolkene til den samme einerarten som vokser hos oss, men vår einer regnes å ha tilsvarende egenskaper som de einerartene som er omtalt i oldtidens skrifter. Einerens historie som medisinplante er altså lang, og planten har beholdt sitt ry som en effektiv medisin mot mange plager helt til våre dager. I Norge har ingen annen planteart hatt så mangesidig og utstrakt bruk som eineren. I folketroen kan det tredelte korsmerket på bærene ha økt tiltroen til dens legende og vernende kraft mot onde makter. Gikk en med einerbær i lommen, var en trygg for underjordiske. Hengte man en einerkvist over inngangsdøren, var man beskyttet mot trolldom. Var man ute og plukket einer på en torsdag tre dager før fullmåne, fikk man magiske bær mens man kom til å gjøre en god handel hvis man plukket einebær første onsdag etter nymåne. Bruk av einer i Norge Siden alle delene av einerbusken inneholder en eterisk olje med en særegen, frisk duft, var det tidligere vanlig å strø einerbar på gulvet ved festlige og høytidelige anledninger. Einerlåg (avkok av einerbar med bær) er blitt brukt til vask av kopper og kar som skal brukes til oppbevaring av lett bedervelige matvarer. Det ga frisk duft, men viktigere var det at eineren hadde rensende og desinfiserende egenskaper. Aromaen fra einer har vært utnyttet som smakstilsetning i mat og brennevin (særlig i gin og genever), og har

62 dessuten vært brukt ved ølbrygging og som tobakks- og kaffeerstatning. Treak er et spesielt produkt i Norge som blir laget ved å koke inn låg av einerbær, eventuelt med tilsetning av sukker, til den blir så konsentrert at den stivner ved avkjøling. Massen ble formet som stenger, og fungerte både som godteri og medisin. Einerlågen ble regnet som fin å bruke til hårvask, og skulle være bra mot håravfall, flass og utslett. Et godt middel mot gikt var bad i varm einerlåg. Dette ble også brukt ved lungesykdommer og l ammelser hos barn. Einerlåg skulle ellers virke legende på utslett av ulike slag, mot skabb og verkende sår som ikke ville gro. Til dette ble også bærene benyttet. De ble tørket, finmalt og strødd på sår, eller blandet med olje, tjære eller fløte. Det har vært vanlig mange steder i landet å lage en sårsalve ved å koke einerbær og andre urter med fløte. Knuste einerbær i vann ble i form av et omslag brukt mot hodeverk. Når eineren ble brent, kunne røyken bidra til å drive bort onde makter som kunne påføre menneskene smittsomme sykdommer, en skikk som stammer fra gammel trolldomsmedisin. Eineren har således vært en universalplante i folkemedisinen, brukt mot nær sagt alle slags sykdommer, både innvortes og utvortes. Og dens innhold av antiseptiske, urindrivende, hudirriterende og appetittstimulerende stoffer kan forklare denne utstrakte bruken. Einer i urtemedisinen Einer er et godt urindrivende antiseptikum som kan være til hjelp ved urinveisinfeksjoner. Å drikke einerbærte eller einerlåg er dessuten et vanlig husråd også mot plager som forkjølelse, nyrestein, revmatisme, gikt, podagra og blærekatarr, og har i tillegg vært brukt mot astma, kikhoste, vattersott, diaré og luft i magen. Einerbær-te lages ved å la 2-3 teskjeer knuste bær overhelles med ¼ liter kokende vann. Etter at blandingen har fått trekke i minutter, siles teen og drikkes varm. En fornuftig dosering når teen skal brukes mot f.eks. blærekatarr og revmatisme, kan være én kopp te hver morgen og kveld i 1-2 uker. Eterisk olje av einer Den eteriske oljen i einer utvinnes ved tørrdestillasjon av enten bærene, nålene eller veden. I Norge foregikk slik destillasjon i ganske stor stil i Hedmark, Oppland og Telemark, men det var særlig i Gudbrandsdalen at denne produksjonen var så omfattende at de kunne selge einerolje over hele Østlandet. Oljen er fargeløs eller blekgul rett etter destillasjonen, men blir mørkere og tykkere med tiden. Den friske duften ligner sypress, men er skarpere og mer pep-

63 peraktig. Einerolje er hovedsakelig sammensatt av en blanding av monoterpener, og brukes i aromaterapien ved ulike hudplager og urinveisproblemer, og til en stimulerende og styrkende massasje. Oljen er effektiv til å rense ut giftstoffer som er lagret i kroppen, og er spesielt gunstig mot gikt som skyldes oppbygging av urinsyre i leddene. Eterisk olje av einerbær er særlig kjent for sin urindrivende egenskap og sin antiseptiske virkning på urinveiene. Den kan ha en gunstig virkning ved tallrike plager, f.eks. forgiftninger, væskeansamlinger, blærekatarr, nyrestein, utflod, sparsom eller uregelmessig menstruasjon, hemoroider, kviser, dårlig appetitt, revmatisme, podagra og artritt. I tillegg til bruken i oljeblandinger for massasje, kan einerolje også brukes i bad, hudmasker, kompresser og duftlamper. Psykisk kan einerolje virke både beroligende og oppkvikkende. Den kan anvendes mot angst, nervøs uro, søvnløshet, tretthet og stressrelaterte plager. Brukt i hudmidler virker oljen astringerende og rensende, og kan derfor være anvendbar mot kviser, hudbetennelser, fet hud, fett hår, flass, hårtap og fuktig eksem. Einerolje virker sterkt irriterende på hud og slimhinner. Utvortes kan dette bidra til å lindre revmatiske plager og muskelsmerter ved å øke blodtilstrømningen til det aktuelle området. På muskler og blodårer virker oljen styrkende og stimulerende. Den virker også styrkende på immunforsvaret, og kan være med å bekjempe infeksjoner, forkjølelse og influensa. Einerolje kan være nyttig ved fordøyelsesbesvær. På mage- og tarmsystemet virker den antiseptisk og luftdrivende, og brukes derfor ved fordøyelsesbesvær generelt, luft i magen, diaré, kolikk og innvollsorm. Andre anvendelser Einerolje blir ofte brukt som et duftstoff i såper, kosmetikk og parfymer, særlig i krydrede dufter og aftershave. Den anvendes dessuten mye i nærings- og nytelsesmidler, særlig i alkoholholdige drikker som gin og genever. Innholdet av einerolje i slike drikker er imidlertid lavt, bare ca. 0,006%, og man kan derfor ikke forvente terapeutisk effekt av et glass genever. En advarsel Dessverre virker noen av innholdsstoffene i einer sterkt irriterende på nyrene, slik at all bruk av einer frarådes ved nyresykdommer. Dette gjelder også den kjente tyske sogneprest Kneipps einerbærkur mot revmatisme, der man begynner med å spise ett einerbær

64 tre ganger daglig, for så å øke med ett bær om gangen til man når en dose på 30 til 40 bær tre ganger daglig. Kuren trappes så ned ved å minske dosene tilsvarende. Selv om denne kuren beviselig har en gunstig virkning på revmatisme, må den bare gjennomføres av helt nyrefriske pasienter. Dersom man ønsker å gjennomføre en slik kur, anbefales det imidlertid å snu ved en dose på 15 bær tre ganger daglig. Einerlåg koker dere slik: Klipp opp friske einerkvister med bar og bær i cm lange biter, har det i en stor gryte på minst 4 liter eller mer. Ha vann i gryten så vannet akkurat dekker einerkvisten, som er pakket sammen til randen av gryten. Dette skal så småkoke i omkring 3 timer til nesten halve vannet er kokt bort. Sil fra kvistene og dere har kokt einerlåg!

65 TOK E O G STORØY Toke er et ferskvann som bare ligger 60m.o.h. Før reguleringa av vannet var det her et rikt fiske. I Rørholtfjorden, som er en av de 5 fjordene i Toke, finnes følgende fiskeslag: ørret, røye, sik, abbor (tryte), ål og stingsild. Den sistnevnte er ikke matfisk. Ørret - Salmo trutta Det er best fiske etter ørret vår og høst med garn, ellers kan sluk og flue være brukelige redskaper. Røyefisket er best senhøstes. Tryte og sik kan fanges hele året med garn. I tidligere tider var det vanlig å fiske med stegle, (langt snøre med mange kroker agnet med mark). Røye - Salvelinus alpinus Stingsild - Gasterosteidae De beste fiskeplassene på Storøy er på nordenden av øya, da særlig rundt skjæret. Ål - Anguilliformes Storøy ligger i den nestbeste klimasonen i Norge. Jordsmonnet er godt, det er normalt passe med nedbør og vekstvilkårene er derfor gode. På Storøy finnes alle lauvtreslag i Norge utenom villkirsebær og bøk. På den beste skogsmarka veksler skogen mellom lauvskog og barskog, hovedsakelig gran. På de grunne og næringsfattige Abbor - Perca fluviatilis områdene er det furu og bresk som dominerer. Blåbær finner du på middels god bonitet i utglisnet granskog (halvskygge-plante) og tyttebær er å finne på svakere bonitet som furumark. På øya vokser det et rikt utvalg av blomster og urter Geologi Storøy er en del av det geologisk interessante området kalt Oslofeltet. Oslofeltet er en geologisk insenkning som strekker seg fra Langesund i sør til Brumundal i nord, kjent for sitt mangfold av bergarter som basalt, rombeporfyr, drammensgranitt, nordmarkitt og larvikitt samt en rekke fossilfunn. Kongsberg Bamblefeltet som ligger innad i Oslofeltet består av gneiser og opprinnelige, men nå omdannede overflatebergarter som marmor og kvartsitt. Gneisene er intrudert av basiske bergarter og gjennomsatt av

66 TOK E O G STORØY yngre granitter. Ved Kongsberg har sølvførende «fahlbånd» og kalkspatrike ganger gitt grunnlag for bergverksdrift. De kalkspatrike gangene er lyse på farge, fahlbåndene brune og rødlige, og de kan indikere at det er sølv i nærheten. Sølvet oppstår nemlig i skjæringene mellom disse gangene og grunnfjellet. Geologisk sett er dermed Bamble svært rikt på mineraler, og skjerping etter verdifulle forekomster i berggrunnen ble igangsatt tidlig. Allerede under Kristian 3. ble de første gruvene utprøvd i Bamble. Drift på øya Øya har blitt nyttet til beite siden midt på 1970 tallet. Da opphørte vekselbruket med tradisjonell småbruksdrift på det da ca. 44 dekar store full og overflatedyrka jordarealet. Vegetasjonen er påvirket av et sterkt beitepress fra sau

67 F ISK EKN U TA R Sl å fiskek n u t a r s o m h ol de r

68 Nyttige knuter og stikk D obb e l H a lv s t i k k Dobbel Halvstikk Dette er sannsynligvis det mest brukte stikket i lystbåtflåten og grunnen er nok at det er en grei knute å slå og ikke minst og huske, men ikke bruk denne til fortøyning uten tilsyn, da den kan knyte seg opp. Den kan også være vanskelig å løsne. Til tross for dette er den ideel som fortøyning når du skal bunkre eller til å feste fendere. (Kort tids bruk) På le s t i k k Pålestikk Dette stikket er populært og er på god vei til å bli det mest brukte, og ikke uten grunn. Et greit stikk når man fortøyer rundt påler etc. Den hverken kiler seg eller glir opp når den er slått skikkelig. Brukes mest til heising av flagg og til skjøting av liner med forskjellige tykkelse. Det er et stikk som kun fungerer under belastning. Pass på å utføre det riktig. F l a g g s t i k k Dette stikket er mye brukt i lystbåtflåten. Sikkert fordi den er rask å slå samtidig som den er pålitelig. Kan være vanskelig å få opp. Flaggstikk H a lv s t i k k Dette stikket er ypperlig til å hindre at et skjøte e.l. løper ut av f.eks. en blokk. (stoppstikk). Halvstikk

69 Nyttige knuter og stikk B å t m a n n sk n op Denne knopen er allsidig og til sjøs brukes den til det meste når den er strammet til. Båtmannsknop Sh olt fe s te Båten din er sikkert utrustet med ett eller flere kryssholt vanligvis på for- og akter- dekket. Seilbåter har dem også ofte på eller i nærheten av masten. Når du fortøyer båten bruker du sikkert kryssholt. Da er det viktig at du vet hvordan du belegger på et kryssholt. Samme prinsipp gjelder når man skal belegge ett fall på en seilbåt. Sholtfeste

70 K N U T ER O G S P L EISER Med tau og hyssing kan du berge deg godt i en rekke situasjoner. Alt fra å lage gapahuk, i båten, i det daglige arbeidet og for reparasjoner.for å utnytte tauet riktig og stole på det i viktige situasjoner, er det nyttig å ha kjennskap til noen knuter og vite litt om tau. Gode tau er dyre og blir lett ødelagt. Ta vare på tauverk og vedlikehold det som alt annet verktøy. F le t te t t a u Selvspleisertau er praktisk der du trenger tau med løkker eller du trenger et tau som forgreiner seg, uten knuter og klumper som kan henge seg fast og er disponert for tugger. Selvspleisertau er strømpeflettet tau som du lett kan åpne og flette andre tau inn i. Hva er vitsen med å kunne knuter? Du bruker mindre tau. Du stoler på knuten og tauet. Tauarbeidet går raskere og resultatet blir bedre. Når tauet belastes slik at det ryker, ryker det i knuten. Knuten er normalt altså tauets svakeste punkt. Knuter har forskjellig evne til å svekke tauet. Hvis du bruker riktige knuter, øker du med andre ord tauets bruddstyrke. Du kan raskt åpne knuten igjen og slippe å kutte det. Et tau med knute på eller som må kuttes blir ofte ubrukelig til det formål det er innkjøpt. Felles for alle knuter på enden av et tau er at tampen enden på tauet som stikker ut av knuten, skal være 10 til15 centimeter. Mange knuter kan både slåes og tres. Det gjelder knuter som åttetallsknuten, dobbelt halvstikk og prusik. Lær deg både å slå knutene og å tre dem. Altså til å sy knuten med en tauende rundt en gjenstand eller gjennom hemper. Da slipper du å stå å klundre når du har det travelt eller det er mørkt. Stell og vedlikehold av tau Vått tau bør tørkes etter tur. Når tauet er helt tørt oppbevares det mørkt, tørt og kjølig. Tauet brettes eller kveiles best sammen i en stor kveil.

71 K N U T ER O G S P L EISER S u r r i n g Har skistaven eller fiskestanga brukket? Har økseskaftet eller teltstanga brukket? Da kan du skjøte den ved å surre med hyssing eller metalltråd. Tjærebånd kan også brukes, men en god surring med tråd eller hyssing blir gjerne sterkest. Etterpå kan du lakke over surringen eller gni den inn med lim, slik at den blir slitesterk og ikke går opp. Tau, hyssing og tråd trekker seg gjerne sammen når det blir vått. Vær nøye med at både det du skal surre og tråden er tørr, ellers blir surringen gjerne slakk når det hele tørker. Du kan også lage en surring for å få bedre grep om en fil, kniv eller annet verktøy. Kanskje du bør spjelke før du surrer? Ta k li n g Takling når du har kuttet et tau Surr enden av tauet med sytråd, seilgarn eller tynn hyssing. Surr stramt i motsatt retning av tvinningen i tauet. For beste resultat bør du sy sammen taklingen i tauet. Til slutt kan du gni inn surringen med lim S ple i s i n g En fin måte å arbeide med kordellslått tau på, er å spleise det. En riktig spleiset tauende, løkke eller skjøt gir unektelig inntrykk av håndverksmessig innsikt. Skal du spleise to tau, åpner du begge endene fire til fem omdreininger og legger kordellene vekselvis mot og mellom hverandre. Ofte er det lurt å tape eller svi endene av kordellene, slik at de ikke fliser seg opp. Så begynner spleisingen. Ved å vri kordellene motsatt veg får du en liten spalte i tauet som du kan smyge kordellen under, nærmest en slags fletting. Fri tauet på nytt på den andre siden og flett inn neste kordell. Slik fortsetter du suksessivt med kordellene, inntil alle kordellene på begge tauene er flettet inn til en jevn fortykning på tauet. Med en øyespleis lager du en løkke på tauet og med en endespleis lager du en ende på tauet hvis du ikke vil svi eller takle enden. Vanskeligheten med spleising kan være å holde rekkefølgen med kordellene og få spleisingen tilstrekkelig stram. Under spleising som ellers, gir øvelse ferdighet. I begynnelsen er det ofte greit å få hjelp av en som kan det fra før.

72 K N U T ER O G S P L EISER Tau av vidjer og røtter Har du ikke tau eller hyssing? Da kan du improvisere av bjørkegreiner, bjørkerøtter, vidjegreiner og brennesle. Tau lager du av lange kvistfrie greiner eller ungbusker av pil, hassel, bjørk eller selje. Du må vri emnene sammen, gjerne to eller tre greiner for å få nødvendig styrke. Begynner greinene å bli tørre må du først bløyte dem noen timer i vann. Det krever en del trening å klare å vri en skikkelig vidjetamp, men den er både sterk og dekorativ. Bjørkerøtter behøver du ikke å vri, de er sterke og seige som de er. Når de tørker blir de vanskelige å håndtere og må bløytes på nytt. Har du god tid og mye brennesle, kan du lage tau av lange brenneslestengler. Legg stilkene i bløtt ett døgn i kaldt vann, eller fem timer i varmt vann. Bank stilkene myke med en klubbe, hammer eller sten, før du henger dem til tørk. På den måten splitter du opp fibrene slik at de senere kan flettes sammen til et tau. Når fibrene er helt tørre, lager du en kam ved å slå spiker eller pinner ned i en planke. Gre fibrene gjennom kammen inntil du får ut lange trådaktige fibre. Lag bunter av fibrene og flett sammen buntene til et tau. Ved stadig å flette inn nye bunter kan du gjøre tauet så langt du vil.

73 S P L EISI NG KORT S P L EIS Her er det spesielt viktig å sikre alle ender mot oppflising og tauet mot mere opptvinning- Bruk hyssing. Kordelene skal tvinnes opp og tres i hverandre som pilene antyder. Kortspleis består av to spleiser, og vi konsentrerer oss først om de nummererte endene. De andre er det lurt å knyte fast i lang-tauet som på tegningen. Det er så bare å begynne en vanlig spleis med kordel som pilen på tegningen antyder. Man fortsetter med kordel 2 som pilen viser, så kordel 3 til man er ferdig med ønsket antall omganger. Vær oppmerksom på at spleisen lett blir slak der tauene møtes slik at det kan lønne seg å stramme kordelene godt i begynnelsen.

74 S P L EISI NG Når spleisingen med det ene settet kordler er helt ferdig, løsner man opp tauet som holder de andre og begynner spleisingen her på samme måte. Alle sikringer på tamper etc. fjernes når spleisen er ferdig. Ø ye s ple i s Øyespleis lager man når man trenger en fast løkke, et øye i enden av tauet eller når man ønsker å spleise et tau inn på et annet slik at disse former en Y.Endekordellene tvinnes ut som nevnt tidligere under Generelt og det lages en åpning i tauet der man ønsker løkken skal slutte. Kordelene tres gjennom åpningene i tauet slik som tallene angir. Begynn spleisingen med kordel 3 som skal under den delen av langtauet som er mellom kordel 1 og 2. Fortsett med kordel 2 slik som pilen på tegningen viser.

75 S P L EISI NG Nå er en hel omgang ferdig og alle kordelene skal ligge i samme høyde som nevnt tidligere. Spleisen videre er i rekkefølgen 1, 2, 3, 1, 2, 3 o.s.v. helt til kordelene tar slutt eller til du synes spleisen er pen å se på i forhold til størrelsen på løkken. Personlig spleiser jeg lenger enn nødvendig nettopp fordi spleisen skal bli pen og proporsjonell. For å få en pen avslutning på spleisen kan man tynne ut kordelene og spleise disse inn i tauet.