Utdrag fra Jonas Gardell: Om Jesus JESUS FRA NASARET

Transkript

1 1 JESUS FRA NASARET «Navnet Jesus blekner aldri, tæres ei av tidens tann! Navnet Jesus det er evig, ingen det utslette kan!» Mormors gamle stemme og mammas, jeg og søsknene mine sang med så godt vi kunne. På søndagsformiddagene hos mormor holdt vi andakt på glassverandaen. Mormor satt i mørkerød finkjole med Bibelen i fanget og leste et stykke fra evangeliet. Søsteren min lekte med noen kjekssmuler som hadde blitt liggende på voksduken på spisebordet. Den mellomste broren min ville reise seg for å slippe ut ei flue som surret mot vindusglasset, men mamma strakk ut hånda og holdt ham igjen i stolen. Etterpå ba vi Fadervår og sang lekmannssalmer. «Han har åpnet Perleporten» og «De komma från öst och väst». Når andakten var ferdig, kunne vi gå og bade. Så enkel og selvfølgelig var troen. Jesus er svaret. Det pleide vi å si i min barndoms baptistmenighet. Jesus var svaret noe spørsmål var det egentlig ikke nødvendig å stille. I begynnelsen var alt klart. Som det speilblanke vannet på sjøen hos mormor når jeg smøg meg ut grytidlig og tasset gjennom det duggvåte gresset for å bade mens resten av familien fremdeles sov. Den mørke granskogen, himmelen og den stigende solen den tidlige augustmorgenen alt speilte seg i vannet. Sjøen omsluttet hele verden. Vannflaten ennå urørt. Ubrutt. 7

2 Verden ennå hel. Jesus var svaret vårt. Det var veldig enkelt. Kjortelen hans var alltid lyseblå eller blå, akkurat som øynene hans. Det lange håret og skjegget var mellomblondt og huden lys og frisk, smilet hans var mildt og vennlig, tennene jevne og hvite. Han elsket meg. Han elsket alle barna. Han elsket alle, unntatt fariseerne, selvfølgelig, som var hoggormenes yngel, de skjendige uslingene. Det fantes ikke et mirakel han ikke kunne utrette, og det er fullstendig ubegripelig at alle rundt ham ikke umiddelbart skjønte at han var Guds sønn. Enda mer ubegripelig ettersom hele hærskarer med engler sang og bar seg da han ble født, så det må ha blitt sett av alle i hele Betlehem, og da han hadde dødd på korset, ble det solformørkelse, jordskjelv, forhengene i tempelet brast, og en massevis av døde våknet og gikk rundt i gatene jeg mener, hvordan var det mulig å ikke skjønne det? Nei, «navnet Jesus blekner aldri, tæres ei av tidens tann!», som vi sang der på glassverandaen. Denne Guds enbårne sønn steg ned 1 til jorden for å dø for våre synders skyld, og om vi bekjente vår tro på det og ikke noe annet enn det, var vi reddet, ellers var vi hjelpeløst fortapt og fikk selv ta skylda. Jesus elsket alle barna, men om barna ikke ville ha kjærligheten hans, kom han til å straffe dem til evig tid. Sannheten er at Jesus ikke engang het Jesus. Det er en gresk oversettelse av det hebraiske navnet hans, Jes- 1 Jesus nedstigning, akkurat som etter hvert hans himmelferd, forutsetter et verdensbilde som de fleste av oss har forlatt: Jorden er flat og står på fire påler. Under er underverdenen, og over er himmelen oppspent som en parasoll der stjernene er festet, og bak den oppspente himmelen bor Gud, og iblant kan himmelen åpne seg og Gud, engler og i dette tilfellet, Guds enbårne sønn stige ned og opp. 8

3 hua, som igjen er en forkortelse for Jehoshua, eller som vi ville si: Josua. 2 Josua fra Nasaret. Oppkalt etter den israelittiske lederen som mange århundrer tidligere hadde ledet folket inn i det landet som Gud hadde lovet dem, Guds rike. Veldig få av våre forestillinger om Jesus stemmer overens med Josua fra Nasaret, den jødiske mannen som i løpet av en kort tid, som heller kan regnes i måneder enn i år, sto fram i Palestina. Våre forestillingers Jesus er Verdens Frelser, og fødselen hans er så viktig at den markerer begynnelsen på vår tidsregning. Den jødiske forkynneren Jeshua (eller Josua) som denne boken også skal handle om, ble imidlertid født noen år tidligere, cirka fire år før Kristi fødsel. Allerede der begynner forestillingenes Jesus å komme på tverke med det som kan ha vært den historiske. Og etter det er den historiske Jeshua dømt til å være i utakt med og stadig befinne seg i skyggen av den Jesus Kristus, Guds enbårne sønn, som døde for våre synders skyld og en dag skal komme tilbake i triumf for å dømme levende og døde, den Jesus Kristus som var vår baptistkirkes åpenbare svar på det spørsmålet som det ikke engang var nødvendig å stille. Når Jesus sender ut disiplene sine for at de selv skal forkynne Guds rike, gir han dem tydelige direktiver for hva de skal ha med seg. I prinsippet skal de ikke eie noen ting, men vandre fra sted til sted og spre budskapet om det kommende Guds rike. 2 Etter det babylonske fangenskapet ble den forkortede versjonen av navnet den vanligste. Greske Iesous brukes både for Josua og Jesus. På Jesus tid var navnet så vanlig at man måtte ha et tillegg for å bestemme hvem man snakket om. Derfor kaltes Jesus «fra Nasaret» eller «Messias» for å skille ham fra andre med samme navn. Etter det andre århundret ble det uvanlig at jødiske barn ble døpt til Jesus. Allerede da hadde altså navnet blitt altfor knyttet til den Jesus vi forbinder med navnet. 9

4 Skaff dere ikke gull eller sølv eller kobbermynter til å ha i beltet, ikke veske til reisen, heller ikke to kjortler eller sandaler eller stav. For en arbeider er verd sin føde. Når dere kommer til en by eller landsby, så finn ut hvem i den som er verdig til å ta imot dere, og bli der til dere skal dra videre. 3 De skal altså gå barbeint, ikke eie penger, ikke noen ekstra klær, ikke engang den livsnødvendige kjeppen som man pleide å ha med seg for å forsvare seg mot ville dyr og røvere. Paulus henviser også til dette Jesus-ordet i sitt brev til korinterne: «På samme måte har Herren bestemt at de som forkynner evangeliet, skal leve av evangeliet.» 4 Ingen steder står det at Jesus eller disiplene hans arbeidet for å forsørge seg. Tvert imot oppfordrer han dem som vil følge ham, til å forlate alt. Lukas forteller om hvordan forskjellige kvinner bidrar med penger til gruppen, og flere steder fortelles det at Jesus og disiplene spiser middag hos tilfeldige vertskaper. Det er derfor mye som taler for at Jesus virkelig levde som han lærte, uten hjem og uten eiendeler, avhengig av andres velvilje. Eller som Jesus selv sier: Revene har hi, og himmelens fugler har rede, men Menneskesønnen har ikke noe han kan hvile hodet på. 5 I hjembyen Nasaret hadde Jesus vært snekker. Det greske ordet som brukes i oversettelsene, er tekton, som nærmest betyr «trear- 3 Matteus 10:9 11. Jesus ord gjenfinnes i tre av evangeliene. I Markus, som er det tidligste evangeliet, lar Jesus utsendingene ha både sandaler og stav Korinterbrev 9:14. 5 Matteus 8:20. Hjemløsheten kan også tolkes symbolsk, ettersom det finnes en tradisjon der Visdommen som Jesus personifiserer karakteriseres som hjemløs. 10

5 beider» og har lite å gjøre med den slags finsnekker som vi kanskje assosierer til. Forskerne er uenige om hvilken status en tekton hadde i det palestinske samfunnet. Noen vil definere trearbeideren som lavere middelklasse, mens andre forskere hevder at tektoner sto under den ikke jordeiende bondeklassen og bare hakket over de utstøtte, og faktum er at tekton er et ord som gjenfinnes i samlinger med skjellsord som de bedre stilte kunne bruke mot den udannede pøbelen. Udannet pøbel? Men Lukasevangeliet nevner jo faktisk at Jesus kan lese! I synagogen i Nasaret leser han fra Jesaja om hvordan blinde får synet tilbake, om hvordan de lamme kan gå og de fattige får gledesbud. I Talmud 6 beskrives det hvordan det relativt tidlig oppsto en bevegelse i Palestina som grunnla skoler rundt omkring i landet for å lære alle (gutter) å lese, såkalte bet ha-sefer, men problemet er at den eldste kilden i Talmud som beskriver denne virksomheten, er to hundre år yngre enn Jesus, og mange forskere stiller spørsmål ved påliteligheten i disse opplysningene, spesielt ettersom skolebevegelsen skal ha blitt ledet av Simeon ben Shetah, en mann som det tidlig oppsto en legende rundt. Den andre store reformatoren av det palestinske skolevesenet, ypperstepresten Josua ben Gamala, var virksom først da Jesus allerede var en voksen mann. Det er derfor langt fra sikkert at det fantes noen skole i Nasaret da Jesus vokste opp. Man har beregnet at cirka prosent av den palestinske befolkningen på Jesus tid ikke kunne lese. Misforstå ikke. Jeg påstår ikke at Jesus ikke kunne lese. Det er mulig at han på tross av sin beskjedne bakgrunn faktisk kunne 6 Talmud er en skriftsamling som i detalj regulerer det jødiske livet. Den består av skriftlærdes utlegninger av Toraen. Talmud begynte å sammensettes tidlig i vår tidsregning, og de autoritetene som påberopes i Talmud, levde før år 500 e.kr. Det finnes både en babylonsk og en palestinsk talmud. 11

6 det, særlig hvis Josef og Maria var fromme, og det er det grunn til å tro, og hvis Jesus var deres førstefødte, hvilket vi ikke vet noen ting om. Men hva om han ikke kunne det? Er det støtende med en Guds sønn som er analfabet? Vi må våge å tenke den tanken at Jesus ikke kunne lese. At han var fattigere enn vi har villet tro, at han kom fra enklere kår. De to store lærerne i kristendommen er Jesus og Paulus. Hva er det som kunne være en avgjørende forskjell mellom dem? At Paulus kan skrive. Så han skriver. Den religiøse lederen som ikke kan skrive, må vise med sitt eget liv hvordan man skal leve og hvordan man skal dø. Jesus er en enkel trearbeider som blir en hjemløs, omstreifende helbreder. Når han taler om de fattige og utstøtte, snakker han ikke bare om de andre, han snakker også om seg selv. En trearbeider som Jesus eller som Josef, faren hans tjente sjelden mer enn en vanlig dagsarbeider, og det var langt ifra tilstrekkelig til å dekke selv de mest grunnleggende behovene i en såpass stor familie som Jesus familie. Vi vet jo heller ikke når Josef dør. Det eneste vi vet, er at det ikke later til at han er i live da Jesus begynner sin virksomhet. Hvis Maria ble enke tidlig og barna hennes ble uten far, må det ha betydd en økonomisk katastrofe for familien. Når Bibelen lister opp hvilke vergeløse som er spesielt utsatte, og som man særlig må hjelpe, nevnes alltid enkene og de farløse: «Hjelp den farløse til hans rett og ta dere av enkers sak!» 7 Profeten Jesaja skriver om de som besitter makten, at «De driver småkårsfolk bort fra retten, og tar fra de vergeløse i mitt folk det som de har rett til. 7 Jesaja 1:17. 12

7 Også enkene tar de som bytte, og farløse plyndrer de». 8 Det er ikke noen poetisk omskrivning Jesaja her gjør, han forteller helt saklig om levekårene for enker og farløse. Det absolutte flertallet av jordbruksbefolkningen i antikken, ikke minst i Palestina, levde på eller under sultegrensen. 9 De hadde for lite jord å dyrke, hvert eneste magert år fikk katastrofale følger, dessuten ble man hardt beskattet og ofte tvunget ut i så dyp gjeld at man ikke kunne beholde jorden. Majoriteten av befolkningen levde med andre ord under konstant trussel om undergang. Og det er disse utsatte menneskene Jesus henvender seg til med sine ord: «Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne?» 10 Håpet han gir dem, er Guds rike, der alle behov skal bli tilfredsstilt: «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.» 11 For flertallet var det å ha mat for dagen, å kunne slukke tørsten og ha klær til å ha på kroppen langt fra noen selvfølge. I evangeliene beskrives det ofte hvordan fattige mennesker går nakne. De går i filler. Å eie klær var å eie noe som var så verdifullt at man risikerte å bli ranet og drept. Å eie to kjortler i stedet for én var en måte å skille den fattige fra den helt bunnskrapte på. Ofte gikk man med begge kjortlene samtidig, den ene utenpå den andre. Så når døperen Johannes oppfordrer dem som har to kjortler, til å gi bort den ene til noen som ikke har, 12 er det en nesten provoserende oppfordring. Johannes forlanger at den fat- 8 Jesaja 10:2. 9 Situasjonen i de store byene var faktisk en anelse bedre, der forsynte man folket med brød for å unngå sosiale uroligheter. 10 Matteus 6: Matteus 6: Lukas 3:11. 13

8 tige skal avstå fra den nesten ubetydelige forskjellen, det lille som skiller ham fra den helt nødlidende. «Salige er dere fattige, Guds rike er deres. Salige er dere som nå sulter, dere skal mettes.» 13 Dette roper Jesus ut, ifølge Lukasevangeliet. På gresk er ordet som brukes for fattig, ptõchos, et ord som ikke brukes om de som er sånn passelig fattige, men de som er helt nødstedte, de som ikke har noe. Blir det ikke ufattelig mye mer interessant hvis Jesus selv tilhørte de fattigste, de nødlidende, som han henvendte seg til? Hvis han var en av dem. La oss forlate forestillingene våre om Jesus Kristus til fordel for en annen mulig Jesus. Han som alltid er dømt til å vandre i bakgrunnen. En Jesus som vi må stille spørsmål ved før vi kan begynne å formulere svarene. En enkel og fattig mann som Jesus livnærte seg først og fremst på brød, oliven, olivenolje og vin. Stuede bønner, en og annen grønnsak, nøtter og frukt, saltet fisk og bare ved høytidelige anledninger kjøtt. De fleste skjeletter man har funnet fra tiden da Jesus levde, viser mangel på jern og proteiner, kraniene til mennesker i førtiårene har få eller ingen tenner igjen. Livet ble levd der man var født. Det var forbundet med fare å forflytte seg. Reise gjorde man i grupper. Enten innen familien eller klanen, eller så sluttet man seg til de karavanene som hadde bevæpnede vakter, og reiste under deres beskyttelse. Ved et par tilfeller nevnes det i evangeliene at Jesus følge faktisk var bevæpnet. 13 Lukas 6: Matteus gjør for øvrig en liten interessant endring i prisningen av de salige. Han lar Jesus si, ikke «Salige er dere fattige», men «Salige er de som er fattige i seg selv». Ikke «Salige er dere som nå hungrer», men «Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten». (Matteus 5:3, 6, forfatterens kursiveringer.). Der Jesus ifølge Lukas snakker om konkret fysisk fattigdom, forvandler Matteus det til et spørsmål om åndelighet. 14

9 Livet var hardt og man døde ung. Bare en minoritet fikk oppleve tjuefemårsdagen sin. Vi vil gjerne se Jesus som en relativt ung mann, men da han begynte sin virksomhet i trettiårsalderen, var han snarere en mann som hadde levd lenger enn de fleste. Vi tenker oss gjerne et mildt, kjærlighetsfullt smil hos Jesus. Legg så til at smilet sannsynligvis var tannløst, så får vi antakelig et noe mer rettferdig bilde. I sine direktiver til disiplene forbyr han dem også uttrykkelig å vende seg til hedningene: «Ta ikke veien til hedningene og dra ikke inn i samaritanenes 14 byer! Gå heller til de bortkomne sauene i Israels folk.» 15 Ved et annet tilfelle vegrer han seg for å hjelpe en kanaaneisk kvinne med de avvisende ordene: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.» 16 Med andre ord virker det ikke som det er bedre enn at Jesus aldri mente at hans lære omfattet andre enn jødene, og ikke engang alle jødene, men «de fortapte», de som hadde stilt seg utenfor pakten med Gud. Den Herrens dag han drømte om, var den dagen Jahve hadde gjenoppreist det falne Israel og igjen samlet de tolv stammene, over hvilke hans disipler skulle sitte som dommere. Budskapet hans gjaldt verken mormor, mamma, søsknene mine eller meg, vi som satt på glassverandaen ved en innsjø i Bergslagen og holdt søndagsandakt og priste hans navn. Vi tilhørte ikke Israel, Guds utvalgte folk. Det var ikke oss han hadde blitt sendt til. 14 Samaritanene var et nært beslektet folk som dyrket sin egen variant av Jahve, og som var så foraktet av jødene at man unngikk all kontakt med dem. 15 Matteus 10: Matteus 15:24.