*Mange kristne bruker de samme uttrykk om sin guddomslære, men begrepene betyr forskjellige ting i forskjellige samfunn.

Transkript

1 Jesu guddom Av Elin og John Berglund *Mange kristne bruker de samme uttrykk om sin guddomslære, men begrepene betyr forskjellige ting i forskjellige samfunn. * Treenighetslæren, som et katolsk dogme, ble presset gjennom på kirke- møter etter krangel og stridigheter. * Charta Oecumenica har som mål å samle kristenheten under den katolske forståelsen av guddommen, ved bruk av begrepet Treenigheten. * Kirkesamfunn som har hatt et annet og bibelsk syn på guddommen, som f.eks adventistsamfunnet, har i senere tid adoptert den katolske forståelsen. Ved et seminar holdt om temaet, av pastorer i Adventistsamfunnet, ble de katolske kirkemøtenes guddoms-definisjoner lagt til grunn, og det ble sådd tvil om synspunktene til adventistsamfunnets pionerer. Innledning. MVV redaksjonen var for noen uker siden på et weekendseminar om treenighetslæren. Vi ble i den anledning anmodet om i dette bladet å gjenta vårt standpunkt vedrørende Jesu guddom. De 12 artiklene i serien om treenighetslæren i MVV, strakk seg som kjent over halvannet år, men vi har ikke noe imot å gi spalteplass til en repetisjon og presisering vedrørende de konklusjoner vi synliggjorde. Jesu posisjon. Selvfølgelig er Jesus guddommelig. Bibelen hevder jo at han er den allmektige Gud Faders enbårne Sønn, som av sin Far, er gitt alt Gud selv er og har! Er Gud selv guddommelig, er sannelig også Guds Sønn det. Selvfølgelig er Jesus til fra evighet av, for det er jo hva Guds Ord sier. Og selvfølgelig både kan og skal han tilbes, fordi han er guddommelig og samtidig er vår Frelser og Forsoner. Og like selvfølgelig kan han bære den opphøyede tittelen Gud. Saken er imidlertid at ingen av overnevnte bibelske erklæringer, gir noen som helst støtte til treenighetsdogmet. Det undrer oss at dette ikke blir sett av flere troende, men årsaken er muligens at svært få har satt seg inn i hva treenighetslæren egentlig hevder og hva som er konsekvensene av dette ubibelske dogmet. Det guddommelige livet Bibelen lærer at Gud Fader har liv i seg selv og at Han har gitt sin Sønn å ha det samme livet i seg selv. Vi kan ikke annet enn å ta for gitt, at Jesu egen undervisning om forholdet han har til sin Far, er mer troverdig enn konklusjonene kirkefedrene klarte å diskutere seg fram til. Derfor lar vi Jesus selv forklare: For likesom Faderen har liv i seg selv, slik har han (Gud Fader) også gitt Sønnen å ha liv i seg selv, (Parentes er vår uthevning), Joh. 5:26. Hvem hadde, i følge Jesu egne ord, dette iboende livet å gi og til hvem ble det gitt? Jesus 1

2 fortsetter sin undervisning i neste vers: Og han (Gud Fader) har gitt ham (Sønnen) makt til å holde dom, vers 27. Hvem hadde, igjen i følge Jesu egne ord, først denne makten å gi og til hvem ble den gitt? Når Gud Fader ga sin enbårne Sønn, Jesus, å ha liv i seg selv, så var ikke denne gaven verken midlertidig eller kun som et lån. Det iboende livet og makten som Guds Sønn ble gitt av Gud Fader, slik at Sønnen skulle være lik Faderen, var til odel og eie. Livet og makten var ulånt (unborrowed) og originalt. Jesus kunne selv gi liv (skape). Hvis Guds Sønn (Jesus), fra all evighet av, var og er den allmektige Gud selv, slik treenighetsdogmet hevder, ville da Gud Fader behøvd å gi ham å ha liv i seg selv eller gi ham myndighet, makt og autoritet? Ville ikke da den allmektige Gud Jesus alltid hatt dette livet og denne makten? Var det noen gang i tid noen som ga Gud Fader dette iboende livet og den iboende makten, slik at han kunne gi det videre til sin Sønn? Selvfølgelig ikke! Hvis det hadde vært tilfelle, ville det jo vært en livskilde og en allmakt over og før den allmektige Gud. Den som gir, har noe å overføre som mottakeren ikke har før det er gitt og tatt imot. Jesus ble gitt all den makt og alle de egenskaper Faderen selv er i besittelse av. Det er med denne bakgrunnen han med rette kan bære tittelen Gud. Husk at Kristus risikerte alt. For vår frelse var himmelen selv i fare (COL 198) Dersom Jesus risikerte alt, selv sin evige eksistens i himmelen, da var det en mulighet for at Han kunne bli overvunnet av synd, og dersom han syndet, ville Han blitt lagt i Josefs grav og verken den eller noen annen grav ville noen gang blitt åpnet igjen. C.S.Longacre i The Deity of Christ s.22 Fra evighet av.. Vi har møtt troende som er redd for at Bibelens lære om at Faderen ga Sønnen alt han selv har og er, og satte ham ved sin høyre hånd, nedverdiger og reduserer Jesu rolle og posisjon, for da er Faderen på en måte større enn Sønnen. Derfor foretrekker de det katolske treenighetsdogmet, for der vektlegges ikke at Jesus er Guds Sønn, men at han er den allmektige Gud selv, altså en Gud som alltid hadde alt og ikke ble gitt noe fra Faderen, heller ikke iboende liv. Vi mener at Bibelens beskrivelse av at Sønnen ble opphøyet av Faderen og gitt alt, ikke på noen måte reduserer hans status og makt. Det forklarer bare hvor denne makt, posisjonen og status kommer fra og hvem som ga den, nemlig den ene og sanne Gud, livets opphav. Var det først da han ble menneske her på jorden at Faderen ga Sønnen å ha liv i seg selv? Med andre ord, hadde ikke Sønnen liv i seg selv før inkarnasjonen? Selvfølgelig hadde han det. Da var det altså fra evighet av, og lenge før inkarnasjonen, at Faderen ga Sønnen iboende liv og all makt. Han har gitt sin Sønn å ha det samme livet i seg selv... Noen adventister, som har gitt seg tid til å studere temaet denne artikkelen omhandler, vil kjenne igjen noen engelske uttrykk som forfatteren E.G.White benytter i sin omtale av det iboende livet Johannes skriver at Faderen ga Jesus, sin Sønn. Dette livet var (skriver E.G.W) bl.a.: original, unborrowed, immortal, and independant. (originalt, ulånt, evig og selvstendig.)kvaliteten på det liv Gud Fader selv eide og ga sin Sønn, kansellerer ikke Skriftens forklaring om at dette livet ble gitt Sønnen av Faderen. Det faktum at dette livet ble gitt Sønnen, reduserer selvfølgelig heller ikke Jesu guddom, storhet og makt. Ordspråkene kap. 8 henviser til både fenomenet visdommen og til Guds Sønn før inkarnasjonen. (Kilde: bl.a. boken Patriarker og Profeter). Vi kjenner selvfølgelig til at noen mener Jesus er et skapt 2

3 vesen, som englene er det, men denne antakelsen er like spekulativ som den katolske treenighetslæren. Ingen er gitt myndighet til å utbrodere med egne ideer, detaljer som Skriften ikke tilbyr. Alt vi får vite i Ordspråkene kap. 8, er at Jesus i denne profetiske teksten sier om seg selv at han: Ble innsatt, Ord. 8:23. Ble født, Ord. 8:24.25 og at Herren hadde meg i eie, Ord. 8:22. Ingen av oss vet hva disse uttrykkene eller hva ordet enbårne (kommet fra, utgått fra) betyr. I Jes. 43:11 er det Guds Sønn som gir sitt vitnesbyrd og han definerer seg selv med ordene: Jeg er Herren, og foruten meg er det ingen frelser. Både i vers 10 og 12 erklærer Kristus her om seg selv, at han er Gud, og han legger til, før meg er ingen gud blitt til og etter meg skal det ingen komme, vers 10. Han beskriver seg selv som Gud med stor G. Uttrykket blitt til og før meg viser selvfølgelig tilbake til Jesus selv, som alt har stadfestet at han er Gud. Det hebraiske ordet for blitt til er yâtsar, som i Strongs leksikon er gitt betydningen: forme eller lage. Ordet er knyttet til pottemakerens forming av noe med sine egne hender. Siden dette og dette alene er ordets betydning, gjengir den engelske King James bibelen Jes. 43:10 med: was no God formed. Jesu eget vitnesbyrd er her helt likt det han selv stadfester i Ordspråkene kap. 8. Under sin inkarnasjon påstår Jesus en rekke ganger at han er Guds enbårne Sønn. Denne påstanden er altså i harmoni med det Jesus uttaler i Ordspråkene. I den engelske King James bibelen, er grunntekstens hebraiske Chiyl, med rette oversatt: brought forth, som betyr begotten, born, shapen eller formed. Ingen vet hvordan eller når det Jesus selv forklarer fant sted. Vi må kun forholde oss til at det skjedde og at det ikke betyr at Sønnen ble skapt slik englene ble det, for den muligheten utelukkes av Hebreerbrevet. Få troende fatter hvor stort Jesu offer var. Ved å akseptere det katolske treenighetsdogmet, kan ikke Jesu offer bli noe annet enn et risikoløst rollespill I Heb. kap. 8 blir vi nemlig fortalt at det er en kjempeforskjell mellom de skapte englene, og Guds enbårne Sønn. For til hvem av englene har Han noen gang sagt,: Du er min sønn, jeg har født deg i dag, Heb. 8:5. Som nevnt vet ingen mennesker betydningen av ordet født i denne sammenheng, og vi tar ikke del i noen debatt eller diskusjon i så måte. At begrepene kvalitet, spesiell og unik kan utledes av ordet, gir ingen forklaring på framgangsmåte eller prosess. Vi registrerer kun at det ikke kan bety at Sønnen er skapt slik englene er skapt. Og han (Guds Sønn) er blitt så meget større enn englene, som han har arvet et herligere navn framfor dem, Heb. 8:4. Dette kapitlet forteller også at: Ham (Sønnen) har han (Gud) innsatt som arving til alle ting. Ved ham (Sønnen) har han (Gud) også skapt verden. Han (Sønnen) er avglansen av hans (Guds) herlighet og avbildet av hans (Guds) vesen og han (Sønnen) bærer alle ting ved sin krafts ord. Etter at han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han (Sønnen) seg ved Majestetens (Guds) høyre hånd i det høye, Heb. 8:2.3. Ved Guds høyre hånd Er det Sønnen som er Majesteten i denne teksten og er det Gud Fader som satte seg ved Gud Jesu høyre hånd, eller er det motsatt? Vi kan ikke annet enn å tro at det er mulig for en kristen å legge fra seg tradisjonens briller og i stedet, ved Guds Ånds hjelp, forholde seg til Skriften. 3

4 Hvem er den allmektige Gud Sebaot i disse versene i Hebreerbrevet og hvem er Sønnen til Gud den allmektige? Han som ble: (1) Innsatt. (2) Som arvet. (3) Som ble opphøyet. (4) Som ble gjort mye større enn englene. (5) Som Gud Fader skapte alle ting ved og gjennom. (6) Som er avglansen av Guds herlighet. (7) Som er avbildet av Guds vesen. (8) Som døde for vår synd. (9) Og som ble plassert ved Guds høyre hånd. Og for å inkludere noen av versene nevnt tidligere: (9) Som ble født. (10) Som Gud Fader hadde i eie. (11) Som av Gud Fader ble gitt å ha liv i seg selv. (12) Og som av Gud Fader ble gitt makt til å holde dom? Er han virkelig Guds sønn? Er en kristen i disse viktige bibelversene forpliktet til å omdefinere, omtolke og endre Bibelens klare budskap, slik at Guds enbårne Sønn, fravristes den plass og rolle Gud forteller oss at han har, for å tilfredsstille et katolsk dogme som har sine røtter i hedenske religioner? Må de katolske kirkefedrene gis kredit for å ha ført også dette bedraget inn i den kristne tro, sammen med bl.a. læren om skjærsilden, sjelens udødelighet og soldagen i stedet for Guds sabbat? Er det ingen reformatorer igjen, som kan vise vei tilbake til Guds Ord? Få troende fatter hvor stort Jesu offer var. Ved å akseptere det treenighetsdogmet, kan ikke Jesu offer bli noe annet enn et risikoløst rollespill. Og det smerter oss å høre det sagt at Guden Jesus en gang tilbake i evigheten valgte å spille rollen som Sønn av den andre Guden, nemlig han Bibelen kaller Faderen. Gud kan ikke dø. Hvem var det som døde på korset og hvorfor kunne han dø? Vi tar med et par av utrolig mange sitater, fra en kilde som står adventister nær, sitater som viser en dybdeforståelse av forsoningen: Mange påstår at det var umulig for Kristus å bli overvunnet av fristelse... Men vår frelser tok på seg menneskelighet med alle dens belastninger. Han tok på seg menneskets natur med mulighet for å gi etter for fristelse, Slektenes Håp, side 76. Glem aldri at Kristus risikerte alt. For å sikre vår gjenløsning var selve himmelen i faresonen, C.O.L. side 198. Han kunne ha mistet alt. Også himmelen. Ellers var det ingen risiko. Gud kan ikke dø. Han ga seg selv Kan vi begynne å forstå hvor stor og dyr frelsen er? Kan vi også få et lite glimt inn i hvorfor Gud Fader har opphøyet sin Sønn, og gitt ham et navn som er over alle navn? Han fornedret seg frivillig og ble lydig til.. korsets død, Fil. 2:8. Det er derfor hvert kne til slutt skal bøye seg... og hver tunge skal bekjenne, at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære! Fil. 2: Derfor elsker Faderen meg, sier Jesus i Joh. 10:17, fordi jeg setter mitt liv til... Og han fortsetter: Ingen tar det (livet) fra meg, men jeg setter det til av meg selv. Jeg har makt til å sette det til og jeg har makt til å ta det igjen. Dette bud fikk jeg av min Far, Gud ga sin Sønn å ha det samme evige liv i seg som Faderen selv hadde. Det var dette evige livet Jesus var villig til å gi! Hadde hans misjon feilet og han hadde gitt etter for djevelens angrep og fristelser, ville dette evige livet gått tapt. Så høyt elsket han den falne menneskeslekten! Det var Guds Sønn som tok på seg vår natur og døde, slik at frelsen kunne realiseres. Det var ikke den allmektige Gud selv som døde, for han kan ikke dø. Hans offer var ikke et rollespill hvor tid og fysisk smerte var alt som ble satset. Han var villig til å gi det evige livet Faderen hadde gitt ham, og han hadde fått makt (av Gud selv) til å ta igjen det livet han ga, når og viss hans offer ble godkjent av Gud, og menneskets frelse var sikret. Denne ufattelig dype forståelsen av Jesu offer og frelsens pris, er nødt til å forsvinne når treenighetslæren blir akseptert. En slik forståelse og dette dogmet kan ikke sameksistere, for da var Jesus aldri et virkelig menneske. 4

5 Glem aldri at Kristus risikerte alt. For å sikre vår gjenløsning var selve himmelen i faresonen... Det var Guds sønn som døde Den katolske kirke tar konsekvensen av sin egen lære. Når Jesus er gjort til den samme evige Gud som Faderen er, utpeker dette kirkesamfunnet Maria, Jesu mor, til gudfødersken, Guds mor og himmel-dronning. Bibelens lære er at det var Guds Sønn som døde og hans ufattelige og reelle offer vil til slutt, i følge overnevnte tekst, gi ære til Gud selv, som er Faderen. Bibelen lærer også at Gud er Jesu hode, 1. Kor. 11:3 og at det bare er èn Gud og det er Faderen. Guds Sønn ble gitt alt Gud Fader er, også tittelen Gud. Flere steder i Skriften kaller Faderen sin Sønn for Gud. Det betyr ikke at Guds Sønn allikevel ikke er Guds Sønn eller at han allikevel ikke ble innsatt, ikke ble opphøyet, ikke ble gjort større enn englene, ikke er avglansen av Guds herlighet, ikke er avbildet av Guds vesen, ikke ble plassert ved Guds høyre hånd, ikke ble født av Gud, ikke ble gitt å ha liv i seg selv og ikke ble gitt makt til å holde dom. Det forklarer kun at Faderen virkelig ga sin Sønn alt. Da han (Guds Sønn) var i Guds skikkelse, holdt han det ikke for et røvet bytte å være Gud lik, Fil. 2:6. Hvorfor hadde han ikke røvet, stjålet eller ranet denne likheten med Gud selv? Fordi den var gitt ham av Gud Fader til odel og eie! Ordet (Guds Sønn) var fra begynnelsen av hos Gud og Ordet var Gud, Joh. 1:1.2. Hvis han selv var den allmektige Gud, var han ifølge dette verset hos seg selv. Johannes skriver at Jesus i begynnelsen var hos sin Far, den evige Gud og selv ble gitt og opphøyet til å være Gud lik. Denne mektige og opphøyede Guds Sønn risikerte alt for å frelse oss! Absolutt alt han hadde og var! Hans offer var evig (både tidløst og et engangsfenomen) fordi livet han var villig til å gi, var evig. Han var også den eneste som kunne gjøre det. Englene kunne ikke. De har ikke et evig liv som de selv kan gi. Det er lånt av Faderen, som kan ta det tilbake. Dersom den allmektige Gud selv (Faderen) skulle ha valgt døden, ville det vært en umulighet. Han kan ikke dø. Han opprettholder hele universet og alt ville slutte å eksistere dersom Han ble borte. Hvis Jesus var den allmektige Gud selv eller en tredjedel av Gud, ville det samme ha skjedd. Treenighetsdogmet bygger på de ubibelske premissene at: (1) Jesus ikke tok menneskets natur da han ble inkarnert, han tok bare en fysisk kropp. (2) Forsoningen var et risikoløst rollespill, hvor kun Jesu fysiske og emosjonelle lidelse var syndens straff. Titusener har lidd mer og lengre enn Jesus, slik at hans død da kun blir spesiell på grunn av den symbolske betydningen den har. Treenighetslæren åpner for en teologi hvor den allmektige Gud har tre måter å uttrykke seg på, og hvor de atskilte guderollene fungere både uavhengig og i direkte motsetning til hverandre. Bibelen lærer at Jesus er Guds Sønn, at han av sin Far, den allmektige Gud, ble gitt alt Gud selv er og har, også det å ha evig liv i seg selv. Dette livet var han villig til å gi for å frelse oss syndige mennesker. Jesu storhet, guddom, offervilje og kjærlighet kan ikke synliggjøres bedre enn det blir gjort i Guds eget Ord. Direkte link: 5