ÅRSMELDING TSSK 2011

Transkript

1 ÅRSMELDING TSSK 2011

2 Bilde forside Inn, i naturen skulptur av Vigdis Haugtrø fra utstilligen Stille Rom 2

3 Trøndelag Senter for Samtidskunst (TSSK) er en regional kunstnerinitiert og kunstnerstyrt institusjon for formidling av billedkunst og kunsthåndverk. Senteret ble etablert i 1976 og inngår i et nasjonalt nettverk for kunstnerstyrt formidling. Det finnes 15 slike senter i Norge med ulik drift og organisering. Formålet til Trøndelag Senter for Samtidskunst er å : Ivareta og utvikle kunstnerstyrt formidling av samtidskunst. Stimulere til allmenn forståelse for, økt kunnskap om og økt bruk av billedkunst og kunsthåndverk. Virke som et samarbeids- og kontaktorgan for TBK og NKM. Være initiativtaker til samarbeidsprosjekter. Initiere og gjennomføre egne produksjoner. Være et kompetansesenter for utsmykkingssaker i regionen. Verne om den kunstneriske ytringsfriheten. Foto av MILF event i Høyskoleparken under Trondheim Open 2011* * Billedkunstnernes hjelpefond ( BKH ) gir kr til hvert kunstsenter i Norge, som skal gis som stipend eller prosjektstøtte til kunstnere. Den nye støtteordningen ble etablert i MILF var det første kunstprosjektet som TSSK ga prosjektstøtte til.

4 Innhold Side 05 Nøkkeltall Side 07 Strategisk plan Side 08 Styrets beretning Side 12 Virksomhet 2011 Oppsummering kunstfaglig råd 2011 Utstillinger Hendelser/seminar/talks Kunst i offentlig rom Den kulturelle skolesekken Landsforeningen Kunstsentrene i Norge Trøndelagsutstillingen Bruken av TSSKs lokaler Kommunikasjon og formidling Side 33 Årsrapport regionalt samarbeidsutvalg for utsmykking i Trøndelag (RSU) Sakers RSU Side 35 Den regionale innstillingskomiteen for utstillingsstipend 2011 Side 36 Styrets årsberetning og resultatregnskap 2011 Side 39 Revisjonsberetning 2011 Side 41 Handlingsplan 2012 Side 42 Driftsbudsjett 2012 Side 44 TSSKs styrets sammensetning for driftsåret 2011 Side 45 Vedtekter for TSSK 4

5 Nøkkeltall UTSTILLINGER ANTALL Utstillinger i egne lokaler Totalt 13 The Black Cube (TBC) 2 Kunstprosjekter vist i Det offentlig rom (Trøndelagsutstillingen) 2 Prosjekter / prosjektutstillinger / festivaler 3 Turnéutstillinger 3 Kunsthendelser 2 Andre visningssteder / visningslokaler: Trøndelagsutstillingen på Dora, Galleri Hans, Brekstad og Levanger Kunstforening 3 Separatutstillinger 5 Gruppeutstillinger 3 Landsdelsutstilling: Trøndelagsutstillingen Kunstnere hvor kommer de fra? Eget distrikt 11 Landet forøvrig 16 Internasjonalt 5 Alder på kunstnerne: Ant. Unge / nyutdannede variert Andre utstillingsproduksjoner: Antall formidlinger holdt i andre lokaler/institusjoner, Trøndelagsutstillingen Dora, Galleri Hans (DKS) 25 UTSMYKNING Antall nye prosjekter i år 7 Antall under arbeid * Antall kunstnere som jobber med utsmykning * Ant. Kunstneriske konsulenter 11 Ant. Kommuner i fylket som er tilknyttet utsmykningsprosjekter * RSU (antatt stillingsprosent på arbeidet med RSU, for ansatte og RSU-medlemmene tilsammen) 30% Beløp i kr (tot sum på nye prosjekter) til kunst * Beløp i kr (tot sum på påbegynte prosjekter) til kunst * * Fullstendig nøkkeltall kommer i revidert utgave av Årsmelding

6 BESØKENDE Antall Inne i kunstsenteret 2324 Andre visningssteder 2700 ANDRE ARRANGEMENT Ant. andre arrangement: foredrag, debatter, seminar 9 Antall publikum 214* * tall mangler fra India på film visning på Cinemateket STILLINGER Antall faste stillinger tilknyttet senteret 1 Engasjerte på timelønn (gallerivakt og montør) 7 ØKONOMI - Utgifter Sum Utgifter totalt Utgifter i utvalg Personalkostnader Husleie/drift/kontor/web/inventar og tekn.utstyr Honorarer (sum alle honorar utbetalt) Utstillingskostnader inkl. timelønn montør/vakt, vederlag, forsikring, frakt, pr ØKONOMI - Inntekter Sum Inntekter totalt Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Tilskudd fra Trondheim kommune Prosjektmidler Egeninntekt (salg av kunst) Egeninntekt (sponsormidler) 0 Inntekt annet Refusjoner

7 Strategisk plan Formål Trøndelag Senter for Samtidskunst (TSSK) skal: Ivareta og utvikle kunstnerstyrt formidling av samtidskunst, Stimulere til allmenn forståelse for, økt kunnskap om og økt bruk av billedkunst og kunsthåndverk, Virke som et samarbeids- og kontaktorgan for TBK og NKM, Være initiativtaker til samarbeidsprosjekter. Initiere og gjennomføre egne produksjoner, Være et kompetansesenter for utsmykkingssaker i regionen, Verne om den kunstneriske ytringsfriheten. Visjon, verdier, strategi og mål Evalueringen av virksomheten ved TSSK har resultert i nye vedtekter for TSSK. Disse vedtektene skal implementeres. Som en videreføring av organisasjonsutviklingen, har styret fokusert på strategiarbeid i sitt mandat. Egne arbeidsutvalg, arbeidsmøter og bestilling og gjennomføring av strategiworkshop har synliggjort en rekke utfordringene TSSK står overfor. Styret har derfor prioritert i sin siste periode å utarbeidet et grunnlagsdokument, som kartlegger TSSK sine muligheter, utfordringer, svakheter, styrker og trusler. Dette grunnlagsdokumentet skal være et godt verktøy for det neste styret i sitt arbeid med å lage en ny strategisk plan. For videre arbeid med virksomheten, se handlingsplan

8 Styrets beretning 2011 Styret i TSSK har bak seg et meget aktivt og krevende år. De 3 viktigste sakene i perioden har vært 1) utredningen av TSSK med påfølgende organisasjonsutvikling, 2) strategiarbeid bestående av evaluering og utvikling av ny driftsmodell og 3) konkludering av fornyet leieforhold i Fjordgata 11. Styret har hatt 13 styremøter og 74 saker. I 2011 var det behov for 3 arbeidsutvalg: 1. Med mandat til å utarbeide nye vedtekter. 2. Strategiarbeid med mandat til å evaluere driftsmodell, visjon, mål og strategplan. 3. Driftsmodell, med mandat til å følge opp ny driftsmodell. 1) Utredningen av TSSK På initiativ fra Sør-Trøndelag fylkeskommune, som er den største bidragsyteren til TSSK, og i samarbeid med Nord-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune, ble Price Waterhouse Coopers (PWC).engasjert til å gjøre en gjennomgang av TSSK i Først våren 2011 fikk TSSK klarhet i framdrift for svar og kommentarer til utredningen, inklusive utarbeiding og vedtak av nye vedtekter. Arbeidet med kommentarer til utredningen og utarbeiding av forslag til nye vedtekter tok mye tid og ressurser fra styret i 2011 i en situasjon hvor ressurssituasjonen fra før var meget presset. Se bl.a. punktet om personalet. Styringsgruppens hovedkonklusjoner er oppsummert nedenfor med en kort kommentar om status for de enkelte punktene. Styringsgruppen besto av Astrid Fuglås, leder av styringsgruppen (STFK), Kjersti Lerseth (TK), Ragnhild Kvalø (NTFK), Brynhild Bye (TBK)*, Ingun Myrstad (NKM), Ingvill Kvernmo, prosjektleder (PWC). * Brynhild Bye trakk seg fra styringsgruppen og deltok derfor ikke på styringsgruppens siste møte. Styringsgruppas tekst er satt i kursiv nedenfor. Hovedkonklusjonene fra styringsgruppen 1. Tydeligere handlingsrom for styret - inneholder anbefalinger om å forenkle vedtektene. 2. Dagens formål kan beholdes - formålet går fram av nye vedtekter godkjent på årsmøte 23.august Gjeldene vedtekter er tatt inn i årsmeldingen. 3. Tydeliggjøring av kjerneoppgavene - anbefaling om at hovedoppgaver og senterets rolle tydeliggjøres, og rydde hovedoppgavene bort fra vedtektene. Disse skal tydeliggjøres gjennom strategi- og handlingsplaner. 4. Bedre dialog med offentlige bidragsytere - anbefaler at det blir utarbeide 8

9 skriftlig samarbeidsavtale med Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommuner og Trondheim kommune, og at det etableres en årlig styringsdialog. Dette er foreløpig ikke kommet på plass. 5. Trøndelagsutstillingen - styringsgruppen utfordrer TSSK og TBK til å komme fram til en mer hensiktsmessigmåte å organisere utstillingen på. Ansvar, oppgaver og myndighet må tydeliggjøres. (Trøndelagsutstillingen er omtalt i et eget avsnitt i årsmeldingen ) 6. Handlekraftig og kompetent styre - Anbefaler at styret i TSSK settes sammen på bakgrunn av en helhetlig vurdering av styrets samlede kompetanse. De mener at kunstnerne ikke bør ha flertall i styret. Styrets sammensetning går fram av vedtektene fra ekstraordinært årsmøte i august Styringsgruppas anbefaling ble ikke tatt til følge på dette punktet, jf. de nye vedtektene. 7. Forening med profesjonell og forutsigbar styring - Styringsgruppen er åpen for at TSSK fort satt kan være en forening der TBK og NKM er medlemmer, men vedtektene må sikre en profesjonell og forutsigbar styring, jf. de nye vedtektene. 8. Forsvarlig drift framover - De siste årene har TSSK gått i balanse ved å holde stillinger vakante og det er en uholdbar må å drive på. For å sikre forsvarlig drift framover må det være samsvar mellom senterets aktiviteter og økonomi. Det er viktig at senterets ambisjoner i strategiplan og handlingsplaner avstemmes med de offentlige bidragsyterne. Se eget avsnitt om arbeidet med ny driftsmodell, strategi og handlingsplaner. Styrets kommentarer til utredningen TSSKs formål Styret mener at det må vedtektfestes i formålet at TSSK skal ivareta og utvikle en kunstnerstyrt formidling, og verne om den kunstneriske ytringsfriheten gjennom å definere sitt eget innhold. Organisasjonsform Styret sa seg enig i at en må sikre at styret har nødvendig kompetanse. Videre at det er unødvendig å poengtere at det ikke skal være et flertall av kunstnere i et kompetansestyre. Innhold og samfunnsrolle Når det gjelder senterets arbeid for økt profesjonalitet, kontinuitet, langsiktighet og kvalitet, anbefaler styret at det blir opprettet/opprettholdt egne stillinger for arbeidsoppgaver med RSU/KORO og Trøndelagsutstillingen. Disse oppgavene er utviklet av TBK og TKM gjennom TSSK, og er delvis innarbeidet som en del av driftsoppgavene til TSSK. Krav til profesjonalisering gjør denne driftsformen uryddig, både med hensyn til ønsket kompetanse og behov for styring av økonomien knyttet til aktivitetene. Styret mener samlokalisering av aktivitetene for å samle felles interesser og utveksling av faglig engasjement og kontaktnett er positivt. Styret mener at det bør opprettes en egen stilling for å ivareta og utvikle oppgaver med formidling, herunder Den kulturelle skolesekken (DKS). TSSK har i alle år fått mye ut av et lite budsjett. Driftstilskuddene har ikke økt i takt med kostnadsutviklingen, og senterets økonomiske situasjon har blitt strammere og strammere. Søknader om økte driftstilskudd har ikke ført fram, og ambisjonene en har hatt på vegne av kunstnerne i Trøndelagsregionen har blitt skadelidende. 9

10 TSSK har en viktig rolle som pådriver for samtidskunsten i regionen, som kunnskapsprodusent og formidler av eksperimentell og nyskapende samtidskunst. Trondheim er inne i en god utvikling, og TSSKs samarbeid med NTNU er viktig. TSSK kan fungere som bro mellom institusjonen som utdanner kunstnere og samfunnet studentene skal etablere seg i. En av utfordringene i regionens kunstmiljø er fraflytting. Mange nyutdannete kunstnere fra NTNU forlater Trøndelag. For at kunst- og kulturarbeidere skal ønske å etablere seg i Trondheim og regionen, er det viktig å satse på bred aktivitet, at kunst -og kulturinstitusjoner holder et høyt faglig nivå, og at de tillates å være en leverandør på egne premisser. En viktig ide bak opprettelsen av kunstnersentrene i sin tid var å sikre et kunstfaglig mandat om en virksomhet. Dette momentet ble tatt opp av flere av de fremmøtte på kick-off-møtet som gjennomgangen av TSSK startet med. I utredningsrapporten kap. 5.1 heter det: Målet for det offentlige er å utvikle regionen og tjenestene gjennom bruk av faglig styrke og fortrinn hos den enkelte aktør. Hva er TSSK sin faglige styrke og fortrinn? Styret i TSSK mener at det er den unike fagressursen et kunstnerstyrt senter representerer som gjør TSSK til en viktig samfunnsaktør. Dette må vi fortsatt få være. Både organisering, innhold, visjon og hovedoppgaver må ta sikte på å fremheve senter for samtidskunst ved å være knutepunkt for kunstnernes fagkompetanse og med nære forbindelser til utdanningsinstitusjonene NTNU og KIT. Gjennom aktuelle utstillinger, som debatt -og møtested, og ved å organisere artist talks, fagseminar og formidling til publikum gjennom nettsted, lokale medier, fagpresse og besøk i TSSKs lokaler, bidrar senteret til et blikk på vår egen samtid. TSSK inviterer til en type refleksjon og kunnskapsproduksjon som andre institusjoner ikke kan ivareta på samme måte. Styret mener at dette er et spesielt viktig perspektiv i en tid der vi ser en tendens, både internasjonalt og nasjonalt, til at faglighet må vike for krav om lønnsomhet, bred oppslutning og underholdningsverdi. Det er ved å være til stede i samtiden, å synliggjøre det som rører seg i kunstfeltet, at TSSK har en viktig samfunnsrolle. Det er nettopp ved å anerkjenne og løfte fram samtidskunsten og det kunstfaglige perspektivet, at Trøndelag Senter for Samtidskunst har sin viktigste verdi som samfunnsinstitusjon. Se side 45 for Nye vedtekter 2) Driftsmodell Ressurssituasjonen og personale For å oppnå de sentrale målene i Strategisk plan , skulle man fokusere på profesjonaliseringen av TSSK gjennom å arbeide for å øke bevilgningene og utvide staben på senteret, men heller ikke for 2012 har TSSK lyktes med å få økte bevilgninger til driften av TSSK. Det ble søkt om tilleggsbevilgning til Sør-Trøndelag fylkeskommune, men den ble avslått. Personalsituasjonen har gjennom hele 2011 vært ekstremt vanskelig, bl.a. som følge av at det fra august 2010 og fram til november 2011, da daglig leder sluttet, bare har vært én fast stilling knyttet til senteret. Innsparte lønnsmidler ved at kontorsekretærstillingen har vært ubesatt fra august 2010, har gått med til utstillingsaktiviteter og drift. Styret har vurdert det slik at det ikke har vært tilrådelig å øke antall ansatte ved TSSK så lenge den økonomiske og driftsmessige situasjonen var uavklart fram til budsjettbehandlingene for 2012 i fylkeskommunene og Trondheim kommune. Styret har bevisst valgt å ikke gå til offentlig utlysning av stillinger ved TSSK, da organisasjonsmodellen ikke var på plass. Årets regnskapsmessige resultat viser at det ikke har vært rom for å tilsette mer personale ved TSSK i

11 Strategi, evaluering og ny driftsmodell Etter at daglig leder sluttet i november 2011, tok styrets leder på seg rollen som daglig leder i et midlertidig, tidsbegrenset engasjement, i en stillingsandel på 60 %. Før Styret gikk til nye ansettelser, så Styret det som en viktig og hensiktsmessig del av sitt strategiarbeid å bruke denne perioden til å evaluere driftsmodellen for de 3 foregående årene. Styret mener at det har i liten grad vært fokusert på tydelig profil og de konsekvensene av å ha en strategisk plan med målsetninger som ikke står i samsvar med den trange økonomien på TSSK. Ambisjonene til TSSK har en sammenheng med at økosystemet for kunst i Trondheim og regionen er ufullstendig, og at TSSK har i mange år prøvd å fylle mange roller. Det var nødvendig å se på konsekvensen av dette. Styret har derfor prioritert i sin siste periode å utarbeidet et grunnlagsdokument, som kartlegger TSSK sine muligheter, utfordringer, svakheter, styrker og trusler. Dette grunnlagsdokumentet skal være et godt verktøy for det neste styret i sitt arbeid med å lage en ny strategisk plan. I Styrets arbeid med å utarbeidet en ny driftsmodell, var det viktig å forankre formålet i de nye vetektene for å tydeliggjøre særegenheten til TSSK som kunstnerstyrt formidlingsinstitusjon, og samtidig finne en riktig og realistisk driftsmodell innenfor de faktiske midlene TSSK har i dag. Med den knappe økonomien TSSK også har i 2012, må det utvises nøkternhet med hensyn til å engasjere personale. Styret har i denne prosessen fokusert på å skape et arbeidsmiljø gjennom å tenke teamarbeid ved de nye ansettelser, noe som er mulig ved å gå ned i stillingsprosenter. Ny driftsmodell ser slik ut: Daglig leder/produsent 60 %, Kontorleder 50 %. Kurator blir engasjert på prosjekt. Produsent Trøndelagsutstillingen 30 %. Kunstfaglig råd på timelønn. Med et overskudd i 2011 har Styret vedtatt å engasjere en formidler til å utvikle formidlingen ved TSSK, med oppstart i Fra mars 2012 er Randi Brockmann engasjert som daglig leder ved TSSK i 60 % stilling ut året. Anita Bjørklund er engasjert i 50 % stilling som kontorleder fra april 2012 og i syv måneder. Arbeidet med å få utlyst åremålstillinger som daglig leder og annet personalet er i gang, og stillingene vil bli utlyst i løpet av våren. Hvilke kvalifikasjoner som skal etterspørres henger sammen med TSSKs strategi- og handlingsplaner. Som før har montører, gallerivakter og annen hjelp vært innleid på timebasis etter behov. Organisasjonsutvikling, roller, oppgaver og mandater. Samtidig med å implementere de nye vedtektene, har styret utarbeidet en styreperm som verktøy for det nye styret. Det har også blitt klart under organisasjonsutvikling at det er et behov for å tydeliggjøre forskjellen i mandatet til de ulike styrene i, Trøndelag Senter for Samtidskunst (TSSK ), Trøndelag Bildende Kunstnere (TBK ) og Norske Kunsthåndverkere Midt-Norge (NKM). For å være konsekvent med organisasjonsutviklingen, anbefaler TSSK sitt styre at roller og funksjoner må avklares gjennom å skille mellom fagorganisasjons arbeid og formidling av samtidskunst. 3) Lokaler Leieavtalen for lokalene i Fjordgata 11 er forlenget fram til september Styret har kommet til at det er ønskelig at virksomheten til TSSK fortsetter i disse lokalene, og har varslet utleieren, Bachke & Co., om at vi ønsker tilbud om ny leiekontrakt, gitt at vilkårene er akseptable. I den forbindelse er utleiren bedt om å gjøre enkelte utbedringer i lokalene for få ned energikostnadene, utbedring av kjøkkenet o.l. I skrivende stund foreligger det ikke et tilbud om ny kontrakt. Med ny kontrakt må en regne med at leiekostnadene øker, og de andre brukerne av lokalene, TBK og NKM, må regne med å bidra med vesentlig mer til dekning av leie- og energikostnadene og regnskapsførsel enn hittil. 11

12 Virksomheten 2011 Oppsummering kunstfaglig råd 2011 TSSK sitt utstillingsprogram 2011 er programmert på ulike måter. Første halvår var programmert gjennom juryering av åpne søknader og besto av 4 separatutstillinger, en kunstnerinitiert turnéutstilling, 2 visninger i The Black Cube og en performance event. Sommeren besto av en ekstern kuratert turnéutstilling inklusivt et seminar, og et kuratert gruppekunstprosjekt. Høstprogrammet besto av en regional gruppeutstilling, et internasjonalt kunstnerduoprosjekt, 1 kunstevent, et seminar, 3 Artist Talks, en Curator Talk og et kuratert utstillingskonsept med 4 korte separate kunsthendelser. Programmet 2011 er gjennomført i samsvar med revidert handlingsplan Programmet frem til mai 2011 var planlagt av Kunstfaglig råd ( KFR) i 2009, som besto av daglig leder Madeleine Park, styreleder Vibeke Krohn ( NKM ) og styremedlem Vigdis Haugtrø ( TBK ). Programmet fra mai 2011 og ut året var planlagt av KFR 2010, som besto av daglig leder Madeleine Park ( frem til juni 2011), styreleder Ann-Cathrin Hertling ( TBK ) og styremedlem Vigdis Øien ( NKM) Vigdis Øien ble erstattet høsten 2011 av styremedlem Brit Dyrnes (NKM ). Styremedlem Sissel Bergh ( TBK) gikk inn i KFR da Daglig leder sluttet. Unntakstilstand som arbeidsmetode og produksjon av dynamikk. Usikkerheten om framtiden til TSSK på grunn av Utredningen skapte i 2011 en unntakstilstand på TSSK, både økonomisk og organisatorisk. Dette påvirket Kunstfaglig råd (KFR ) sitt arbeid mht. forutsigbar planlegging, men KFR valgte å tenke Unntakstilstand som potensial for en dynamisk arbeidsmetode i sitt videre arbeid. Unntakstilstanden presset KFR til å tenke annerledes i sitt mandat, og KFR besvarer situasjonen med å stille spørsmål til TSSK sin samfunnsrolle og arbeider ad hoc for å åpne opp for eksperimentering med ulike utstillingsformater. KFR inntar posisjonen i samarbeid med Daglig Leder, som kuraterende kunstnere. Det første grepet KFR gjør er å ta i mot en turnéutstilling Ny Natur, kuratert av Irene Nordli, som var produsert av Galleri F15 Jeløy. I forbindelse med utstillingen ble det også produsert et åpent seminar. KFR fortsetter sommeren med Unntakstilstand som arbeidsmetode; Utredningen satte i gang en prosess hvor KFR stiller spørsmål til TSSK sin samfunnsrolle og kunstnerens utfordringer i å posisjonere seg i samfunnet. KFR besvarer sine spørsmål ved å initiere et prosjekt hvor TSSK aktivt går inn med et eksperimentelt prosjekt for å ta tak i kunstnerflukten i Trondheim. Som kunstinstitusjon ønsket KFR med prosjektet The artists are present å fungere som en bro mellom utdanning og samfunnsliv. KFR inviterer Master studentene 2011 ved Kunstakademiet - NTNU, til for å bruke hele TSSK som sitt Atelier; hvor White cube inntar rollen som barseltid for nyutdannede kunstnere, et sted hvor masterstudenten har 4-6 uker til å forstå at hun/han har blitt kunstner. 12

13 KFR sin intensjon var å utøve en sjenerøs og eksperimentell holdning, som kunstnerstyrt formidlingsinstitusjon, hvor ønsket var å stimulere til nye samarbeidskonstellasjoner og en mulig etablering av nyutdannede kunstnere i Trondheim. Under prosessen i prosjektet The artists are present oppstår en forlengelse av Rake Visningsrom, der Rake Arbeidsfelleskap oppstår og etableres på Lademoen, Trondheim. TSSK blir i avslutningen av prosjektet brukt til infospot og rekruttering for det nye arbeidsfelleskapet. En tekst av kunsthistoriker Eva Furseth ble bestilt til prosjektet. Teksten kan leses på TSSK sine hjemmesider under The artists are present. Ved siden av gjennomføringen av Trøndelagsutstillingen 2011* og India- 2011* fortsetter KFR med sin Ad hoc holdning, og inviterer ArtScene Trondheim sin MILF :Mobil intermedial formidlingssentral *, til å ha en utendørs kunstvideo visning på TSSK fra sin Toyota Hiace. I oktober arrangeres det første Trondheim Open, som ble en vellykket mobilisering av Trondheims kunstmiljø. Flere prosjekter under Trondheim Open grep inn i og brukte ulike offentlige rom som kunstnerisk materiale og visningssted, med forskjellige strategier. KFR ser at Trondheim Open kan bli en potensiell plattform for faglig styrking av det lokale kunstfeltet, og responderer med å inviterer i samarbeid med Trondheim Open til Artist Talk og Curator Talk hvor man diskuterer ulike strategier fra kunstnerens, kurators og kuraterende kunstners perspektiv. Slik ble TSSK sin White cube brukt som et rom for ettertanke og diskusjon, som et viktig ledd i kunnskapsproduksjon. Året avsluttet med Unntakstilstanden som tema, med utstillingskonseptet Stille rom. Stille Rom besto av 4 forskjellige utstillinger og 4 forskjellige kunstnere, med Vernisage hver torsdag i advent. Hver enkelt utstilling var åpen fra torsdag til søndag. De erfaringer som oppsto gjennom de grep som KFR starter med høsten 2011, har inspirert KFR i programmering for 2012; White cube som et sosialt sted for kunnskapsproduksjon, inta mandatet med en eksperimentell holdning, og iscenesettelser av nye formater som kontinuerlig stiller spørsmål til TSSK sin samfunnsrolle, som kunstinstitusjon. * Under Trøndelagsutstillingen 2011 ble TSSK s lokaler brukt til å vise FLUKTROM - et omfattende tverrestetisk samarbeidsprosjekt. ** Som en del av TSSK sin handlingsplan ang. Samarbeid med NTNU, var TSSK samarbeidspartner i NTNU- India 2011 arrangementet India på film. *** 3 MILF var det første prosjektet TSSK bevilget, fra den nye stipendordningen fra Billedkunstnernes hjelpefond (BKH ) som blir gitt direkte til de 15 Kunstsentrene. 13

14 Utstillinger MISFORSTÅ Sissel M. Berg Utstillingen besto av objekter og tegninger hvor tilfeldighetene fikk rådet ved å helle blekk og la det tørke; en tegneprosess som utviklet seg da Bergh bodde i Zambia. De store objektene omfavnet rommet slik at betrakteren kunne forholde seg til dem med sin egen kropp. Sissel M. Bergh betegnet utstillingen som, En scenisk installasjon av delvis mekaniserte maleriobjekter*, hvor lyden av verden vibrerer igjennom. * Sissel Bergh hadde utviklet tekniske løsninger i samarbeid med lydkunstner Audun Eriksen for hvordan lyd skulle gjennomtrenge objektene. Utstillingen var støttet av Kulturrådets prosjektstøtte og Kunst og ny teknologi, samt Statens utstillingsstipend LIMETS TRIUMF OVER MATERIALETS INTEGRITET Per Kristian Nygård & ONE BIG PLAN FOR YOU Helene Torp Med utstillingen Limets triumf over materialenes integritet av Per Kristian Nygård, ble deler av White cube fysisk transformert til et monumentalt rom hvor Per Kristian Nygård viste skulpturer, objekter og grafikk som materielt referer til 60 tallets arkitektur og design, en tid der arkitektur og design var ideologiens siste instans. Utstillingens materialer var stålrørmøbler og lignende med et gitt design og en spesifikk funksjon, hvor kunstneren gjennom en lang og ekstremt kjedsommelig prosess destruerer objektene som en nærmest rituell handling før de gjenoppstår som objekter og skulpturer i spenningsfeltet mellom autonomi og funksjon. 14

15 Med fravær av funksjonen eller dysfunksjon som det meningsbærende element - både hånefull og poetisk. Den andre delen av utstillingen besto av videoarbeider av Helene Torp. Hun er kjent for å utfordre og stille kritiske spørsmål på en personlig og gjenkjennende måte. Hun undersøker forholdet mellom egoet og den harde virkeligheten med bruk av humor og selvironi. I utstillingen One big plan for you viste Helene Torp animasjoner i hovedgalleriet og i visningsrommet The Black Cube, filmene Sabotage (2011) Heavy Heaven (2010) og trilogien Moralen ( ) bestående av Beste praksis, Tro, håp og ærlighet og Venner. Utstillingen var støttet av Statens utstillingstipend og Norsk Kulturråd FILM & FOTOGRAFI Kaja H. Leijon Vårprogrammet med video og film som kunstnerisk medium fortsatte med Kaja Leijon. Leijon behandler film-mediets unike evne til å skape forestillinger om virkeligheten, Hun utforsker i sine prosjekter overgangen mellom forestillingen og virkeligheten; karakterenes innlevelsesevne, deres forhold til fiksjon og hvordan denne forestillingen blir med oss, når vi ser og tolker verden På Trøndelag Senter for Samtidskunst viste Leijon Screening, et nytt filmprosjekt som benytter en ikke-narrativ og fragmentert struktur, satt i relasjon til Leijon s narrative film Resonances (2010). Utstillingen var støttet av Statens utstillingstipend og Norsk Kulturråd 15

16 FÖRSPILLD IRONI OCH ANDRA SKULPTURER Peter Johansson Barbro Westling Den siste utstillingen før sommeren var en større skulpturell produksjon av kunstnerne Barbro Westling og Peter Johansson. Deres prosjekter er ofte storslåtte, både underholdende og samtidig lett provoserende. Sammen utforsker og utfordrer de gjerne stereotyper, som oftest med en solid dose underfundig humor, og inviterer publikum til å reflektere over og diskutere spørsmål knyttet til kunst och moral; hva kan være kunst, hvilke bruksområder og roller kunsten blir tildelt og hvilken betydning den får både i vår hverdag og i kunstens egen sammenheng. Det ble produsert en katalog til utstillingen som publikum fikk gratis ved TSSK. Med bl.a tekster av journalist og forfatter Per Svensson, etnolog Eva Londos. Utstillingen Förspilld Ironi och andra skulpturer på TSSK var del av en større utstillingsturné i Norge og Sverige Utstllingen i Trondheim var støttet av: Statens utstillingsstipend og Publikasjonsstøtte fra Norsk Kulturråd,The Barbro Oscher Pro Suecia Foundation, EAB i Smålandsstenar, Atelje Larsen i Helsingborg, KRELAB i Helsingborg, Nya Gotlands Svets & Smide AB, Galerie Leger och smeden Peder Wolfbrandt i Degeberga og Plantasjen Moum Trondheim, for sponsing av planter/blomster. 16

17 NY NATUR- TENDENSER 2011 John K. Raustein Synnøve Øyen Hanna Hedman Gunvor Nervold Antonsen Mårten Medbo Hanna Stahle Jenny Klemming Jim Darbu Kurator Irene Nordli Sommeren fortsatte med skulptur som medium. Med utstillingen Ny natur kuratert av Irene Nordli og produsert av Galleri F15 Jeløy, stilles spørsmålet; Finnes det en ny natur? Skillet mellom hva som er naturlig og hva som er kunstig blir stadig mindre tydelig. Men har måten kunstnere ser på naturen i dag endret seg fra hvordan de har sett på naturen tidligere? Som tittelen Ny natur indikerer, forsøkte denne utstillingen å vise hvordan en del kunstnere lager arbeider som kunne ha vært natur eller som minner oss om natur. Kunstnerne i utstillingen brukte på ulike måter naturen som sitt råmateriale og som ideal, men naturen utvikles til egne kunstverk. Kanskje så vi her kunstnere som gjennom sine arbeider viste en form for omsorg for naturen? Det ble også arrangert et seminar i forbindelse med utstillingen. Med kunstnerpresentasjoner av Erlend Leirdal, Irene Nordli, Tore Reisch og Marit Øydegard. 17

18 THE ARTISTS ARE PRESENT Tian Miller Tore Reisch Charlotte Rostad Cathrine Ruud Som kunstinstitusjon ønsket KFR med prosjektet The artists are present å fungere som en bro mellom utdanning og samfunnsliv. KFR inviterer Master studentene 2011 ved Kunstakademiet - NTNU, til å bruke hele TSSK som sitt Atelier; hvor White cube inntok rollen som barseltid for nyutdannede kunstnere, et sted hvor masterstudenten fikk 4-6 uker til å forstå at hun/han har blitt kunstner. Parallelt fungerte White cube som en titte boks for de forbipasserende, et eksklusiv blikk inn i kunstnerens arbeidsplass. Prosjektet var også ment å posisjonere kunstnerens arbeidsplass på lik linje med den øvrige aktiviteten i byen. Samtidig var KFR sine intensjoner å utøve en sjenerøs og eksperimentell holdning, som kunstnerstyrt formidlingsinstitusjon, hvor ønsket var å stimulere til nye samarbeidskonstellasjoner og en mulig etablering av nyutdannede kunstnere i Trondheim. Under prosessen i prosjektet The artists are present oppstod en forlengelse av Rake Visningsrom, der Rake Arbeidsfelleskap etableres på Lademoen, Trondheim. TSSK blir i avslutningen av prosjektet brukt til info-spot og rekruttering for det nye arbeidsfelleskapet. En tekst av kunsthistoriker Eva Furseth ble bestilt til prosjektet. Teksten kan leses på TSSK sine hjemmesider under The artists are present. 18

19 TRØNDELAGSUTSTILLINGEN FLUKTROM Astrid Findreng Grethe Britt Fredriksen Frode Sander Øien Som en del av den 35. Trøndelagsutstillingen ble det tverrfaglige kunstprosjektet. FLUKTROM vist på TSSK. FLUKTROM besto av 3D-animasjon, foto, maleri og lydinstallasjoner. 3D-modellene basert på maleri og foto er bygd opp i et 3D modelleringsprogram. Disse modellene er deretter anvendt i animasjonene. Maleriene som ligger til grunn for de fleste 3D-modellene er bearbeidede versjoner av nyhetsbilder fra aviser og internett, mens Tilfluktsrom er en rekonstruksjon av kjelleren i en tidligere bolig for psykisk utviklingshemmede, kombinert med elementer fra den tyske ubåtbunkeren DORA i Trondheim. Lydsporene var utviklet av Frode Sander Øien. Øien bidro også med lydinstallasjoner alene. På kvelden i utstillingsperioden ble animasjonene projisert på vinduet ut mot Fjordgata. Med egne øretelefoner kunne du også høre lyden. Utstillingen avsluttet med en samtale mellom kunstnerne og Marit Roland, formidler under Trøndelagsutstillingen. 19

20 TOOLS, TOURS AND TRAVELS ARCHIVAL ADVENTURES WITH PAD.MA & CAMP Shaina Anand Ashok Sukumaran TSSK var samarbeidspartner med NTNU sitt INDIA 2011 arrangement INDIA PÅ FILM Med INDIA PÅ FILM viste TSSK indisk samtidskunst med utgangspunkt i filmmediet. Festivalen var et samarbeid mellom Institutt for kunst- og medievitenskap NTNU, Trøndelag senter for samtidskunst, Cinemateket Trondheim og Kosmorama Trondheim International Film Festival TOOLS, TOURS AND TRAVELS - ARCHIVAL ADVENTURES WITH PAD.MA & CAMP representert av kunstnerne Shaina Anand og Ashok Sukumaran presenterte ulike filmprogram som var satt sammen av material hentet fra det digitale åpne filmarkivet Pad.ma. Film materialet var vist i to ulike installasjoner på TSSK, Pad. ma Tour og Disket Document. Pad.ma er en forkortelse av Public Access Digital Media Archive et arkiv på nett, som inneholder et kompakt material av video, i hovedsak dokumentarisk, med tilhørende tekst kommentarer. Arkivet representerer andre tilnærmingsmåter til byen enn de man kjenner gjennom tradisjonelle historier, tekster eller Bollywood filmer. Publikum ble invitert til å følge med på en tur i det omfattende material som arkivet består av, og får ta del av unike filmopptak som belyser samfunnsforhold og kulturfenomener.turen i arkivet ga publikum muligheten til å se a alt fra hverdagsliv i India, til dokumentasjon av kulturarrangement og intellektuelle debatter. Det var også mulig søke i arkivet online i instalasjonene. CAMP er en kunstnerinitiert plattform i Mumbai, som gjennom sin virksomhet utforsker områdene mellom estetikk og den offentlige idéverden gjennom å ta i bruk teknologi, transport, radio, elektrisitet, arkiv, video og internett reiser de spørsmål kring rettigheter og potensial når det gjelder infrastruktur og samfunn. Shaina Anand er en kunstner,filmskaper og skribent med base i Mumbai. Hun har arbeidet med dokumentar film video og annen media siden I 2001 startet hun ChitraKarKhana som er en frittstående avdelning for eksperimentelle medier.hennes arbeider er inspiret av hennes interesse for informasjonspolitikk og kritikk av dokumentarfilm. Hennes prosjekter viser til sammenhengen mellom medier som fjernsyn, overvåkningsteknologi og videoarkiv. Ashok Sukumaran som har bakgrund som arkitekt er en indisk samtidskunstner som arbeider med forskjellige media for å formidle komplekse ideer kring det offentlige og private, teknologi og samfunn. Begge kunstnerne har deltatt i en lang rad internasjonale sammenheng med egne verk og i samarbeid med hverandre og med CAMP- f.eks Ars Electronica Linz, Serpentine Gallery og Gasworks London, Frankfurter Kunstverein, the Power Plant Toronto, Serpentine Gallery, og ved biennalene i Dakar, Sharjah, og Taipei. Kunstnerne var til stede på åpningen av utstillingen og presenterte prosjektet med en kort Artist Talk. Utstillingen var støttet av OCA, NTNU og Stiftelsen Fritt Ord 20

21 THE NEIGHBOUR BEFORE THE HOUSE / AL JAAR QABLA AL DAAR/ NABOEN FORAN HUSET (visning på Cinemateket) Shaina Anand/ CAMP The Neighbour Before the House er en serie med videoundersøkelser i Øst-Jerusalems landskap. Bildene er tatt med et PTZ (pan-tilt-zoom) sikkerhetskamera, og viser at både før og etter den instrumentelle «overvåkingen» preges prosjektet av nysgjerrighet, spøk, minner, ønsker og tvil. Prosjektet pågikk over en måned i nabolag og hjem i og omkring Jerusalem, som f.eks. Gamlebyen, Sheikh Jarra, Silwan, Beit Hanina og Azariyah. Prosjektet har sitt utspring i CAMP og Shaina Anands tidligere arbeider rundt kritiske dokumentarer, deltagelse og overvåkingssystemer Med India på film vil Cinemateket, Kosmorama, Trøndelag senter for samtidskunst og NTNU vise en mangfoldig filmkultur og filmhistorie, et vidt spenn fra filmhistoriske klassikere til nyskapende kortfilmer og det aller ferskeste fra Bollywood, verdens største filmindustri STILLE ROM - 4 UTSTILLINGER OG 4 KUNSTNERE Vigdis Haugtrø Pernille Elida Fjoran Tommy Høvik Karianne Stensland & The art world is Burning En verden i unntakstilstand «Med desember går vi inn i den mørkeste tiden av året, lenger sør har Europa møtt sin største krise siden 2. Verdenskrig; den Arabiske våren har veltet diktaturer og vestens befolkning har mistet troen på det de rådene økonomiske systemer, og her hjemme ulmer 22. Juli fortsatt under overflaten. Samtidig går Norge inn i Adventstid...» Sett i lys av en verden i unntakstilstand og et Norge i adventstid, ønsket Trøndelag Senter for Samtidskunst å skape en alternativ posisjon, ved å gi byens befolkning et kontemplativt rom gjennom utstillingskonseptet Stille Rom, - et rom fritt for kommersiell aktivitet og religiøs forventning, et stille rom hvor kunsten kunne få en menneskelig betydning. Stille Rom besto av 4 utstillinger og 4 kunstnere, med Vernisage hver torsdag i advent. Hver enkelt utstilling var åpen fra torsdag til søndag. 21

22 Vigdis Haugtrø 1-4 desember Vigdis Haugtrø viste skulpturen Inn, i naturen. (Bilde på forsiden av årsmeldingen) Sagt av kunstneren: Jeg beveger meg fritt mellom ulike uttrykk, og startpunktet er ofte forholdet til naturen, vår historie og kulturelle arv. Jeg bruker elementer fra min egen bakgrunn, objekter, historier og måter å omgås. Bakgrunnen fra jordbruk og fiske, enkle kår og nærhet til naturen speiles i arbeidene og jeg søker å gjenskape noe av kontakten jeg føler vi har mistet på veien. Pernille Elida Fjoran 8-11 desember Pernille Elida Fjoran viste videoen Du sitter på en bred grein, du trenger ikke frykte for å falle ned Sagt av kunstneren: Grensen No 6, et hus som er bygget i 1891 med 4 leiligheter, og ligger i bakken nedenfor Gløshaugen. Her har det bodd Arkitektstudenter og Kunststudenter i de siste tiår. De siste årene har NTNU stått som eier og har nå kastet ut alle beboerne utenom en. De sier at det er brannfarlig og de vil selge det. Selv bodde jeg der i nesten 3 år før jeg fikk mitt utkastelsesbrev. Huset er forfallent og innpakket i store løvtrær store deler av året, men det har en atmosfære som ønsker en velkommen med alle sine skjeve hjørner og slitne trappetrinn. Det er et hjem. Prosjekt - Omsorg for et hus: I 2011 er det bare en beboer med livstidskontrakt igjen i huset. Dørene til de andre leilighetene er brutt opp og ingen vasker trappen. Veggene som holder huset på plass er slitne, pornobladene ligger fortsatt på loftet, og mannen som bor alene er mindre glad. Jeg ville tilbake til huset og laget derfor en workshop med noen få inviterte kunstnere sommeren En stor del av Workshopen var å delta bare med å gå rundt i huset. Arbeidstittelen var Nå er Nå,Ingenting Annet. Med dette fokuset inviterte jeg danser og yogalærer Ingrid Krogh Remmen til å holde en yogatime og lage en egen meditasjon til huset. Veggtegningen som formes i videoen Du Sitter På En Bred Grein Og Trenger Ikke Frykte For Å Falle Ned er en handling med tiden som medium. Samtidig er det en fortelling om trærne med røtter som går igjennom grunnmuren videre inn i huset og grener med blader som banker på vinduene. Trærne kommer snart til å ta over - jeg hjelper dem litt på vei uten å reflektere - jeg bare registrer at det skjer. - Pernille Elida Fjoran 22

23 Tommy Høvik desember Tommy Høvik viste arbeidet Hope you were there to receive him, 2011 som besto av en video og et foto. Sagt av kunstneren: Jeg har siden filmen ble ferdig tenkt på hvordan jeg kunne få vist den i Trondheim for venner, familie og kunst interesserte. Når jeg fikk innbydelsen av Ann-Cathrin Hertling til å stille ut under hennes utstillingskonsept Stille Rom var rammene tilrettelagt for å presentere disse verkene. Super 8 filmen jeg har laget består av opptak jeg gjorde i min mors hage sommeren 2010, da alle blomstene, busker og trær hadde hver sine blomstringsperioder i løpet av disse månedene. Samtidig hadde min mor selv sine siste dager i hagen da hun i juni samme sommer tapte kampen i mot kreften som hadde vart i over to år. Utstillingen er min hommage til henne. En uendelig takk for alt hun har lært meg og min bror. Minnene hun har gitt alle oss som var rundt henne, og det vakre hun skapte som fortsatt lever videre. 23

24 Karianne Stensland & The art world is burning Performance 22. desember The Artworld is Burning (TAiB) er et pågående kunstprosjekt som reflekterer omkring kunstverdens underliggende strukturer og hvordan kunstnere relaterer seg til disse. TAiB har som mål å være undersøkende og kritisk, men lar seg lett forlede. TAiB føres framover eller bakover, og som oftest av følelsesmessige impulser. Dette utgjør The Artworld is Burnings mest kritiske punkt, hvor alt står og faller. Sagt av kunstneren: Kunstverden brenner. Verden brenner. Vi ser ikke lenger enn nesen. Fins ærlighet? Kjærlighet? Er vi lurt? Hvem lurte oss? Side om side med aksjer, oljer, sult og begjær, lever kunstverden etter premissene i et økonomisk system. På Trøndelag Senter for Samtidskunst vil The Artworld is Burning framføre noe med sang og skuespill, håp og havari. 24

25 Hendelser/ seminarer/ talks TEXTFUCKERS, PLATESLIPP & PERFORMANCE Marthe Waltinsen Marte Hodne Haugen Espen Lomsdalen Textfukkers er et performanceband, som benytter kunstteorien som utgangspunkt for sine sanger og trekker ut essensen i hver tekst. Dette fungerer som ett slags sammendrag hvor gjentagelser i refreng og vers gjør det enklere å få med seg hva tekstene handler om. Tekstene de velger ut har kunsthistorisk relevans og ved å omforme disse til lett fordøyelige låter kan teorien nå et bredere publikum. Deres performance er en hybrid mellom foredrag og konsert, ofte inspirert av den klassiske forelesningsformen med virkemidler som f.eks. PowerPoint presentasjoner med projiserte bilder, filmklipp, grafer og tekst. På Trøndelag senter for Samtidskunst hadde Textfukkers en helaften med plateslipp, performance og en utstilling dagen etter, som dagen derpå. 25

26 SEMINAR : NY NATUR TENDENSER 2011 I forbindelse med utstillingen Ny natur, ble det arrangert et seminar som tok for seg naturens rolle i samtidens billedkunst og kunsthåndverk. Kunsten har bestandig vært nært knyttet til naturen, både på det begrepsmessige og det praktiske plan. Grunnleggende er kunst det stikk motsatte av natur, men samtidig har naturen tradisjonelt levert alt fra materialer, former og farger, til motiv og kontekst til kunsten. I samtidskunsten har imidlertid naturen spilt en mindre framtredende rolle i det minste fram til nå. Finnes det en ny natur? Skillet mellom hva som er naturlig og hva som er kunstig blir stadig mindre tydelig. Men har måten kunstnere ser på naturen i dag endret seg fra hvordan de har sett på naturen tidligere? Deltagere: Presentasjoner av kurator, Irene Nordli og kunstnere, Erlend Leirdal, Tore Reisch og Marit Øydegard Moderator Madeleine Park Det ble duket for samtaler, diskusjoner og åpen bar. Utstillingen og seminaret Ny Natur Tendenser på vandring til Trondheim var produsert av Galleri F15 / Punkt Ø Moss i samarbeid med Trøndelag senter for samtidskunst Seminaret var støttet av Punkt Ø Moss og Norske Kunsthåndverkere 26

27 MOBIL INTERMEDIAL FORMIDLINGSSENTRAL MILF # 1.5 SCREENING ArtScene Trondheim MiLF er et mobilt visningsrom for tidsbasert kunst som ikke forholder seg til et definert skille mellom kunstinstitusjon og offentlig rom. Bagasjerommet i en Toyota Hiace varebil er tilrettelagt for visning av videokunst. MiLF er en forlengelse av den kunstnerinitierte nettportalen Trondheimkunsthall.com sin intensjon om å arbeide med ulike strategier for samtidskunst i periferien. Fra bilen på TSSK sitt fortau viste de 3 kortfilmer fra kunstneren Erik Pirolts, Innerfittas eksistensielle problem (2007), It isn`t Easy (2003) og Kom Tilbake (2002) ARTIST TALK FRA ATELIER TIL SITUASJON TSSK i samarbeid med Trondheim Open Trondheim Open ble for første gang arrangert i Trondheim i 2011 og ble en vellykket mobilisering av kunstfeltet i Trondheim. Flere prosjekter under Trondheim Open grep inn i og brukte ulike offentlige rom som kunstnerisk materiale og visningssted, med forskjellige strategier. TSSK ser at Trondheim Open kan bli en potensiell plattform for faglig styrking av det lokale kunstfeltet, og responderer med å inviterer i samarbeid med Trondheim Open til Artist Talk og Curator Talk hvor man diskuterer ulike strategier fra kunstnerens, kurators og kuraterende kunstners perspektiv. Slik ble TSSK sin White cube brukt som et rom for ettertanke og diskusjon, som et viktig ledd i kunnskapsproduksjon. Artist Talk - fra atelier til situasjon Som en spontan kunstfaglig reaksjon på Trondheim Open, inviterte TSSK til Artist Talk. Kunstner Anne Helga Henning deltok på Trondheim Open med et stedspesifikk kunstprosjekt med tittel180 grader sikt. Anne Helga Henning møtte en del interessante problemstillinger i det hun beveget seg ut av atelieret sitt for å bruke det offentlige rommet som sitt kunstneriske materiale. Under tittelen: Fra atelier til situasjon, delte Anne Helga Henning sine erfaringer med oss vedrørende prosessen og en arbeidsmetode som tvang seg frem underveis. Artist: Anne Helga Henning, Art: 180 grader sikt Moderator: Ann-Cathrin Hertling 27

28 CURATOR TALK STRATEGIER I DET OFFENTLIGE ROM TSSK inviterte til Curator Talk for å presentere og diskutere ulike strategier i det offentlige rom gjennom kuraterende kunstner og kuratoren blikk. Pontus Kyander, direktør ved Trondheim kunstmuseum, presenterte sine tanker og erfaringer omkring sitt arbeid som Public Art Manager for Auckland City Council i New Zealand. Samme kveld presenterte MILF: Mobil Intermedial Formidlingssentral sine strategier for samtidskunsten i periferien. Det ble duket for samtaler, diskusjoner og åpen bar. Moderator: Ann-Cathrin Hertling 28

29 Kunst i offentlig rom Trøndelag Senter for Samtidskunst (TSSK) er en ledende aktør innen fagfeltet kunst i Det offentlig rom og har over 30 års erfaring med utsmykningsvirksomhet. Dette er en av hovedfunksjonene ved siden av utstillingsvirksomheten. Senteret har nært samarbeid med KORO, Kunst i offentlig rom, Trondheim kommune, Sør- og Nord Trøndelag fylkeskommune og kommuner i Trøndelag, Gjennom RSU, Regionalt Samarbeidsutvalg, bestående av profesjonelle kunstnere som er knyttet til institusjonen, har TSSK offentlig godkjent rådgivningsstatus i utsmykkingsoppgaver. Regionalt Samarbeidsutvalg (RSU) RSU er et rådgivende organ i utsmykkingssaker for fylkeskommunale og kommunale oppdragsgivere. RSU oppnevner konsulenter i alle fylkeskommunale og kommunale prosjekter der KORO* har gitt tilskudd og der oppdragsgiver ønsker oppnevnt en kunstkonsulent. Oppdragsgiver kan være offentlig eller privat aktør. RSU består av en faglig oppnevnt billedkunstner og kunsthåndverker. Se egen rapport fra RSU *KORO, Kunst i offentlig rom er et statlig organ under KKD, Kultur- og kirkedepartementet. Koro forvalter utsmykninger i statlige bygg og disponerer midler for tilskudd til kommunale og fylkeskommunale bygg og uterom Den kulturelle skolesekken (DKS) I budsjettsøknad for 2011 ble det igjen lagt vekt på å søke midler til en stilling for arbeide med formidling og DKS. Søknaden ble ikke innfridd. Med en allerede hardt presset personalsituasjon og økonomi har det ikke vært mulig å fortsette dette arbeidet inntil videre, men i 2011 ble det igjen tatt kontakt med Sør-Trøndelag fylkeskommune om DKS. Dette førte til at det i regi av TSSK høsten 2011 ble gjennomført et en dags seminar om DKS. Invitasjonen til seminaret gikk til alle medlemmene i TBK og NKM. Styret har lagt vekt på formidling i den nye driftsmodellen, hvor arbeid med DKS er et av målene. 29

30 Landsforeningen Kunstsentrene i Norge ( KIN ) Styreleder og nestleder deltok på landsmøtet for kunstsentrene i Bergen september Årsrapport for KIN kommer i i revidert utgave av Årsmelding 2011 I 2010 vedtok Kulturministeren at den nyetablerte foreningen Kunstsentrene i Norge innvilges kroner i sitt arbeid med å styrke kunstsentrene sin posisjon i samfunnet, se utdrag fra St. mld. Om visuell kunst. Utdrag fra Stortingsmelding ( ) om visuell kunst : Regionale kunstnersentre Kunstnerstyrt kunstformidling har lange tradisjoner i Norge. Den fikk et nytt løft på og 80-tallet med et landsdekkende nettverk av kunstnersentre, drevet av billedkunstnernes og kunsthåndverkernes distriktsorganisasjoner i fellesskap. Det finnes i dag 15 regionale kunstnersentre: Agder Kunstnersenter, Akershus Kunstsenter, KunstnerSenteret i Buskerud, Kunstbanken Hedmark Kunstsenter, Hordaland kunstsenter, Kunstnersenteret i Møre og Romsdal, Nordnorsk Kunstnersenter, Kunstnersenteret i Oppland, kunstopp.no Rogaland Kunstsenter, Kunstsenteret i Sogn og Fjordane, Samisk Kunstnersenter (Sámi Dáiddaguovddáš), Telemark Kunstnersenter, Trøndelag Senter for Samtidskunst, Vestfold Kunstsenter, Østfold Kunstnersenter, 30

31 Kunstnersentrene spiller en viktig rolle når det gjelder formidling og produksjon av samtidskunst over hele landet. Sentrene sitter på verdifull kunnskap om og nærhet til kunstnerne i sin region og har tradisjonelt kunstnerpolitiske siktemål. De arbeider ut fra ulike forutsetninger, men samlet sett omfattes følgende arbeidsoppgaver: Arrangere utstillinger i eget galleri, arrangere vandreutstillinger og drive formidling. Kvalitetssikre og utvikle kunstprosjekter med pedagogisk formål, som for eksempel Den kulturelle skolesekken og kunst i det offentlige rom. Formidle arbeidsoppdrag i kunst i offentlige rom, konsulentoppdrag etc. 1 Informasjon og service for kunstnere og andre brukere av kunstsektoren. Arrangere seminar og kurs, presse og informasjonsvirksomhet Offentlige driftstilskudd kommer i dag i hovedsak fra fylkeskommunene, men er gjenstand for ulike prioriteringer av regionale myndigheter. Stortinget vedtok faste statlige bevilgninger til de regionale kunstnersentrene i Ny funksjonsdeling i 1995 innebar imidlertid at tilskuddsordningene til kunstnersentrene (utenom Nordnorsk Kunstnersenter) og landsdelsutstillingene ble delegert til fylkeskommunene. Fra 2001 ble tilskuddene innlemmet i inntektssystemet. Kunstnersentrene er en viktig inntektskilde for kunstnere over hele landet. Men sentrene har begrensede driftsmidler og opplever at deres rolle i kunstfeltet til dels er blitt marginalisert gjennom framveksten av et større kommersielt kunstmarked, utbygging av regionale kunstmuseer og alternative kunstnerdrevne arenaer. Det har i det siste vært initiativ til å endre fokus og satsningsområder. Pågående endringsprosesser blant sentrene omfatter for eksempel sammenslåing med andre institusjoner, navneskifte (til kunsthall, kunstsenter, senter for samtidskunst, kunstbank etc.), flytteplaner/nye lokaler, utvikling av tverrfaglige samarbeidsrelasjoner, etablering av prosjektrom og produksjonslokaler for kunstnere. Kulturdepartementet ga i 2010 kr i tilskudd til opprettelsen av Kunstsentrene i Norge, 25 en paraplyorganisasjon som skal styrke og synliggjøre kunstsentrenes posisjon i samfunnet. Foreningen Kunstsentrene i Norge vil arbeide med å profesjonalisere og synliggjøre kunstsentrene. Den vil bl.a. utarbeide en handlingsplan for synlighet, og en folder som distribueres til alle fylkeskommunene. Det skal utarbeides en felles årsrapport som presenterer nøkkeltall for kunstsentrene i Norge. Kunstsentrene i Norge har i forbindelse med stortingsmeldingen anmodet departementet om å gjeninnføre en finansieringsmodell der staten dekker 60 pst. av driftsmidlene og fylkeskommunen 40 pst. for å sikre en videreføring av sentrene. Departementets vurdering Departementet mener det er viktig å videreføre regional offentlig støtte til kunstnersentrene. Departementet vil også oppfordre fylkeskommunene og kommunene til å benytte kunstsentrene som kompetansesentre. Departementet ser imidlertid behovet for en sterkere støtte til flere kunstnersentra, kunsthaller og kunstforeninger på et kvalitativt grunnlag, jf. kap Regjeringen arbeider aktivt for å sikre en god regional fordeling av kulturmidlene. Som en oppfølging av dette foreslås det i Meld. St. 10 ( ) Kultur, inkludering og deltaking at forvaltningen av midlene som er avsatt til Statens utstillingsstipend, blir flyttet til landets 15 kunstnersentra, inkludert Samisk kunstnersenter. Videre foreslås det at fordelingen blir koordinert av paraplyorganisasjonen Foreningen Kunstnersentrene i Norge, jf. også kap i denne meldingen. 31