Vår ref /TB

Transkript

1 DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTtø^kANDF^ESKOMMUNE Høringsinstanser - se vedlagt adresseliste 2 7 OES Arkivnr. fåfø. ~[fr] Saksh. Eksp. U.off. Deres ref Vår ref /TB Dato 2 1 DES, 2006 Høring av forslag til revidert lov om havner og farvann m.v. 1. Innledning Fiskeri- og kystdepartementet sender med dette forslag til revidert lov om havner og farvann av 8. juni 1984 nr. 51 på høring. Lovforslag og høringsnotat som nærmere gjør rede for bakgrunn og innhold i lovforslaget er gjort tilgjengelig på Fiskeri- og kystdepartementets hjemmeside: under dokumenter, høringer. Fiskeri- og kystdepartementet inviterer med dette høringsinstansene til å kommentere lovforslaget. Uttalelsene sendes til Fiskeri- og kystdepartementet, Postboks 8118 Dep, 0032 Oslo. Det er ønskelig at høringsuttalelsene i tillegg til vanlig papirversjon oversendes på diskett eller på e-post til postmottak@fkd.dep.no. Liste over høringsinstanser følger vedlagt brevet her. Vi ber høringsinstansene vurdere om det er behov for å legge lovforslaget frem for underliggende etater eller andre organer som ikke er nevnt i høringslisten. Vi ber om eventuelle merknader til forslaget innen 2. april Det gjøres i dette brevet kort rede for hovedinnhold i lovforslaget under punkt 2. Videre ber departementet spesielt om høringsinstansenes syn på spørsmålene som er drøftet underpunkts. For en mer fullstendig oversikt over endringer som forelås, vises det til høringsnotatets punkt 1.4 Hovedtrekk i departementets lovforslag. Postadresse Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Kontoradresse Grubbegatal Org. nr.: Telefon* Telefaks Saksbehandler Torgeir Bmborg, Nett flcd.dep.no postmottak@fkd.dep.no

2 2. Kort om bakgrunn og innhold i lovforslaget Det har vært en markert utvikling på transportsektoren de senere årene. Det har blitt tydeligere konkurranseflater mellom transportformene og presset på vegnettet tiltar, samtidig som de miljømessige sidene ved transport blir viktigere og mer synlige. Et annet viktig trekk ved utviklingen er at fartøyene stadig blir større og hurtigere. I tillegg øker skipstrafikken langs norskekysten, både i og utenfor territorialfarvannet. Kravene til sikkerhet og fremkommelighet på sjøen skjerpes, og innslaget av internasjonalt regelverk øker. Hovedmålsettingen med en revidert havne- og farvannslov er å etablere et juridisk rammeverk som i lys av de nye utfordringene bidrar til at havnene får utvikle seg som logistikknutepunkt, og til en effektiv og trygg sjøtransport som med sitt miljøfortrinn hevder seg i konkurransen med øvrige transportformer. Dette er i samsvar med Regjeringens transportpolitikk. I tillegg er det viktig å få på plass et regelverk som er mer oversiktlig og brukervennlig, og som samtidig gir et mer oppdatert forvaltnings- og styringsverktøy for myndighetene. Viktige endringer på havnesektoren Lovforslaget viderefører og styrker skillet mellom nasjonale havner og øvrige havner. De viktigste havnene, nasjonalhavnene, bør utpekes av departementet med hjemmel i havne- og farvannsloven. Nasjonalhavnene må sikres god tilknytting til det landbaserte transportnettverket og til effektive og sikre farleder. Enkelte regler om organisering vil derfor rette seg bare mot nasjonalhavnene. En tydelig nasjonal havnestruktur vil kunne øke sjøtransportens konkurranseevne i forhold til andre transportformer. Lovforslaget innholder en rekke nye definisjoner, herunder av havn, havnevirksomhet, farvann, hovedled og biled. Lovforslaget omtaler havnenes økonomiske grunnlag som "havnekapitalen". Begrepet er valgt for å markere avstand fra de begrensninger som er forbundet med havnekassebegrepet. Se imidlertid punkt 3 hvor departementet ber særlig om merknader til dette spørsmålet Reglene om havneavgifter foreslås avviklet. Det legges opp til alminnelig prising av havnens tjenester. Kommunene kan i tillegg innkreve et farledsgebyr til dekning av kostnader forbundet med å tilrettelegge for sikkerhet og fremkommelighet for fartøy som trafikkerer kommunens farleder. Det legges også opp til en statlig tillatelsesordning ved avhending av havnearealer og andre havneanlegg og andre disposisjoner som er av vesentlig betydning for muligheten til å drive havn. Havnene gis større lokalt handlingsrom gjennom avskaffelse av detaljregulering av havnens organisering, krav til havnestyrer m.v. Kystverket, som statens havneetat, tillegges en overordnet tilsynsrolle i havnen. Side 2

3 Det foreslås at loven som et utgangspunkt også gjelder private havner. Av andre viktige forslag nevnes en ny prinsippbestemmelse om adgang til havn, og oppdaterte hjemler for krav til drift og vedlikehold i havner, krav til lasting, lossing og håndtering av persontrafikk, samt krav til sikkerhet og terrorberedskap i havner. Endringer på farvannssektoren Reglene om farvann er i hovedsak en innholdsmessig videreføring og oppdatering av gjeldende lov- og forskriftsverk. Havnedistrikt videreføres i ny form. Kommunene får ansvaret for forvaltningen av sjøområdet i kommunen som ligger innenfor grunnlinjen, med unntak av hovedled og biled. Staten får ansvar og myndighet i hovedled og biled, og som hovedregel i sjøområdene utenfor grunnlinjen. Havnedistriktene sammenfaller dermed med planmyndighetsområdet under plan- og bygningsloven, og gjøres i tillegg obligatoriske. Det tas imidlertid inn en unntaksbestemmelse om adgang til utvidelse og innskrenking av det geografiske virkeområdet der dette er hensiktsmessig. Omleggingen ventes ikke å ha store konsekvenser for kommunene da de største kostnadene ved navigasjonsveiledning m.v. vil være knyttet til hovedled og biled. Kommunens eventuelle økte kostnader vil kunne dekkes gjennom oppkreving av et kostnadsorientert gebyr for bruk av kommunale farleder. Det foreslås at Kystverket gis adgang til å igangsette planlegging i havner og farleder tilsvarende Statens vegvesens myndighet iht. pbl 9-4. Dette gir staten et effektivt virkemiddel for å sikre nødvendig areal i viktige havner og farleder av nasjonal betydning. Det gis videre en hjemmel for å etablere standarder for farleder (farledsnormal). Herunder vil det i forskrift kunne fastsettes nærmere krav til drift og vedlikehold, bredde, høyde og dybde, samt krav til navigasjonsveiledning, ankringsplasser, nødhavner etc. Det vil også kunne fastsettes begrensninger i adgangen til annen bruk og aktivitet i farledene. Dette gir Kystverket et nyttig verktøy for å prioritere tiltak og kvalitetssikre farledene, herunder det viktige stamnettet. Det foreslås å opprette et råd for kystsikkerhet og beredskap, som skal være et samarbeids- og kontaktorgan for de instanser innen statsforvaltningen som er ansvarlige for sikkerhet og beredskap langs kysten. Av andre viktige endringer nevnes innføringen av en generell aktsomhetsnorm for all ferdsel til sjøs, en plikt til å melde om navigasjonsfarer og en ny og tydelig hjemmel for statlig inngrep overfor havarist. Side 3

4 3. Problemstillinger knyttet til havnekassen og eierskap Det bes særlig om høringsinstansenes kommentarer og innspill til følgende problemstillinger: Hvorvidt havnen bør ha en egen økonomi (havnekasse) adskilt fra kommunenes øvrige økonomi slik som etter gjeldende lov, eller om kommunen bør kunne organisere havnen som annen kommunal virksomhet. Hvorvidt det skal gjelde en begrensning som innebærer at selskap som er etablert med midler fra havnekassen, kun skal kunne ha offentlige eiere. Selv om lovforslaget skisserer bestemmelser for overnevnte problemstillinger, understrekes det at departementet ikke har konkludert, og at høringsinnspillene vil inngå i en egen gjennomgang av disse spørsmålene. Lovforslaget og høringsdokumentet må således leses med det forbehold at lovforslaget foreløpig står åpent på disse punktene. Nærmere om havnekassen som en adskilt økonomi innenfor kommunene - alternativer De offentlige havnene er eid av kommunene. Etter dagens lov holdes havnens midler i en egen havnekasse adskilt fra kommunens øvrige økonomi, og midlene i havnekassen kan bare brukes til havneformål. Loven har ingen regler om avvikling av havn. Det har derfor lenge vært en diskusjon om de kommunale havnenes økonomi fortsatt bør være adskilt fra kommunens øvrige virksomhet med begrensninger på bruken som nevnt Til fordel for en videreføring av havnekassen har det bl.a. blitt pekt på at havnene er en viktig del av det nasjonale transportsystemet, og fungerer som knutepunkt og omlastingsterminaler i transportkorridorene og varekjedene. Det er derfor betydelige nasjonale interesser i transportsektoren som skal ivaretas gjennom havnepolitikken. En adskilt økonomiforvaltning i havnene gir et godt styringsverktøy for den nasjonale transportpolitikken og infrastrukturplanleggingen, og sikrer at kommunene ikke omdisponerer havneareal til andre formål, noe som kan skade sjøtransportens konkurranseevne i forhold til andre transportformer. I motsetning til infrastrukturinvesteringer i bane og dels i veg, er havnenes infrastruktur og tjenesteyting finansiert gjennom gebyrer og vederlag som belastes sjøtransporten. For å oppnå målsettingen om styrket sjøtransport, er det nødvendig at verdiene i havnekassen fortsatt skal tilrettelegge for sjøtransport og effektiv havneutvikling. Prinsippet om en adskilt havneøkonomi kan på den annen side oppfattes som en særegen konstruksjon som er til hinder for en nødvendig omstilling og endring av havnestrukturen. En alternativ løsning til kravet om havnekasse vil være å la havnene og havnenes økonomi være organisert som enhver annen virksomhet innenfor den Side 4

5 kommunale sektoren. Nasjonale interesser innenfor transport- og havnesektoren kan i denne modellen ivaretas gjennom bestemmelsene i plan- og bygningsloven (innsigelse, statlige retningslinjer m.v.), avtalerettslige prinsipper og infrastrukturplanlegging gjennom Nasjonal transportplan. En slik organisering vil være mer i samsvar med prinsippet om kommunalt selvstyre og helhetlig kommunal planlegging. Systemet med havnekasse har i en del tilfeller ført til at havnene disponerer arealer og inntekter som ikke nødvendigvis, eller fullt ut, benyttes til havneformål. Det har vært hevdet at kommunene bør ha full frihet til å disponere disse verdiene uten særlige lovmessige skranker. En mellomløsning mellom gjeldende rett og avvikling av havnekassen, er å videreføre en egen økonomiforvaltning i havnene, men med visse oppmykningen, Det kan åpnes for større kommersiell frihet til å disponere havnekassen og en viss adgang for kommunene til å ta utbytte fra virksomheten etter nødvendige avsetninger. Ved avvikling av havn, skal havnekassens midler som hovedregel brukes til havneformål eller andre formål som fremmer sjøverts ferdsel. En slik oppmykning vil kunne gi kommunene et økonomisk insentiv til å bidra til hensiktsmessig utvikling av havnene og effektiv havnedrift, samtidig som havnens opparbeidede verdier fortsatt gis et lovmessig vern. En adgang til å avvikle havnekassen kan medføre en viss omstrukturering av havnene med større godskonsentrasjon i havner med naturlige konkurransefortrinn. Statlig styringsbehov vil i denne modellen ivaretas gjennom både plan- og bygningsloven og havne- og farvannsloven. Det er den sistnevnte mellomløsning som foreløpig er skissert i lovforslaget. Nærmere om spørsmålet om privat eierskap i selskap etablert med havnekassen De offentlige havnene er eid av kommunene ved havnekassen. Private kan likevel eie deler av areal og innretninger i de offentlige havnene, enten alene eller sammen med havnen. I tillegg eksisterer det en rekke private havneanlegg som drives i direkte konkurranse med de offentlige havnene. Samarbeid mellom havner, både mellom offentlige og mellom offentlige og private, er svært viktig for å utvikle et konkurransedyktig og effektivt sjøtransporttilbud. Ulike former for samarbeid vil kunne bidra til nødvendig godskonsentrasjon og restrukturering innenfor havnesektoren, samt løse arealbrukskonflikter i pressområder. Havnesamarbeid omfatter alt fra avtaler om informasjonsutveksling og driftsoppgaver til mer forpliktende samarbeid med etablering av felles eiendomsselskap og driftsselskap. Eksisterende regelverk legger ingen begrensninger i forhold til å etablere ulike former for samarbeid. Det er etablert en rekke samarbeid om driftsoppgaver, men det er kun et begrenset antall eksempler på at private og offentlige havner har dannet felles havneselskap. Departementet legger til grunn at dette først og fremst skyldes de SideS

6 lovfestede økonomireglene for de offentlige havnene (selvfinansieringsprinsippet, kostnadsansvarsprinsippet og havneformålsbegrensningen). Samarbeid mellom offentlige og private eiere fungerer godt på andre områder hvor det foreligger et kommersielt potensial. Samarbeidet antas imidlertid å få et sterkere og mer forpliktende preg når offentlige og private driver selskap for felles regning og risiko. Når det i foreliggende utkast til lovendring legges opp til å avvikle bestemmelsene om havneavgifter, forventes det at enkelte havner vil kunne generere et overskudd som gjør virksomheten mer attraktiv for private investorer. Med dette aktualiseres også problemstillingen knyttet til hvem som skal eie havnene. På den ene side kan et eiersamarbeid mellom private og offentlige havner legge til rette for profesjonalisering av havnedriften, der det er markedsgrunnlag for en slik tilnærming. Det vil derfor være viktig å etablere incentiv som bidrar til tettere samarbeid mellom offentlige og private havner, slik at private interessenter både engasjerer seg og investerer i offentlige havner. En mulig følge av dette er sterkere konkurranse mellom havner med press på prisene til fordel for brukerne, som på sikt kan tenkes å påvirke havnestrukturen. Det forventes at utviklingen i så fall vil resultere i et mindre antall havner med større godsvolum og mer spesialisering med hensyn til godstyper. På den andre side er det viktig å sikre offentlig styring og kontroll gjennom eierskap til havnene, slik at viktig nasjonal transportinfrastruktur utvikles i tråd med samfunnets behov, og ikke omdisponeres ut fra motiver om kortsiktig økonomisk gevinst Offentlig styring vil kunne sikre at havnenes verdier, og da særlig arealene, disponeres til havnevirksomhet, selv etter ufrivillig eierskifte som konkurs e.l. Offentlig eierskap vil videre sørge for en allmenn og ikke-diskriminerende tilgang til havnetjenester. I forbindelse med utøvelse av myndighetsoppgaver i havnene, vil det kunne være en fordel at det offentlige står som eier av infrastrukturen. Slikt eierskap vil også i større grad ivareta kommunale og fylkeskommunale hensyn, og prioritere disposisjoner som ivaretar langsiktige og overordnede transportbehov. I forlengelsen av dette kan det forventes at prioriteringer og føringer gjennom Nasjonal transportplan blir fulgt mer lojalt opp. Dette er en situasjon som likner den som gjelder for vegsektoren. I foreliggende lovutkast legges det vekt på offentlig styring og kontroll i havnene, og det skisseres en modell hvor selskap som er etablert med havnekassen skal være offentlig heleid. En slik begrensning i adgangen til privat (del) eierskap vil imidlertid være en særegen konstruksjon for havnesektoren, og en innstramming i forhold til gjeldende regelverk. Bestemmelsen vil derfor medføre at allerede etablerte eiersamarbeid må håndteres ved dispensasjonsordninger. Private aktører vil likevel fortsatt kunne drive tjenesteyting i de offentlige havnene flåste- losseoperasjoner, tjeneste- og servicefunksjoner m.v.), enten alene eller i samarbeid med kommunen. Samarbeid vil for eksempel kunne etableres gjennom utleie av havnekassens arealer og anlegg. Side 6

7 Et alternativ er å ikke legge noen begrensninger på eierskap til selskaper etablert med havnekassen, og dermed la kommuner og investorer selv finne frem til de selskapsmodeller som anses hensiktsmessige. Dette alternativet vil være mer i samsvar med prinsippet om kommunalt selvstyre, og ligger tett opp til eksisterende lovgivning på havnesektoren. Ulempen med en slik eiermodell er at de offentlige havnene fullt ut kan privatiseres, og at det offentlige dermed i stor grad mister styringsmulighet Dette vil særlig være tilfellet dersom det i tillegg åpnes for å gi kommunene større kommersiell frihet til å disponere havnekassen. Det offentlige kan likevel utøve noe styring av havnevirksomheten gjennom plan- og bygningsloven og enkelte bestemmelser i havne- og farvannsloven. En mellomløsning vil være at den nye loven legger begrensninger på eierskapet til arealene i de offentlige havnene, men åpner for ulike fonner for driftssamarbeid. Mer konkret kan dette bety at private interessenter ikke kan investere i offentlige havneselskap hvor havneareal utgjør selskapets verdier. Tilsvarende vil det ikke være anledning for denne type offentlige havneselskap å investere i annen offentlig eller privat virksomhet Ut over dette legges det ingen begrensninger for offentlige havner og private aktører som ønsker å etablere og drive felles selskap. En eierskapsmodell som her er beskrevet kan både legge til rette for hensiktsmessig havnesamarbeid mellom offentlige og private aktører, og ivareta behovet for offentlig styring og kontroll med viktig infrastruktur. Som nevnt innledningsvis ønsker departementet en særlig vurdering av spørsmål knyttet til havnekassen og eierskap. Dette betyr også at lovforslaget når det gjelder bestemmelsene 7-3 til 7-8 må betraktes som et utgangspunkt for en åpen drøftelse. Departementet har som nevnt ikke konkludert på disse spørsmålene. Med hilsen Kirsten UUbæk Selvig ekspedisjonssjef Vedlegg: Liste over høringsinstanser Kopi m/ vedlegg: Statsministerens kontor 5en Sch avdelin Side?

8 NAVN Akademikerne Akershus Fylkeskommune Arbeids- og inkluderingsdepartementet Assuranseforeningen Skuld (Gjensidig) Aust-Agder Fylkeskommune Barne- og likestillingsdepartementet Bergen kommune Bergen og Omland havnevesen Bodø Havn KF Bodø kommune Buskerud Fylkeskommune CargoNet Group Color Line Oslo Dampskibsexpeditørernes Forening Den Norske Advokatforening Den Norske revisorforening Det Norske Veritas DFDS Seaways AS Direktoratet for naturforvaltning Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap ECON Elkem ASA Fagforbundet Fellesoperativt Hovedkvarter Finansdepartementet Finmark Fylkeskommune Fiskebåtredernes Forbund Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) Fiskeridirektoratet Fjord Line (Danmarkslinjen) AS Fornyings- og administrasjonsdepartementet Forsvarsdepartementet Fraktefartøyenes Rederiforening Fylkesmannen i Aust-Agder, Miljøvernavd. Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavd. Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavd. Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavd. Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavd. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvernavd. Fylkesmannen i Nordland, Miljøvenavd. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Miljøvernavd. Fylkesmannen i Oppland, Miljøvernavd. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavd. Fylkesmannen i Rogaland, Miljøvenravd. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Miljøvernavd. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Miljøvernavd. Fylkesmannen i Telemark, Miljøvernavd. Fylkesmannen i Troms, Miljøvernavd. Fylkesmannen i Vest-Agder, Miljøvernavd. Fylkesmannen i Vestfold, Miljøvernavd. Fylkesmannen i Østfold, Miljøvernavd. Gard Services AS Greenpeace Grenland havn IKS Haugesund kommune ADRESSE Akersgata 16 Postboks 1200 sentrum Postboks 8019 Dep Postboks 1376 Vika Ragnvald Blakstads vei 1 Postboks 8036 Dep Postboks 7700 Nøstegaten 30 Bodøterminalen Postboks 138 Postboks 319 Haugesgate 89 Platousgate Postboks 1422 Vika Nylandsveien 33 Juristenes hus, Kristian Augustsgate 9 Postboks 5864 Majorstuen Postboks 300 Postboks 365 Sentrum Postboks 2014 Postboks 5 Postboks 5211 Majorstua Boks 7003, St. Olavsplass Postboks 8085 Postboks 8008 Dep Henry Karisens Plass 1 Postboks 67 Postboks 5471 Majorstuen Postboks 185 Sentrum Skoltegrunnkaien Postboks 8004 Dep Postboks 8126 Dep. Postboks 2020 Nordnes Fylkeshuset Grønland nr. 32 Damsveien 1 Postboks 4034 Postboks 106 Sentrum Fylkeshuset Moloveien 10 Statens Hus Postboks 8111 Dep. Postboks 59 Statens Hus Statens Hus Strandvn. 13 Tinghuset Postboks 2046 Postterminalen Postboks 325 Serviceboks 600 Postboks 6803 St. Olavs plass Postboks 20 Postboks 2160 Bedriftspostkontoret POSTADRESSE 0158 OSLO 0107 Oslo 0114 OSLO 4838 Arendal 5020 Bergen 5010 BERGEN 8001 BODØ 8001 BODØ 3019 Drammen 0048 OSLO 0115 OSLO 0150 OSLO 0164 OSLO 0308 OSLO 1323 HØVIK 0102 OSLO 7485 TRONDHEIM 3101 TØNSBERG 0051 OSLO 0303 OSLO 0130 OSLO 4068 STAVANGER 9800 Vadsø 6001 ÅLESUND 0305 OSLO 5804 BERGEN 5003 BERGEN 5817 BERGEN 4801 ARENDAL 3045 DRAMMEN 9800 VADSØ 2306 HAMAR 5804 BERGEN 6401 MOLDE 8003 BODØ 7701 Steinkjer 2626 LILLEHAMMER 4001 STAVANGER 6863 LEIKANGER 7005 TRONDHEIM 3708 SKIEN 9005 TROMSØ 4605 KRISTIANSAND S 3103 TØNSBERG 1502 MOSS 4809 ARENDAL 0130 OSLO 3991 BREVIK 5504 Haugesund

9 Havforskningsinstituttet Hedmark Fylkeskommune Helse- og omsorgsdepartementet Hordaland Fylkeskommune Hovedredningssentralen Nord-Norge Hovedredningssentralen Sør-Norge Hurtigbåtenes Rederiforbund Hurtigruten Group Intertanko Jernbaneverket Justisdepartementet Karmsund Havnevesen Kommunal- og Regionaldepartementet Kommunenes Sentralforbund Kongelig Norsk Båtforbund Konkurransetilsynet Kristiansand Havn KF Kristiansand kommune Kultur- og kirkedepartementet Kunnskapsdepartementet Kystdirektoratet Landbruks- og matdepartementet Landsorganisasjonen i Norge Logistikk- og transportindustriens landsforening Losoldermennenes Landsforening Marintek A/S Maritimt forum Meteorologisk institutt Miljøstiftelsen Bellona Miljøverndepartementet Møre og Romsadal Fylkeskommune Natur og Ungdom Nordisk Institutt for Sjørett Nordisk Skibsrederforening Nordland Fylkeskommune Nord-Trøndelag Fylkeskommune Norges Dykkerforbund Norges Fiskarlag Norges Miljøvernforbund Norges Naturvernforbund Norges Rederiforbund Norges Seilforbund Norsk Forening for Fartøyvern Norsk Havneforbund Norsk Havneforening Norsk Havneingeniørforening Norsk Hydro ASA Norsk industri Norsk Petroleumsinstitutt Norsk Polarinstitutt Norsk Sjømannsforbund Norsk Sjøofflsersforbund Norsk Skipsmeglerforbund Norsk Tjenestemannslag NTL Norske Skog Postboks 1870 Nordnes Parkgata 64 Postboks 8011 Dep Postboks 7900 Postboks 1016 Stavanger Lufthavn, Sikringsbygget Postboks 130 Postboks 43 Postboks 5804 Majorstua Postboks 4350 Postboks 8005 Dep. Postboks 186 Postboks 8112 Dep. Postboks 1378 Vika Vågebyveien 23 Postboks 439 Sentrum Gravane4, Postboks 114 Rådhusgata 20 Postboks 8030 Dep Postboks 8119 Dep Serviceboks 2 Postboks 8007, Dep Youngsgate 11 Postboks 5489 Majorstua KYV Vest - Postboks 466 Postboks 4125 Valentinlyst Postboks 1452 Vika Postboks 43 Blindern Postboks 3987 Ullevål Hageby Postboks 8013 Dep. Norddalsveien 37 Torggt. 34 Universitetet i Oslo, Karl Johansgt. 47 Postboks 3033 Eisenberg Prinsensgate 100 Fylkets Hus Hauger Skolevei 1 Pir-senteret Postboks 593 Postboks 342 Sentrum Postboks 1452 Vika Serviceboks 1 Ullevål Stadion Stortingsgt. 12 Postboks 1022 Sentrum c/o Halvard Pettersen Tromsø Havn KF postboks 392 c/o Borg Havn v/ Tore Lundestad, Postboks 1205 Postboks 7072 Majorstua Postboks 7190 Majorstua Polarmiljøsenteret Grev Wedels Plass 7 Postboks 2000 Vika Fr. Nansens Plass 7 Møllergt. 10 PB BERGEN 2317 Hamar 5020 Bergen 8001 BODØ 4050 SOLA 6399 VESTNES 8501 NARVIK 0308 OSLO 2308 HAMAR 5501 HAUGESUND 0114 OSLO 0569 OSLO 5805 BERGEN 4662 KRISTIANSAND 4611 Kristiansand Staten 6025 ÅLESUND 0181 OSLO 0305 OSLO 5501 HAUGESUND 7450 TRONDHEIM 0116 OSLO 0313 OSLO 0806 OSLO 6516 Kristiansund N 0183 OSLO 0162 OSLO 0207 OSLO 8005 Bodø 7735 Steinkjer 1351 RUD 7462 TRONDHEIM 5806 BERGEN 0101 OSLO 0116 OSLO 0840 OSLo 0161 OSLO 0104 OSLO 9254 TROMSØ 1631 GAMLE FREDRIKSTAD 0240 OSLO 0306 OSLO 0307 OSLO 9296 TROMSØ 0151 OSLO 0125 OSLO 0160 OSLO 0179 OSLO 1326 LYSAKER

10 Norske Trålerrederiers Forening Norwegian Hull Club Nærings- og Handelsepartementet Næringslivets Hovedorganisasjon NHO Olje- og energidepartementet Oljedirektoratet Oljeindustriens Landsforening Oppland Fylkeskommune Oslo Havn KF Oslo Kommune Petroleumstilsynet Porsgrunn kommune Rederienes Landsforening Redningsselskapet Rogaland Fylkeskommune Samferdselsdepartementet Short Sea Shipping Norway Sjøassurandørenes Centralforening Sjøfartsdirektoratet Sogn og Fjordane Fylkeskommune Statens Forurensningstilsyn Statens Havarikommisjon for transport Statens Kartverk Sjø Statens vegvesen Vegdirektoratet Statoil Norge ASA Stavanger interkommunale havn IKS Stavanger kommune Sysselmannen på Svalbard Sør-Trøndelag Fylkeskommune Telemark Fylkeskommune Telenor Maritime Radio Transportbrukernes Fellesorganisasjon Troms Fylkeskommune Tromsø Havn KF Tromsø kommune Trondheim havn Trondheim kommune TØI Utenriksdepartementet Vest-Agder Fylkeskommune Vestfold Fylkeskommune WWF-Norge YS Stat v/norsk Losforbund v/januar Magne Fosse Østfold Fylkeskommune Ålesund kommune Ålesundregionens Havnevesen Postboks 67 Rådhusgaten 25 Postboks 8014 Dep. Postboks 5250 Majorstua Postboks 8148 Dep Postboks 600 Postboks 8065 Postterminalen Kirkegata 76 PB 230 Sentrum Rådhuset Postboks 599 Postboks 128 Postboks 5201 Majorstua Veritasveien 14 Postboks 130 sentrum Postboks 8010 Dep. c/o Maritimt Forum, Postboks 1452 Vika Postboks 2550 Solli Postboks 2222 Askedalen 2 Postboks 8100 Dep. Postboks 213 Postboks 60 Fergekontoret Postboks 8142 Dep. Forusbeen 50 Nedre strandgaten 51 Postboks 8001 Forus Postboks 633 Postuttak Fylkesbakken 6 Kystradio stab Postboks 5494 Majorstuen Strandvn. 13 Postboks 392 Rådhusgata 1 Pirsenteret Mellomveien 18 B Gaustadalléen 21, Postboks 8114 Dep. Serviceboks 517 Svend Foyns gate 9 Postboks 6784 St. Olavs plass Sellevoll Oscar Pedersens vei 39 Keiser Wilhelms gate 11 Skansekaia 6001 ÅLESUND Postboks 1290 VIKA 0303 OSLO 0033 OSLO 4003 STAVANGER 4068 STAVANGER 2609 Lillehammer 0103 OSLO 0037 Oslo 4003 STAVANGER 3901 Porsgrunn 0302 OSLO 1363 HØVIK 4001 Stavanger 0116 OSLO 0202 OSLO 5509 HAUGESUND 6863 LEIKANGER 2001 LILLESTRØM 4001 STAVANGER 0033 OSLO 4035 STAVANGER 4001 STAVANGER 4068 STAVANGER 9171 LONGYEARBYEN 7004 Trondheim 3715 Skien 1331 FORNEBU 0305 OSLO 9700 Tromsø 9254 TROMSØ 9008 Tromsø 7462 TRONDHEIM 7042 Trondheim 0349 OSLO 4605 KRISTIANSAND St 3126 Tønsberg 0130 OSLO 5911 ALVERSUND 1701 Sarpsborg 6003 Ålesund 6002 ÅLESUND