Organisasjonshåndbok

Transkript

1 Organisasjonshåndbok

2

3 Kjære tillitsvalgt og aktiv i Nei til EU Nei til EU er en grasrotorganisasjon. Det har vært vår styrke i to folkeavstemninger, og er det fortsatt. I dagens kamp mot EU og stadig avgivelse av suverenitet gjennom EØS-avtalen er det det folkelige engasjementet og aktiviteten rundt omkring i landet som gir oss gjennomslag. Vi driver ikke politisk arbeid bare ved å vandre rundt i maktkorridorene på Stortinget, men vi diskuterer EU med folk rundt kjøkkenbordet, i familieselskaper, i lunsjen og på jobben. Vi snakker med kommunepolitikere og fylkespolitikere og holder kontakt med våre alliansepartnere lokalt. Aktiviteten på grasrota gjør deg som leser dette heftet spesielt viktig! Enten du er tillitsvalgt i et fylkeslag, menig medlem eller nyinnmeldt. Diskusjonene du deltar i, og den aktiviteten du skaper lokalt sammen med andre aktive i Nei til EU, bidrar til at vi når våre mål uansett om det er å sette fokus på EØS-avtalen, jobbe mot et konkret direktiv eller påpeke den usosiale utviklingen i EU. Dette heftet er et verktøy til deg for å gjøre jobben litt enklere. Heftet sier litt om hvordan vi som organisasjon er bygd opp. Hvilke retningslinjer vi styrer etter og hvilke oppgaver hvert organisasjonsledd har. I tillegg inneholder det noen tips til hvordan vi kan jobbe for å styrke grasrotorganisasjonen Nei til EU. God lesing og lykke til! Kathrine Kleveland (leder) Thomas Haug (generalsekretær) Oslo, 5. oktober 2018

4 2 Organisasjonshåndbok Nei til EU Innholdsfortegnelse Del 1: Nei til EU 4 s oppbygning sentralt 4 Landsmøtet 5 Rådsmøtet 5 Styret 6 Kontrollkomiteen 6 Utvalg 6 Sekretariatet 6 Medlemmene og medlemsregisteret 7 Fylkeslag og lokallag 7 Lokallagene 7 Kontaktpersoner 7 Fylkeslagene 8 Fylkesårsmøtet 8 Styringsdokumenter: vedtekter, politisk grunnlag og arbeidsplan 8 Nei-alliansen 9 Kommunikasjon i organisasjonen 9 Ungdom mot EU og Studenter mot EU 10 Del 2: Arbeid i fylkes- og lokallag 11 Oppstart av lokallag 11 Hvordan starte opp nye lokallag 11 Før møtet 11 Under møtet 12 Etter møtet 12

5 Organisasjonshåndbok Nei til EU 3 Del 2: Arbeid i fylkesog lokallag Årsmøte Organisasjonsarbeid Utadrettet arbeid Medlemsregister Trygg organisasjon og varsling Viktige nettressurser Del 1: Nei til EU Årsmøte 12 Årsmøtet skal 12 Før møtet 12 På møtet 13 Forslag til saksliste 13 Etter møtet 14 Organisasjonsarbeid 14 Valgkomite 14 Planer og ansvar 14 Økonomiarbeid 15 Skolering 15 E-postlister og -adresser 16 Organisasjonsrådgiverne: fylkessek@neitileu.no 16 Utadrettet arbeid 16 Standsvirksomhet 16 Åpne møter 17 Verving av medlemmer 17 Når skal dere verve? 18 Hvordan planlegge en kampanje 18 Medlemsregisteret 19 Istikk i Standpunkt 19 Trygg organisasjon og varsling 20 Viktige nettressurser 21

6 4 Organisasjonshåndbok Nei til EU Del 1: Nei til EU Nei til EU som organisasjon er bygget opp gjennom kampen mot EU før folkeavstemningene om norsk EU-medlemskap i 1972 og 1994 og har vært avgjørende for videre motstand mot norsk EU-medlemskap og EØS. Nei til EU har to viktige roller i norsk politikk. Vi er en selvstendig medlemsorganisasjon, med personlig medlemskap og eget medlemsdemokrati. Og i tillegg er vi er en møteplass, kunnskapsbank og koordinator for alle organisasjonene og partiene på neisiden. Medlemmene er ryggraden i organisasjonen både politisk og økonomisk. Nei til EU trenger både medlemmer som er aktive i lokal- og fylkeslag og medlemmer som støtter opp om virksomheten gjennom å betale kontingenten. Medlemmene er vår viktigste kanal for å nå ut med informasjon og argumentasjon til folk i hele landet. Det er derfor avgjørende at alle ledd av organisasjonen har fokus på medlemspleie og alltid tilstreber å være en god og solid organisasjon som medlemmene har lyst til å bruke tiden sin i. Vi har tre nivåer i Nei til EU: sentralt, fylkesledd og lokalledd. Hvert av nivåene har sine organer og tillitsvalgte. s oppbygning sentralt Nei til EU er en demokratisk organisasjon, det vil si at medlemmene styrer Nei til EU. For å få til et levende demokrati trengs aktiv deltakelse i alle ledd i organisasjonen. Politisk bredde, geografisk spredning og kjønnsmessig balanse tilstrebes i valg til alle organer og av representanter i alle ledd. Du finner oversikt over våre valgte organer, utvalg og våre ansatte, her:

7 Organisasjonshåndbok Nei til EU 5 Landsmøtet Landsmøtet er Nei til EUs høyeste organ, som arrangeres i november annethvert år. Det er rundt 200 deltakere på møtet, som går over en helg. Landsmøtet er en viktig arena for politiske debatter og meningsbryting, både gjennom generaldebatten og ordskiftene rundt f.eks. arbeidsplan. Vi opplever at mange kommer fra landsmøtet med en ny glød i arbeidet etter å ha hørt og deltatt i debattene og fått innspill fra andre tillitsvalgte. Landsmøtet vedtar budsjett, kontingent, vedtekter, arbeidsplan og godkjenner årsmelding og regnskap for foregående periode. Landsmøtet velger leder, nestledere og styre for Nei til EU. Landsmøtet velger også direktevalgte rådsmedlemmer til rådet i tillegg til valgkomite, kontrollkomite og revisor. På landsmøtet har styret, de direktevalgte rådsmedlemmene, fylkeslederne pluss valgte delegater fra hvert fylkeslag og delegater fra Ungdom mot EU stemmerett. Antall delegater fastsettes i vedtektene. Fylkesdelegatene velges av fylkeslaget. Noen fylkeslag velger delegater på årsmøtet, mens andre har eget medlemsmøte som gjør dette. På landsmøtet møter også valgkomiteen, kontrollkomiteen og representanter fra utvalgene. Disse får talerett i saker som relevant for deres roller i organisasjonen. Ansatte i Nei til EU kan få tildelt taletid dersom landsmøtet ønsker det, mens Handel og kontor-klubben har én representant med tale- og forslagsrett (på landsmøtet, rådsmøtet og i styret). Generalsekretær, styret og komiteene legger fram saker for landsmøtet. Rådsmøtet Nei til EUs rådsmøte er det høyeste organet mellom landsmøtene. Det skal være plass til brede politiske diskusjoner og strategiske vurderinger for organisasjonsbygging. Rådsmøtet reviderer prioriteringene i arbeidsplanen i de årene det ikke er landsmøte og kan ved behov revidere budsjettet. Del Del 1: 1: Nei Nei til til EU EU Del 2: Arbeid i fylkesog lokallag Viktige nettressurser Årsmøte Organisasjonsarbeid Utadrettet arbeid Medlemsregister Trygg organisasjon og varsling Illustrasjonsfoto: Nei til EUs landsmøte 2015

8 6 Organisasjonshåndbok Nei til EU Rådsmøtet består av styremedlemmene, representanter fra hvert fylkeslag og direktevalgte rådsmedlemmer. Landsmøtet til Ungdom mot EU velger representanter til rådet, med personlige varaer. Det tilstrebes at rådsmedlemmene har bakgrunn fra ulike politiske miljøer på nei-siden. Antall representanter og antall møter fastsettes av vedtektene. Styret Landsmøtet velger et styre med politisk, geografisk, alders- og kjønnsmessig bredde. Styret leder organisasjonen, forvalter midlene til den sentrale virksomheten og har arbeidsgiveransvar for sentralt ansatte. Styret setter ned utvalg etter behov. Leder, to nestledere og et styremedlem utgjør Nei til EUs arbeidsutvalg. Sammen med generalsekretæren har arbeidsutvalget ansvar for den daglige ledelsen av organisasjonen og de ansatte og for å forberede saker til styret, rådet og landsmøtet. Kontrollkomiteen Landsmøtet velger en kontrollkomité. Kontrollkomiteen har i oppgave å sørge for at alt går lovmessig og demokratisk for seg i Nei til EU. Komiteen deltar på rådsmøtene og landsmøtet og legger fram rapport for landsmøtet. Utvalg Nei til EU har flere politiske utvalg som har hovedansvar for oppfølging av sitt temaområde. Hvem som sitter i disse utvalgene varierer fra år til år, og her deltar man etter interesse og kunnskap. Man trenger ikke ha verv i verken Nei til EU eller andre organisasjoner for å bidra. Nei til EUs faste utvalg de siste årene har vært: Kvinnepolitisk utvalg Internasjonalt utvalg Faglig utvalg Utdanningspolitisk utvalg Landbrukspolitisk utvalg Fiskeripolitisk utvalg Nei til EU har også grupper med ansvar for bestemte organisatoriske oppgaver. Disse gruppene er blant annet gruppa for Dag Seierstad-stipendet, æresmedlemskapskomiteen og styret for Nei til EUs kampfond. Sekretariatet Det sentrale sekretariatet utfører det daglige arbeidet med driften av organisasjonen etter retningslinjer gitt av styret og arbeidsutvalget. Sekretariatet er lokalisert i Oslo og består av leder, generalsekretær, politiske rådgivere, organisasjonsrådgivere og økonomirådgiver. Blant oppgavene for sekretariatet er: støtte arbeidet i fylkes- og lokallag, oppdatering av medlemsregister, utredning, produksjon av medlemsavis og materiell, utsending av materiell, vedlikehold av hjemmesider, økonomiarbeid, koordinering av kampanjer og å arrangere Nei til EUs landsdekkende møter og arrangement. Sekretariatet har også et spesielt ansvar for å følge EU-debatten og bistå de frivillige i pressearbeidet.

9 Organisasjonshåndbok Nei til EU 7 Medlemmene og medlemsregisteret Siden medlemmene er viktigst i Nei til EU som en levende folkebevegelse, er det avgjørende at vi har gode rutiner for å ivareta både personvern og holde medlemsopplysningene oppdaterte. Det skjer i samspill mellom det sentrale sekretariatet og fylkes- og lokallaga. Alle medlemmer, nye innmeldinger, utmeldinger, adresseendringer og liknende skal rapporteres inn til det sentrale medlemsregisteret i Oslo. Fylkeslag og lokallag bestiller oppdaterte medlemslister hver gang de skal ha utsendinger, ringerunder eller andre aktiviteter hvor de trenger medlemslister. Medlemslister kan i tråd med personvernsbestemmelser mottas i kryptert fil og skal makuleres etter bruk. Fylkeslag og lokallag På lokalt plan er medlemmene organisert i lokallag som igjen er knyttet til fylkeslag. Lokallagene er den primære aktivitetsarenaen for våre medlemmer, mens fylkeslaget har en viktig koordinerings- og tilretteleggingsfunksjon for lokallagene. Det varierer hvor mye aktivitet som utføres gjennom lokallag eller om mesteparten skjer i fylkeslagets regi. Fylkeslagene er i tillegg en politisk aktør på fylkesplan. Lokallagene Lokallagene organiserer medlemmene på lokalt plan. De fleste lokallag følger kommunegrensene. Noen steder har to eller flere kommuner eller bydeler gått sammen og dannet ett lag. Lokallagene er en politisk aktør i lokalmiljøet, men har også ansvar for verving av medlemmer, kontakt med medlemmer og organisering av lokal aktivitet. Lokallagene forventes å følge opp kampanjer vedtatt på landsmøtet, samarbeide med andre nei-aktører i lokalmiljøet og spre informasjon. Lokallagene må hvert år arrangere årsmøte hvor det legges planer for arbeidet, hvor regnskap godkjennes, budsjett diskuteres og vedtas og det velges et lokallagsstyre. Lokallag kan ha egne vedtekter. Det finnes normalvedtekter for lokallag, som kan brukes der det ikke er vedtatt egne. Det er lokallagsårsmøtets oppgave å vedta og eventuelt endre vedtekter. Du kan lese mer om hvordan du arrangerer et årsmøte i del to av organisasjonshåndboken. Lokallaget kan også vedta forslag til tiltak som omfatter fylkeslaget eller hele Nei til EU. Disse tas i tilfelle videre til fylkeslagsårsmøtet. Aktive lokallag får økonomisk tilskudd fra fylkeslaget. Praksisen for dette varierer fra fylkeslag til fylkeslag, men lokallagene har ansvar for å framskaffe den dokumentasjonen fylkeslaget etterspør for å overføre penger. Der det ikke er aktive lokallag, er det fylkeslaget og/eller kontaktpersoner som står for aktiviteten. Kontaktpersoner I kommuner hvor det ikke er grunnlag for å danne lokallag, knytter Nei til EU til seg kontaktpersoner. Disse kontaktpersonene mottar post fra sentralledd og Del Del 1: 1: Nei Nei til til EU EU Del 2: Arbeid i fylkesog lokallag Årsmøte Organisasjonsarbeid Utadrettet arbeid Medlemsregister Trygg organisasjon og varsling Viktige nettressurser

10 8 Organisasjonshåndbok Nei til EU fylkeslag og forventes å følge opp for eksempel kampanjer i forbindelse med valg. Kontaktpersonene skal bidra positivt som talerør for Nei til EU i fylket og lokalsamfunnet. Fylkeslagene Fylkeslagene er det organisatoriske og politiske bindeleddet mellom lokallagene og Nei til EU sentralt. Fylkeslagene skal gi starthjelp til lokallag, holde oversikt over hvilke lokallag og kontaktpersoner som finnes i fylket og aktivt følge opp disse. Fylkeslaget følger opp lokallag og ressurspersoner ved å legge til rette for politisk og organisatorisk skolering. Fylkeslaget skal gi lokallagene assistanse når det trengs, slik at de kan være synlige i lokalmiljøet og rekruttere medlemmer. Fylkeslaget skal være en viktig politisk aktør i fylket. Dette innebærer å samordne aktiviteter på fylkesplan, være aktiv i media og delta på større arrangement i fylket. Fylkesårsmøtet Fylkesårsmøtet er fylkets høyeste organ og skal godkjenne årsmelding og regnskap. Årsmøtet skal også vedta arbeidsplan, budsjett og vedtekter og velge et fylkesstyre med ansvar for driften av fylkeslaget. Årsmøtet velger valgkomité, revisor og delegater til Nei til EUs landsmøte, hvis det ikke gjøres av andre organer. Lokallag, fylkesstyre og enkeltmedlemmer kan komme med forslag til saker til fylkesårsmøtet. Det finnes normalvedtekter for fylkeslag som lagene oppfordres til å bruke. Fylkeslaget mottar halvparten av kontingentinntektene fra medlemmene i fylket. Utbetalingen av disse inntektene skjer to ganger i året, samtidig som eventuelt utestående overfor Nei til EU sentralt motregnes. Fylkeslaget fordeler deretter penger til lokalleddet etter retningslinjer vedtatt på fylkesårsmøtet. Styringsdokumenter: vedtekter, politisk grunnlag og arbeidsplan Vedtektene (eller lovene) for Nei til EU beskriver de til enhver tid gjeldende reglene for organisasjonsdemokratiet i Nei til EU og vedtas av landsmøtet. Vedtektenes rolle er å sette forutsigbare rammer for virksomheten, gi en god oppgavefordeling mellom organene og sikre at medlemsdemokratiet blir ivaretatt. Vedtektene kan kun endres på landsmøtet. Fylkeslag og lokallag bør også ha vedtekter. Disse kan ikke være i strid med vedtektene for organisasjonen som helhet eller normalvedtektene. Ved dannelsen av Nei til EU ble det vedtatt en politisk plattform for Nei til EU. Denne plattformen heter «Bærebjelker for Nei til EU». Bærebjelkene kan revideres av landsmøtet. Dette ble sist gjort på landsmøtet i Bærebjelkene omhandler de felles grunnpilarene Nei til EU jobber for å ivareta: folkestyre, miljø og solidaritet. Nei til EU er ikke et politisk parti, men en folkelig bevegelse for å motarbeide EU-medlemskap og EØS-avtalen. Bærebjelkene forteller om målsetningene og grunngivelsen for dette arbeidet. Landsmøtet vedtar også en arbeidsplan for påfølgende periode, der hovedprioriteringene for hele organisasjonen beskrives. Her fastsettes kampanjer og satsingsom-

11 Organisasjonshåndbok Nei til EU 9 råder. Rådet reviderer arbeidsplanen i de årene det ikke er landsmøte. Det er viktig at også fylkeslag og lokallag i stor grad følger disse prioriteringene, slik at Nei til EU drar i samme retning og forener kreftene bak de samme oppgavene både sentralt og lokalt. Arbeidsplan, vedtekter (både sentrale og normalvedtekter for fylkes- og lokallag), og bærebjelkene finner du her: Nei-alliansen Nei-seierne var ikke bare Nei til EUs fortjeneste. Partiene på neisida, fagbevegelsen, kvinnebevegelsen, miljø- og solidaritetsorganisasjoner bidro alle med stemmer mot EU-medlemskap, både i 1972 og Slik er det også i dag, og slik vil det være neste gang EU-medlemskap kommer på dagsordenen. Neisiden vinner bare ved å forene og respektere de ulike meningene og bakgrunnene for å si nei. Nei til EU er en tverrpolitisk, uavhengig og antirasistisk organisasjon. De som godtar vedtektene og bærebjelkene er velkomne i Nei til EU, som enkeltmedlem eller som organisasjon i nei-alliansen. Det er viktig at fylkeslaget holder tett kontakt med EU-kritiske partier, organisasjoner og foreninger på fylkesplan. De fleste fylkeslag samler nei-aktører i fylket til enkeltvise eller felles samrådsmøter en gang i året. Kommunikasjon i organisasjonen For å være en effektiv og slagkraftig organisasjon, må kommunikasjonen foregå effektivt. Nei til EUs hjemmesider neitileu.no er en viktig kanal for informasjon. Her kan både medlemmer, tillitsvalgte, sympatisører, elever, studenter og andre lese om hva Nei til EU står for, hvordan vi jobber og hva vi mener. Fylkeslagene har egne hjemmesider (tilknyttet den landsomfattende siden) og kan få mulighet til å oppdatere egne sider. Det sentrale sekretariatet sender ukentlig nyhetsbrev på e-post til tillitsvalgte og andre interesserte. Alle tillitsvalgte har tilbud om å stå på ulike e-postlister hvor viktige beskjeder og informasjon som angår hele organisasjonen, sendes ut. Vi gir ut medlemsavisa Standpunkt. Avisa har som formål å holde medlemmene oppdatert på EU- og EØS-spørsmål. Det er også mulig å abonnere på skriftserien Vett, som gir fordypning i viktige politiske områder. Vett-heftene er viktige da de gir en grundig innføring i et emne og kan brukes til skolering av tillitsvalgte og som studiemateriale i lagene. Nei til EU er aktive på sosiale media, med hovedvekt på Facebook og Twitter. Her legger det sentrale sekretariatet ut relevante nyheter, egne utspill, informasjon om arrangement, samt deltar i debatt om aktuelle saker. Del Del 1: 1: Nei Nei til til EU EU Del 2: Arbeid i fylkesog lokallag Årsmøte Organisasjonsarbeid Utadrettet arbeid Medlemsregister Trygg organisasjon og varsling Viktige nettressurser

12 10 Organisasjonshåndbok Nei til EU Ungdom mot EU og Studenter mot EU Ungdom mot EU er en tverrpolitisk antirasistisk ungdomsorganisasjon som jobber med Europa-politikk og mot norsk medlemskap i EU. Ungdom mot EU er ungdomsorganisasjonen til Nei til EU og deler kontorlokaler med det sentrale sekretariatet i Oslo. Den daglige driften i Ungdom mot EU blir håndtert av sentralstyret og sekretariatet med leder og generalsekretær i spissen. s høyeste myndighet er landsmøtet som tradisjonelt holdes årlig i Oslo i løpet av januar eller februar. Mellom landsmøtene er det landsstyret, bestående av representanter fra hele landet, som er organisasjonens øverste organ. Nei til EU samarbeider nært med Ungdom mot EU både politisk og organisatorisk. Alle medlemmer i Ungdom mot EU har fulle rettigheter i Nei til EU. Ungdom mot EU har også fast representasjon i Nei til EUs organer. Studenter mot EU (SmEU) er en tverrpolitisk, antirasistisk organisasjon som organiserer studenter mot norsk EU-medlemskap. /nettverket har lokallag ved de største studiestedene i landet. SmEUs kjerneargumentasjon er folkestyre, solidaritet og miljø. Rent formelt er Studenter mot EU et samarbeidsprosjekt mellom Nei til EU og Ungdom mot EU. Ungdom mot EU har ansvar for den daglige driften av SmEU, med støtte fra Nei til EU.

13 Organisasjonshåndbok Nei til EU 11 Del 2: Arbeid i fylkes- og lokallag Denne delen gir et bilde av hvordan lokal- og fylkeslag i Nei til EU kan startes opp og drives, samt tips til hvordan lagene kan jobbe utadrettet og verve medlemmer. Årsmøte Del 1: Nei til EU Del 2: Arbeid i fylkes- og lokallag Oppstart av lokallag I kommuner der det finnes medlemmer, bør det også være et lokallag. I 1994 var det lokallag i de aller fleste kommunene i Norge. Der det ikke finnes et aktivt lokallag i dag, er det derfor stor sjanse for at det tidligere har vært det. Organisasjonsarbeid Utadrettet arbeid Medlemsregister Trygg organisasjon og varsling Viktige nettressurser Hvordan starte opp nye lokallag Initiativet til å starte opp lokallag kan komme fra kontaktpersoner, fylkeslag og medlemmer bosatt i kommunen, samt lokallag i nei-parti og organisasjoner i kommunene. Nedenfor følger en oversikt over hva du bør gjøre før, under og etter et oppstartsmøte. Før møtet 1. Ta kontakt med fylkeslaget for å få oversikt over medlemmene og eventuelle kontaktpersoner i kommunen. 2. Ta deretter kontakt med kjente medlemmer og kontaktpersoner for å kartlegge ønsket om og muligheten for et lokallag. 3. Finn et lokale til arrangering av oppstartsmøte, dette koster ofte penger. Bibliotekene har gratis møterom for åpne måter. Noen ganger fins det penger fra tidligere lokallag (dette veit gjerne tidligere medlemmer av lokallag) ellers vil fylkeslaget vanligvis dekke utgiftene for oppstart. 4. Kontakt lokale nei-parti og organisasjoner og inviter dem til oppstartsmøte. Kanskje de har noen som vil sitte i et interimstyre (et midlertidig styre)? 5. Nå er det på tide å finne personer som kan tenke seg å sitte i interimstyret. For å kunne være et interimstyre må det finnes tre personer og en må være leder. Interimstyret har som oppgave å forberede det første årsmøtet i lokallaget. Før oppstartsmøtet starter bør et forslag til interimstyre være klart. 6. Fastsett tid for oppstartsmøte. 7. Inviter deretter alle medlemmer til oppstartsmøte. Mange av medlemmene kan

14 12 Organisasjonshåndbok Nei til EU kontaktes ved bruk av e-postadresse eller sms, men nettsida, plakater og løpesedler, samt annonser i lokalaviser og på Facebook er også nyttige verktøy. Under møtet 1. Gjennomføringen av oppstartsmøte er lik et vanlig lokallagsårsmøte (dette kan du lese om i neste kapittel), men det kan ofte være hensiktsmessig å utsette noen vedtak til et ordinært årsmøte. 2. Møtets viktigste oppgave er å velge et interimstyre. 3. Noter også kontaktinformasjon på deltagere på møtet og oppfordre alle som eventuelt ikke er medlem til å melde seg inn. Dette kan de gjøre på Nei til EUs hjemmeside eller via sms. Etter møtet 1. Interimstyret sender ut pressemelding om oppstart av nytt lokallag. 2. Interimstyret sender melding til fylkeslaget og det sentrale sekretariatet om oppstartsmøtet og hvem som utgjør interimstyret. 3. Leder kaller inn til styremøte for å konkretisere arbeidsplanen og fordele ansvar. 4. Fastsetting av dato for lagets første årsmøte. Dette vil variere ut ifra hvilke vedtak som ble fattet på oppstartsmøtet. Årsmøte Det er svært viktig at lokal- og fylkeslag arrangerer et årsmøte en gang i året. Det er årsmøtet som legger den politiske og organisatoriske kursen for laget og som sikrer aktivitet i laget. Lokal- og fylkeslagene kan velge å følge normalvedtektene eller lage sine egne vedtekter tilpasset laget. I normalvedtektene for lokallag står det: «Alle medlemmer har stemmerett på årsmøtet. Årsmøtet innkalles skriftlig med minst 14 dagers varsel. Ekstraordinært årsmøte holdes når styret eller fylkesstyret eller minst 1/4 av medlemmene krever det.» Årsmøtet skal 1. Drøfte lokal virksomhet for lokallaget/fylkeslaget 2. Godkjenne regnskap. 3. Velge styre. Styret bør velges slik at de gir en god geografisk, yrkesmessig, aldersmessig og politisk bredde. Det skal tilstrebes kjønnsmessig balanse. 4. Velge leder blant styremedlemmene. 5. Velge utsendinger til fylkesårsmøtet hvis fylkeslagets vedtekter fastsetter dette, eller for fylkeslagets del, velge landsmøtedelegater. Det skal tilstrebes kjønnsmessig lik representasjon, husk å konsultere vedtektene. 6. Velge valgkomité (foreslåes av styret, ikke valgkomiteen). Før møtet 1. Styret fastsetter tid og sted for årsmøtet, leier lokale og ordner eventuell servering. 2. Leder varsler valgkomiteen om møtet og frister, slik at de kan starte arbeidet med å sette sammen et nytt styre. 3. Det kan være lurt å ha et kulturelt innslag eller politisk innledning for å mobilisere flere medlemmer til å delta på årsmøtet og for å gi politisk skolering mens så mange medlemmer er samlet.

15 Organisasjonshåndbok Nei til EU Leder skriver en årsmelding som inneholder all aktivitet i lokallaget i perioden, og økonomiansvarlig forbereder regnskapet for perioden. Styret godkjenner regnskapet og underskriver. Alle styremedlemmer i det styret som godkjenner regnskapet, skal skrive under. Revisor foretar revisjon av regnskapet og må kontaktes av økonomiansvarlig i god tid før møtet. 5. Styret bør også forberede en diskusjon om arbeidsplan og budsjett for kommende arbeidsår, og det er også fint om styret legger fram politiske uttalelser som årsmøtet kan ta stilling til. 6. Styret lager en innkalling som inneholder sakliste, årsmelding, regnskap og eventuelt forslag til arbeidsplan, budsjett og uttalelser. 7. Medlemmene skal kalles inn til møtet minst 14 dager før. Det beste er å innkalle medlemmene gjennom e-post i tillegg til avis- og facebookannonser. Ofte har man ikke e-postadresser til alle, og da kan det sendes sms og brev. Husk at også Ungdom mot EU-medlemmer har fulle rettigheter i Nei til EU. 8. På møtedagen må lederen forsikre seg om at alle som skal bidra, er på plass og klare for møte. 9. Styret må ha en innstilling på hvem som skal være ordstyrer og referent/ protokollskriver før møtet starter, samt hvem som skal underskrive protokollen. På møtet 1. Utfra styrets innstilling konstitueres referent, protokollunderskrivere og ordstyrere. 2. Årsmøtet debatterer årsmeldingen og tar denne til etterretning. Husk at dette er styrets årsmelding, og årsmøtet kan bare vedta ev. merknader, ikke endringer annet enn rene faktafeil. 3. Årsmøtet stiller eventuelle spørsmål om regnskap til økonomiansvarlig etter framlegging. Er årsmøtet fornøyd, godkjenner årsmøtet regnskapet. Revisormeldingen tas til etterretning. 4. Årsmøtet kan vedta en arbeidsplan (eller gi dette ansvaret til det kommende styret). 5. Årsmøte kan vedta budsjett (eller gi dette ansvaret til det kommende styret) og må i tilfelle ta høyde for tiltak de vedtok i arbeidsplanen. 6. Eventuelle uttalelser blir vedtatt (eller avvist) i sin helhet etter diskusjon og stemming over eventuelle endringsforslag. 7. Styret blir valgt etter at lederen for valgkomiteen har lagt fram innstillingen og svart på eventuelle spørsmål. 8. Protokollunderskrivere får mulighet til å lese protokollen og godkjenne at alt er rett. Ofte må dette gjøres etter møtet per post. Forslag til saksliste 1. Leder ønsker velkommen 2. Godkjenning av innkalling og sakliste 3. Valg av ordstyrer, referent og protokollunderskrivere 4. Politisk innledning, spørsmål og diskusjon 5. Pause 6. Leder legger fram årsmelding 7. Økonomiansvarlig legger fram regnskap og revisor legger fram revisormelding Del 1: Nei til EU Del 2: Arbeid i fylkesog lokallag Årsmøte Organisasjonsarbeid Utadrettet arbeid Medlemsregister Trygg organisasjon og varsling Viktige nettressurser

16 14 Organisasjonshåndbok Nei til EU 8. Arbeidsplan: Hva skal laget gjøre i perioden? 9. Økonomiansvarlig presenterer forslag til budsjett 10. Uttalelser 11. Valg 12. Avslutning, og underskriving av protokoll. Etter møtet 1. Fylkesstyret lager pressemelding om årsmøte. Hvem som nå sitter i styret og hvilken politikk som ble vedtatt. 2. Send melding om nytt styre og gjennomført årsmøte til fylkeslag og det sentrale sekretariatet: Fra fylkeslag må vi som minimum få godkjent årsmøteprotokoll, årsmelding og underskrevet regnskap og revisormelding slik at vi kan utbetale fylkets andel av kontingenten samt kan søke om momskompensasjon på vegne av fylkeslaget. Alle i styret må underskrive regnskapet. 3. Leder kaller inn til første styremøte for å starte arbeidet med det årsmøtet vedtok og fordele arbeidsoppgaver. Noen fylkeslag konstituerer også et arbeidsutvalg. 4. Oppdatere opplysningene i Enhetsregisteret i Brønnøysund: Husk å få fødselsnummer på alle styremedlemmer og gjør et styrevedtak om signaturrett, helst på første styremøtet etter årsmøtet. Dette er viktig å få på plass, blant annet for å kunne ha disposisjonsrett over kontoer. Du kan få veiledning fra organisasjonsrådgiverne. Valgkomité Arbeid i valgkomiteen er viktig og legger grunnlaget for alt arbeid i lokal- og fylkeslag. Sittende styre i lokal- eller fylkeslag foreslår en valgkomité til årsmøtet, bestående av minst tre medlemmer, som har som oppgave å innstille på kandidater til verv før neste årsmøte. Det er viktig at valgkomiteen har kjennskap til den politiske situasjonen, organisasjonen og lokal- eller fylkeslaget. Valgkomiteen må innstille på leder, nestleder og økonomiansvarlig, men kan også innstille på flere medlemmer til styret dersom dette er mulig og ønskelig. Normalvedtektene har retningslinjer for sammensetning av styret. «Styret bør velges slik at det gir en god geografisk, yrkesmessig, aldersmessig og politisk bredde. Det bør tilstrebes kjønnsmessig balanse.» Det er viktig at valgkomiteen tar hensyn til dette. Planer og ansvar For å få gjennomført planene for lokal- og fylkeslag er det lurt å fordele ansvar for ulike prosjekt på ulike personer i styret. Styret, ved leder, må likevel ta ansvar for at prosjektene blir gjennomført. De som har tatt på seg oppgaver, må følges opp. Rapporteringsrunder på styremøtene er en måte å gjøre det på. Frivillig arbeid motiveres av engasjement. Det er derfor viktig å huske at det skal være moro å jobbe med oppgaver i Nei til EU. Lederen har et særskilt ansvar for å sørge for en god arbeidsfordeling, motivasjon og at folk får gjøre ting de har lyst til og er gode på. Det er også viktig å gi rom for nye ideer og forslag som ikke er forankra i planer fra årsmøtet. Spesielt dersom dette kan bidra til ny motivasjon og mer aktivitet i laget.

17 Organisasjonshåndbok Nei til EU 15 Det er viktig at laget har mulighet til å handle spontant om den politiske situasjonen forandrer seg. Det er styrets ansvar at laget er synlig i media når det oppstår en ny politisk situasjon. Økonomiarbeid Nøkkelen til godt arbeid er økonomisk handlerom i laget. Det er derfor svært viktig at laget har en ansvarsfull økonomiansvarlig som tar seg av økonomien. Laget skal ha en egen konto som økonomiansvarlig har tilgang til. Fylkeslagene i Nei til EU får halvparten av kontingentpengene fra medlemmene i fylket. Disse pengene fordeles videre til aktive lokallag etter fordelingsnøkkel vedtatt på årsmøtet. Det er også mulig å skaffe bedre økonomiske rammer ved å søke penger hos forskjellige aktører eller fra f.eks. Grasrotandelen. Ønsker du mer informasjon om hvor og hvordan du søker penger, kan du kontakte det sentrale sekretariatet. Noen fylkeslag skaffer også midler gjennom julemarked, utlodninger, deltakeravgift eller andre tiltak. Her er det bare kreativiteten som setter grenser. Det er viktig å følge opp økonomiarbeidet gjennom året, slik at man har god oversikt og slik at de som har lagt ut for utgifter, får refundert pengene sine så raskt som mulig. Økonomiansvarlig bør legge fram halvårsregnskap for styret, slik at man har anledning til å korrigere utgiftssiden i henhold til budsjettet og slik at styret kan spørre om ting de synes er uklart. Noen fylkeslag benytter eksternt regnskapsfører, mens andre har økonomiansvarlig som tar seg av dette. Uansett er det helt avgjørende å ha bilag for alle utgifter og styrevedtak som hjemler utgifter som ikke følger av den daglige driften av laget. Det anbefales ikke å yte diett eller andre kompensasjoner uten bilag fordi det som regel utløser rapporteringsplikt og/ eller skatteplikt. Måltider bør i stedet dekkes av fylkeslagene etter kvittering og km-godtgjørelse bør holdes under skattepliktig sats (ikke statens satser). Ved sentrale møter, f.eks. landsmøte og rådsmøte, er det reiseutjamning mellom fylkene etter billigste reisemåte. Dette regnes ut av sentralt, men fylkeslaget må sørge for å dekke reiseutgiftene og rapportere disse til sentralt. Som regel motregnes reiseutjamningen mot kontingentoverføring i forbindelse med fylkesoppgjøret. Revisjon og styregodkjenning av regnskapet er viktig, spesielt for fylkeslagene. Fylkene får refundert en andel av momsen som er betalt gjennom året, fra en pott som er fastsatt i statsbudsjettet. Momskompensasjonsordningen søkes det til gjennom NtEU sentralt (frist tidlig høst), og da må vi ha fått godkjent og underskrevet regnskap, samt årsmøtevalgt revisors godkjenning. Siden det kan være tungvint å få alle styremedlemmenes underskrift per post eller besøk utenom styremøtene, er det et godt tips å få underskriftene så tidlig som mulig, helst samtidig med godkjenningen. Skolering Kunnskap har vært et av neisidens sterkeste kort. Våre medlemmer og tillitsvalgte skal ha solid kunnskap om EU og om konsekvensene EØS og EU har for Norge. Det er derfor viktig at fylkes- og lokallag tilbyr skolering for sine medlemmer. Skolering kan gjøres på mange måter. Noen ganger kan man ha en innledning fra en fagperson på et åpent møte, eller man kan arrangere en politisk diskusjon på et styremøte, for eksempel med bakgrunn i et nylig utgitt Vett-hefte. Trenger man Del 1: Nei til EU Del 2: Arbeid i fylkesog lokallag Årsmøte Organisasjonsarbeid Utadrettet arbeid Medlemsregister Trygg organisasjon og varsling Viktige nettressurser

18 16 Organisasjonshåndbok Nei til EU hjelp til å finne en innleder eller ønsker å få tilsendt noe materiell, kan man sende en e-post til Skoleringsplan for Nei til EU: E-postlister og -adresser Sekretariatet sentralt sørger for at alle fylkesstyremedlemmene og varamedlemmer kommer på e-postliste for fylkesstyret, samt at fylkesleder og -nestleder kommer på fylkeslederlista. Derfor er det viktig å si fra når man skifter e-postadresse, siden veldig mye av kommunikasjonen i fylkesstyret og organisasjonen ellers er avhengig av de ulike listene. Ved bruk av e-postlistene i stedet for enkeltadresser i e-postene, er man sikret at alle får de viktige beskjedene og alle får svarene. Hvert fylke har i tillegg slik at meldinger fra utenforstående eller f.eks. fakturaer kommer fram til riktig person. Organisasjonsrådgiverne: fylkessek@neitileu.no Nei til EU har ansatte organisasjonsrådgivere som er der for å støtte fylkes- og lokallagene i deres arbeid. Du kan få hjelp til utsendinger (sms, e-post og etiketter), årsmøter, innlederideer, kampanjearbeid, medlemslister og mye annet. Organisasjonsrådgiverne har ikke kapasitet til å utføre større oppgaver for fylkene, men vi skal legge til rette for at det kan gjøres på enklest og beste vis. Alle henvendelser skal gå til fylkessek@neitileu.no og ikke til den enkelte ansatte, slik at det ikke stopper opp ved fravær, ferieavvikling eller andre årsaker. Det kan i perioder være opptil én ukes ventetid fra en «bestilling» til vi får utført oppgaven, så ikke vent til siste liten. Utadrettet arbeid Det er svært viktig for Nei til EU som organisasjon og folkebevegelse at fylkes- og lokallaga driver bevisst utadrettet virksomhet også i perioder der EU-saka ikke står øverst på den nasjonale agendaen. Utadrettet arbeid kan være medieutspill, stand, møte, informasjonskampanjer, åpne møter og liknende. Mye av samfunnsdebatten foregår på sosiale media, og det er viktig at fylkes- og lokallaga deltar i debatten der. Både ved å ha egne sider som blir jevnlig oppdatert og også gjennom å delta i debatten der den ellers foregår. Våre tillitsvalgte har et ansvar for å bidra til at debatten foregår på en saklig og respektfull måte. Fylkes- og lokallagene har ansvar for å gripe inn mot personangrep, usaklig eller diskriminerende debatt. På egne sider må debatten modereres, og i debatten ellers bør våre tillitsvalgte gå foran som gode eksempler på debattskikk. Nei til EU følger opp de som har ansvar for f.eks. fylkeslagenes facebooksider med tips og støtte. Standsvirksomhet Kommune-, fylkes- og stortingsvalg er gode anledninger til å stå på stand for Nei til EU. Messer, festivaler og andre lokale tilstelninger i kommunen er andre gode anledninger. På stand er det viktig å ha med aktuelt informasjonsmateriell som er tilpasset både de som har mye kunnskap om EU, og de som ikke er så kjent med EU fra før. Standen kan brukes til å informere om ei aktuell sak og til å reklamere for et kommende møte. En stand som er ryddig og lagsmedlemmer som er imøte-

19 Organisasjonshåndbok Nei til EU 17 kommende, er viktig for å gjennomføre en vellykket stand. Det er viktig å være tilgjengelig når man står på stand, og en bør gjøre seg synlige med jakkemerker eller t-skjorte. En standsaktivist bør unngå å sitte for mye eller stå for lenge i samtaler med andre standsaktivister. Husk; det heter «å stå på stand». For at folk skal legge merke til standen, er plakater og rollups viktige effekter. Du kan bestille materiell på e-post bestilling@neitileu.no Åpne møter Når laget skal arrangere åpne møter, er det viktig å mobilisere aktivister og andre medlemmer. Dette sikrer ofte hoveddelen av møtedeltakerne. Om laget har ressurser til det, kan det være lurt med en ringerunde. Gjennom stands, informasjon til aktuelle lag og foreninger, annonser, plakater/flygeblad, e-post og informasjon på sosiale medier kan man også nå ut til ikke fullt så aktive medlemmer og potensielt nye medlemmer. Et godt møte har ofte et aktuelt tema som engasjerer folk lokalt, gode innledere eller et debattpanel og engasjerte møtedeltakere. For eventuelle nye er det viktig å bli tatt godt imot, og laget bør legge til rette for at alle som ønsker det, får ta del i diskusjonene. Servering og kulturelle innslag skaper en god ramme for politiske møter. Det er viktig for nye medlemmer å få ta del i et godt sosialt miljø. Sosial aktivitet er derfor særs viktige for å engasjere nye, men også for å holde på eksisterende medlemmer og for at styret i laget skal motiveres for nye oppgaver. Sosiale aktiviteter kan for eksempel være sommeravslutning (bading, grilling o.l.), skogsturer, julebord, juleverksted, loppemarked, båtturer, teaterbesøk, middag og så videre. Nei til EU skal være en møteplass for hele nei-siden, og det er mangfold og takhøyde som skaper en ordentlig folkebevegelse. Kultur har alltid vært viktig i neibevegelsen, og et kunstnerisk innslag gjør et politisk møte både triveligere og mer komplett. Verving av medlemmer Når laget skal i gang med en vervekampanje, er det viktig å ha en plan som inneholder klare mål og tiltak. Planen må også inneholde en arbeidsfordeling. Nettskjema: Benytt som hovedmetode for innmelding, helst mens man står på stand og snakker med det nye medlemmet. Da får vedkommende velkomst-e-post og giro. Slik innmelding krever e-postadresse. SMS: Aller best er innmelding via sms, da skjer betaling umiddelbart over mobilregningen. Man sender meldingen <NEITILEU navn epostadresse postadresse> til Metoden krever epostadresse, og at mobilnummeret er registrert på medlemmet og ikke er sperret for betalingstjenester. Kontingenten for første år blir trukket over mobilregningen for hovedmedlemskap. Kvittering kommer umiddelbart. Får man en feilmelding, sjekk hva som mangler. Det er ikke trukket penger før du får kvittering. Alle nye medlemmer mottar en velkomstmelding ved innmelding, sammen med kontingentgiro. Har det nye medlemmet ikke epostadresse eller du ikke kan bruke nettskjema eller sms på stand, ta imot navn, adresse, mobilnummer og fødselsdato, og send det til medlem@neitileu.no, så ordner sekretariatet innmeldingen og sender ut giro til nye Del 1: Nei til EU Del 2: Arbeid i fylkesog lokallag Årsmøte Organisasjonsarbeid Utadrettet arbeid Medlemsregister Trygg organisasjon og varsling Viktige nettressurser

20 18 Organisasjonshåndbok Nei til EU medlemmer etter få dager. Ta ikke imot penger ved verving. Det skaper unødig arbeid for både verver og sekretariatet. All innbetaling må skje med kid-nummer. Du kan bestille vervemateriell på Når skal dere verve? Når man snakker med folk på stand, møte eller studieringer, er det lurt å benytte sjansen til å spørre om de vil bli medlem i laget. Oppfølging av sentrale vervekampanjer er også en god måte å få i gang vervearbeidet på. Husk; det gjelder rett og slett å spørre! Aktivitet i lokal- og fylkeslag er den beste måten å verve medlemmer på. Et synlig lokal- og fylkeslag vil gi flere gode grunner til å melde seg inn i organisasjonen. Mange deltar også på andre politiske arenaer, f.eks. i partier eller organisasjoner i neialliansen, eller man kan ha stand på markeder i sitt område. Det er ønskelig og viktig at alle lokal- og fylkeslag gjennomfører en ringerunde for gjenverving av tidligere medlemmer en gang i året. Selv om sentralt sender ut purringer på medlemspengene, er det ofte kontakten med lokale neifolk som får medlemmene til å betale. Dette er en gyllen mulighet til å gjøre noe sosialt i laget også hvis man organiserer en ringedugnad. Hvordan planlegge en kampanje Hva er målsetningen? Er kampanjen rettet mot ei spesiell målgruppe? Hva er denne gruppa opptatt av? Hvordan skal kampanjen presenteres? Facebook, Twitter, plakater, medlemsblad, løpesedler, brosjyrer og/eller standsvirksomhet Andre virkemidler kan for eksempel være medlemsmøter, temakvelder og leserinnlegg i perioden kampanjen starter. Hvilke argumenter skal brukes? I hvilket tidsrom skal kampanjen finne sted? Hvem har ansvar for de forskjellige oppgavene? Har vi ressurser til å gjennomføre det vi ønsker? Hvis nei: start på nytt. Hvis ja: kjør! Dersom laget skal ha stand på offentlig sted bør politiet, kommunen og/eller andre ansvarlige aktører kontaktes for tillatelse. Dette fordi stand på offentlige plasser normalt ikke kan skje uten tillatelse. Her er det lurt å være ute i god tid, for å øke sjansene for tillatelse og best mulig plassering av standen. Er det en mobil løpeseddelutdeling på offentlig sted, er det ikke nødvendig med tillatelse. Er det ved et kjøpesenter, må det søkes senterledelsen om standstillatelse.

21 Organisasjonshåndbok Nei til EU 19 Medlemsregisteret Medlemsregisteret driftes sentralt, og sekretariatet tar seg av kontingentinnkreving og uttak av lister m.m. Kontingentkravet går vanligvis ut i begynnelsen av januar, og vi sender ut giro til nye medlemmer etter få dager. Vi purrer fire fem ganger i løpet av året, både på e-post, sms og på papir. Alle betalingsmåter krever bruk av kidnummer, både av hensyn til arbeidsmengden og for å kunne dokumentere innbetalinger på en enkel måte. Vi tilbyr avtalegiro, og ved betaling i nettbank får medlemmene tilbud om å tegne avtale. Det er også mulig å betale eksisterende medlemskap over sms. Etter to år med ubetalt kontingent, stoppes medlemskapet. Fylkes- og lokallag kan bestille medlemslister hos sekretariatet. Bruk medlem@neitileu.no til dette. Dit kan det også meldes adresseendringer eller andre oppdateringer. Fylkeslaget kan ha tilgang til medlemsregisteret for sitt fylke. Fylkesstyret utpeker én eller to som får slik tilgang. Alle medlemmer har «sin side» med innlogging på Har man fått tilgang til medlemmer i sitt fylke, kan man der også hente ut medlemslister, sende e-post, korrigere adresse- og telefonopplysninger o.l. Det er utarbeidet en egen, kortfattet veiledning for de som skal ha tilgang til medlemsopplysninger utover sine egne, blant annet fordi vi må ta personvern og behandling av personopplysninger på alvor. Man får denne veiledningen sammen med tildeling av tilgang. Istikk i Standpunkt Fylkeslagene har mulighet til å ha istikk i Standpunkt-avisene som blir sendt ut til medlemmer i eget fylke. Fylkene betaler utgiftene til trykking, ilegging og pakking av istikkene. For spørsmål om istikk, kontakt standpunkt@neitileu.no Del 1: Nei til EU Del 2: Arbeid i fylkesog lokallag Årsmøte Organisasjonsarbeid Utadrettet arbeid Viktige nettressurser Trygg organisasjon og varsling Medlemsregister

22 20 Organisasjonshåndbok Nei til EU Trygg organisasjon og varsling Nei til EU skal være en trygg organisasjon for alle medlemmer. Tillitsvalgte og ansatte har hovedansvar for å skape en organisasjonskultur hvor alle føler seg ivaretatt. Alle som er aktive i Nei til EU er forpliktet til å overholde retningslinjene. Dersom brudd på retningslinjene skjer, har alle tillitsvalgte en plikt til å lytte til de berørte og til å varsle. Styret i Nei til EU utvikler og gjennomfører til enhver tid en strategi for å sikre Nei til EU som en trygg organisasjon. 1. Respekt for menneskeverd Det skal vises respekt for alle mennesker, uavhengig av kjønn, kjønnsidentitet, alder, religion, seksuell legning, sosial status, etnisk bakgrunn og politisk ståsted. Fysiske og psykiske overgrep, seksuell trakassering og annen grenseoverskridende atferd tolereres ikke. 2. Tillitsvalgtes tilgjengelighet Alle tillitsvalgte skal være tilgjengelige for medlemmer av organisasjonen dersom noen har behov for å varsle eller dele en bekymring om situasjoner som har oppstått. Tillitsvalgte har et særlig ansvar for å legge merke til saker som gjør at personer kan føle seg utrygge. 3. Grensesetting Grenseoverskridende atferd er ikke akseptert. Tillitsvalgte har et særlig ansvar for å tydeliggjøre hva som er ønsket atferd i Nei til EU og hvilke typer atferd som ikke tolereres. 4. Taushetsplikt All personinformasjon, og særlig informasjon om sensitive tilfeller, som tillitsvalgte tilegner seg i Nei til EU er taushetsbelagt. Sensitiv informasjon som tillitsvalgte tilegner seg kan kun deles med generalsekretær, leder eller politiet. Retningslinjene for trygg organisasjon og rutiner ved varsling blir sendt ut før alle større arrangement og vi oppfordrer alle til å sette seg inn i dem. Du finner dem her:

23 Organisasjonshåndbok Nei til EU 21 Viktige nettressurser neitileu.no/om-oss/ressurser-for-aktivister Organisasjonshåndboka, skoleringsplan, retningslinjer for trygg organisasjon, beredskapsplan for Nei til EU. neitileu.no/om-oss/politikk-planer-og-vedtekter Vedtekter for Nei til EU, standardvedtekter for fylkes- og lokallag, arbeidsplan og Bærebjelkene. Del 1: Nei til EU Del 2: Arbeid i fylkesog lokallag neitileu.no/kontakt-oss Oversikt over valgte organer, ansatte og utvalg i Nei til EU. neitileu.no/fylke/ Fylkeslagenes nettsider neitileu.no/aktivitet Aktivitetskalenderen neitileu.no/bli-medlem Innmeldingsskjema neitileu.hypersys.no/ Innlogging i medlemsregisteret Årsmøte Organisasjonsarbeid Viktige nettressurser Trygg organisasjon og varsling Medlemsregister Utadrettet arbeid

24 22 Organisasjonshåndbok Nei til EU De har makten, media og millionene. Vi har menneskene. Kristen Nygaard, leder i Nei til EU

25 Organisasjonshåndbok Nei til EU 23 Egne notater Viktige nettressurser Trygg organisasjon og varsling Del 1: Nei til EU Medlemsregister Utadrettet arbeid Organisasjonsarbeid Årsmøte Del 2: Arbeid i fylkesog lokallag

26 24 Organisasjonshåndbok Nei til EU Egne notater

27 Organisasjonshåndbok Nei til EU 25 Viktige nettressurser Trygg organisasjon og varsling Medlemsregister Utadrettet arbeid Organisasjonsarbeid Årsmøte Del 2: Arbeid i fylkesog lokallag Del 1: Nei til EU

28 neitileu.no