FolkogforsVar Nr

Transkript

1 FolkogforsVar Nr Folk og Forsvar 60 år for fred, frihet og demokrati

2 innhold Kjære leser Så ligger igjen et nytt år foran oss. For Folk og Forsvar er 2011 året vi kan feire 60 år som informasjonsleverandør. Det var nemlig den 26. februar 1951 at organisasjonen Folk og Forsvar ble dannet. Allerede fra starten var det informasjonsvirksomheten som sto i fokus, selv om omgivelsene da var nokså annerledes. Verden har endret seg mye på disse 60 årene, og organisasjonen har endret seg med den. I dag er nok spekteret av temaer som Folk og Forsvar dekker langt bredere enn det var på 50-tallet. Men så utgjør jo også sikkerhetspolitikk i dag et langt mer komplisert bilde enn det gjorde under den kalde krigen. Vi skal på forskjellig vis markere jubileet i året som kommer. Den 1. mars vil vi ha en jubileumskonferanse i Oslo, der temaet Folket og Forsvaret skal debatteres. Har folket forståelse for Forsvarets oppgaver og rolle i samfunnet? Er Forsvaret under utvikling til å bli et mer lukket system, med en egen kultur som skiller seg fra den i det sivile samfunn? Disse problemstillingene skal diskuteres fra både sivil og militær synsvinkel, og med forskerbriller. Både forsvarsminister og forsvarssjef har bekreftet sin deltagelse. Alle medlemsorganisasjoner vil få invitasjon til konferansen, men det er også mulig for andre interesserte å delta ta kontakt med administrasjonen! Jubileet preger til en viss grad også dette nummeret av bladet, selv om vi også denne gangen tar et blikk ut i verden på noen av de problemstillingene vi går inn i 2011 med. God lesning! Artikler: For Folket og Forsvaret i 60 år s år med sikkerhetspolitikk på trykk s i opprørets, terrorens og ufredens tegn? s. 8-9 Afrika inn i 2011 s Afghanistan ti år etter s Obamas mange utfordringer s Skal Russland presses om baltisk Holocaust? s. 16 Faste sider: Monica K. Mattsson Leder s. 2 Smått & stort s. 3 og 18 Folk om forsvar s. 17 Organisasjonsstoff s. 19 Info-publikasjoner s. 20 Oppslaget: Folkesuverenitetsprinsippet; statsfilosofisk lære om at all legitim myndighet stammer fra folket selv, som vanligvis utøver sin makt gjennom valgte representanter. F F Arbeidsutvalget i Folk og Forsvar: Leder: Per Steinar Jensen (NHO) Nestleder: Hans-Christian Gabrielsen (LO) Generalsekretær: Monica K. Mattsson Utgivelser: Kontaktbladet utgis 5 ganger pr. år. Annonser: Bladet tar ikke annonser. Abonnement: Bladet sendes gratis til interesserte, og abonnement kan tegnes ved å sende inn bestillings seddel på siste side eller på Opplag: Pr. februar 2011: eks. De som ønsker innsendt stoff og bilder i retur må angi returadresse tydelig. Innholdet i artikler og kronikker står for forfatternes eget syn, og representerer ikke nødvendigvis Folk og Forsvars offisielle mening. Utdrag eller artikler fra bladet eller fra våre web-sider kan brukes fritt ved angivelse av kilde. Utgiver: Folk og Forsvar Adresse: Arbeidersamfunnets plass 1c, 0181 Oslo Telefon: Tlf: Telefax: Internett adresse: E-post-adresse: post@folkogforsvar.no Ansvarlig redaktør: Monica K. Mattsson Redaktør: Nan Cecilie Johnstad Redaksjon: Anthon Øien/ Harald B. Borchgrevink E-post red.: nan@folkogforsvar.no Forsiden 2011 er Folk og Forsvars jubileumsår. I 60 år har organisasjonen drevet informasjonsarbeid i ulike former om norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Visjonen er: For fred, frihet og demokrati. Foto: Faksimile gjengitt med tillatelse fra Aftenposten FolkogforsVar Nr Folk og Forsvar 60 år for fred, frihet og demokrati ISSN Grafisk produksjon: Layout: punkt&prikke punktprikke@me.com Formidling: 2punkt as Trykk: RK Grafisk AS Sitatet To enderim har drevet det 20. århundre fremover og gjort livet i Norge bedre: teknologi og demokrati. Anne Grete Preus

3 Folk og forsvar 60 år Dingo II på plass Som Folk og Forsvar meldte på notisplass i forrige nummer, har Forsvaret inngått en avtale med tyske Kraus Maffei Wegman (KMW) om å kjøpe 20 pansrede patruljekjøretøy av typen Dingo II. 10 av disse ankom Afghanistan rett før jul, og verkstedavdelingen i Camp Nidaros har i samarbeid med KMW klargjort kjøretøyene. Dingo II har blant annet fått påmontert en fjernstyrt 12,7 millimeter mitraljøse på taket og er klar for operativ bruk. Vognførere, skyttere og annet personell som skal betjene patruljekjøretøyene gjennomgår for tiden opplæring, og tilbakemeldingene fra testkjøringer har vært positive. De nye vognene er mer robuste mot veibomber, og har god fremkommelighet til tross for at de oppleves som store og kraftige. Kontigentsjef Knut Riiber mener innføringen av Dingo II er et svært viktig tiltak i et kontinuerlig arbeid for å skape best mulig sikkerhet for våre soldater i Afghanistan. Folk og Forsvar jubilerer I anledning 60 års jubileet til Folk og Forsvar arrangeres det en jubileumskonferanse i Oslo Militære Samfund tirsdag 1.mars kl Blant talerne er forsvarsminister Grete Faremo, forsvarssjef Harald Sunde, NMR kontreadmiral Jørgen Berggrav og professor Janne Haaland Matlary. Påmelding via e-post til torill@folkogforsvar.no eller telefon , så langt plassene rekker. Velkommen! Styrket samarbeid mellom Norge og Grønland Formannen for Grønlands landsstyre, Kuupik Kleist, besøkte Norge i perioden januar. I en felles erklæring fra utenriksminister Jonas Gahr Støre og Kleist etter deres møte mandag 10. januar, tas det til orde for styrket samarbeid mellom Norge og Grønland. Spesielt ble energi- og miljøområdet trukket frem som fruktbart for samarbeid. Ivaretakelse av urfolks kultur og urfolks rettigheter er også et viktig element i samarbeidserklæringen. Kleist og Støre møtes igjen under ministermøtet i Arktisk råd i Nuuk på Grønland i mai. F F Nordic Battle Group 2011 Fra 1.januar 2011 står Norge igjen på beredskap for den nordiske stridsgruppen som er en del av EUs innsatsstyrker. Norge deltok også i første halvår En EU Battle Group er normalt en sammensatt styrke på ca soldater med relativt lett utrustning. Hensikten er å gjøre EU i stand til å sette inn hurtige og fleksible militære enheter til internasjonal krisehåndtering. Stridsgruppen må være forberedt på å kunne settes inn senest fem dager etter at EU har besluttet å gjennomføre en operasjon, og skal kunne stå i operasjoner i inntil fire måneder før de blir avløst. De skal kunne settes inn hvor som helst utenfor EUs territorium, med en maksimal avstand fra Brussel på km. Beslutningen om å iverksette en operasjon fattes av EU, men de bidragsytende nasjonene står fritt til å velge om de vil delta. Norske myndigheter vil i hvert enkelt tilfelle vurdere om det er et tilstrekkelig folkerettslig grunnlag for å stille det norske styrkebidraget til disposisjon. Beslutningen om at Norge skal delta på oppdrag i regi av EU-stridsgruppa tilligger regjeringen, men det er besluttet at også Stortinget skal konsulteres. Sverige leder NBG Norge bidrar med ca. 150 soldater, Finland med ca. 200 soldater, Estland ca. 50 soldater, Irland ca. 160 soldater og Sverige ca soldater. Det norske bidraget: Stabsoffiserer til det operative hovedkvarteret (OHQ) (3) Stabsoffiserer til det taktiske hovedkvarteret (FHQ) (8) Kjernefysisk Radiologosk Biologisk Kjemisk avdeling (12) Eskortetropp (40) Militærpolitiavdeling (20) Sivil/militær samarbeidsenhet (7) Godshåndteringsenhet (16) Transportkontrollenhet (10) Stab for logistikkenhet (3) Koordineringssenter for evakuering av sårede (3) Nasjonal kontingentstab (16) Nasjonalt støtteelement (12) Kilde: Paragrafen: Veto; (lat. jeg forbyr) opprinnelig de romerske folketribuners utsagn når de benyttet sin rett til å stanse en hvilken som helst beslutning av senatet. Senere betegnelse for en enkeltpersons eller minoritets rett til å hindre et vedtak eller en lov, eller en stat i en organisasjon som for eksempel i FNs sikkerhetsråd. Folk og Forsvar 3

4 For Folket og Forsvaret i 60 De var der alle sammen, den hustrige februardagen i 1951 da Folk og Forsvar ble stiftet, i lokalene til Oslo Handelstands forening på Karl Johans gate i Oslo. Statsminister Einar Gerhardsen, statsråd og tidligere Milorg-leder Jens Chr. Hauge, formann i Stortingets militærkomite Alv Kjøs. En rekke generaler og admiraler. Og viktigst av alt over 100 ulike organisasjoner fra alle sider av det norske samfunnsliv. 78 av dem var der som stiftende organisasjoner. Pressen dekket begivenheten bredt, og den nyopprettede organisasjonen var på forsiden av alle de større avisene. Et enstemmig Storting sto bak opprettelsen av Folk og Forsvar, som kom etter et forslag fra Trygve Bratteli i Forsvarskommisjonen av Etterkrigstiden var krevende. Hele den norske forsvars- og sikkerhetspolitikken måtte defineres på nytt. Den kalde krigen var et faktum, og Norge var en av grunnleggerne av den nyopprettede forsvarsalliansen NATO. FN hadde akkurat åpnet sitt hovedkvarter i New York. Koreakrigen var i full gang. Aldri mer 1940 var en klart uttalt målsetting. Einar Gerhardsen sa det kanskje klarest i sin tale på stiftelsesmøtet til Folk og Forsvar den 26. februar 1951: Forsvaret er noe som vedkommer oss alle. Vi må ikke nøye oss med bare å betale dets utgifter og gjøre den plikttjeneste som norsk lov foreskriver. Vi må ha klart for oss at vårt Forsvars styrke, dets kampevne og dets innstilling kan komme til å avgjøre det norske folks skjebne i generasjoner framover. Han ga den nyopprettede organisasjonen Folk og Forsvar oppgaven å virkeliggjøre begrepet folk og forsvar. Han uttalte videre Den demokratiske idé og frihetsidealene skal gjennomsyre både folkets organisasjoner og Forsvaret. Samarbeidet og forholdet mellom dem skal bygge på gjensidig tillit. Vi må skape forhold i vårt land som gir alle følelsen av at vi har noe å forsvare. Og vi må skape et forsvar som kan gi oss den sikkerhet og trygghet som det går an å få i en urolig og farlig verden. Folk og Forsvars rolle Som sagt, så gjort. Organisasjonen Folk og Forsvar startet det som nå er blitt til et 60-årig sammenhengende informasjonsarbeid i det norske samfunnet. Det fantes flere forsvarsrelaterte foreninger og organisasjoner i Norge også før stiftelsen av Folk og Forsvar. Men dette skulle være noe nytt. Ingen enkeltmedlemmer ble tatt inn, kun landsomfattende organisasjoner skulle kunne være medlemmer. Og det var ikke en tradisjonell organisasjon med forpliktende medlemskap. Det skulle være et samarbeidsorgan for frie organisasjoner et opplysningsinstitutt og et kontaktorgan. Folk og Forsvar var, og er, dermed heller ingen samfunnsdebattant. Målsettingen er å spre mest mulig faktakunnskap om forsvars- og sikkerhetspolitiske temaer ut til folket, og overlate til medlemsorganisasjonene å selv fremme sine syn på ulike saker. Allerede ved opprettelsen ble det besluttet at organisasjonen skulle være tverrpolitisk, og at det ikke skulle åpnes for medlemskap av de politiske partiene. Derimot var ungdomsorganisasjonene til de ulike partier svært velkomne medlemmer. Styret ble satt sammen som et representativt organ for de tilsluttede organisasjonene. To organisasjoner ble 4 Folk og Forsvar

5 Folk og forsvar 60 år år imidlertid gitt en særstilling Norsk Arbeidsgiverforening (senere NHO) og Arbeidernes faglige Landsorganisasjon (senere LO). Disse to har gjennom alle organisasjonens 60 år bekledd henholdsvis leder og nestledervervet i Folk og Forsvars styre, i tillegg til at de har hatt ytterligere minst en styrerepresentant hver. Aktivitetene Aktiviteten var høy fra starten av. De første årene satset Folk og Forsvar stort på å arrangere forsvarsutstillinger ulike steder i landet, noe som trakk titusener av skuelystne. Den mest oppsiktsvekkende varianten foregikk imidlertid høsten Da ble det leid inn 10 jernbanevogner fra NSB, som ble fylt med våpen, sambandsutstyr, radarer og annet utstyr. Sju vogner ble benyttet som utstillingsvogner, en som kinosal og to ga overnattingsmuligheter for de som reiste rundt med utstillingen. Så bar det av gårde rundt om i landet. Hele 36 forskjellige steder fikk besøk av utstillingen, og man regner med at over mennesker fikk stifte nærmere bekjentskap med det utstilte forsvarsutstyret. Konferanser sto også på programmet, og de fleste av dem ble arrangert i samarbeid med en eller flere medlemsorganisasjoner. Flere konferanser ble også rettet direkte mot ungdom. Allerede det første virkeåret ble det arrangert 22 dagskonferanser med tittelen Ungdommen og Forsvaret. Fra 1952 ble det også arrangert konferanser med tittelen Lærerne og Forsvaret. Norges Lærerlag var for øvrig en av organisasjonene som var med å stifte Folk og Forsvar, men valgte å melde seg ut i Utmeldelsen ble vedtatt med 84 mot 66 stemmer. Målgrupper I dag er aktiviteten overfor skoleverket fortsatt en svært viktig del av Folk og Forsvars informasjonsvirksomhet. Ungdom har vært formelt definert som en prioritert målgruppe siden Så mye som 95% av deltagerne på Folk og Forsvars ulike arrangementer i nyere tid, er ungdom mellom år. For noen år siden hadde Folk og Forsvar også kvinner som en prioritert målgruppe, og arrangerte blant annet spesielle kvinnekonferanser. Det viste seg etter hvert at det ikke lenger var behov for dette, da deltagerne på Folk og Forsvars vanlige aktiviteter er omtrent fordelt 50/50 mellom kjønnene eller til og med har en liten overvekt av kvinner. Dagens oppgaver Verden har endret seg mye siden opprettelsen av Folk og Forsvar, og organisasjonen har utviklet seg med den. Over 20 år har gått siden den kalde krigens slutt, og for dagens ungdom er virkeligheten svært annerledes. Frykten for å bli utsatt for et terrorangrep har tatt over for frykten for full atomkrig. Sikkerhet dreier seg ikke lenger bare om å forsvare statens grenser, men om å bygge en tryggere verden. Globaliseringen har ført til en overveldende informasjonsstrøm, og i løpet av timer kan man få vite detaljer om et antall ulike konflikter som det hadde tatt uker og måneder å sette seg inn i for en generasjon eller to siden. Folk og Forsvars informasjonsvirksomhet må ta inn over seg denne utviklingen. Selv om informasjonstilgangen er stor, minsker ikke behovet for å få satt fakta i system og for å få et overblikk over store, komplekse saksbilder. Og et godt grunnlag av faktakunnskap, gjør informasjonssilingen mye enklere. I dag søker Folk og Forsvar å belyse sammenhengene i det store, komplekse sikkerhetspolitiske bildet. Forsvarets rolle og oppgaver settes inn i en større sammenheng, der både sivil beredskap, globaliseringen i verden, enkelte konflikter og utviklingen i de ulike internasjonale organisasjonene som FN, OSSE, NATO og EU gjennomgås. I 2010 ble det arrangert 29 konferanser og 68 temadager på ungdoms- og videregående skoler. Det er ingenting som tyder på førtidspensjon for denne 60-åringen. Av Monica K. Mattsson Folk og Forsvar 5 Faksimiler gjengitt med tillatlse fra Aftenposten.

6 60 år med sikkerhetspolitikk på trykk Folk og Forsvars Kontaktblad det bladet du akkurat nå holder i hånden har en 60 år lang historie, akkurat som organisasjonen det tilhører. Både innholdsmessig og utseendemessig har bladet endret seg mye gjennom tiden som har gått, men på den måten har kontaktbladet alltid holdt seg aktuelt for leserne sine. Allerede i 1951, i Folk og Forsvars stiftelsesår, kom de første numrene av bladet ut. Den gang het det Kontakt- Bulletinen til Folk og Forsvars tillitsmenn og kontakter i organisasjonene. Som navnet tilsa skulle bladet være et nasjonalt kontaktledd, og redaktøren Per Monsen ble knyttet til Folk og Forsvar også som rådgiver for organisasjonens pressetjeneste. Stensilert De første årene så ikke bladet ut slik som vi kjenner det i dag. Det bar preg av å være stensilert opp, og var mer et informasjonsskriv enn et blad - med mye tekst og ingen bilder. På grunn av oppkopieringen ble også opplaget noe begrenset; til å begynne med var det på 400 eksemplarer, men antallet steg etter hvert til nærmere Bladet ble sendt til personlige adresser i om lag 120 aviser, tidsskrifter og fagblader. Kontankt-Bulletinen kom ut mellom 11 og 17 ganger i året. Innholdet skilte seg også relativt mye fra de artiklene som blir trykt i Kontaktbladet i dag, men tematikken har for så vidt vært den samme gjennom de siste 60 årene. På begynnelsen på 1950-tallet var det i samfunnet generelt et stort fokus på Forsvaret og gjenreisingen av Norge etter krigen. En av Folk og Forsvars oppgaver var nettopp å fremme forsvarsviljen hos det norske folket, og Kontakt-Bulletinen bar tydelig preg av dette. I nummer som utkom 9. november dette året, kan man lese om striden mellom Norge og Sovjetunion om russiske krigsgraver. Nesten hele nummeret ble viet dette tema over 10 sider. I nummer lå hovedfokuset på spionasje i den svenske marinen samt organisasjonens egne aktiviteter. Kald krig I siste nummer samme år kunne man konkludere med at organisasjonen Folk og Forsvar allerede hadde fått utrettet adskillig på 10 måneder, og at pressevirksomheten var kommet godt i gang. Det hadde allerede blitt sendt ut 30 ulike artikler om aktuelle forsvarsproblemer og internasjonale problemer til dagsavisene og fagpressen. Kontakt-Bulletinen hadde kommet ut i fem utgaver. Fokus på forsvarspolitikk, NATO-medlemskapet vårt og preget av den kalde krigen fortsatte bladet å komme ut de neste årene. I den første utgaven av Kontakt-Bulletinen i 1961, da organisasjonen feiret 10 års jubileum, kunne man blant annet finne en kalenderoversikt over viktige begivenheter i Forsvaret gjennom året 1960 samt en oversikt over Folk og Forsvars egen virksomhet. På det tidspunktet var organisasjonen også kommet godt i gang med egen foredragsvirksomhet. Bladet var nå også på flere sider, men antallet varierte noe fra gang til gang. Utseende var fortsatt det samme ennå ble det ikke brukt illustrasjoner til sakene som kom på trykk. Utvikling Ti år senere, i 1971 til 20 års jubileet, hadde bladet skiftet format fra A4 til A5. Det het fortsatt Kontakt-Bulletinen, og innholdsmessig dreide det seg stort sett om Forsvaret, NATO, kald krig og egen virksomhet men nå ble det ikke lenger kopiert opp, og dermed ble teksten tydeligere og papiret var av bedre kvalitet. Nå kom også Folk og Forsvars årlige meningsmålinger på trykk. I takt med moderniseringen begynte så bladet å forandre utseende ganske vesentlig. 6 Folk og Forsvar

7 Folk og forsvar 60 år På 1980-tallet ble det omdøpt til Folk og Forsvars Kontaktblad navnet det fortsatt bærer i dag. Det ble nå trykt i to farger. Etter navnebyttet kom bladet ut fire ganger i året, og var på 16 sider. Opplaget steg på noen år fra eksemplarer til Ytterligere en omlegging skjedde på begynnelsen av 1990-tallet. Da tok man i bruk de fordelene som bruk av data innebar. Dessuten ble bladet nå trykket i fire farger. Tematisk gikk Kontaktbladet nå mer over til å inneholde artikler av ulikt slag og ved den kalde krigens slutt, dukket nye sikkerhetspolitiske utfordringer opp. Men fortsatt ble egen virksomhet behørig omtalt. Ved 40 års markeringen i 1991 kunne man lese i Kontaktbladet at: De urolige tider vi gjennomlever og den uvisshet som brer seg om fremtiden, viser at Folk og Forsvar fortsatt har en meget viktig oppgave å fylle. Plakater og leksikon Ved tusenårsskiftet var opplaget på bladet oppe i eksemplarer. Fargetrykk hadde kommet for fullt, og Kontaktbladet hadde fått forsiden slik vi kjenner den i dag; med bilde og tittel over hele siden. I tillegg hadde organisasjonen begynt produksjonen av temaplakater og av Folk og Forsvars, etter hvert så populære, sikkerhetspolitiske leksikon. Leksikonet kom første gang ut våren 2000 i eksemplarer, og het da Samarbeid og sikkerhet i Europa. Det har i etterkant blitt revidert foreløpig tre ganger; i 2002, 2006 og i 2009, og heter i dag Folk og Forsvars sikkerhetspolitiske leksikon. Opplaget er fortsatt på eksemplarer. Temaplakatene har også blitt svært populære, og Folk og Forsvar forsøker til enhver tid å gjøre disse oppsalgsverkene oversiktige. Plakatene tar for seg aktuelle regioner, konflikter og organisasjoner alt ettersom. Frem til i dag har organisasjonen gitt ut cirka 20 slike temaplakater. Den siste som kom var en ny Kina-plakat høsten I jubileumsåret 2011 planlegges produksjon av ytterligere to til; en NATO/EU-plakat og en Afrika-plakat. Inn i nye utfordringer Etter terrorangrepet på USA i 2001 endret vestlig sikkerhetspolitisk tenkning seg, muligens for all fremtid. Man ser andre typer trusler enn tidligere, man må tenke sikkerhet på andre måter enn før. Det som sto skrevet i Kontaktbladet i 1991 er fortsatt aktuelt; fortsatt har Folk og Forsvar en viktig jobb å gjøre når det kommer til informasjon om norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Ved årsskiftet 2007/2008 ble det bestemt at Kontaktbladet skulle komme ut fem ganger i året, og etter hvert gikk også sidetallet opp fra 16 til 20 sider. Ved enkelte anledninger har sidetallet vært helt oppe i 24 sider de siste årene. Selv om det blir forsøkt å ha tematiske utgaver av bladet, har det også fungert greit de gangene Folk og Forsvar har gitt ut Kontaktbladet uten et spesielt tema, men bare med ulike artikler. Fortsatt berettes det om egen virksomhet gjennom artikler fra studieturer i inn- og utland samt årlig reportasje fra Årsmøtet i organisasjonen. Ny logo Ved årsskiftet 2009/2010 forelå det igjen endringer på Kontaktbladet. Folk og Forsvar hadde brukt 2009 på å endre logo og dette ble også fremtredende for bladets nye lay-out. Selv om innholdet fortsatt er det samme, fikk utseende nok en ansiktsløftning. Det ble på samme tidspunkt diskutert hvorvidt Kontaktbladet også skulle skifte navn. Det ble til og med utlyst en konkurranse, og mange sendte inn forslag. Men etter en del tilbakemeldinger, bestemte så administrasjonen å beholde det allerede innarbeidede Folk og Forsvars Kontaktblad. I jubileumsåret står nå fem nye utgaver for tur samt utgivelse av to temaplakater. Temaene spenner vidt og i en verden med sikkerhetspolitiske hendelser hver eneste dag, er det alltid nok å skrive om. Opplaget er i dag på eksemplarer. Så gjenstår det da å se om Kontaktbladet går 60 nye år i møte. Av Nan Cecilie Johnstad Illustrasjoner: Faksimiler fra Folk og Forsvar Folk og Forsvar 7

8 2011 i opprørets, terrorens og ufre Nyttårsfeiringen rakk så vidt å forstumme før terroren slo til igjen for fullt. Bildene fra Domodedovo-flyplassen i Moskva rullet over skjermen 24.januar; over 30 mennesker drept, over 150 skadet. Slik startet året som markerer 10 år siden terrorangrepet på USA. Et angrep som endret Vestens sikkerhetspolitiske tenkning for all fremtid. Og man kan ikke la være å undres; hvordan blir så resten av dette året? Terroren kommer med andre ord også til å prege dette året. Angrepet i Moskva var omfattende; en selvmordsbomber klarte å lage mye skade. Russiske myndigheter innledet straks jakten på de skyldige og man mener sporene fører tilbake til Nord-Kaukasus. Et område som for øvrig har skapt hodebry for russerne i mange år, nettopp på grunn av ønsket ute i republikkene om løsrivelse fra moderlandet og protester i form av terrorangrep. Angrepet på Domodedovoflyplassen i januar er ikke det første i rekken av denne typen angrep i Russland, og kommer heller neppe til å bli det siste. Egypt brenner Mens januar nærmer seg slutten, flimrer bilder over tv-skjermen av et Egypt i kaos. Mange spør seg hva som kommer til å følge; vil man klare å stabilisere situasjonen? Vil presidenten måtte bøye av til slutt? Det ser ut til at hendelsene i Tunisia kan ha hatt smitteeffekt; 17. januar satte en mann fyr på seg selv utenfor nasjonalforsamlingen i Kairo dette var inspirert av selvmordsangrepet som utløste demonstrasjonene i Tunisia i midten av desember. Ytterligere fire personer satte fyr på seg de neste tre dagene. 23. januar gikk så frontfiguren for opposisjonen, fredsprisvinner Mohamed ElBaradei, ut og oppfordret egypterne til å følge tunisiernes eksempel. Dermed brøt demonstrasjonene og gatekampene løs, til tross for at myndighetene hadde nedlagt demonstrasjonsforbud. Mange har blitt såret i sammenstøtene. I skrivende stund er det usikkert hva president Hosni Mubarak kommer til å gjøre. Han har ikke vist seg offentlig siden demonstrasjonene startet. ElBaradei har på sin side erklært at han er klar til å lede overgangen til et nytt styre i Egypt. Hosni Mubarak har sittet ved makten i Egypt i 31 år, og har hatt god støtte blant annet fra USA i sin tid som president. Resten av Midtøsten Situasjonen i Egypt er spent, og i resten av Midtøsten følges den tett. Israel frykter for fredsavtalen sin med Egypt, dersom et nytt regime tar over. Men israelske myndigheter 8 Folk og Forsvar

9 Folk og forsvar 60 år dens tegn? har ikke uttalt seg offentlig om det som skjer enda. I Iran har derimot opprøret blitt godt mottatt; regimet der håper trolig at islamistiske krefter skal slå igjennom, men egypterne selv hevder at de demonstrer for å få en bedre hverdag. I et intervju med Dagbladet lørdag 29. januar uttrykte utenriksminister Jonas Gahr Støre bekymring for situasjonen i Egypt: - Det som skjer nå gir stor usikkerhet, og kan få geopolitiske konsekvenser for regionen. De ulike konfliktene henger sammen med hverandre, og hva som skjer nå, har stor betydning i mange retninger, sa han. Utenriksministeren kunne fortelle at Norge oppfordrer egyptiske myndigheter til å avstå fra voldsbruk, tillate fredelige demonstrasjoner og respektere grunnleggende politiske og økonomiske rettigheter. Gahr Støre pekte også på at det muligens var valget i Egypt i november i fjor, der president Mubarak fjernet all opposisjon, som fikk dråpen til å renne over for det egyptiske folket. Libanon Også i Libanon har det vært urolige tider igjen. 27.januar ble det helt klart at den tidligere statsministeren i landet, Saad al-hariri, ikke kommer til å bli en del av den nye regjeringen i landet. Etter opptøyer og uroligheter den siste drøye måneden, viser det seg nå at den nye regjeringen ikke blir en samlingsregjering, men en regjering bestående av Hizbollah og den islamistiske bevegelsens allierte. Hariri skal visstnok ha krevd at den nye statsministeren, NajibMikati, ikke bryter samarbeidet med FNs spesialdomstol for Libanon, som gransker drapet på Hariris far i Etterforskningsresultatene er så langt ikke blitt offentliggjort, men ryktene er sterke om at domstolen vil komme til å peke ut medlemmer av Hizbollah som ansvarlige bak mordet. Den nye regjeringen blir møtt med skepsis; Syria signaliserte i forkant at landet ønsket en bred samlingsregjering i Libanon, og USA og Israel ser med meget stor skepsis på den nye regjeringen i landet. Det er vel lite trolig at denne utviklingen i Libanon gagner situasjonen i Midtøsten. Ikke bare vil Israel og USA få større problemer med å forholde seg til landet, men samtidig er det også stor sannsynlighet for at båndene mellom Libanon og Iran vil styrkes gjennom denne regjeringen. Regimet i Iran støtter som kjent Hizbollah fra før, og de ser nok på dette som en positiv utvikling. Dette igjen, skaper selvsagt større splid mellom Iran, Israel og USA. Hvordan Syria velger å forholde seg er ennå uvisst. I Jordan er man for øyeblikket mer opptatt av det som skjer i Egypt, og om den situasjonen kommer til å ha en smitteeffekt også nordover i regionen. USA og Kina Det ligger med andre ord an til å bli et utfordrende år for USA også utenrikspolitisk. Obama-administrasjonen har blitt beskyldt for ikke å lykkes nevneverdig i sin Midtøstenpolitikk så langt, og med spenningene både rundt situasjonen i Egypt samt den nye regjeringen i Libanon kan det se ut til at Midtøsten-konflikten går inn i en ny fase samtidig som man fortsatt venter på en avklaring i konflikten mellom Israel og Palestina. Dette er jo også året da amerikanerne skal markere at de aktivt har vært i krig mot terror i 10 år, og 11.september er det altså blitt 10 år siden angrepet på tvillingtårnene i New York som rystet hele den vestlige verden. Mange stiller seg avventende til president Barack Obamas videre politiske handlinger han har nå to år igjen av sin presidentperiode. USA kaster også med jevne mellomrom et blikk på hva som foregår i Asia, og høsten 2010 har fokuset ligget på situasjonen med Nord-Korea. USA håper i det lengste at Kina vil bruke sin innflytelse ovenfor regimet der på en positiv måte, samtidig som amerikanerne gjør seg klare til å delta i en marineøvelse sammen med Sør-Korea. Forholdet mellom USA og Kina beskrives som noe utfordrende, til tross for at den kinesiske presidenten Hun Jintao akkurat har besøkt Washington DC Ved inngangen til et nytt år snakkes det om en mulig ny finanskrise, man diskuterer hvorvidt euroen vil komme til å overleve på sikt. Ikke en dag går forbi uten krig og elendighet på nyhetssendingene. Barn sulter fortsatt i Afrika, man diskuterer miljøspørsmål og er uenige om veien frem til en grønnere verden. Fortsatt er det krig i Afghanistan, fortsatt er det ufred mange andre steder på kloden. Årsskiftet 2010/2011 representerte slik sett intet nytt. Sikkerhetspolitikk er viktig. Hvordan stater forholder seg til hverandre og hvordan disse relasjonene påvirker regionalt og globalt, spiller også inn for situasjonen her hos oss i Norge. Også vi har levd med en annen type terrortrussel de siste 10 årene, og både Sverige og Danmark har fått føle på det samme senest i fjor. Vi står ved inngangen til et nytt år. Mye kommer til å skje. Situasjoner eskalerer raskt; for hvem hadde vel drømt om at Egypt skulle stå i flammer for bare et halvt år siden. La oss bare håpe at samhandling og dialog får større plass i nyhetsbildet enn krig og ufred i år. Man kan aldri slutte å håpe. Av Nan Cecilie Johnstad Foto: Scanpix Folk og Forsvar 9

10 Afrika inn i 2011 Afrika kontinentet som strekker seg over 30 millioner km 2, eller med andre ord besitter rundt 20% av landmassene på jorda. Som har flere stater enn noe annet kontinent. Som er hjem for over 900 millioner mennesker, eller rundt 14% av verdens befolkning. Som av de fleste forskere blir betegnet som selve menneskehetens vugge. Afrika er mange ting. Sult og borgerkriger, men også demokrati og økonomisk vekst. Sammensatte stammesamfunn, men også moderne stater. Tradisjonelt liv på landsbygda, men også millionbyer. Her hjemme hører vi vel kanskje mest om de dramatiske sidene ved Afrika. Elfenbenskysten De fleste har for eksempel fått med seg at situasjonen i Elfenbenskysten er eksplosiv. Sittende president, Laurent Gbagbo, nekter å gi fra seg makten, til tross for at han i presidentvalget i november 2010 tapte for rivalen Alassane Ouattara. Flere hundre mennesker har mistet livet i urolighetene som fulgte valget. I skrivende stund er det generalstreik i landet, for å presse presidenten til å gå av, og FNs sikkerhetsråd har nylig vedtatt å øke antallet i UNOCI-styrken i Elfenbenskysten med 2.000, til i alt soldater. President Gbagbo, som tiltrådte i 2000, har allerede sittet lenge på overtid. Presidentvalget skulle egentlig vært holdt i 2005, men ble altså fem år forsinket. Mange frykter en ny borgerkrig i Elfenbenskysten. Frankrike og Tyskland anbefaler sine statsborgere å forlate landet, og Verdensbanken har stanset alle lån til Elfenbenskysten. President Gbagbo krever på sin side at alle FN-styrker forlater landet, og legger skylden på Ouattara og verdenssamfunnet for den situasjonen landet nå er i. Landets egen befolkning er urolig. FNs høykommissær for flyktninger har registrert at totalt ivorianere allerede har flyktet. De fleste av dem krysser grensen til nabolandet Liberia. Liberia Liberia er i dag en av de mer stabile statene i Afrika. Grunnlagt av tilbakeførte slaver fra USA, som slo seg ned der fra ca 1820, har landet i en årrekke hatt en turbulent historie preget av ettpartistyre, borgerkrig og diktatur. I 2005 begynte imidlertid en ny tid for Liberia. Afrikas første kvinnelige folkevalgte president Ellen Johnson-Sirleaf kom til makten, og Liberia er nå en fungerende flerpartirepublikk. Men lille Liberia med sine 3,6 mill. innbyggere, fordelt på over 16 ulike etnisiteter er selvfølgelig også sårbart for en krig i nabolandet. Allerede nå utgjør flyktningestrømmen en utfordring for det nye demokratiet. Dessuten sliter land med svært utbredt korrupsjon, og havnet på den lite ærefulle topplasseringen til Transparency Internationals liste over verdens mest korrupte land i Sudan Sudan er også høyt oppe i nyhetsbildet i disse dager. Etter to blodige borgerkriger ser det omsider ut til at man kan finne en endelig løsning for Sudan. Den planlagte folkeavstemningen i Sør-Sudan, som var et av kriteriene for fredsavtalen i 2005, ble avholdt i januar. Det endelige resultatet foreligger først i midten av februar, men meningsmålinger tyder på at 97% kommer til å stemme for uavhengighet. Sør-Sudan har de facto fungert som en uavhengig region med egen president og eget budsjett siden krigen, men alt tyder altså på at en ny afrikansk stat også formelt vil se dagens lys den 9. juli i år. Grenseområdet Aybei vil - antageligvis i løpet av året - avholde en egen folkeavstemning, for å avgjøre hvilket land det skal tilhøre. Denne avstemningen blir også fulgt med en viss spenning, siden det er et oljerikt område. To andre grenseområder, delstatene Nubafjellene og Blå Nilen, skal avholde såkalte «folkelige konsultasjoner» om tilhørighet, også dette planlagt i løpet av Mange har uttrykt bekymring for at en løsrivelse av Sør-Sudan vil kunne føre til en ny borgerkrig. Rundt to millioner mennesker mistet livet i de forrige krigene, og alle i Sudan har vokst opp i krigens skygge. Befolkningen i Sør-Sudan er svært ung. Halvparten er barn under 18 år, og hele 72% er under 30 år. Analfabetisme er utbredt. Grenseområdene er rike på ressurser, og behovet for oljepenger vil være stort i både sør og nord. I skrivende stund er imidlertid ekspertene optimistiske. Sudans president Omar al Bashir vil nemlig ha mye å tape på en åpen krig mot Sør- Sudan. Sør-Sudan har bygget opp et sterkt forsvar, og har ikke minst en brennende vilje i folket til å forsvare sin nyvunne selvstendighet. Nord-Sudan har også andre områder som krever sin oppmerksomhet. Ikke minst Darfur-regionen. Al Bashir selv er ettersøkt av den internasjonale straffedomstolen, ICC, for forbrytelser mot menneskeheten etter at mennesker er døde i den vestsudanske regionen Darfur. Al Bashir har også varslet endringer i nord. Om Sør-Sudan blir selvstendig, er det ikke 10 Folk og Forsvar

11 Folk og forsvar 60 år lenger nødvendig å ta hensyn til kultur eller etnisk mangfold, sier han. Til nyhetsbyrået AFP sier han at det vil bli grunnlovsendringer og innføring av ren Sharia-lov i Nord-Sudan, etter atskillelsen fra sør. Befolkningen i nord er hovedsakelig arabisk islamsk, mens befolkningen i sør er afrikansk kristen, men bildet er ikke entydig. Det forventes stor folkeforflytning mellom de to statene etter løsrivelsen. Somalia Somalia har hatt problemer i mange år. Landet har ikke hatt noen fungerende regjering siden UIC Union of Islamic Courts gikk inn i Sør-Somalia i 2006, men ble drevet ut med støtte fra etiopiske styrker, som siden ble stående i landet til støtte for en somalisk overgangsregjering. I januar 2009 valgte Etiopia å trekke seg ut, og UCI kom raskt på banen igjen. Utover sommeren 2009 var det igjen harde kamper i Mogadsihu. Høsten 2010 ble det omsider dannet en ny regjering i Somalia, under ledelse av statsminister Mohamed Abdullahi Mohamed. Planen er å avholde valg i løpet av Somaliland i nord har for øvrig erklært seg som selvstendig stat, og er et godt fungerende demokrati. Staten anerkjennes imidlertid foreløpig ikke av det internasjonale samfunnet. Forholdet mellom det hoved- sakelig kristne Etiopia og det hovedsakelig muslimske Somalia er anspent, og det bedres heller ikke av uløste territorielle disputter. Over norske fartøyer passerer årlig Afrikas horn, og etter 2005 har det vært en betydelig økning i piratangrep og kapring av skip langs Somalias kyst. I desember 2008 vedtok FN at fremmede makter skulle ha rett til å forfølge somaliske pirater inn på land. Norge har også deltatt med en fregatt i den EU-ledete operasjon Atalanta, som patruljerer havområdene for å hindre piratangrep. Omfanget er stort i desember 2010 satt omtrent 600 sjøfolk av ulike ikke-vestlige nasjonaliteter i fangenskap hos somaliske pirater. Tunisia Nord-afrikanske Tunisia har de senere årene arbeidet seg inn i bevisstheten som et typisk ferieland for en rekke nordmenn. Men bak fasaden var det langt fra idyllisk. Dette fikk vi tydeliggjort i løpet av de siste begivenhetsrike januardagene, der president Zine El Abidine Ben Ali ble styrtet og måtte forlate landet i hui og hast. Det ble samtidig innført unntakstilstand og portforbud. Dagen etter presidentens avskjed, den 15. januar, ble nasjonalforsamlingens president tatt i ed som midlertidig president. Grunnlovsrådet har kunngjort at det skal holdes presidentvalg innen 60 dager. Den 17. januar dannet statsminister Mohamed Ghannouchi en overgangsregjering, der opposisjonen har fått tre plasser, mens flere av statsrådene fra den gamle regjeringen fortsetter i sentrale posisjoner. Til tross for store løfter om reformer, er ikke folk fornøyd. Det er i skrivende stund store demonstrasjoner i landet, og det stilles krav om at også resten av den gamle regjeringen fratrer sine poster. Utviklingen i Tunisia følges spent av verdenssamfunnet, og man mener å se tendenser til en viss smitteeffekt også i andre arabiske land. Også her har opposisjonelle tent på seg selv i protest. En lignende hendelse var det som startet revolusjonen i Tunisia. Afrika er sammensatt og mangesidig. Det er lett å fokusere på konflikter. Men samtidig er det et stort kontinent, svært rikt på råvarer og ressurser, og ikke minst ung arbeidskraft. La oss håpe at 2011 vil bli et år der stadig flere afrikanske land beveger seg mot politisk stabilitet, demokrati og økonomisk fremgang. Av Monica K. Mattsson Foto: Scanpix Folk og Forsvar 11

12 Afghanistan - ti år Overgangen til 2011markerer at det er ti år siden terrorangrepene mot New York og Washington DC var også starten på det påfølgende motangrepet mot al-qaida, og en svært spent sikkerhetspolitisk situasjon i Afghanistan. I 2001 var Afghanistan det femte fattigste landet i verden, og hadde vært herjet av krig i flere tiår. Taliban hadde tatt styringen i størstedelen av landet, og terrororganisasjoner som al-qaida brukte med Talibans velsignelse landet som base. Taliban ledet landet på en måte som brøt med grunnleggende menneskerettigheter, noe som medførte blant annet systematiske overgrep mot kvinner, utelukkelse av jenter og kvinner fra utdanning og offisielt liv, samt forbud mot fjernsyn og andre moderne kommunikasjonsmidler slik at afghanerne i stor grad ble isolert. Veien mot en internasjonal styrke Imidlertid var det angrepene mot World Trade Center og Pentagon som for alvor rettet verdenssamfunnets fokus mot Afghanistan. Allerede 12. september 2001 vedtok NATO at terrorangrepene 11. september hadde utløst artikkel 5 i Atlanterhavspakten. Dette innebar at angrepet 11. september ble ansett som et angrep på alle NATOs medlemsland, og at alle medlemmene hadde plikt til å bistå USA i arbeidet med å gjenopprette fred og stabilitet. USAs motangrep, som ble kalt Operation Enduring Freedom, var i tråd med retten til selvforsvar som er hjemlet i FN-paktens artikkel 51. Norge bidro til Operation Enduring Freedom med mineryddere, spesialsoldater, transportfly og F16-fly. Angrepet ble innledet i oktober 2001, og etter kort tid mistet Taliban-regimet kontrollen. Tidlig i desember 2001 ble det holdt en internasjonal konferanse i regi av FN i Bonn i Tyskland om situasjonen i Afghanistan. Etablering av sikkerhet og stabilitet var en av de største utfordringene i vakumet som oppsto etter Talibans fall, og Bonn-avtalen anerkjente at det ville ta tid før afghanske sikkerhets- og militære styrker ville være fullt etablert og operative, og den anmodet FNs sikkerhetsråd om en militærstyrke med FN-mandat. I resolusjon 1386 som ble enstemmig vedtatt 20. desember 2001 betegnet FNs sikkerhetsråd situasjonen i Afghanistan som en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. På bakgrunn av Bonnavtalen og etter ønske fra afghanske myndigheter vedtok Sikkerhetsrådet å opprette en internasjonal styrke - International Security Assistance Force ISAF. Ut av Bonn-konferansen kom også en avtale som la grunnlag for en midlertidig styring av Afghanistan inntil ny grunnlov, et folkevalgt parlament og en ny regjering var på plass. En midlertidig regjering ble valgt av et nasjonalt råd (Loya Jirga) i Kabul vinteren Grunnloven ble vedtatt i 2004 og det ble gjennomført presidentvalg samme år. Nytt parlament ble valgt i Dette var det første folkevalgte parlamentet i Afghanistans historie. Norge i ISAF Den første ISAF-styrken begynte å operere i februar 2002 under britisk ledelse. I starten var operasjonsområdet begrenset til Kabul-regionen, men senere ble det utvidet i tråd med årlige fornyelser av ISAFs FNmandat. 5. oktober 2006 fikk ISAF ansvaret for hele Afghanistan, etter en trinnvis økning i ansvarsområder. Norge har bidratt med tropper til ISAF siden NATO tok over kommandoen i desember 2002, hovedsaklig i de nordre delene av landet. ISAF er fortsatt under NATOs ledelse, men også mange land som ikke er medlemmer av NATO bidrar med styrker. Det norske styrkebidraget ligger vanligvis på rundt 500 kvinner og menn, selv om de siste tallene fra NATO fra medio desember 2010 melder om 352 norske soldater i ISAF. Det totale antall ISAF-soldater i Afghanistan var i samme tallmaterialet USA bærer fortsatt den klart største delen av ansvaret, med soldater. Utfordringen fra øst Blant de største utfordringene i bekjempelsen av opprørerne er Talibans fotfeste i Pakistan. Folk og Forsvar har tidligere skrevet om stammesamfunnene FATA (eng: Federally Administered Tribal Areas) i det nordvestlige Pakistan, der Osama Bin Laden er antatt å ha gått i dekning. En eventuell NATO-suksess i Afghanistan er nok i stor grad avhengig av at Pakistans sentralmakt lykkes i å nedkjempe opprørere og terrorister på eget territorium. Det er meldt om en rekke tilfeller der opprørere med base i Pakistan har angrepet mål i Afghanistan for så å trekke seg tilbake over grensen. Den pakistanske hæren har riktignok utført flere operasjoner i nordvest, blant annet storoffensiven i Malakand-distriktet (i Swat) i Dette førte imidlertid til store ødeleggelser, og drev mer enn to millioner mennesker på flukt i eget land. Det pakistanske 12 Folk og Forsvar

13 Folk og forsvar 60 år etter Taliban (TTP) er en paraplyorganisasjon med mer enn 13 ulike grupper med forskjellige ledere og ulikt rekrutteringsgrunnlag. Det som samler dem, er målet om å innføre sharialover i stammeområdene og få ut pakistanske styrker fra områdene. Med en lang kamp foran seg på flere fronter, er det tvilsomt at pakistanske regjeringsstyrker vil utvide operasjonsområdet etter vestlig ønske. En meningsmåling gjort av nyhetskanalen Al-Jazeera tilbake i august 2009, viser at 59 prosent av pakistanerne ser USA som den største sikkerhetstrusselen mot Pakistan. Bare 11% ser Taliban som den største trusselen. Samtidig er det største fokuset for den pakistanske hæren fortsatt grensen mot India, et fokus som ikke er oppløftende for ISAF og USA. En vestlig tilnærming fra Islamabad er ikke nærliggende, som et eksempel viser ferske tall at det kun er pakistanske studenter i USA. Til sammenligning har Nepal , mens India har studenter i De forente stater. Veien videre FNs tidligere spesialutsending til Afghanistan, nordmannen Kai Eide, forlot Afghanistan i mars Da han i 2008 takket ja til tilbudet om å bli FNs spesialutsending, lå det i kortene at det ikke var noen enkel oppgave. I tråd med Sikkerhetsrådets prioriteringer skulle Eide blant annet koordinere den sivile innsatsen, skape bedre sammenheng mellom de sivile og militære aktørene, hjelpe med oppbyggingen av et bedre styresett, koordinere humanitær bistand, fremme menneskerettigheter, bidra til samarbeid i regionen og i tillegg gi bistand til det forestående presidentvalget og støtte regjeringen i forsoningsprosessen. Mot slutten av 2010 kom Eides bok «Høyt spill» om Afghanistan ut. Boken gir førstehåndsinnsikt i konfliktområdet, og en annen vinkling enn man kanskje er vant til fra vestlig media. Som kommandørkaptein Ola Bøe- Hansen påpeker i en bokanmeldelse for Minerva, er kritikken av internasjonale beslutningstagere til tider krass, og det militære bidraget står ikke høyt i kurs hos Eide. Imidlertid er utvikling avhengig av sikkerhet, og ingen andre enn de militære kan skape sikkerhet for å legge til rette for utvikling. Eide er tidvis frustrert over at FNs forsøk på å koordinere den sivile innsatsen undergraves av giverland som er uvillige til å la seg koordinere, og som ofte også lar militære hensyn bestemme hvor og hvordan bistand skal ytes. Eides forsøkte også å etablere en atmosfære for samtaler mellom Karzais regjering og Taliban. Oppgaven med å fasilitere samtaler med Taliban er av mange ansett som sentralt, da det er Taliban som er den største hindringen for en snarlig fred i Afghanistan. Også USAs toppdiplomat Richard Holbrooke talte for dette synet. Det kan dog vise seg vanskelig å finne en langvarig løsning med et regime som kan vente ut de internasjonale styrkene. Britiske tilbaketrekninger i tidligere århundrer og maktvakumet sovjetrusserne etterlot seg som ga grobunn for krigsherremakt, borgerkrig og til slutt Taliban gir Vesten dårlige odds. Det er imidlertid bedring å spore. Syv millioner barn går i dag på skolen, sammenlignet med én million i 2001, da Taliban-regimet falt. Fremdeles går fem millioner barn, fire av ti, ikke på skolen. Ifølge NATO er 44,6 prosent av Afghanistans befolkning under 16 år. De beslutninger som tas om og i Afghanistan i dag, vil dermed være avgjørende for svært mange unge afghanere. Transisjon Forsvarsminister Grete Faremo har også understreket at det internasjonale samfunnet og afghanske myndigheter må forfølge politiske prosesser parallelt med den militære innsatsen det finnes ingen militær løsning alene i Afghanistan. Økt fokus på økonomisk utvikling er nødvendig, både fra Afghanistan og det internasjonale samfunnet. NATO og afghanske myndigheter bekreftet på toppmøtet i Lisboa målsetningen om at afghanske sikkerhetsstyrker tar over sikkerhetsansvaret for hele Afghanistan innen utgangen av Konseptet for overføring av sikkerhetsansvaret såkalt transisjon er fortsatt under utvikling, men målet er at afghanerne våren 2011 kan overta ansvaret i de første provinsene. Afghanerne har allerede ansvaret for sikkerheten i Kabul. Transisjon er dog ikke synonymt med tilbaketrekking av NATOs styrker. NATO og afghanske myndigheter signerte på toppmøtet en erklæring om langsiktig sikkerhetssamarbeid også etter Fra norsk side er vi langt framme i opptreningen av afghanske militære styrker i Faryab, og det er besluttet at norsk militær innsats skal opprettholdes på samme nivå i 2011, men med en innretning som styrker opplæringsperspektivet ytterligere. Som forsvarsministeren presiserer, er oppdraget i Afghanistan utfordrende - spesielt for Hæren. Omstillingsprosessen som Forsvaret står midt oppe i forsterker dette. Av Harald B. Borchgrevink Foto: Scanpix Folk og Forsvar 13

14 Obamas ma Det sies at det er den amerikanske økonomien som vil være avgjørende for utfallet av valget i USA om to år. Før den tid, har president Barack Obama en rekke større utfordringer han må hanskes med. En av dem er å klare å fremstå som den presidenten USA trenger også for fire nye år. Den 25.januar holdt den amerikanske presidenten, Barack Obama, sin tale om rikets tilstand i Kongressen. State of the Union, som talen heter på engelsk, er en årlig tale som første gang ble holdt i 1790 av George Washington. Den holdes i salen til Representantenes hus foran en samlet Kongress. Årets tale dreide seg i all hovedsak om økonomi, sysselsetting og den omdiskuterte helsereformen men også om å samarbeide over partigrensene. I etterkant av talen har president Barack Obama blitt kritisert for ikke å ha fokusert på de vanskelige sakene hans administrasjon står ovenfor de neste to årene. Skatt og arbeid Presidenten understreket i talen sin at det er svært viktig at USA er konkurransedyktig, at økonomien vokser og at landet er i stand til å skape arbeidsplasser. I dag ligger arbeidsløsheten i landet på 9,4 prosent. Samtidig sliter staten med store budsjettunderskudd og en enorm gjeld problemer som Obama må takle på en fornuftig måte. For tiden er Barack Obamas popularitet igjen voksende, delvis fordi mange amerikanere støtter avgjørelsen hans om å inngå et forlik med Republikanerne om forlengelse av skattekutt som ble innført under den forrige presidenten, George W. Bush. President Obama er svært klar over de store utfordringene som venter ham, og maner nå det amerikanske folket til å trekke sammen som et folk, selv om man er demokrat, republikaner eller uavhengig. Republikanerne, på sin side, står nå styrket etter at de vant flertallet i Representantens hus i september 2010, og de krever et kutt på 100 milliarder dollar i statsbudsjettet. Dette grunngis med at om det ikke kuttes, frykter man at USAs økonomi vil bli like skakkjørt som den europeiske nå har vært. Derfor ønsker også Republikanerne at den mye omtalte helsereformen skal trekkes tilbake. Men etter skytedramaet i Tucson, har det likevel blåst en litt mildere bris i samarbeidsklimaet mellom republikanere og demokrater og under talen til presidenten satt representantene fra de to politiske fløyene samlet i Kongressen. Halvveis Barack Obama er nå halvveis i sin første presidentperiode. Slagordet fra valgkampen Yes, we can change (ja, vi kan endre) har ikke slått til slik som det ble håpet og forventet på forhånd. Likevel får Obama ros fra eksperter som mener han har lykkes i en del viktige saker i løpet av de to siste årene. Han blir dog kritisert for ikke å ha fått til noe på miljøfronten. I februar 2009, under finanskrisen, signerte presidenten en krisepakke på 789 milliarder dollar (5,3 billioner norske kroner) etter en relativt intens forhandlingsrunde med republikanerne. Denne krisepakken blir betegnet som en viktig symbolsk seier for Obama. Videre holdt han i juni samme år en tale i Kairo, der han inviterte den muslimske delen av verden til dialog. Talen ble omtalt som historisk, fordi den var ment å tjene som et vannskille i forholdet mellom USA og muslimer verden over etter en turbulent tid under George W. Bush. I talen sa presidenten blant annet at USA ikke er i krig med islam. Ekspertene konkluderer med at dette nok var et genuint ønske om dialog fra Barack Obamas side, men at invitasjonen så langt ikke har gitt noen konkrete resultater. Utenrikspolitikken President Obama blir også kritisert for ikke å prioritere riktig med tanke på terrorbekjempelse. I desember 2009 lovet han å eskalere innsatsen i Afghanistan, og å sende ytterligere soldater dit. Samtidig sa han at tilbaketrekkingen av amerikanske styrker skulle begynne allerede i midten av Afghanistan blir omtalt som presidentens store hodepine. USA bruker enorme summer med penger på krigen som føres der, og det er ikke til å komme unna at krigføringen også har kostet i form av amerikanske soldaters liv. Det blir en utfordring for Obama å finne ut av hvordan USA skal beholde sin strategiske maktposisjon samtidig som landet skal hanskes med terrorproblemet. Kanskje vil han ikke lykkes med dette, i hvert fall ikke om han bare får to år til i Det hvite hus. En sak Barack Obama har lykkes med, er den nye START-avtalen som ble inngått med 14 Folk og Forsvar

15 Folk og forsvar 60 år nge utfordringer Russland. 8.april i fjor i Praha. Avtalen ble vedtatt i den russiske Dumaen i januar i år. At avtalen skulle bli en realitet, kom som en overraskelse på de fleste og den har i etterkant blitt betegnet som en av den amerikanske presidentens største seire så langt. Avtalen viser også at USAs forhold til Russland er bedre enn på lenge. STARTavtalen skal sikre nedrustning av atomvåpen, og setter en grense på atomstridshoder per land. Andre seire President Obama har også hatt suksess i andre saker de siste årene; i juni i fjor tok han affære da magasinet Rolling Stone trykket et intervju der den øverstkommanderende i Afghanistan, general McChrystal, kritiserte Obama-administrasjonens Afghanistanpolitikk. Generalen fikk umiddelbart sparken, og ble byttet ut med general Petraeus. Det var helt umulig for presidenten å ha en militær sjef som undergravde den politiske ledelsens autoritet, og han har fått ros for avgjørelsen i ettertid. Obama var selv meget fornøyd da han i fjor sommer fikk Kongressen til å vedta en finansreform som inneholdt 90 prosent av det presidenten foreslo den skulle inneholde da forhandlingene begynte. En av valgkampsakene til presidenten var at homofile åpent skulle kunne verve seg til det amerikanske militæret. Dette var det liten tro på at skulle bli realitet, men Barack Obama klarte å snu forsvarsledelsens syn på saken - og da snudde også republikanerne. I oktober i fjor annonserte så Pentagon at det nå ville bli mulig for åpent homofile å verve seg. Dette blir av eksperter betegnet som en viktig seier til presidenten. Rett før jul i fjor signerte Obama et skatteforlik verdt 858 milliarder dollar, etter heftige forhandlinger med republikanerne og til høylydte protester fra en del demokrater. Forliket blir sett på som en arbeidsseier med et tydelig kompromiss. Men republikanerne måtte gå med på arbeidsledighetstrygd i den samme prosessen. Besøk fra Kina I januar i år besøkte den kinesiske presidenten, Hu Jintao, USA. Under besøket ble det ikke lagt skjul på striden mellom USA og Kina når det kommer til spørsmål om menneskerettigheter. Den kinesiske presidenten innrømmet at landet fortsatt har en vei å gå når det kommer til disse. Obama fortalte på besøkets pressekonferanse at han hadde snakket åpnet med Jintao om menneskerettighetsspørmål. Han hadde også tatt opp situasjonen til fjorårets fredsprisvinner Liu Xiaobo, og vært klar på at Xiaobo bør løslates nettopp med henvisning til menneskerettighetenes universalitet. Obama understreket viktigheten av talefrihet, religionsfrihet og forsamlingsfrihet på tvers av kulturer. Jintao på sin side sa på pressekonferansen at Kina anerkjenner og respekterer de universelle menneskerettighetene, men mener at det er nødvendig å ta ulike nasjonale omstendigheter i betraktning. Han påpekte at Kina er et utviklingsland med en stor befolkning som for tiden gjennomgår store endringer. Til tross for besøket, betegnes forholdet mellom USA og Kina som ikke på langt nær så godt som forholdet mellom amerikanere og russere akkurat nå. To år igjen President Barack Obama er nå altså halvveis i sin presidentperiode, og alle valgkampløfter er langt fra innfridd så langt. Mange hadde tro på at han skulle klare å samle nasjonen etter valget, men han har siden blitt kritisert for ikke å ha greid det. Etter skyteepisoden i Tucson har han igjen fått en mulighet til å fremstå samlende. Men vil han lykkes? Trolig vil den amerikanske økonomiske politikken være den avgjørende faktoren når det kommer til valg av president for fire nye år, og det er på nåværende tidspunktet svært vanskelig å kunne si noe om det er Barack Obama som blir sittende eller om et skifte vil finne sted. Mye avhenger av hvordan Obama spiller kortene sine de neste to årene og om administrasjonen hans lykkes i sin politikk både i forhold til terrorbekjempelse og situasjonen i Afghanistan, men også i aller høyeste grad i forhold til amerikansk innenrikspolitikk. Han blir kraftig kritisert av republikanerne, som mener at pengebruken hans strider mot velgernes vilje. USAs gjeld passerte tidligere i år 14 tusen milliarder dollar. Her ligger det helt klart utfordringer for presidenten som han må ta tak i. Lykkes han, vil han muligens få fire nye år i Det hvite hus. Av Nan Cecilie Johnstad Foto: Scanpix Folk og Forsvar 15

16 Skal Russland presses om baltisk Holocaust? Tallinn: Til tross for de baltiske landenes Holocaust der drap og deportasjoner av hundretusener av innbyggere på 1940-tallet ble etterfulgt av 50 års okkupasjon og russifisering som truet deres eksistens som folk, vil de ikke kreve erstatninger fra Russland. Myndighetene i Estland, Latvia og Litauen ser langsiktig på spørsmålet. Hovedmålet er å få EU til å anerkjenne at kommunismens forbrytelser er forbrytelser mot menneskeheten. I denne kategorien hører overgrepene naturlig hjemme. Massive overgrep I den estiske nasjonalforsamling er Marko Mihkelson en klar talsmann for at de tre baltiske landene må høyne bevissthetsnivået i EU om de massive overgrepene som foregikk under kommunismen. - Hvis vi glemmer dette mørke kapitlet i Europas historie, kan vi havne i den samme lovløse situasjonen igjen, advarer Mihkelson, som både er leder av EUkomiteen i Nasjonalforsamlingen, medlem av Utenrikskomiteen, tidligere Moskvakorrespondent og ekspert på Russland. I vinter utgir han en bok om Russland. Mihkelson og andre politikere er smertelig klar over at det vil være et langt skritt for Moskva å innrømme at det foregikk massive overgrep under kommunismen i de baltiske landene. Det vil åpne den reneste pandoras eske av andre krav fra hele Øst Europa 40 års tap av selvstendighet der knusingen av revolusjonen i Ungarn og Praha-våren i Tsjekkoslovakia var de største ydmykelsene, for bare å pirke i overflaten av det åpne såret. Han beklager at Russland ennå ikke anerkjenner historien. Men sett fra Oslo kan den russiske Dumaens nylige fordømmelse av massakrene i Katyn av polske offiserer i etter Stalins ordre være et tegn om at andre vinder begynner å blåse i øst. Siden hensikten etter alt å dømme er å brygge broer til Polen, kan balterne ha et visst håp om en viss justering av Putins og Medvedevs linje. De baltiske landene led mer enn Øst-Europa, siden de ble utradert fra kartet og omdannet til sovjetrepublikker. Presidentskjebner - Det trengs et oppgjør om fortiden, i det minste politisk, for å komme videre, mener Mihkelson. Knapt en familie ble uberørt av det baltiske Holocaust. Skjebnene til to presidenter: Jaan Tönisson og Konstantin Päts kan tjene som eksempler. Tönisson var en av arkitektene for løsrivelsen fra Russland i Han var president og statsminister flere ganger i mellomkrigstiden, og ble arrestert da russerne besatte Estland sommeren Ennå vet ikke dagens estiske myndigheter hvor og når han ble drept. Lite er blitt gjort fra russisk side for å finne ut av hans skjebne. Arkivene til det hemmelige politiet (NKVD) er fortsatt lukket for estiske historikere. Men nylig tilbød Russland å nedsette en kommisjon mellom historikerne fra de to land for å ta opp vanskelige spørsmål. -Jeg ser her en mulighet for historikerne til endelig å få adgang til arkivene, sier Mihkelson. Konstantin Päts, som også var blant arkitektene for Estlands uavhengighet, satt som president gjennom mesteparten av 1930-tallet, ble arrestert snart etter at Stalins tropper rykket inn og deportert til Sibir. Han døde på et sinnsykehus i Burashevo i Kalinin oblast i Noen måneder senere ble graven lokalisert av to estere. Men presidentens jordiske levninger ble ikke tilbakeført til hjemlandet før i oktober 1990 og begravd i Tallinn. På den tiden var ennå ikke Estland fritt. Så han fikk dermed ingen statsbegravelse. Hver 4. tapt Det er nyttig folkeopplysning å sette Estlands og Norges erfaringer de siste 70 år opp mot hverandre. Mens titusen nordmenn falt under krigen, mistet Estland 25 prosent av folketallet på 1,3 millioner. Knapt noe land tapte så mye. I 2010 er folketallet fortsatt ikke kommet opp på førkrigsnivået, og da inkluderer man flere hundre tusen innvandrede russere som kom i okkupasjonsårene. Noen kan kanskje fnyse over at dette er gammel historie som man i dag knapt behøver å bry seg med. Men de små baltiske landenes demografiske årelating under 2. verdenskrig er et vedvarende nasjonalt traume som vi i det fredelige, velfødde Norden knapt kan ane innholdet i. En invasjon ville vært en katastrofe i seg selv. Men balterne opplevde at to russiske og en tysk dampveivals rullet tungt frem og tilbake mellom 1940 og De heldigste var de som unnslapp til Sverige eller som endte i flyktningleire i Tyskland estere hørte til denne gruppen. Men da svenske myndigheter etter sterkt press fra Moskva begynte å sende tilbake baltiske legionærer etter den andre verdenskrig, oppstod det stor uro. Mange flyktninger anskaffet seg små fiskebåter og seilte videre til USA. De gikk under navnet Viking-turene, som tidligere statsminister Mart Laar anser nesten på linje med Thor Heyerdahls ferder. Voldemar Veedams bok Sailing to Freedom, om de 16 estiske flyktningene som krysset et stormfullt Atlanterhav i seilbåten Erma, fikk stor internasjonal oppmerksomhet og ble trykket i 20 land. Deportasjonene Hvis flyktningstrømmen fra Norge hadde vært like massiv, måtte nordmenn ha rømt til Sverige eller England i krigsårene. Og blitt der. At så mange flyktet fra de baltiske land i 1944 har sammenheng med at den røde terror under det første okkupasjonsåret satt friskt i minnet. Da ble noe over estere deportert til slaveleirene i øst. Enda en deportasjonsbølge skulle iverksettes i slutten av juni 1941, men russerne fikk annet å tenke på da Hitlers armeer veltet inn over grensene. Det hemmelige politiet tok imidlertid igjen det forsømte i årene etter den andre verdenskrig. Fengslene begynte å fylles og deportasjonstogene å rulle østover igjen allerede i En ny topp kom i mars 1949 da 3 prosent av Estlands befolkning ble deportert. De siste slavetogene stanset ikke før i De uheldigste var de estere som ble sendt til Omsk i nærheten av Semipalatinsk. Der gjennomførte russerne frem til atom-og hydrogenbombeprøver på bakken eller i atmosfæren. Ofrene etter strålingsskader fikk ingen medisinsk hjelp før etter mange år. Latvia og Litauen opplevde variasjoner over samme mørke tema. Mens Europa feiret fredsvåren 1945, fortsatte skogsbrødrenes motstandskamp i hele det baltiske området et stykke inn på 1950-tallet. Da gikk man over til politisk motstand som til slutt munnet ut i gjenfødelse av uavhengigheten da sovjetimperiet raknet i Selvstendighetskampen var en fredspris verdig. Ikke rart at gjentatte opinionsundersøkelser fastslår et uendret bilde: Balterne ser fortsatt på Russland som sin hovedfiende, og Tyskland som en god nummer to. Av tor husby 16 Folk og Forsvar

17 Folk om Forsvar Forsvarspolitikk og utenrikspolitikk er gjensidig avhengige av hverandre. Derfor har vi denne gangen gitt ordet til LO-leder Roar Flåthen. Folk og forsvar 60 år Foto:Trond Isaksen Hva er de 3 største sikkerhetspolitiske utfordringene Norge står ovenfor i nær fremtid? De siste årene har Nordområdene kommet sterkt i fokus både i Norge og internasjonalt. Områdene antas å inneholde ressursreserver, både fornybare og ikke-fornybare, noe som har økt interessen for området. Dette kan innebære utfordringer for Norge, også sikkerhetspolitisk. Det er viktig at norsk sikkerhetspolitikk ivaretar og synliggjør norsk politikk og interesser i området. Klimaendringer og økende mangel på strategiske ressurser kan i framtiden utgjøre sikkerhetspolitiske utfordringer for Norge. Norge må være pådriver for en effektiv klimapolitikk og avtaler for å begrense konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer. Knapphet på strategiske ressurser (for eksempel energi og vann) kan føre til destabilisering av hele regioner og få globale konsekvenser. Samfunnssikkerhet i en tid basert på elektronisk informasjonssystemer er en utfordring som må tas alvorlig. Teknologiens hurtige framskritt gir uante muligheter, men også nye trusler. Vi har allerede sett hvordan land og bedrifter har blitt utsatt for målrettede angrep mot IKTinfrastrukturen. I verste fall kan vesentlige deler av samfunnsmaskineriet risikere å bli rammet. Dette er utfordringer som krever sektorovergripende innsats fra ulike deler av samfunnet, ikke minst Forsvaret. Hva er Ditt Syn på deltakelse, og veien videre i Afghanistan? LO-kongressen i 2009 vedtok at norske styrker ikke skal delta i operasjoner som ikke har FN-mandat eller er hjemlet i folkeretten. De norske styrkene i Afghanistan er der på FN-mandat fra desember 2001 og oktober 2003, og med bakgrunn i Atlanterhavspaktens paragraf 5 om kollektivt selvforsvar. Vi mener at målet med norsk og internasjonal tilstedeværelse må være å bidra til stabilitet og sikkerhet for afghanske innbyggere og samfunnet. Det vil være påkrevd med vesentlig internasjonal innsats for å bygge det sivile samfunnet slik at afghanerne selv kan ivareta sikkerhet og demokrati. Afghanistan kommer etter vår vurdering til å være avhengig av internasjonal bistand i lang tid fremover. hva er ditt Syn på norsk deltakelse i EU-operasjoner? Norges sikkerhetspolitiske forankring ligger i NATO. NATO omfatter både EU-land og andre europeiske land. Vi ser at NATO har endret seg etter hvilke utfordringer man har blitt stilt overfor og vi støtter initiativet om å sette mer fokus på NATOs kjernevirksomhet ( nærområdeinitiativet ). Norge har deltatt i den EU-ledede operasjonen for å beskytte handelsskip mot piratvirksomhet utenfor Afrikas horn. Norsk engasjement i EU-ledede operasjoner må vurderes fra tilfelle til tilfelle. Hva mener du om verneplikten generelt, og om kjønnsnøytral verneplikt? LO er for allmenn verneplikt og mener at det er viktig for rekrutteringen til Forsvaret og forståelse for Forsvaret blant det norske folk. Gjennom den kontakten ungdommen som møter til sesjon får med Forsvaret, vil de få orientering om mulighetene til en karriere i Forsvaret. LO har til nå ikke støttet kjønnsnøytral verneplikt, men vi er for kjønnsnøytral sesjon. Vi mener at Forsvarets målsetting om å øke antall kvinner i Forsvaret, enten det er som vernepliktige, militært eller sivilt ansatte er viktig. Ved at kvinnene møter til sesjonen, får de mer informasjon og økt kunnskap om Forsvaret. Dette har allerede gitt politiske resultater. Ethvert arbeidsmiljø er tjent med at en god balanse mellom kvinner og menn. Hvis du kunne velge en eneste ting som ville gjøre det norske Forsvaret bedre. Hva ville det være? Og Hvorfor? Forsvaret er en stor arbeidsgiver med ansatte på mange områder, både militært og sivilt. Mange glemmer det når Forsvaret diskuteres. Forsvaret har hatt store omstillingsprosesser og diskusjoner om organisasjonsformer, arbeidsordninger og så videre. LO mener vi er tjent med at en får oversiktelige organisasjonsformer i Forsvaret som ikke utfordrer arbeidsmiljøet og samhandlingene mellom ledelse og de tillitsvalgte. Derfor er det viktig å samarbeidet med de ansattes organisasjoner i spørsmålet om organisering av Forsvaret. Medarbeidere som er med i prosessene og som blir hørt er gode medarbeidere. Forsvarets ulike avdelinger og personellkategorier må fungere optimalt sammen i krevende situasjoner. Hele maskineriet med operative tjenester, logistikk og vedlikehold må understøtte hverandre. Derfor er det viktig at antall ansatte og deres kompetanse er tilpasset de oppgavene som skal løses. Hvordan ser det norske Forsvaret ut om 10 år? Et vanskelig spørsmål å svare på, men vi tror at deltakelse i internasjonale operasjoner fremdeles vil være en av Forsvarets viktigste oppgaver, ved siden av ivaretakelse av sikkerheten i nordområdene. Om ti år har vi fått de nye jagerflyene, fregattene seiler og vi har et forsvar som teknisk sett er meget godt rustet til oppgaven. Vi tror at vi fremdeles har et forsvar som er bygget på verneplikt og et forsvar som er i godt stand til å ivareta pålagte oppgaver. Folk og Forsvar 17

18 ny informasjonskonsulent i Folk og Forsvar Harald Bonaventura Borchgrevink (28) fra Bergen er ny informasjonskonsulent i Folk og Forsvar. Han tiltrådte stillingen 1.januar, etter å ha fungert som stipendiat i Borchgrevink har en bachelorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo, og leverte høsten 2010 masteroppgave i medievitenskap ved samme institusjon. Masteroppgaven har tittelen Ytringsfrihet i vår sikkerhetspolitiske situasjon, og omhandler hemmelighold i Forsvaret med fokus på Norges bidrag i Afghanistan. Borchgrevink er tidligere grenader i Telemark Bataljon, og har også arbeidet som nettjournalist på deltid. Endringer i F-35 programmet i USA Forsvarsdepartementet (FD) fikk tidlig i januar en foreløpig oppdatering om hvilke beslutninger som er tatt i USA i etterkant av den varslede gjennomgangen av det amerikanske kampflyprosjektet. I korte trekk innebærer den nye omleggingen ifølge FD at testprogrammene for de tre variantene av F-35 kobles fra hverandre. Videre testing av de ulike variantene skal gjennomføres uavhengig, slik at de innbyrdes ikke forsinker hverandre. Det er særlig testingen av F-35B (STOVL) som har møtt problemer i testfasen, en variant Norge ikke planlegger å anskaffe. Videre forlenges utviklingsprogrammet ytterligere noen måneder. Forlengelsen av utviklingsprogrammet er beregnet å koste ca 4,6 milliarder dollar mer (en kostnad som i utgangspunktet dekkes av amerikanske myndigheter). Amerikanske myndigheter planlegger dessuten å forskyve deler av bestillingen i de nærmeste årene, i forhold til sist reviderte plan. FD søker nå detaljert informasjon knyttet til den nye omleggingen, og vil analysere denne og vurdere eventuelle konsekvenser for den norske anskaffelsen av fly. Endringer i det amerikanskledete flernasjonale F-35- programmet som får konsekvenser for den norske anskaffelsen, vil kunne påvirke tidspunkt for fremleggelse for Stortinget. Bevæpning mot pirater Shippingpublikasjonen «Lloyds list» kåret før jul den somaliske piraten Garaad Mohammed til fjerde mest innflytelsesrike person i shippingverdenen. Det var ifølge Dagens Næringsliv (DN) 273 registrerte angrep mot skip i Det indiske hav i Piratene gjennomførte rekordhøye 61 vellykkede angrep, det vil si at de både bordet og tok kontroll over skipene. Det er en økning på rundt 18 prosent fra Norskregistrerte skip har nå enten innført bevæpning eller har dette oppe til vurdering. Samtidig er et sentralt argument mot bevæpning ombord på skipene at det kan bidra til å øke voldsnivået. Sturla Henriksen i Norsk rederiforbund sier til DN at etter Rederiforbundets oppfatning er det hjemmel i Skipssikkerhetsloven for å ha væpnet vakthold ombord. 90 prosent av verdenshandelen blir fraktet sjøveien. Adenbukten og Det indiske hav er i denne sammenheng et strategisk gjennomseilingsområde av stor betydning. Adenbukten har mer enn skipspasseringer i året, hvorav rundt er med norskkontrollerte skip. Ny langtidsplan i 2012 Forsvarsministeren har sendt forsvarssjefen rammeskrivet som legger de forsvarspolitiske prioriteringene for en ny langtidsplan. Ifølge Forsvarsdepartementet (FD) var planleggingsprosessene tidligere rettet inn mot å fremlegge større gjennomgripende langtidsplaner til Stortinget hvert fjerde år. Det er nå etablert en mer kontinuerlig planprosess. Det skal fortsatt legges frem langtidsplaner for Stortinget, men modellen åpner for at hyppighet og innretting på disse fremleggelsene i større grad kan tilpasses behovet for endring. I tillegg vil det nå bli lettere å legge frem større enkeltsaker eller justere kursen, uten å måtte vente på en ny langtidsplan. Forsvarssjefen vil i månedene som kommer utarbeide et fagmilitært og uavhengig råd for den nye langtidsplanen. Forsvarssjefens rolle som forsvarsministerens fremste fagmilitære rådgiver ligger fast. Prosessen med langtidsplanen vil fra februar 2011 bestå av to faser: I utredningsfasen (februar 2011 november 2011) utarbeides et kvalitetssikret beslutningsgrunnlag for de områder det legges opp til å behandle i langtidsdokumentet, inkludert et helhetlig fagmilitært råd fra Forsvarssjefen. Kilde: I beslutningsfasen (desember 2011 juni 2012) skal det nye langtidsdokument fremlegges og behandles i Stortinget. Konkret hva den nye langtidsplanen vil inneholde er for tidlig å si, men en helhetlig fremleggelse av hovedelementene knyttet til nye kampfly er ventet å bli et sentralt emne. 18 Folk og Forsvar

19 Folk og forsvar 60 år SIKKERHETSPOLITISKE SEMINARER 1. HALVÅR 2011 «Sikkerhetspolitikk: Norge, Europa og Verden» BERGEN 1. februar 2011 First Hotel Marin SARPSBORG 3. februar 2011 Rica Saga Hotel KRISTIANSAND 8. februar 2011 Scandic Kristiansand ARENDAL 9. februar 2011 Clarion Hotel Tyholmen SKIEN 10. februar 2011 Clarion Collection Hotel Bryggeparken TRONDHEIM 16. februar 2011 Thon Hotel Augustin STEINKJER 17. februar 2011 Quality Hotel Grand DRAMMEN 22. februar 2011 Rica Park Hotel Drammen BODØ 22. mars 2011 Radisson Blu Hotel Bodø MOSJØEN 23. mars 2011 Fru Haugans Hotel AS NORDFJORDEID 30. mars 2011 Nordfjord Hotell FØRDE 31. mars 2011 Rica Sunnfjord Hotel & Spa OSLO 6. april 2011 Forsvarsmuseets Aula, Akershus Festning AKERSHUS 7. april 2011 Forsvarsmuseets Aula, Akershus Festning MOLDE 12. april 2011 Rica Seilet Hotel ÅLESUND 14. april 2011 Radisson Blu Hotel Ålesund LILLEHAMMER 24. februar 2011 Rica Victoria Hotel Lillehammer Seminarene er gratis for deltakerene. For påmelding og nærmere informasjon ta kontakt på telefon eller e-post: Aktuelle adresser på internett Sikkerhetspolitiske organisasjoner: Folk og Forsvar: Folk och Försvar (Sverige): Den norske Atlanterhavskomité (DNAK): Publikasjoner: F (Forsvarets Forum): Forsvaret: Internasjonale organisasjoner: NATO: ACO: ACT: FN: EU: OSSE: OECD: WTO: Politikk: Forsvarsdepartementet: Utenriksdepartementet: Stortinget: Forskning og fakta: Norsk Utenrikspolitisk Institutt: Forsvarets Forskningsinstitutt: Institutt for fredsforskning: Institutt for Forsvarsstudier: Andre institusjoner: Norges Forsvarsforening: Norges Lotteforbund: NROF:

20 B Returadresse: Folk og Forsvar Arbeidersamfunnets plass 1c 0181 OSLO Informasjon materiell om forsvars- og sikkerhetspolitikk Denne siden inneholder en oppdatert liste over aktuelle hefter og blader; bestående av artikler og kronikker med forsvars- og sikkerhetspolitiske temaer. Materiellet er utgitt av ulike organisasjoner og forvaltningsorgan. Samtlige publikasjoner er gratis, og kan fås ved å benytte bestillingsslippen nedenfor. Folk og Forsvar: Plakater: Harald B. Borchgrevink og Anthon Øien: Folkerepublikken Kina Harald B. Borchgrevink og Anthon Øien: Norge og Norden Nan Cecilie Johnstad og Anthon Øien: Afghanistan, Pakistan og India Nan Cecilie Johnstad: USA Nan Cecilie Johnstad og Staale Granli: Midtøsten Nan Cecilie Johnstad og Staale Granli: Den russiske føderasjon Nan Cecilie Johnstad og Staale Granli: Terror Nan Cecilie Johnstad: Mellom- og Sør-Amerika Nan Cecilie Johnstad: Sentral-Afrika Konfliktområder Nan Cecilie Johnstad: Norge 1905 Annet: Folk og Forsvar for fred, frihet og demokrati Bestillingsseddel: Sendes: Folk og Forsvar, Arbeidersamfunnets plass 1 C, 0181 Oslo Send meg det materiellet som er avkrysset Jeg ønsker å abonnere på Folk og Forsvars kontaktblad Materiellet kan også bestilles på våre hjemmesider: Navn:... Adresse:... Postnr./sted:... Temahefter: Aslaug Skavhaug Røhne: al-qaida og internasjonal terrorisme Rikke C. Arnulf: FN enhet av mangfold Arne O. Hagtvedt: Unionsoppløsningen i 1905 Forsvarets rolle Roar Haugsdal En innføring i EUs sikkerhetspolitikk Gerorg Chr. Kalleberg Norge i den annen verdenskrig Bjørn Olav Knutsen Globale politiske utviklingstrekk som ramme for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk Arne O. Hagtvedt Balkan- konfliktenes vugge Kai Lie Den nye Atlantiske Virkelighet Forsvarets Forum: Finnmark Fritt! Fritt Norge Forsvarsdepartementet: Fakta om Forsvaret 2010 Den norske Atlanterhavskomite: Kort info : Russisk-Ukrainske gassrelasjoner. 07/2010 Trine Flockhart; Hello Missile Defence - Goodbye Nuclear Sharing? 05/2010 Lawson w. Brigham; Arctic marine shipping assessment of the Arctic council 04/2010 Øystein Jensen; Norway s outer continental shelf limits in the Arctic 03/2010 Øystein Jensen & Svein Vigeland Rottem; International law and security policy perspectives in Norway s northern sea areas. 03/2010 Bjørn Innset; Integrasjon med grenser eller grenseløs integrasjon. 02/2010 Alex Bollfrass and Kelsey Hartigan; Reconciling the nuclear renaissance with disarmament. 01/10 Dag Kristiansen: Approaching the comprehensive approach: A study of coherence and comprehensiveness in the UN, NATO and EU. 03/09 Einar Wigen: Turkish Neo-Ottomanism: A turn to the middle east 02/09 Jan Otto Johansen: 20 år etter muren 01/09 Robert Egnell: Between reluctance and necessity: Utility of Military Force in Humanitarian and Development Operationes. Security Brief : 06/09 Christian Borch; Når politikken blir salgsvare. Security Brief : Harald Eie; Russia - will the economic hardships lead to changes in its energy policy? Security Brief : Ida Maria Oma; Norwegian participation in ISAF - Reasons and challenges Security Brief : 03/09 Julie Wilhelmsen; Russland maktkonsentrasjon og selvhevdelse Security Brief : 02/09 Johannes Rø; Amerikanske utenrikspolitiske ideer Security Brief : Bjørn Olav Knutsen; Civil-Military coordination in the European Union Dirketoratet for sivilt beredskap (DSB): Rasjoneringsberedskap Veileder for kriseplanlegging i kommunene Samfunnssikkerhet - Stolt av frivilligheten Samfunnssikkerhet - Vi skal redde liv Samfunnssikkerhet - Ikke forberedt på konsekvensene Samfunnssikkerhet - Myndighetssamarbeid Samfunnssikkerhet - Om klimatilpasning Samfunnssikkerhet - Styrk beredskap annet: Norges Forsvarsforening; Årsnummer 2011 NATO 2020 Future challenges Marshall-hjelpen 50 år