Klimautfordringer for primærnæringsfylket

Transkript

1 Klimautfordringer for primærnæringsfylket Foto: Per Raftevold Eli Heiberg, Vestlandsforsking 1th CIRCLE seminar Førde 30 th september 2008

2 Primærnæringsfylket Jordbruk Skogbruk Akvakultur Fiske Fangst

3 Klimautfordringene Redusere utslipp av klimagasser Tilpasning til klimaendringer

4 Hvordan blir klimaet på Vestlandet i 2100? Kilde: RegClim 2005 (IPCC 3. hovedrapport) 2-3 C økning i middeltemperatur Ca 13% økning i årsnedbøren Ca 20% nedbørsøkning om høsten Ekstremnedbøren øker høst/vinter, minker om våren NB Stor usikkerhet Store forskjeller mellom ulike klimamodeller

5 Direkte effekter av klimaendring lokalt Nye muligheter Øket produksjon Lenger vekstsesong Større avlinger Nye kulturvekster Tregrensen høyere til fjells Problem og utfordringer Ekstremvær Øket avrenning og erosjon Overvintringsskader Nye skadegjørere Innhøstingsproblem - Spesielt på brattlendte bruk Generelt: Husdyrbruket er

6 Vil klimaendringer øke miljøproblemene fra landbruket? Klimaparameter Klimaeffekt Konsekvens for jordbruk Miljøeffekt Høyere temperatur Lenger vekstsesong +Større avlinger -mer gjødsling, og utlekking av N og P til vassdrag, N 2 0 til luft Varmere vekstsesong og mildere vintre + Tidligere høsting, Lenger periode med barmark om høsten - nye skadegjørere (sopp, insekt, parasitter, bakterier, ugras) Eks. pærebrann, sharka, tørråte - sterkere angrep av skadegjørere -Øket erosjon og avrenning -mer bruk av sopp-, insekt- og ugrasmidler -mer giftbruk og spredning til omgivelsene

7 Matfiskproduksjon (Klimasårbarhet, Flora) Høgare sjøtemperatur (over 17 C): Dårlegare tilvekst, stress, meir mottakeleg for sjukom Ekstremnedbør: For mykje ferskvatn og humus i fjordane Oppdrett kan bli pressa ut i opnare farvatn Meir storm: Driftsproblem og større fare for rømming Torskeoppdrett enda meir sårbar enn laks/aure Introduksjon av nye sjukdommar/skadeorganismar Det kan bli slutt på matfiskproduksjon sør for Stad Herøy fiskefarm Fred Frantzen, Vestlandsnytt K.B.Nøsterud norden.org

8 Settefiskproduksjon Tørke om sommaren og mindre snø i nedbørfeltet: Redusert tilgang på ferskvatn Haukå Settefisk Tørke og kraftig nedbør: Variabel vasskvalitet gir stressrelaterte sjukdommar (IPN) Arild Nybø, NRK Barlindbotn Settefisk

9 Direkte effekter av klimaendring regionalt/nasjonalt Ras, flom osv Stengte veier Strømbrudd Øket avhengighet av transport og el-forsyning gir øket klimasårbarhet Melkeproduksjon Fiskeslakteri Fiskeeksport osv Sogn Avis Fryktar for rosebusker Dei rosebuskene hjå Syrstrand Gartneri må ha lys i timar kvar dag. Ei straumrasjonering Foto: med Sogn avis mørklegging Ope til Skjerdal mange att timar kvar dag går ut over Etter tre dagar utan veg produksjonen. kunne skjerdølene ved I verste fall må eg skjære buskene ned, og bruke koma seg ut med bil. månader med å få bygd dei opp Sogn att, avis seier Per Hauge. I det daglege er det knapt nok meir enn ein pinglebekk. Måndag blei han til ein frådande foss som spylte vegen på fjorden. Riksvegen langs Årdalsfjorden kjem ikkje til å opne på dagevis. halv seks-tida i går kveld FOTO: ODDLEIV APNESETH

10 Indirekte effekter av klimaendring globalt Tørke, vannmangel, øket havnivå Redusert global matproduksjon ved temperaturøkning utover C (IPCC) Norsk matjord og fiskeressurser får øket verdi: Eit meir aktivt jordvern som tek betre vare på dei beste og mest samanhengande jordbruksareala Presist? ambisiøst!?

11 Konklusjon: Tilpasning til klimaendringer Omstilling og tilpasningstiltak nødvendig, men mange mulige tilpasningstiltak Viktigst nå: Ta vare på ressursgrunnlaget

12 Klimautfordringene Redusere utslipp av klimagasser Tilpasning til klimaendringer Tilpasning til endret klimapolitikk

13 Tilpasning til klimapolitikk Dagens klimapolitikk (Regjeringens mål): I % lavere utslipp enn i 1990 Norge karbonnøytralt 2050 Mer omfattende klimaavtale Utvikling av teknologi Jordbruket i Norge står for 12% av samlete klimagassutslipp på landsbasis (2005); like mye som vegtrafikken 51% av metanutslippene (79% i Sogn og Fjordane) 44% av lystgassutslippene (87 % i Sogn og Fjordane)

14 Spesielle utfordringer for jordbruket i Sogn og Fjordane Mye husdyrbruk Metanutslipp fra drøvtyggere Metanutslipp fra gjødsellager Mye nedbør /tett jord/myr Lystgassutslipp, metanutslipp N-gjødsling og jordpakking/kjørebelastning gir økt fare for lystgassutslipp Mye dyrket myr Frigjøring av C Men mye eng, lite åker Binder C i jord

15 Tilpasning til fremtidens klimapolitikk den store utfordringen FNs klimapanel foreskriver 70-80% reduksjon av klimagasser innen 2050 Det betyr farvel til fossilsamfunnet Oljetoppen er nådd? Overgang til landbruk, fiske og akvakultur uten/ med vesentlig redusert innsats av fossil energi er den store utfordringen Vanskelig å erstatte olje til transport All kommersiell energi vil bli kostbar Hvor er dette perspektivet i høringsutkastet?: Gjøre samfunn og næringsliv robust i forhold til klimapolitikk/ øket energipris

16 Sårbarhet for økte transport- og energikostnader Noen eksempler: Eksport av fersk fisk og moreller oversjøisk Energikrevende flytransporter Sentralisering av foredlingsbedrifter fraport.com Transportkrevende infrastruktur Dyrere innkjøpte driftsmidler kunstgjødsel, Kraftfor, m.m

17 En god tilpasningsstrategi Når vi står foran langsiktige investeringer og strategiske valg: Ville vi gjort det slik hvis bensinen kostet 100 kroner literen? Olav Orheim

18 Dyrere og knappere energi Nye muligheter for Sogn og Fjordane Etterspørsel etter energi fra fornybare kilder Biomasse: (Brensel. ikke biodrivstoff) - Skog - Husdyrgjødsel (biogass) Vind og vasskraft Sol Fjord og sjø (varmepumpe) Potensiell sterk konflikt med andre miljøhensyn

19 Endret miljøpolitikk? Klimaendring en viktig trussel mot biologisk mangfold Vil kreve nye tiltak og mer aktiv politikk Vil klimaendringene også påvirke miljøpolitikken? Eller redusere miljøpolitikken til klimapolitikk? Villreinen krever større plass når klimaet endrer seg. Randsonene rundt dagens villreinområder vil dermed bli viktigere i årene som kommer, og konfliktene mellom reinen og utbyggingsinteresser kan ventes å øke. Direktoratet for Naturforvaltning

20 Bærekraftig utvikling Handingsrom