MØTEINNKALLING Kommunestyret

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING Kommunestyret Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: Tid: 16:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 75/14 14/4 Referat og meldinger - formannskap/kommunestyre 76/14 14/16 Plan for selskapskontroll /14 11/ kv kraftledning fra Klæbu til Gimse - avtale om traserettigheter 78/14 14/718 Trondheim Sør Utvikling AS videre retning for selskapet 79/14 13/758 Vegforvaltning, investerings- og driftsplan 80/14 14/945 Eiendomsskatt Utvidelse av virkeområdet for eiendomsskatt fra 1.januar /14 11/2283 Oppnevning av sakkyndig takstnemd for eiendomsskatt 82/14 14/943 Konstituering av rådmann Sak: Økonomirapport , vil bli ettersendt når formannskapets innstilling foreligger.

2 I starten av møtet vil det bli orientering ved idrettsrådet. Middag ca. kl Klæbu, ordfører

3 Sak 75/14 Referat og meldinger - formannskap/kommunestyre Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 75/14 Kommunestyret /14 Formannskapet Formannskapets innstilling Kommunestyret tar referat og meldinger til orientering Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret tar referat og meldinger til orientering SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Side 3 av 24

4 Sak 76/14 Plan for selskapskontroll Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Eva Bekkavik Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 76/14 Kommunestyret Kontrollutvalgets innstilling 1. Kommunestyret vedtar plan for selskapskontroll for , med følgende prioriterte prosjekter/selskaper: 1. Envina IKS 2. Klæbu Industrier AS 3. System og praksis for eierstyring 2. Kontrollutvalget gis myndighet til å gjøre endringer i planen i perioden dersom det finner det nødvendig, eller ønskelig av hensyn til samarbeid med andre eiere. 3. Kontrollutvalget gis myndighet til å prioritere ressurser mellom forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. SAKSUTREDNING Vedlegg Plan for selskapskontroll Saksopplysninger Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget vedtar utkast til plan for selskapskontroll og legger saken frem for kommunestyret med følgende innstilling: 1. Kommunestyret vedtar plan for selskapskontroll for , med følgende prioriterte prosjekter/selskaper: 1. Envina IKS 2. Klæbu Industrier AS 3. System og praksis for eierstyring 2. Kontrollutvalget gis myndighet til å gjøre endringer i planen i perioden dersom det finner det nødvendig, eller ønskelig av hensyn til samarbeid med andre eiere. 3. Kontrollutvalget gis myndighet til å prioritere ressurser mellom forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Side 4 av 24

5 Sak 76/14 Protokoll Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kontrollutvalget vedtar utkast til plan for selskapskontroll og legger saken frem for kommunestyret med følgende innstilling: 1. Kommunestyret vedtar plan for selskapskontroll for , med følgende prioriterte prosjekter/selskaper: 1. Envina IKS 2. Klæbu Industrier AS 3. System og praksis for eierstyring 2. Kontrollutvalget gis myndighet til å gjøre endringer i planen i perioden dersom det finner det nødvendig, eller ønskelig av hensyn til samarbeid med andre eiere. 3. Kontrollutvalget gis myndighet til å prioritere ressurser mellom forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Saksutredning Selskapskontroll er i følge kommuneloven 77-5 en pålagt oppgave som ligger til kontrollutvalget. Dette formuleres i forskrift om kontrollutvalg, kap 6 slik: Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskaper m.m. Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av selskapskontroll. Kontrollutvalgssekretariatet har lagt opp til at plan for selskapskontroll rulleres 2 ganger i valgperioden, slik at kommunestyret får større muligheter til å gi signaler og dermed påvirke prioriteringer som gjøres. Vedlagt ligger forslag til plan for selskapskontroll basert på en risiko- og vesentlighetsanalyse av kommunens eierskap. I planen er det tre prioriterte prosjekter. Som det fremgår av utkast til plan må revisjonsressursene som er satt av til selskapskontroll og forvaltningsrevisjon sees samlet. Den årlige rammen for denne type kontroll er satt til ca 325 timer. Sekretariatet anbefaler at kommunestyret delegerer til kontrollutvalget å bruke tilgjengelige ressurser best mulig. Det er viktig at kontrollutvalget har denne muligheten for å kunne koordinere kontrollinnsatsen mellom kontrollutvalget i Klæbu kommune og kontrollutvalg i andre kommuner som er eiere i samme selskap. Kommuneloven 80 gir hjemmel til innsyn i selskaper som i sin helhet er eid av kommuner eller fylkeskommuner. I andre selskaper med dominerende offentlig eierskap er det mulig å vedta slik innsynsrett i selskapenes vedtekter, forutsatt at man har tilstrekkelig tilslutning blant andre eiere. Dette kan være hensiktsmessig for å muliggjøre god kontroll med eierskapene. Kontrollutvalget har gjennom sak 18/2014 den foretatt vesentlighets- og risikovurderinger knyttet til kommunens eierskap, og gitt signaler i forhold til prioriteringer. KonSek oppdaterer sin database med opplysninger om ulike selskaper jevnlig med informasjon som kan være viktig grunnlag for prioriteringer. Kontrollutvalget må selv, ut fra egen kjennskap til ulike eierskap, vurdere foreslåtte prioriteringer i planen. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Selskapskontroll er en viktig oppgave som det er utført lite av i forrige valgperiode. Som det fremgår av sekretariatets innstilling legges det opp til at kontrollutvalget får stort spillerom i Side 5 av 24

6 Sak 76/14 forhold til prioritering mellom forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Det samme gjelder hvilke selskaper som skal omfattes av kontrollen, herunder når det skal samarbeides med andre kontrollutvalg. Side 6 av 24

7 Sak 77/14 66 kv kraftledning fra Klæbu til Gimse - avtale om traserettigheter Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Tore Flatmo Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 77/14 Kommunestyret /14 Formannskapet Formannskapets innstilling Kommunestyret godkjenner foreliggende avtale, datert , mellom TrønderEnergi Nett AS og Klæbu kommune, som grunneier, om bygging, drift og erstatning for 66 kv kraftlinje Klæbu Gimse. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret godkjenner foreliggende avtale, datert , mellom TrønderEnergi Nett AS og Klæbu kommune, som grunneier, om bygging, drift og erstatning for 66 kv kraftlinje Klæbu Gimse. SAKSUTREDNING Vedlegg Avtaleutkast med kart, datert Saksprotokoll og saksframlegg kommunestyrets behandling Saksopplysninger Avtalen omhandler prinsippene for bygging og framtidig drift av 66 kv kraftlinje/kabelanlegg fra Klæbu transformatorstasjon til Melhus kommune. Anleggskonsesjon er gitt og stadfestet av Olje- og energidepartementet den Avtalen berører Klæbu kommunes eiendom gnr.41 bnr.1 som vist på vedlagte kartutsnitt og i en lengde av ca 980 m. Øvrige forutsetninger i avtalen er oppsummert som følger: Side 7 av 24

8 Sak 77/14 Rett til å benytte traseen som framføringsvei for kabler og øvrige kommunikasjonsbærere, samt rett til senere ettersyn, vedlikehold og fornyelse av anlegget Rett til å foreta skogrydding Byggeforbudsbelte Rett til adkomst over grunneiers eiendom til transport av mannskap og materiell. For Litjåsveien, hvor Klæbu kommune er medeier, er det inngått egen avtale. For klausulert grunn og erstatning for skogvirke gir avtalen en erstatning på kr ,-. Erstatningstilbudet/erstatningsutmålingen er bekreftet basert på gjeldende praksis. De to siste linjeskjønn avholdt i regi av TrønderEnergi Nett AS er fra 2006 (66kv Evjen Gjølme i Orkdal og 66 kv Straum Bratli i Roan, Osen og Namdalseid). Avtalen gjelder i linjens levetid. Dersom den fjernes, vil klausuleringen opphøre. Tinglyste heftelser vil da bli slettet. Saken ble behandlet av kommunestyret i møte Kommunestyret gjorde slikt vedtak: Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å kontakte Trønderenergi for å fremforhandle en bedre avtale for kraftledning Klæbu Gimse. På bakgrunn av kommunestyrets vedtak ble det avtalt med TrønderEnergi Nett AS at det skulle foretas felles befaring etter anleggsperiodens slutt som grunnlag for en økning av erstatningsutmålingen. Slik felles befaring ble avholdt Anleggsskader og kantskader ble ikke påvist under befaringen. Av hensyn til at øvrige berørte grunneiere har akseptert erstatningsutmålingen, var TEN i utgangspunktet ikke innstilt på å øke erstatningstilbudet. På grunn av at skogsdrift mellom Statnetts linje og TEN sin linje kan medføre noe driftsulemper, tilbød likevel en økt erstatning på kr ,- for disse mulige driftsulempene, med et totalt erstatningsbeløp på kr ,-. Teigen mellom de to traseene utgjør areal anslått til ca 35 da. Kommunens landbrukskontor har med bakgrunn i gjennomsnittlig avvirkning, dagens tømmerpriser og en kapitaliseringsrente på 4 %, estimert et erstatningsbeløp for driftsulemper til kr På denne bakgrunn har TEN i utkast til avtale av økt tilbudt erstatningsbeløp for driftsulemper til kr ,-. Totalt tilbudt erstatningsbeløp blir da kr ,-. Dersom kommunen ikke aksepterer dette tilbudet, vil en løsning være at det påstevnes frivillig rettslig skjønn. I så fall har TEN gjort det klart at de ikke vil være bundet til tilbudet i avtaleforslaget av , men stå fritt til å prosedere på en lavere erstatning til kommunen. Vurdering På bakgrunn av at erstatningsutmålingen er basert på gjeldende skjønnspraksis, og at økt tilbudt erstatningsbeløp for driftsulemper, på kr ,-, ligger forholdsvis nært kommunens eget estimat, vil rådmannen ut fra en totalvurdering tilrå at kommunestyret aksepterer avtaleutkastet av Side 8 av 24

9 Sak 77/14 Økonomiske og administrative konsekvenser Avtalen vil gi Klæbu kommune en erstatning på kr ,-. I tillegg kommer renter på 4 % fra og fram til utbetalingsdato. Beløpet vil, dersom kommunestyret godkjenner avtalen, bli avsatt i disposisjonsfondet. Avtalen har ingen administrative konsekvenser. Side 9 av 24

10 Sak 78/14 Trondheim Sør Utvikling AS videre retning for selskapet Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Olaf Løberg Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 78/14 Kommunestyret /14 Formannskapet Formannskapets innstilling Klæbu kommune bevilger ikke driftsmidler til Trondheim Sør Utvikling AS. Vi går ikke for vedtaket til styret i Trondheim Sør Utvikling AS om å ansette to personer i selskapet. Klæbu kommune ønsker å satse på, og videreutvikle Klæbu Næringsforum. Som et resultat av dette ønsker Klæbu kommune å trekke seg ut av selskapet Trondheim Sør Utvikling AS, og selge våre aksjer. Næringslivet i Klæbu har vedtatt å legge ned den lokale Næringsforeningen, og i stedet opprette en avdeling av Næringsforeningen i Trondheimsregionen (NITR). Som en del av denne vurderingen ble det vurdert at Klæbu næringsforum absolutt bør opprettholdes, men at virksomheten fokuserer på de aktiviteter som det ikke er naturlig å videreføre innenfor NITR. Etter vårt syn vil en eventuell satsning på TSU medføre at en god del av det positive som er bygget opp gjennom KNF ikke videreføres, og således representere et tap både for næringslivet og for Klæbusamfunnet samlet sett. Formannskapet ber Rådmannen gå i dialog med styret i Klæbu næringsforum og komme tilbake til formannskapets møte 30. oktober, om videre drift av Klæbu Næringsforum. Formannskapet behandling : Rådmannens innstilling pkt. 1 skal det være: formålet med selskapet bevilger Klæbu kommune.. Omforent forslag: Klæbu kommune bevilger ikke driftsmidler til Trondheim Sør Utvikling AS. Vi går ikke for vedtaket til styret i Trondheim Sør Utvikling AS om å ansette to personer i selskapet. Klæbu kommune ønsker å satse på, og videreutvikle Klæbu Næringsforum. Som et resultat av dette ønsker Klæbu kommune å trekke seg ut av selskapet Trondheim Sør Utvikling AS, og selge våre aksjer. Næringslivet i Klæbu har vedtatt å legge ned den lokale Næringsforeningen, og i stedet opprette en avdeling av Næringsforeningen i Trondheimsregionen (NITR). Som en del av denne vurderingen ble det vurdert at Klæbu næringsforum absolutt bør opprettholdes, men at Side 10 av 24

11 Sak 78/14 virksomheten fokuserer på de aktiviteter som det ikke er naturlig å videreføre innenfor NITR. Etter vårt syn vil en eventuell satsning på TSU medføre at en god del av det positive som er bygget opp gjennom KNF ikke videreføres, og således representere et tap både for næringslivet og for Klæbusamfunnet samlet sett. Formannskapet ber Rådmannen gå i dialog med styret i Klæbu næringsforum og komme tilbake til formannskapets møte 30. oktober, om videre drift av Klæbu Næringsforum. Ved votering over rådmannens innstilling mot omforent forslag ble omforent forslag enstemmig vedtatt. Rådmannens orientering til formannskapet den : Klæbu Næringsforum AS Oppfølging av sak 99/14 Rådmannen har hatt samtaler med styreleder i NiT Klæbu og styreleder i Klæbu Næringsforum AS. NiT Klæbu har konstituert daglig leder i 40 %, mens Klæbu Næringsforum AS vil starte rekrutteringsarbeidet etter at konsekvensen av kommunestyrets behandling av forholdet til Trondheim Sør Utvikling AS foreligger. Arbeidsdelingen mellom NiT Klæbu og næringsforumet er avklart, der Klæbu Næringsforum AS vil ta ansvar for bedriftsrådgivning, lengre utviklingsprosjekter og forberedende saksbehandling av søknader til kommunens næringsfond, mens NiT Klæbu vil jobbe med næringspolitikk og generell kompetanseheving for næringslivet i Klæbu. Rådmannens innstilling 1. Med bakgrunnen i vedtaket fra styret i Trondheim Sør Utvikling AS om å ansette 2 medarbeidere i TSU AS og utvide formålet med selskapet bevilger Midtre Gauldal kommunen NOK ,- pr. år i driftsmidler til Trondheim Sør Utvikling AS. Klæbu kommunes bidrag til Klæbu Næringsforum AS opphører fom Trondheim Sør Utvikling AS overtar alle saksbehandlingsoppgaver som tidligere daglig leder i Klæbu Næringsforum AS har hatt for Klæbu Næringsforum AS og for Klæbu kommune AS. Blant annet utøver Trondheim Sør Utvikling AS sekretærfunksjon for Klæbu kommunes næringsfond forut for behandling i formannskapet. 3. Midlene utbetales forskuddsvis for hvert år. Bruk av midlene rapporteres til kommunestyret en gang i året senest i utgangen av oktober. 4. Vedtektene og aksjonæravtalen endres som beskrevet ovenfor. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Vedtekter nåværende ( 1A) og ny versjon ( 1B) 2. Aksjonæravtale nåværende ( 2A) og ny versjon ( 2B ) 3. Stillingsbeskrivelse DL i Trondheim Sør Utvikling 4. Uttalelse fra STFK om regionalt næringssamarbeid 5. Vedtak fra Fylkeskommunen om finansiering av næringsutviklingsselskaper Vedtaket fra Styret i TSU AS Side 11 av 24

12 Sak 78/14 7. Protokoll fra ekstraordinær generalforsamling i TSU AS Saksopplysninger I januar 2013 stiftet kommunene Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal det felles næringsutviklingsselskapet Trondheim Sør Utvikling AS (heretter TSU). Det ble ikke ansatt egne ressurser i selskapet, men næringskonsulentene i de tre kommuner utførte arbeid for selskapet innenfor sine stillingsprosenter. Etter snart to år med drift i selskapet har det vist seg at denne modellen ikke er spesiell hensiktsmessig for fremdriften i prosjektene i TSU AS. Grunnen til dette er blant annet: Prioriteringsutfordringer Næringskonsulentene har fortsatt sine lokale oppgaver og prosjekter i hver sin kommune med kommunen som sin formel arbeidsgiver. Rolleavklaring: Næringskonsulentene har for mange hatter, både overfor næringslivet og overfor FoU-miljøet. Bedriftene er usikre på hvem de skal henvende seg til med hvilke spørsmål. Sør-Trøndelag Fylkeskommune (STFK) har gjort det tydelig, at de ikke vil gi finansiell tilskudd til selskapet hvis ikke kommunene selv vil satse på selskapet (dvs. ansette egne ressurser). Siste nevnt har dessuten blitt en stor utfordring for selskapet og næringskonsulentene i de enkelte kommunene, siden kommunene rund Trondheim Sør har begynt å danne sine egne næringsutviklingsselskaper med egne ansatte. i Dette har ført til at Sør-Trøndelag Fylkeskommunen ved flere anledninger har bevilget penger til disse på gjennomføring av prosjekter som geografisk også inkluderer Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal. Eksempel fra Midtre Gauldal: Eksempelvis har Nasjonalparken Næringshage AS (Oppdal, Rennebu) i 2014 fått bevilget NOK ,- fra STFK i driftstilskudd, NOK ,- fra STFK for gjennomføring av et Traineeprogram som også omfatter bedrifter i Midtre Gauldal, NOK ,- fra STFK for VRI-kompetansemegling ii, NOK ,- for oppfølging av arbeidskraftmobiliseringsprosjekt fra Kysten er klar og et foreløpig ikke avklart beløp fra Innovasjon Norge for gjennomføring av etablereropplæring i Oppdal, Rennebu og Midtre Gauldal. Det vil si, at Nasjonalparken Næringshage i 2014 har fått tildelt eksterne midler på i Se vedlegg: næringsutvikling i Sør-Trøndelag. i i VRI-kompetansemegling er en aktivitet der forskningsmiljø bistår bedrifter og offentlige virksomheter med å finne fram til rett FoU-kompetanse for utviklingsprosjekt. Meglingen kan skje gjennom aktivt oppsøkende virksomhet eller ved at bedrifter henvender seg til VRI-kontaktene. Forskningsrådet finansierer VRI-kontakten. ii i Se epost fra STFK angående regional næringssamarbeid datert Side 12 av 24

13 Sak 78/14 NOK 1,25 mill. kroner som tilsvarer 1 ½ stillinger. Videre har Sør-Trøndelag Fylkeskommune signalisert at næringshager med egne ansatte skal prioriteres i forbindelse med fremtidig utdeling av konkurransepottmidlene fra STFK iii (ca. NOK 4 millioner hvert år.) Alt dette har Klæbu, Mehus og Midtre Gauldal så langt gått glipp av ved å ikke satse på et regionalt næringsutviklingsselskap med egne ansatte. I sommer 2014 har samtlige næringskonsulenter fra de tre kommuner varslet om at de til høsten 2014 slutter i sine stillinger. Dermed står alle tre kommuner foran en situasjon uten egne næringsmedarbeidere. Det ble derfor reist spørsmålet om kommunene istedenfor å ansette nye næringsmedarbeidere heller skulle satse på TSU AS, slik at lønnsmidlene overføres til selskapet og det ansettes 2 medarbeidere i selskapet. Vurdering Å drive TSU AS uten egne ansatte har vist seg å bære på mange utfordringer og styret i selskapet har kommet til konklusjonen at det enten må ansettes egne ansatte i selskapet eller at selskapet legges ned. Fordelene med å ansette rådgivere i selskapet er, at: Det dannes et fagmiljø innen næringsutvikling i regionen Synergieffekter fører til mer effektiv arbeidsflyt Samarbeidet utløser offentlige midler fra andre etater, slik at bruk av egne midler kan reduseres. Styret i TSU AS foreslår derfor at kommunene legger noen av lønnsmidlene for sine næringsrådgivere i TSU AS. TSU AS tar over alle næringsutviklingsoppgaver til kommunene. I forbindelse med næringsfondene utøver TSU AS en sekretærfunksjon; sakene legges fortsatt frem for det organet kommunene velger skal vedta bruken av næringsfondsmidlene. TSU AS skal ha minst en kontordag i hver kommune, kommunene sørger for at en kontorplass stilles til rådighet for dette. TSU AS står dessuten for etablererrådgivning, førstelinjetjenester og ledelse av næringsutviklingsprosjekter i hele regionen. iv For å ansette to personer i selskapet må selskapet kunne disponere ca. NOK ,- for året. Tilskudd fra kommunene fordeles etter andel aktiv næringsliv i kommunene: Kommune Driftsinntekter Ansatte Prosentandel for Beløp næringsliv* næringsliv tilskuddet Klæbu % NOK ,- Melhus % NOK ,- Midtre % NOK ,- Gauldal * I tusen kroner, bare selskap som har innlevert årsregnskap. iv For mer informasjon om stillingene se vedlagt utkast til stillingsannonse. Side 13 av 24

14 Sak 78/14 Vedtektene tilpasses som følger: 2 Forretningskontor Selskapet har sitt forretningskontor i Melhus kommune. Administrasjonens kontorplass legges til den av eierkommunene som til enhver tid har styreleder. endres til: 2 Forretningskontor Selskapet har sitt forretningskontor i Melhus kommune. Selskapet skal ha minst en kontordag i hver eierkommune. Hver kommune sørger for tilstrekkelige lokaliteter. og 3 Formål Selskapets formål er å bistå med næringsutvikling, herunder etablering/nyskaping, deltakelse i uviklingsprosjekter og andre tiltak som naturlig faller sammen med dette. Hovedhensikten med samarbeidet vil være å etablere en felles regional plattform for næringssamarbeidet mellom kommunene. påføres følgende setning: Selskapet skal bistå eierkommunene med sine saksbehandlingsoppgaver ifm. næringsutviklingsarbeidet. Herunder blant annet: Utøve sekretærfunksjon for næringsfondene i kommunene Være førstelinjetjenester for kommunene Tilbyr etablereropplæring. Dessuten tilpasses aksjonæravtalen som følger: B. Økonomisk tilskudd Generelt tilskudd fra AKJONÆRENE TIL SELSKAPET i forbindelse med oppstartfordeles etter forholdet 40% på Melhus, 30 % på Midte Gauldal og 30 % på Klæbu. Den årlige tilskuddsrammen fastsettes etter anbefaling av styret ved budsjettbehandlingen i den enkelte kommune Endres til: B. Økonomisk tilskudd Generelt tilskudd fra AKSJONÆRENE TIL SELSKAPET i forbindelse med oppstart fordeles etter forholdet 40 % på Melhus, 30 % på Midtre Gauldal og 30 % på Klæbu. Det årlige tilskuddet settes fast til fordeling mellom kommunene Melhus 40 %, Midte Gauldal 40 % og Klæbu 20 %. D. Daglig leder Side 14 av 24

15 Sak 78/14 AKSJONÆRENE stiller næringsrådgiverne gratis til disposisjon for SELSKAPET. Styret velger daglig leder i blant AKSJONÆRENES næringsrådgivere. endres til D. Daglig leder Selskapet skal ha DAGLIG LEDER og minst en næringsmedarbeider. Konsekvenser for Klæbu Næringsforum AS Det økonomiske fundamentet for driften av Klæbu Næringsforum AS, og forutsetningen for lønning av daglig leder i selskapet, er et økonomisk tilskudd på pr år fra Klæbu kommune og pr år fra Klæbu Sparebank. I forbindelse med etablering av NiT Klæbu er det forutsatt at funksjonemn som daglig leder i Klæbu Næringsforum AS skal reduseres fra 80 % stilling til 40 % stilling, og at Klæbu kommunes bidrag følgelig reduseres til pr år. Dersom forslaget fra styret og den ekstraordinære Generalforsamlingen i Trondheim Sør Utvikling AS får kommunestyrets tilslutning vil Klæbu kommune legge sine økonomiske ressurser inn i driften av Trondheim Sør Utvikling AS, og avvikle sitt økonomiske bidrag til Klæbu Næringsforum AS. Det forutsettes at kommunen opprettholder sitt eierskap i Klæbu Næringsforum AS, men selskapets styre vil ikke ha de samme økonomiske ressursene som før. Dersom Klæbu Sparebank også avvikler sin økonomiske støtte til Klæbu Næringsforum AS vil selskapet være uten økonomiske ressurser. Slik rådmannen ser det står vi ved et veiskille. Satser kommunen sine økonomiske ressurser via tilskudd til Trondheim Sør Utvikling AS vil en kunne oppnå positive effekter ved et bedre fagmiljø og har muligheter for offentlige tilskudd til nøringsutvikling. På den annen side vil da det økonomiske fundamentet for driften av Klæbu Næringsforum As være sterkt redusert eller helt borte ( om også banken trekker seg ut ). Dersom en ønsker å opprettholde driften og den økonomiske støtten til Klæbu Næringsforum As som i dag vil det økonomiske fundamentet for å iverksette styrets og generalforsamlingen i Trondheim Sør Utvikling AS s vedtak ikke være til stede. Konsekvensen blir da enten at de to øvrige kommuner øker sitt bidrag tilsvarende bortfallet fra Klæbu eller at selskapet avvikles. Administrative og økonomiske konsekvenser. Et positivt vedtak her vil medføre en økt utgift på kr pr år, sett i forhold til om dagens støtte til Klæbu Næringsforum AS. Et negativt vedtak vil innebære opphør av støtten til Trondheim Sør Utvikling AS. Årlig innsparing avhenger av løpende politiske vedtak, men kan i snitt anslås til kr. Side 15 av 24

16 Sak 79/14 Vegforvaltning, investerings- og driftsplan Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Roald Klausen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 79/14 Kommunestyret /14 Formannskapet Formannskapets innstilling Kommunestyret vedtar framlagte retningslinjer for vegforvaltning i Klæbu kommune. Kommunestyret vedtar at Finnmyrvegen skal tas inn som neste veg i programmet etter Zakarias Brekkes veg og Langelandsvegen. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar framlagte retningslinjer for vegforvaltning i Klæbu kommune. Kommunestyret vedtar at Finnmyrvegen skal tas inn som neste veg i programmet etter Zakarias Brekkes veg og Langelandsvegen. SAKSUTREDNING Saksopplysninger Klæbu kommune har tidligere vedtatt en prioriteringsplan for asfaltering av kommunale veger. Gjenstående arbeider i denne planen er asfaltering av Langelandsvegen og Zakarias Brekkes veg. Zakarias Brekkes veg vil asfalteres i høst, men kun til der ny Hallsetveg vil komme opp fra fv 885/Tine Bugges veg. Langelandsvegen koordineres mot utbygger, både med hensyn på økonomi/fjernvarme og vil bli asfaltert i Når disse prosjektene ferdigstilles vil det være rom for andre veger som har behov for asfaltering og eller andre tiltak. Med hensyn på å kunne forvalte midler på en best mulig måte legges det opp til å utarbeide en helhetlig forvaltningsplan for kommunale veger i Klæbu Side 16 av 24

17 Sak 79/14 kommune, samt det å kunne være en plan for å gi innspill til fylkeskommunen for tiltak på fylkesveger. Planen er tenkt utarbeidet etter omforente retningslinjer. Trafikksikkerhet, og betraktninger rundt bevaring av vegkapital, det vil si hvilke tiltak en skal sette inn i forhold til tilstand og belastning på vegen. Vurdering Det skal tenkes trafikksikkerhet i all fysisk arealplanlegging. For at trafikksikkerhetsplanen skal være troverdig bør trafikksikkerhet være prioritet nr 1 når det skal velges mellom veger i et asfalteringsprogram. For at planen skal være god over tid, må tiltaksdelen rulleres. Klæbu kommune er en dynamisk kommune som er avhengig av at en sørger for at utbyggeres planer og kommunens planer henger sammen når det kommer til utførelse. En forvaltningsplan for kommunale veger vil derfor angi en prioritering rangert etter nøytrale kriterier. Det kan i tillegg til utbyggereres behov også melde seg forhold som gjelder tiltak under bakken, vann og avløpsrør som trenger akutt eller planlagt fornying. For disse forhold er det ikke gitt at et tiltak vil komme til et gitt tidspunkt eller etter turordning. Det foreslås at gjeldende retningslinjer for innprioritering i et asfaltprogram skal ta hensyn til følgende i prioritert rekkefølge: 1. Trafikksikkerhet/skolevegforhold. 2. Forvaltning av vegkapital, herunder trafikkmengde, belastning, trafikksammensetning, vegslitasje, drift, framkommlighetshensyn, tilstandsvurderinger av vegdekke/vegstandard. I trafikksikkerhetsplanen er det lagt vekt på trafikksikkerhet for skolebarn, og det søkes årlig om tilskudd fra Aksjon skoleveg. I år vil det bli satt inn tiltak i enden av Finnmyrvegen og opp til gang- og sykkelvegen ved fv 921. Dette er gjort fordi Finnmyrvegen har en drenerende funksjon for mange skoleelever fra Finnmyra. Finnmyrvegen vil etter de nye kriteriene falle godt inn under de nye kriteriene, spesielt etter nr 1, men også med hensyn på nr 2. Det er relativt mange boliger langs vegen, og vegen er samlende for store deler av Finnmyra. Finnmyrvegen innstilles derfor som nr 1 som den vegen som bør oppgraderes med blant annet asfaltering. Økonomiske og administrative konsekvenser Forslaget vil ikke føre til kostnadsenderinger på kort sikt. Det avsettes årlige midler i asfalteringsprogrammet. Side 17 av 24

18 Sak 80/14 Eiendomsskatt Utvidelse av virkeområdet for eiendomsskatt fra 1.januar 2015 Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Knut Brauteset Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 80/14 Kommunestyret /14 Formannskapet Formannskapets innstilling 1. Kommunestyret tar rådmannens anbefaling om en eiendomsskattesats på andre eiendommer enn verker og bruk og øvrige næringseiendommer på 5 promille til orientering. 2. Kommunestyret tar rådmannens anbefaling om et bunnfradrag på for boligeiendom til orientering. 3. Kommunestyret vedtar alminnelig takstering av alle andre eiendommer enn de som er takstert i 2007 (verker og bruk) og i 2010 (øvrige næringseiendommer). 4. Kommunestyret vedtar etablering av sakkyndig nemnd. Formannskapet behandling : Medlem Ole Horgøien fremmet følgende forslag vedr. avstemmingen: Dele avstemmingen i to. Punkt 1 og 2 stemmes over, punkt 3 og 4 stemmes over. Ved votering ble Horgøiens forslag vedtatt med 5 mot 4 (AP/SV/V) stemmer. Ved votering ble rådmannens innstilling pkt. 1 og 2 enstemmig vedtatt. Ved votering ble rådmannens innstilling pkt. 3 og 4 vedtatt med 8 mot 1 (FrP) stemme. Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret tar rådmannens anbefaling om en eiendomsskattesats på andre eiendommer enn verker og bruk og øvrige næringseiendommer på 5 promille til orientering. 2. Kommunestyret tar rådmannens anbefaling om et bunnfradrag på for boligeiendom til orientering. 3. Kommunestyret vedtar alminnelig takstering av alle andre eiendommer enn de som er takstert i 2007 (verker og bruk) og i 2010 (øvrige næringseiendommer). 4. Kommunestyret vedtar etablering av sakkyndig nemnd. Side 18 av 24

19 Sak 80/14 SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Vedtak i Kommunestyret des-14 (budsjett) og 20.mars 2014 (organisering av arbeidet). Saksopplysninger Kommunestyret har vedtatt å utvide virkeområdet for eiendomsskatt til å gjelde alle eiendommer i kommunen fra Etter eiendomsskatteloven er det et formelt krav at Kommunestyret vedtar en del rammer som skal gjelde for beregning av eiendomsskatten påfølgende år. Slikt vedtak gjøres derfor normalt i forbindelse med budsjettvedtak for kommende år. Rådmannen vil her orientere Kommunestyret som status og anbefalinger for videre arbeid. Rådmannen har gjennomført anbudsrunde for å innhente tilbud på totalleveranse av takseringsarbeidene og tjenester som skal sikre en god prosess og utskriving av eiendomsskatt fra Det er mottatt tilbud fra flere leverandører som har erfaring fra liknende arbeider i andre kommuner. Takstmetode Rådmann anbefaler at det foretas alminnelig takstering av alle andre eiendommer enn de som er takstert i 2007 (verker og bruk) og i 2010 (øvrige næringseiendommer). Et alternativ til alminnelig takstering er å benytte formuesgrunnlag fra skatteetaten. I tråd med kommunestyrets vedtak av 20.mars 2014 er det foretatt en prøvetaksering av vel 50 eiendommer i ulike deler av Klæbu. Disse takstene skulle sammenliknes med de samme eiendommers formuesgrunnlag fra Skatteetaten for å finne om det var vesentlige avvik. Disse likningstakstene har vist seg vanskelig å få levert fra Skattedirektoratet. Imidlertid har man i forprosjektet funnet omsetningsverdier fra markedsdata, samt foretatt en matrikkelanalyse som har gitt grunnlag for å fastsette rimelig korrekte grunnlagstall for de ulike eiendomskategorier i Klæbu, og som dermed kan nyttes i videre arbeid ved en alminnelig takstering. Alminnelig takstering innebærer besiktigelse av alle aktuelle eiendommer, og vil gi bedre forutsigbarhet og likebehandling, samt en kvalitetsheving av eiendomsregistre. Det anbefales takstering etter metode foretatt i flere kommuner senere år senest i Malvik i Det kan da f.eks legges inn sjabongverdier og reduksjonsfaktorer for å fastsette skattetaksten som skal nyttes. Takstnemnd for eiendomsskatt. Det skal avklares hvem som fungerer som takstnemd og klagenemd for eiendomsskatt. Det er her 2 alternativer: Alternativ 1 (skattetakstnemnd): I det tilfelle kommuner har en skattetakstnemnd som samlet er ute og takserer alle eiendommer selv, fastsettes takstene i henhold til eiendomsskatteloven 8 A-3 annet ledd. Det står: Kommunen dekkjer kostnadene ved taksering, og kommunestyret utnemner dei personane som skal stå for takseringa. Alternativ 2 (sakkyndig nemnd): Side 19 av 24

20 Sak 80/14 I det tilfelle nemnda selv ikke er ute på befaring i forbindelse med takstfastsettelsen, skjer takseringen i medhold av 8 A-3 fjerde ledd. Det står: Kommunestyret kan i staden for løysinga i andre ledd, utnemne ei sakkunnig nemnd som skal setje taksten på grunnlag av forslag frå tilsette synfaringsmenn. Altså: En skattetakstnemnd befarer selv eiendommene ifm takstfastsettelsen. En sakkyndig nemnd befarer ikke selv eiendommene, men vurderer og vedtar forslag til takster fra «tilsette synfaringsmenn» (som i praksis ofte er personer med spesiell takseringsfaglig kompetanse). Klæbu kommune har i dag valgt en skattetakstnemnd. Rådmann anbefaler etablering av sakkyndig takstnemnd som har ansvaret for taksteringen. Rådmannen anbefaler at kommunestyret oppløser dagens takstnemnd og erstatter den med en sakkyndig nemd. Basert på rammer gitt av kommunestyret vil sakkyndig takstnemd for eiendomsskatt få nødvendig bistand fra Eiendomsskattekontoret og totalleverandør av taksttjenestene, fram til utskriving av eiendomsskatten i mars Rådmannen har i møte med dagens skattetakstnemd (Taktsutvalg for eiendomsskatt) den 22.oktober redegjort for forabeidene og framdriftsplan. De er positive til å medvirke ved overgang. Skattesatser Rådmann anbefaler at eiendomsskattesats på andre eiendommer enn verker og bruk og øvrige næringseiendommer fastsettes til 5 promille, og med et bunnfradrag på pr.boenhet for boligeiendommer. Endelig vedtak om disse satser gjøres av Kommunestyret under behandling av budsjett Under gis en sammenlikning av satser i nærliggende kommuner til orientering pr Eiendomsskatten = (skattetakst - bunnfradrag) * skattesats. Kommune Skattesatser Bunnfradrag Merkn. (promille) pr.boenhet (kr) Trondheim 5, Fra og med 2014 heves skattetaksten for alle eiendommer som betaler eiendomsskatt med 10%. Eiendomsskatten kreves inn sammen med øvrige kommunale avgifter fire ganger i året. Malvik 2,0 0 Fordi Malvik ikke tidligere har utskrevet eiendomsskatt er maks tillatt sats 2,0 første året. Melhus 2,0 på boligeiendom 7,0 på næringseiendommer samt verker og bruk Skaun 3, Benytter formuesgrunnlaget fra skattedirektoratet Side 20 av 24

21 Sak 80/14 Økonomiske og administrative konsekvenser Det vises til tidligere forutsetninger i vedtak om å utvide eiendomsskatten, med anslag for inntekter og kostnader. Økonomisk er det regnet med en økt inntekt på ca.10.mill.kr., og en kostnad ca.1,5mill.kr til taksering og utskriving i mars Adminstrativt er det foretatt en internt omfordeling av personalressurser til Eiendomsskattekontoret tilsvarende 50% stilling. Når saken kommer til budsjettbehandling i desember vil arbeidet ha avdekket mer omkring av de økonomiske og administrative konsekvenser. Side 21 av 24

22 Sak 81/14 Oppnevning av sakkyndig takstnemd for eiendomsskatt Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 81/14 Kommunestyret /14 Valgnemnda Valgnemndas innstilling Kommunestyret oppnevner som sakkyndig takstnemnd for eiendomsskatt: Beate Bakken leder Bjørn Lukkedal medlem Harald Storsve medlem Roy Skorstad medlem Vara: Lars L. Forseth Pål Vangstad Valgnemnda behandling : Omforent forslag: Kommunestyret oppnevner som sakkyndig takstnemnd for eiendomsskatt: Beate Bakken leder Bjørn Lukkedal medlem Harald Storsve medlem Roy Skorstad medlem Vara: Lars L. Forseth Pål Vangstad Ved votering ble omforent forslag enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. SAKSUTREDNING Vedlegg Side 22 av 24

23 Sak 81/14 Saksframlegg: Eiendomsskatt 2015 Utvidelse av virkeområdet for eiendomsskatt fra 1.januar 2015 Saksopplysninger I arbeidet med innføring av eiendomsskatt har det blitt nødvendig å oppnevne en sakkyndig takstnemnd for eiendomsskatt. Se formannskapssak lagt ved: Eiendomsskatt 2015 Utvidelse av virkeområdet for eiendomsskatt fra 1.januar Dagens skattetakstnemnd (Takstutvalg for eiendomsskatt) har følgende medlemmer: Beate Bakken leder Bjørn Lukkedal medlem Harald Storsve medlem Vara: Roy Skorstad Lars L. Forseth Pål Vangstad Side 23 av 24

24 Sak 82/14 Konstituering av rådmann Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 82/14 Kommunestyret Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. SAKSUTREDNING Saksopplysninger Rådmann Olaf Løberg har sagt opp sin stilling i Klæbu kommune pr , og med 3 måneders oppsigelsestid blir fratreden Imidlertid er det et ønske om tidligere fratreden, og etter avtale med ordføreren blir fratreden Forslag til vedtak Kommunestyret vedtar at kommunalsjef Johnny Nilssen konstitueres som rådmann, fra , og fram til ny rådmann tiltrer. Side 24 av 24

25 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 14/4-16 Referat og meldinger - formannskap/kommunestyre Rådmannens innstilling Kommunestyret tar referat og meldinger til orientering SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom

26 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: - Utvalg: FSK Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 14/ RÅD/STAB/STØ/SLI /14 Kontrollutvalgets møteprotokoll

27 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Eva Bekkavik Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 14/16-39 Plan for selskapskontroll Kontrollutvalgets innstilling 1. Kommunestyret vedtar plan for selskapskontroll for , med følgende prioriterte prosjekter/selskaper: 1. Envina IKS 2. Klæbu Industrier AS 3. System og praksis for eierstyring 2. Kontrollutvalget gis myndighet til å gjøre endringer i planen i perioden dersom det finner det nødvendig, eller ønskelig av hensyn til samarbeid med andre eiere. 3. Kontrollutvalget gis myndighet til å prioritere ressurser mellom forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. SAKSUTREDNING Vedlegg Plan for selskapskontroll Saksopplysninger Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget vedtar utkast til plan for selskapskontroll og legger saken frem for kommunestyret med følgende innstilling: 1. Kommunestyret vedtar plan for selskapskontroll for , med følgende prioriterte prosjekter/selskaper: 1. Envina IKS 2. Klæbu Industrier AS 3. System og praksis for eierstyring 2. Kontrollutvalget gis myndighet til å gjøre endringer i planen i perioden dersom det finner det nødvendig, eller ønskelig av hensyn til samarbeid med andre eiere. 3. Kontrollutvalget gis myndighet til å prioritere ressurser mellom forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Protokoll Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kontrollutvalget vedtar utkast til plan for selskapskontroll og legger saken frem for kommunestyret med følgende innstilling: 1. Kommunestyret vedtar plan for selskapskontroll for , med følgende prioriterte prosjekter/selskaper: 1. Envina IKS

28 2. Klæbu Industrier AS 3. System og praksis for eierstyring 2. Kontrollutvalget gis myndighet til å gjøre endringer i planen i perioden dersom det finner det nødvendig, eller ønskelig av hensyn til samarbeid med andre eiere. 3. Kontrollutvalget gis myndighet til å prioritere ressurser mellom forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Saksutredning Selskapskontroll er i følge kommuneloven 77-5 en pålagt oppgave som ligger til kontrollutvalget. Dette formuleres i forskrift om kontrollutvalg, kap 6 slik: Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskaper m.m. Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av selskapskontroll. Kontrollutvalgssekretariatet har lagt opp til at plan for selskapskontroll rulleres 2 ganger i valgperioden, slik at kommunestyret får større muligheter til å gi signaler og dermed påvirke prioriteringer som gjøres. Vedlagt ligger forslag til plan for selskapskontroll basert på en risiko- og vesentlighetsanalyse av kommunens eierskap. I planen er det tre prioriterte prosjekter. Som det fremgår av utkast til plan må revisjonsressursene som er satt av til selskapskontroll og forvaltningsrevisjon sees samlet. Den årlige rammen for denne type kontroll er satt til ca 325 timer. Sekretariatet anbefaler at kommunestyret delegerer til kontrollutvalget å bruke tilgjengelige ressurser best mulig. Det er viktig at kontrollutvalget har denne muligheten for å kunne koordinere kontrollinnsatsen mellom kontrollutvalget i Klæbu kommune og kontrollutvalg i andre kommuner som er eiere i samme selskap. Kommuneloven 80 gir hjemmel til innsyn i selskaper som i sin helhet er eid av kommuner eller fylkeskommuner. I andre selskaper med dominerende offentlig eierskap er det mulig å vedta slik innsynsrett i selskapenes vedtekter, forutsatt at man har tilstrekkelig tilslutning blant andre eiere. Dette kan være hensiktsmessig for å muliggjøre god kontroll med eierskapene. Kontrollutvalget har gjennom sak 18/2014 den foretatt vesentlighets- og risikovurderinger knyttet til kommunens eierskap, og gitt signaler i forhold til prioriteringer. KonSek oppdaterer sin database med opplysninger om ulike selskaper jevnlig med informasjon som kan være viktig grunnlag for prioriteringer. Kontrollutvalget må selv, ut fra egen kjennskap til ulike eierskap, vurdere foreslåtte prioriteringer i planen. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Selskapskontroll er en viktig oppgave som det er utført lite av i forrige valgperiode. Som det fremgår av sekretariatets innstilling legges det opp til at kontrollutvalget får stort spillerom i forhold til prioritering mellom forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Det samme gjelder hvilke selskaper som skal omfattes av kontrollen, herunder når det skal samarbeides med andre kontrollutvalg.

29 UTKAST TIL PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Klæbu kommune Vedtatt av kommunestyret xx.xx.201x, sak xx/xx

30 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskaper m.m.. I forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner 14 er dette videre definert slik: Kontrollutvalget skal påse at det gjennomføres kontroll med forvaltningen av eierinteressene i de selskaper som er omfattet av slik kontroll, herunder å kontrollere om den som utøver kommunens eller fylkeskommunens eierinteresser i selskaper gjør dette i samsvar med kommunestyrets/fylkestingets vedtak og forutsetninger (eierskapskontroll). Selskapskontrollen kan også omfatte forvaltningsrevisjon, jf. forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner kap. 3. Slik det fremgår av denne paragrafen er det obligatorisk for kommunen å gjennomføre eierskapskontroll, definert som kontroll med forvaltningen av eierinteressene, herunder kontroll av om den som utøver eierskapet gjør det i samsvar med kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Videre er det anledning til å gjennomføre forvaltningsrevisjon i selskaper, slik definert i kommuneloven 77 nr. 4: kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger Det er et diskusjonstema hvilke selskapsformer og eierskap som inngår i begrepet selskapskontroll. Det er på det rene at som et lovpålagt minimum må omfatte kommunens eierskap i aksjeselskap (AS), allmennaksjeselskap (ASA), interkommunale selskap (IKS), og samvirkeforetak og andre selskaper med begrenset ansvar (BA, SA). Denne planen legger videre til grunn at selskapskontrollen også skal omfatte alle selvstendige virksomheter der kommunen har et eierskap eller interesser med tydelig karakter av eierskap, deriblant interkommunale samarbeid etter kommunelovens 27, stiftelser og foreninger. 1.1 Plan for selskapskontroll I følge forskriftens 13, første ledd skal det også minst en gang i valgperioden utarbeides plan for gjennomføring av selskapskontroll. Dette skal skje senest innen utgangen av året etter at kommunestyret er konstituert. I likhet med plan for forvaltningsrevisjon hviler det på kontrollutvalget å fremme forslag om plan for selskapskontroll, mens det er kommunestyret eller fylkestinget som vedtar planen. For selskapskontroll stiller forskriften krav om at planen skal baseres på en overordnet analyse av kommunens eller fylkeskommunens eierskap ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger, med sikte på å identifisere behovet for selskapskontroll på de ulike sektorer og med de ulike selskapene. Denne planen er basert på en slik analyse gjennomført av Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS, felles for kontrollutvalgene hos selskapets 15 eiere. 1.2 Gjennomføring av selskapskontroll Revisjon Midt-Norge IKS er i henhold til den inngåtte selskapsavtalen, det selskapet som skal gjennomføre selskapskontroll på vegne av de 15 deltakerne i selskapet.

31 1.2.1 Bestilling av selskapskontroll Kontrollutvalget foretar bestilling av selskapskontroll, med nærmere innretning av undersøkelsen, med bakgrunn i de vedtatte prioriteringene Innsyn Kommuneloven 80 hjemler følgende innsynsrett i selskaper for kontrollutvalget eller den som utfører kontroll på vegne av dette: 80. Selskapskontroll I interkommunale selskaper etter lov 29. januar 1999 nr. 6, i interkommunale styrer etter 27 og i aksjeselskaper der en kommune eller fylkeskommune alene eller sammen med andre kommuner, fylkeskommuner eller interkommunale selskaper direkte eller indirekte eier alle aksjer, har kommunens eller fylkeskommunens kontrollutvalg og revisor rett til å kreve de opplysninger som finnes påkrevd for deres kontroll, så vel fra selskapets daglige leder som fra styret og den valgte revisor for selskapet. I den utstrekning det finnes nødvendig, kan kontrollutvalget og kommunens revisor selv foreta undersøkelser i selskapet. Kommunestyret eller fylkestinget kan fastsette regler om kontrollutvalgets og revisors kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskapet og herunder fastsette hvilke dokumenter mv. som skal sendes kommunens eller fylkeskommunens kontrollutvalg og revisor. Kontrollutvalget og kommunens eller fylkeskommunens revisor skal varsles og har rett til å være tilstede på selskapets generalforsamling, samt møter i representantskap og tilsvarende organ. Denne lovbestemte innsynsretten gjelder altså bare for selskap eid 100 % av kommuner og fylkeskommuner i fellesskap. I selskaper med andre eiere, eller selskapsformer ikke omfattet av denne formuleringen må retten til innsyn skaffes med andre hjemler. Et alternativ er å sørge for at selskapets vedtekter gir rett til innsyn for eiernes kontrollorganer. I aksjeselskaper og de fleste andre selskapsformer kan en slik hjemmel fastsettes av generalforsamling med 2/3 flertall. Som ansvarlig offentlig eier bør kommunen søke å få inn slike bestemmelser i vedtektene, i alle fall i selskaper som stort sett er offentlig kontrollerte. Der ingen slik hjemmel finnes kan man ved vedtak om selskapskontroll i et kontrollutvalg anmode om at selskapet frivillig gir slikt innsyn. Erfaringsmessig er dette uproblematisk i selskaper som hovedsakelig finansieres med offentlige midler, eller der det offentlige er dominerende på eiersiden. Dette er likevel lite ønskelig, da det gir selskapet anledning til å motsette seg kontroll. Et siste alternativ er å gjennomføre selskapskontroll utelukkende basert på offentlig tilgjengelig informasjon, og den informasjon som finnes i kommunenes arkiver. For ren eierskapskontroll, dvs. kontroll med kommunens utøvelse av eierskap, kan dette være tilstrekkelig, men det vil neppe være nok til å kunne gjennomføre forvaltningsrevisjon. Det er derfor en fordel om kommunen sørger for å be sine eierrepresentanter reise spørsmål om å ta inn regler om innsyn i vedtektene ved generalforsamling i selskaper der innsyn ikke er pålagt ved lov.

32 1.2.3 Samarbeid om selskapskontroll I selskaper der flere kommuner er eiere, særlig der flere kommuner med samme revisor er eiere, vil det være hensiktsmessig å søke å inngå samarbeid om selskapskontroll. Dette både av ressurshensyn i revisjonsarbeidet, da de fleste vurderinger vil kunne være gyldige for flere eiere, men også av hensyn til at selskapet ikke skal pålegges kontroll oftere enn nødvendig. Dette fordrer at kommunenes prioriteringer for selskapskontroll samordnes, og at kontrollutvalgene må gis myndighet til å prioritere mellom aktuelle prosjekter basert på hvilke prosjekter der det finnes interesserte samarbeidspartnere Ressurser Ressurser til gjennomføring av selskapskontroll må, dersom kommunen ikke ønsker å tilføre nye ressurser til formålet, tas av samme ressurser som stilles til rådighet for forvaltningsrevisjon. Det vil derfor være nødvendig å foreta en løpende prioritering mellom disse to formålene før bestilling av prosjekter. Det kan være hensiktsmessig at myndighet til å gjøre denne prioriteringen legges til kontrollutvalget. 1.3 Rapportering Revisjonen rapporterer løpende til kontrollutvalget om hvert enkelt gjennomført prosjekt. Kontrollutvalget legger disse løpende fram for kommunestyret. Det forutsettes at det for felles prosjekter mellom flere kommuner kan rapporteres i én felles rapport der dette er hensiktsmessig.