Fiskefaglig aktivitet

Transkript

1 Prosjekt Bedre innlandsfiske i regulerte vassdrag i Troms Fagrapport nr. 1-7 Fiskefaglig aktivitet 7-11 Bedre fiske i regulerte vassdrag i Troms Fagrapport nr. 1 - Antall sider : 7 Statkraft Energi AS, Troms Kraft Produksjon AS, Kvænangen kraftverk AS, Hålogaland kraft, Nord-Troms kraftlag AS og Fylkesmannen i Troms. side.

2 Tittel : Fiskefaglig aktivitet 7-11 Forfatter : Øyvind Kanstad Hanssen Sammendrag: I perioden 7 til 11 har prosjekt Bedre fiske i regulerte vassdrag i Troms gjennomført fiskebiologiske undersøkelser, fulgt opp og evaluert fiskestellstiltak i åtte ulike reguleringsområder. Kåford-reguleringa: I Kåfjordelva ble det i 7 gjennomført biotopforbedrende tiltak, som omfatta gjenåpning av et sideløp, bygging av en celleterskel og utlegging av steingrupper. Tiltakene ble evaluert i perioden -11, og mens celleterskel og steingrupper ihht. tilbakemeldinger fra fiskere har fått tiltenkt effekt så har ikke gjenåpninga av sideløpet gitt tiltenkt effekt. Dette skyldes i stor grad at vannslippet gjennom sideløpet måtte begrenses betydelig på grunn av vanninntrengning mot flere eiendommer. Det foreligger planer for nye tiltak i elva, med planlagt prosjektering og gjennomføring i 1. Skibotnreguleringa: I Skibotnelva er det etablert en målestasjon for gassmetning og en 5-årig overvåkingsfase på ble avslutta i 9. Ungfiskregistreringer inngikk i denne overvåkinga. Innsamla måledata og ulike forsøk knytta til kraftverksdrifta tilsier at problemene med gassovermetning mest sannsynlig kan knyttes til smeltevannsføringer på vår og forsommer. Høye vannføringer sommer/høst kan sporadisk forårsake gassovermetning. Kilden(e) til gassovermetning er med stor sannsynlighet ett eller flere bekkeinntak. Gytefisketelling har blitt gjennomfør i Skibotnelva i Gytefisktellingene har vist at sjøørretbestanden er noe liten men stabil, mens sjørøyebestanden må anses som så liten et den er trua. Antall laks i elva har variert noe og innslaget av oppdrettsfisk har vært høyt enkelte år. Ungfiskregistrering i hele elva i 1 viste også at ungfisktetthetene generelt har avtatt i elva de siste 15- årene. Det fortsatt behov for å finne løsninger for problemene med gassovermetning, og det er i tillegg over flere år vist til problemer med fiskesperre i avløpskanalen fra kraftverket som ikke fungere optimalt. Det jobbes med problemløsing for begge forhold, og Direktoratet for naturforvaltning vil trolig utarbeide et spesifisert krav mot regulanten innen sommeren 1. Lysbotn-reguleringa: Det har blitt utført prøvefiske i Mellomvatn, både i og 1, som en evaluering av tynningsfiske som pågikk i innsjøen fra -. Fra å være dominert av en overtallig røyebestand av dårlig kvalitet har Mellomvatnet nå fine bestander av både ørret og røye. Resultatene av overvåkingsfiske viser så langt at fiskesamfunnet synes å ha stabilisert seg i en ny likevekt etter tynningsfiske, men det anbefales at innsjøen følges opp fremover. Lysvatnet ble prøvefiska i, og har en ørretbestand som i hovedsak består av sjøørret. Innsjøen har en liten røyebestand, som også den primært består av sjøvandrende individer. Det ble påvist laksunger i innsjøen, men ungfiskregistreringer i utløpselva i 7 viste at har gode tettheter av laksunger og trolig i stor grad står for lakseproduksjonen i vassdraget. En gytefisktelling i vassdraget i 9 viste at vassdraget har en god bestand av laks og at gytebestandsmålet ble oppnådd dette året. Videre fremover bør utviklinga i fiskesamfunnet i Mellomvatn følges opp gjennom et nytt prøvefiske i 1/1 og deretter med fem års mellomrom. Devdis-reguleringa: I Divielva og øvre del av Målselva ble det gjennomført ungfiskregistreringer i 7 som viste at ungfisktettheten, sammenligna med tall fra 1997, hadde avtatt noe i Divielva men var uforandra i Målselva. Oppfølgende undersøkelser i 1 viste at tetthetene i Divielva hadde tatt seg noe opp, men at Divielva generelt har lavere tettheter enn hovedelva. Divielva har stor betydning som oppvekstområde for laksen i Målselvvassdraget. Det bør derfor legges opp til regelmessig overvåking av ungfisk, og regelmessig registrering av gytefisk bør vurderes. Altevatn-reguleringa I Barduvassdraget ble overvåkinga av Veslevatn videreført også i 7 og. Etter den ekstraordinære nedtappingen av magasinet i ble røyebestanden kraftig redusert, og overvåkingen viser at gjenoppbyggingen av bestanden går tregt. Det vil fortsatt være fornuftig å unngå beskatning, men ei forsiktig beskatning kan vurderes. Biotopforbedrende tiltak i Østerdalselva ble evaluert i 7 og, og tilakene viser seg å ha ønska effekt og i stor grad synes tiltakene å være selvforsterkende. Det blir rapportert fangst av mer stor ørret nå enn før tiltakene ble utført. I Barduelva er det gjennomført både prøvefiske og bonitering. I løpet av de siste ti årene har fisketettheten endra seg lite, men ørret har vært i sterk fremvekt på bekostning av røya. Det kan ikke dokumenteres klare negative virkninger av effektkjøringa i Strømsmo kraftverk på fiskebestandene i elva, men enkle undersøkelser tilsier at bunnfaunaen er klart negativt påvirka. Dette gjenspeiles også i diettvalget til ungfisk, som nesten utelukkende besto av insekter aom ikke har livssyklusen knytta til vann. Nytt prøvefiske i Altevatn viste at røya gjennomgående var større og av bedre kvalitet i 9 enn i. Imidlertid ble det påvist store mengder ørekyte, og konkurranseforholdet til røye ble anbefalt kartlagt bedre. Sammen med kartlegging av elvene rundt innsjøen ble dette fulgt opp i 1 og 11. Genetiske undersøkelser har vist at stor Altevass-ørret trolig stammer fra Oustoelva, og at de øvrige elvene rundt innsjøen ikke har stor betydning for storørreten i innsjøen. Undersøkelser rundt genetikk og eventuell produksjon av ørret for utsetting vil videreføres i 1. Fylkesmannen har varsla pålegg til regulanten vedrørende kultiveringstiltak i Altevatn, noe som vil utløse aktivitet i Altevatn i årene fremover. Basert på undersøkelsene av bunnfauna i Barduelva og sannsynlig svikt i side 1.

3 næringstilgangen til fisken i elva, anbefales Barduelva overvåka gjennom prøvefiske i årene fremover. I 9 ble anadrom del av Barduelva undersøkt ved gytefisktelling og et enkelt elektrofiske. Storelv-reguleringa: Ved Øse ble Øsevatn, Langvatn, Storvatn, Reisvatn, Hestvatn og Bjørnarvatn prøvefiska i 7. I alle innsjøene var kvaliteten på både ørreten og røya god. Med unntak for Øsevatn og Storvatn dominerte ørret, noe som avviker fra registreringene ved forrige prøvefiske i 199 der røye dominerte i alle innsjøene. I Øsevatn anbefales et tynningsfiske og potensialet for å bli et meget godt fiskevatn er godt. Tynningsfiske kan også vurderes i Storvatn. Det anses ikke å være behov for tiltak i de øvrige innsjøene. Skoddeberg-reguleringa: Prøvefiske i Skoddebergvatn ( og 1) viser at utviklingen i fiskebestandene fortsatt er svært positiv, og innsjøen tilbyr i dag et meget godt fisketilbud. Prøvefiske i Saltvatn viser at det nyoppstarta tynningsfiske begynner å gi utslag i form av en markert forbedring av ørretbestanden. Det er foreløpig mindre endringer i røyebestanden. Mens Saltvatnet fortsatt bør overvåkes annet hvert år anbefales overvåkinga av Skoddebergvatnet utført med -5 års mellomrom. Gausvik-reguleringa: Prøvefiske ble gjennomført i Storvatn i og 1, og resultatene viser at ørretbestanden nå representerer en fin fiskeresurs mens røyebestanden fortsatt er overtallig og fortsatt behøver tynning. Det anbefales derfor at tynningsfiske opprettholdes i - år og at overvåkingsfiske utføres annet hvert år. Reguleringsområde Aktivitet Undersøkelser som er utført ( ) og som ikke har blitt iverksatt (X) Kvænangen Tiltaksplan og oppfølging ureg. innsjøer X Kildal Tiltaksplan og oppfølging Kildalselva X Lensmannselv Tynningsfiske i Sihkajavri X X Kåfjord Oppfølging tiltak Skibotn Tiltaksplan i øvre del av elva X Overvåking og evaluering gassovermetning Ungfiskregistrering- anadrom strekning Gytefisktelling Skarsfjord Prøvefiske i Nordkjosvatnan X Lysbotn Oppfølging/overvåking - Mellomvatn Elektrofiske/bonitering Lysvasselva Prøvefiske i Lysvatn Gytefiskregistrering i Lysvasselva Devdis/Divielva Ungfiskregistrering i Divielva Altevatn/Bardufoss Aktiviteter Altevatn Oppfølging/overvåking Innsetvatn Evaluering tiltak i Østerdalselva Prøvefiske Barduelva Kartl. gyte-/oppvekstområder i Barduelva Kontroll fiskesperre Bardufossen X Vandringssperre Bardufossen X Ungfisk-/gytefiskregistrering lakseførende Øse/Storelva Prøvefiske i seks innsjøer Foldvik Oppfølging/overvåking predatorforsøk Skoddeberg Overvåking/oppfølging Skoddebergvatn Gausvik Overvåking/oppfølging Storvatn Desember 1 Prosjekt Bedre fiske i regulerte vassdrag i Troms er et samarbeidsprosjekt mellom offentlig fiskeforvaltning (Fylkesmannen i Troms) og vassdragsregulantene (kraftprodusentene) i fylket. Prosjektet forestår fiskebiologiske undersøkelser i regulerte vassdrag - og arbeider aktivt for fiskeforbedrende tiltak gjennom utforming av tiltaksplaner, iverksetting av tiltak, faglig oppfølging av lokalt tiltaksarbeid og utredning av effektive kultiveringsmodeller. Prosjektledelse: Telefon / , e-post ferskvannsbiologen@online.no, adresse postboks 17, 11 Lødingen Bedre fiske i regulerte vassdrag i Troms Statkraft Energi AS, Troms Kraft Produksjon AS, Kvænangen kraftverk AS, Hålogaland kraft, Nord-Troms kraftlag AS og Fylkesmannen i Troms. side.

4 Forord Prosjekt Bedre fiske i regulerte vassdrag i Troms utfører fiskebiologiske undersøkelser og fiskefaglige utredninger på oppdrag for fylkets vassdragsregulanter. Prosjektet har en varighet på fem år, fra 7 til 11. Denne prosjektrapporten oppsummer den årlig aktiviteten i prosjektet, og presenterer resultater og konklusjoner. Rapporten har blitt oppdatert hvert år, og vil være tilgjengelig på Fylkesmannen s hjemmesider og på vassdragsregulantenes hjemmesider. Lødingen, oktober 1 Øyvind Kanstad Hanssen prosjektleder side.

5 Innhold Forord Innledning Metoder Garnfiske Ungfiskregistrering (elektrofiske) Bonitering Habitatkartlegging Mesohabitatkartlegging Annen metodikk.... Gytefisktelling Resultater og konklusjoner Guolasreguleringen Områdebeskrivelse Oppfølging/evaluering av tiltak Skibotnreguleringen Områdebeskrivelse Overvåking av gassovermetning Ungfiskregistreringer ifbm. gassovermetning. 1.. Gytefisktelling....5 Ungfiskregistreringer i hele elva i Lysbotnreguleringen Områdebeskrivelse Prøvefiske i Mellomvatn Prøvefiske i Lysvatn..... Ungfiskregistrering i Lyselva Gytefisktelling.. 5. Divdalsreguleringen Områdebeskrivelse Fiskebiologiske unders. i Divielva og øvre Målselv i Fiskebiologiske unders. i Divielva og øvre Målselv i Altevatn-/Bardureguleringen Områdebeskrivelse..5. Altevatn..5. Veslevatn/Innsetvatn Østerdalselva Barduelva Barduelva (anadrom strekning) Øsereguleringen Områdebeskrivelse. 5.. Prøvefiske i Øsevatn Prøvefiske i Langvatn Prøvefiske i Storvatn Prøvefiske i Reisvatn Prøvefiske i Hestvatn....7 Prøvefiske i Bjørnarvatn..7 Skoddebergreguleringen Områdebeskrivelse Oppfølging av tynningsfiske i Skoddebergvatn Oppfølging av tynningsfiske i Saltvatn.. 9. Gausvikreguleringen Områdebeskrivelse Oppfølging av tynningsfiske i Storvatn.. 7. Litteratur... 7 side.

6 1. Innledning I Troms fylke er 1 vassdrag regulert til kraftproduksjon (anlegg <1MV per 1.7), og 5 innsjøer og 5 større lakseførende elver er påvirket av reguleringene (figur 1.1). I fase 1 (199-1) av prosjektet Bedre fiske i regulerte vassdrag i Troms ble status for fiskebestandene i de fleste av disse innsjøene kartlagt, og behov for kompenserende/avbøtende tiltak ble avklart (Kanstad Hanssen ). Prosjektet ble videreført i fase (-7), og en målsettingene var å vurdere ulike metoder for å kultivere overtallige røyebestander. Kultiveringstiltak ble i denne sammenheng iverksatt og fulgt opp i flere innsjøer (Kanstad Hanssen a,b). Utover dette utførte prosjektet også forefallende oppgaver knyttet til forvaltningen av fiskebestandene i de regulerte vassdragene. I perioden 7-1 er prosjekt Bedre fiske i regulerte vassdrag i Troms inne i sin tredje fase. Prosjektet har som målsetting å følge opp tidligere anbefalinger til tiltak, og overvåke lokaliteter med stor brukermasse. Figur 1.1 Kart som viser de ulike vassdragsreguleringene (<1Mw per 1.7) i Troms fylke. side 5.

7 . Metoder.1 Garnfiske Det er benyttet oversiktsgarn i alle innsjøene. På grunn av overgang til norsk standard for garnfiske (NS 955 og NS-EN 1757) er det imidlertid benyttet to ulike typer oversiktsgarn. Den gamle typen oversiktsgarn (ovg), som er benyttet ved undersøkelser i regulerte innsjøer i Nordland og Troms frem til og med 7, er m lange, og henholdsvis 1.5 og m dype (bunn- og flytegarn). Hvert garn består av 1 ulike maskevidder (- 5 mm målt fra knute til knute). Nordisk oversiktsgarn (Novg) er m lange og 1.5 m dype garn med 1 ulike maskevidder (5-5 med mer.) Garn i strandsonen (litoralsonen) settes ut fra land og ned til 15- m dyp. I dypområdene (profundalsonen) blir garnene satt fra 15- m dyp og ned mot 5 m. Eventuelle flytegarn settes i overflaten i et område som er dypere enn 1-15 m. Garnfangstene er fremstilt som fangst per garnnatt (CPUE- antall fisk/1 m garn/natt). Siden mange av undersøkelsene følger opp tidligere registreringer utført med den gamle garnserien (ovg) oppgis ofte både en faktisk fangst per garnnatt og en korrigert fangst per garnnatt. Korrigert fangst er fangst på maskevidder større eller lik mm (alle maskevidder på ovg og 1 av 1 maskevidder på Novg ). All fisk veies på digital vekt med nøyaktighet på 1 g., og lengde måles til nærmeste med mer fra snute til halefinnens midtstråle (gaffellengde). Kjønn bestemmes og modningsstadium vurderes ut fra Sømme s skala (Sømme 191). Lengde ved kjønnsmodning defineres som den lengdegruppe der om lag 5 % av hofisken er kjønnsmoden. Otolitter tas ut og lagres på 9 % etanol og aldersbestemmes under stereolupe. Antall cyster av bendelmarkene måsemark og fiskeandmark (Diphyllobotrium dentriticum og D. Ditremum) registreres i henhold til fire kategorier ingen parasitter, liten infeksjon (1-5), middels infeksjon (-) og høy infeksjon (>) på hver enkelt fisk. Kjøttfarge registreres i kategoriene hvit, lys rød og rød. I tilfeller der diettanalyser gjennomføres tas mager fra inntil 1 fisk fra hvert område. Magens fyllingsgrad vurderes, og mageinnhold bestemmes og den relative betydningen av de ulike byttedyrgruppene bestemmes. Kondisjonsfaktor, som er et uttrykk for forholdet mellom vekt og kroppslengde, beregnes etter Fulton s formel (Fulton 19): Kondisjonsfaktor = vekt (gram) x 1/. Ungfiskregistrering (elektrofiske) Tetthetsregistreringer av ungfisk utføres med elektrisk fiskeapparat. Avhengig av ønska nøyaktighet fiskes en lokalitet eller et område en eller tre omganger. Ved en omgangs fiske forutsettes en fangbarhet på 5 % (jfr.svenning m. fl. 199, Svenning & Kanstad Hanssen ). Ved tre omgangers fiske oppbevares fisken mellom hver omgang ( minutters opphold mellom omgangene). Tettheten av ungfisk beregnes så ut fra fangsten på hver av omgangene (Zippin 195). På grunn av lav fangbarhet tas ikke årsyngel (+) med i tetthetsberegningene, og beregningene omfatter derfor bare fisk som er ett år eller eldre. Dersom estimert populasjonsstørrelse er lavere enn 5 individer på det lokale fiskearealet, vil ikke Zippin-estimatet gi et tilfredsstillende estimat (innenfor 9% konfidensintervall), og i så fall oppgis ikke konfidensintervallet. Ved elektrofiske holdes som regel all fisk levende, og settes tilbake i elva etter lengdemåling. Ved behov for aldersbestemmelse avlives -5 fisk. side.

8 . Bonitering..1 Habitatkartlegging Beskaffenheten av et område vurderes med hensyn på substrat, vannhastighet, vanndybde, grad av begroing og hulrom i substratet i henhold til følgende skala: Substrat : (Dy) Dynn (Sa) Sand - diameter < 1 cm (G) Grus - stein diameter 1-1 cm (S) Stein - stein diameter 11-5 cm (B) Blokk - stein diameter > 5 cm (Be) Berg - fast fjell Som regel vil substratet på en lokalitet bestå av mer enn en kategori (f.eks. stein og blokk). Prosentvis fordeling av ulike substrat-kategorier oppgis da etter avtakende betydning. Vannhastighet : (L) Lav - -, m/s (M) Middels -, -,5 m/s (S) Sterk -, - 1, m/s (Si) Stri - < 1, m/s () Stri - > 1, m/s Vanndybde : Minste og største dyp (dominerende) angitt i centimeter. Begroing : () ingen begroing (1) lite begroing () middels begroing () kraftig begroing Hulrom (skjulmuligheter) : () ingen hulrom (1) små hulrom, noe skjul () mye rund stein, middels skjul () rund stein og relativt grove masser, godt skjul Kriterier for et godt gyteområde vil være grus og stein med diameter opp mot 1-15 cm, lite finstoff (sand/dynn) og middels til sterk vannhastighet (Crisp & Carling 199, Gibson 199). Et godt oppvekstområde for årsyngel og ungfisk av laksefisk har gjerne middels til sterk vannhastighet og har et substrat dominert et stein, der mye hulrom og begroing som regel innvirker positivt for egnetheten av et område (Heggenes m. fl. 1999, Heggens 199). Årsyngel utnytter ofte områder med større andel grus (finere substrat) enn eldre fisk. side 7.

9 .. Mesohabitatkraftlegging Dette er en metodikk som er basert på vurderinger av vanndyp, vannhastigheter, fallgradienter og overflatebølger som vist i tabell..1 (Borsànyi m.fl. ). Dette er en grovere metodikk en tradisjonell habitatkartlegging (jfr. kap...1), og beskriver i mindre grad bunnsubstrat Tabell..1 System for klassifisering av mesohabitat (etter Borsanyi m.fl.) Overflate (surface pattern) Stille / små bølger (smooth/little waves) Strømskavler/krusning (broken/riffling) Fallgradient overflate (surface gradient) Høy Moderat Høy Moderat Overflate vannhastighet (surface velocity) Høy (fast) Lav (slow) Høy (fast) Lav (slow) Høy (fast) Lav (slow) Høy (fast) Lav (slow) Vanndyp (water depth) Kode (code) Navn (name) Dyp (deep) A Run Grunn (Shallow) Dyp (deep) Grunn (Shallow) Dyp (deep) B1 Deep glide Grunn (Shallow) B Shallow glide Dyp (deep) C Pool Grunn (Shallow) D Walk Dyp (deep) E Rapid Grunn (Shallow) F Cascade Dyp (deep) Grunn (Shallow) Dyp (deep) G1 Deep splash Grunn (Shallow) G Shallow splash Dyp (deep) Grunn (Shallow) H Rill.. Annen metodikk I en del tilfeller vurderes beskaffenheten/egnetheten til ei elv eller en elvestrekning ved å utføre overflatedriv (i dykkerdrakt, maske og snorkel). Det gis da en subjektiv vurdering av egnethet som gyteområde og oppvekstområde for henholdsvis årsyngel og ungfisk på en skala fra uegnet til meget godt egna (-). Vurderingene tar utgangspunkt i kriterier som fremgår av kap Gytefisktelling Gytefisktelling utføres i henhold til norsk standard 95. Registreringene utføres ved overfaltedriv i dykkerdrakt og utføres når fisken (laks, sjøørret eller sjørøye) har etablert seg på gyteområdene. Normalt vil horisontal sikt på minimum - m være en forutsetning for å gjennomføre en drivtelling, og avhengig av sikt svømmer observatørene normalt med en avstand på -1 m mellom hverandre. Utover å skille observasjoner på art og kjønn registreres laks i størrelsesgruppene 1- kg, -7 kg og < 7 kg. Sjøørret og sjørøye registreres også i en størrelsesgruppe > 1kg. side.

10 . Resultater & konklusjoner. 1 Guolas-reguleringa.1.1 Områdebeskrivelse Guolasjåkka kraftverk har Guolasjavri som inntaksmagasin, og utnytter i tillegg vannføringen i flere sideelver gjennom seks bekkeinntak på vestsida av dalen (figur.1.1). Hovedelva (Kåfjordelva) er periodevis tørrlagt på strekningen fra Guolasjavri og ned til utløpet fra kraftverket. Nedenfor kraftverket preges elva kraftig av kraftverksdriften, og på grunn av effektkjøring kan relativt store og raske vannføringsendringer forekomme. Vassdraget har oppvandring av anadrom laksefisk, og både laks og sjøørret fanges i elva. Undersøkelser på slutten av 199-tallet viste imidlertid at forekomsten av laks er tynn, og det ble reist tvil om elva har en egen laksestamme (Jørgensen & Halvorsen 1). Som følge av undersøkelsene står laksebestanden i dag kategorisert som ikke selvreproduserende. Ørret opptrer i om lag samme tettheter som laks i hovedelva, men utnytter også sideelvene slik den samla forekomsten av ørret er høyere enn laks. For å styrke fiske og forbedre fiskemulighetene i elva ble det framsatt forslag om tiltak som enkle habitatforbedrende tiltak i hovedelva og gjenåpning av avsnørte sideløp. Dette ble beskrevet i en tiltaksplan i (Kanstad Hanssen ), og de beskrevne tiltakene ble utført i 7 og. Etablering av vandringssperre ved kraftverket gjenstår, og er under prosjektering. Figur.1.1 Kartutsnitt av reguleringsområdet til Guolasjåkka kraftverk..1. Oppfølging/evaluering av tiltak Byggingen av en celleterskel m nedstrøms Nedre Holmen bru og utlegging av steingrupper nedstrøms Øvre Holmen er tiltak som primært skal skape standplasser for voksen fisk og derigjennom skape bedre fiskemuligheter i elva (figur.1.). Det er ikke lagt opp til fiskebiologiske undersøkelser side 9.

11 knyttet til evaluering av disse tiltakene. For å øke produksjonsarealet, primært for ørret, ble et gammelt sideløp som på grunn av flomforbygging har vært avsnørt fra hovedelva gjenåpnet. Et gammelt sideløp, som på grunn av flomforbygning har vært avsnørt fra hovedelva, ble gjenåpnet for å øke produksjonsarealet for spesielt ørret. Fiskeforekomsten i dette nye elveløpet skal overvåkes, og virkningene av tiltaket evalueres. Sideløpet har blitt befart og elektrofiske gjennomført høsten, 9, 1 og 11. Elveleiet har foreløpig i liten grad fått tilbake den naturlige elvebunnen. Stein og grus er i stor grad dekket av dynn og døde planterester, og store deler av sideløpet bærer fortsatt preg av stillestående vann og/eller lav vannutskifting. Vi har fiska med elektrisk fiskeapparat langs store deler av sideløpet, og registrerte kun 5 ungfisk av ørret i, 1 ungfisk i 9 og 1 ungfisk i 1 (taball.1.1). I 1 ble av fisken (1 laksunge og ørretunger) fanget i overgangene mellom sideløp og hovedelva, og det må vurderes om disse fiskene skal regnes som fanga i selve sideløpet. I 11 ble det fanga to 1+ av laks og 1 ørretunger. De to røyene ble registrert i i overgangen mellom hovedelva og sideløpet. Vanngjennomstrømmingen i sideløpet ble som følge av vanninntregning på noen eiendommer som tilstøter sideløpet redusert i forhold til opprinnelig plan. Vannføringssituasjonen er nå så lav at det anses som usikkert om tiltaket vil få gjenoppretta sideløpet som et produksjonsareal for ungfisk. Tiltaket kan ikke anses å ha fått sin tiltenkte effekt, men bør allikevel vedlikeholdes slik at vanngjennomstrømning sikres. Figur.1. Bildet til venstre viser området med utlagte steingrupper, bildet til høyre viser den anlagte celleterskelen i Kåfjordelva. Tabell.1.1 Registrert tetthet av laks og ørret basert på en omgang elektrofiske i gjenåpna sideløp til Kåfjordelva i perioden -1 Laks Beregna Ørret Beregna Røye Lokalitet Areal Eldre tetthet Eldre tetthet side 1.

12 . Skibotn-reguleringa..1 Områdebeskrivelse Skibotn-reguleringa består av Skibotn kraftverk og Lavkajåkka kraftverk (figur..1). Rieppejavri er hovedmagasin til Skibotn kraftverk og får via Roggejavri overført vann fra Galgojavari og bekkeinntak i Didnojohka På grunn av disse overføringene er restvannføringen lav i øvre del av Skibotnelva Fra Rieppejavri tas vannet i tunnel ned til Skibotn kraftverk. Til sammen fem bekkeinntak fører vann fra sideelver inn på driftstunnelen fra Rieppejavri. Lavkajåkka kraftverk har Lavkajavri som inntaksmagasin, men Govdajavri er hovedmagasinet for kraftverket. Lavkajåkka kraftverk er tilkoblet driftstunnelen fra Rieppejavri. De regulerte innsjøene, samt Roggejavri og Helligskogvatn, ble undersøkt i fase 1 av prosjektet, og det er foreløpig ikke vurdert som nødvendig med ytterligere/nye undersøkelser i innsjøene. Skibotnelva har bestander av laks, sjøørret og sjørøye. Vassdraget er infisert av lakseparasitten Gyrodactylus salaris og den fiskefaglige aktiviteten i Skibotnelva har inntil nylig hatt fokus på denne problemstillingen. I ga imidlertid funn av død ungfisk nedstrøms kraftverket mistanke om en mulighet for at gassovermetning kan oppstå i driftsvannet fra kraftverket og medføre dødelighet hos fisk i elva. I 5 ble en tiltaksplan for overvåking av mulig gassovermetning iverksatt, og en kontinuerlig overvåking av gassmetningen ble etablert i utløpskanalen fra kraftverket (Kanstad Hanssen 5). Et tre-årig program for registrering av ungfisktetthet ble også iverksatt, og er seinere forlenga med to år. Et nytt tilfelle av omfattende fiskedød ble registrert i, og gassovermetning ble da påvist å være årsaken (Kanstad Hanssen m.fl. b). Overvåkingen (loggingen) av gassmetningen i elva vil pågå i årene fremover, og de årlige ungfiskregistreringene som ble påbegynt i 5 skal sluttutføres i 9. Det er gjennomført gytefisktelling (drivtelling) i elva både i 9 og 1, er det er i tillegg planlagt å gjennomføre ny drivtelling i 11. Figur..1 Kartutsnitt fra reguleringsområdet til Skibotn og Lavkajåkka kraftverk. side 11.

13 .. Overvåking av gassmetning I ble det påvist død fisk i Skibotnelva som viste klare kliniske tegn på gassblæresyke (Kanstad- Hanssen, Rikardsen & Lambela ). En enklere ungfiskundersøkelse i etterkant av dødfiskfunnene dokumenterte også at tettheten av ungfisk var redusert i forhold til registreringer i forkant av dødfiskfunnene. I ble det derfor beslutta å iverksette tiltak for å kartlegge og overvåke problemene med gassovermetning i elva. I ble utstyr for kontinuerlig måling av gassmetning satt opp inne i avløpstunnelen fra Skibotn kraftverk, og måleserier fra de neste årene har dannet grunnlag for undersøkelser og avklaringer som presenteres. Lokalisering av kilde til gassovermetning Med bakgrunn i registreringer for perioden juni-september 7 ble det registrert en mulig sammenheng mellom høy gassovermetning og snøsmelting/nedbør, noe som ga grunn til å anta at bekkeinntakene kunne være kilden til gassovermetta vann. Dette kan begrunnes med at snøsmelting og nedbør ikke påvirker vanninntaket i inntaksmagasinet (Rieppijavri) som er dykka, og heller ikke trenger å medføre endringer i hvordan kraftverket driftes. Det ble derfor utført forsøk med forbislipping av vann på bekkeinntaket (B5) som ligger nærmest kraftverket, samt forsøk med lastøkning (mer vann gjennom kraftverket) for å avdekke om økt andel av magasinvann ville redusere gassovermetninga. Under snøsmelting, og stort tilsig til bekkeinntakene, ble det utført et forsøk med å stenge bekkeinntak B5 i om lag ett døgn. I forkant av stenging og forbislipp av vann ble gassmetninga målt til mellom 17 og 11 prosent (figur..). Etter stenging av bekkeinntaket fortsatte gassmetninga å stige, og var på det meste oppe i vel 1 %. Gjenåpning av bekkeinntaket ga heller ingen økning i gassmetning. Konklusjonen av forsøket er dermed at bekkeinntak B5 med rimelig sikkerhet kan utelukkes som kilde til den målte gassovermetninga TGP ROW Figur.. Stenging av bekkeinntak B5 /7 7 kl 9, og gjenåpning /7 7 kl 11. Den røde ramma markerer tidsrommet for stenging. (TGP=totalt gasstrykk). Den 1. september 7 kl 7:11 ble det trigget forvarsel fra gassovermetningsovervåkningen med TGP-verdi 1, %. Lasten var lav, oppregulert fra MW til 7MW kl 5:57 og nedbør foregående døgn var høy, hele 1.9 mm. Situasjonen var lik som i og da det ble observert fiskedød. Klokken 11:7 ble lasten satt til MW og kl. 11:7 til 7 MW. Ved fullast på turbinen antar vi at det tar mellom og minutter å kjøre ut vannet fra avløpstunnelen med påfølgende utsalg på målepunktet for gassmetningen. I testperioden ble måleverdier avlest ca. hvert 5. minutt. Lasten ble redusert til 5 MW kl 1:5 og videre ned til 1 MW kl. 1:. Ved MW antar vi at det tar mellom 5 og minutter å kjøre ut avløpsvannet med påfølgende utslag på målepunktet for gassmetning. Klokken 1: ble lasten endret til MW (antatt utslag på målingen etter 5 5 minutter). Resultatene fra testen viser ingen klar effekt av lastøkning (tabell..1), og de målte gassmetningsverdiene viser kun marginale endringer under testperioden. Basert på de ulike inntakenes side 1.

14 høyde (høyde/kote på bekkeinntak og inntak i hovedmagasin) indikerer dette at bekkeinntakene som ligger i Norddalen medvirker eller er kilden til målt gassovermetning. Tabell..1 Målte verdier for gassmetning (tgp) under forsøk med lastøkning 1. september 7 Bekkeinntakene i Norddalen Med bakgrunn i forsøkene med stengning av bekkeinntak B5 og lastøkning og indikasjonene om at bekkeinntakene i Norddalen kan forårsake eller medvirke til gassovermetning, ble disse bekkeinntakene befart høsten 7. En av teoriene for hvordan gassovermetning oppstår i Skibotn kraftverk går ut på at luft rives med i bekkeinntakene, trykksettes ned gjennom tunnelen og derigjennom gir gassovermetning i det vannet slippes ut i fri-luft inne i uløpskanalen til kraftverket. Som det fremgår av bildene i figur.. og.. renner elvene som tas inn i bekkeinntakene B og B som strie stryk eller fosser rett før bekkeinntakene. Videre har begge inntakene en konstruksjon som i stor grad knuser vannet før det går inn i tunnelen (jfr bilde i figur..). Denne kombinasjonen av innpisking av luft i fossekulper og stryk og i selve demningen til bekkeinntakene bidrar trolig til at luft i relativt stor utstrekning kan rives med inn i tilførselstunnelene fra bekkeinntakene. Vi vurdere derfor spesielt disse to bekkeinntakene (B og ) til å være sannsynlig kilder til gassovermetning i Skibotn kraftverk. Andre kilder kan imidlertid ikke utelukkes å bidra til problemene. Figur.. Bilder av elv og inntaksområde til bekkeinntak B. Den røde pila viser hvor selve inntaket er lokalisert. side 1.

15 Figur.. Bilder av elv og inntaksområde til bekkeinntak B. Den røde pila viser hvor selve inntaket er lokalisert. Forsøk injeksjonsdyser I sugerøret til et kraftverk kan det kraftige undertrykket som oppstår medføre implosjoner (kavitering) som forkorter levetida på løpehjul i turbinen. I et forsøk på å redusere eller fjerne dette problemet ble det i oktober 7 gjennom dyser injisert høytrykksvann i sugerøret mot rotasjonsretningen til løpehjulet. I etterkant av forsøket ble loggen for gassmetningsmåleren avlest, og avdekke at den totale gassmetningen falt om lag 5 % under forsøket (figur..5). Resultatene av forsøket viser at denne teknikken kan være et mulig avbøtende tiltak for situasjoner der gassovermetningen er lav (opp til 11 %). 11 TGPPROSENT Klokkeslett F o r v e n t a t i d s p u n k t f o r e f f e k t S p y l i n g s t a r t e r Figur..5 Utvikling i gassmetning under forsøk med injeksjonsdyser i sugerør i Skibotn kraftverk. De sorte vertikale linjene viser tidsrom for dyseforsøk, mens de røde linjene viser forventa tidsom behandlet vann når målestasjonen side 1.

16 Problemets omfang og virkning En gjennomgang av loggen fra gassmetningsmåleren som står inne i avløpstunnelen, omlag m fra kraftverket og rett etter at tunnelen ikke lengre er fylt av vann, viser at frekvensen av tilfeller med gassovermetning og hvor høy overmetningen er varierer mellom årene (tabell..). Samlet antall timer der gassmetningen overstiger 15 % varierer fra 1. timer til timer, mens antall timer der gassmetningen overstiger 115 % varierer mellom 571 timer og 1 timer. Samlet antall timer der gassmetninga overstiger 15 % var 5 i 7, i og 1 i 9. Antall tilfeller der gassmetningen overstiger 115 % var 7 tilfeller i 7, 5 i og 5 i 9 (figur..). Tabell.. Oversikt over antall timer registrert med gassmetning høyere enn 15, 11, 115 og 15 % i årene 7-9 År 15 % 11 % 115 % 15 % Dersom nedbør som faller i perioden 1/1 til 1/5 anses å falle som snø, finner vi ingen god sammenheng mellom nedbør som regn og registrerte tilfeller av gassovermetning. Et visst sammenfall av høy nedbør og registrert gassovermetning kan ses i enkelte tilfeller, men kan ikke forklare majoriteten av registrerte tilfeller av høy overmetning. Periodene med vedvarende høy gassovermetning synes imidlertid å sammenfalle godt med tidsrom for snøsmelting i fjellet (medio junimedio juli). I 7 ble det gjort en enklere undersøkelse av effektene av overmetta avløpsvann fra kraftverket i hovedelva nedstrøms kraftverket (pers. medd. J.E. Killie UIT). Undersøkelsen viste at en målt overmetning på 11, % ved målepunktet inne i tunnelen ikke var registrerbar om lag 1 km nede i elva (der var gassmetning lik metning målt i hovedelva ovenfor samløp med driftsvann fra kraftverket. Under undersøkelsen var vannføringa i hovedelva m /s og driftsvannføringa 15 m /s. Ved dette forholdet mellom vannmengdene ville gassmetningen på 11, % bli redusert til 1,5 % ved sammenløpet mellom hovedelva og avløpskanalen. Denne beregninga tar tok ikke hensyn til eventuell utlufting av nitrogen mellom målestasjonen i tunnelen og samløpet med hovedelva. Dette innebærer at den målte gassovermetningen trolig må overstige 115 % før den får en målbar virkning ute i hovedelva. Et forbehold bør imidlertid tas med hensyn til at sammenblandingen av vann fra tunnelen og hovedelva kan gå sakte dersom temperaturforskjellen mellom vannkildene er stor. Da vil overmetta vann fra tunnelen renne ned gjennom hovedelva et stykke før innblandinga med "naturlig vannføring" skjer. Det er med andre ord fortsatt noe uklart i hvor stor grad de registrerte tilfellene av gassovermetning har en potensielt dødelig effekt for fisk i hovedelva, og hvor langt ned over elva problemet kan nå. I kanalen fra kraftverket (nedstrøms fiskesperra) må imidlertid gassovermetning anses som et relativt hyppig forekommende problem som trolig kan medføre fiskedød en eller flere ganger i året. Ut fra målingene nedover elva i 7 synes den mest ugunstige situasjonen i elva å oppstå hvis høy overmetning i avløpsvannet fra kraftverket sammenfaller med relativt høy last i kraftverket og lite restvannføring i hovedelva. Da vil fortynningseffekten ute i hoveelva være lavest. side 15.

17 mm nedbør per døgn Nitrogenmetning (%) mm nedbør per døgn Nitrogenmetning (%) Prosjekt Bedre fiske i regulerte vassdrag i Troms Figur.. Målte gassmetningsverdier gjennom året i 7, og 9, samt korresponderende nedbørsmålinger (fra målestasjon Kilpis). side 1.

18 mm nedbør per døgn Nitrogenmetning (%) Prosjekt Bedre fiske i regulerte vassdrag i Troms Forts. figur.. Oppsummering Bekkeinntak B5 er trolig ikke en av kildene til gassovermetning i Skibotn kraftverk. Økt last (mer vann gjennom kraftverket reduserer ikke den totale gassmetninga. Bekkeinntakene i Norddalen er sannsynlige kilder til gassovermetning. Injeksjonsdyser i sugerør i kraftverket vil kunne redusere problemene noe, men vil ikke ha god nok virkning når overmetningen er høy. Trolig må gassovermetningen overstige 115 % før den når et potensielt dødelig nivå for fisk ute i hovedelva. Antall tilfeller med gassovermetning høyere enn 115 % har vært 5-7 per år i årene 7-9. Den mest sannsynlig perioden for at høy gassovermetning kan få stor effekt ute i hovedelva er når snøsmeltinga i lavlandet er over, og gir lav restvannføring i hovedelva, og når snøsmelting i fjellet gir ugunstige forhold i bekkeinntakene i Norddalen. side 17.

19 .. Ungfiskregistreringer ifbm. gassovermetning Den vedtatte overvåkingen av ungfisktetthetene langs elva utføres årlig kontroll på til sammen 11 lokaliteter, fire oppstrøms utløpet fra kraftverket, tre i området rett nedstrøms utløpet og fire i nedre del av elva (figur..7). Figur..7 Kart over Skibotnelva med markering for lokaliteter for elektrofiske i forbindelse med tiltaksplan for overvåking av mulig gassovermetning i Skibtonelva. De 11 lokalitetene er valgt ut for å representere relativt like habitater langs elva og representere typiske ørret-habitater (tabell..). Hver lokalitet ble overfiska tre ganger (i 5 ble fire av lokalitetene fisket kun en gang) og tettheten beregnes etter Zippin (195). Arealet som er avfisket på lokalitetene har variert noe mellom årene i mellom avhengig av tilpasning til vannføring, men alle fremstilte tall er korrigert for et areal på 1 m. Tetthetene av laksunger og røye var generelt så lave at det ikke kunne utføres tetthetsestimering, selv om lokaliteter ble slått sammen. Resultater Fangstene av ørret varierte relativt mye innen hver lokalitet i løpet av undersøkelsesperioden, med gjennomgående høyest tetthet i (tabell..). Enkeltvis er utviklinga i tetthetene av ørret svært ulik lokalitetene i mellom, men om fangstene fra lokaliteter hhv. ovenfor og nedenfor utløpet av kraftverket slås sammen har det vært en svak positiv utvikling i tettheten av ørret oppe i elva og en svak negativ utvikling nede i elva (figur..). Fangstene av laksunger og røye er for lave til å kunne avdekke noen trendutvikling. Resultatene kan indikere at det er høyere tettheter av laksunger ovenfor kraftverket enn nedenfor, mens røye kan synes å opptre hyppigere nedenfor kraftverket. side 1.

20 Tabell.. Bonitering av elektrofiske-lokaliteter i Skibotnelva. Metodikk for habitatkartlegging fremgår av kapitel..1. Lokalitet Bunn-substrat Vannhastighet Vanndybde Begroing Hulrom Egnethet gyting Egnethet oppvekst 1 S(1-)/B (/) M/S 1-1 / Uegna Meget bra G/S(1-)/Sa - (//) M 5-1/ 1 Dårlig Bra/Dårlig S(1-)/G - (9/1) M/S 1-1 Dårlig Bra/Meget bra S(1-)/G/Sa (//1) M 1-1 1/ Bra Bra/meget bra 5 S(-)/B (/) M/S 1- Dårlig Bra S(1-)/G - (/) M 5-1 Dårlig Bra 7 G/S(1-) - (5/5) M 5-1 Bra Bra/Dårlig S(1-) L/M 5-1 Bra Bra/Meget bra 9 S(1-)/G - (/) M/L 1-1/ Bra Bra 1 S(1-) M 1- /1 Bra Bra 11 S(5-) M/S 1-1 Bra Bra/Dårlig Tabell.. Estimert tetthet (Zippin/1m ) av ørret (>+) basert på omgangers elektrofiske på 11 lokaliteter i Skibotnelva i perioden 5-9. Tetthetene av laksunger og røye var generelt for lave til å utføre tetthetsestimater på enkeltlokaliteter, og det oppgis kun total fangst på omganger.( *- kun fiska en omgang i 5). Estimering av tetthet etter Zippin (195) beskrives i metodekapitelet, og tall i blått markerer at estimatet er for lavt til å oppfylle metodens krav til beregning av konfidensintervall. Lok Areal Ørret Laks Røye ,7 1,1 7,5 5,, * 51,1 9,9, 1 1 7,* 1,1, 5 7,9 1 1, 179,1 9 7, 1, ,1 11,7,5 1, ,5 7,1,1,, , 7,, 5, ,7,9 7, 9 5, ,9 1, 1,9 15,7 9, , 1,1,, *,1 19, 7,1, Totalt 1,+9, 9,1+,+1,1,1+7,5,1+1, Figur.. Plot av gjennomsnittlig estimert tetthet av ørretunger ovenfor og nedenfor utløpet fra Skibotn kraftverk i perioden 5-9. side 19.

21 Oppsummering/konklusjon Elektrofiske på elleve lokaliteter nedover langs Skibotnelva i perioden 5-9 har vist at tetthetene av ungfisk av ørret (>+) lokalt kan variere kraftig fra år til år. Om fangstene fremstilles sonevis ovenfor og nedenfor kraftverket jevnes imidlertid variasjonene ut, og det var en svak økning i tetthetene ovenfor kraftverket gjennom perioden mens det var en svak nedgang nedenfor. Sett i lys av mulige effekter av gassovermetning kan man ikke utelukke at denne forskjellen kan ha utgangspunkt i eventuelle tilfeller av overmetta driftsvann. Forskjellene over og under kraftverksutløpet er imidlertid relativt beskjedne og kan like gjerne reflektere generelle effekter knytta til regulert vannføring. Elektrofiske viste også at tetthetene av laks og røye er så lave at registreringene har liten verdi i sammenheng med overvåkingsfiske i forbindelse med problematikk knytta til gassovermetning i elva... Gytefisktelling Det har blitt gjennomført drivtelling av laks, sjøørret og sjørøye i tidsrommet oktober i 9,. september 1 og 1. september i 11. I 9 ble det gjennomført registreringer på strekningen fra Gustavsberg og ned til sjøen. Dette utgjør en strekning på 1 km, mens lakseførende strekning i elva er om lag km. De fem øvre km av lakseførende strekning ble dermed ikke kartlagt. I 1 og 11 ble strekning 1 ikke svømt (jfr kart i figur..9) på grunn av for lav vannføring. Figur..9 Kartutsnitt med soneinndeling benytta under gytefisktelling i Skibotnelva høsten Elvestrekningen ble alle årene inndelt i 1 soner, basert på hvor det var naturlig å stoppe opp og loggføre registreringene fra hver enkelt teller. Sikten varierte lite langs elvestrekningen, og var om lag - m i 9, 5-7 m i 1 og 5- m i 11. I 9 var gytinga hos laksen var ikke avslutta (noen hofisk med mye rogn), mens sjøørreten og sjørøya trolig i stor grad var ferdig. I 1 var de fleste sjørøyene ferdiggytt, ørreten midt i gyting, mens laksen knapt var begynt. Det samme var tilfelle i 11. Tellingen har vært utført med personer i bredd. side.

22 Tabell..5 Registreringer av laks, sjøørret og sjørøye under gytefisktelling i Skibotnelva høsten 9. Sone Smålaks Mellomlaks Storlaks Oppdrett Sjøørret Sjørøye ho hann ho hann ho hann < 1kg 1- kg -7 kg <1kg >1kg Totalt Sum - 1 Sum - 9 Sum - 7 Tabell.. Registreringer av laks, sjøørret og sjørøye under gytefisktelling i Skibotnelva høsten 1. Sone Smålaks Mellomlaks Storlaks Oppdrett Sjøørret Sjørøye ho hann ho hann ho hann < 1kg 1- kg -7 kg <1kg >1kg 1 Ikke svømt i 1 Ikke svømt i Totalt Resultater Sum - 5 Sum= Sum - Sum - 1 I 9 ble det observert 1 laks, fordelt på smålaks, mellomlaks og en storlaks (tabell..5). I 1 observerte vi 5 laks, fordelt på 11 smålaks, mellomlaks og 5 storlaks (tabell..). I 11 ble det registrert 1 laks, fordelt på smålaks og 1 mellomlaks (tabell..7). I tillegg ble det registrert 1 oppdrettslaks. Av 9 observerte sjøørret i 9 var 179 mindre enn ett kg, 11 var 1- kg og 7 var større enn kg, og av sjøørret i 1 var 5 mindre enn ett kg, 17 var 1- kg og 1 var større enn kg. I 11 ble det registrert 71 sjøørret, fordelt på 5 mindre enn ett kg, 199 mellom 1- kg og 11 større enn kg. I 9 ble det observert 7 sjørøyer (9 under ett kg og 5 over ett kg), mens det i side 1.

23 Antall sjørøye Antall laks Antall sjøørret Prosjekt Bedre fiske i regulerte vassdrag i Troms 1 ble observert 1 sjørøyer (1 under ett kg og 5 over). I 11 ble det registert 1 sjørøyer, fordelt på under ett kg og over ett kg. Tabell..7 Registreringer av laks, sjøørret og sjørøye under gytefisktelling i Skibotnelva høsten 11. Sone Smålaks Mellomlaks Storlaks Oppdrett Sjøørret Sjørøye ho hann ho hann ho hann < 1kg 1- kg -7 kg <1kg >1kg 1 Ikke svømt i 11 Ikke svømt i Totalt Sum - 1 Sum=1 Sum - 71 Sum - 1 Laksen ble observert langs hele den undersøkte elvestrekninga alle årene, og tettheten var høyest nedenfor utløpet fra kraftverket i 1 mens laksen var jevnere fordelt i 9 og 11 (figur..1). Sjøørreten ble registret med om lag 5 prosent av alle observasjonene ovenfor kraftverket i 9, mens andelen ovenfor kraftverket var langt lavere i 1 (ca 1 %). Sjørøya har begge årene i all hovedsak blitt registrert nedenfor kraftverket. Mens det generelt var lite fisk å observere i de nedre delene av elva (sone 15 og 1) i 9 ble det observert bra med sjøørret og sjørøye i samme område i Lokalitet nr Lokalitet nr Lokalitet nr Figur..1 Observert av laks, sjøørret og sjørøye ved drivtelling i Skibotnelva høsten Lokalitetene fremgår av kartet i figur.17.9 side.

24 Oppsummering/konklusjon: Med bakgrunn i observert fisk ved overflatedriv må laksebestanden i elva beskrives som svært tynn, og gytebiomassen utgjorde i 9, 1 og 11 hhv. 15 kg, 15 og 15 kg. Vitenskaplig råd har beregnet gytebestandsmålet(gbm) for elva til 71 hofisk eller 1. kg (Hindar m.fl 7). Spriket i observert gytebiomasse og GBM gjenspeiler klart effektene av at laksebestanden i elva er infisert av gyro. Mens det kun var 5 og hofisk observert i hhv. 9 og 11 var det 9 hofisk i 1. Det kan dermed være et spørsmål om naturlig gyting i elva enkelte år er stor nok til å ivareta bestanden genetisk sett. Den faktiske andelen av oppdrettsfisk er imidlertid høyere enn hva våre registreringer under drivtelling avdekker, og i 11 ble det registrert 1 villaks og oppdrettslaks -det vil si at over % av den observerte laksen i elva var oppdrettslaks. Antall observerte sjøørret var svært likt alle årene, men det var langt færre umodne (eller fisk <1kg) i 1 og 11 enn 9. Til en viss grad sammenfaller forskyvninga mot flere store fisk med naturlig tilvekst mellom årene 9-1, mens denne sammenhengen er mindre synlig i 11. Antall sjørøyer som har blitt registrert økte betydelig fra 9 til 1, noe som ikke kan utelukkes å skyldes at tellinga blei gjennomført tidligere i 1 enn i 9. Man unngikk dermed kanskje at utgytt fisk hadde vandre ned i estuariet eller ut i fjorden (som delvis beskrevet gjennom merkeforsøk- Audun Rikardsen pers. medd.). I 11 var antall observerte sjørøyer noe lavere enn i 1, og bestanden må etter tre år med registreringer kunne beskrives som liten og klart trua...5 Ungfiskregistrering i hele elva i 11 Elektrofiske og ungfiskregistrering ble utført i tidsrommet -5. september i 11. Undersøkte lokaliteter ble så langt som mulig forsøkt valgt i henhold til lokaliteter benytta ved ungfiskregistreringer i elva i perioden (figur..11). På samme måte som ved de tidligere undersøkelsene i elva ble også i 11 et utvalg av lokaliteter fiska tre omganger for å fastsette fangbarheten, som igjen ble benytta for estimering av tetthet på lokaliteter som ble fiska kun en omgang. Noen av lokalitetene fra tidsrommet ble ikke vurdert fiskbare i 11, og disse ble ikke erstatta av nye lokaliteter. Figur..11 Kartutsnitt fra Skibotnvassdraget med markering for lokaliteter benytta under elektrofiske høsten 11. Lokalitetene samsvarer med lokaliteter benytta i tidsrommet side.

25 Røye (>+)/1 m Laks (>+)/1 m Ørret (>+)/1 m Prosjekt Bedre fiske i regulerte vassdrag i Troms Resultater og diskusjon Fangstene ved elektrofiske i Skibotnelva i 1 var dominert av ørret, mens laks og røye kun ble registrert i lave tettheter og på få stasjoner (figur..1). Den gjennomsnittlige fangsten av ørret ved en omgangs fiske for samtlige stasjoner var,5 individer/1 m. Tilsvarende var fangsten av laks,1 ind./1 m og av røye, ind./1 m. Under elektrofiske i 1997 og 199 var den gjennomsnittlige fangsten av ørret (ved en omgangs fiske) hhv. 5, og, ind./1 m, mens fangstene av laks var 1, og 1, og av røye, og,5 ind./1 m. Det vil si at sammenligna med 1997/199 var fangsten av ørret i 1 nær halvert, mens fangsten av laks og røye kun utgjorde 1 % av tidligere fangster. Et utvalg av syv stasjoner ble fisket tre omganger for å beregne fangbarheten (tabell..). Fangstene av laksunger og røye var totalt sett for lave til at fangbarheten kunne beregnes, mens den samla fangsten av ørret (eldre enn +) ga en beregna fangbarhet på,. Dette samsvarer i stor grad med fangbarheten oppnådd under fiske i 1997 og 199, noe som tilsier at registrert fangst i 1 trolig dokumenterer en klar nedgang i ungfisktetthetene i løpet av de siste 15 årene Stasjon nr 1 Ørret (>+) Ørret (>+) -199 Ørret (>+) Stasjon nr Ørret (>+) Ørret (>+) -199 Ørret (>+) -1 Laks (>+) Laks (>+) -199 Laks (>+) tasjon nr Stasjon nr Ørret (>+) Ørret (>+) -199 Ørret (>+) Stasjon nr Røye (>+) Røye (>+) -199 Røye (>+) Stasjon nr Røye (>+) Røye (>+) -199 Røye (>+) -1 Figur..1 Fangst av ørret, laks og røye (eldre enn +) etter en omgang elektrofiske på ulike stasjoner i Skibotnelva i 1997, 199 og 1. Data fra 1997 og 199 er hentet fra Kanstad Hanssen & Kristoffersen (1999). side.

26 Tabell.. Antall laksunger, røye og ørret fanget ved omganger elektrofiske på utvalgte stasjoner i Skibotnelva i 1. Stasjon Areal Laks Røye Ørret 1.omg.omg.omg 1.omg.omg.omg 1.omg.omg.omg Totalt Som det fremgår av figur..1 ble ørret fanga på nær alle stasjonene som ble fiska i 1, mens laks og røye kun ble registrert på hhv. og 5 av totalt avfiska stasjoner. Også i 1997 og 199 ble ørret fanga på samtlige stasjoner, mens laks og røye manglet på noen av stasjonene. Imidlertid er det i 1 langt færre stasjoner med fangst av laks og røye, samtidig som den registrerte fangsten er lavere. Registreringene fra elektrofiske i 1 samsvarer dermed godt med resultatene fra gytefisktellingene de siste årene (jfr. kap...), der gytebestandene av laks og spesielt sjørøye har vist seg lave. Sammenligna med resultatene fra elektrofiske i elva i perioden 5-9 (se kap..) kan spesielt fangstene av ørret fremstå uventa lave i 1. Den lavere fangsten i 1 kan i delvis skyldes forklares gjennom ulikt stasjonsvalg, der stasjonene i 1 (og 1997/199) er typiske lakselokaliteter mens stasjonene i 5-9 er typiske ørretlokaliteter. Tabell..9 Antall laks, røye og ørret fanget ved en omgangs elektrisk fiske på ulike stasjoner i Skibotnelva, september 1. Stasjon Areal Laks Røye Ørret Laks/ Røye/ Ørret/ (m ) + E + E + E 1m 1m 1m , ,5 1,,5 1, , ,,, ,5, 11 5, , ,5 7, 1 1, ,5,5,5 1 15, , 19 1, , , 1 1 9,5, 1, , ,7 7,, 1, side 5.

27 . Lysbotn-reguleringa..1 Områdebeskrivelse Lysbotn kraftverk mottar via Mellomvatn og Lappegamvatn vann fra reguleringsmagasinene Svartholvatn og Nedre Hestvatn. Kraftverket har utløp i Lysvatn (figur..1). De regulerte innsjøene, samt Mellomvatn og Lappegamvatn, ble undersøkt under fase 1 av prosjektet. Det er foreløpig ikke vurdert som nødvendig med ytterligere/nye undersøkelser i Nedre Hestvatn, Svartholvatn og Lappegamvatn. I Mellomvatn ble det startet opp et tynningsfiske med teiner i, og utviklingen i fiskesamfunnet er fulgt opp annet hvert år siden kultiveringen startet. Resultatene av tynningsfiske frem til fremgår av en samle-rapport for resultater fra tynningsfiske i tre regulerte innsjøer (Kanstad Hanssen ). Røyebestanden er kraftig redusert og ørretbestanden har i stor grad overtatt de grunne områdene i Mellomvatn. Kvaliteten på fisken er svært god men foreløpig har tynningsfiske i liten grad resultert i forbedra vekst. Tynningsfiske ble innstilt i, og nye kontroller av fiskebestandene (i og 1) vil avdekke videre behov for tiltak i innsjøen. Vassdraget nedstrøms av kraftverket har bestander av laks og sjøørret, og prosjektet vil i løpet av fase foreta et prøvefiske i Lysvatn, samt registrere ungfisktettheter og utføre gytefisktelling i Lyselva. Figur..1 Kartutsnitt fra reguleringsområdet til Lysbotn kraftverk... Prøvefiske i Mellomvatn Prøvefiske har blitt utført 9-. august i og -. august i 1. Det ble i fiska med 1 oversiktsgarn (Novg), hvorav 11 i strandsonen og i dypet, mens det i 1 ble fiska med 1 Novg fordelt på 1 i strandsonen og i dypet. Den samla fangsten i var 7 fisk, hvorav ørret og røyer ble fanga i strandsonen og røyer ble tatt i dypet, og i 1 7 fisk, hvorav 5 ørret og 5 røyer ble fanga i strandsonen og 1 røyer ble tatt i dypet. side.

28 %-vis fordeling Prosjekt Bedre fiske i regulerte vassdrag i Troms Tabell..1 Fangst per garnnatt (CPUE) for røye og ørret fra Mellomvatn i perioden -1. Fangst per garnnatt i og 1 er fremstilt som korrigert Novg-CPUE (jfr. metodekap.). 1 Røye Ørret Røye Ørret Røye Ørret Røye Ørret Røye Ørret Røye Ørret Strandsone-ant,7,,7 15, 5, 1,5 9, 9,,7 - kg 1,,5, 1,1,17,75,1 1, 1, 1,1 Dypområde-ant, -,,7 1, - 5, - 1, - - kg,5 -,,7,9 -,5 -,1 - Samlet 1,, 19, 1,9 15, ROYE ORRET 1 År 1. ROYE ORRET Figur.. Artsfordeling i litorale garnfangster fra Mellomvatn i perioden -1. Tabell.. Antall teinedøgn (innsats), total fangst (kg) og antall kg per teinedøgn under kultiveringsfiske i Mellomvatn i perioden -1. År Innsats Fangst(kg) Ant.kg /teinedøgn 5 1,9 5 1, 5 5 7,1 5, , ROYE 7 5,7 ORRET Resultater Røye og ørret utgjorde henholdsvis 5 % og % av fangsten i strandsonen i (figur..). I utgjorde de ørretene i strandsonen en fangst (CPUE) på fisk/garnatt (1m garn per natt). Ørretene var fra 7,5 cm til 7,5 cm, og gjennomsnittslengda var 1, cm (figur..). Det ble ikke registret kjønnsmodne hofisk, og kun tre modne hannfisk. De to største ørretene i fangsten, hhv og 51 cm, var begge umodne. Lengde ved kjønnsmodning kunne dermed ikke fastsettes. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor var 1,±,1. Bendelmakk ble ikke påvist i noen av ørretene, og kjøttfargen var lys rød eller rød i 1 % av fisken. De røyene fanga i strandsonen i utgjorde en fangst (CPUE) på 9. fisk/garnatt (1m garn per natt). Røyene var fra 1,7 til 51,5 cm, og gjennomsnittslengda var 1, cm (figur..). Det ble kun registret tre kjønnsmodne hofisk, og to modne hannfisk. Lengde ved kjønnsmodning vurderes å være større enn 5 cm. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor var 1,9±,7. Bendelmark ble ikke påvist i noen av røyene, og kjøttfargen var lys rød eller rød i 59 % av fisken. I 1 utgjorde røye og ørret henholdsvis 5 % og % av fangsten i strandsonen (figur..). De 5 ørretene i strandsonen tilsvarte en fangst på,7 fisk/garnnatt. Ørretene var fra 1,1 cm til 59,5 cm, og gjennomsnittslengda var,7 cm (figur..). Det ble registret kun en kjønnsmoden hofisk, og kun tre modne hannfisk. De to største ørretene i fangsten, en hofisk på og en hannfisk på 59 cm, var kun hofisken moden. Lengde ved kjønnsmodning kunne dermed ikke fastsettes, men trolig inntrer ikke kjønnsmodning før ørreten er større enn cm. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor var 1,1±,. Bendelmakk ble påvist i tre av ørretene, og kjøttfargen var lys rød eller rød i 1 % av fisken. De 5 røyene fanga i strandsonen i 1 utgjorde en fangst (CPUE) på 9. fisk/garnatt (1m garn per natt). Røyene var fra 7, til,5 cm, og gjennomsnittslengda var 1,5 cm (figur..). Det ble kun registret to kjønnsmodne hofisk, og tre modne hannfisk. Lengde ved kjønnsmodning vurderes å være om lag 5 cm. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor var,97±,. Bendelmark ble påvist i to av røyene, og kjøttfargen var lys rød eller rød i 9 % av fisken. side 7.

29 Antall røye Antall ørret Prosjekt Bedre fiske i regulerte vassdrag i Troms Antall røye Antall røye n=1 5 n= n=5 n= Antall ørret Antall ørret A n ta ll rø ye 1 n = 1 A n ta ll ø rre t 1 1 n = A n ta ll rø y e 1 1 n = A n ta ll ø rre t n = n=9 n= Figur.. Lengdefordeling av garnfanget røye og ørret fra Mellomvatn i årene,, og. Sorte søyler markerer kjønnsmoden hofisk mens grå markerer kjønnsmoden hannfisk. side.

30 Oppsummering/konklusjon Både ørreten og røya i Mellomvatnet fremstår med god kvalitet, og generelt kjønnsmodner fisken seint og har et godt vekstpotensial. Uttynningsfiske med teiner har pågått i perioden -, og fangsten av røye har gradvis avtatt gjennom perioden. Fangst per teinedøgn har falt fra. kg i til bare,7 kg i, og samtidig har fangstene av røye under prøvefiske med garn vist samme trend frem til og med. Ørreten økte kraftig i antall når uttynningsfiske på røya startet, men har avtatt ut gjennom perioden. Den totale fiskemengden i innsjøen syntes de første årene å bli lite påvirka av tynningsfiske, men fra til har det skjedd en markert reduksjon. Fra til 1 er endringen liten, og det kan nå se ut til at ørretbestanden er i ferd med å stabilisere seg etter en voldsom ekspansjon rett etter at tettheten av røye avtok. Målet med å tynne røyebestanden har vært å øke den individuelle veksten for både røye og ørret. Forruten å registrere faktiske endringer i lengde ved alder (vekst) for fisk ved prøvefiske, vil lengde og alder ved kjønnsmodning være et godt mål for hvordan fisken opplever næringstilgangen i innsjøen. Dersom lengde ved kjønnsmodning øker indikerer det at fisken opplever økt næringstilgang og økt vekst. I Mellomvatnet har andelen av kjønnsmodne fisk avtatt, og basert på prøvefiske i 1 vurderes kjønnsmodning nå å inntre ved lengder rundt 5 cm hos røya og hos ørret kan det se ut til at noen individer ikke kjønnsmodner før ved størrelser om kring 1,5- kg (> cm). Tynningsfiske med teiner ble innstilt etter vinteren, og videre behov for kultiveringstiltak vurderes på bakgrunn av prøvefiske annet hvert år. Prøvefiske i og 1 viser at utviklingen i innsjøen utvilsomt er positiv, og ørretbestanden som en stund så ut for å kunne bli noe overtallig synes nå å stabilisere seg på et ønska nivå. Ut fra situasjonen og utviklingen i fiskebestandene synes det ikke å være behov for å gjennomføre kultiveringstiltak de neste årene. Vi anbefaler imidlertid at det også utføres et prøvefiske i 1-1 for å sikre at bestandene faktisk har stabilisert seg, og at ikke røyebestanden beveger seg mot en ny overtallighets-situasjon. side 9.

31 .. Prøvefiske i Lysvatn Prøvefiske ble utført -. september i. Det ble fisket med oversiktsgarn (15 Novg og 9 ovg), hvorav 19 ble satt i strandsonen og 5 i dypet. Den samla fangsten var ørret, 1 røyer og 1 laks. hvorav var sjøørret, 9 var sjørøye og var voksen laks. Med unntak for 9 røyer og en ørret fanget i dypet ble all fisk fanget i strandsonen. Siktedypet var 11 m og vannfargen gullig grønn. Resultater Det ble fanget til sammen 1 laks, hvorav tre var voksen laks (figur..). De ni ungfiskene var fra 9, cm til 1,1 cm. All ungfisk var umoden og tre år gammel. Voksen laks var fra 5cm til cm, og ble ikke aldersbestemt. De 7 ørretene i strandsonen utgjorde en fangst (CPUE) på 9,5 fisk/garnatt (1m garn per natt). Fangsten i dypet utgjorde, fisk/garnnatt. Ørretene var fra 7, til 7 cm, og gjennomsnittslengda var, cm (figur..5a). Blant 19 ørret større enn 5 cm ble 17 kategorisert som sjøørret på bakgrunn av ytre karakterer og marine parasitter. Blant 7 ørret mindre enn 5 cm ble 9 kategorisert som sjøørret. Ørreten kjønnsmodner ved lengder over cm, og kun en modne hofisk ble registrert blant fisk mindre enn cm. Alder ved kjønnsmodning er trolig >1 år, og de fire modne hofiskene yngre enn 1 år var 5, og år gamle (figur..5b). Det ble fanga ørret med alder fra , og -7 årig ørret dominerte mens det ble fanga få ett- og toåringer. Sjøørreten i innsjøen var fra 5-1 år, mens vi ikke registrerte stasjonær ørret eldre enn 1 år (figur..7). Stasjonær ørret ser ut for å vokse jevnt helt frem til i allefall ti års alder, og veksten frem til alder 5+ var om lag, cm/vekstsesong (figur..5d). Sjøørreten utviser et noe mer uryddig vektsmønster, og muligens er materialet noe for lite til å gi uttrykk for faktisk tilvekst hos sjøørreten. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor var 1,±,1. De fleste ørretene (n=7) var ikke infisert av bendelmakk, mens 5 var lite infisert, middels og 9 kraftig infisert. Kjøttfargen var hvit hos % av ørreten, lys rød på 9 % og rød på 9 % (figur..5c). Det ble fanga røyer i strandsonen, noe som tilsvarte en fangst (CPUE) på, fisk/garnatt (1m garn per natt). Fangsten i dypet utgjorde fisk/garnnatt. røyene var fra 7,7 til,5 cm, og gjennomsnittslengda var 1, cm (figur..a). Blant 9 røyer større enn 5 cm ble kategorisert som sjørøye på bakgrunn av ytre karakterer og marine parasitter. Blant røyer mindre enn 5 cm ble 1 kategorisert som sjørøye. Røya kjønnsmodner trolig ikke før ved lengder nærmere cm, og det ble ikke registrert moden hofisk mindre enn 7 cm. Alder ved kjønnsmodning var år (figur..b).. Det ble fanga røye med alder fra , og - åriger utgjorde en topp i alderfordelinga. Veksten frem til alder + var om lag, cm/vekstsesong, og fra +-5+ om lag, cm/sesong (figur..d). Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor var 1,15±,11. De fleste røyene (n=) var ikke infisert av bendelmakk, mens var lite infisert, middels og 1 kraftig infisert. Kjøttfargen var hvit hos kun ei røye, lys rød på % og rød på 77 % av røyene (figur..c). 1 A n ta ll n=9 + > 5 cm Figur.. a) Lengdefordeling av garnfanga laks i Lysvatnet i. side.

32 1 a) n= b) n= + 5 > 5 cm 1 A n ta ll A n ta ll 1 A n ta ll Alder c) d) L e n g d e (c m ) Alder Figur..5 a) Lengdefordeling av garnfanga ørret I Lysvatnet i. Kjønnsmoden hannfisk er markert med grå søyler og moden hofisk med sorte søyler. b) Aldersfordeling av garnfanga ørret. Kjønnsmoden hannfisk er markert med gra søyler og moden hofisk med sorte søyler. c) Lengdefordeling av garnfanga ørret der åpne søyler viser fisk som er hvit i kjøttet, grå søyler lys rød og sorte søyler rød kjøttfarge. d) Lengde ved alder (vekstplot) av garnfanga ørret i Lysvatnet i. 1 a) n=1 b) n= 1 A n ta ll A n ta ll Alder c) d) 5 A n ta ll Lengde (c m ) Alder Figur.. a) Lengdefordeling av garnfanga røye i Lysvatnet i. Kjønnsmoden hannfisk er markert med grå søyler og moden hofisk med sorte søyler. b) Aldersfordeling av garnfanga røye. Kjønnsmoden hannfisk er markert med grå søyler og moden hofisk med sorte søyler. c) Lengdefordeling av garnfanga røye der åpne søyler viser fisk som er hvit i kjøttet, grå søyler lys rød og sorte søyler rød kjøttfarge. d) Lengde ved alder (vekstplot) av garnfanga røye i Lysvatnet i. side 1.

33 75 a) b) 5 L e n g d e (c m ) 5 L e n g d e (c m ) Alder Figur..7 Spredningsplot for fiskelengde mot alder for a)ørret og b) røye fanga ved garnfiske i Lysvatn i. Hovedtyngden av anadrom fisk (sjøørret og sjørøye) er ringa inn på figurene. Alder Oppsummering/konklusjon: Prøvefiske i Lysvatn viste at innsjøen har en ørretbestand med en stor andel sjøørret, og en tynn røyebestand der de aller fleste røyene før eller siden blir sjørøye. Videre viste garnfangstene at laksunger i en viss utstrekning utnytter innsjøen som oppvekstområde. Ørretbestanden hadde en høy andel av sjøørret, der 17 av 19 fisk større enn 5 cm var sjøørret. Noe mangelfull registrering av marine parasitter på fisk under 5 cm har trolig underestimert andelen av sjøørret blant fisk mindre enn 5 cm, slik at den totale sjøørretandelen trolig var høyere enn vi har fremstilt. Stasjonær ørret kjønnsmodner relativt seint og fisken vokser jevnt helt frem mot 1 års alder. Kvaliteten på den stasjonære ørreten er i tillegg god i og med at de fleste fiskene er lys rød eller rød i kjøttet, og kun noen få individer er kraftig infisert av bendelmark. Sjøørreten i innsjøen smoltifiserer trolig fra den er -5 år gammel. Sjøørret med alder mellom fem og åtte år varierte lite i størrelse, noe som kan være en indikasjon på at en del førstegangsutvandrende sjøørret er opp mot åtte år gammel. Dette innebærer i så fall at stasjonær ørret med alder 7- år fortsatt kan være potensiell sjøørret, og eventuell selektiv beskatning på stasjonær ørret ikke bør skje på fisk under - cm. Røyebestanden i Lysvatn er relativt tynn, og innsjøen er klart dominert av ørret. Ut fra prøvefiskematerialet blir tilnærma all røye sjørøye, og blant fisk større enn 5 cm var åtte av ni fisk sjørøyer. Ut fra lengdefordeling (ingen fisk mellom 1 og 5 cm) og vekstplott (ikke overlapp i alder mellom stasjonær anadrom røye) kan det være grunn til å anta at enkelte årsklasser av sjørøye blir svake enten på grunn av få smolt eller på grunn av høy dødelighet under første sjøopphold. Uavhengig av om røye har vært i havet eller ikke fremsto den med svært god kvalitet, der all fisk i fangbar størrelse var lys rød eller rød i kjøttet og infeksjonsgraden av bendelmark var lav. Fangsten av ni laksunger under garnfiske i Lysvatn viser at innsjøen har områder som er egna som oppvekthabitat for laksunger. Dette er med på å øke produksjonen av laks i vassdraget utover de beregninger som er utført for Lyselva (jfr kap...). Produksjonen i innsjøen er imidlertid vanskelig å kvantifisere, men det at innsjøen er et oppvekstområde bør tas hensyn til i forbindelse med vurdering av gytebestandsmål for laksebestanden i vassdraget. Alt i alt fremstår Lysvatn som en innsjø med et rikt fisketilbud, med godt fiskbare bestander av både stasjonær og sjøvandrende ørret, sjørøye og til dels laks. side.

34 .. Ungfiskregistreringer i Lyselva Elektrofiske og ungfiskregistrering ble utført 1. august 7. Lyselva ble bonitert fra Sjøvatnet og opp til Lysvatn, og til sammen 5 lokaliteter ble fisket med strøm (figur..). Generelt fremstår Lyselva som ei produktiv elv med store områder med et bunnsubstrat og vannhastighet som er velegna for ungfisk av både laks og ørret (tabell..1). Elva har lite fall, og få områder har vannhastigheter som er for høye for ungfisk. Det er kun i de helt øvre og nederste delene av elva at vannhastigheten er lav, og disse områdene er ikke optimale for ungfisk. Bunnsubstratet er variert og steinbunn dominerer langs store deler av elva. En del grus fyller imidlertid til dels igjen hulrommene i substratet, særlig i den nedre halvdelen av elva. Også i partiet opp mot Lysvatnet er det en del områder med liten hulrom i substratet. Begroinga av moser og alger er utbredt langs hele elva, men er kraftigst i den øvre halvdelen. Tabell..1 Bonitering av Lyselva. Metodikk for habitatkartlegging fremgår av kapitel..1. Område Lokalitet Areal Bunn-substrat Vannhastighet Vanndybde Begroing Hulrom Egnethet gyting Egnethet oppvekst 1 1 G/S(5-) (7/) 15 S(5-)/G (75/5) 1 S(1-/B/G (5/1/5) 15 S(1-)/G (/) 5 15 S(1-)/G/B (/1/1) M/S 1-1 Dårlig Bra M/S 1-1 Bra Meget bra M/S Bra Meget bra M/L 1- / 1 Dårlig Bra/meget bra S/M 1- Dårlig Meget bra Figur.. Lyselva med markering for elektrofiske-lokaliteter. De fem lokalitetene som ble fisket med elektrisk fiskeapparat vurderes å være representative for store deler av Lyselva. De mest stillestående partiene av elva (øvre 1 m opp mot Lysvatnet og nedre 15 m ned mot Sjøvatnet) er ikke overfisket, og dette arealet inngår ikke i vår vurdering av Lyselva. side.

35 Den gjennomsnittlige beregna tettheten av laksunger eldre enn + (årsyngel) på de fem undersøkte lokalitetene var ind/1 m (tabell..). Variasjonen var stor mellom lokalitetene, og tettheten av laksunger større enn årsyngel var fra -91 laksunger/1 m. Den laveste tettheten ble registrert på den nederste lokaliteten. I midtpartiet av elva var tetthetene relativt like, mens det øvre partiet av elva som generelt har noe høyere vannhastighet enn resten av elva hadde de høyeste tetthetene. Med unntak for lokalitet ble årsyngel påvist i gode tettheter langs hele elva. Basert på lengdefordelingen av fangsten ved elektrofiske var andelen av laksunger eldre enn + relativt lav (figur..), og dette indikerer at andelen av tre-årig smolt kan være høy i elva. Ørret ble registrert i langt laver tettheter enn laksunger, og den gjennomsnittlige beregna tettheten var fisk/1m (tabell..). Fangstene av ørret økte noe oppover langs elva, men antall fisk er for lavt til å kunne ta dette som et uttrykk for fordelingen av ørret i elva. Tabell.. Beregna tetthet av laks og ørret basert på en omgang elektrofiske i Lyselva 1. August 7. Beregna tetthet (antall fisk eldre enn + /1m ) tar utgangspunkt i en fangbarhet på,5 (jfr. metodekapitel) Laks Beregna Ørret Beregna Lokalitet Areal Eldre tetthet Eldre tetthet Samla A n ta ll la k s u n g e r Lengde (mm) Figur.. Lengdefordeling av laksunger fra tre lokaliteter ved elektrofiske i Lyselva 1. August 7. Oppsummering/konklusjon: Lyselva fremstår som en relativt produktiv elv, og de observerte og beregna tetthetene av laks må anses som gode. Det er laksungene som dominerer i elva, og ørret opptrer kun i lave tettheter. Det er ikke gjennomført vekststudier, men basert på lengdefordelinga av fisk som ble fanga ved elektrofiske var andelen av fisk eldre enn år lav. Dette tas som en indikasjon på at en del av treåringer og i stor grad all fisk eldre enn år har smoltifisert og forlatt elva. Lyselva er nær km lang, eller om lag,5 km om de stilleflytende og antatt lite produktive områdene nær Lysvatnet og Sjøvatnet regnes bort. Med en gjennomsnittlig bredde på 5 m tilsvarer dette 5 m. Med utgangspunkt i den registrerte tettheten av -åringer og eldre fisk, samt naturlig dødelighet frem mot smoltifisering er det sannsynlig at elva produserer 5 smolt/1 m. Smoltproduksjonen i Lyselva kan da utgjøre i størrelsesorden -5 individer. I en rapport som omhandler gytebestandsmål for laksebestander i Norge legges en overlevelse fra rogn til smolt på,19-,1 % til grunn for beregningene i flere elver på Senja og Andøya (Hindar m.fl. 7). Overført til Lyselva tilsvarer da -5 smolt mellom 1 og 1 rogn eller,-,9 rogn/m. For å oppnå denne rogntettheten må kg hunnlaks gyte i elva hvert år. Ut fra siste års statistikk for laksefangstene i Lyselva er snittvekta på holaksen trolig rundt kg, og det bør dermed være - holaks som gyter i elva hvert år. Undersøkelsene i Lysvatnet i viste at laksunger i en viss utstrekning utnytter innsjøen som oppvekstområde (jfr. kap...). Denne produksjonen kommer i tillegg til produksjonen i Lyselva, men kan tenkes innvirke på nødvendig side.

36 gytebiomasse for å opprettholde lakseproduksjonen totalt i vassdraget. Gytebestandsmålet for hele vassdraget er satt til kg (Hindar m.fl.9), noe som tilsier at også Lysvatn og innløpselvene også inngår i beregningene av gytebestandsmålet...5 Gytefisktelling Telling av anadrom fisk i ved hjelp av overflatedriv i Lyselva ble gjennomført 1. oktober 9. Vannføringa i elva var da vurdert å være tilnærma normal for tidsrommet, og vannføringa på nærmeste NVE-målestasjoner (Mevatn og Øvrevatn) tilsvarte medianverdier for det aktuelle tidsrommet. Det ble gjort registreringer på elvestrekningen fra Lysvatnet og ned til Sjøvatnet (figur..). Elvestrekningen ble under overflatedrivet inndelt i soner, basert på hvor det var naturlig å stoppe opp og loggføre registreringene. Sikten varierte lite langs elvestrekningen, og fra Lysvatnet og ned til Sjøvatnet var sikten 5- m. Gytinga hos laksen var delvis i gang, mens ørreten trolig i stor grad var ferdig. Tellingen ble utført med en person i overflatedriv i elva og en person vadene langs land. Resultater Det ble til sammen observert 11 laks, fordelt på smålaks, 7 mellomlaks og 1 storlaks (tabell..). Av 1 observerte sjøørret var mindre enn ett kg, var 1- kg og var større enn kg. De fleste laksene ble registrert i sone til, mens nær halvparten av sjøørreten ble registrert i sone alene (figur.17.1). Fra sone 7 og nedover elva til samløpet med Leirelva var antall laks og sjøørret generelt lavt. Spesielt i sone og 1, men også i øvre del av sone 9, var det store områder uten fisk. Tabell.. Registreringer av laks og sjøørret under gytefisktelling i Lyselva høsten 9. Sone smålaks mellomlaks storlaks Oppdrettslaks Sjøørret < 1kg 1- kg > kg Totalt Sum laks - 11 Sum sjøørret - 1 Oppsummering/konklusjon: Laksen var generelt jevnt fordelt nedover elva, mens sjøørreten primært syntes å være samla til noen få kulper om lag midtveis ned i elva. Denne fordelinga kan trolig, i alle fall delvis, forklares med at sjøørreten var ferdig med gytinga og hadde trukket ut av strykene. Mens mellomlaks dominerte lakseobservasjonene var det en klar overvekt av små og umoden fisk blant sjøørretene. Gitt samme kjønnsfordeling som er lagt til grunn for fastsetting av gytebestandsmål for vassdraget (55 % hofisk blant smålaks, 7 % hofisk blant mellomlaks og 55 % holaks blant storlaks) var det trolig om lag 5 kg holaks i elva. Når gytebestandsmålet for elva i ble satt til kg, innebærer registreringene at gytebestandsmålet ble oppnådd i 9. Det må da også tas hensyn til at det kun ble utført gytefisktelling i Lyselva, og at det ikke kan utelukkes at noe laks også gyter i innløpselvene rundt Lysvatn. side 5.

37 . Dividals-reguleringa..1 Områdebeskrivelse Dividalen kraftverk har Devdisjavri som inntaksmagasin, og har utløp i Divielva ved Svalheim om lag km nedstrøms av vandringshinderet for laks (figur..1). Divielva har en lakseførende strekning på km. Reguleringa av Devdisjavri medfører en reduksjon i midlere sommervannføring i Divielva på - %. Elva påvirkes også av Altevannsreguleringa gjennom overføringen av Multujavri og Irgasjavri til Altevatn. Denne overføringa representerer en reduksjon i midlere sommervannføring på 5 % i øvre del av Divielva. Fiskebestandene i Devdisjavri ble undersøkt i fase 1 av prosjektet, og røya var av god kvalitet og veksten var god (Kanstad Hanssen ). Det ble ikke vurdert å være noe behov for kultiveringstiltak i innsjøen. I Divielva ble det utført ungfiskregistreringer i perioden i forbindelse med Dividalsskjønnet (Andersen & Langeland 19), og i 1997 etter pålegg fra Direktoratet for Naturforvaltning (Svenning m. fl. 199). Verken Andersen & Langeland (19) eller Svenning m.fl (199) kunne på bakgrunn ev ungfiskregistreringene påvise klare negative effekter av reguleringene. I fase av prosjektet skal det gjennomføres nye ungfiskregistreringer i Divielva i 1. Figur..1 Kartutsnitt fra reguleringsområdet til Dividalen kraftverk... Fiskebiologiske undersøkelser i Divielva og øvre Målselv i 7 Ungfiskregistreringer : Divielva og øvre del av Målselva utgjør om lag 9 % av gyte- og oppvekstarealet for laks i vassdraget. Den vel km lange lakseførende delen av Divielva anses derfor som svært viktig for rekrutteringa av laksefisk i Målselva. Fra lokalt hold har det i de seinere år vært hevda at både fangstene av voksen laks og rekrutteringa av laksunger har avtatt i Divielva, og at denne utviklinga er forskjellig fra utviklinga i Målselva for øvrig. Det ble derfor vedtatt å gjennomføre nye ungfiskregistreringer i 7. side.

38 Undersøkelene i Divielva inngikk i et større undersøkelsesprogram i /7 og full rapportering av arbeidet er gitt i NINA Rapport 1 (Svenning & Kanstad Hanssen ). Vi gir her kun et utdrag av resultater og konklusjoner av undersøkelsene i Divielva. Samtlige lokaliteter som ble fisket med strøm i Divielva i 1997 ble også fisket i 7. I tillegg ble fire lokaliteter i Målselva valgt ut som referanser (figur..). Figur.. Kart over Målselvvassdraget, der lokaliteter for elektrofiske i 1997 er avmerket (fra Svenning m.fl. 199). Under elektrofiske i 7 ble det fisket på de fire lokalitetene 1.1, 1., 1.5 og 1. i Målselva, samt på alle åtte lokalitetene i Divielva. Det ble fanget 7 laksunger i Divielva og 7 laksunger i Målselva ved elektrofisket i 7. I tillegg ble det fanget henholdsvis 7 og 1 ørretunger. Estimert tetthet av laksunger (fiske eldre enn +) på de åtte lokalitetene i Divielva i 7 varierte fra - 5. fisk per 1 m vannareal, og med gjennomsnittlig tetthet på.7 fisk/1 m (tabell..1). I 1997 varierte tettheten på de samme lokalitetene fra 15.5 til 1,5 fisk/1 m, mens gjennomsnittlig tetthet var 51. fisk/1 m. På fem av lokalitetene var fisketettheten signifikant lavere i 7 (ANOVA, p<.5). På en av lokalitetene (.) var tettheten uforandret, mens to av lokalitetene (.1 og.7) hadde signifikant høyere tetthet i 7. Økningen i ungfisktetthet på lokalitet.1 er statistisk usikker, da lokaliteten ble fisket noe grunnere og ved lavere vannhastighet i 7 enn i side 7.

39 Gjennomsnittlig estimert tetthet på de fire lokalitetene som ble elektrofisket i Målselva i 1997 og 7, var henholdsvis 7. og 7.9 laksunger/1 m. En av lokalitetene hadde noe høyere tetthet i 7 (1.1), mens et av områdene (1.) hadde lavere tetthet i 7. Estimert tetthet varierte også noe mer i 1997 (1-15 fisk/1 m ) sammenlignet med 7 (5-19 fisk/1 m ). Totalt sett vurderer vi tettheten av laksunger i Målselva som relativt lik i 1997 og 7. Tabell..1 Estimert tetthet av laksunger (> + ) per 1 m på hver lokalitet i Divielva og Målselva i 1997 og 7, samt gjennomsnittlig total tetthet i begge elvene. For Målselva i 1997 er gjennomsnittlig fangst for de fire utvalgte lokalitetene i 7 angitt, mens gjennomsnittet for alle lokalitetene er vist i ( ). Divielva Målselva Lokalitet Lokalitet ,5, 1.1 1, 5,. 5, +,, + 9, 1., ,7 +, 1,1 1., , +,1 5, +,1 1.,9,5.5 1,5 +,5,9 + 11, , +,1 9, + 1,1. 1,9 + 1,5, 1. 9, --.7,1 +,9 9, 1.7, --.,5 + 7, 17, 1. 15, + 1, 19,5 +, 1.9, -- Gjennomsnitt 51,,7 7, (,) 7,9 Lengde- og aldersfordelingen av lakseunger fanget ved elektrofiske er signifikant forskjellig mellom 1997 og 7 for begge elvene (Mann-Whitney; p<.5). I Målselva dominerte 1-åringene i 7, med en estimert gjennomsnittlig tetthet (fire lokaliteter) på 5 fisk/1m, mens tettheten for - og -åringer var henholdsvis og 1 fisk per 1 m (figur..). I 1997 var tettheten av 1-, - og -åringer henholdsvis 15, og fisk/1m, dvs. med en total dominans av -åringer. Samme trend ble funnet i Divielva, dvs. med dominans av 1-åringer i 7 og dominans av -åringer i 1997 (figur..). Tettheten av alle årsklassene var lavere i Divielva enn i Målselva både i 1997 og 7, mens forskjellen mellom 1-åringene var spesiell stor i 7 (figur..). Antall Antall Divielva Antall Antall 1 Målselva År Figur.. Lengdefordeling av total fangst av laksunger fanget ved elektrofiske i Divielva og øvre del av Målseleva i 1997 og 7. År Antall laks/1m Alder (år) Divielva 1997 Divielva 7 Antall laks/1m Alder (år) Målselva 1997 Målselva 7 Figur.. Estimert antall laksunger i hver årsklasse fanget ved elektrofiske i Divielva og øvre Målselv i 1997 og 7. side.

40 Fangst av laks i Divielva : Basert på offentlig fangsstatistikk av laks (Lakseregisteret og Fylkesmannens grunnlagsdata) har vi fremstilt prosentvis fangst av oppvandret laks (fangstrater) i Divielva og i Målselva ovafor fossen (figur..5). I Diveelva har det vært en økning i fangstratene i perioden , fra,7 % i 1997 til, % i 7. Fangstratene i Målselva ovafor fossen viser i samme tidsrom en positiv trend frem mot mens utviklingen deretter er klart negativ. Vi har ikke skilt mellom ulike størrelsesgrupper av laks, da videobildene i laksetrappa ikke ga grunnlag for å skille sikkert mellom små-, mellom- og storlaks. Fangstene av ulike størrelsesgrupper av laks i Øvre Målselv og Divielva har imidlertid vært rimelig lik de siste årene (figur..). Fangstrate (%) i Divielva 5 1 D iv ie lv a M a ls e lv a 5 1 Fangstrate (%) i Målselva Figur..5 Fangstrate (%-vis andel) i Øvre Målselv og Divielva av laks som har vandret opp laksetrappa i perioden Siden det ikke var mulig å skille sikkert mellom små-, mellom- og storlaks ved videoregistreringene i trappa, er alle størrelsesgruppene slått sammen År Fangst i Divielva (antall) 1 1 M a ls e lv 1 Fangst i Målselva (antall) Fangst i Divielva (antall) M a ls e lv a D iv ie lv a Fangst i Målselva (antall) År År Figur.. Fangst av smålaks (venstre figur) og mellom-/storlaks (høyre figur) i Divielva og Målselva i perioden Konklusjon : Estimatet av gjennomsnittlig tetthet av laksunger, basert på elektrofiske på åtte lokaliteter i Divielva, var høyere i 1997 (51. fisk/1m ) enn i 7 (.7 fisk/1 m ). Estimatet var lavere på fem av lokalitetene, relativt likt på en og høyere på to av lokalitetene. I øvre deler av Målselva, hvor det ble elektrofisket på fire lokaliteter, fant vi ingen forskjell i gjennomsnittlig tetthet av laksunger i 1997 (7. fisk/1 m ) sammenlignet med 7 (7.9 fisk/1m ). Dette kan tyde på at rekrutteringen av laksunger i Divielva har avtatt de senere årene. I både Målselva og Divielva dominerte -åringene i fangstene i 1997, mens 1-åringene dominerte i 7. Selv om antall individer avtar med økende alder i en stabil populasjon, vil fangbarheten som oftest kompensere for overlevelsen, slik at - og -årige laksunger ofte opptrer hyppigst i fangstene. Den lave andelen -åringer i fangstene i 7, kan skyldes få gytere i /, eller spesiell lav overlevelse årene etter. Et lavt antall -åringer kan også skyldes lavere side 9.

41 smoltalder, dvs. at en stor andel av -åringene allerede har vandret ut vassdraget. Basert på skjellmaterialet fra fangstene i Målselva var smoltalderen hos laks fanga i perioden , - og etter henholdsvis 9.9, 7.5 og 5. %. Dette antyder at smoltalderen muligens har avtatt de siste årene, og kan være en alternativ årsak til at så få -åringer ble fanget i 7. Dette vil eventuelt bli bekreftet når skjellprøvene fra laks fanga i -1 er analysert. Selv om alderssammensetningen i fangstene fra elektrofisket i 1997 og 7 samsvarer mellom Divielva og Målselva, er tetthetsestimatene i Divialva i 7 noe lavere enn i Det var ingen tendens til at tettheten hadde endret seg mer i øvre sammenlignet med nedre del av Divielva, og vi fant for eksempel ingen forskjeller mellom lokaliteter ovafor og nedafor Dividalen kraftverk. Vi anbefaler at det velges ut seks-åtte lokaliteter som overvåkes årlig fremover, og at skjellanalyser og smoltalder inngår som en viktig del i videre undersøkelser. Sett i forhold til oppvandringen av laks i trappa har fangstraten i Divielva økt fra,7 % i 1997 til, % i 7. I samme tidsrom var det totalt sett en svak negativ trend i fangstratene totalt ovafor fossen. Størrelsesfordelingen på laks fanga i Divielva og i Øvre Målselv har vært relativt lik i denne perioden, og det er derfor lite sannsynlig at det har skjedd en nedgang i fangstraten av for eksempel storlaks i Divielva i denne perioden. Vi finner derfor ingen klare indikasjoner på at fangstene eller fangstratene har avtatt i Divielva de senere årene, og heller ikke sammenlignet med de øvrige fangstområdene ovafor fossen. Anbefalinger til oppfølgende undersøkelser : Elektrofiske i 7 viste at tettheten av laksunger i Divielva var lavere enn ved forrige undersøkelse i I Øvre Målselv var ungfisktettheten å anse som uforandret. I tillegg var aldersfordelingen svært forskjellig, og mens treåringer dominerte i både Divielva og Målselva i 1997 var det en sterk dominans av ett-åringer i begge elvene i 7. De siste 1 årene har andelen av tre-årig smolt økt, og lavere smoltalder antas å kunne forklare hvorfor det fanges så få treåringer i 7. Med tanke på at ungfiskproduksjonen i Divielva er viktig for vassdraget, vurderer vi det som viktig å overvåke utviklingen av både ungfisktetthet, aldersfordeling og smoltalder i Divielva i årende fremover... Fiskebiologiske undersøkelser i Divielva og øvre Målselv i 1 Ungfiskregistreringer : Samtlige lokaliteter som ble fisket med strøm i Divielva i 1997 ble også fisket i 7. I tillegg ble fire lokaliteter i Målselva valgt ut som referanser (figur..). I 1 ble de samme lokalitetene fisket med unntak for lokalitet. i Divielva og lokalitet 1.1 i Målselva ( m /s -delvis tørrlegging av lokalitetene). I 1 ble det fanga 1 laksunger i Divielva og 99 laksunger i Målselva, samt henholdsvis og 11 ørretunger. I 7 ble det fanga 7 laksunger i Divielva og 7 laksunger i Målselva, samt henholdsvis 7 og 1 ørretunger. Estimert tetthet av laksunger (fiske eldre enn +) på de åtte lokalitetene i Divielva i 1 varierte fra 1-5, laksunger/1m vanndekt areal, og gjennomsnittlig tetthet var,5 laksunger/1m (tabell..). I 1997 og 7 varierte tettheten på de samme lokalitetene fra hhv ,5 laksunger/1m og -5, laksunger/1m, mens gjennomsnittlig tetthet var hhv. 51. og,7 laksunger/1m. Sammenligna med 7 var fisketettheten i 1 lavere på kun to av lokalitetene, høyere fire av lokalitetene og lik på en lokalitet. Gjennomsnittlig estimert tetthet på de tre lokalitetene som ble elektrofisket i Målselva i 1 var 7,1 laksunger/1m, mens tilsvarende i 1997 og 7 var henholdsvis 7. og 7.9 laksunger/1 m. På to av lokalitetene har tetthetene var svært like alle tre årene, mens tettheten har avtatt mellom hvert undersøkelsesår på lokalitet 1.. Totalt sett kan tettheten av laksunger i Målselva anses som lik i 1997, 7 og 1. side.

42 TETTHET TETTHET Antall Antall Antall laksunger Antall Antall Antall Antall laksunger Antall Prosjekt Bedre fiske i regulerte vassdrag i Troms Tabell.. Estimert tetthet av laksunger (> + ) per 1 m på hver lokalitet i Divielva og Målselva i 1997, 7 og 1, samt gjennomsnittlig total tetthet i begge elvene. For Målselva i 1997 er gjennomsnittlig fangst for de fire utvalgte lokalitetene i 7 angitt, mens gjennomsnittet for alle lokalitetene er vist i ( ). Divielva Målselva Lokalitet Lokalitet ,5, 1, 1.1 1, 5, --. 5, +,, + 9,,5+, 1., ,7 +, 1,1,5+ 5,5 1., , +,1 5, +,1,+ 5,5 1.,9,5,.5 1,5 +,5,9 + 11,7 5,+ 5, 1.5 7, +,1 9, + 1,1 9,5+,. 1,9 + 1,5,, 1. 9, --.7,1 +,9 9, 7,+, 1.7, --.,5 + 7, 17, , + 1, 19,5 +, 9,9+ 1,1 1.9, -- Snitt 51,,7,5 7, (,) 7,9 7,1 Lengde- og aldersfordelingen av lakseunger fanget ved elektrofiske er signifikant forskjellig mellom 1 og 7 for begge elvene (Mann-Whitney; p<.5). I 1 dominerte -åringer i begge elvene, mens 1- og -åringer ble registrert i like tettheter. I 7 dominerte 1-åringer elvene. I begge elvene har variasjonen i tetthet av -åringer vært langt lavere enn variasjonen i 1- og -åringer, fra - ind./1m i Målselva og 1-17 ind./1m i Divielva (figur..). Tetthetene av -åringer har generelt vært lave i alle årene. Årsyngel ble registrert i gode tettheter i 1 og 7, men ble knapt registrert i Tettheten av alle årsklasser har vært lavere i Divielva enn i Målselva i alle årene, men forskjellen mellom 1-åringene var spesiell stor i 7 (figur..) Lengde (mm) Målselva Målselva Målselva Divielva Divielva 1 Divielva Lengde (mm) Lengde (mm) Lengde (mm). Målselva Divielva Figur..7 Lengdefordeling av total fangst av laksunger fanget ved elektrofiske i Divielva og øvre del av Målseleva i 1997 og 7. 5 Divielva Målselva ALDER ALDER Figur.. Estimert antall laksunger i hver årsklasse fanget ved elektrofiske i Divielva og øvre Målselv i 1997, 7 og side 1.

43 Konklusjon : Resultatene fra elektrofiske i 1 viser at den estimerte tettheten av laksunger trolig har endra seg lite i Målselva gjennom årene 1997, 7 og 1. I Divielva har tetthetene variert noe mer, men ungfisktettheten må allikevel kunne beskrives som relativt stabil også i Divielva. Årsklassestyrkene synes å variere noe mellom undersøkelsesårene, og det var kun i 7 at det ble fanga mer 1-åringer enn -åringer osv. I 1997 og 1 indikerer lavere fangst av 1-åringer enn av eldre aldersgrupper at årsklassen som 1-åringer representerte disse årene (1995-årsklassen og -årsklassen) har vært svak. Staldvik & Kristoffersen (199) viste at oppvandringen av laks var svært lav i 1995, mens Kanstad-Hanssen () viste at oppvandringen av laks i var høy sammenlignet med årene foran og bak. Det kan dermed trolig ikke vises til en god sammenheng mellom antatt gytebiomasse ett år og påfølgende årsklassestyrke. Undersøkelsene i vassdraget så langt har vist at forståelsen av sammenhengene mellom ungfisktetthet (og smoltproduskjon) og gytebiomasse i vassdraget ikke er god. Det er derfor behov for langtidsovervåking av ungfisktettheter på samme måte (årlig) som oppvandringen av voksen fisk dersom slike sammenhenger skal belyses. Undersøkelsene har også vist at tetthetene av laks generelt er lavere i Divielva enn i hovedelva. Årsaken(e) til denne forskjellen er ikke klarlagt, men kan skyldes naturgitte forskjeller som temperatur, substrat og vannhastighet. Imidlertid kan også reguleringsinngrepene i forbindelse med overføringa av Irgasjavri til Altevatn og reguleringa av Devdisjavri påvirke Divielva negativt. Det er foreløpig ikke utført grundigere undersøkelser som belyser de fysiske effektene av disse inngrepene, gjennom både endra vannføring og endra temperaturregime. side.

44 . 5 Altevatn-/Bardu-reguleringa.5.1 Områdebeskrivelse Altevanns-reguleringa : Altevatn er hovedmagasin for Innset og Straumsmo kraftverk. Altevatn får overført vann fra nedslagsfeltet til Divielva gjennom overføringen av Irgasjavri og Multujavri, og mottar også vann fra et bekkeinntak i Salvasskradelva (figur.5.1). Fra Altevatn føres vannet til Innset kraftverk, som har utløp i Innsetvatn/Veslvatn. Innsetvatn er igjen inntaksmagasin for Straumsmo kraftverk. Elva mellom Altevatn og Innsetvatn har svært lav restvannføring, og er mer eller mindre tørrlagt. Fra Innsetvatn og ned til utløpet fra Straumsmo kraftverk gir tilsiget fra restfeltet en viss vannføring. Fra Straumsmo kraftverk og ned mot Setermoen påvirkes Barduelva av kjøremønsteret i kraftverkene, og seinere års effektkjøring medfører store daglige vannføringsendringer. Fiskebiologiske undersøkelser i Altevatn ble utført i 191 og 19 (Svenning, 191,19,199) samt i / (Kanstad Hanssen & Svenning ). Undersøkelsene i / danner grunnlag for anbefalinger til kompenserende kultiveringstiltak i Altevatn. I fase 1 av prosjekt Bedre fiske i regulerte ble fiskebestandene i Irgasjavri og Innsetvatn/Veslvatn undersøkt. Det ble da ikke funnet behov for tiltak. I forbindelse med reparasjoner på inntaket i Innsetvatn sommeren ble magasinet tappet raskt ned og vannstanden senka til LRV over et langt tidsrom. Undersøkelser viste at røyebestanden ble kraftig redusert som følge av dette. Tiltak og overvåking av tiltakene pågår fortsatt i innsjøen (jfr kap..5.) I fase ble Østerdalselva (mellom Innsetvatn og Straumsmo) kartlagt, og habitattiltak ble gjennomført på strekningen mellom Solbukulpen og Straumsmofossen (Kanstad Hanssen b). Disse tiltakene følges fortsatt opp (jfr. kap..5.). Fiskesamfunnet i øvre del av Barduelva ble undersøkt i 195 (Svenning 19) og i 199 (svenning & Kanstad Hanssen 1997). I fase har nytt prøvefiske og bonitering blitt gjennomført i 7/ (jfr. kap ). I tillegg utføres en pilotstudie mht. strømsetting og virkning for bunnfauna og fisk i samarbeid med NINA i 1/11. I Altevatn ble det gjennomført nytt prøvefiske i 9 (jfr. kp..5.), samt at supplerende undersøkelser mht. kartlegging av tilløpselver til Altevatn og forekomsten av ørekyte ble utført i 1. Figur.5.1 Kartutsnitt fra reguleringsområdet til Innset og Straumsmo kraftverk. side.

45 Bardu-reguleringa : Bardufoss kraftverk, som ligger nedenfor Bardufossen, utnytter nedre del av Barduelva som inntaksmagasin (figur.5.). Ei demning rett oppstrøms Bardufossen hever vannstanden og stuving av vannmassene påvirker elva helt opp mot Setermoen. Fiskesamfunnet i nedre del av Barduelva (elve-magasinet) er undersøkt midt på 19-tallet (Svenning 19) og i 1995/9 (Svenning & Christensen 199; Svenning & Kanstad Hanssen 1997). Nytt prøvefiske samt bonitering av Barduelva er gjennomført i fase av prosjekt Bedre fiske i regulerte (jfr. kap.5.5). Figur.5. Kartutsnitt fra reguleringsområdet til Bardufoss kraftverk..5. Altevatn Undersøkelser i /: Undersøkelene i inngikk i fase av prosjektet og full rapportering av arbeidet er gitt i Rapport 1-, Fiskebiologisk status i Altevatn og vurdering av kultiveringsalternativer (Kanstad Hanssen & Svenning ). Rapporten er tilgjengelig på hjemmesiden til Fylkesmannen i Troms ( _Zax.pdf.file). Vi gir her kun et sammendrag av resultater og konklusjoner av undersøkelsene i Altevatn i /. I 1/ ble det planlagt et uttak av røye fra Altevatn til bruk som settefisk i Villmarkfisk s produksjonsanlegg i Bardu. Med bakgrunn i fremtidige kultiveringsbehov og planer i innsjøen ble det besluttet at det var nødvendig med en fiskebiologiskk undersøkelse for å oppdatere status for fiske- side.

46 bestandene i innsjøen, samt å tilråde et forsvarlig uttak av røye og vurdere mulige kultiveringstiltak i Altevatn. Tradisjonelt prøvefiske med garn ble gjennomført samt at røyebestandens størrelse ble forsøkt estimert ved hjelp av ekkolodd. Prøvefiske viste at røyebestanden bestod av saktevoksende fisk av dårlig kvalitet. Det var relativt ubetydelige endringer i røyebestanden i forhold til forrige prøvefiske i 191. Forsøkene med å estimere røyebestandens størrelse med ekkolodd var ikke vellykket, og store deler av bestanden ble trolig ikke registrert på grunn av begrensninger i metodikken. Fisketettheten i Altevatn ble allikevel anslått til å være om lag 5 fisk/ha, eller.. individer. Dette anslaget baserer seg på resultatene fra ekkoloddregistreringer, garnfangster og teinefangster i Altevatn og Foldvikvatn, samt gjentatte merke/gjenfangst-estimater i Foldvikvatn. Uttaket av røye i regi av Villmarksfisk kunne bare delvis evalueres på grunn av sviktende rutiner for fangstrapportering. Det er imidlertid sannsynlig at uttaket har tilsvart, kg/ha/år i hele Altevatn. Dette uttaket vurderes ikke å være i konflikt med eventuelle fremtidige utsettinger av stor fisk i kultiveringssammenheng. Sett i lys av nye erfaringer med hensyn til kultivering av røyebestander i reguleringsmagasiner anses tynningsfiske med teiner å kunne være et alternativ for å forbedre kvalitet og vekst hos røya i Altevatn. Utsetting av stor ørret vurderes fortsatt som et alternativ, spesielt med tanke på bevaring av en viktig storørretstamme. Utsetting av stor røye vurderes å kunne erstatte ørret dersom bevaringsaspektet ikke vektlegges. En kultiveringsmodell basert på både tynningsfiske og utsetting av stor fisk vurderes også som aktuell i Altevatn. Undersøkelser i 9: I 9 hadde Villmarskfisk AS drevet uttak av røye i deler av Altevatn i -7 år. I lys av fremtidig forvaltning og eventuell kultivering av fiskesamfunnet i Altevatn ble det beslutta å fremskaffe ny status for fiskesamfunnet, og i tillegg skulle ulike kultiveringsalternativer utredes og beskrives grundig.. Prøvefisket og kultiveringsutredning er beskrevet i egne rapporter (Kanstad Hanssen 1a - og Kanstad Hanssen 1b - Vi gir her kun et sammendrag av resultat og konklusjon. Sammenligna med resultatene fra prøvefiske i var det trolig noe lavere tetthet av røye i 9. Samtidig var det høyere andel stor og umoden røye (figur.5.), og vekst og kvalitet var bedre. Det ble imidlertid ikke funnet klare indikasjoner på at områdene hvor det hadde blitt gjennomført teinefiske hadde endra seg mer enn urørte områder. Det var i større grad grunnlag for å hevde forskjeller mellom grunne og dype deler av innsjøen Antall Antall Figur.5. Lengdefordeling av den samla garnfangsten av røye fra hele Altevatn i høsten og høsten 9. Skraverte søyler viser kjønnsmoden hannfisk og sorte søyler viser kjønnsmoden hofisk. 1 n-11 Det ble videre fanga noe mer ørret i 9 enn i, og ørreten var generelt av fin kvalitet og vokste bedre enn røya. I 9 ble ørekyte for første gang registrert i garnfangster fra Altevatn, og tettheten var opptil seks ganger høyere enn tettheten av røye i tilsvarende størrelse. Det ble anbefalt å fremskaffe mer kunnskap om konkurranseforholdet mellom røye og ørekyte. side 5.

47 Utredning av kultiveringsalternativer for Altevatn viste at tynningsfiske med teiner vil ha en årlig kostnad på om lag 1,7 mill. kroner og en etableringskostnad på 1,5 mill. kroner. Tilsvarende vil produksjon av stor (ca g) ørret ha årlige driftskostnader i størrelsesorden 1,5- mill. kroner, mens etableringskostnadene vil være langt høyere. Med hensyn til valg av stamfisk til eventuell ørretproduksjon viste genetiske analyser at ørret fanga i Gamasjohka, Oustoelva og Barduelva (Østerdalselva) er nært beslekta. Størrelsen på prøvematerialet og usikkerhet knytta til faktiske bestandsstørrelser kan imidlertid indikere at fisk fra de ulike elvene representerer reproduktivt adskilt populasjoner. Dette gir i så fall en forvaltningsmessig utfordring i forhold til valg av utsettingsmateriale. Det anbefales derfor at det gjøres forsøk på å samle inn genetiske prøver av ørret fanga ute i Altevatn, for å avdekke om det bør utvises en stammevis forvaltning av ørreten i innsjøen. Undersøkelser i 1 og 11: I 1 ble anbefalingene fra utredninga fulgt opp, og et begrensa prøvefiske retta mot ørekyte ble utført. Samtidig ble rekrutteringspotensialet for ørret og ørekyte kartlagt i alle innløpselver og -bekker rundt Altevatn. Det ble også organisert innsamling av genetiske prøver fra stor ørret fanga i Altevatn (Kanstad-Hanssen & Præbel 1). Sammenligna med 9 hadde ørekytebestanden gått kraftig tilbake, og samfunnet av små fisk (<1 cm) som i 9 var kraftig dominert av ørekyte var i 1 dominert av røye (Kanstad Hanssen & Præbel, 1). Diettanalyser viste at i en øyeblikkssituasjon på høsten var graden av diettoverlapp lav, men spesielt ble utnyttelsen av linsekreps tatt som indikasjon på et visst konkurranseforhold mellom røye og ørekyte. Selv om ørekytebestanden hadde gått kraftig tilbake ble bestanden anbefalt overvåka nøye i forbindelse med et eventuelt tynningsfiske på røyebestanden. Kartlegginga av elver og bekker rundt Altevatn viste at ørekyte med stor sannsynlighet ikke utnytter elvene som gyte- og oppvekstområde. Samtidig viste kartlegginga at utenom Oustoelva og Gamasjohka har elvene liten betydning for rekrutteringa av ørret til Altevatn. Genetiske analyser av stor ørret fanga ute i Altevatn viste at nær all stor ørret hadde tilhørighet til Oustoelva, og det fremstod dermed som klart at en eventuell fremtidig produksjon av ørret for utsetting i Altevatn skal baseres på fiskemateriale fra Oustoelva (figur ). En estimering med basis i prøver fra ungfisk fanga i Oustoelva og fra stor ørret fra Altevatn viste i tillegg at antall identifiserbare familiegrupper var høyt nok til at ungfiskforekomsten i Oustoelva vurderes som genetisk egna som kilde for oppbygging av et stamfiskprogram for Altevatn. Figur.5. Lengdefordeling av ørret samla inn til genetiske analyser sett i forhold til populasjonstilhørighet. side.

48 .5. Veslevatn/Innsetvatn Etter å ha fulgt utviklingen i røyebestanden i perioden - ble det klart at gjenoppbyggingen av bestanden etter den ekstraordinære nedtappingen av magasinet i gikk svært sakte. Det ble derfor beslutta å fange inn små, ung røye med teiner i Altevatn og sette fisken ut i Innsetvatn for å styrke rekrutteringa. I 7 ble det satt ut vel røyer i størrelsen 1-15 cm, og i ble det satt ut røyer i størrelsen 1-1 cm. Utsettingen ble begge år utført i slutten av mai. All utsatt fisk ble merka ved å klippe av fettfinna. Prøvefiske ble i 7 utført september, -. september i og -9. september i 1. Det ble fiska med 9 oversiktsgarn (ovg) i 7 og 15 oversiktsgarn (Novg) i og 1. I 7 ble det fanga røyer og lake og i 7 røyer, 11 lake og om lag ørekyte. I 1 ble det fanga 7 røyer og 57 ørekyte. Resultater: Røyefangsten i 7 og utgjorde hhv. 11,5 og 1, fisk/garnnatt eller 1, og 1, kg/garnnatt (tabell.5.1). I 1 ble det fanga like mange røyer per garnnatt som i, men på grunn av økt snittstørrelse på røya økte fangsten til,75 kg/garnnatt. Garnfangstene av røye synes dermed å ha øka jevnt siden, men er ennå langt lavere enn i 199 (før nedtappingen). Fangsten av ett-åringer i var den høyeste siden nedtappingen i. Andelen av ungfisk synes å være økende, men fortsatt er antall og andel gytemoden røye lav (figur.5.5,.5.). I var kun av 7 fisk kjønnsmodne, og blant 7 fisk større enn cm var kun ei røye moden. Det ble registrert tre utsatte røyer (fettfinneklipt) på 17, til, i 7 hvorav ei røye var kjønnsmoden, og to utsatte umodne røyer på hhv. 1, og 1. cm i. I 1 ble det ikke påvist utsatt røye i garnfangstene Tabell.5.1 Fangst per garnnatt (antall fisk/1m garn/natt) for røye under prøvefiske i Innsetvatn i 199,,,, og Antall,1,5,5 11,5 1, 1,9 Kg,,57,9, 1, 1,5,75 side 7.

49 Antall Antall Antall Prosjekt Bedre fiske i regulerte vassdrag i Troms n= n=9 n= Antall Antall Antall n= n=7 1 n= Figur.5.5 Lengdefordeling av garnfanga røye fra Innsetvatn/Veslvatn i tidsrommet 199 til 1. Kjønnsmoden fisk er avmerka med grå skravering for hannfisk og sort for hofisk. Garninnsatsen har vært lik alle årene. Antall Antall Antall Alder (år) Alder (år) 199 n=1 n=9 n= Antall Antall Alder (år) n= Antall 1 1 Alder (år) n=7 1 n=71 Alder (år) Alder (år) Figur.5. Aldersfordeling av garnfanga røye fra Innsetvatn/Veslvatn i tidsrommet 199 til 1. Kjønnsmoden fisk er avmerka med grå skravering for hannfisk og sort for hofisk. Garninnsatsen har vært lik alle årene. side.

50 Konklusjon Tettheten av røye har øka jevnt men sakte siden, og utgjør fortsatt kun % av tettheten i 199. Også andelen av ungfisk (ett- og toåringer) har økt de siste årene, og viser at rekrutteringen tar seg sakte men sikkert opp igjen. Det er imidlertid forstsatt svært lite kjønnsmoden fisk i fangstene, og rekrutteringspotensialet synes dermed fortsatt å være noe svakt. Dette innebærer at bestanden fortsatt vurderes å være sårbar for beskatning. Kanstad Hanssen (7) konkluderte med at -årsklassen trolig var den første årsklassen etter nedtappinga som kan gi et betydelig gytebidrag i innsjøen, men at dette forutsatte at fisken ikke ble beskatta i tiden frem mot kjønnsmodning (-5 år). Denne årsklassen utgjør to-, tre- og fireåringer i hhv., 7 og og vi ser at årsklassen dominerer garnfangstene i alle disse årene. I var ettåringer (-årsklassen) godt representert i fangsten. Selv om -årsklassen har vært dominerende i fangstene er andelen av kjønnsmodne individer lavt, og foreløpig har årsklassen i svært liten grad bidratt til rekrutteringen til røyebestanden. Forutsatt at bestanden ikke beskattes eller beskattes forsiktig i de neste - årene bør -årsklassen kunne gi et betydelig gytebidrag, og sikre reetableringa av bestanden. Dersom røya beskattes gjennom garnfiske i årene fremover bør uttaket primært rettes mot fisk i umoden størrelse, det vil si fisk mindre enn -5 cm. Ved prøvegarnsfiske har gjenfangstene av den utsatte Altevass-røya utgjort om lag - % av fangsten innenfor størrelsesintervallet som den utsatte røye forventes å være innenfor høsten etter utsetting. Gjenfangstene har vært lave, til sammen 5 fisk i 7 og, og av disse var ei cm lang røye moden. Det er med andre ord sannsynlig at relativt få av de utsatte røyene kjønnsmodner tidlig, og således bidrar til en rask økning i gytebiomassen i innsjøen. Betydningen av de utsatte fiskene er noe uklar i og med at innslaget i prøvefiske har vært lavt og at fiskene i liten grad har gytt enda. Rapporter fra fiskefangster utenom prøvefiske beskriver imidlertid høyere innslag av merka, utsatt fisk og kan tilsi at utsettingen har større betydning en prøvefiskefangstene tilsier. Basert på innslaget av utsatt fisk i prøvefiskene bør det vurderes om det er hensiktsmessig å fortsette utsettingene, mens de innmeldte og noe høyere gjenfangstene fra øvrig fiske tilsier en noe større betydning av den utsatte fisken. Fortsatt i 1 var tettheten av røye uttrykt som antall % og som biomasse % av hva den var før nedtappinga. Imidlertid viser resultatene fra siste prøvefiske i 1 at utviklingen går rett vei, og for første gang siden ble det registrert en reell andel av gytefisk. De aller fleste (75 %) av røyene større enn cm var kjønnsmodne, og røye større enn cm utgjorde 5 % av fangsten. Ut fra utviklingen i bestanden anbefales ikke ytterligere utsettinger av røye. Ut fra lengdefordelinga av røye fanga i 1, og innslaget av kjønnsmodne hofisk i denne, blir det anbefalt at eventuelt garnfiske frem mot 1-1 ikke utøves med maskevidder under 9 mm for å unngå å beskatte for mye kjønnsmoden hofisk side 9.

51 .5. Østerdalselva I forbindelse med at det ble utført biotopjusternde tiltak i elva (på strekningen Solbukulpen til Straumsmofossen) i har prosjekt Bedre fiske i regulerte overvåket både den fysiske utviklinga i elveleiet og status for ørretforekomsten i området. Målsettinga med tiltakene var å etablere kulper og dyp-områder for å bedre levevilkårene for stor fisk i området. Den fysiske utviklinga, altså hvordan de utførte justeringene i elveleiet endrer seg over tid, overvåkes ved å fotografere tiltakene hvert år. Det vurderes hvorvidt tiltakene er stabile og om ønska effekter i form av selvrensing og graving har oppstått. Så langt viser overvåkingen at tiltakene fysisk/vassdragsteknisk sett har vært svært vellykka. Utgravde dypåler og små kulper fremstår i stor grad uforandra og til dels forsterka tre år etter etableringa (figur.5.7) Figur.5.7 Bilder av tiltak i Østerdalselva. Bildene til venstre viser situasjonen rett etter utføring av tiltakene i og bildene til høyre viser situasjonen i. Forekomsten av ørret innenfor tiltaksområdet ble kartlagt i 1 og i, rett før gravearbeidene startet. Målsettingen i forbindelse med gjennomføringen av de biotopjusterende tiltakene var å overvåke utviklingen i ørretforekomsten innenfor tiltaksområdet. Elvestrekningen forandret karakter kraftig etter tiltakene, og der elva før tiltakene få steder var dypere enn - cm er det nå små kulper og djupåler med dyp opp mot 1,5 - m. Rent metodisk gjør dette at fangsteffektiviteten ved elektrofiske blir svært ulik før og etter tiltak (dårlig fangseffektivitet ved vanndyp over -5 cm). Elektrofiske ble imidlertid utført i og 11. I 1 ble to områder på til sammen 1 m fisket en gang, og i, og 11 ble fire områder på til sammen m fisket en gang (tabell.5.). side 5.

52 Tabell.5. Fangst av ørret ved elektrofiske innenfor tiltaksområdet på strekningen mellom Solbukupen og Straumsmofossen i 1,, og 11. År Areal + 1+ Eldre På grunn av at områdene som ble fiska før tiltakene delvis er tørrlagte eller har endra karakter fullstendig er de undersøkte områdene i og 11 nye lokaliteter, og fisketetthetene før/etter tiltakkan derfor ikke sammenlignes direkte. Ut fra fangstene ved elektrofiske kan det se ut som at tettheten av fisk har økt etter tiltakene. Vi vektlegger imidlertid ikke disse registreringene, og velger i større grad å bruke endringen i størrelssammensetning som en indikator på effekter av tiltakene. Som det fremgår av figur.5. ble det registrert flere store fisker (>1-11 cm) i enn i 1/. Det kan dermed se ut til at økt tilgjengelighet av kulper og dype områder har medført at området har en del større fisk nå enn tidligere. I 11 var fangsten ved elektrofiske tilnærme lik fangsten i, selv om det ble fanga noe færre årsyngel. Vannføringa var under fiske i 11 noe høyere enn den var i (og tidligere år), og har trolig gitt noe lavere fangst av årsyngel. Andelen av ørret større enn 15 cm var også noe høyere i 11 enn i, og den største ørreten var cm. Det er imidlertid vanskelig å få et reelt bilde av fiskesamfunnet gjennom elektrofiske på grunn av at mange av de nye kulpene nå er dypere enn 1 m. Den endelige vurderinga av om målsettinga med tiltakene er oppnådd må derfor til en viss grad baseres på rapporter fra fiskere i området. A n ta ll ø rre t 1 A n ta ll ø rre t Lengde (mm) Figur.5. Lengdefordeling av ørret fanget ved elektrofiske før (1 og ) og etter () biotopjusterende tiltak i Østerdalselva.. Før tiltak (1,) Etter tiltak ().5.5 Barduelva Prøvefiske og bonitering ble utført i 7 og. Resultatene er fremstilt i egen rapport Rapport 1-9, Fiskebiologiske undersøkelser i Barduelva i 7 og (Kanstad Hanssen 9). Rapporten er tilgjengelig på hjemmesiden til Fylkesmannen i Troms (LINK). Vi gir her kun et sammendrag av resultater og konklusjoner av undersøkelsene i Barduelva : Sammenligna med undersøkelser i elva på midten av 199-tallet fremsto fisketettheten i 7/ som tilnærma uforandra. Ørret dominerte imidlertid garnfangstene i både nedre og øvre del av elva, noe som innebærer at ørret opptrer i større antall i nedre del av elva nå enn for 1 år siden. Veksten hos både ørret og røye var god, men røya vokser dårligere nå enn tidligere. Ut fra garnfangstene har andelen av ørret og røye større enn 5 cm gått tilbake i de seinere årene. side 51.

53 Innføringa av effektkjøring tidlig på -tallet har vært antatt å ha negative effekter for fiskesamfunnet i elva. Resultatene fra vårt prøvefiske i 7/ synes for øvre del av elva kun delvis å underbygge disse antakelsene i og med at ørretbestanden fremstår omtrent som den gjorde ved forrige prøvefiske noen år før innføringa av effektkjøring. Det ble imidlertid påvist raskere vekst hos ørret nede i elva enn oppe i elva, noe som kan være et utslag av effektkjøringa. I nedre del av elva vokste røye klart dårligere nå enn for 1 år siden, og andelen av stor fisk var også langt lavere. Nedre del av elva burde forventes å være mindre påvirka av effektkjøring enn øvre del av elva, og den negative utviklingen i røyebestanden kan trolig i stor grad tilskrives økt konkurranse fra en ørretbestand i fremvekst. Bonitering (og elektrofiske) i sideelvene til Barduelva viste at det kun er Skoelva og Sørdalselva som har et visst potensial som rekrutteringsområder for fiskebestandene i hovedelva. Bonitering av hovedelva viste at relativt store områder har bunnsubstrat som er egna for gyting, og spesielt øverst og midt i elva er bunnsubstratet velegna for ungfisk. Endringene i vanndekt areal mellom full drift og stans i Strømsmo kraftverk er beregna og utgjør i gjennomsnitt % i området fra Strømsmo til Storholmen. Det er på bakgrunn av resultatene fra undersøkelsene i elva i 7 og ikke grunnlag for å hevde at effektkjøring har hatt en klar negativ innvirkning på fiskesamfunnet, verken med hensyn til rekruttering eller vekst og næringstilgang. Dette forholdet står noe i kontrast til beskrevne virkninger av effektkjøring i andre vassdrag og den foreløpige dokumentasjonen på lave tettheter av bunndyr i Barduelva. Det anbefales derfor å overvåke både fiskesamfunn og bunnfauna i årene for å avdekke eventuelle langtidseffekter som foreløpig ikke er klart uttalte..5. Barduelva (anadrom strekning) I lakseførende del av Barduelva (fra Bardufossen og ned til samløp med Målselva) ble det i 9 gjennomført et enkelt elektrofiske (ungfiskregistrering) og en drivtelling av gytefisk. Ungfiskregistreringa ble gjennomført 1. september, mens drivtellinga ble gjennomført. oktober. Resultater Ungfisk Det ble fiska en omgang på fire lokaliteter (figur.5.9). Vannføringa var noe høy i og med at Bardufoss kraftverk var i drift. Øvre del av elva domineres av en stor kulp(fossekulpen) med relativt grovt substrat. Elva deles i to løp ved utgangen av fossekulpen, der det hovedløpet er relativt stritt og dypt. Sideløpet har lavere vannhastighet og domineres av stein og blokk (tabell.5.). Lengre ned synker vannhastigheten betydelig og bunnsubstratet består i all hovedsak av sand og dynn. Figur.5.9 Kartutsnitt fra lakseførende del av Barduelva. Lokaliteter for elektrofiske er markert med rødt, mens soneinndeling ved drivtelling av gytefisk er markert med sort. side 5.

54 Det ble fiska et totalt areal på 7 m noe som tilsier at det ble fanga laks (eldre enn +) per 1 m (tabell.5.). Lokalitet hadde de høyeste tetthetene av laksunger, mens laksunger ikke ble påvist på lokalitet. Ungfisk av ørret ble kun påvist på lokalitet. Harr ble registrert på alle lokalitetene, og i høyest tetthet på lokalitet og (1-17 harr/1 m ). Tabell.5. Bonitering av elektrofiske-lokaliteter i lakseførende del av Barduelva. Metodikk for habitatkartlegging fremgår av kapitel..1. Lokalitet Bunn-substrat Vannhastighet Vanndybde Begroing Hulrom Egnethet gyting Egnethet oppvekst 1 S(1-)/B (/) S / Bra Bra S(1-)/B/G - (5//1) M 5-1 1/ Dårlig/bra Bra S(1-)/G - (/) M/L Bra Bra/dårlig Sa/G (9/1) L 1-1 Dårlig/bra Dårlig/uegna Tabell.5. Registrert tetthet av laks, ørret og harr basert på en omgang elektrofiske i lakseførende del av Barduelva høsten 9 Laks Beregna Ørret Beregna Harr Lokalitet Areal Eldre tetthet Eldre tetthet Gytefisktelling Gytefisktellinga ble utført på relativt lita elv (kraftverket ble kjørt med redusert last) med to tellere og ved sikt på - m. Totalt ble det registret 1 laks, fordelt på smålaks, 7 mellomlaks og 1 storlaks (tabell.5.5). Det var overvekt av holaks blant mellomlaksen, mens hannfisk dominerte blant storlaks. Det ble i tillegg registrert sjøørret og harr. Foruten en liten holaks ble det kun registrert harr i sone IV. Tabell.5.5 Registreringer av laks, sjøørret og harr under gytefisktelling i Barduelva høsten 9. Sone Smålaks Mellomlaks Storlaks Oppdrett Sjøørret Harr ho hann ho hann ho hann < 1kg 1- kg -7 kg <1kg >1kg Totalt Sum - 1 Sum - Sum - Konklusjon Ungfiskregistreringa ble utført på noe stor elv, og resultatet kan gjenspeile dette i og med at laksefangstene var lave. Fangst av ørret og harr i hovedsak gjort i de mest strømsvake områdene innenfor hver lokalitet. Vi vil derfor ikke utelukke at tettheten av laksunger er reelt sett er høyere enn hva våre registreringer tilsier. Befaringa langs elvestrekninga tilsier dog at det kun kan forventes nevneverdig ungfiskproduksjon i den øvre tredjedelen av elva (ned til lokalitet ). Drivtellinga viste at laks gyter i elva, men at gyteområdene primært ligger i øvre del av elva. side 5.

55 . Øse-reguleringa..1 Områdebeskrivelse Storforsen kraftverk har sitt inntak i en mindre dam i elva om lag på høyde med Bjørnarvatn. De tre innsjøene, Øsevatn, Langvatn og Storvatn utgjør hovedmagasinet for kraftverket, men også Reisvatn reguleres noe. I dag reguleres ikke Hestvatn og Bjørnarvatn, selv om det foreligger en gammel konsesjon på regulering av Hestvatn (figur..1). Fiskebestandene i de seks innsjøene ble sist undersøkt i 19 (Jørgensen m.fl.1991). Undersøkelsene viste at i de tre øverste innsjøene, Øsevatn, Langvatn og Storvatn var det kun røye (en ble fanga i Langvatn) som generelt var småvokst, kjønnsmoden og av relativt dårlig kvalitet. I Reisvatn, Hestvatn og Bjørnarvatn var det både røye og ørret, med en overvekt av røye. Røya vokste bedre i de tre nederste innsjøene enn i de tre øverste. Kvaliteten var også bedre nede i vassdraget. Ørreten var generelt både større og av bedre kvalitet enn røye i disse tre innsjøene. Gode fangster av ung og umoden ørret ble lagt til grunn for at reguleringene ikke hadde medført rekrutteringssvikt for ørret. Med bakgrunn i ny konsesjonsbehandling i vassdraget blir samtlige innsjøer prøvefisket i fase av prosjekt Bedre fiske i regulerte vassdrag i Troms. Figur..1 Kartutsnitt fra reguleringsområdet til Storforsen kraftverk. side 5.

56 .. Prøvefiske i Øsevatn Prøvefiske ble utført -. august i 7. Det ble fisket med 1 oversiktsgarn (ovg), hvorav 7 i strandsonen og i dypet. Den samla fangsten var 1 røye og 17 ørret, hvorav 9 røye og all ørret ble fanget i strandsonen og røye i dypet. Resultater De 9 røyene i strandsonen utgjorde en fangst (CPUE) på, fisk/garnatt (1m garn per natt). Fangsten i dypet utgjorde 1,9 fisk/garnnatt. Røyene var fra 9, til, cm, og gjennomsnittslengda var 1, cm (figur..). Lengde ved kjønnsmodning var 15-1 cm, og blant røye større enn cm var nesten alle modne. Røya var fra ett til 1 år gammel og gjennomsnittlig årlig lengdetilvekst frem til alder 1 år var, cm/sesong. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor var 1,±,1. Bendelmakk ble registrert på 5 % av røyene, der % var lett infisert (1-5 parasitter) og 1 % var middels infiser (5- parasitter). Kjøttfargen var lys rød eller rød hos 9 % av fisken. Gjennomsnittlig fyllingsgrad i analyserte mager var 7 % og ingen av de analyserte magene var tomme (tabell..1). Dietten var dominert av marflo, overflateinsekt samt dyreplankton, men det var også innslag av vårfluer, overflateinsekt, snegl og muslinger. Ørretfangsten representerte fisk/garnnatt. Ørretene var fra 9,7 cm til,1 cm, og gjennomsnittslengda var 1, cm (figur..). Ørretmaterialet var for lite til å kunne bestemme lengde ved kjønnsmodning. Ørretene var fra til syv år. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor var 1,17±,1. Bendelmakk ble ikke påvist i noen av ørretene, og kjøttfargen var lys rød eller rød hos all ørret større enn 15 cm. Gjennomsnittlig fyllingsgrad i analyserte mager var 7 % og ingen av de analyserte magene var tomme (tabell..1). Dietten var dominert av marflo og dyreplankton, men det var også innslag av muslinger. 1 a) n=1 b) 1 A n ta ll 1 A n ta ll c) d) A n ta ll 1 Lengde (c m ) Alder Figur.. a) Lengdefordeling av garnfanga røye i Øsevatnet i 7. Kjønnsmoden hannfisk er markert med gra søyler og moden hofisk med sorte søyler. b) Lengdefordeling av garnfanga røye der åpne søyler viser fisk som er hvit i kjøttet, grå søyler lys rød og sorte søyler rød kjøttfarge. c) Lengdefordeling av garnfanga røye med markering for infeksjon av bendelmark, der hvit= parasitter, lys grå=1-5 parasitter, grå=5- og sort=> parasitter, d) Lengde ved alder (vekstplot) for røye. side 55.

57 Tabell..1 Mageanalyser (diett) for garnfanga røye og ørret i Øsevatn -. august 7 med gjennomsnittlig fyllingsgrad (FG) i magene, volumprosent og frekvens av hvert byttedyrkategori. Overflateinsekt Plankton Vårflue Marflo Snegl Musling Annet m/u hus Røye Volum-%,,,1,,,, Gj.snitt FG 7% Frekvens FG= - ingen Ørret Volum-% 9, 1,,, 1, Gj.snitt FG 7% Frekvens FG= - ingen 1 a) n=17 1 b) A n ta ll A n ta ll A n ta ll c) d) Alder Lengde (c m ) 1 Figur.. a) Lengdefordeling av garnfanga ørret i Øsevatnet i 7. Kjønnsmoden hannfisk er markert med gra søyler og moden hofisk med sorte søyler. b) Lengdefordeling av garnfanga ørret der åpne søyler viser fisk som er hvit i kjøttet, grå søyler lys rød og sorte søyler rød kjøttfarge. c) Lengdefordeling av garnfanga ørret med markering for infeksjon av bendelmark, der hvit= parasitter, lys grå=1-5 parasitter, grå=5- og sort=> parasitter, d) Lengde ved alder (vekstplot) for røye. Oppsummering/konklusjon Fiskesamfunnet i Øsevatn domineres av røye, og ørretbestanden må anses som tynn. Både røya og ørreten var av god kvalitet, der mesteparten av fisken var rødfarga i kjøttet og de aller fleste fiskene var fri for bendelmark eller kun lett infisert. Lengde ved kjønnsmodning hos røya var imidlertid lav, fisken var saktevoksende og svært få fisk var større enn 5 cm. Forrige prøvefiske i innsjøen i ble utført i 19, og da ble det kun fanga røye (Jørgensen m.fl. 1991). Det ble da fiska med en utvida Jensen-serie, altså kun med standardgarn med maskevidder fra 1 mm og oppover. Om vi skal sammenligne fangstene fra 19 med fangstene i 7 må vi regne bort fangsten på maskevidder mindre enn 1 mm (15.5) i 7. Vi får da at fangsten i 19 var 1 røyer/garnnatt mot røyer /garnnatt i 7. Med andre ord var tettheten av røye langt høyere i 7 enn i 19. I tillegg var det i 7 også en lav tetthet av ørret i innsjøen, noe det ikke ble registret i 19. I 19 ble lengde ved kjønnsmodning vurdert til å være 17-1 cm, nær % av røya var hvit i kjøttet, 71 % var infisert av bendelmark og dietten var dominert av insekter. Marflo utgjorde anslagsvis kun 5 % av mageinnholdet. Foruten lengde ved kjønnsmodning var dermed tilstanden til røyebestanden side 5.

58 mye bedre i 7 enn ti år tidligere i og med at flere fisk var rød i kjøttet og færre fisk var infisert av bendelmark. Videre var marflo det dominerende byttedyret for begge artene. Dette til tross for at fisketettheten tilsynelatende er høyere nå enn tidligere. Selv om fisken i dag generelt er småvokst vurderes Øsevatn å tilby et rimelig godt fiske siden kvaliteten er svært bra. Potensialet for å bli et meget godt fiskevatn vurderes å være stort dersom fisketettheten reduseres noe slik at den individuelle tilveksten øker og andelen av stor fisk øker. Gjeldende reguleringsregime synes ikke å påvirke fisk og dens byttedyr i nevneverdig grad... Prøvefiske i Langvatn Prøvefiske ble utført september i 7. Det ble fisket med 9 oversiktsgarn (ovg), hvorav 7 i strandsonen og i dypet. Den samla fangsten var røye og ørret, hvorav 1 røye og all ørret ble fanget i strandsonen og 1 røye i dypet. Resultater De 1 røyene i strandsonen utgjorde en fangst (CPUE) på, fisk/garnatt (1m garn per natt). Fangsten i dypet utgjorde 11,7 fisk/garnnatt. Røyene var fra 1, til 7 cm, og gjennomsnittslengda var 1,7 cm (figur..). Lengde ved kjønnsmodning var 1-15 cm, og blant røye større enn 1 cm var alle modne. Røya var fra - år, og gjennomsnittlig årlig lengdetilvekst fra - år var 1-1,5 cm/sesong. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor var 1,±,11. Bendelmakk ble registrert på 7 % av røyene, der % var lett infisert (1-5 parasitter) og 5 % var middels infiser (5- parasitter). Kjøttfargen var lys rød eller rød hos 9 % av fisken. Gjennomsnittlig fyllingsgrad i analyserte mager var 7 % og av analyserte mager var tomme (tabell..). Dietten var dominert av marflo og dyreplankton, men det var også innslag av vårfluer og muslinger. Ørretfangsten representerte 7, fisk/garnnatt. Ørretene var fra 1,1 cm til 1, cm, og gjennomsnittslengda var,1 cm (figur..5). Lengde ved kjønnsmodning var cm, og 7 av 9 ørret større enn 5 cm var modne. Ørreten var fr - år, og gjennomsnittlig tilvekst fra - års alder var om lag cm/sesong. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor var 1,17±,9. Bendelmakk ble ikke påvist i noen av ørretene, og kjøttfargen var lys rød eller rød hos 1 % av ørreten og nesten all ørret større enn cm var rødfarga i kjøttet. Gjennomsnittlig fyllingsgrad i analyserte mager var % og 1 av analyserte mager var tomme (tabell..). Dietten var dominert av marflo og overflateinsekt, men det var også innslag av vårfluer, plankton og muslinger. Tabell.. Mageanalyser (diett) for garnfanga røye og ørret i Langvatn september 7 med gjennomsnittlig fyllingsgrad (FG) i magene, volumprosent og frekvens av hvert byttedyrkategori. Overflateinsekt Plankton Vårflue Marflo Snegl Musling Annet m/u hus Røye Volum-% 5 Gj.snitt FG 7 % Frekvens FG= % Ørret Volum-% Gj.snitt FG % Frekvens FG= - % side 57.

59 5 a) n= 5 b) A n ta ll A n ta ll A n ta ll 5 1 c) d) Alder Lengde (c m ) Figur.. a) Lengdefordeling av garnfanga røye i Langvatnet i 7. Kjønnsmoden hannfisk er markert med gra søyler og moden hofisk med sorte søyler. b) Lengdefordeling av garnfanga røye der åpne søyler viser fisk som er hvit i kjøttet, grå søyler lys rød og sorte søyler rød kjøttfarge. c) Lengdefordeling av garnfanga røye med markering for infeksjon av bendelmark, der hvit= parasitter, lys grå=1-5 parasitter, grå=5- og sort=> parasitter, d) Lengde ved alder (vekstplot) for røye. A n ta ll A n ta ll a) n= b) A n ta ll c) d) Alder Lengde (c m ) 5 1 Figur..5 a) Lengdefordeling av garnfanga ørret i Langvatnet i 7. Kjønnsmoden hannfisk er markert med gra søyler og moden hofisk med sorte søyler. b) Lengdefordeling av garnfanga ørret der åpne søyler viser fisk som er hvit i kjøttet, grå søyler lys rød og sorte søyler rød kjøttfarge. c) Lengdefordeling av garnfanga ørret med markering for infeksjon av bendelmark, der hvit= parasitter, lys grå=1-5 parasitter, grå=5- og sort=> parasitter, d) Lengde ved alder (vekstplot) for røye. side 5.

60 Oppsummering/konklusjon I strandsonen og de grunne områdene av Langvatnet er det ørreten som dominerer, men tettheten av både ørret og røye er generelt lav. I de dypere områdene av innsjøen var det kun røye, og her var tettheten høyere enn i de grunnere områdene. Kvaliteten på ørreten er god i og med at nesten all fisk er rødfarga i kjøttet og uten bendelmark. Ørreten kjønnsmodner også ved en akseptabel størrelse og når andelen av stor ørret (>5 cm) var på % må bestanden vurderes å representere er godt fisketilbud. Kvaliteten på røya kan ikke settes like høy som hos ørreten. Til tross for at de aller fleste røyene var rødfarga i kjøttet var andelen av røye som var infisert av bendelmark noe høy. I tillegg var lengde ved kjønnsmodning lav, veksten dårlig og det var lite større røye (>5 cm) i fangstene. Røyebestanden vurderes derfor ikke å representere et fisketilbud på linje med ørreten. Ved forrige prøvefiske i 19 ble det fanga røye men bare en ørret i Langvatnet (Jørgensen m. fl. 1991). Om vi sammenligner den samla fangsten av røye og ørret på like maskevidder i 19 og 7 blir fisketettheten 1 fisk/garnnatt i 19 og om lag 1 fisk i 7. Denne forskjellen er så liten at den totale fisketettheten ikke kan betraktes som forskjellig årene i mellom. Langvatnet har dermed endra seg fra å være et omtrent reint røyevatn til nå å ha en svak overvekt av ørret. Utover dette synes ikke lengde ved kjønnsmodning og kvalitetsparametre for røyebestanden å ha endra seg i løpet av de siste ti årene. Diettanalyser i 19 viste at insekter var dominerende mens marflo ble påvist i lave antall. Jørgensen m.fl (1991) konkluderte at marflo fantes i innsjøene (Øsevatn, Langvatn og Storvatn) men trolig kun i lave tettheter. Diettanalysene fra 7 viser at marflo var dominerende næringsemne for fisken i Storvatnet. Generelt oppfattes fisketettheten i Langvatn som lav, men ørreten har god kvalitet og fin størrelse. Røyebestanden derimot fremstår ikke som like bra. Det vurderes imidlertid ikke å være samme potensial for forbedring av fiskebestanden i Langvatn som i Øsevatn, og et tynningsfiske forventes ikke å gi nevneverdige effekter... Prøvefiske i Storvatn Prøvefiske ble utført 1-. august i 7. Det ble fisket med oversiktsgarn (ovg), hvorav 7 i strandsonen og ett i dypet. Innsjøen har kun et lite område med dyp over 15 meter (maks. 5 m). Den samla fangsten var røye og ørret. Resultater De røyene utgjorde en fangst (CPUE) på 1,9 fisk/garnatt (1m garn per natt). Røyene var fra 9, til 5, cm, og gjennomsnittslengda var 1,1 cm (figur..). Lengde ved kjønnsmodning var 15-1 cm, og all røye større enn cm var modne. Røya var fra - år, og gjennomsnittlig tilvekst fra - års alder var om lag 1-1,5 cm/sesong. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor var 1,11±,11. Bendelmakk ble registrert på % av røyene, der 7 % var lett infisert (1-5 parasitter) og 5 % var middels infiser (5- parasitter). Kjøttfargen var lys rød eller rød hos 9 % av fisken. Gjennomsnittlig fyllingsgrad i analyserte mager var 7 % og av analyserte mager var tomme (tabell..). Dietten var dominert av marflo, men det var også innslag av dyreplankton, vårfluer, muslinger og overflateinsekt. Ørretfangsten representerte, fisk/garnnatt. Ørretene var fra 1, cm til,1 cm, og gjennomsnittslengda var 1 cm. Fangsten av ørret var for liten til å kunne fastsette lengde ved kjønnsmodning. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor var 1,±,15. Bendelmakk ble ikke påvist i noen av ørretene, og kjøttfargen var lys rød eller rød hos av ørret. Gjennomsnittlig fyllingsgrad i de analyserte magene var 7 % og 1 av analyserte mager var tomme. Dietten var helt dominert av marflo. Tabell.. Mageanalyser (diett) for garnfanga røye i Storvatn 1-. august 7 med gjennomsnittlig fyllingsgrad (FG) i magene, volumprosent og frekvens av hvert byttedyrkategori. Overflateinsekt Plankton Vårflue Marflo Snegl Musling Annet m/u hus Røye Volum-% 1 1,5 Gj.snitt FG 7 % Frekvens 1 1 FG= % side 59.

61 a) n= b) 1 A n ta ll 9 A n ta ll A n ta ll c) d) Lengde (c m ) Figur.. a) Lengdefordeling av garnfanga røye i Storvatnet i 7. Kjønnsmoden hannfisk er markert med gra søyler og moden hofisk med sorte søyler. b) Lengdefordeling av garnfanga røye der åpne søyler viser fisk som er hvit i kjøttet, grå søyler lys rød og sorte søyler rød kjøttfarge. c) Lengdefordeling av garnfanga røye med markering for infeksjon av bendelmark, der hvit= parasitter, lys grå=1-5 parasitter, grå=5- og sort=> parasitter, d) Lengde ved alder (vekstplot) for røye. Alder Oppsummering/konklusjon Fiskesamfunnet i Storvatn domineres av røye, og ørretbestanden er svært tynn. Røya kjønnsmodner tidlig, er saktevoksende og det var svært lite større røye (>5 cm) i garnfangstene. Med unntak for ei røye var all røye rødfarga i kjøttet og andelen av røya som var infisert av bendelmark var lav. Kvaliteten på røya må derfor anses som meget god, men innsjøen mangler fisk av attraktiv størrelse. De eldste fiskene i våre garnfangster var seks år, noe som indikerer at de største og eldste individene i bestanden beskattes hardt. De få ørretene i fangsten var av fin kvalitet. Ved forrige prøvefiske i 19 ble det kun fanga røye i Storvatn (Jørgensen m. fl. 1991). Om vi sammenligner fangsten av røye på like maskevidder i 19 og 7 blir fisketettheten 7, fisk/garnnatt i 19 og om lag 1 fisk i 7. Det bør dermed være trygt å konkludere med at fisketettheten har øka betydelig i Storvatnet de siste 1 årene. For øvrig har røyebestanden trolig forandra seg relativt lite, og den eneste klare forskjellen er at infeksjonsgraden av bendelmark har avtatt. Dette kan trolig forklares med at plankton (les:hoppekreps) er mindre viktig i dietten i 7. Bendelmark (måse- og fiskeandmark) har hoppekreps som mellomvert, og ved at marflo nå sannsynligvis er dominerende i dietten i store deler av vekstsesongen reduseres mengden av bendelmark i røya. Røyebestanden i Storvatn er av fin kvalitet, men fisken er generelt småvokst. Fisketettheten er imidlertid ikke spesielt høy, og et eventuelt tynningsfiske for å forbedre veksten kan innebære en uønska lav fisketetthet. Et ønske om større gjennomsnittsstørrelse på fisken bør derfor vurderes opp mot de negative sidene ved laver fisketetthet. Når så er sagt vil et lett tynningsfiske med stor sannsynlighet gi gode resultater i form av flere store røyer av flott kvalitet i Storvatn. side.

62 ..5 Prøvefiske i Reisvatn Prøvefiske ble utført oktober i 7. Det ble fisket med 5 oversiktsgarn (ovg), alle satt i strandsonen. Innsjøen har ingen områder dypere enn 15 meter. Den samla fangsten var røye og ørret. Resultater De røyene utgjorde en fangst (CPUE) på 7,7 fisk/garnatt (1m garn per natt). Ørretene var fra til, cm, og gjennomsnittslengda var 15,1 cm (figur..7). Lengde ved kjønnsmodning var om lag cm. Ørreten var fra 1-7 år, og gjennomsnittlig tilvekst fra -5 års alder var om lag cm/sesong. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor var 1,±,1. Bendelmakk ble ikke registrert hos ørreten. Kjøttfargen var lys rød eller rød hos % av fisken. Gjennomsnittlig fyllingsgrad i analyserte mager var % og 1 % av de analyserte magene var tomme (tabell..). Dietten var dominert av marflo, men det var også innslag av overflateinsekt, dyreplankton, vårfluer og muslinger. Røyefangsten representerte,7 fisk/garnnatt. De to røyene var hhv., og,7 cm. Begge røyene var modne, bendelmark ble påvist i den ene røya og begge fiskene var røde i kjøttet. Røyene var og år gammel, noe som tilsier at veksten har vært god (> 5 cm/sesong). Dene ene røye var tom i magen mens den andre var helt full av plankton. Tabell.. Mageanalyser (diett) for garnfanga ørret i Reisvatn oktober 7 med gjennomsnittlig fyllingsgrad (FG) i magene, volumprosent og frekvens av hvert byttedyrkategori. Overflateinsekt Plankton Vårflue Marflo Snegl Musling Annet m/u hus Ørret Volum-% Gj.snitt FG % Frekvens 15 9 FG= 1 % 5 a) n= 5 b) A n ta ll A n ta ll c) d) A n ta ll 1 Lengde (c m ) Figur..7 a) Lengdefordeling av garnfanga ørret i Reisvatnet i 7. Kjønnsmoden hannfisk er markert med gra søyler og moden hofisk med sorte søyler. b) Lengdefordeling av garnfanga røye der åpne søyler viser fisk som er hvit i kjøttet, grå søyler lys rød og sorte søyler rød kjøttfarge. c) Lengdefordeling av garnfanga røye med markering for infeksjon av bendelmark, der hvit= parasitter, lys grå=1-5 parasitter, grå=5- og sort=> parasitter. d) Lengde ved alder (vekstplot) for røye. Alder side 1.

63 Oppsummering/konklusjon Fiskesamfunnet i Reisvatn domineres av ørret, og røyebestanden er svært tynn. Ørreten kjønnsmodner tidlig, er saktevoksende og det var ingen fisk større enn cm i garnfangstene. All ørret større enn cm er trolig lys rød eller rød i kjøttet, og uten skjemmende parasitter. Kvaliteten på ørreten må derfor anses som tilfredsstillende, men innsjøen mangler fisk av attraktiv størrelse. De to røyene i garnfangsten var av fin kvalitet og var de største fiskene i garnfangsten. Ved forrige prøvefiske i 19 var det en svak overvekt av røye (57 %) i fangsten (Jørgensen m. fl. 1991). Om vi sammenligner fangsten av røye og ørret på like maskevidder i 19 og 7 var fisketettheten tilnærma helt lik (5, fisk/garnnatt i 19 og i overkant av 5 fisk i 7). Det ser dermed ut til at ørreten etter hvert har utkonkurrert og fortrengt røya i innsjøen. Reisvatn har i dag en ørretbestand med brukbar kvalitet, men det er trolig langt mellom fisk av en i sportsfiskesammenheng attraktiv størrelse. I og med at fisketettheten er relativt lav vurderes det ikke som hensiktsmessig å tynne bestanden for å oppnå bedre vekst og noe større fisk i Reisvatn... Prøvefiske i Hestvatn Prøvefiske ble utført -. august i 7. Det ble fisket med 5 oversiktsgarn (ovg), alle satt i strandsonen. Innsjøen har et maksimalt dyp på 1-1 m. Den samla fangsten var røye og ørret. Resultater De ørretene utgjorde en fangst (CPUE) på 1, fisk/garnatt (1m garn per natt). Ørretene var fra 1,5 til, cm, og gjennomsnittslengda var 1,5 cm (figur..). Lengde ved kjønnsmodning var om lag cm, og vel % av ørretene større enn cm var modne. Ørreten var fra -7 år, og gjennomsnittlig tilvekst fra - års alder var om lag cm/sesong. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor var 1,±,1. Bendelmakk ble registrert på en ørret, mens kjøttfargen var lys rød eller rød hos % av fisken. Gjennomsnittlig fyllingsgrad i analyserte mager var 5 % og 1 % av de analyserte magene var tomme (tabell..5). Dietten var dominert av marflo, men det var også innslag av dyreplankton og overflateinsekt. Røyefangsten fangsten representerte 1, fisk/garnnatt. Røyene var fra 1, cm til, cm, og alle var modne. Bendelmakk ble ikke påvist i noen av røyene, og kjøttfargen var lys rød eller rød hos alle. Den ene røya var tom i magen, mens de to andre var helt fulle av plankton og marflo. Tabell..5 Mageanalyser (diett) for garnfanga ørret i Hestvatn -. august 7 med gjennomsnittlig fyllingsgrad (FG) i magene, volumprosent og frekvens av hvert byttedyrkategori. Overflateinsekt Plankton Vårflue Marflo Snegl Musling Annet m/u hus Ørret Volum-% Gj.snitt FG 5 % Frekvens 1 7 FG= 1 % Oppsummering/konklusjon Fiskesamfunnet i Hestvatn domineres av ørret, og røyebestanden er svært tynn. Ørreten kjønnsmodner tidlig, men vokser relativt godt og bestanden har en del store individer. All ørret større enn cm er trolig lys rød eller rød i kjøttet, og uten skjemmende parasitter må kvaliteten anses som god. De tre røyene i garnfangsten var av fin kvalitet. Ved forrige prøvefiske i 19 var det overvekt av røye (7 %) i fangsten (Jørgensen m. fl. 1991). Om vi sammenligner fangsten av røye og ørret på like maskevidder i 19 og 7 var fisketettheten,7 fisk/garnnatt i 19 og om lag fisk i 7. Det ser dermed ut til at tettheten av røye har gått tilbake, mens tettheten av ørret er omtrent uforandra. Totalt sett har imidlertid fisketettheten avtatt betraktelig. Dette gjenspeiles i veksten som generelt er bedre nå enn tidligere. Det vurderes ikke å være behov for tiltak for å forbedre fiskebestandene i Hestvatn. side.

64 5 a) n= b) 5 A n ta ll A n ta ll A n ta ll 5 1 c) d) Lengde (c m ) Figur.. a) Lengdefordeling av garnfanga ørret i Hestvatnet i 7. Kjønnsmoden hannfisk er markert med gra søyler og moden hofisk med sorte søyler. b) Lengdefordeling av garnfanga røye der åpne søyler viser fisk som er hvit i kjøttet, grå søyler lys rød og sorte søyler rød kjøttfarge. c) Lengdefordeling av garnfanga røye med markering for infeksjon av bendelmark, der hvit= parasitter, lys grå=1-5 parasitter, grå=5- og sort=> parasitter, d) Lengde ved alder (vekstplot) for ørret. Alder..7 Prøvefiske i Bjørnarvatn Prøvefiske ble utført -. august i 7. Det ble fisket med 5 oversiktsgarn (ovg), alle satt i strandsonen. Innsjøen har ingen områder med dyp over 1-15 meter. Den samla fangsten var ei røye og 1 ørret. Resultater De 1 ørretene utgjorde en fangst (CPUE) på 1, fisk/garnatt (1m garn per natt). Ørretene var fra, til, cm, og gjennomsnittslengda var 15, cm (figur..9). Lengde ved kjønnsmodning var om lag cm. Ørreten var fra 1-7 år, og gjennomsnittlig tilvekst fra 1- års alder var om lag cm/sesong. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor var 1,5±,1. Bendelmakk ble ikke påvist, og kjøttfargen var lys rød eller rød hos 9 % av fisken og hos all fisk større enn 1 cm. Gjennomsnittlig fyllingsgrad i analyserte mager var 5 % og 1 % av de analyserte magene var tomme (tabell..). Dietten var dominert av overflateinsekt, men det var også innslag av marflo, dyreplankton og vårfluer. Det ble kun fanga ei røye som var, cm, moden, lys rød i kjøttet og middels infisert av bendelmark. Tabell.. Mageanalyser (diett) for garnfanga ørret i Bjørnarvatn -. august 7 med gjennomsnittlig fyllingsgrad (FG) i magene, volumprosent og frekvens av hvert byttedyrkategori. Overflateinsekt Plankton Vårflue Marflo Snegl Musling Annet m/u hus Ørret Volum-% Gj.snitt FG 5 % Frekvens FG= 1 % side.

65 A n ta ll 5 1 a) n=1 5 b) A n ta ll A n ta ll 5 1 c) d) Lengde (c m ) Figur..9 a) Lengdefordeling av garnfanga ørret i Bjørnarvatnet i 7. Kjønnsmoden hannfisk er markert med gra søyler og moden hofisk med sorte søyler. b) Lengdefordeling av garnfanga røye der åpne søyler viser fisk som er hvit i kjøttet, grå søyler lys rød og sorte søyler rød kjøttfarge. c) Lengdefordeling av garnfanga røye med markering for infeksjon av bendelmark, der hvit= parasitter, lys grå=1-5 parasitter, grå=5- og sort=> parasitter, d) Lengde ved alder (vekstplot) for ørret. Alder Oppsummering/konklusjon Fiskesamfunnet i Bjørnarvatn domineres av ørret, og røyebestanden er svært tynn. Ørreten kjønnsmodner tidlig, men vokser relativt godt og bestanden har trolig del store individer. De fleste ørretene som er større enn cm er lys rød eller rød i kjøttet, og siden fisken heller ikke er infisert av bendelmark må kvaliteten anses som god. Den ene røya i garnfangsten var også av fin kvalitet. Ved forrige prøvefiske i 19 var det om lag like fordeling av røye og ørret i fangsten (Jørgensen m. fl. 1991). Om vi sammenligner fangsten av røye og ørret på like maskevidder i 19 og 7 var fisketettheten, fisk/garnnatt i 19 og i overkant av fisk i 7. Det ser dermed ut til at mens den totale fisketettheten trolig er uforandra, har tettheten av røye gått tilbake, mens tettheten av ørret er har øka. Tilbakegangen i røyebestanden er mest sannsynlig et resultat av sterk konkurranse fra ørretbestanden. Ørretbestanden fremstår med tilfredsstillende kvalitet, og har trolig innslag av fisk med attraktiv størrelse. Det anses ikke å være behov for fiskestell-tiltak i Bjørnarvatn. side.

66 . 7 Skoddeberg-reguleringa.7.1 Områdebeskrivelse Skoddebergvatn er magasin for Skoddeberg kraftverk, som har utløp i Tømmerelva som igjen renner ut i Saltvatn. Hellern kraftverk ligger helt nede ved havet og har Saltvatn som inntaksmagasin (figur.7.1). Prøvefiske ble utført i Skoddebergvatn i 19 og i 199 (Jørgensen m. fl. 1991; Svenning upubl.), og begge undersøkelsene beskriver en innsjø med en typisk overtallig røyebestand og en meget tynn ørretbestand. Som en følge av undersøkelsene ble et tynningsfiske med teiner igangsatt i 199, og pågikk helt frem til. Prosjekt Bedre fiske i regulerte vassdrag i Troms har overvåket kultiveringsarbeidet siden 199, og har dokumentert svært positive effekter av kultiveringa (Kanstad Hanssen ). Utviklingen i fiskebestandene overvåkes fortsatt i fase av prosjektet (prøvefiske i og 1). Saltvatn ble prøvefisket i 199, i fase 1 av prosjektet. Tynningsfiske ble anbefalt, men gitt lavere prioritet enn kultiveringsarbeidet i Skoddebergvatn. Imidlertid er tynningsfiske nå satt i gang (fra ), og kultiveringsarbeidet overvåkes gjennom fase av prosjektet. Figur.7.1 Kartutsnitt fra reguleringsområdet til Skoddeberg og Hellern kraftverk..7. Oppfølging av tynningsfiske i Skoddebergvatn Prøvefiske ble utført 19-. september i og september i 1. I ble det fisket med 1 oversiktsgarn, hvorav (ovg) i strandsonen og (Novg) i dypet. I 1 ble det fisket to netter med 1 oversiktsgarn, hvorav (Novg) i strandsonen og 5 (Novg) i dypet. I var den samla fangsten ørret og 7 ørret, hvorav ørret og 1 røyer ble fanget i strandsonen og ørret og 5 røyer i dypet. I 1 ble det fanga 151 ørret og 5 røye, hvorav 1 ørret og 19 røyer ble fanget i strandsonen og 7 ørret og røyer i dypområdene. side 5.

67 %-vis fordeling Prosjekt Bedre fiske i regulerte vassdrag i Troms Resultater I strandsonen dominerte ørreten både i og 1, og utgjorde hhv. 7 og % av garnfangsten (figur.7.), mens røya dominerte i dypområdene hvor det kun ble tatt hhv. 7 og 9 % ørret. I utgjorde ørretene i strandsonen en fangst (CPUE) på 1 fisk/garnatt (1m garn per natt). Tilsvarende var fangsten av ørret i 1 19 fisk/garnnatt. Fangsten i dypet utgjorde 1, ørret/garnnatt i og 1, fisk i 1. Ørretene var i fra 1 til 7 cm og gjennomsnittslengda var, cm (figur.7.), mens ørreten i 1 var fra 7 til cm og gjennomsnittslengda var 1 cm. I var hele % av ørretene større enn 5 cm, mens kun 17 % var større enn 5 cm i 1. Lengde ved kjønnsmodning var både i og 1 større enn cm. I var kun av 1 fisk større enn cm modne, mens 9 av 1 var moden i 1. I var de aller fleste ørretene større enn cm var lys rød eller rød i kjøttet, mens kun en fisk under cm var lys rød i kjøttet (figur.7.). Det var ingen nevneverdig forskjell i dette forholdet fra til 1. De 1 røyene fanget i strandsonen i utgjorde en fangst (CPUE) på, fisk/garnatt (1m garn per natt), mens 19 røyer fanget i strandsonen i 1 utgjorde,5 fisk/garnnatt. Røyefangsten i dypet utgjorde i 5,5 fisk/garnnatt og i 1 19,5 fisk/garnnatt. Røyene var fra 9 til 9 cm i og 7 til 1 cm i 1, og gjennomsnittslengda var hhv., cm og 15,9 cm(figur.7.). I var det generelt lite små/ung røye i fangsten, og det ble ikke fanga røye i størrelsesintervallet 1-7 cm. De fleste røyene i garnfangsten var mellom og 9 cm, og 5 % av røyene var større enn 5 cm. Lengde ved kjønnsmodning er vanskelig å fastsette i og med at det ble fanga få fisk i størrelser mellom 15 og cm. Blant røye større enn cm var kun en av røyer umoden. I overkant av % av røyene var lys rød eller rød i kjøttet, og fisk helt ned til 1-15 cm var røde i kjøttet (figur.7.). I 1 var andelen av ungfisk langt høyere, men fortsatt var det svært lite røye mellom og cm. Lengde ved kjønnsmodning var uforandra Røye ROYE Ørret ORRET Figur.7. Fangstfordeling mellom røye og ørret i strandsonen i Skoddebergvatn i perioden ROYE ORRET Tabell Fangst per garnnatt (CPUE) for røye og ørret fra Skoddebergvatn i perioden Data for 199 er hentet fra Svenning upubl røye ørret røye ørret røye ørret røye ørret røye ørret røye ørret røye ørret røye ørret Strandsone - antall 1, 1,, 7,7 1,7 11,,,,,7 1,7,, 1,,5 19, - kilo,,1,11,5 1,5,9,7,9,7,7,15,57 1,,,77 1,9 Dypområde - antall 5, - 11, - 7,1-1, - 1,5-7,9-5,5 1, 19,5 1, - kilo 1,7 -, -, - 1,17 -,57 -,5 -,1,,5,1 Samlet-ant 1,7 1, 5,,7 11, 9, 1,7, 15 1 Røye- 1 Ørret- A n ta ll 9 A n ta ll Figur.7. Lengdefordeling av garnfanget røye og ørret fra Skoddebergvatn i. Sorte søyler markerer fisk med rød kjøttfarge, grå med lys rød kjøttfarge og åpne søyler markerer fisk med hvit kjøttfarge. side.

68 Antall ørret Antall ørret Prosjekt Bedre fiske i regulerte vassdrag i Troms A ntall ørret A ntall ørret A ntall ø rret A ntall ø rret A ntall ø rret A ntall ø rret A ntall ø rret 5 n = n = 1 A ntall ørret A ntall ørret 5 n = Røye- n = Ørret- 1 n = A ntall ørret 1 1 n = n = n = n = 9 A ntall ørret A ntall ørret A ntall ørret 5 n = n = Røye-199 Røye-199 Røye- Røye- Røye- Røye- n = A ntall ørret Ørret-199 Ørret-199 Ørret- Ørret- Ørret- Ørret- n = n = Røye-1 n=5 1 Ørret-1 n= Figur.7. Lengdefordeling av garnfanget røye og ørret fra Skoddebergvatn i perioden 199 til 1. Sorte søyler markerer kjønnsmoden hofisk mens grå markerer kjønnsmoden hannfisk. side 7.

69 Oppsummering/konklusjon Prøvefiske høsten og 1 viser at fiskebestandene i Skoddebergvatn fortsetter å utvikle seg i en positiv retning. Ørret fortsetter å dominere i strandsonen, og bestanden har en høy andel av store individer med gjennomgående god kvalitet. Sammenligna med tidligere år var fangsten av ørret i og 1 uttrykt som biomasse (kg) den høyeste som er registret i tidsrommet 199 til. Fangsten uttrykt i antall ørret var i om lag like stor som i, men da var fisken gjennomgående små og biomassen følgelig lav. I 1 var antall ørret nær dobbelt så høyt som i (og ), noe som skyldes en eller flere sterke årsklasser de siste årene. Selv om ørretfangstene nå inneholder mye stor fisk står mengdene av ungfisk og voksen fisk i et greit forhold til hverandre. Status for ørretbestanden må både i og 1 anses som meget bra. I likehet med ørret var fangsten av røye høy sammenlignet med tidligere år, og også hos røya var fangsten uttrykt i biomasse i den høyeste som er registrert. Den den totale fangsten av røye (strandsone og dypområde) viser at mens røya fortsatt i var klart mer tallrik i innsjøen enn ørret, var forholdet mellom artene tilnærma likt i 1. Det er imidlertid i dypområdene røya er mest tallrik. Stor røye (>cm) utgjorde i en svært høy andel av fangsten, og få ungfisk og nær ingen fisk mellom 15- cm tilsier at det har vært noe lav rekruttering i de siste årene med teinefiske (-). I 1 var andelen av ungfisk langt høyere. Dette viser at det var korrekt å innstille teinefiske i, og at det foreløpig ikke er behov for å starte opp med et vedlikeholdsfiske med teiner. Status for røyebestanden kan betegnes som god, og den høye andelen av stor fisk av god kvalitet bør representere et meget attraktivt fisketilbud. I sum fremstår ørret- og røyebestandene i Skoddebergvatn som et solid bevis på at tynningsfiske med teiner kan gjenskape tapte fiskeressurser. Skoddebergvatn må i dag anses å tilby et meget godt sportsfiske etter til dels storvokst ørret og røye av flott kvalitet. side.

70 .7. Oppfølging av tynningsfiske i Saltvatn Prøvefiske ble utført oktober i og -. september i 1. I ble det fisket med 1 oversiktsgarn, hvorav (ovg) i strandsonen og (Novg) i dypet, mens det i 1 ble fisket med oversiktgarn fordelt på to netter, hvorav 1 (Novg) ble satt i strandsonen og 1 (Novg) i dypet. Den samla fangsten var i 9 ørret og 17 røye, hvorav 9 ørret og 5 røyer ble fanget i strandsonen og ørret og 9 røyer i dypet. I 1 var fangsten røye og 1 ørret, hvorav 5 røyer og 17 ørret ble fanget i strandsonen og 1 røyer og ørret ble fanget i dypet. Resultater I utgjorde de 9 ørretene i strandsonen en fangst (CPUE) på 1, fisk/garnnatt (1m garn per natt), mens de 17 ørretene i 1 utgjorde 1.1 fisk/garnnatt. Fangsten i dypet utgjorde 1, fisk/garnnatt i og, fisk i 1. Ørretene var i fra 1 til cm, og gjennomsnittslengda var 19, cm (figur.7.5), mens ørretene var fra til 5 cm med et gjennomsnitt på 1,1 cm i 1. Det ble begge årene fanga få kjønnsmodne hofisk, og spredingen i lengde for disse var stor (fra 1- cm). Lengde ved kjønnsmodning kan derfor ikke fastsettes for ørretbestanden. I var all ørret større en 5 cm og de fleste større enn cm lys rød eller rød i kjøttet (figur.7.). Totalt var 7 % av ørretene i garnfangsten fra lys rødfarga i kjøttet. Bendelmark ble registrert på 7 % av ørreten, og % av ørreten var middels til kraftig infisert (figur.7.7). I 1 var andelen av ørret som var lys rød eller rød i kjøttet lav for fisk mellom og 5 cm, mens bare % av større ørret var hvit i kjøttet. Bendelmark ble registrert hos 1 % av ørretene, og kun 5 % var kraftig infisert. I utgjorde de 5 røyene i strandsonen en fangst (CPUE) på 1, fisk/garnatt (1m garn per natt), mens de 5 røyene i 1 utgjorde, røyer/garnnatt. Røyefangsten i dypet utgjorde i 1, fisk/garnnatt og i 1, røyer/garnnatt. Røyene var i fra 1 til cm, og gjennomsnittslengda var 17,7 cm (figur.7.5). I 1 var røyene fra til cm og gjennomsnittslengda var 1,1 cm. I var lengde ved kjønnsmodning 1- cm, men det var også en lavere andel av moden hofisk i størrelsesintervallet 1- cm. I 1 ble det ikke registrert moden hofisk mindre enn 5 cm. Nesten 7 % av røya var i lys rød eller rød i kjøttet, og selv hos røye helt ned mot 1-1 cm var andelen med rødfarge i kjøttet høy (figur.7.). I 1 var de fleste røyene ( %) større enn 15 cm lys rød eller rød i kjøttet, mens andelen av mindre røye med rødfarget kjøtt var noe lavere enn i. Bendelmark ble registrert på % av røya i, hvorav 1 % var lite infisert og 1 % var middels infisert (figur.7.7). I 1 var 5 % av røya infisert av bendelmark hvorav % var lite infisert og 7 % middels infisert. side 9.

71 Antall røye Antall ørret Antall røye Antall ørret Prosjekt Bedre fiske i regulerte vassdrag i Troms 1 Røye- 1 Ørret- A n ta ll 1 A n ta ll Røye-1 n= 15 1 Ørret-1 n= Figur.7.5 Lengdefordeling av garnfanget røye og ørret fra Saltvatn i 199, og 1. Sorte søyler markerer kjønnsmoden hofisk mens grå markerer kjønnsmoden hannfisk. 1 Røye- 1 Ørret- A n ta ll 1 A n ta ll Røye-1 n= 15 1 Ørret-1 n= Figur.7. Lengdefordeling av garnfanget røye og ørret fra Saltvatn i og 1. Sorte søyler markerer fisk med rød kjøttfarge, grå med lys rød kjøttfarge og åpne søyler markerer fisk med hvit kjøttfarge. side 7.

72 Antall røye Antall ørret Prosjekt Bedre fiske i regulerte vassdrag i Troms 1 Røye- Ørret- 1 A n ta ll 1 A n ta ll Røye Ørret-1 n= Figur.7.7 Lengdefordeling av garnfanga røye i og 1 med markering for infeksjon av bendelmark, der hvit= parasitter, lys grå=1-5 parasitter, grå=5- og sort=> parasitter Oppsummering/konklusjon I var det en svak overvekt av ørret ( %) i strandsonen, mens røya er omtrent enerådende i dypområdene. Det var imidlertid røya som var mest tallrik hele innsjøen sett under ett. I 1 utgjorde ørret 5 % av fangsten i strandsonen og 1 % av fangsten i dypet. Mens den totale fangsten i hadde en overvekt av røye (57 %), bidro lavt fangst av røye i dypet i 1 til at ørret utgjorde 75 % av totalfangsten dette året. Mens røyebestanden synes å kjønnsmodne relativt tidlig og trolig har relativt få store individer, så inntrer trolig kjønnsmodning i ørretbestanden når fisken er større enn cm og bestanden har trolig en viss andel store individer. Med bakgrunn i at andelen av moden fisk generelt er lav (1%) i ørretbestanden har de fleste fisken fortsatt et godt vekstpotensial, og det forventes at andelen av stor ørret øker i årene fremover. I og med at det ikke ble registrert kjønnsmoden røye i 1 som var mindre enn 5 cm synes det pågående tynningsfiske å ha en klar positiv effekt på røye. Røyebestanden bærer fortsatt preg av at fisketettheten er noe for høy gjennom tidlig kjønnsmodning og relativt mange fisk med bendelmark. Kvalitetsmessig fremstår imidlertid røyebestanden som bra i og med at infeksjonen av bendelmark generelt er lav og de aller fleste røyene er rødfarga i kjøttet. Den tidlige kjønnsmodninga tilsier at andelen av store individer er lav. Det er imidlertid en positiv utvikling i røyebestanden fra til 1. Tynningsfiske har pågått i år, og ut fra en sammenligning av resultatene fra prøvefiske i 199, og 1 er den mest åpenbare endringen en styrking av ørretbestanden som også har en del stor fisk. I 199 var all ørret hvit i kjøttet og infeksjonen av bendelmark var lav. I var nesten all ørret større enn cm rød i kjøttet, men infeksjonen av bendelmark var øke markert siden 199. Fra til 1 avtok andelen av ørret med rødfarga kjøtt noe, samtidig som infeksjonsgraden av bendelmark avtok noe. Røya har gjennomgående blitt av bedre kvalitet, og mens bare 15 % av røya var rødfarga i kjøttet var mer enn % av røye større enn 15 cm rødfarga i og 1. Samtidig har andelen røye med bendelmark øka fra 1 % i 199 til % i, men dette avtok igjen i 1 da de fleste infiserte røyene i tillegg var lite infisert. Lengde ved kjønnsmodning har øka fra 15-1 cm i 199 til 1- cm i og til 5 cm i 1. På sikt vil denne endringa bidra til en større andel stor fisk i røyebestanden i og med at veksten i stor grad stagnerer ved kjønnsmodning. side 71.

73 . Gausvik-reguleringa..1 Områdebeskrivelse Storvatn er hovedmagasin for reguleringa, og Øvrefoss kraftverk kjøres på vann fra Storvatnmagasinet. Øvrefoss kraftvark har utløp til Haukebøvatn, som er inntaksmagasin for Gausvik kraftverk (figur..1). Tidligere var det også et kraftverk mellom Haukebøvatn og Nydammen, men dette er nylig tatt ut av drift og Nydammen som tidligere var inntaksdam for Gausvik kraftverk reguleres derfor ikke lengre. I 1999 ble Øvrefossdammen og Nydammen prøvefisket (Kanstad Hanssen ). Det var relativt lav fisketetthet i begge lokaliteten, og ørret dominerte over røya. Det ble ikke funnet behov for tiltak. Fiskebestandene i Storvatn og Haukebøvatn ble kartlagt i 199 (Jørgensen m.fl.1991), og på bakgrunn av resultatene fra disse undersøkelsene ble det satt i gang med tynningsfiske med teiner i 199/1999 i både Storvatn og Haukebøvatn. I Haukebøvatn ga teinefiske svært lave fangster og aktiviteten ble avsluttet i løpet av to sesonger. I Storvatn pågår uttynningsfiske fortsatt, og prosjekt Bedre fiske i regulerte vassdrag i Troms har overvåket kultiveringsarbeidet siden 199. Resultatene frem til fremgår av Kanstad Hanssen (), og overvåkingen videreføres i fase av prosjektet. Figur..1 Kartutsnitt fra reguleringsområdet til Gausvik kraftverk. side 7.