Onsdag 3. mai 1620 ble

Transkript

1 18

2 1617 Forordningen mot trolldom og dens betydning for hekseforfølgelsen i Finnmark Rune Blix Hagen Utryddelsen av trollfolk i Danmark-Norge var et samfunnsansvar, gikk det fram av trolldomsforordningen som ble gitt ut i forbindelse med 100-års feiringen for Martin Luthers tese i oktober Lovgivingen fikk brutale følger i hele fyrsteriket, men rammet i særlig grad norske kystkvinner og samiske menn i nord. Onsdag 3. mai 1620 ble det avviklet Lagting ved Vardøhus slott. Lagmannen i Nord-Norge, Jørgen Hendrikssen Staur, hadde tatt den lange veien nordover fra sin embetsgård i Steigen til Finnmark for å holde lagting i fiskeværene langs kysten. Til stede ved lagtingets sesjon i Vardø var det norske lagrettemenn fra Vadsø, Kiberg, Vardø samt framtredende representanter for Varangersamene. Den nye lensinnehaveren, John Cunningham, den erfarne fogden Dinus Jensen og den aller første sorenskriveren i Finnmark, Niels Jensen Saell, representerte den lokale lensøvrigheten i Finnmark. Sistnevnte førte tingboka over sakene som kom opp ved sesjonen. Siden tinget ikke bare fungerte som et retts- og skatteting, men dessuten som datidens viktigste informasjonsorgan mellom kongen i København og hans undersåtter, begynte man lagtingets sesjon i Vardø denne maidagen med bekjentgjørelse av kongens forordninger og meddelelser. Den første kunngjøring omhandlet kongens «trøgte patent» mot trolldom, om troldfolck oc deris medvidere, utferdiget og underskrevet ved Københavns slott 12. oktober 1617 og vedtatt av det danske Riksrådet noen dager seinere. Gjennom høytlesning ved prekestoler og tingsamlinger, slik som denne maidagen i Vardø, ble allmuen gjort kjent med regimets bestemmelser. Bilde side 18: Katekismealtertavle fra Hasvik kirke, trolig tidlig 1600-tall, bemalt tre, TSNK 159. Foto: Tromsø Museum Universitetsmuseet. Verdens mest berømte dør. Inngangen til slottskirken i Wittenberg, med de 95 tesene, rekonstruert i ettertid. Foto: Eva Aronsen. Ottar (4):

3 Djevlepakten i fokus De omfattende masseprosessene som Finnmark skulle bli så kjent for, dukket for alvor opp i kjølvannet av offentliggjøringen av de nye lovparagrafene. De rette trollfolk var slike som hadde bundet seg til djevelen og var i selskap med han, gikk det fram av forordningen. Gjennom lovens ordre fikk alle fyrsterikets tjenestemenn pålegg om å lete opp trollfolk og bringe dem inn for det dansk-norske rettsapparatet. Dersom det kunne bevises at disse hadde inngått kontrakt med Satan og gjort bruk av djevelske kunststykker, da skulle de straffes på det hardeste, noe som vanligvis betydde dødsstraff ved ild og bål. Slik ble hekseforfølgelse gjort til et offentlig anliggende i Danmark og Norge. Lensøvrigheten i Finnmark tok pålegget alvorlig og satte i gang en av Norges verste menneskeforfølgelser kort tid etter at påbudene var forkynt for samer og nordmenn. Trolldom ble ut fra dansknorsk lovgivning definert som en alvorlig synd mot Gud, naturen, staten og menneskeheten. Lovparagrafene var rettferdiggjort direkte ut fra Det gamle testamentet, fra Mosebøkene. Derfor sier vi gjerne at dom og straff i dansknorske trolldomssaker bygger på mosaisk rett, det vil si på dekalogen, bedre kjent som de ti bud. Trollfolk syndet grovt mot den viktigste delen av budene, nemlig den første bolken som handler om forholdet til Gud. Trolldomsvirksomhet kunne oppfattes som en majestetsfornærmelse av selve guddommen og dens jordiske representanter. Hekseri betydde gudsopprør og framsto som den verste form for avgudsdyrkelse. Med viten og vilje sluttet trollfolkene seg til djevelens opprør mot Gud. Dersom ikke øvrigheten gjorde noe med tidens store invasjon av hekser, ville Gud kollektivt straffe land og folk. For å mildne Guds brennende vrede krevdes det et krafttak mot alle som tjente Satan. I forbindelse med krisetiden i Finnmark på begynnelsen 1660-årene heter det for eksempel i en innførsel i tingboka at «Gud har hjemsøkt det bedrøvelige landet med jammer, hungersnød og elendighet». Ved å slå til mot heksenes ondskap kunne myndighetene blidgjøre den allmektige. Det er ut fra denne religiøse oppfatningen med Bibelens sterke innflytelse på strafferetten at vi må forstå hekseforfølgelsen. Ortodoksi Det grunnleggende religiøse skisma i Europa på midten av 1500-tallet med påfølgende oppsplitting i militante religiøse retninger har hatt betydning både for lovgivning og prosessintensiteten. Tilknytningen til ulike trosretninger skapte militante fronter som var på vakt mot alle typer syndefull atferd og avvik. Hekseprosessenes økte omfang Katarina von Bora ( ), Martin Luthers kone, statue utenfor Lutherhaus i Wittenberg. Foto: Eva Aronsen. 20

4 kan altså relateres til stikkordene ortodoksi, konfesjonalisering (dyp splittelse mellom trosretninger) og fundamentalistisk statsreligion. Den «sanne» oppfatningen, ikke minst innenfor luthersk ortodoksi, gikk ut på at alle typer magi i siste instans hadde sitt opphav hos Satan. Hvis ikke presteskapets formaninger om evig fortapelse, svovel og helvetesild skremte menneskene fra å anvende spådomskunst og helbredende magi, tok man i bruk hardere midler mot slike folk. Et viktig aspekt med den nye trolldomsforordningen fra 1617 var at alle typer magi ble kriminalisert. Den lutherske ortodoksien som fikk sin glanstid i Norden utover 1600-tallet var særlig opptatt av at embetsmenn måtte slå til mot de såkalte «kloke mennesker» som behersket det loven beskrev som «hemmelige kunster» og som var trollfolks «første alfabet». Selv om trolldomsforfølgelsen hadde pågått en periode i både Danmark og Norge, førte 1617-forordningen til et klart oppsving i prosesshyppighet i begge landene. Nærmere halvparten av kjente hekseprosesser i Danmark fant sted i perioden 1617 til Selv om det skulle bli verre både utover og 1660-årene, fikk vi et slikt oppsving også i Finnmark. Den første store kjedeprosessen i Øst-Finnmark med minst ti kvinner på bålet kom tidlig i Jubelfesten Bakgrunnen for trolldomsforordningen er knyttet til konsolideringen av den lutherske ortodoksien i rikene. I forbindelse med at det var gått 100 år siden Martin Luther offentliggjorde sine 95 teser mot avlatshandelen og annet misbruk innen den katolske kirke, vil sentrale kirkeledere markere begivenheten i Danmark-Norge med en jubelfest. Det skulle være en gledefest for den sanne og rene lære og dens triumf overfor ikke bare «papistiske» strømninger, men også overfor kalvinistiske (tilhengere av J. Calvins protestantiske lære)elementer, og de ofte omtalte kryptokalvinistene (Lutherske sympatier med kalvinismen). Et moment med denne feiringa mot slutten av oktober i 1617 var utsendelse av flere morallover for å bekjempe befolkningens syndefulle liv og dermed motvirke Guds «fortørnelse». Den moralske lovgivningspakken fra 12. oktober 1617 inkluderte ikke bare trolldomsforordningen, men dessuten Tallet på henrettelser blir 92 dersom man legger til to kvinner som ble torturert i hjel før endelig dom, en samisk mann som ble drept under forvaring og ei samisk kvinne som «fikk sin hals revet av» under fengselsopphold. Årene før 1620 og fra 1639 til 1647 er dårlig kildebelagt. Omfanget av trolldomssaker i Finnmark har derfor vært noe høyere enn hva vi kan dokumentere ut fra det bevarte kildematerialet. lover mot unødige kostnader ved bryllupsfeiringer, løsaktighet og en lov som omhandlet klesdrakter, det vil si rettet mot tidens overdrevne pynte- og motesyke. Denne moralske innstramningen ble kort tid etter fulgt opp med en forordning mot utagerende atferd med fyll og spetakkel ved kroene i landene. Fra København ble det bestemt at påbudene skulle forkynnes fra prekestolen og på tingsamlinger, slik det ble gjort i Finnmark våren I tillegg til å benytte begivenheten til å disiplinere og sivilisere befolkningen, skulle feiringen av Wittenbergtesene skje gjennom jubelgudstjenester i alle kirkene og ved Universitetet i København. Reformasjonsdagen som den siste dagen i oktober har vært holdt i hevd helt fram til vår tid og Omfanget av hekseforfølgelse i Finnmark antall mennesker fordelt på år og perioder År/periode Antall Antall personer dødsdommer (+) 5(+) Totalt

5 feires fortsatt i protestantiske land i Europa. Enkelte bekymrede personer har jo i det siste forsøkt å gjenopplive Reformasjonsdagen som et alternativ til den smule hedenske Halloweenfeiringen. I 2017 var 31. oktober gjort til nasjonal helligdag over hele Tyskland for å markere 500-årsjubileet for tesene. Jubelfesten i 1617 tok til i København 31. oktober og gikk over flere dager. Først og fremst var dette en fest ved universitetet og kirkene i København, selv om dagen har vært feiret andre steder i Danmark og blant annet ved Nidarosdomen i Trondheim. Kongen, Christian IV, hans danske Riksråd og Danmarks fremste teologer deltok i festlighetene. Vi kan snakke om at den høytidelige takksigelsesfesten innleder et kirkehistorisk tidsskille. Langt på vei var formålet å kanonisere ortodoksiens Luther-oppfatning, og den markerer således en religiøs innstramning i rikene, noe blant annet trolldomsforordningen er et slående uttrykk for. «Reformasjonsjubileet i 1617 satte fart i ensrettingen av tankelivet i Danmark-Norge», oppsummerer historikeren Øystein Rian i sin del av rikenes felleshistorie. For øvrig var oktoberfesten i 1617 den første gang man feiret et større jubileum i rikene. Initiativet til minnefesten var ikke et rent dansk påfunn, men kom fra Universitetet i Wittenberg i april Fra trolldomssaken mot Karen Eddisdatter Karen Eddisdatter, omtalt som «Finn-Kari» etter hennes samiske herkomst. Hun var ei ung tjenestejente med bopel i Omgang, med nære forbindelser til naboværet Gamvik. Flere personer vitnet om forhold som antydet at Karen brukte trolldom på sine naboer når hun ble arg. Jacob fra Hop fortalte om ukvemsord hun hadde latt falle. Han mente det gikk troll i ord da han plutselig og uventet fikk akutt vondt i ryggen. Anders Rasmussen fortalte om sin kone som en gang kom i krangel med «Finn-Kari». Karen lirte av seg noen bitre kraftsalver. Straks etter munnhoggeriet fikk kona til Anders så vondt at hun måtte gå med stav. Andre berettet om Karens brennende vrede der hun truet med å slippe Fanden løs. Tingretten trengte flere bevis og ba om et tegn fra Gud gjennom å underkaste Karen den såkalte vannprøven. Med lokalbefolkningen som tilskuere ble hun kastet på sjøen, sannsynligvis avkledd til uten klær på kroppen. Og med guddommens nærvær i det helliggjorte vannet ble det brakt klarhet i saksforholdet. Hun kunne nemlig ikke synke, men fløt på havet som en fiskedupp, opplyser skriveren. Etter sjokkmøtet med vannet, tilsto omsider Karen Eddisdatter det lensøvrigheten ønsket å høre. Karen innrømmet at hun stod i tett kompaniskap med den «onde djevelen». Det første møtet med djevelen fant sted da hun som tjenestejente gjette småfe ute på marken ved Gamvik. Kontakten ble opprettet og foregikk under en slags transelignende tilstand hun var omtåket og visste ikke om hun sov eller var våken. Djevelen opptrådte i skikkelsen av en svær hodeløs mann, som likevel var i stand til å snakke til henne. Dersom hun ville noen ondt, brukte hun ordene: «Måtte den onde mannen ta deg». Med det samme var djevelen øyeblikkelig på pletten for å oppfylle hennes ønske, forklarte hun. Under prosessen mot Karen har presten Mester Mogens Nilsson, sogneprest mellom 1611 og 1631, spilt en aktiv rolle i saken. Han har bearbeidet henne til å bekjenne sine synder. Herr Mogens ble seinere selv rammet av trolldom. En del Porsanger-samer tok livet av han gjennom gandmagi tidlig på 1630-tallet. Flere samer fikk båldom for trolldomssammensvergelse mot en Guds tjener. Karen kan ha blitt brent allerede mens lagmann og lensøvrigheten var i fiskeværet sommeren Eksekvering av dømte skulle skje raskt, hadde kong Christian IV bestemt slik at hans rike ikke fyltes opp med «udediske» elementer til Guds ubehag. 22

6 samme år. Budskapet gikk ut på at 31. oktober 1617 skulle gjøres til en seiersfest for Luther og hans trofaste disipler over hele Europa. Christian Kvart og biskop Resen I dansk og norsk trolldomsforskning har det vært lagt vekt på at den nye trolldomsforordningen var tuftet på moderne demonologisk (hekselære) tenkning gjennom at den sondret mellom ulike former for trolldomskriminalitet, men samtidig gjorde det klart at Satan sto bak både den hvite og svarte magien. Magi og trolldom var oppfattet som en viktig del av et omseggripende satanistisk komplott. Den sittende kongen, Christian IV, fryktet trollfolk og gjorde felles sak med de fremste kirkelederne i Danmark i en samordnet bekjempelse av djevelens håndlangere. Professor i teologi ved Universitetet i København og biskop over Sjælland fra 1615, Hans Poulsen Resen, var den ledende personen bak utformingen av trolldomsforordningen. Gjennom et hyrdebrev til alle biskoper i Norge, Danmark og Island i september 1617 ser vi at Resen står fram som initiativtaker til gledes- og minnefesten høsten I kraft av sin sentrale stilling satt han som hele den dansknorske kirkens primas i perioden fra bispeinnsettelsen i 1615 til sin død i Et hovedanliggende for Resen var kampen mot den hvite magien og de såkalte kloke folkene. Ikke bare de som drev med helbredende ritualer og magi skulle straffeforfølges, men i tillegg deres kunder, definert som «trollfolkets medvitere» i loven. Dessuten var det maktpåliggende både for den protestantiske monarken og biskopen å gjøre utryddelse av trollfolk til et offentlig anliggende med offentlig påtale i saker som gjaldt denne typen kriminalitet. Den lokale øvrigheten skulle angi, tiltale og straffe forbryterne. Og som det framgår av lovteksten, risikerte rettsmyndighetene streng straff dersom de tok for lett på oppgaven forordningen i Finnmark Av de arkivdokumentene vi har til rådighet ble forordningen lest ved lagtingssamlinger i Finnmark våren 1620, men vi vet ikke nøyaktig når den ble mottatt ved lokaladministrasjonen i Vardø. Arkivet etter lensadministrasjonen viser bare til dokument nr. 62 og har ingen datering. Interessant nok er dokumentet innført i arkivregistret med tittelen om signekoner och troldfolk och deris medvidere, til tross for at selv ordlyden i teksten faktisk er kjønnsnøytral. Arkivinnførselen ser ut til å være gjort av sorenskriver Niels Jensen Saell. Etter at forordningen var lest ved lagtingets samling i Vardø tredje mai 1620 ble den gjentatt ved alle Fra Lagtingets samling i Vardø 3. mai 1620 hvor det vises til 1617 loven. Midt på side 2b heter det: «Samme dagh bleff lest et Kong. M. trøgte patent, liudendis, att ingen skulle bruge, eller bruge lade, Signelse, Manelse, Maalelse, Caracterer, Wiise Igien, eller visse dager i wggens vduelelse, huem det giør, schall straffis». Kildeinformasjon: Finnmark fylke, Finnmark sorenskriveri. 23

7 tingstedene sørover langs kysten av Finnmark. Fogd, sorenskriver og lensinnehaver Cunningham, reiste sammen med lagmann Staur til kystværene Makkaur, Omgang, Skjøtningberg, Sværholt, Kjelvik, Hjelmsøy, Gåsnes, Mefjord, Hasvåg og til slutt ble forordningen forkynt for lokalbefolkningen samlet til ting ute på kirkegården i Loppa 6. juni Neste år, den 17. april 1621, ble forordningen lest høyt for allmuen, som var møtt fram til ordinært vårting i Vadsø. På denne tiden var trolldomsforfølgelsen i full gang i Øst-Finnmark. Forordningen hadde allerede hatt sin brutale virkning. Forkynnelsen av lovparagrafene mot trolldom ved tingstedet Omgang på Nordkinnhalvøya lørdag 13. mai 1620 ble umiddelbart etterfulgt av en alvorlig trolldomssak. Kongens fogd stevnet og tiltalte samejenta Karen Eddisdatter for en rekke forhold som angikk både løsaktighet, svart magi og mest skremmende av alt; djevlepakt. Etter vitneavhør, vannprøve og tilståelse lød aktors påstand på dødsstraff. Sammen med tinget og med lagmannens samtykke, dømte sorenskriveren henne til ild og bål som straff for hennes slemme lærdom og grove misgjerninger. Dommen ble rettferdiggjort ved henvisning til Hans Kongelige Majestets forordning om trolldomskunst. Louise Bourgeois kunstverk ved Steilneset Minnested i Vardø. Foto: Rune Blix Hagen. 24

8 Petter Dass Den nordnorske sognepresten Petter Dass (1646/ ) har gjennom sin diktning over de ti budene, Katekismesangene, på en glimrende måte gitt uttrykk for den lutherske ortodoksiens oppfatning av hekser og hvit magi. Til det andre budet om ikke å misbruke Guds navn, kommenterer han: Du skal og uden ald forskiel Udrydde slet af Land Ald Signe-Folk og Satans Træl, Og hver en Spaadoms Aand. Samt alle dem der Fugle-Skriig Og Dages vall forstaar, Og alle dem, der Hemmelig Med Troldoms Konst omgaar. Du skall ey paa din Sygdoms-Dag Hos dennem Spørge raad. Det er din Gud en misbehag, Og Vederstyglig daad. Men at en Hex er viis og Klog I Læge-Kunst og Cuur. Det har hun af dend Sorte Bog Det vantroe Creatuur. Thi Satan Kappen veed at snoe Hvor Veyret Føye vill, At giøgle for dem paa Ham troe, Det er hands daglig Spill. Helbreder hand ved Hexers Konst, At du din Sundhed faaer, Da viid, hand giør det ey omsonst, Din Siæl i fare staar. Lensinnehaveren i Finnmark, John Cunningham, involverte seg sjelden direkte i saker mot mistenkte trollfolk i sitt len. Imidlertid forteller rettskildene om ett tilfelle, fra høsten 1632, der Cunningham deltok i avhøret av ei eldre kone med navn Lisbet fra Vardø. Han ville vite om hun «kunde nogit med signen, manen eller mallen». Det betyr at han ønsket å høre om hun behersket former for hvit magi. Spørsmålet er nærmest et sitat fra trolldomsforordningens ordlyd om helbredende magi. Saken mot Lisbet ble utsatt i Hun fikk dødsdom i 1638 uten lensherren til stede. Ved de mange trolldomsprosessene som fulgte utover 1600-tallet i Finnmark ble det ofte henvist til 1617-forordningen, gjerne supplert med henvisning til Guds lov som hjemmel for tiltale og straff. Trolldomsforordningen sto ikke for starten på hekseforfølgelse i nord, men bidro til å intensivere jakten betraktelig. Over 90 mennesker i Finnmark, de aller fleste kvinner, mistet livet som følge av regimets klappjakt på trollfolk. Litteratur og kilder: Bach-Nielsen, Carsten 2015: Fra jubelfest til kulturår. Danske reformationsfejringer gennem 400 år. Aarhus: Aarhus Universitetsforlag. Hagen, Rune Blix 2015: Ved porten til Helvete. Trolldomsprosessene i Finnmark. Oslo: Cappelen Damm. Johansen, Jens Christian V. 1991: Da Djævelen var ude Trolddom i det 17. århundredes Danmark. Odense: Odense Universitetsforlag. Kallestrup, Louise Nyholm 2009: I pagt med Djævelen. København: Forlaget Anis. Rian, Øystein 1997: Den aristokratiske fyrstestaten, Oslo og København: Universitetsforlaget. Tingbok for Finnmark Redigert av Hilde Sandvik og Harald Winge. Oslo: Norsk lokalhistorisk institutt Forordning om troldfolk og deres medvidere, 12. oktober 1617, se Rune Blix Hagen er førsteamanuensis i tidlig moderne historie ved Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi ved UiT Norges arktiske universitet. Hagen har særlig arbeidet med tema knyttet til forestillinger om nordområdene på og 1600-tallet, luthersk ortodoksi og forfølgelsen av trollfolk i nord. E-post: rune.hagen@uit.no Bilde side 26: Hekkbrett fra «De Hoop», Andenes kirke, trolig 1600-tall, tre, utskåret og bemalt. Foto: Mari Karlstad, Tromsø Museum Universitetsmuseet. 25

9 26