torsdag 3. desember kl på Rosendal Turisthotell.

Transkript

1 Jnr GJG/rr Til ordførarar og rådmenn i Sunnhordland ordførar og rådmann i Fusa kommune ordførar og rådmann i Haugesund kommune ordførar og rådmann i Vindafjord kommune INNKALLING TIL MØTE I SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND Det vert med dette kalla inn til møte i Samarbeidsrådet for Sunnhordland torsdag 3. desember kl på Rosendal Turisthotell. Då vert føre: Sak 53/15 Godkjenning av referat frå møte 30. oktober 2015 Sak 54/15 Skriv og meldingar a) Planlegging av møter med departement/hordalandsbenken b) Flyktninger c) Kurs i krisehåndtering/kommunikasjon d) Oppfølging av brev snøggbåt e) Strandsone møter f) Sunnhordland tingrett g) Regional plan for vassregionar Sak 55/15 Innovasjon i offentleg sektor - prosjektskisse Sak 56/15 Stord sjukehus sikring av akuttfunksjonar ved Stord sjukehus Sak 57/15 Nytt AU i Samarbeidsrådet Sak 58/15 Interkommunal strandsoneplan - ekstraløyving Sak 59/15 Ymse Tidsplan 3. desember: Kl Møte i Samarbeidsrådet Regional plan for vassregionar v/ repr. frå SKL Innovasjonsprosjektet i Kvinnherad kommune v/ Leif Kongestøl Kl Julebord 4. desember: Kl Kl Fortsette møte i SfS, dersom ein ikkje vert ferdige med sakene Representantskapsmøte (sjå eiga innkalling) Regionrådet for kommunane Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes A Postboks 444, 5403 Stord T Orgnr E firmapost@samarbeidsraadet-sunnhordland.no W samarbeidsraadet-sunnhordland.no

2 Sunnhordland, 25. november 2015 Gro Jensen Gjerde dagleg leiar

3 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Torsdag 3. desember kl Rosendal Turisthotell Sak 54/15 GJG/rr SKRIV OG MELDINGAR a) Planlegging av møter med departement/hordalandsbenken Au drøfta i møte 13. november kva saker/tema det er viktigast for regionen å ha fokus på til møta i Oslo 9-11 februar. Administrasjonen har føreslege kven som bør vera ansvarleg for å ta kontakt med departementa/oslo kommune/ks region øst/hordalandsbenken. Saker NTP Fiskerihamn El-bilar Ferjeanbod Asyl Tingrettane? Rettigheter og kostnadar Nasjonal helse og sjukehusplan Departement/Kommune/Hordalandsbenken Ansvarleg Samferdselsdepartementet Morten Storebø Justis og beredskapsdepartementet Helse og omsorgsdepartementet Wenche Tislevoll Peder S. Slettebø Skulane i Oslo Oslo kommune Magnus Mjør Nasjonal helse og sjukehusplan NTP Aktuelle saker KS region øst Hordalandsbenken Harry Herstad Adm. i SfS Dersom det er fleire saker som bør drøftast desse dagane, kan desse koma i møte. Etter at ein har fått på plass møtetidene i departementa, vil ein gjera ei fordeling over kven som møter i dei ulike møta. Når det gjeld møte med Oslo kommune, KS og Hordalandsbenken vil ein prøve at alle møter her.

4 b) Flyktningar Kommunane fekk i møte med Fylkesmannen i Hordaland utdelt ein anmoding om å ta i mot fleire flyktningar. Det vert lagt opp til ein runde rundt bordet om status i kvar kommune. c) Kurs i krisehåndtering/kommunikasjon Au drøfta i møte 13. november behov for kurs i krisekommunikasjon og media handtering. Det er ønskeleg å få til eit samla kurs for kommunane. Administrasjonen har fått oversendt eit mogleg kursinnhald og kostnad frå Astrid Tomassen som driv firmaet God Kommunikasjon. Samarbeidsrådet må i møte drøfte om ein skal gå vidare med å bestille kurset for kommunane eller om administrasjonen skal gå ut til fleire og eventuelt kva tidspunkt som høver best. Tilbodet frå God kommuniksjon ligg som vedlegg. d) Oppfølging av brev snøggbåt Samarbeidsrådet sende i september eit brev til Hordaland fylkeskommune der rådet føreslo å nytta innspara midlar på ruta Bergen Ølen til å styrkja snøggbåtruta mellom Kvinnherad- Stord Skånevik. Bakgrunn for saka var at Rogaland fylkeskommune hadde gjeve melding om at dei ikkje lenger ville prioritera å delfinansiera ruta. I framlegg til budsjett for 2016 føreslår posisjonen i Rogaland fylkeskommune følgjande: Rogaland fylkeskommune er innstilt på å bidra med tilskudd til et tilpassa rutetilbud for hurtigbåt mellom Ølen og Bergen. Kostnaden blir lagt inn i revidert budsjett. Dette inneber at det framleis vert båtrute mellom Ølen og Bergen. Samarbeidsrådet bør likevel drøfta ei oppfølging av brevet med fokus på auka tilbod mellom Kvinnherad- Stord Skånevik mellom klokka e) Strandsone møter I møte med fylkes- og stortingsrepresentantane frå Sunnhordland fredag 13. november vart dei blant anna informert om motsegna frå fylkesmannen til strandsoneplanen. Dette er ei sak som Hordalandsbenken ønskjer få meir informasjon om, og har invitert Samarbeidsrådet til møte 1. desember i Oslo. Til dette møte stiller Atle Tornes, Wenche Tislevoll, Odd Harald Hovland og Gro Jensen Gjerde. Det vil bli gitt ei orientering i møte. Det er og avklart eit møte med fylkesmann Lars Sponheim. Dato er ikkje sett. f) Sunnhordland Tingrett Til møte i Samarbeidsrådet 30. oktober hadde administrasjonen utarbeidd ei argumentasjonsliste for og oppretthalda Sunnhordland tingrett. Denne er oversendt Domstoladministrasjonen. Brev ligg som vedlegg. I ettertid er det kome fram at Høgre si gruppe på Stortinget går inn for å leggja arbeidet med strukturendring av domstolane vekk. Det er stor grunn til å tru at dei får fleirtal for dette på Stortinget. g) Regional plan for vassregion Hordaland Plan for vassregion Hordaland har vore ute på 2. gongs høyring med høyringsfrist 20. september. Til denne høyringa er det utarbeidd eit nytt oppsummerande underkapittel om verknaden av planen for vasskraft.

5 Representant for Sunnhordland Kraftlag vil i møte gje ei orientering av verknaden av framlagte plan.

6 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Torsdag 3. desember kl Rosendal Turisthotell Sak 55/15 GJG/rr INNOVASJON I OFFENTLEG SEKTOR På møte 30. oktober hadde Samarbeidsrådet oppe ei sak vedrørande innovasjon i offentleg sektor (sak 42/15). Utdrag Samarbeidsrådet var i januar 2015 på studietur til Danmark for å læra meir om innovasjon i offentleg sektor. Design av relasjonar, velferdsteknologi og politisk innovasjon var sentrale tema. I tillegg var det og litt om erfaringar frå arbeidet ny kommunereform. I etterkant oppsummerte Samarbeidsrådet erfaringane frå turen, og gjekk inn for at Samarbeidsrådet bør arbeida vidare med innovasjon i offentleg sektor. Samstundes starta nokre av kommunane eigne prosjekt. Kommunane på Haugalandet har gjennom Haugaland Vekst ein større satsing på velferdsteknologi og har tilsett ein eigen prosjektleiar på dette. Her er det viktige erfaringar å ta med seg. I møte 3. september hadde Samarbeidsrådet ei kort drøfting på tema. Kommunane er komen ulikt i satsing på blant anna velferdsteknologi. Nokre er med i eit prosjekt i saman med høgskulen Stord - Haugesund, andre er så vidt starta eller ikkje i det heile. Samarbeidsrådet vart samde om at det vil vera eit stort føremon om kommunane i Sunnhordland går saman om dette arbeidet. Høgskulen Stord-Haugesund er ein viktig samarbeidspartnar. Kvinnherad kommune har starta prosjektet Me tør å gjera det! innovasjon og effektivitet i Kvinnherad kommune. Etter ei drøfting konkluderte Samarbeidsrådet med at kommunane ikkje kunne gje sin tilslutnad til prosjektet på dåverande tidspunkt. Administrasjonen vart beden om å legga fram ei prosjektskisse til møte 3. desember. Administrasjonen har no utarbeidd ei skisse til prosjektet Innovasjon i offentleg sektor. Prosjektet er tenkt gjennomført i perioden

7 Prosjektmål: Innan utgangen av 2016 skal det i alle deltakarkommunane vera innført konkrete løysingar gjennom digitalisering, som brukarane opplever som forenkling av byråkratiet. I tillegg skal det innan utgangen av 2016 vera innført digitaliseringsløysingar som gjev monaleg innsparingseffekt innan intern og ekstern møteverksemd i kommunane. I alle deltakarkommunane skal det i løpet av 2016 vera etablert ein systematisk bruk av arbeidsgrupper for utvikling og effektivisering av kommunen Innan utgangen av 2017 skal det vera etablert fleire partnarskap mellom offentleg sektor og privatsektor/3. sektor, for løysing av aktuelle samfunnsutfordringar, enn det som eksisterte i Delmål for prosjektet *Lære oss å støtte innovativ adferd og kultur (korleis leggja til rette for gode idear og konstruktiv kritikk) *Utvikle våre innovative miljø *Utvikle våre pionerar innan innovasjon *Trene på innovasjon *Kommunisere innovasjon både internt og eksternt *Lære oss å bruka LEAN som innovativ metodikk Administrasjonen meiner at det viktigaste arbeidet for PL er støtte til delmåla i prosjektet. Prosjektet byggjer på erfaringane frå Kvinnherad så langt, men er tilpassa og organisert til å gjelda kommunane i Sunnhordland. Prosjektleiar Leif Kongestøl i Kvinnherad kommune vil gje ei orientering i møte. Prosjektet er kostnadsrekna til kr fordelt over 2 år og er tenkt finansiert med skjønsmidlar frå Fylkesmannen, Regionalt forskningsfond, eigendel og eigeninnsats frå kommunane. Framlegg til vedtak: 1. Samarbeidsrådet går inn for at kommunane i regionen gjennomfører ei felles satsing på innovasjon i offentleg sektor. 2. Administrasjonen søkjer finansiering frå Fylkesmannen i Hordaland, Regionalt forskningsfond og kommunane i regionen. 3. Det vert lyst ut stilling som prosjektleiar i 30 % med atterhald om fullfinansiering av prosjektet.

8 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Torsdag 3. desember kl Rosendal Turisthotell Sak 56/15 GJG/rr Nasjonal helse og sjukehusplan sikring av akuttfunksjonar ved Stord sjukehus Sosial- og helsedepartementet har lagt fram Nasjonal helse og sjukehusplan. Fornya, forenkla og forbetra helsetenester er eit sentralt tema, og målet med planen er å sikra gode helsetenester for pasienten. Nasjonal helse og sjukehusplan handlar om pasientar som deltar aktivt i beslutningar om eigen behandling og utvikling av helsetenesta Tilsette i rett antall og med rett kompetanse som får brukt tida si rett Sjukehus som har klar oppgåvedeling og som arbeider saman i team Kvalitet utviklar helsetenesta. Vi styrer etter kvalitet «Å skape pasientens helsetjeneste innebærer at vi må tenke, handle og organisere helsetjenesten annerledes» Planen seier mykje om kvalitet og læring og å styrkja pasientsikkerhet og pasienten si eiga rolle. Administrasjonen vel å ta inn utdrag frå kapitel 14 Bedre oppgavedeling og samhandling mellom sykehusene då dette kapitelet gjer prinsippa for kva funksjon sjukehusa skal ha i framtida. Skal bygge på disse prinsippene: Det skal fortsatt være en desentralisert og differensiert sykehusstruktur i Norge. En ryggrad av akuttsykehus er nødvendig for å sikre beredskap og øyeblikkelig hjelp. Funksjoner skal samles når det er nødvendig av hensyn til kvalitet, men samtidig desentraliseres når det er mulig for å gi et bredest mulig tilbud med god kvalitet i nærmiljøet. For pasienter med behov for mer spesialiserte akutte tjenester, vil behandlingstilbudet som hovedregel være ved store akuttsykehus. Dette betyr at over tid vil færre sykehus enn i dag ha akutt kirurgi. Anbefalt nedre grense for opptaksområdet for akutt kirurgi på innbyggere tas inn som en av flere føringer i denne vurderingen. Faktorer som geografi og bosettingsmønster, avstand mellom sykehus, tilgjengelighet til bil-, båt- og luftambulansetjenester og værforhold skal også tillegges stor vekt. Andre akuttsykehus skal behandle pasienter med vanlige tilstander som har behov for øyeblikkelig hjelp i sykehus.

9 De nasjonale kvalitetskravene til fødetilbudet som er nedfelt i stortingsmeldingen En gledelig begivenhet ( ) og i Helsedirektoratets veileder Et trygt fødetilbud fra 2011, ligger fast. Ved endringer i tjenestetilbudet må det sikres at fødeavdelingenes behov for faglige støttefunksjoner er dekket. Vesentlig endring i oppgavedeling mellom sykehus må avklares i lokale prosesser der kommunene også skal høres. Det skal utarbeides et eget kvalitetssikringssystem for helseforetakenes arbeid med utviklingsplaner, i form av en veileder, for å understøtte at endringer i virksomheten er i tråd med nasjonale føringer, og sikre at det er gjennomført gode lokale prosesser. Stille krav om forpliktende nettverk mellom sykehus og helseforetak i helseregionene. Nettverkene skal sikre hensiktsmessig oppgavedeling. De skal også sikre samarbeid om pasientforløp, bemanning, utdanning av helsepersonell og hospiterings- og ambuleringsordninger. Sykehusstruktur og ambulansetjenester må sees i sammenheng. Endret oppgavedeling må følges av nødvendig styrking av ambulansetjenesten. Desentraliserte spesialisthelsetjenester, gjerne samlokalisert med kommunale helse- og omsorgtjenester, skal videreutvikles for å gi gode tjenester i nærmiljøet og helhetlige pasientforløp. Regjeringen vil at utredninger av endret oppgavedeling mellom sykehus skal omfatte prehospitale tjenester, og sikre at disse har nødvendig kapasitet og kompetanse at kapasitet og basestruktur for luftambulansetjenesten skal gjennomgås i lys av føringene i Nasjonal helse- og sykehusplan og akuttutvalgets rapport at samarbeidsavtalene mellom helseforetak og kommuner skal bli felles planleggingsverktøy for akuttmedisinske tjenester styrke forskning og utviklingsarbeid i akuttmedisin ved å etablere fagnettverk basert på dagens kompetansemiljøer lage flere nasjonale retningslinjer, veiledere og standarder i akuttmedisin igangsette nasjonale pilotprosjekter for utdanning i ambulansefag på bachelornivå Planen tek føre seg to ulike senario: Scenario 1: Akuttsykehus med tilpassede akuttfunksjoner Dette scenariet bygger på regjeringens forslag til prinsipper for sykehusstruktur, og på forutsetningen om at enkelte lokalsykehus med opptaksområde under innbyggere over tid skal kunne omstilles til akuttsykehus uten akutt generell kirurgi. Disse sykehusene skal minst ha akutt indremedisin, anestesiberedskap og planlagt kirurgi. De sykehusene som i dag har fødetilbud, kan fortsatt ha dette. Scenario 2: Alle akuttsykehus må ha akuttkirurgi Dette scenariet bygger på forutsetningen om at sykehus med akuttfunksjoner skal ha døgnkontinuerlig beredskap i både indremedisin, generell kirurgi og anestesi. Med dagens krav til arbeidstid må sykehusene bemannes med minst 6 8 generelle kirurger for å kunne opprettholde døgnkontinuerlig vaktordning.

10 Tabell 12.1 Oversikt over innbyggertal for sykehusområdet Helse Fonna Haugesund Stord Stord og Odda har lite pasientgrunnlag. Det er kort reiseavstand frå Stord til Haugesund Odda Andelen pasienter frå eget opptaksområdet som behandles akuttkirurgisk i Odda, er 15 % Scenario 1 Akuttsykehus med tilpassede akuttfunksjoner Definisjon: Akuttsykehus som minst har akutt indremedisin, anestesiberedskap og planlagt kirurgi For sykehusene vil dette scenariet bety: Alle sykehusene som i dag har akuttfunksjoner vil fortsatt kunne ha dette. Fem sykehus: Narvik, Lofoten, Volda, Stord, og Flekkefjord, kan omstille sine akuttfunksjoner slik at de får akuttfunksjon i indremedisin, men ikke i generell kirurgi. For pasientene vil dette scenariet bety: De fleste pasientene som i dag får sitt akuttilbud lokalt, vil kunne få det også i framtiden. Fødetilbudet vil kunne opprettholdes ved de sykehusene som har dette i dag. Det vil fortsatt være planlagt kirurgi på alle akuttsykehus. Scenario 2 Alle sykehus må ha akuttkirurgi Definisjon: alle sykehus med akuttfunksjoner skal ha døgnkontinuerlig beredskap i både indremedisin, generell kirurgi og anestesi. For sykehusene vil dette scenariet bety: Det blir færre sykehus med akuttfunksjoner i framtiden. 10 sykehus: Narvik, Lofoten, Volda, Stord, Odda, Flekkefjord, Lærdal, Nordfjord, Kongsberg og Elverum, vil måtte legge ned akuttfunksjonen i indremedisin og mister dermed alle akuttfunksjoner. Det blir nødvendig med omstillinger av fødetilbudet på flere av disse sykehusene.

11 For pasientene vil dette scenariet bety: Pasientene som hører til disse sykehusene vil miste sitt akuttilbud. Flere gravide vil miste sitt lokale fødetilbud Fødetilbudet De nasjonale kvalitetskravene til fødetilbudet er nedfelt i St.meld. nr. 12 ( ) En gledelig begivenhet Om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg og i Helsedirektoratets veileder Et trygt fødetilbud fra Disse kvalitetskravene ligger fast med inndeling av fødeinstitusjoner i tre nivåer; kvinneklinikk, fødeavdeling og fødestuer. Fordelingen av mindre fødeavdelinger og fødestuer må sikre nærhet til fødetilbud også utenom de store kvinneklinikkene. Ved endringer i det akuttkirurgiske tilbudet må det sikres at fødeavdelingenes behov for faglige støttefunksjoner er dekket. Det må være tilgjengelig anestesilege/anestesiteam og operasjonspersonell for akutte hendelser og keisersnitt. Det forutsettes derfor at det er kirurgisk virksomhet på sykehus med fødeavdeling. Fødestuer forutsetter ikke tilgjengelig anestesi- eller operasjonspersonell. Vurdering Stord sjukehus har i dag akuttkirurgisk døgnberedskap. Den nye planen legg opp til at alle som har akuttfunksjonar i dag, skal ha dette vidare. Men Stord sjukehus er i ein kategori som kan mista døgnberedskap, då eit av kritera er at sjukehuset må vera tilknytt minimum innbyggjarar. I planen er Stord Sjukehus oppført med innbyggjarar. Etne og Sveio er tilknytt Haugesund Sjukehus, Austevoll til Helse Bergen. I scenario 1 ligg det at sjukehuset kan omstilla sine akuttfunksjonar slik at det vert akuttfunksjon i indremedisin, men ikkje i generell kirurgi. I scenario 2 er konsekvensen at sjukehuset må leggje ned akuttfunksjonen i indremedisin, og dermed alle akuttfunksjonar. Administrasjonen vil trekka fram tre prinsipp som regjeringa har vektlagt i kapittel 14. Bedre oppgavedeling og samhandling mellom sykehusene. Administrasjonen meiner at Samarbeidsrådet i stor grad bør arbeida vidare for å byggja sin argumentasjon for bevaring av akuttfunksjon ved Stord sjukehus rundt desse punkta. For pasienter med behov for mer spesialiserte akutte tjenester, vil behandlingstilbudet som hovedregel være ved store akuttsykehus. Dette betyr at over tid vil færre sykehus enn i dag ha akutt kirurgi. Anbefalt nedre grense for opptaksområdet for akutt kirurgi på innbyggere tas inn som en av flere føringer i denne vurderingen. Faktorer som geografi og bosettingsmønster, avstand mellom sykehus, tilgjengelighet til bil-, båt- og luftambulansetjenester og værforhold skal også tillegges stor vekt. De nasjonale kvalitetskravene til fødetilbudet som er nedfelt i stortingsmeldingen En gledelig begivenhet ( ) og i Helsedirektoratets veileder Et trygt fødetilbud fra 2011, ligger fast. Ved endringer i tjenestetilbudet må det sikres at fødeavdelingenes behov for faglige støttefunksjoner er dekket.

12 Stille krav om forpliktende nettverk mellom sykehus og helseforetak i helseregionene. Nettverkene skal sikre hensiktsmessig oppgavedeling. De skal også sikre samarbeid om pasientforløp, bemanning, utdanning av helsepersonell og hospiterings- og ambuleringsordninger. Til punkt 1 bør ein bygga opp ein argumentasjon kring at Sunnhordland er ein region i vekst, har mange industriarbeidsplassar, og som det står kapitelet, bosettingsmønster, avstand mellom sykehus, tilgjengelighet til bil-, båt- og luftambulansetjenester og værforhold skal også tillegges stor vekt. Ikkje minst må dei faktiske forholda ved sjukehuset sjekkast ut. Er det berre ein operasjon pr. dag slik planen seier? Er bilete av sjukehuset i samsvar med det som vert skildra i planen? Til punkt 2 Ved endringer i tjenestetilbudet må det sikres at fødeavdelingenes behov for faglige støttefunksjoner er dekket. Vert fødetilbodet sikra ved nedlegging av akuttfunksjon, og kan det stillast spørsmål til kva sjukehus som har kapasitet til å ta i mot dei planlagde fødslane, men ikkje minst kva skje dersom det oppstår komplikasjonar ved normale fødslar. Til punkt 3 bør det kunna stillast spørsmål om samspelet og potensialet for oppgåvedeling mellom Stord Sjukehus og Haugesund er utnytta godt nok. Dersom ein berre skal sjå på tal, så burde noko av pasientgrunnlaget for Haugesund sjukehus kunna delast med Stord sjukehus. Med er Stord sjukehus over den kritiske massen som rapporten legg til grunn. Eventuelt at sjukehusa vart sett på som eitt sjukehus med betre oppgåvedeling. (Helse Fonna) Vegen vidare Planen er nett lagt ut, og skal ikkje til politisk handsaming i Stortinget før seint hausten Difor bør Samarbeidsrådet i møte drøfta ein strategi for korleis rådet skal arbeida vidare. Det hadde og vore interessant å fått nokon til å rekna på tid og kostnader ved ei sentralisering, sjølv om økonomi ikkje er ein del av planen. Administrasjonen rår difor til at Samarbeidsrådet får utarbeidd ei argumentasjonsliste som er kvalitetsikra i høve til Nasjonal sjukehus- og helseplan og Helse Fonna, Stord sjukehus. Desse argumenta skal Samarbeidsrådet og medlemmer nytta i sitt politiske arbeid for å sikra framleis akuttberedskap ved Stord Sjukehus. Samarbeidsrådet skal til Oslo i dagane 9-11 februar 2016, der Nasjonal sjukehus- og helseplan bør vera eit av tema som vert teken opp. Samarbeidsrådet har nedsett eit ad-hoq helseutval. Det besto av ordførar Wenche Tislevoll, tidlegare ordførar Synnøve Solbakken i Kvinnherad og Gro J. Gjede frå administrasjonen. Administrasjonen rår til at denne gruppa vert utvida med fleire representantar og at ein knyt til seg representantar frå helsetenesta. Stord kommune, som vertskommune, har etablert ei gruppe med politikarar og representantar frå helse. Det ville vore ein styrke og ikkje minst for å unngå dobbeltarbeid, at desse gruppene supplerte kvarande.

13 Framlegg til vedtak: 1. Samarbeidsrådet for Sunnhordland set ned eit ad-hoq utval med fokus på helse og særskild Nasjonal sjukehus- og helseplan. Gruppa vil bestå av: Wenche Tislevoll, Fitjar kommune Gro Jensen Gjerde, administrasjonen 2. Utvalet knyt til seg representantar frå helsetenesta og skal ha tett dialog med gruppa i Stord kommune. 3. Utvalet skal utarbeida ei argumentasjonsliste for oppretthalding av Stord sjukehus.

14 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Torsdag 3. desember kl Rosendal Turisthotell Sak 57/15 GJG/rr NYTT AU I SAMARBEIDSRÅDET Arbeidsutvalet i Samarbeidsrådet skal vera eit drøftingsorgan som og skal arbeida tettare opp mot dagleg leiar og administrasjon enn Samarbeidsrådet. AU er ikkje eit formelt organ og Samarbeidsrådet kan i så måte til ei kvar tid bestemme kven som skal sitte i arbeidsutvalet. Det har likevel vore ein uskriven regel at AU har bestått av styret, supplert med vara til styret i og ein rådmann. Det vil seia 3 ordførarar og 2 rådmenn. Representantskapet vel styret, Samarbeidsrådet vel arbeidsutvalet. Samarbeidsrådet for Sunnhordland er heile tida avhengig av å ha eit godt nettverk inn i den til ei kvar tid sitjande regjering og politisk leiing i fylkeskommunen. Ettersom ordførarane i styret består av høgre representantar, drøfta Samarbeidsrådet på møte 30 oktober at det kan vera fornuftig at Odd Harald Hovland vert med i AU, slik at det vert ei større politisk breidde i utvalet. Då må eventuelt arbeidsutvalet utvidast med eit medlem. Framlegg til vedtak: Samarbeidsrådet for Sunnhordland vel følgjande arbeidsutval for perioden : Ordførar Peder Sjo Slettebø, Kvinnherad kommune Ordførar Wenche Tislevoll, Fitjar kommune Ordførar Morten Storebø, Austevoll kommune Ordførar Odd Harald Hovland, Bømlo kommune Rådmann Bjarne Aksnes Martinsen, Sveio kommune Rådmann Magnus Mjør, Stord kommune

15 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Torsdag 3. desember kl Rosendal Turisthotell Sak 58/15 GJG/rr INTERKOMMUNAL STRANDSONEPLAN - EKSTRALØYVING Interkommunal Strandsoneplan vart lagt fram for godkjenning i Styringsgruppa 6. mars Etter ei drøfting og innspel frå representantar frå Fylkesmannen i Hordaland og Hordaland fylkeskommune vart det gjort vedtak om at planen slik den låg føre ikkje kunne godkjennast og leggast ut på høyring. Arbeidsgruppa vart beden om å gjera ei ny vurdering på føresegner og å tilpassa planen etter gjennomgangen av føresegnene. Arbeidsgruppa saman med prosjektleiar Tore Bjelland og konsulent Knut Hellås hjå Aspan Viak hadde eit møte med representantar frå Fylkesmann og Fylkeskommune der det var ein gjennomgang og ei tilpassing av føresegner. Dertter vart desse utforma og konsulenten tilpassa tekstdelen i planen etter desse. Dette arbeidet vart meir omfattande enn forventa, og denne ekstrarunden var det ikkje budsjettert med. I tillegg er det forventa ekstra kostnader i etterarbeid med planen etter at føresegnene er på plass. Dette inneber at finansieringa av desse ekstra kostnadane ikkje er på plass. Arbeidet med planen var budsjettert med: Kostnadar Sum Prosjektleiing m.m Konsulentutgifter, kjøp av tenester Arbeidsmøte med kommunane Kart/materiell Sum kostnadar

16 Finansiering Sum Skjønsmidlar frå fylkeskommunen Hordaland fylkeskommune Samarbeidsrådet Kommunane eigeninnsats Samarbeidsrådet eigeninnsats Sum finansiering Administrasjonen har kalkulert ekstrakostnadane til å koma opp til ca ,-. Administrasjonen trur ikkje det er råd å få dekka desse kostnadane frå Fylkesmannen eller fylkeskommunen. Kommunane sin del av finansieringa har vore eigeninnsats. Administrasjonen meiner at det er to alternativ for å dekka desse ekstrakostnadane: 1. Kommunane går inn med ein eigendel på inntil kr kvar i tillegg til at Samarbeidsrådet omdisponerer kr som er sett av til planarbeid frå regionalt næringsfond. 2. Samarbeidsrådet omdisponerer kr som er sett av til planarbeid frå regionalt næringsfond og tek det resterande over disposisjonsfondet. Framlegg til vedtak: Samarbeidsrådet rår til at kommunane dekkjer inntil kr av kostnadane med planen i tillegg til at Samarbeidsrådet omdisponerer kr som er sett av til planarbeid frå regionalt næringsfond.