Jnr GJG/rr INNKALLING TIL MØTE I SAMARBEISRÅDET FOR SUNNHORDLAND. Det vert med dette kalla inn til møte i Samarbeidsrådet for Sunnhordland

Transkript

1 Jnr Ordførarar og rådmenn i Sunnhordland Ordførar og rådmann i Fusa kommune Ordførar og rådmann i Haugesund kommune Ordførar og rådmann i Vindafjord kommune INNKALLING TIL MØTE I SAMARBEISRÅDET FOR SUNNHORDLAND Det vert med dette kalla inn til møte i Samarbeidsrådet for Sunnhordland torsdag kl på kulturskulesenteret på Husnes. Då vert føre: Sak 01/15 Godkjenning av referat frå møte 27 november 2014 Sak 02/15 Skriv og meldingar a) Tverrsektorielle klimatiltak i Sunnhordland b) Skjønsmidlar frå fylkesmannen - utsett frist c) Ferjemateriell d) Omdømmeprosjektet e) Geopark f) Møte med Hardangerrådet g) Vedr. Strukturreforma i høgskole- og universitetssektoren h) Møte med fylkespolitikarane 20 februar i) Nyskapingskonferansen 2015 j) Konkurranse om beste bilete frå regionen Sak 03/15 Politiske møte i Oslo Sak 04/15 Status i offshoreindustrien Sak 05/15 Innovasjon i offentleg sektor vegen vidare Sak 06/15 Ymse Sunnhordland, 22. januar 2015 Gro Jensen Gjerde dagleg leiar Regionrådet for kommunane Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes A Postboks 444, 5403 Stord T Orgnr E firmapost@samarbeidsraadet-sunnhordland.no W samarbeidsraadet-sunnhordland.no

2 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Torsdag 29. januar 2015 kl Kulturskulesenteret på Husnes Sak 02/15 SKRIV OG MELDINGAR a) Tverrsektorielle klimatiltak i Sunnhordland Hordaland Olje og Gass (HOG) og Samarbeidsrådet har gjennom handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland motteke midlar til eit forprosjekt som skal sjå på moglegheiter for å skapa ny verksemd i Sunnhordland. Næringslivet i Sunnhordland har høg kompetanse innan skipsbygging og mekanisk industri, marin og maritim verksemd og metallurgi. Denne kompetansen skal prosjektet trekka på og kombinera for å identifisera prosjekt med potensiale for reduksjon av klimagassutslepp. I møte vil det verta gjeven ei orientering om prosjektet og det vert lagt opp til ei drøfting. b) Skjønsmidlar frå Fylkesmannen utsett frist Fristen for å søkja skjønsmidlar hjå fylkesmannen er utsett til 13. mars. Fristen for kommunane å melde prosjekt inn til Samarbeidsrådet vert sett til 15 februar, og søknadane vert lagt fram for Samarbeidsrådet for Sunnhordland i møte 6.mars. Administrasjonen ser det som heil nødvendig at det vert søkt om meir skjønsmidlar til arbeidet med kommunereform. c) Ferjemateriell På sist møte i Samarbeidsrådet vart det sett ned ei arbeidsgruppe som skal arbeida meir aktivt for å få betra ferjemateriellet i regionen. Gruppa har blant anna vore i møte i Samferdsledepartementet. Arbeidsgruppa vil i møte gje ei orientering om status i arbeidet. d) Omdømmeprosjektet Styringsgruppa vart i sitt møte16. januar samde om at det i 2015 skal arrangerast to Sunnhordlandstreff. Det første på Stord i slutten av juni og eit i Stavanger i løpet av hausten. Datoar er ikkje fastsett enno. Det er gjennom året jobba mykje med nettsida for å få denne synleg ved søk/google. Ordet «Sunnhordland» vart googla i gjennomsnitt gonger pr månad i Noreg I USA er tilsvarande tal I 2010 var det 34 som såg etter ledige stillingar i Sunnhordland på nettsida. I 2014 var tilsvarande tal Det er flest søk frå Bergen, Oslo, Stavanger og Trondheim.

3 e) Geopark Prosjektleiar Brynjar Stautland og Bjørn Arve Lunde frå Sunnhordland museum var i veke 3 på studietur til Italia for å vitja Toscana Mining Park. Dette er ein geopark som kan ha ein del felles med Sunnhordland. Det vert laga ein eigen rapport frå turen. f) Møte med Hardangerrådet Hardangerrådet har i sitt møte gjort følgjande vedtak: Hardangerrådet iks inviterer seg til møte med Samarbeidsrådet for Sunnhordland fredag 6. mars Tema til møtet er Reiselivsorganisering og andre aktuelle spørsmål av felles interesse.» Denne dagen har Samarbeidsrådet møte på Stord. g) Vedr. Strukturreforma i høgskole- og universitetssektoren Fylkesordførar, byrådsleiar og ordførar i Stord har sendt eit brev til styret for Høgskulen Stord Haugesund der dei ber styret starta fusjonssamtalar med Høgskulen i Bergen. Brevet ligg som vedlegg. h) Møte med fylkespolitikarane 20 februar Det vert møte med fylkespolitikarane frå Sunnhordland fredag 20. februar kl Det må gjerast ei prioritering av dei viktigaste sakene som bør opp til møte. i) Nyskapingskonferansen 2015 Atheno, Samarbeidsrådet og Høgskulen Stord/Haugesund arranger den årlege Nyskapingskonferansen onsdag 6. mai. Konferansen vert på Høgskulen på Rommetveit. j) Konkurranse om beste bilete frå regionen Ordførar Ruth Eriksen, Sveio kommune har spelt inn at kommunane bør invitere inn til ein konkurranse om beste månadens bilete frå regionen og ei kåring av årets beste bilete. Administrasjonen meiner at dette er ein god ide og føreslår at Samarbeidsrådet tek ei kort drøfting på korleis dette best kan organiserast og gjennomførast.

4 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Torsdag 29. januar 2015 kl Kulturskulesenteret på Husnes Sak 03/15 POLITISKE MØTE I OSLO Arbeidsutvalet drøfta i sitt møte fredag 9. januar behovet for møter med sentrale politikarar i høve til saker som er viktige for regionen. Dette gjeld møter i ulike departement og Hordalandsbenken på Stortinget. Viktige saker å ta opp er blant anna fengselsmeldinga, politimeldinga, ferjemateriell, helsemeldinga, energi og strukturendringa innan høgskulesektoren. I tillegg kan det vera andre som og er viktige å møta, dette kan vera ulike direktorat og KS. Administrasjonen føreslår at ein bør prøva å få desse møta i veke 11 eller 12. Saka vert lagt fram til drøfting.

5 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Torsdag 29. januar 2015 kl Kulturskulesenteret på Husnes Sak 04/15 STATUS I OFFSHOREINDUSTRIEN Leiar i næringsbarometeret: Eit varsel om kva me har i vente Høgt kostnadsnivå i petroleumsnæringa kombinert med låg oljepris og svak kronekurs er tre faktorar som kjem til å påverka næringslivet på Vestlandet i Næringsbarometeret viser at det er i dei petroleumsretta verksemdene at forventingane fell mest. I fleire år har desse verksemdene hatt høgare forventingar til framtidig vekst enn selskap som ikkje har hatt petroleumsrelatert omsetnad. I år ligg forventingane omtrent på same nivå. Ei endring etter fleire år med rekordhøg aktivitet til det som kan kallast normale tider i denne bransjen, får likevel ringverknader for næringslivet på Vestlandet. Men sjølv om varselslampane har byrja å blinka, er det ikkje krisetilstandar i Hordaland. Investeringane er framleis høge i eit historisk perspektiv, og Hordaland er framleis skjerma for den store nedturen på grunn av høg aktivitet i andre bransjar. Trass i forventingar om ein magrare økonomi, peikar Næringsbarometeret på at det samla sett ikkje ligg an til ein reell nedgang i sysselsettinga i Blant dei mest petroleumsintensive verksemdene er det framleis langt fleire som trur på vekst, enn kutt i arbeidsstokken. Det kan tyde på at dei som blir overflødige i éin del av næringa vil bli fanga opp av verksemder i andre delar av næringa. Krisa blir dermed ikkje så omfattande som enkelte spådomar kan tyde på, sjølv om omstillingsprosessen som no så smått er sett i gang er eit lite varsel på kva vi har i vente når oljeinntektene etter kvart gradvis blir fasa ut av økonomien vår. Ei anna motvekt til lågare forventningar i petroleumsnæringa er Euro-kursen, som har auka frå godt og vel sju kroner til litt over ni kroner i løpet av to år. Sjølv om feriane våre på Rivieraen no vert dyrare, er svakare kronekurs gull verdt for eit fylke som er stor eksportør av laks og andre varer til EU. For Hordaland fylkeskommune gir denne utviklinga signal om at våre verkemiddel må nyttast meir effektivt i åra framover. Vi må også gradvis førebu oss på ei framtid som gjer næringslivet mindre avhengig av petroleumsøkonomien og betre i stand til å møta endringar som vil koma. Sjå meir :

6 Sunnhordland Sunnhordland er avhengige av at det går bra i offshore og maritim industri. Det er allereie ein del bedrifter som har sagt opp og eller permittert tilsette. Tildelinga av Johan Sverdrup kjem truleg i mars, og det vil vera heilt avgjerande for korleis utfordringane vert i Stord- Sunnhordland. I handlingsplanen for 2014 står det følgjande: 4.3 Prioriterte næringar Sunnhordland er ein region der industrien er svært viktig for sysselsetjing og verdiskaping. Regionen er prega av kultur for industriarbeid, kultur for å skapa resultat og med industriell tyngde innan - Offshore - Skip og skipsutstyr - Marin sektor - Prosessindustri Regionen har mange leverandørverksemder som leverer produkt og tenester til verksemdene i dei fire nemnde bransjane. Mange leverer ikkje berre innan ein bransje, men til fleire. Likevel er Sunnhordland rekna som den mest sårbare regionen i Hordaland jamf. Sårbarhetsanalysen I dette ligg at bedriftene i regionen er mest sårbar for brå eller langvarige endringar i næringsliv og sysselsetjing. Den internasjonale marknader vil påverka situasjonen i næringslivet, og Samarbeidsrådet må difor ha ei breitt engasjement for å møta desse utfordringane. Prioriterte tiltak i 2014 Ha ein oversikt over situasjonen og vera proaktiv i høve til å påverka / iverksetje tiltak. Hordaland olje og Gass(HOG) gjennomførte hausten 2014 ei kartlegging i bedriftene i Hordaland på korleis dei ser på framtida. Ove Lunde i HOG kjem til møte for å gje ei orientering om dette arbeidet. Deretter vert det lagt opp til ei drøfting på korleis eventuelle utfordringar best kan møtast.

7 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Torsdag 29. januar 2015 kl Kulturskulesenteret på Husnes Sak 05/15 Innovasjon i offentleg sektor Bakgrunn Innovasjon i offentleg sektor femner vidt, og det er eit stort moglegheitsrom for å forska seg fram til tidsrette løysingar for utvikling i kommunane. Drivarar og føresetnader Drivarar og føresetnader for innovasjon i offentleg sektor er (utdrag rapport NFR Innovasjon i offentleg sektor) Lederskap Medarbeiderskap God organisering av innovasjonsarbeidet Synliggjøring av hva tjenesteinnovasjon i offentlig sektor er At offentlig sektor er opne for nye ideer At det finnes pådriverer i offentleg sektor som kan drive At ledere på ulike nivå støtter innovasjon At det er risikovilje til stede At det er høy grad av tillit mellom kolleger i offentlig sektor Møteplasser hvor samspillet mellom forsking og praksis Kunnskap og kompetanse om brukerbehov Evnen til å se åpninger eller skape åpninger for å fange opp gode ideer er avgjørende Pådriverene er sentrale i innovasjonsarbeidet. Mellomlederne er ofte nøkkelpersoner, fordi de kjenner brukerenes behov og har myndighet til å sørge for at nye løsninger utvikles For å komme fra ide til innovasjon, må det samarbeides bredt Annsatte må ha kompetanse til å se løsninger utover etablerte tenestestrukturer, av forskerer definert som mellomromskompetanse. Ordførarar og rådmenn er sentrale aktørar for å få til auka innovasjon i kommunane. Samarbeidsrådet for Sunnhordland har vore på studietur til Vejle og Hedensted i Danmark for å læra meir om innovasjon i offentleg sektor. Med nye erfaringar og meir kunnskap bør Samarbeidsrådet drøfta korleis ein arbeider vidare med dette viktige temaet.

8 Tidlegare har Samarbeidsrådet meint at rådet primært ynskte å ha fokus på samfunnsutvikling og sosial innovasjon, men også IKT. Innovasjon er omfattande, og ein stor del av dette arbeidet må skje i den einskilde kommune. Det kan likevel vera områder der det kan vera ein fordel at kommunane går i saman i dette arbeidet. Dette kan blant anna vera område som velferdsteknologi, samfunnsutvikling og kompetanse om innovasjon. Velferdsteknologi Uttdrag KS: veikart for velferdsteknologi "Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon." (NOU 2011:11 pkt. 7.1) Et av Hagen-utvalgets utgangspunkt er St. meld. nr. 25 Mestring, muligheter og mening, som peker på fem framtidige omsorgsutfordringer kommunene må forholde seg til: nye yngre brukergrupper flere eldre med hjelpebehov knapphet på frivillige omsorgsytere og helse- og sosialpersonell manglende samhandling og medisinsk oppfølging mangel på aktivitet og dekning av psykososiale behov For å kunne løse framtidige utfordringer må kommunene utvikle nye løsninger, både i organiseringen av tjenestene, den faglige kompetansen og i bruken av ny teknologi. Erfaringer fra forsøksvir forsøksvirksomhet i Norge, så vel som i andre land, viser at velferdsteknologi i pleie- og omsorgstjenestene kan være et viktig bidrag i dette arbeidet. Stortinget har vedteke ei nasjonal satsing på velferdsteknologi. Den nasjonale satsinga er knytt til deler av begrepet velferdsteknologi. Det er : a) Trygghetsskapende teknologier som kan muliggjøre at mennesker kan føle trygghet og ha mulighet til å bo lengre hjemme. I dette inngår løsninger som gir mulighet for sosial deltakelse og motvirke ensomhet. b) Mestringsteknologier som kan muliggjøre at mennesker bedre kan mestre egen helse. I dette inngår teknologiske løsninger til personer med kronisk sykdom/lidelser, personer med behov for rehabilitering/opptrening og vedlikehold av mobilitet, løsninger for barn/unge med helsemessige utfordringer mv. Helsedirektoratet anbefale at kommunane set i gong arbeidet med overgang til full-digitale løysingar. Det omfatte også alarmmottaksfunksjonen for tryggleiksalarmar. Det vert også anbefalt at kommunane bør ta ansvar for heile kommunikasjonskjeda med det økonomiske ansvaret dette inneber. Overgangen til full-digitale løysingar bør vera sluttført innan 2018.

9 Samfunnsutviklarrolla Dette området er svært omfattande og administrasjonen meiner at Samarbeidsrådet bør ta ei drøfting på kva oppgåver som klart bør gjennomførast i eigen kommunal regi, og deretter sjå om det er oppgåver det kan vera naturleg at kommunane samarbeider om. Samfunnsutviklarrolla er sentral i arbeidet med kommunereforma og i Byregionprogrammet. I dette ligg også kompetanse. Metodikken som vart nytta i Danmark er overførbar, og dei som arbeidde med dette gav signal om at dei gjerne tok turen til Sunnhordland. Moglegheitene er mange, men det er viktig at ein er samla om dei prioriteringane som vert gjort og at ein ser at det er samanheng mellom dei ulike prosjekta som alt er i gang. Saka vert lagt fram til drøfting