Sluttrapport «Fra Bostedsløs til beboer»

Transkript

1 Sluttrapport «Fra Bostedsløs til beboer» 1

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Forankring i lov og planverk Mål Utgangspunkt for oppfølging vedtak på midlertidig botilbud Målrealisering Avskaffe bruk av hoteller, pensjonater og campingplasser som løsninger for midlertidig botilbud mål Godt og forsvarlig tjenestetilbud i midlertidig botilbud mål Overgang til varig bolig mål Tilgang på boliger i det private markedet Kommunale boliger Tildeling og bosetting i kommunale boliger mål Redusere antall vedtak og botiden i midlertidig botilbud mål

3 6. Kunnskap og kompetanse mål Grupper Inntekt.21 7.Oppsummering 23 3

4 1 Innledning I forlengelsen av Boligsosial handlingsplan satte NAV Tromsø og Boligkontoret i gang prosjektet «Fra bostedsløs til beboer» høsten Formålet med prosjektet var å styrke det boligsosiale arbeidet gjennom økt fokus på de bostedsløse i kommunen. Mer konkret så ønsket man gjennom prosjektet å utvikle gode rutiner for samhandling mellom tjenestene på systemnivå, og styrke den individrettede oppfølgingen av de som søker midlertidig botilbud etter 27 i lov om sosiale tjenester i NAV. Prosjektet har vært finansiert av Arbeids- og velferdsdirektoratet gjennom Fylkesmannen, Husbanken og Tromsø Kommune. Prosjektmidlene har vært brukt til lønn for prosjektleder og prosjektmedarbeider(siste delen av prosjektet), samt kompetansehevende tiltak som kurs og konferanser. Forankring i lov- og planverk Prosjektets forankring i lovverket er i første rekke gjennom lov om sosiale tjenester i NAV 15 og 27 og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-7. Også lov om folkehelse er relevant her. 27 i lov om sosiale tjenester sier at kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud til den som ikke klarer det selv og 15 sier at kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. 3-7 i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester sier at kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlige tilpasninger og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller andre årsaker. I nasjonalt planverk er prosjektet forankret i Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid «Bolig for velferd» ( ). Lokalt er prosjektet forankret i Boligsosial handlingsplan for Tromsø Kommune og i Boligpolitisk handlingsplan for Tromsø Kommune Mål Målgruppene for prosjektet har vært bostedsløse som bor i midlertidig botilbud, og Tromsø kommune med underliggende etater og ansatte. Man har også ønsket å utvikle samarbeidet med brukerorganisasjonene innen rus og psykisk helse, og frivillige organisasjoner som jobber med bostedsløse. 4

5 Prosjektet skal ha bidratt til at: Tjenestemottakere: 1. Kommer over i en permanent bosituasjon så snart som mulig. 2. Ved overgang til varig botilbud, både privat og kommunalt, får tilbud om nødvendige tiltak og tjenester slik at den enkelte husstand skal bli i stand til å beholde boligen. Kommunen: 3. Gir et forsvarlig og kvalitativt godt tjenestetilbud til den enkelte husstand i midlertidig botilbud, med sikte på raskest mulig bosetting. 4. Reduserer antall enkeltvedtak pr husstand fra NAV og botiden i midlertidig botilbud. 5. Avskaffer bruk av hoteller, pensjonater og campingplasser som løsninger for midlertidig botilbud. Ansatte i tjenesteapparatet: 6. Har nødvendig kunnskap om målgruppen, kjennskap til hva samarbeidende tjenester gjør, og bidrar til at innsatsen er best mulig koordinert og effektiv for husstander med sammensatte behov. Brukermedvirkning sikres: 7. Gjennom formalisert samarbeid med brukerorganisasjonene innen rus og psykisk helse og frivillige organisasjoner som jobber med bostedsløse. 3. Utgangspunktet for oppfølging vedtak på midlertidig botilbud Utgangspunktet for oppfølging av bostedsløse i midlertidig botilbud er et enkeltvedtak fra NAV og en bo-avtale fra Boligkontoret. Vedtaket fra NAV stadfester for en tidsbegrenset periode rettigheten etter 27 i Lov om sosiale tjenester, med de konkrete og individuelle behovsvurderinger som er gjort i hver enkelt sak. Bo-avtalen er en forenklet regulering av leieforholdet mellom beboer og kommunen i vedtaksperioden, og gir adgang til adressen fastsatt i vedtaket. I avtalen framgår husleie og husregler for det enkelte bosted. 5

6 Tidsakse og saksgang ved søknad om midlertidig botilbud: 1. Bruker møter på NAV kontoret og søker midlertidig botilbud. Kartleggingssamtale gjennomføres med veileder for å avdekke behov. Bruker må dokumentere behov i forbindelse med barn, økonomi eller andre forhold av betydning for søknaden. 2. Søknad skal behandles uten opphold og innen 24 timer. I særlig akutte tilfeller behandles søknaden umiddelbart. Vedtak gis normalt for 14 dager av gangen. Det gis som regel lengre vedtak for husstander med barn. 3. Bruker må så gå til Boligkontoret for å skrive under bo-avtale og for å få utlevert nøkler til adressen. 4. Hvis bruker ikke har funnet bolig i perioden må vedkommende tilbake til NAV og søke forlenget botid. Bruker skal ha oppfølgingssamtale med NAV-veileder også ved ny søknad. Søknaden behandles på samme måte som i pkt Bruker må på nytt gå til Boligkontoret for å signere ny bo-avtale. Det er i ettertid gjort endringer i dette da NAV Tromsø har overtatt ansvaret for bo-avtalene. Beboer må kun henvende seg på boligkontoret første gang for utlevering av nøkler. Saksgangen beskrevet over skal ivareta kravene til forsvarlig saksbehandling av midlertidig botilbud. For brukere som trenger bistand til å finne bolig starter samtidig en større boligsosial innsats etter 15 i lov om sosiale tjenester og 3-7 i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. 4. Målrealisering Under følger en beskrivelse av hvor godt prosjektet har truffet på målene som ble satt ved oppstart. Beskrivelsen følger ikke rekkefølgen slik målene er satt opp i prosjektplanen, men i en rekkefølge som mer naturlig følger utviklingstrinn i prosjektet. Avskaffe bruk av hoteller, pensjonater og campingplasser som løsninger for midlertidig botilbud - Mål 5 Hoteller, pensjonater og campingplasser er dyre løsninger og er lite egnet for oppfølging av beboere i midlertidig botilbud. Man ønsket derfor å finne et bedre alternativ for å sikre bedre kontroll med 6

7 kvalitetskravene og å bedre mulighetene for systematisk oppfølging av husstandene i midlertidig botilbud. På oppstartstidspunktet av prosjektet hadde ikke kommunen egne midlertidige botilbud, utover tre hybler til rusavhengige. Hyblene er lokalisert i personalbasen for et kommunalt boligtiltak for rusavhengige ca 10 km utfor Tromsø sentrum. I forbindelse med avvikling og sanering av et kommunalt boligkompleks for eldre i Tromsdalen, ble en del av leilighetene brukt til midlertidige botilbud i en periode i slutten av 2013 og inn i Dette var en dårlig løsning da boligene var slitte, for store, og det var kostnadskrevende å møblere dem hensiktsmessig. I mangel på andre tilbud ble det bosatt personer med store rusutfordringer. Dette førte til mange uønskede hendelser som involverte politi og var belastende for nærmiljøet. Utover dette var kommunen helt avhengig av å leie inn hoteller og camping til midlertidig botilbud. Målet om å avskaffe hotell og camping som løsninger for midlertidig botilbud hadde sin begrunnelse både i økonomi, mer stabilitet i bosituasjonen for de bostedsløse, og i forhold til muligheten til å drive oppfølging i de midlertidige botilbudene. Økningen i behovet for midlertidige botilbud fra 2013 og utover skapte en uoversiktlig situasjon med hensyn til kostnadskontroll ved leie av hotell og camping på ubestemt tid. Tjenestemottakerne måtte tidvis flytte ganske hyppig mellom ulike tilbud og var dermed også lite tilgjengelig for oppfølging. Like før årsskiftet gikk kommunen ved boligkontoret til anskaffelse av to hybelhus med til sammen 21 boenheter for bruk til midlertidig botilbud. Hybelhusene er lokalisert på Kvaløya, ca 10 km fra sentrum. De var tidligere boenheter tilknyttet et behandlingssted for rusavhengige. Boligene ligger midt i et boligfelt med småhusbebyggelse og i umiddelbar nærhet til en barnehage. Kommunen avholdt i forbindelse med opprettelsen møte med naboer for å informere om tiltaket. Naboene fikk lovnader om at kjente rusavhengige ikke ville bli plassert der og at botilbudet skulle være rusfritt. Like etter nyttår 2014 ble boligtjenesten i Grønnegata 103 gjenåpnet etter en større renovering og omstrukturering av driften. Boligtjenesten er et døgnbemannet botiltak for rusavhengige og personer med ROP lidelser. Botiltaket har i tillegg til ordinære kommunale boliger også 6 natthjemplasser og 7 midlertidige botilbud for personer i aktiv rusavhengighet. Botiltaket drives av Rus- og psykiatritjenesten i Tromsø kommune. 7

8 De nyopprettede midlertidige botilbudene ble raskt fylt opp og kommunen ved boligkontoret anskaffet et nytt hybelhus med 12 boenheter like før sommeren Dette hybelhuset er lokalisert nord for Tromsø sentrum. Også dette er et rusfritt alternativ. Det er en stor overvekt av menn som bor i midlertidige botilbud. Kvinner blir derfor ofte sårbar i slike situasjoner. Det ble i 2015 opprettet et eget tilbud for kvinner med 4 plasser, lokalisert i Dramsvegen i nærheten av Tromsø sentrum. Den siste tilveksten av midlertidige botilbud kom i Da anskaffet kommunen to leiligheter til barnefamilier som var uten bolig, en 3 og en 4 roms. Boligene er lokalisert sentralt, nord for Tromsø sentrum. I 2017 har Tromsø kommune til sammen 49 midlertidige botilbud, som beskrevet over. Alle de kommunale midlertidige botilbudene er bortimot likt utstyrt hva gjelder utstyr på hyblene og i fellesarealene. Hyblene er utstyrt med seng, en stol og et bord og klesskap. Det er egne kjøleskap på alle hyblene. Det legges inn nytt sengetøy ved innflytting. Renhold av fellesarealer gjøres av innleid firma (det er ikke fast renhold i familieboligene). For å ha en viss kontroll med botilbudene på kveldstid, på natta og i helgene gjennomfører vektere fra vaktselskap to runder i fellesarealene. Eventuelle avvik meldes dagen etter. Midlertidig botilbud, hybel Åslandvegen 8

9 Fellesrom Felles bad og vaskerom 9

10 Godt og forsvarlig tjenestetilbud i midlertidig botilbud - Mål 3 Ved prosjektstart ble Bo-teamet etablert som eget tverrfaglig oppfølgingstiltak for de som bor i midlertidig botilbud. Teamet har bestått av prosjektleder fra NAV, miljøterapeut fra Rus- og psykiatritjenesten og boveileder fra boligkontoret. Rammer og rutiner for teamets arbeid ble fastsatt i møte med enhetslederne fra nevnte tjenester i desember Teamet har siden starten hatt oppfølging av alle i midlertidige botilbud. Det ble etablert fast møtepunkt hver mandag morgen der planlegging og koordinering av teamets arbeid ble gjort. Dette ble også en arena for å drøfte rutiner og praksis i den daglige samhandlingen mellom teamets medlemmer og aktuelle tjenester. Møtet ble etter hvert utvidet med deltakelse av saksbehandlere fra boligkontoret og NAV. Dette ble senere igjen utvidet med at representanter fra botiltaket i Grønnegata 103 og prosjektet «Housing first» også deltar fast. Representanter fra andre tjenester er blitt invitert inn i møtet etter behov. Teamet la fra starten til grunn at den mest effektive og hensiktsmessige måten å jobbe på var å drive oppsøkende virksomhet og oppfølging ute i botilbudene. Dette var ut fra en tanke om et samtidig tjenestetilbud der spørsmål og behov som involverer flere tjenester kan koordineres og løses uten at bruker må avtale separate timesamtaler inne hos tjenestene. Mange sliter med å holde styr på og følge opp slike avtaler, og ofte er ikke saksbehandler/oppfølger tilgjengelig når bruker ønsker kontakt. Alle har ikke tilgang til telefon og mange mangler også motivasjon til å ta tak i egen situasjon etter å ha vært i en vanskelig livssituasjon over tid. Andre igjen har det tilsynelatende helt greit med å bo nokså uforpliktende i midlertidig botilbud og ser ikke nødvendigheten av kontakt med tjenestene. Hyppig tilstedeværelse ute i boligene viste seg etter hvert å ha en viss positiv effekt, også for de som ikke ønsket oppfølging. Tilstedeværelse har også hatt en viktig effekt på naboforhold og bomiljø. Rutiner og roller Bo-teamets rutinebeskrivelse sier at avklaringssamtale skal gjennomføres snarest mulig etter at det er fattet vedtak om midlertidig botilbud. Dersom bruker har behov for tjenester etter Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og ikke selv klarer å følge dette opp, settes vedkommende i 10

11 kontakt med Tildelingskontoret. Dersom bruker har behov for bistand i forhold til rusproblemer og psykisk helseproblematikk settes vedkommende i kontakt med Sosialtjenesten SMS (Rus- og psykiatritjenesten). Arbeidsfordelingen i teamet er beskrevet som følger: Prosjektleder I lov om sosiale tjenester 27 heter det blant annet at NAV skal så vidt mulig straks sette i gang tiltak for å sikre overgang til varig botilbud. NAV kontoret skal sørge for at tjenestemottaker innkalles til oppfølgingssamtale hvor enten reetablering i eksisterende bolig eller nytt botilbud av mer varig karakter søkes sikret. I 15 i samme lov heter det blant annet at NAV kontoret har et ansvar for å gi individuell råd og veiledning til vanskeligstilte på boligmarkedet. Det var derfor naturlig at denne oppgaven ble tillagt prosjektleder som var ansatt i NAV Tromsø. Ved prosjektstart var det ingen rutiner i NAV Tromsø for videre oppfølging av personer utover å behandle søknad og gi vedtak om midlertidig botilbud. De som ble innvilget midlertidig botilbud ble svært sjeldent møtt av en veileder og saksutredning av søknader ble som regel gjort over telefon. Det ble derfor bestemt at prosjektleder, så langt det var praktisk mulig, skulle ha samtale med alle som søkte midlertidig botilbud. Dette viste seg fort å være krevende og det ble lite tid til andre gjøremål. I forbindelse med omorganisering av NAV Tromsø sommeren 2015 ble arbeidet med midlertidig botilbud flyttet til avdeling mottak. Dette for å komme nærmere brukerne. I tillegg til prosjektleder ble det satt av ca 1,5 stilling til dette arbeidet. Nærheten til brukerne har ført til en langt bedre mulighet til å gi råd og veiledning enn tidligere. Det har vært gitt råd og veiledning om forhold knyttet til boligsøk. Det være seg hvor man finner boliger til leie, hvordan man forholder seg til utleiere, forhold rundt økonomi og husleie med mer. Der vi har sett at det kan være mulighet for at bruker kan kjøpe egen bolig har vi gitt råd og veiledning om Husbankens virkemidler som startlån og tilskudd til kjøp av bolig. Ut i fra at prosjektleder kom mye tettere på brukere, både i samtaler i forbindelse med søknader og ute i botilbudene, overtok prosjektleder som NAV Tromsø sin representant i tildelingsutvalget for kommunale boliger. Denne rollen lå tidligere hos en avdelingsleder i NAV. Prosjektleder fikk dermed full oversikt over hvem som får tildelt boliger og kunne følge opp veiledere på NAV kontoret som behandlet med søknader om depositum og etablering. Prosjektleder har også holdt tildelingsutvalget oppdatert om hvem som til en hver tid har bodd i midlertidig botilbud og på den måten sikret riktig 11

12 prioritet på den enkelte husstand i tildelingsmøtene. Dette har ført til en mer effektiv saksgang både i NAV og i boligkontoret, og sånn sett bidratt til raskere etablering av personer i kommunal bolig. Våren 2016 forsøkte prosjektleder og en veileder ved NAV Tromsø ut et tiltak som ble kalt «boligskole». Det ble laget et opplegg med gruppevis informasjon og veiledning om boligsøking og hverdagsøkonomi for personer som bodde i midlertidig botilbud. Etter dette ble det gitt individuell bistand til å søke ledige boliger som lå ute til leie på FINN.no og lignende. Dette tiltaket ble prøvd ut over noen måneder, men ble avsluttet på grunn av mange hadde såpass store utfordringer enten med språk eller med rus og/eller psykiskhelse at de ikke kunne nyttiggjøre seg av tilbudet. De få som kunne nyttiggjøre seg av et slikt tilbud, fikk det som individuell oppfølging. Miljøterapeut Miljøterapeuten skulle etter rutinebeskrivelsen følge opp hver enkelt beboer med hensyn til forhold knyttet til helse- og omsorg, og sammen med beboer vurdere eventuelle behov for tjenester utover det vedkommende hadde på det aktuelle tidspunktet. Det er imidlertid tidkrevende og utfordrende å komme i posisjon overfor beboere som av ulike grunner ikke ønsker kontakt med tjenestene. Det kan være flere grunner til dette. Det kan være dårlige erfaringer og negativ historikk i forhold til andre hjelpeinstanser, som for eksempel barneverntjenesten. Det kan i tillegg være manglende innsikt i eget hjelpebehov i forhold til psykisk helse, eller utfordringer med rus som holdes skjult. Alle har sin unike historie og ulikt utgangspunkt med hensyn til hjelp. Ved oppstart av bo-teamet forsøkte miljøterapeuten å følge opp alle i midlertidig botilbud. Dette viste seg uoverkommelig å gjennomføre. Det ble etter hvert bestemt at det i Bo-teamets ukentlige møter skulle gjøres en vurdering om hvem som skulle prioriteres for individuell oppfølging av miljøterapeut. Miljøterapeutens oppgave har samlet sett vært å få så god kjennskap til beboeren at nødvendige tjenester blir koblet på. Ut fra denne kjennskapen skulle det så langt det har vært mulig legges til rette for at beboer skulle kunne bo på en trygg og verdig måte. De som ønsket tjenester etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester har blitt kartlagt på samme måte som andre brukere av slike tjenester i kommunen. I tillegg ble samtaler og hendelser av betydning beskrevet i kommunens fagsystem Profil. 12

13 De fleste tjenestene innen helse- og omsorg i Tromsø kommune må det gjøres vedtak på. Dette gjøres av tildelingskontoret. De tjenestene beboere i midlertidig botilbud i størst grad har benyttet er: Psykisk helsetjenester Miljøarbeidertjenesten Miljøtjenesten Ulike omsorgstjenester Det er etter hvert utviklet gode rutiner for å fange opp de som ønsker og har behov for kommunale tjenester utover midlertidig botilbud. Alle som får vedtak om midlertidig botilbud får veiledning om muligheten for å søke slike tjenester. Boveileder Boveileder har hatt ansvar for at boligen til enhver tid er i forsvarlig stand, påse at rutiner er gjort kjent og følges opp av beboer, (brann rutiner, kilde sortering og lignende). Boveileder har fulgt opp og utført små-reparasjoner og sørget for at nødvendig utstyr i fellesarealene er tilgjengelig (kjøkken, bad, sanitær mm). Boveileder har også fulgt opp bo-avtalen med beboer i forhold til botid. Med dette menes at boveileder har klargjort boliger for ny utleie ved utflytting, eller henvist beboer til NAV Tromsø for å søke forlenget botid i tilfeller der botiden er gått ut. Da det er mange inn og utflyttinger har boveileder brukt det meste av arbeidstiden ute i botilbudene og har således hatt god oversikt over forholdene og bomiljøet til enhver tid. Bo-teamet har vært opptatt av å utøve fleksibilitet i forhold til oppgavefordelingen, på tvers av egen faglig tilhørighet. Det har derfor vært viktig at alle i teamet er godt kjent med hverandres oppgaver og de tjenestetilbudene som er tilgjengelig i hverandres respektive tjenester. Boveileder har etter hvert fått god kompetanse på tjenestetilbudet i NAV og i Rus- og psykiatritjenesten, miljøterapeut tilsvarende kunnskap om tjenestetilbudet i boligkontoret og NAV, og prosjektleder har opparbeidet seg nødvendig kompetanse og tjenestetilbudet i boligkontoret og Rus- og psykiatritjenesten. Oppfølging av unge I løpet av 2014 og inn i 2015 ble det en økning av unge under 25 år i midlertidig botilbud. Mange av disse hadde vi lite eller ingen konkrete informasjon om når det gjelder problematisk bruk av rusmidler eller psykisk helse. Mange opplyste selv at de ikke har noen problemer og stilte seg uforstående til vår forespørsel om behov for tjenester. Ut fra lovverket og nasjonale føringer skal 13

14 unge under 25 år prioriteres med hensyn til oppfølging mot arbeid og en trygg og god bosituasjon. Det ble derfor satt ekstra fokus på oppfølging av de unge. Teamet opprettet derfor et samarbeid med de i kommunen som kan dette best. Våren 2015 ble det derfor startet opp et nærmere samarbeid mellom Bo-teamet og team mottak ved sosialtjenesten SMS gjennom faste møtepunkt. I disse møtene ble ulike typer individuell oppfølging i konkrete saker diskutert. Ulike systemtiltak ble også drøftet. Det ble også opprettet kontakt med Utekontakten i enkeltsaker. Det er utviklet rutiner for at alle unge beboere i midlertidig botilbud skal tilbys ekstra oppfølging. De som ønsker det blir satt i direkte kontakt med aktuell oppfølgingstjeneste. De som ikke ønsker et slikt tilbud i første omgang får like vel mulighet til å snakke med tjenestene da de med jevne mellomrom oppsøker de midlertidige botilbudene for å informere om ulike tjenestetilbud i Rus- og psykiatritjenesten i kommunen. Unge under 25 år med sammensatte utfordringer prioriteres for kommunal bolig. Dette gjelder ikke for unge der økonomi er hovedproblemet. Man ønsker ikke å starte en kommunal boligkarriere, der dette kan unngås. Disse får ekstra oppfølging fra NAV for å søke bolig i det private markedet. For de som lever på sosialhjelp får også tett oppfølging mot arbeid gjennom UTVEI, som er NAV Tromsøs tiltak for gjennomføring av aktivitetskravet for unge sosialhjelpsmottakere. Tett oppfølging har bidratt til kortere botid i midlertidig botilbud for de unge under 25. De fleste finner seg med noe bistand bolig i det private markedet. En del av de unge med sammensatt problematikk har i prosjektperioden fått og tatt imot tilbud om behandling i institusjon. 5. Overgang til varig bolig Mål 1 Det ligger føringer i lovverket og i nasjonale retningslinjer for boligsosialt arbeid at personer i midlertidig botilbud skal over i et varig botilbud så fort som mulig. Det ligger også føringer i lov om sosiale tjenester om at personer ikke skal skrives ut av institusjon eller løslates fra fengsel til midlertidig botilbud. Dette ble derfor satt opp som et delmål i prosjektet. I slutten av prosjektperioden ble «Samarbeidsavtale for bedre boligsosialt arbeid blant innsatte» ferdigstilt. Samarbeidsavtalens parter er kriminalomsorgen Tromsø fengsel, friomsorgen, boligkontoret, rus- og psykiatritjenesten og NAV Tromsø. Det var og er imidlertid en forutsetning om tilgjengelighet i boligmarkedet for at dette målet skal kunne nås. 14

15 Tilgang på boliger i det private markedet Boligsituasjonen i det private leiemarkedet i Tromsø kommune har vært svært krevende over tid. Prosjektleder har fulgt med tilgangen på boliger i det private markedet gjennom hele prosjektperioden. I perioden høsten 2013-høsten 2014 lå det mellom 40 til 80 boliger til enhver tid til leie på FINN.no. Dette er lite sammenlignet med kommuner det er naturlig og sammenligne seg med. Tilgangen ble bedre etter årsskifte 2015, men har hele tiden etter det likevel ligget godt under andre kommuner. I et overopphetet privat boligmarked stiller de, med depositumsgaranti og vedtak om dekning av husleie fra NAV, ofte sist i den private boligkøen. Dette ga også svært mange av husstandene i midlertidig botilbud uttrykk for i oppfølgingssamtaler. Sett i sammenheng med målet om bedre oppfølging av de som bodde i midlertidig botilbud, var det en tanke at prosjektet skulle utnytte potensialet som ligger i det private markedet bedre. Dette var det imidlertid vanskelig å finne en god måleindikator på, men ved å se ulike forhold i sammenheng vil det kunne være mulig å se eventuelle effekter over tid. En indikator som peker mot bedre utnyttelse av potensialet er en markant økning i antallet depositumsgarantier og lån gitt i forbindelse med leie av bolig i det private markedet. Dette er illustrert i tabell lenger ned. Kommunale boliger Boligpolitisk handlingsplan slår fast at Tromsø kommune mangler over 400 kommunale boliger for å komme opp på landsgjennomsnittet for boliger pr 1000 innbyggere, og det er et vedtatt mål om at kommunen skal komme opp på nivå med landsgjennomsnittet. Kommunen har ved prosjektslutt ikke kommet i nærheten av å nå dette målet. Det er særlig mangel på tilrettelagte boliger for rusavhengige. Mange av husstandene som bor og har bodd i midlertidig botilbud i prosjektperioden har utfordringer med hensyn til rus og psykisk uhelse, ung alder, liten eller ingen tilknytning til arbeidslivet, og i forhold til etnisk og kulturell bakgrunn. For mange av disse har kommunal bolig vært eneste reelle alternativ. Målet om raskest mulig bosetting fra midlertidig botilbud har vært krevende på denne bakgrunn og mange husstander har bodd lengre enn 3 måneder i midlertidig botilbud. 15

16 Antall bosatte fra midlertidig til varig bolig fordelt på kommunale og private boliger privat kommunal Depositumsgarantier fordelt på kommunal og privat utleie Depositumsgarantier/lån kommunale boliger private utleie Tildeling og bosetting i kommunale boliger mål 2 Oppfølging i etterkant av innflytting i kommunal bolig har vært et tema ved kommunal boligtildeling i prosjektperioden. Boligkontorets ståsted har vært at de vanskeligstilte, særlig de med større og sammensatte utfordringer, har fått for lite oppfølging etter innflytting i kommunal bolig. Man har antatt at dette bidrar til økt potensiale for skader på boliger, naboklager og fravikelser. Boligkontoret opprettet på denne bakgrunn en samarbeidsavtale der tjenestemottaker skriver under på at vedkommende vil ta imot tjenester som skal bidra til å sikre at boforhold forløper på en god måte, til 16

17 beste for alle parter. Dette ble lagt til som vilkår for å få skrive husleiekontrakt. Samarbeidsavtalen skal særlig fange opp husstander som ikke ønsker/mener de ikke trenger et vedtaks- og timebasert oppfølgingsopplegg fra kommunale helse- og omsorgstjenester, og der kommunen er usikker på om behovet for oppfølging underkommuniseres. Prosjektet ved Bo-teamet fikk en forsøksrolle i arbeidet med bedre oppfølging av overgangen fra midlertidig til varig bolig. Det ble utformet en forenklet oppfølgingsavtale mellom kommunen og husstanden, der 5 til 6 hjemmebesøk skulle gjennomføres av bo-teamet i løpet av det første året. Tanken var at Bo-teamet gjennom tiden i midlertidig botilbud hadde fått en relasjon til bruker og at dette kunne bidra til en god overgang til egen bolig. Avtalen ble knyttet opp mot husleiekontrakt på 6 måneder til 1 år etter 11-2 i husleieloven. Hvis alt gikk greit skulle denne oppfølgingen fases ut og husstanden vil få tilbud om en vanlig 3årig kontrakt med kommunen. Hvis det oppstod forhold ved boforholdet, det være seg økonomi eller rus/psykisk helse som utvikler seg i feil retning ville man kunne fange dette opp før det går for langt. Arbeidsmengden ble imidlertid for krevende og denne formen for forenklet oppfølgingsavtale ble lagt bort. Redusere antall vedtak og botiden i midlertidig botilbud Mål 4 Mål 4 om å redusere antall vedtak og korte ned botiden i midlertidig botilbud er et mål som er indirekte og må ses i sammenheng med prosjektets andre målsettinger, og over tid. Man kan ikke bare bestemme seg for at det fra det ene året til det andre skal gjøres et visst antall færre vedtak. Lengden på botiden er også avhengig at man lykkes med de andre målsettingene; om at tettere og bedre oppfølging av bostedsløse i midlertidig botilbud bidrar til at flere finner seg bolig i det private markedet og at kommunen øker sin innsats med å skaffe til veie flere utleieboliger. Forebyggende arbeid, gjennom blant annet å fange opp brukere som står i fare for å bli bostedsløs, er også en viktig faktor for å redusere antall husstander som får behov for midlertidig botilbud. Å se sammenhengen mellom antall vedtak og botid er likevel en viktig måleindikator på om man har klart å realisere de andre målene i prosjektperioden. 17

18 Tall i hele tusen Utvikling i antall husstander og vedtak på midlertidig botilbud Vedtak Husstander Avslag Som det framgår av tabellen ble en svært negativ utvikling snudd i riktig retning. Etter kontinuerlig økning i antall husstander i midlertidig botilbud siden 2012 til 2014 snudde utviklingen i Fra toppåret i 2014 med totalt 222 unike husstander i midlertidig botilbud i løpet av året, var tallet 157 i Dette har holdt seg også i Antallet enkeltvedtak gikk også markant ned og den gjennomsnittlige botiden gikk også noe ned. Kostnadsutvikling midlertidig botilbud (tall fra boligkontoret) Utgifter til midlertidig botilbud Netto kostnad Brutto kostnad Inntekt

19 Tabellen over gir også en indikasjon på måloppnåelse på flere av prosjektmålene. Tallene er fra boligkontorets regnskap og viser utviklingen i enhetens kostnader til midlertidig botilbud i prosjektperioden. Tallene er med på å bekrefte en nedgang i bruk av midlertidig botilbud. 6. Kunnskap og kompetanse Mål 6 Ved prosjektstart ble det klart for prosjektleder at det ikke forelå noen systematisk aggregert kunnskap i kommunen om de som bor i midlertidig botilbud. Det ble derfor viktig å systematisere og synliggjøre slik kunnskap. Grupper For å få en bedre oversikt over hvem de vanskeligstilte er, ble husstandene som har bodd i midlertidig botilbud i prosjektperioden delt inn i grupper etter indikatorer som antas å gi ekstra utfordringer i et vanskelig boligmarked. 120 Gruppevis fordeling midlertididig botilbud Rus/psyk Ungdom Innvandrere Øvrige Barnefamilier Rus og psykisk helse Tabellen over viser at rundt halvparten av de som har bodd i midlertidig botilbud i prosjektperioden har utfordringer med rus og/eller psykisk helse. Graden av utfordringer antas å ha hatt vesentlig 19

20 innvirkning på husstandenes evne til å skaffe og beholde egen bolig. Mens det for de andre grupperingene har vær en nedgang, holder tallet for denne gruppen seg stabilt høyt. Noen av husstandene er (godt) kjent av tjenestene fra før men det er også noen som det er lite systematisk kunnskap om i tjenesteapparatet. De som det er liten kunnskap om, særlig yngre, er ikke kartlagt for rusproblematikk men er plassert i denne gruppa på bakgrunn av opplysninger og observasjoner som er gjort i forbindelse med oppfølging ute i de midlertidige botilbudene. De unge har vært vanskelig å kartlegge da mange hevder at de ikke ha problematisk bruk av rusmidler. I prosjektperioden hadde mellom 1/3 og 2/3 av de under 25 år en antatt problematisk bruk av illegale rusmidler. Ungdom Som beskrevet ovenfor så hadde en forholdsvis stor andel av de under 25 år i midlertidig botilbud sammensatte utfordringer som også involverte rus og/eller psykisk helse. Det som kjennetegnet de øvrige i denne gruppa var blant annet deres kulturelle tilhørighet, der flere hadde bakgrunn som flyktning. Andelen unge under 25 år har holdt seg forholdsvis stabilt, med en liten nedgang gjennom prosjektperioden. Innvandrere I innvandrergruppa hadde de aller fleste husstandene sin opprinnelse fra Afrika og Midøsten. De deltok eller hadde deltatt i Introduksjonsprogrammet. I den grad diskriminering på boligmarkedet skjer oppleves/rapporteres dette av brukere med afrikansk opprinnelse. Det var en markant økning i antall husstander med afrikansk opprinnelse fra 2013 til 2014, herunder husstander i introduksjonsprogrammet. Fra 2015 har det vært en markant nedgang i andelen husstander med innvandrerbakgrunn i midlertidig botilbud. Barnefamilier Andelen barnefamilier i midlertidig botilbud har vært forholdsvis stabil mellom 15 og 20 husstander i prosjektperioden. De aller fleste bodde kun en vedtaksperiode, som utgjør ca 1 mnd. En klar overvekt av familiene hadde innvandrerbakgrunn og de fleste fikk tildelt kommunal bolig. Kun et fåtall fant bolig i det private markedet. De resterende husstandene var enslige forsørgere. 20

21 Øvrige Denne gruppen består av de husstandene som ikke passer inn i de andre gruppene. Typisk for denne gruppen er enslige som enten er arbeidsufør eller lang tids fravær fra arbeidslivet, men som er i ulike former for arbeidsrettede tiltak. I denne gruppen er også personer i ordinært arbeid, arbeidsledige på dagpenger og sykemeldte. Inntekt Økonomi og muligheten for å bo trygt og godt henger nøye sammen. Tabellene under gir en oversikt over hovedinntektskilde for husstandene som har bodd i midlertidig botilbud i prosjektperioden. Tabellene gir også et bilde på tilknytning eller manglende tilknytning til arbeid og aktivitet, samt en indikasjon på forhold rundt helse. Husstander i midlertidig botilbud i 2014 fordelt på inntekt Husstander i midlertidig botilbud i 2015 fordelt på inntekt Annet 11 % Arb.inntekt 8 % Annet 6 % Arb.inntekt 11 % Uføre 9 % Sosialhjelp 36 % Uføre 10 % Sosialhjelp 50 % AAP 33 % AAP 26 % 21

22 Hustander i midlertidig botilbud fordelt på inntekt 2016 Husstander i midlertidig botilbud fordelt på inntekt 2017 Arb.inntekt 9 % Annet 5 % Arb.inntekt 5 % Annet 16 % Uføre 13 % Sosialhjelp 47 % Uføre 13 % Sosialhjelp 45 % AAP 26 % AAP 21 % Som det fremgår av tabellene er det et fåtall av husstandene som hadde hel eller delvis arbeidsinntekt gjennom hele perioden. De med tilknytning til arbeidslivet bodde gjennomgående kort tid i midlertidig botilbud. Dette gjelder delvis også for personer med dagpenger og sykepenger. Antallet husstander som hadde AAP som hovedinntektskilde har gått noe ned gjennom hele perioden. De fleste hadde utfordringer med rus og psykisk uhelse, og var ikke i arbeidsrettet oppfølging. Det er derfor rimelig å anta at disse var et godt stykke unna muligheten for selvforsørgelse. Den største endringen i forhold til inntekt er for de som mottar sosialhjelp. Denne gruppen har økt mest. Av de som mottok sosialhjelp hadde om lag halvparten utfordringer med rus og psykisk uhelse. Ca en fjerdedel av husstandene hadde innvandrerbakgrunn. De aller fleste av barnefamiliene hadde full eller delvis sosialhjelp som viktigste inntektskilde. De aller fleste av de uføretrygdede hadde rus og psykisk helseproblematikk. Gruppen «annet» inneholder personer som er i Kvalifiseringsprogrammet, enslige forsørgere, personer som har tiltakspenger i forbindelse med arbeidsmarkeds- eller utdanningstiltak, personer i Introduksjonsprogrammet, og personer med støtte fra Statens lånekasse. 22

23 Oppsummert så gir dette et viktig bilde på hvorfor det er så mange som sliter på boligmarkedet, både med å beholde bolig og å skaffe seg nytt bosted. Et trangt privat boligmarked over tid og mangel på kommunale boliger kan langt på vei forklare hvorfor andelen husstander som har behov for midlertidig botilbud i Tromsø kommune er høy sett i forhold til sammenlignbare kommuner ellers. Denne kunnskapen har vært brukt i kommunal planleggingen gjennom prosjektperioden. Prosjektleder har deltatt i flere arbeidsgrupper, blant annet i forbindelse med utarbeidelsen av Boligprogram for rus- og psykisk helse i Tromsø kommune. Prosjektleder har også deltatt i nasjonalt læringsnettverk for rus- og psykisk helse gjennom KS og NAPHA. Kunnskapen som er generert gjennom prosjektet er dermed delt i viktige fora både lokalt i kommunen og sentralt. I forbindelse med arbeidet med å forbedre samarbeidet på tvers av kommunale- og andre relevante tjenester, har prosjektleder gjennomført en rekke presentasjoner og dialogmøter med ulike avdelinger. Dette har bidratt til felles kunnskap og bedret grunnlaget for en god og mer effektiv koordinering av arbeidet med målgruppen for prosjektet. 7 Oppsummering Oppsummert så mener prosjektleder at prosjektet har oppfylt målene som ble lagt til grunn ved prosjektets oppstart på en god måte. De fleste indikatorene som er målbar viser en positiv utvikling og det er en generell nedgang i bruken av midlertidig botilbud. I tillegg er oppfølgingen av tjenesteapparatet blitt bedre. Prosjektet er videreført og gått over i den ordinære driften i kommunen. Prosjektleder er gått over i fast stilling som veileder i boligsosialt arbeid, men skal ha en utvikler rolle på lik linje som i prosjektet. NAV Tromsø har i ettertid styrket det boligsosiale arbeidet med 1,5 stilling. Den største og viktigste suksessfaktoren er etter prosjektleders skjønn opprettelsen av et eget Boteam. Måten teamet har jobbet på har ført til mer samtidig kunnskap om enkeltbrukere og hvordan botiltakene fungerer som helhet inne i de respektive tjenestene. I tillegg til å drive direkte tjenesteutøving på individnivå så har teamet meldt inn tjenestebehov for de vi ikke har kapasitet til å følge opp eller som har for sammensatt problematikk til at vi som team kan løse alene. Vi ser at denne måten å jobbe på er fruktbar og har stort potensiale. 23

24 Bo-teamet har etablert seg som en viktig faktor i det boligsosiale arbeidet i kommunen. Teamet reflekterer målet om et koordinert og samtidig tjenestetilbud til samfunnets svakeste. Teamet får mange positive tilbakemeldinger fra de øvrige tjenestene i kommunen og fra enheter i spesialisthelsetjenesten. Og kanskje de viktigste tilbakemeldingene er fra brukerne. Saksbehandlere og oppfølgere i ulike kommunale tjenester og i spesialisthelsetjenesten har fått øynene opp for hva teamet gjør, hvordan vi gjør det og ikke minst at vi har tilgang til brukerne ute i botilbudene. Dette har medført mange henvendelser om oppfølging på ulike plan. Teamet har blitt bedt om å være med i mange ansvarsgrupper og andre samarbeidsmøter. Teamet har vært klar på at dette er viktig for den enkelte bruker og for tjenestene, og har prøvd å stille opp så langt det har vært mulig. Avslutningsvis vil prosjektleder takke for et spennende men dog krevende oppdrag, og for et godt faglig samarbeid både med Fylkesmannen i Troms og Husbanken. 24