Sak 17 - Lovendringssak om fagmedisinske foreninger korrigert versjon

Transkript

1 Landsstyret Deres ref.: Vår ref: 18/796 Dato: Sak 17 - Lovendringssak om fagmedisinske foreninger korrigert versjon Saken gjelder lovendringsforslag om den fagmedisinske akse i Legeforeningen. Sentralstyret behandlet saken på sitt møte 15. februar 2018 og vedtok å sende forslaget til lovendringer på høring med høringsfrist 2. april Høringsfristen ble senere forlenget til 18. april Bakgrunnen var at en gruppe bestående av Jon Helle (leder av Overlegeforeningen og arbeidsgruppens leder), Inge Glambek (leder av Norsk kirurgisk forening), Asbjørg Stray- Pedersen (leder av Norsk forening for medisinsk genetikk), Cecilie Risøe (leder av FaMe), Petter Brelin (leder av Norsk forening for allmennmedisin), Christer Mjåset (leder av Yngre legers forening), Nils Kristian Klev (nestleder av Allmennlegeforeningen) og John Kristian Glent (leder av Foreningen for unge norske kirurger) har på oppdrag fra sentralstyret vurdert utvikling av den fagmedisinske akse i Legeforeningen. Arbeidsgruppen hadde til landsstyremøtet 2017 foreslått en ny modell for den fagmedisinske aksen som innebærer at det opprettes en overordnet struktur med etablering av faglandsråd og et fagstyre. Landsstyret ba sentralstyret videreutvikle modellen for organisering av den fagmedisinske aksen i Legeforeningen og fremme forslaget med tilhørende forslag til lovendringer og økonomiske konsekvenser for landsstyret I tillegg vedtok landsstyret enkelte lovendringer, herunder opprettelsen av fagutvalg av leger i spesialisering (Fuxx) i alle fagmedisinske foreninger. Arbeidsgruppen har arbeidet med forutsetning om at det fortsatt er president og sentralstyre som leder foreningens virksomhet og som handler med ansvar overfor landsstyret etter lovenes Det er fortsatt presidenten som er foreningens øverste leder og sentralstyrets leder med plikt til på sentralstyrets vegne å ta hånd om foreningens fagpolitiske, helsepolitiske og interessepolitiske prosesser overfor myndighetene. Disse ansvarslinjer ligger fast. Etableringen av et eget faglandsråd og et eget fagstyre som beskrevet nedenfor innebærer imidlertid en delegering av myndighet til å koordinere det fagmedisinske arbeidet på foreningens vegne. Arbeidsgruppen mener opprettelsen av disse vil styrke den fagmedisinske aksen i Legeforeningen. 1

2 Arbeidsgruppen har videreutviklet modellen som ble fremlagt for landsstyret Arbeidsgruppen går i hovedtrekk inn for følgende endringer: Det opprettes et faglandsråd bestående av representanter fra alle fagmedisinske foreninger. Faglandsrådet skal ivareta og koordinere det fagmedisinske interessefeltet. Alle fagmedisinske foreninger gis en representant i faglandsrådet. Fagmedisinske foreninger som har mer enn 1000 medlemmer gis videre en representant per påbegynt 1000 medlemmer pr i valgåret. Faglandsrådet gis en sammensetning hvor både spesialister og leger i spesialisering er representert. Det opprettes et fagstyre som skal ivareta det fagmedisinske interessefeltet mellom faglandsrådets møter. Fagstyret skal fungere som et koordinerende organ og kontaktpunkt for faglige spørsmål både for interne og eksterne aktører. Fagstyret skal bestå av 9 medlemmer, og ha en sammensetning som reflekterer en balanse mellom store og små fagmedisinske foreninger, mellom spesialister og leger i spesialisering, og mellom leger fra spesialisthelsetjenesten og leger fra primærhelsetjenesten. Landsstyrerepresentasjonen på 20 personer fra de fagmedisinske foreningene skal bestå av fagstyret og ytterligere 11 personer valgt av faglandsrådet. Oppgaven til å oppnevne representanter til spesialitetskomiteene flyttes fra sentralstyret til fagstyret. Bestemmelsene om fagmedisinske foreninger forenkles. Det reguleres at uenighet mellom fagmedisinske foreninger kan bringes inn for fagsstyret. Konsekvenser for lover og vedtekter: Medlemskap Utvalget anbefaler at dagens Medlemskap forenkles og deles opp i to bestemmelser. Ny omhandler godkjenning som fagmedisinsk forening og ny omhandler medlemskap. Det tas også høyde for endringene i ny spesialitetsstruktur hvor turnustjenesten legges ned og erstattes av spesialiseringens del 1. Det presiseres at begrepet lege i spesialisering omhandler leger som har fullført spesialiseringens del 1 eller tilsvarende. Den enkelte fagmedisinske forening Utvalget anbefaler at dagens Særregler for organer i fagmedisinske foreninger forenkles og endres til Styret under Den enkelte fagmedisinske forening. Den fagmedisinske foreningens formål og oppgaver endres fra dagens til ny I tillegg foreslås at enkelte av reglene om fullmakter og rettigheter i dagens legges under formål og oppgaver i ny da disse mer naturlig hører hjemme her. Øvrige regler i dagens legges til ny Faglandsrådet Det opprettes en ny som omhandler faglandsrådet. Denne deles inn i Faglandsrådets sammensetning, Faglandsrådets formål og oppgaver. Faglandsrådets sammensetning utgår fra de fagmedisinske foreningene, fortrinnsvis leder, nestleder eller årsmøtevalgt medlem. Disse velges av den respektive foreningens årsmøte. For å sikre en viss representativitet basert på den enkelte fagmedisinske foreningens størrelse velges det ytterligere en representant pr 1000 medlemmer utover 1000 medlemmer. Representanten utover 1000 medlemmer og utover 3000 medlemmer skal være lege i spesialisering. Disse representantene velges av fagutvalgene for leger i spesialisering (Fuxx). 2

3 I tillegg velges 7 representanter fra leger i spesialisering fra de små fagmedisinske foreningene, dvs. de som har mindre enn 1000 medlemmer. For disse representantene oppnevnes en valgkomite som innstiller kandidater. Faglandsrådets oppgaver angis i ny Her understrekes den koordinerende funksjonen og oppgavene angis spesifikt. Det legges opp til at faglandsrådet skal være et konsensuspreget organ. Faglandsrådet vedtar fagmedisinsk arbeidsprogram etter innstilling fra fagstyret, og beslutter om leder av fagstyret skal frikjøpes. Fagstyret Det opprettes en ny som omhandler fagstyret. Denne deles inn i Fagstyrets sammensetning, Fagstyrets møter og Fagstyrets formål og oppgaver. Fagstyret består av leder, nestleder og ytterligere syv styremedlemmer. Det er gitt føringer på fagstyrets sammensetning på flere måter. For det første er det angitt at fagstyret skal ha bred faglig sammensetning med representasjon både fra de store (over 1000 medlemmer) og de små (under 1000 medlemmer) fagmedisinske foreningene. For det annet er det angitt at fagstyret skal ha to leger i spesialisering fra spesialisthelsetjenesten. For det tredje er det angitt at fagstyret skal ha to representanter fra allmennlegetjenesten, hvorav minst en spesialist. Det er også foreslått at vararepresentasjonen til styret fortrinnsvis skal utgå fra de 11 fagmedisinske landsstyrerepresentantene som ikke sitter i styret. Det er også regulert, på samme måte som for sentralstyret i Legeforeningen, at vara trer inn ved varig eller langvarig fravær (over 3 måneder). Det er i ny regulert en møtestruktur for fagstyret med minst 4 møter pr år. I tillegg er det regulert hva som skal til for at fagstyret er beslutningsdyktig (minst 6 medlemmer til stede), og at vedtak fattes med alminnelig flertall. Fagstyrets formål og oppgaver er regulert i ny Her understrekes fagstyrets koordinerende funksjon mellom faglandsrådets møter. Forholdet til Legeforeningens ledelse med president og sentralstyre er også regulert. Det legges opp til at det skal være tett kontakt mellom disse og fagstyret. Fagstyret handler på delegering fra Legeforeningens ledelse (president og sentralstyre) og skal være et konsultasjonsorgan for disse i fagmedisinske spørsmål. Faglandsrådet vedtar arbeidsprogram for fagstyret. Det er også angitt at det er fagstyret som oppnevner representanter til spesialitetskomiteene. Det foreslås også å gi fagstyret myndighet til å delegere oppgaver til den enkelte fagmedisinske forening. Ny Landsstyrerepresentasjon for fagmedisinske foreninger angir landsstyrerepresentasjonen fra de fagmedisinske foreningene. Det er forutsatt at denne skal være på samme antall som tidligere, dvs. 20 representanter. Bestemmelsen forenkler tidligere 3-6-4, (4)-(8). Nytt er det at fagstyret skal inngå blant de 20 landsstyrerepresentantene. I tillegg skal det velges ytterligere 11 representanter. Sistnevnte skal velges på en måte som sammen med fagstyret sikrer fordelingen av representanter mellom de 6 gruppene (tidligere valggrupper). Videre skal de velges på en måte som sikrer forholdsmessighet mellom spesialister og leger i spesialisering som er en videreføring av dagens ordning. Ny Valgkomité angir regler for valgkomiteen. Valgkomiteens oppgaver er å forberede valg av 9 representanter til fagstyret, samt ytterligere 11 representanter til landsstyret. 3

4 Ny Administrasjon og økonomi erstatter dagens Bortfall av bestemmelser ved overgang fra grenspesialiteter til hovedspesialiteter 1. mars 2019 Dersom forslaget blir vedtatt, bør det i tillegg gjøres endringer i lovene fra 1. mars 2019 når den nye ordningen med spesialiseringens del 2 og 3 starter opp. Som følge av at det gjøres endringer hvor grenspesialitetene blir hovedspesialiteter, anbefales bortfall av bestemmelsene i lovene som omhandler forholdet mellom hovedspesialiteter og grenspesialiteter. Dette gjelder følgende bestemmelser i det nye forslaget: (3) (4) (3) (6) Øvrige ledd i disse bestemmelser justeres tilsvarende. Økonomiske konsekvenser: Arbeidsgruppen har også sett på økonomiske konsekvenser av ny struktur for den fagmedisinske akse. Spørsmålet i denne sammenheng er hvordan opprettelsen av faglandsrådet og fagstyret skal finansieres. Sentralstyret la til grunn at det ikke var ønskelig å finne finansiering innenfor budsjettene til hovedforeningen, og at det heller ikke var ønskelig å foreslå økt medlemskontingent i denne sammenheng. Arbeidsgruppen har i stedet sett hen til samlet egenkapital for de fagmedisinske foreningene. Soliditeten i disse er meget god med samlet egenkapital tilsvarende % av årlig kostnadsomsetning. Det foreslås derfor at finansieringen skjer ved en omfordeling av kontingentfordelingsmidler fra de fagmedisinske foreningene til hovedforeningen. Det forutsettes at det utvikles en intern utjevningsmodell som ivaretar ulikheter i aktivitetsnivå eller særskilt kostnadskrevende drift. På sentralstyremøte 15. februar 2018 vedtok sentralstyret å justere utkast til høringsbrev i tråd med diskusjonen i møtet og sende det på høring i organisasjonen. Det var vedlagt et lovspeil som viser forslag til lovendringer sammenholdt med dagens lover. Vedlagt var også utvalgsrapporten Utvikling av den fagmedisinske akse i Legeforeningen. Høringsfrist var 18. april Det har kommet 26 høringssvar fra følgende foreningsledd: Legeforeningens spesialitetsråd Yngre legers forening (Ylf) Norsk forening for nukleærmedisin og molekylær avbilding Norsk forening for allmennmedisin (NFA) Norsk forening for otorhinolaryngologi/hode- og halskirurgi Norsk gynekologisk forening (NGF) Norsk indremedisinsk forening Norsk ortopedisk avdeling Norsk revmatologisk forening Telemark legeforening 4

5 Spesialitetskomiteen i allmennmedisin Allmennlegeforeningen Eldre legers forening Foreningen for leger i vitenskapelige stillinger Leger i samfunnsmedisinsk arbeid Norsk anestesilogisk forening Norsk barnelegeforening Norsk forening for infeksjonsmedisin Norsk forening for klinisk farmakologi Norsk forening for lungemedisin Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Norsk oftamologisk forening Norsk overlegeforening Norsk radiologisk forening Norsk samfunnsmedisinsk forening Rogaland legeforening Høringsinstansene støtter i all hovedsak forslagene. Enkelte av høringsinstansene har merknader og/eller endringsforslag. Disse gjennomgås nedenfor. Den foreslåtte modellen som sådan LSA skriver i sin konklusjon at de vurderer at det er betydelige svakheter i utredningen mtp. evalueringen av dagens fagmedisinske struktur i foreningen, og savner også vurderinger av valgt forslag og eventuelle alternativer. LSA skriver at det fremlagte forslaget vil gi betydelig økt byråkratisering og kostnadsøkninger. LSA ønsker derfor å uttrykke tvil om det foreslåtte tiltaket er det rette i utviklingen av Legeforeningen. I sin begrunnelse viser LSA til at de mener det ut fra høringsnotatet ikke er mulig å se om andre muligheter enn den skisserte på en bedre måte vil kunne løse de skisserte utfordringene. LSA ønsker å påpeke at det når man skal skille mellom fagforeninger og fag også kan være av betydning å se på rollen som innehas av de medisinske fakultetene ved landets universiteter, spesialistkomiteene, Folkehelseinstituttet mv. LSA skriver at det også kan tenkes at det var mulige samarbeidsakser mellom foreningens yrkesforeninger og fagmedisinske foreninger, noe som ikke er omtalt i høringen. LSA er derfor usikre på om dagens ordninger er tilstrekkelig evaluert, og om de foreslåtte endringene svarer på de formulerte problemstillingene. LSA ser også at de foreslåtte endringene vil føre til en økt grad av byråkratisering innad i foreningen, og skriver at dette vil igjen føre til betydelige kostnadsøkninger. Mange av oppgavene som de nye foreningsledd foreslås ivaretatt, ivaretas i dag av andre foreningsledd. Dette kan føre til uklarheter og dobbeltarbeid, noe som igjen vil kunne gjøre Legeforeningen mindre effektiv og handlekraftig. Rogaland legeforening mener det er mange positive aspekter ved den foreslåtte omorganiseringen av den fagmedisinske aksen. De viser til at arbeidsgruppen mener opprettelsen av faglandsråd og fagstyre vil styrke den fagmedisinske aksen. Rogaland legeforening spør om opprettelsen vil svekke helheten, og skriver at de ser det som svært viktig å opprettholde én legeforening. AF tror omorganiseringen gir bedre autoritet og habilitet som faglig rådgiver og premissleverandør i offentligheten. De er mer usikre på om modellen styrker fagutøvelsen internt da de fleste leger er generelt interesserte både i god fagutvikling og tilstrekkelige 5

6 rammer for fagutøvelsen. AF mener hovedinnvendingen mot den foreslåtte modellen er at faglandsrådet fort kan bli dyrt og øke byråkratiet i foreningen. Norsk samfunnsmedisinsk forening (Norsam) har tre generelle innvendinger mot arbeidsgruppens forslag. Den første innvendingen er at innføringen av et ekstra ledd (faglandsråd) kan virke byråkratiserende. Den andre innvendingen er at forslagene etter Norsams syn neppe innebærer noen reell styrking av den fagmedisinske aksen, ettersom antall landsstyredelegater forblir på 20. Den tredje innvendingen er den økonomiske byrden ved å etablere faglandsråd som må tas av de fagmedisinske foreningenes kontingentandel. De mener at det i verste fall kan ende med et foreningsbyråkrati som eser ut, og et stort faglandsråd med en uklar rolle overfor Legeforeningens besluttende organer og sekretariatets fagavdeling. De mener også at forslaget innebærer en åpenbar svekkelse av den samfunnsmedisinske representasjonen i landsstyret. Faglandsrådet De fleste høringsinstansene støtter forslaget om etablering av faglandsråd og fagstyre. Spesialitetskomiteen i allmennmedisin viser til at landsstyret og sentralstyret fortsatt må ivareta et tydelig ansvar for foreningens totale virksomhet, inkludert de faglige oppgavene. De ser imidlertid at de nye strukturene kan styrke foreningens rolle som faglig rådgiver og premissleverandør overfor eksterne instanser. De støtter derfor etableringen av faglandsråd og fagstyre. Overlegeforeningen støtter forslaget om opprettelse av faglandsråd og den foreslåtte strukturen for faglandsrådets oppnevning av landsstyredelegater og valg av fagstyre med landsstyrerepresentasjon. Ylf støtter også opprettelsen av fagstyre og faglandsråd og peker på at den foreslåtte modell vil kunne bidra til at Legeforeningens rolle som faglig aktør blir styrket. Ylf mener det er viktig med et klarere skille mellom den faglige aksen og fagforeningsaksen, først og fremst av hensyn til den klarere faglig profil utad. Norsk forening for allmennmedisin viser blant annet til at opprettelsen av et eget fagmedisinsk landsråd og fagstyre vil synliggjøre den fagmedisinske aksen i større grad så vel innad i foreningen som utad, og da spesielt vis-a-vis helsemyndigheter og politikere. Ved at fagstyret får overført oppgaven med å oppnevne representanter til spesialistkomiteene fra sentralstyret, vil den fagmedisinske vektingen styrkes ytterligere. Norsk Forening for Rus- og Avhengighetsmedisin støtter Legeforeningens arbeid med den fagmedisinske aksen, og skriver at det vil bidra til å styrke det medisinskfaglige oppdraget og synliggjøre innsatsen for faget som foregår i regi av Legeforeningens sekretariat og med en betydelig medvirkning fra medlemmer i hele landet. NGF skriver at delegert myndighet til faglandsrådet og fagstyret for å koordinere det fagmedisinske arbeidet i Legeforeningen er viktig og vil styrke dette arbeidet. Norsk radiologisk forening har forståelse for Legeforeningens behov for å klargjøre forskjellen mellom den fagmedisinske aksen og den fagpolitiske aksen. Norsk barnelegeforening skriver at forslaget om ny modell for den fagmedisinske aksen er en egnet måte å styrke det fagmedisinske arbeidet innenfor foreningen. Videre skriver Norsk barnelegeforening at det til å starte med vil være viktig å aktivt delegere oppgaver til faglandsrådet/fagstyret. 6

7 Norsk forening for klinisk farmakologi skriver at de anser arbeidet som gjøres for å videreutvikle den medisinskfaglige aksen som svært viktig, og støtter den foreslåtte modellen. Norsk forening for lungemedisin støtter ikke forslaget slik det foreligger. De skriver at de ser grunnleggende positivt på at man ønsker å løfte frem det medisinske faget i foreningen. Norsk forening for lungemedisin skriver at forslaget som foreligger imidlertid innebærer en gjennomgripende forandring av Legeforeningens organisasjon. Forandringen innebærer en risiko for økt byråkratisering der det skytes inn ledd mellom den fagmedisinske foreningen og ledelsen i Legeforeningen. De har også bemerkninger om økonomi (inntatt under dette punktet i saksfremlegget). Faglandsrådets sammensetning Spesialitetsrådet mener forslaget om faglandsrådets sammensetning på en god måte tar hensyn til representativitet både i forhold til antall medlemmer og spesialister/leger i spesialisering. Norsk barnelegeforening skriver at de oppfatter sammensetningen av faglandsrådet som rettferdig, og at man samtidig sikrer at utdanningskandidater vil være bredt representert. NFA viser til en grov underrepresentasjon fra foreningen i faglandsrådet sett i forhold til antall medlemmer. Ylf peker også på at det kunne vært en bedre vekting hva gjelder forholdet mellom leger i spesialisering og spesialister. Begge disse støtter likevel forslaget av hensyn til størrelsen på faglandsrådet, og mener det er nødvendig med et kompromiss for at ikke faglandsrådet skal bli for stort. Spesialitetskomiteen i allmennmedisin peker på at faglandsrådet blir dominert av sykehusspesialitetene, men støtter likevel forslaget. AF mener det er nødvendig å unngå et for stort faglandsråd, samtidig må ulike interesser balanseres best mulig. Den foreslåtte modellen vil medføre en klar sykehusdominans i faglandsrådet. AF frykter at dette kan medføre konflikter og dårlig legitimitet i spørsmål med motstridende interesser mellom de to nivåene i helsetjenesten. AF støtter likevel forslaget fordi det gir en bra balansering av mange ulike hensyn, sørger for faglig bredde og bidrar til en samlet forening. NFA beskriver også at det er viktig med beskrivelse av hvordan faglandsrådet kan utvides forholdsmessig ved økning av den totale medlemsmassen i de fagmedisinske foreningene og ved opprettelse av nye fagmedisinske foreninger. Norsk forening for otorhinolaryngologi/hode- og halskirurgi mener det blir en grov underrepresentasjon for de mellomstore foreningene, og ønsker at innslagspunktet for andre representant i faglandsrådet senkes til påbegynte 500 medlemmer, samt at tredje representant i faglandsrådet inntrer ved påbegynte 1000 medlemmer. Norsk radiologisk forening skriver at det er meget viktig at det blir bred representasjon fra de forskjellige fagmedisinske foreningene, også i de fagmedisinske foreningene med under 1000 medlemmer. Dette oppfattes bra ivaretatt i faglandsrådet. Rogaland legeforening skriver at Presidenten har adgang til alle møter i foreningen, og spør om andre skal ha møte-, tale- og stemmerett i faglandsrådet i egenskap av posisjon. 7

8 Fagstyret NFA peker på at det er på høy tid at det etableres et eget fagstyre som kan vise vei for de underliggende fagmedisinske rådene om hvordan en kan dyktiggjøre seg i å være en relevant faglig forening vis avis myndigheter og i samfunnsdebatten. Fagstyrets sammensetning NFA mener fagstyrets foreslåtte sammensetning reflekterer en god balanse mellom store og små fagmedisinske foreninger, mellom spesialister og leger i spesialisering, og mellom leger fra spesialisthelsetjenesten og leger fra primærhelsetjenesten. Telemark legeforening ønsker en annen modell for fagstyrets sammensetning som utgår fra valggruppene slik at det sikres en representant fra hver valggruppe, samt ytterligere en LIS fra de tre største valggruppene. Fagstyret skal i tillegg konstituere seg selv, noe som innebærer at leder ikke velges særskilt. I tillegg ønskes det at det tas geografiske hensyn. De ønsker også at begrepet valggruppe beholdes. Norsk Forening for Rus- og Avhengighetsmedisin bemerker at mandatet for faglandsrådet og dermed også fagstyret er krevende og omfattende, og at det må innebære at sentrale medlemmer kan/skal frikjøpes til disse vervene. Norsk radiologisk forening, som støtter sammensetningen av faglandsrådet, er mer skeptiske til om fagstyret vil kunne ha en representativ sammensetning. Rogaland legeforening skriver at de foreslåtte reglene for representasjon fremstår formålstjenlige. De skriver videre at man kan se for seg at man bør regulere at noen av spesialistene (og utenom allmennlegene) bør være privatpraktiserende, slik at denne gruppen også blir ivaretatt. Fagstyrets oppgaver Spesialitetsrådet viser til at det ikke er konkretisert i lovene om og hvordan Fagstyret skal oppnevne samarbeidsoppgaver som kan ivareta dagens Spesialitetsrådsoppgaver ved spesialistutdanningen overfor Helseforetakene, myndigheter, universiteter med flere. Spesialitetsrådet mener dette burde vært nedfelt blant Fagstyrets oppgaver. Norsk ortopedisk forening, Norsk gynekologisk forening og Norsk barnelegeforening viser til betydningen av at sentralstyret delegerer oppgaver til fagstyret og faglandsrådet i tråd med forslaget. NGF er tilfreds med at oppgavene med å oppnevne representanter til spesialitetskomiteene foreslås flyttet fra sentralstyret til fagstyret. Spesialitetskomiteen i allmennmedisin mener det må presiseres i lovene at fagstyret oppnevner leder og medlemmene i spesialitetskomiteene. Rogaland legeforening skriver at fagstyrets oppgave i å koordinere det fagmedisinske arbeidet kan forenkle og forbedre samarbeidet med andre aktører, som for eksempel Helsedirektoratet og fakultetene. Rogaland legeforening skriver at det også er naturlig å se for seg at fagstyret tar over høringssvar for saker som er av ren fagmedisinsk art, eventuelt at 8

9 disse høringssvarene sendes til sentralstyre/president for gjennomgang og endelig godkjenning. Dette kan også frigjøre ressurser for sentralstyret. Rogaland legeforening skriver at dersom fagstyret skal kunne ivareta denne oppgaven, ser de for seg at fagstyrets leder må ha tilgang til sentralstyrets møter, ikke kun til presidenten. De skriver at fag og fagforeningen er nært sammenknyttet, og at det vil "være vanskeleg å halde eins retning i foreninga om leiar av fagstyret ikkje har inngåande kjennskap til korleis foreningas øverste politiske leing tenker og arbeider. Ein kan ikkje basere seg på at sekretariatet skal ivareta denne koplinga." Norsk barnelegeforening skriver at det bør nedfelles at fagstyret skal etablere samarbeidsorgan/spesialitetsråd der relevante aktører i legers spesialist- og etterutdanning inviteres til å delta. Sekretariatsressurser Norsk indremedisinsk forening mener det er viktig at det stilles sekretariatsressurser til rådighet for arbeidet. NFA peker også på viktigheten av at det sørges for god sekretariatsstøtte dersom man skal realisere ambisjonene med forslaget. Økonomiske konsekvenser Overlegeforeningen skriver at de i utgangspunktet støtter at kostnadene dekkes av omfordeling av kontingentmidlene fra de fagmedisinske foreningene, men utelukker ikke at det også må tilføres ytterligere økonomi. LSA skriver at dersom forslaget vedtas, støtter de fullt ut at alle kostnader dekkes av de fagmedisinske foreningene selv. LSA skriver at dette gjelder både faglandsråd, fagstyre og sekretariatsressurser. Videre skriver LSA at disse utgiftene ikke kan dekkes av økt kontingent, heller ikke økte overføringer fra hovedforeningen, kontingentinntekter til de fagmedisinske foreningene eller den eventuelle forsterkede fagmedisinske aksen i foreningen. Norsk Gynekologisk Forening skriver at de er "meget skeptisk" til omfordeling av kontingentmidler fra de fagmedisinske foreningene til hovedforeningene. De peker på at de over flere år har hatt negativ balanse, og mener det er uhenldig for foreningens økonomi om en enda større del av kontingenten tilfaller hovedforeningen. NFA peker på at det er viktig at det finnes fordelingsnøkler som oppleves rettferdige ved omfordeling av ressurser fra fagmedisinske foreninger i den nye konstruksjonen. Det pekes videre på at en del foreninger har begrenset økonomi. De mener også det er fornuftig med frikjøp av leder i minst 50 %. AF mener det foreligger et betydelig underestimat i forslaget til finansiering av modell. De peker på at det ikke er avsatt nok penger til frikjøp av leder i 50 % i tillegg til en 100 % sekretariatsstilling. De viser videre til at det kan bli behov for ytterligere frikjøp av leder. De anfører også at det må vurderes å gis fri med lønn for ansatte leger for å kunne bryte bindinger til og premisser gitt av helseforetakene. AF ser det imidlertid som viktig å unngå ytterligere kontingentøkning. Norsk samfunnsmedisinsk forening mener det kan bli adskillig dyrere å administrere faglandsråd og fagstyre enn det man ser for seg. 9

10 Norsk indremedisinsk forening peker på en uklarhet om hvilke økonomiske og administrative konsekvenser lovendringsforslagene vil få for de fagmedisinske foreningene, og ser en risiko for at kontingenttilskuddet kan bli redusert. Norsk revmatologisk forening fremhever også at de er noe usikre på den økonomiske beregningen av å bygge opp modellen med etablering av faglandsråd og fagstyre. Ylf peker på at finansieringsbehovet kan virke noe underestimert. Ylf skriver at det heller ikke er tydlig hvordan den økonomiske modellen skal konkretiseres. Ylf viser til at det er et økende press på tillitsvalgtrettigheter i sykehusene, og at den faglige aksen i Legeforeningen har en enda svakere regulering av rett til fri med lønn. Ylf mener derfor at en økonomisk modell må ha med seg at det kan bli behov for frikjøp av fagstyrets og faglandsrådets medlemmer i større omfang enn det som fremgår av rapporten. Norsk øyelegeforening skriver at de ikke får helt inntrykk av hvor mye ekstra arbeid og ressurser endringene vil kreve av vår forening, men at de forstår behovet som ligger bak forslaget om endring. Norsk radiologisk forening vurderer finansieringen av den fagmedisinske aksen som den største utfordringen. De skriver at deres inntektskilde er medlemskontingenten, og med en reduksjon av denne, vil det føre til reduksjon i aktivitet og tilbud til deres medlemmer. Norsk radiologisk forening ønsker en presisering av hvordan Legeforeningen vil utvikle den interne utjevningsmodellen som skal ivareta ulikheter i aktivitetsnivå eller særskilt kostnadskrevende drift hos de forskjellige foreningene. Norsk barnelegeforening skriver at de stiller seg skeptiske til foreslått finansieringsmodell. De viser til at en nedeskalering av kontingentmidler vil gjøre det vanskeligere å drive foreningen slik de gjør i dag, noe som nok også vil gjelde for flere andre fagmedisinske foreninger. Norsk barnelegeforening skriver at muligheter for finansiering bør derfor gjennomgås igjen, og det anses naturlig at hoveddelen av finansieringen kommer fra Legeforeningen sentralt. Norsk forening for klinisk farmakologi bemerker at det forutsettes utvikling av "en intern utjevningsmodell som ivaretar ulikheter i aktivitetsnivå eller særskilt kostnadskrevende drift", og påpeker at for små foreninger som Norsk forening for klinisk farmakologi vil en slik utjevningsmodell være av stor viktighet for å kunne opprettholde den aktiviteten de har. De viser også til at årsmøtet er en viktig arena for dem, og at det er svært viktig at deres økonomi også i fremtiden vil gi mulighet til å finansiere årsmøtedeltakelse for medlemmene og også støtte opp om de nasjonale samarbeidsprosjektene innen klinisk farmakologi som har sine utspring i årsmøtene. Norsk forening for lungemedisin skriver at arbeidsmengden i for eksempel Norsk forening for lungemedisin risikerer å øke betraktelig, noe som vil kreve økt tilskudd av økonomiske midler. De viser til at kostnaden totalt sett sannsynligvis vil bli høy, selv om det ikke er foretatt noen konkrete beregninger av økonomiske konsekvenser. De skriver at i rapporten nøyet man seg med å vise til de fagmedisinske foreningenes soliditet, og underforstått vil disse få mindre å rutte med etter omorganiseringen. Dette ser Norsk forening for lungemedisin på som kritisk og viser til at deres midler raskt vil bli tappet. Norsk anestesiologisk forening er uenig i arbeidsgruppens vurdering av de økonomiske konsekvensene, hvor man anser soliditeten å være meget god. Norsk anestesiologisk forening 10

11 skriver at de nylig var i en situasjon der økonomien var under sterkt press, og klarte bare å snu dette med et større arbeid. De skriver videre at da deres inntekter i praksis kun er basert på medlemskontingenten, kan de ikke se at det er rimelig at finansieringen av denne omorganiseringen skal gjøres ved å redusere deres andel av disse. Norsk anestesiologisk forening skriver at det ikke vil være mulig å opprettholde deres nåværende drift om dette gjennomføres, og foreslår derfor at omorganiseringen finansieres innen budsjettene til hovedforeningen. Norsk forening for infeksjonsmedisin ønsker at det konkretiseres mer hva det økonomisk innebærer for de enkelte fagmedisinske foreningene. Sentralstyrets vurdering etter høringsrundet Det er sentralstyrets vurdering at forslagene får bred støtte, både hva gjelder etableringen av et fagstyre og et faglandsråd. Det er i hovedsak syv innvendinger. 1. Økt byråkratisering? Den første hovedinnvendingen gjelder om forslaget til ny modell vil medføre økt byråkratisering. Selv om alle foreningsledd støtter den grunnleggende tanken om å styrke den fagmedisinske aksen, stiller noen spørsmål ved om opprettelsen av særlig faglandsrådet vil medføre en uhensiktsmessig økning av byråkrati i foreningen. Det pekes også på at dette kan skape uklare roller. Sentralstyret vil fremheve at satsningen på opprettelsen av fagstyre og faglandsråd ble behandlet av landsstyre på landsstyremøte Modellen speiler organiseringen av yrkesforeningssøylen. Landsstyret vedtok å be sentralstyret om å videreutvikle modellen for organisering av den fagmedisinske aksen i Legeforeningen og fremme forslaget med tilhørende forslag til lovendringer og økonomiske konsekvenser for landsstyret Sentralstyret oppfatter landsstyret dithen at den foreslåtte satsningen på fagaksen med opprettelse av faglandsråd og fagstyre har vært ønskelig. Innvendingene vedrørende byråkrati bør således ikke stoppe denne satsningen. 2. Økonomimodell Den andre, og langt mest omtalte hovedinnvendingen, går på økonomi. Her er det flere høringsinstanser som peker på behovet for en klargjøring. Disse forhold er hensyntatt i forslaget til budsjett, hvor det er foreslått at fagstyrets og faglandsrådets økonomi tilsvarende 2,3 millioner kroner legges innenfor budsjettene til hovedforeningen. Konsekvensen av sentralstyrets forslag til budsjett er at fagstyrets og faglandsrådets økonomi på 2,3 millioner kroner fordeles flatt på foreningsleddene. Det innebærer at foreningsleddene i snitt får en kontingentøkning på 0,5 %. Det opprinnelige forslaget om økonomifordeling finansiering innenfor en omfordeling av kontingentmidler fra de fagmedisinske foreningene til hovedforeningen er således forlatt i sentralstyrets forslag til budsjett. 3. Samhandling mellom den nye fagaksen og Legeforeningens ledelse Den tredje hovedinnvendingen går på om avstanden mellom den faglige aksen i Legeforeningen og Legeforeningens ledelse (president og sentralstyre) blir for stor. Sentralstyret vil vise til at det ligger som en forutsetning for modellen at det skal være tett kontakt, og at fagstyrets leder skal være et konsultasjonsorgan for president og sentralstyre. I 11

12 og med at det tas sikte på at fagstyrets leder skal ha frikjøp vil det være tilstrekkelig mulighet for kontakt med president i det daglige. Det er også helt naturlig at fagstyrets leder møter jevnlig i sentralstyret i diskusjoner som angår faglige spørsmål. Sentralstyret vil fremheve at det er i alle parters interesse at kontakten er tett og god. 4. Representasjon fra mellomstore foreninger Den fjerde innvendingen gjelder spørsmålet om faglandsrådet skal økes for de mellomstore foreningene (mellom 500 og 1000 medlemmer). Det er ønsket et endret innslagspunkt for den andre representanten for foreninger med mer enn 500 medlemmer. Et slikt forslag vil imidlertid føre til at representasjon økes for alle foreninger over 500 medlemmer, også for de som har mer enn 1000 medlemmer. Dette vil føre til at faglandsrådet økes med i størrelsesorden 15 representanter. Det er kun en av høringsinstansene som har anført dette. Sentralstyrets vurdering er at faglandsrådet allerede er stort nok med ca. 65 representanter, og vil ikke anbefale en ytterligere økning. Dette handler også om at flere høringsinstanser har pekt på at de opplever en underrepresentasjon, men at de likevel stiller seg bak forslaget av hensyn til størrelsen på faglandsrådet. Både NFA, AF og Ylf har pekt på dette. 5. Sammensetningen av fagstyret Den femte innvendingen kommer fra Telemark legeforening og gjelder sammensetning av fagstyret. Telemark ønsker at dette skal utgå fra de 6 valggruppene som i dag er etablert av hensyn til å sikre faglig bredde i landsstyrerepresentasjonen. Sentralstyrets vurdering er at det er uheldig dersom faglandsrådet ikke velger leder av fagstyret. Dette blir på mange måter den viktigste faglige representanten i Legeforeningen, og vedkommende bør derfor velges blant faglandsrådets medlemmer. I tillegg bygger arbeidsgruppens forslag på en forutsetning om at det skal være representasjon både fra store og små foreninger. Telemark legeforenings forslag vil trolig ha som konsekvens at fagstyrets sammensetning i større grad utgår fra de største fagmedisinske foreningene i hver valggruppe. Sentralstyret vil derfor ikke anbefale denne endringen i forslaget. 6. Oppnevning av leder av spesialitetskomiteene Spesialitetskomiteen i allmennmedisin mener det må fremgå tydelig av Legeforeningens lover at fagstyret også oppnevner både leder av spesialitetskomiteene og medlemmene. Sentralstyret mener dette er en viktig presisering, og vil anbefale denne tatt inn. Det samsvarer godt med hvordan sentralstyret i dag ivaretar oppnevninger av spesialitetskomiteene. 7. Antallet landsstyredelegater Den siste innvendingen går på antallet landsstyrerepresentanter. Her har noen foreningsledd pekt på at antallet landsstyrerepresentanter fra den faglige aksen bør øke. Sentralstyret vil bemerke at det hele tiden har ligget som en forutsetning at størrelsen i landsstyret forblir uendret. Norsam peker på at antallet samfunnsmedisinere i landsstyret blir åpenbart svekket. Sentralstyret vil vise til at dette ikke er korrekt. Endringen hvor fagstyret på 9 representanter inngår blant de 20 representantene i landsstyret, innebærer ingen endring i gruppene (tidligere valggruppene). Dersom det blir slik at samfunnsmedisinerne og arbeidsmedisinerne ikke blir representert i fagstyret, så vil de likevel opprettholde sine tre representanter i landsstyret. Disse skal da velges av de gjenstående 11 representantene som ikke har plass i fagstyret. I tillegg vil sentralstyret bemerke at lovendringene får betydning for instruks vedrørende forholdet mellom Tidsskriftet og Legeforeningen som eier, jf. Legeforeningens lover

13 5-5 regulerer tidsskriftrådet. Det følger av 5-1 (1) at tidsskriftrådets sammensetning bestemmes av landsstyret. Videre følger det av 5-6 at landsstyret fastsetter instruks vedrørende forholdet mellom Tidsskriftet og Legeforening som eier. I nåværende instruks 4-1 fremgår det at FaMes leder også er leder av tidsskriftrådet: 4-1 Tidsskriftrådets sammensetning Tidsskriftrådet består av inntil fem medlemmer: FaMes leder Desisorutvalgets leder Redaksjonskomiteens leder Redaktørforeningen inviteres til å oppnevne en representant Fagpressen inviteres til å oppnevne en representant FaMes leder er leder av tidsskriftrådet. Lovendringene som gjelder den fagmedisinske aksen medfører at rollen som medlem og leder av tidsskriftrådet bør overføres til fagstyrets leder. Dette har kommet opp i diskusjon med FaMes nåværende leder. Sentralstyret anbefaler at det innstilles på at instruksen endres i tråd med dette. Endringsforslaget er inntatt under neste punkt. Tillegg til utsendt forslag til vedtak Etter utsending av dokumentene har sentralstyret ønsket å justere vedtaksforslaget med to punkter. 1) Vedtak om bortfall av bestemmelser ved endring av grenspesialiteter til hovedspesialiteter pr 1. mars 2019 Som nevnt i fremstillingen ovenfor (side 4) er det sentralstyrets vurdering at landsstyret allerede nå vedtar endringer som følge av overgang fra grenspesialiteter til hovedspesialiteter 1. mars Som følge av at det gjøres endringer hvor grenspesialitetene blir hovedspesialiteter, anbefales bortfall av bestemmelsene i lovene som omhandler forholdet mellom hovedspesialiteter og grenspesialiteter. Som nevnt ovenfor gjelder dette følgende bestemmelser i det nye forslaget: (3) (4) (3) (6) Øvrige ledd i disse bestemmelser justeres tilsvarende. 2) Valg til faglandsrådet ved første gangs oppnevning Etableringen av faglandsrådet første gang nødvendiggjør etter sentralstyrets mening at det etableres overgangsregler for valg. Sentralstyret vil foreslå at faglandsrådet etableres med virkning fra 1. september I perioden frem til dette må det holdes valg i den enkelte fagmedisinske forening for å velge representanter til faglandsrådet. Det foreslås at styret i den enkelte fagmedisinske forening 13

14 kan ivareta dette dersom det ikke er anledning til å avholde årsmøte i den fagmedisinske forening før denne tid. Når det gjelder LIS representantene forutsettes det at disse velges fra fagutvalgene der hvor det er mer enn 1000 og mer enn 3000 medlemmer. For de siste 7 LIS-ene som skal velges blant de små fagmedisinske foreningene (under 1000 medlemmer) er det behov for en særskilt valgordning første gang faglandsrådet etableres. Det foreslås at de LIS-ene som er valgt fra de største foreningene utgjør valgorgan for valg av de siste 7 representantene. Valget skjer basert på innstilling på kandidater fra fagutvalgene for leger i spesialisering i disse fagmedisinske foreningene. Det sikres faglig bredde slik at fordelingen minst er fra 3 av gruppene som fordeler landsstyrerepresentanter etter (2). Innstilling til vedtak: 1) Legeforeningens lover 3-6 endres til: Godkjenning som fagmedisinsk forening Sentralstyret godkjenner en fagmedisinsk forening for hver godkjent spesialitet. Godkjenning forutsetter at foreningens vedtekter ikke strider mot Legeforenings lover og at foreningens formål er faglig/vitenskapelig Medlemskap (1) Medlemmer av Legeforeningen som er godkjent spesialist eller er i spesialisering, tilmeldes en fagmedisinsk forening. Leger i spesialisering tilmeldes den fagmedisinske forening som er mest relevant for vedkommedes arbeid. Med lege i spesialisering menes lege i spesialisering som har fullført spesialiseringens del 1 eller tilsvarende. (2) Medlemmer med flere hovedspesialiteter, velger hvilken fagmedisinsk forening de skal tilhøre. (3) Spesialister i generell kirurgi eller indremedisin som ikke er grenspesialister kan også tilmeldes fagmedisinsk forening for grenspesialitet. (4) Medlemmer med godkjenning i grenspesialitet(er) og leger i spesialisering som arbeider innenfor grenspesialiserte fagområder, tilmeldes fagmedisinsk forening for hovedspesialitet og grenspesialitet. (5) Medlemmer som er spesialist, men som er under spesialisering i et nytt fagområde kan velge fagmedisinsk forening for dette fagområde. (6) Medlemmer med fastlegeavtale tilmeldes den fagmedisinske forening for allmennmedisin. Leger som kombinerer allmennmedisinsk med samfunnsmedisinsk eller arbeidsmedisinsk arbeid, kan velge mellom fagmedisinsk forening for allmennmedisin, samfunnsmedisin eller arbeidsmedisin. (7) Øvrige medlemmer som ikke er spesialister kan tilmeldes relevant fagmedisinsk forening. (8) Mot fastsatt kontingent kan også medlemmer av Legeforeningen som ønsker medlemskap i annen fagmedisinsk forening enn den/de som primært følger av plikten/retten til faglig medlemskap, opptas som assosiert medlem. Det samme gjelder personer med faglig tilhørighet til foreningens fagområde, men som har annen, ikke-medisinsk 14

15 utdanningsbakgrunn. Leger som velger ikke å være medlem i Legeforeningen kan ikke bli assosierte medlemmer i fagmedisinsk forening Den enkelte fagmedisinske forening Styret (1) Styret i fagmedisinsk forening består av leder og minst 4 medlemmer. Varamedlemmer velges i rangert rekkefølge. Valgregler fremgår av (2) Bare medlemmer av Legeforeningen er valgbare og har stemmerett. (3) For valg av styret i hovedspesialitetene generell kirurgi og indremedisin skal hensynet til geografisk spredning, jf valgregler i 3-3-3, i nødvendig grad vike for hensynet til faglig bredde. Fagmedisinske foreninger for grenspesialitetene skal i størst mulig grad være representert. (4) Det skal innenfor den enkelte fagmedisinske forening være et fagutvalg av leger i spesialisering (Fuxx) Formål og oppgaver (1) De fagmedisinske foreninger skal danne grunnlag for det medisinske, faglige arbeidet i Legeforeningen. I tillegg til egne faglige og vitenskapelige oppgaver skal de fagmedisinske foreningene samlet bidra til at Legeforeningens arbeid med legeutdanningen er av høy kvalitet og at det fag- og helsepolitiske arbeid baseres på oppdatert medisinsk kunnskap og på størst mulig konsensus om faglige prioriteringer. (2) De fagmedisinske foreninger skal ha følgende hovedoppgaver: 1. Vurdering og påvirkning av den medisinske grunnutdanning 2. Vurdering og påvirkning av spesialistutdanning i relevant(e) fagområde(r) i nært samarbeid med relevant spesialitetskomite. 3. Arbeid med videre- og etterutdanning/kursvirksomhet, fagutvikling, forskning. 4. Arbeid med hovedsakelig det faglige grunnlaget for organisering av helsetjenesten i og utenfor sykehus, lokalisering, utbygging av faget og samhandling innen og mellom helsetjenestenivåene. 5. Kontakt med akademisk medisin og medisinsk praksis nasjonalt og internasjonalt. (3) En fagmedisinsk forening har overfor Legeforeningen forslagsretten på sammensetning av spesialitetskomiteen i faget, jf spesialistreglene. Fagutvalg av leger i spesialisering i den enkelte fagmedisinske forening (Fuxx), jf (4), har forslagsretten på representant og vara for leger i spesialisering i spesialitetskomiteen i faget. (4) Årsmøtet i hver fagmedisinsk forening velger representanter til faglandsrådet, jf Representantene fra leger i spesialisering velges av fagutvalget for leger i spesialisering i den enkelte fagmedisinske forening (Fuxx). (5) Landsstyret kan fastsette utfyllende bestemmelser om de fagmedisinske foreningenes formål, ansvar og oppgaver. 15

16 (6) Hovedspesialitetsforeningene i generell kirurgi og indremedisin bør innta en koordinerende rolle i forhold til grenspesialitetsforeningene og ved sin virksomhet særlig fremme de faglige fellesinteresser og de overordnede faglige spørsmål innen hovedspesialiteten Fullmakter og rettigheter (1) En fagmedisinsk forening arbeider og beslutter selvstendig innen sitt arbeidsområde under hensyn til andre organer som har tilgrensende arbeidsområder. Uenighet mellom fagmedisinske foreninger kan bringes inn for fagstyret. (2) I tillegg til det som gjelder generelt for avdelinger, jf 3-3-4, 3. ledd, skal styret i en fagmedisinsk forening få til behandling alle viktige saker som berører fagområdet, og har etter eget valg rett til å uttale seg skriftlig og/eller muntlig overfor lokalforeninger, regionutvalg, sentralstyre og landsstyre i det møtet der saken behandles. Styret har på anmodning plikt til å bistå Legeforeningen med opplysninger og vurderinger innen sitt arbeidsområde. Styret har også plikt til uoppfordret å ta initiativ overfor Legeforeningen på områder der den fagmedisinske forening kan gi premisser for å yte bidrag til Legeforeningens alminnelige arbeid. (3) Fagmedisinske foreninger kan opptre og uttale seg utad i faglige spørsmål innenfor sitt arbeidsområde. Så vidt mulig skal utspill være drøftet med Legeforeningen sentralt, spesielt om det kan antas at utadrettet virksomhet kan komme i konflikt med foreningens offisielle politikk, med andre fagområder eller eventuelle bindende vedtak i annet foreningsorgan. (4) Fagmedisinsk forening deltar i internasjonalt arbeid på vegne av sine medlemmer Faglandsrådet Faglandsrådets sammensetning (1) Faglandsrådet avholder minst ett årlig møte. (2) Faglandsrådet består av representanter fra alle fagmedisinske foreninger. Delegatene som velges til faglandsrådet bør fortrinnsvis være leder, alternativt styremedlem eller årsmøtevalgt medlem fra den respektive fagmedisinske forening. Representanten(e) velges på den respektive fagmedisinske foreningens årsmøte, jf (3) De fagmedisinske foreningene skal ha følgende representasjon: 1. Alle fagmedisinske foreninger skal ha én representert i faglandsrådet samt ytterligere en representant per påbegynt 1000 medlemmer utover 1000 medlemmer 2. Representanten utover 1000 medlemmer skal være lege i spesialisering 3. Representanten utover 3000 medlemmer skal være lege i spesialisering 4. Det skal i tillegg velges samlet 7 representanter blant leger i spesialisering for fagmedisinske foreninger med mindre enn 1000 medlemmer 5. Representantene fra leger i spesialisering, jf punkt 2-3, velges av fagutvalget for leger i spesialisering i den enkelte fagmedisinske forening 6. Valg av representantene fra leger i spesialisering, jf punkt 4, gjøres på følgende måte: a. Faglandsrådet oppnevner en valgkomité på 3 personer bestående av representanter blant leger i spesialisering i det sittende faglandsrådet 16

17 b. Valgkomiteen innstiller representanter fra 7 fagmedisinske foreninger med faglig bredde fra minst 3 av gruppene angitt i (2). Det bør tilstrebes rotasjon mellom fagmedisinske foreninger c. Innstillingen godkjennes av faglandsrådet (4) Valg avholdes i år som slutter på ulike tall. Funksjonsperioden følger landsstyreperioden, jf 3-1-1, 2. ledd. (5) Representanter valgt fra leger i spesialisering fungerer ut perioden selv om de blir ferdige spesialister. (6) Fagstyret utarbeider valginstruks som vedtas av faglandsrådet Faglandsrådets formål og oppgaver (1) Faglandsrådet skal bidra til å fremme Legeforeningens medisinskfaglige formål fastsatt i 1-2, jf Dette innebærer blant annet: 1. å koordinere de fagmedisinske foreningenes arbeid i Legeforeningen 2. å bidra til at fag- og helsepolitisk arbeid baseres på oppdatert medisinsk kunnskap og på størst mulig konsensus om faglige prioriteringer 3. å bidra til å påvirke den medisinske grunnutdanning og videre- og etterutdanning 4. å bidra til å påvirke fagutvikling og forskning 5. å bidra til at Legeforeningens samlede arbeid med legeutdanningen er av høy kvalitet 6. å bidra til at organisering av helsetjenesten i og utenfor sykehus og samhandling mellom og på tvers av nivåene tuftes på et faglig grunnlag (2) Faglandsrådet velger leder, nestleder og styremedlemmer i fagstyret, valgkomité, representanter til landsstyret samt vararepresentanter til fagstyret, valgkomite og landsstyret. (3) Faglandsrådet beslutter om fagstyrets leder skal frikjøpes. (4) Faglandsrådet vedtar fagmedisinsk arbeidsprogram etter innstilling fra fagstyret Fagstyret Fagstyrets sammensetning (1) Fagstyret består av 9 medlemmer: Leder, nestleder og 7 andre medlemmer. (2) Fagstyret skal ha bred faglig sammensetning med representasjon fra både de store og de små fagmedisinske foreningene. (3) Fagstyret skal ha 2 representanter for fagutvalgene av leger i spesialisering fra spesialisthelsetjenesten. (4) Fagstyret skal ha 2 representanter fra allmennlegetjenesten, hvorav minst 1 er spesialist. (5) Vararepresentanter skal fortrinnsvis utgå fra de 11 representantene til landsstyret som ikke er styremedlem i fagstyret. Det skal velges personlig vara for representantene i henholdsvis tredje og fjerde ledd. 17

18 (6) Varamedlemmene velges i rangert rekkefølge for det tilfellet at medlemmer får varig eller antatt langvarig forfall (3 måneder eller mer). Trer ett eller flere varamedlemmer varig inn i fagstyret, velges tilsvarende nye ved første ordinære faglandsrådsmøte Fagstyrets møter (1) Fagstyret avholder minst 4 møter per år. Møter avholdes etter leders beslutning eller når minst 2 av fagstyrets medlemmer krever det. (2) Fagstyret er beslutningsdyktig når 6 medlemmer er til stede. Vedtak fattes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet har leder 2 stemmer Fagstyrets formål og oppgaver (1) Fagstyret skal ivareta og koordinere det fagmedisinske interessefeltet mellom faglandsrådets møter. (2) Fagstyret skal virke som kontakt- og samarbeidsorgan i forholdet mellom Legeforeningen og de fagmedisinske foreningene og øvrige organisasjonsledd. (3) Fagstyret skal ha følgende hovedoppgaver: 1. å koordinere de de fagmedisinske foreningenes arbeid mellom faglandsrådets møter 2. å være et kontaktorgan for organisasjonsleddene i fagmedisinske spørsmål 3. å arbeide med fagmedisinske problemstillinger etter delegert myndighet fra president eller sentralstyre 4. å holde tett kontakt med og være et konsultasjonsorgan for president og sentralstyre 5. å koordinere uttalelser som vedrører fagmedisinske forhold 6. å være et kontakt- og samarbeidsorgan for myndighetene i fagmedisinske spørsmål 7. å forberede saker til faglandsrådet, herunder innstilling til arbeidsprogram 8. å arbeide i henhold til arbeidsprogram vedtatt av faglandsrådet 9. å være høringsorgan i relevante saker 10. å oppnevne leder og medlemmene av spesialitetskomiteene etter innstilling fra de fagmedisinske foreningene. For representanten blant leger i spesialisering er det fagutvalget for leger i spesialisering som innstiller. (4) Fagstyret kan innenfor sitt formål delegere oppgaver til den enkelte fagmedisinske forening Landsstyrerepresentasjon for fagmedisinske foreninger (1) De fagmedisinske foreningene velger 20 representanter til Legeforeningens landsstyre. Fagstyrets 9 representanter skal være blant disse 20. (2) Resterende 11 representanter med vararepresentanter velges slik at de 20 representantene samlet fordeles på følgende 6 grupper: gruppe 1 Kirurgiske fag 4 representanter gruppe 2 Medisinske fag 4 representanter gruppe 3 Allmennmedisin 3 representanter gruppe 4 Grupperettede medisinske fag 3 representanter gruppe 5 Medisinske servicefag 3 representanter gruppe 6 Psykiatriske fag 3 representanter 18