Rapport fra prosjekt for evaluering av seminarundervisning i IN1000

Transkript

1 Rapport fra prosjekt for evaluering av seminarundervisning i IN1000 Innhold 1. Bakgrunn (s. 1) a. Motivasjon b. Om seminaropplegg 2. Gjennomført arbeid (s. 3) a. Intervjuer med gruppelærere 3. Diskusjon (s. 4) a. Resultat av intervjuer b. Konklusjon c. Fremtidig arbeid 4. Vedlegg (s. 7) a. Fullstendig seminaropplegg uke 4 b. Utdelingsoppgaver uke 4 Bakgrunn Motivasjon De siste årene har IFI brukt egne midler og studiekvalitetsmidler på utvikling av øvingsoppgaver, obligatoriske oppgaver og seminartimeopplegg for INF1000 og INF1010. Sommeren 2017 ble ressurser og erfaringer overført til det nye introduksjonsemnet i programmering, IN1000, som overtok etter INF1000 etter omleggingene av studieprogrammene på MN. I seminaroppleggene som har vært utviklet de siste årene har det vært fokusert på å aktivisere studentene i undervisningen, og evaluering, vurdering og videreutvikling av dette arbeidet har vært en sentral del av dette prosjektet. Det meste av utviklingen av opplegg har blitt gjennomført av timelønnede assistenter, med veiledning fra faglærer, og vi ønsket en vurdering av opplegget i seg selv og ikke minst hvordan det fungerer i praksis, både for gruppelærere og med tanke på studentenes læringsutbytte. Målet med prosjektet har vært å evaluere opplegget for seminartimene i IN1000. Denne rapporten oppsummerer erfaringer, forbedringsforslag og resultater på en form som letter gjenbruk og implementering i andre emner på IFI.

2 Seminaropplegg Seminaroppleggene består av to deler; en mal til gjennomføringen av seminartimen og et oppgavesett beregnet på arbeid i små grupper med penn og papir. I dette prosjektet ser vi i hovedsak på mal til gjennomføring. Oppleggene er utformet med en intensjon om å bryte opp den tradisjonelle forelesningsstilen som har tidligere har preget seminarundervisningen i INF1000. I steden for at gruppelærer blir en foreleser som kun står foran og liveprogrammerer og løser oppgaver i plenum, legges det opp til at studentene aktivt skal delta i undervisningssituasjonen. Dette gjøres gjennom forslag til muntlige aktiviteter, leker og gruppearbeid (et eksempel på dette vises i figur 1). Typisk legges det opp til at gruppelærer først gjennomgår noe, deretter løses oppgaver, før neste tema gjennomgås og oppgaver løses. Intensjonen med å dele opp undervisningen på denne måten er å hyppig bryte opp plenumsundervisningen med oppgaveløsning, og dermed gjøre undervisningssituasjonen mer aktiv. Et eksempel på et fullstendig opplegg slik det ligger ute for gruppelærere finnes i appendix 1. Et eksempel på oppgavesett til utdeling til studentene finnes i appendix 2.

3 Gjennomført arbeid Arbeidet startet opp i uke 42 med halvdags planleggingsmøte. På møtet ble undervisningsopplegg og deres struktur gjennomgått. Før neste møte, i uke 44, ble avholdt, ble data fra fjorårets kurskritikk innhentet. Denne viste seg å inneholde lite formativ tilbakemelding på seminarundervisningen, og var ikke i særlig grad relevant for prosjektet. På møtet i uke 44 ble det planlagt gjennomføring av intervjuer med gruppelærere og studenter, og spørsmål til et semistrukturert intervju ble utarbeidet. Intervjuer med fem gruppelærere ble gjennomført i forbindelse med evalueringsmøtet for kurset etter siste uke med gruppetimer. Intervjuene ble tatt opp og transkribert. Mellom uke 42 og uke 44 ble også gjennomføring av seminartimer observert i flere grupper. - Halvdagsmøter og planlegging - Gjennomgang av data fra kurskritikken - Intervjuer med gruppelærere og studenter - Gjennomgang av opplegg og oppgaver (?) Intervjuer med gruppelærere Fem gruppelærere ble intervjuet individuelt i forbindelse med et seminar for evaluering av semesteret i november. Av gruppelærerne hadde tre tidligere erfaring som gruppelærer i emnet INF1000 (som høsten 2017 ble erstattet av IN1000), mens to ikke hadde tidligere erfaring som gruppelærer. Intervjuene var todelte første del handlet om hvorvidt og i hvor stor grad oppleggene ble fulgt av gruppelærer, og hva som eventuelt ble gjort i steden. Den andre delen handlet om good practice, positive erfaringer fra bruk av oppleggene med spesielt hensyn til aktivisering av studentene, og eventuelle ønsker om endringer på oppleggene. Der det var naturlig ble det stilt oppfølgingsspørsmål. De konkrete spørsmål som ble stilt var: 1. Informasjon om opptak og anonymisering, innhenting av samtykke 2. Blir det gjort? a. Ble oppleggene brukt av deg, og i så fall i hvor stor grad? b. Hva ble eventuelt gjort i steden? c. Har opplegg hatt effekt med tanke på aktivisering av studentene? d. Har du et inntrykk av at studentene liker oppleggene?

4 e. Hvordan er det faglige nivået på oppleggene? f. Er det noe du føler mangler, eller noe du ønsker det skulle vært mer av i oppleggene? 3. Good practice a. Gi ett eksempel på en positiv erfaring; når var studentene med mest? Intervjuene ble tatt opp på bånd og transkribert etter samtykke fra deltakerne. Opptak ble umiddelbart slettet etter transkripsjon, mens transkripsjonene ble anonymisert og oppbevares. Diskusjon Intervjuer Gjennom intervjuer med gruppelærere kom det frem at både mer og mindre erfarne gruppelærere mener de alltid eller i stor grad har brukt oppleggene i sine seminartimer. Gruppelærerne med flere semesters erfaring fra tidligere har i noen grad gjort endringer og tilpasninger i oppleggene der de har ønsket det. Av endringer som har vært gjort nevnes ved flere anledninger: - Omrokkering av stoff - Enkelte gruppelærere har flyttet all teorien først, og alle aktiviteter og oppgaveløsning sist, for å skape mer flyt i undervisningen - Mer liveprogrammering av eksempler - Der det er lagt opp til at stoff skal gjennomgås på tavlen, har gruppelærer heller brukt egnede oppgaver som har vært gjennomgått i form av liveprogrammering foran klassen. - Kahoot - En gruppelærer har lagt inn egenutviklede Kahoot-quizer underveis i opplegget for å aktivisere studentene. Gruppelærerne mener aktivitetene som har vært foreslått i oppleggene i stor grad har bidratt til å aktivisere studentene i undervisningssituasjonen. Av aktiviteter som spesielt trekkes frem, er lekene, liveprogrammering med interaksjon mellom underviser og studenter, og quiz med ukens pensum. Enkelte mener lekene skaper en del unødvendig overhead, slik at mye tid går bort til organisering, og foreslår at det bør gjøres enklere og mindre omfattende enn det er lagt opp til. Det nevnes også at oppleggene er med på å bryte barrieren mellom underviser og student, og at den tradisjonelle undervisningssituasjonen med én foreleser og en forsamling som lytter tas ut av seminarundervisningen. Én gruppelærer sier:

5 Det beste som jeg har funnet ut av er på en måte å være en del av dem mer enn å stå og være lærer. Det er det som gjør dem mest aktive som en gruppe. Med tanke på pensum, mener samtlige at det faglige nivået det legges opp til i oppleggene er passe for de fleste studentene. I enkelte situasjoner har det som skulle gjennomgås vært for enkelt for noen grupper, og da mener gruppelærerne det er fint at oppleggene er lagt opp punktvis og såpass fritt at det er enkelt å bevege seg litt utover det som foreslås. Gruppelærerne ble under intervjuene spurt om det var noe de ønsket mer eller mindre av i oppleggene, eller om de hadde noen forslag til aktiviteter som burde tas inn som ikke er med. Enkelte uerfarne gruppelærere ønsker at det skal legges inn forslag til tidsbruk for hvert punkt i opplegget, slik at det er lett å forholde seg til hvilke temaer som bør vektlegges mer eller mindre. De mer erfarne gruppelærerne mener dette kan føre til at gruppelærer låser seg med tanke på tidsbruk, og at flyten i undervisningen blir dårligere. Det foreslås av én gruppelærer at den tradisjonelle liveprogrammeringen der gruppelærer programmerer foran klassen kan erstattes med at én student tas opp til tavlen, og at klassen dikterer hva som skal programmeres. Vedkommende har forsøkt dette selv i sine timer, og høstet gode erfaringer fra dette. Gruppelæreren sier: man kan bruke opplegget aktivt ved å få studentene til å f.eks. liveprogrammere eller gå opp på tavla i steden for lærer, så man ikke gjør alt i plenum. [...] Jeg pleier å ha med en liten premie, for eksempel en sjokolade, til den som kommer opp. [...] På slutten var det lett å få folk opp på tavla, men i begynnelsen er det ikke så lett. Vi har ikke foretatt formelle intervjuer med studenter, men ved flere anledninger snakket med studenter i forbindelse med observasjon av undervisningen. Det er vår oppfatning at både gruppelærere og studenter virker positive til seminaroppleggene, og at dette bør brukes og arbeides videre med. Konklusjon Gruppelærerne rapporterer om at de benytter seg av oppleggene som har vært utviklet i stor grad, og at de er tilfreds med oppleggene. Samtlige melder også om at studentene virker fornøyd med avviklingen av seminartimer i IN1000. Aktivisering av studentene i undervisningen har vært et fokusområde ved utarbeiding av oppleggene. Det er naturlig nok variasjon fra gruppe til gruppe hva som fungerer og ikke fungerer. Aktiviteter som gruppelærerne mener i størst grad har fått studentene til å delta i undervisningssituasjonen har vært leker, quiz, liveprogrammering med interaksjon og gruppearbeid med oppgaver. Av aktiviteter gruppelærerne ønsker seg mer av i timene, nevnes kortere småleker som ikke krever mye organisering, noe endret struktur slik at all teori kommer først og alle aktiviteter/oppgaver kommer etterpå, samt forslag til tidsbruk på hvert punkt til støtte for uerfarne gruppelærere.

6 Vi anbefaler på bakgrunn av dette at arbeidet med opplegg for seminartimer videreføres i IN1000, og at erfaringene vi har høstet i forbindelse med dette tas med inn i andre emner ved IFI som tilbyr seminartimer i undervisningen. Fremtidig arbeid Vi ønsker videre å intervjue studenter om deres opplevelse av seminartimene, både med tanke på aktivisering og læring. Gjennom uformelle samtaler med studenter som har fulgt gruppeundervisningen i IN1000 denne høsten er det vår oppfattelse at de i stor grad er positive til seminartimene, men vi har ikke mer strukturerte samtaler og data å vise til. I forbindelse med omleggingen av INF1010 til IN1010 denne våren, vil nye seminaropplegg utarbeides i januar Disse vil i stor grad basere seg på erfaringene med seminaropplegg fra IN1000, og det vil være interessant å se på hvilke erfaringer vi gjør oss, både fra arbeidet med forberedelse av opplegg, og med gjennomføringen av seminartimene.

7 Vedlegg A - Opplegg uke 4 IN Opplegg seminartimer uke 4 Stikkord: While-løkker, for-løkker med teller, for-løkker på lister. Opplegg Sende rundt navneark Fortsette fra forrige gang (hvis man ikke ble ferdig med alt, ikke så mye å gå gjennom denne gangen). Ta spørsmål. Hva har de problemer med? Gjør evt. Punkt under og kom tilbake hit hvis de ikke stiller spørsmål. Forsøk å få til en dialog med studentene. Kan bruke pythontutor for å vise studentene løkker! Gjennomgang: While-løkke En løkke inneholder en kodeblokk som man ønsker at skal gjentas en rekke ganger. For eksempel, ønsker man å skrive ut alle tall fra 0 til 5. Kan løses ved å skrive print(1), print(2), osv MEN; hva hvis man vil skrive ut alle tall fra 0 til X, hvor X er ukjent og/eller kan forandre seg. Da kan det være fint med en løkke: Syntaks: while <uttrykk er sant> : <gjør dette> Vis kodeeksempel, skriv opp på tavle og vis tydelig hvordan variabelen i endrer seg og uttrykket i < x evalueres hver runde, kan eventuelt illustreres i pythontutor ( ): x = 5 # kan også endre slik at x er input fra bruker i = 0 # i er telleren vår, veldig vanlig å bruke variabelnavnet i for teller i løkker. while i < x : # kan leses som så lenge i er mindre enn 5 print(i) # skriver ut telleren vår i = i + 1 # deretter øker vi variabelen i med 1 # kan alternativt skrives som i += 1

8 # så gjentas løkken - Fortell at i en while-løkke må det boolske uttrykket være modifiserbart, dvs. at det bli evaluert til false på et eller annet tidspunkt, ellers så vil vi havne i en evig løkke. - Nyttig bruk for while-løkke er for eksempel en kommandoløkke, der man ikke avslutter før brukeren taster inn en spesifikk kommando. Oppgave 1 - gi studentene tid til å løse oppgave 1. Løs deretter felles på tavle (la studentene skrive/si svaret). Oppgave 1 x = 3 while x < 10: x += Tegn gjerne opp hvordan ting skjer, eventuelt bruk pythontutor. print(x) Oppgave 2 - gi studentene tid til å løse oppgave 2. Løs deretter felles på tavle (la studentene skrive/si svaret). Oppgave 2 Skriv et program med en variabel a med verdien 1 og en while-løkke. For hver runde i while-løkken skal variabelen a ganges med 2. Løkken skal være ferdig når verdien av a er større enn 100. Skriv så ut verdien av a. Hvilken verdi blir skrevet ut? 101 Siste gang løkken gjennomføres er a = 99, inni løkken økes a med 2 (får verdi 101), så sjekkes det igjen om a < 100, det evalueres til False (siden a er 101). Dermed er løkken ferdig, og a skrives ut. Løkker er fine å bruke på lister også! Oppgave 3 - gi studentene tid til å forsøke å løse oppgave 3. Løs deretter felles på tavle (la studentene skrive/si svaret). Repeter gjerne hvordan indeksering i lister fungerer igjen! Oppgave 3 Hva tror du skrives ut på skjermen av programmet under? Diskuter med gruppen. tekst = ["hadet", "på", "badet", "din", "gamle", "sjokolade"] indeks = 0 > hadet > badet > gamle NB! Indekseringen øker med 2 for hver runde.

9 while indeks < len(tekst): print(tekst[indeks]) indeks += 2 For-løkker for i in range(tall) # hvor hver i fra 0 til tall. Feks. for i in range(4) # vil gå fra 0 til 4 (NB! Ikke til og med), mao 0 tom. 3. for i in range(start, slutt) # i vil ha startverdi start og slutte på slutt. Feks for i in range(2, 5) # i vil starte som 2 og gå til 5/tom. 4. for i in range (start, slutt, oekning) # i vil ha startverdi start, slutte på slutt og øke med oekning. Feks. for i in range(2, 15, 3) # i vil starte som 2, øke med 3 for hver runde helt frem til i er større enn 15 (eller lik 15), da slutter den. Dvs: 2, 5, 8, 12, 15 > løkken kjøres ikke mer. Variablen i trenger ikke å være definert på forhånd. Forklare forskjellen for og while - når bruker man hva? - For brukes gjerne når man vet hvor mange ganger noe skal skjer. - While kan gjerne brukes når man ikke vet hvor mange ganger noe skal skje, men feks. Hvis man vil lagre et ukjent antall verdier en bruker taster helt til brukeren taster 0, da er det fordelaktig å bruke while. Ofte kan man allikevel velge hva man ønsker. Oppgave 4 - gi studentene tid til å forsøke å løse oppgave 4. Løs deretter felles på tavle (la studentene skrive/si svaret). Oppgave 4 Skriv et program med en prosedyre printhei, prosedyren skal skrive ut teksten Hei til skjermen. Definer en variabel a med en verdi 5 og lag en while-løkke, løkken skal kalle prosedyren printhei. Bruk variabelen a slik at løkken er ferdig etter du har kalt print_hei 5 ganger. Skriv prosedyren printhei. Deretter løs oppgaven både ved hjelp av while-løkke og for-løkke. def printhei() : print("hei") i = 0 a = 5 while i < a : printhei() i += 1 for i in range(a) : printhei()

10 Oppgave 5 - gi studentene tid til å forsøke å løse oppgave 5. Løs deretter felles på tavle (la studentene skrive/si svaret). Oppgave 5 Skriv et program som inneholder en while-løkke. Inne i løkken skal bruker bes om å taste et tall. Dersom tallet ikke er 10, skal løkken fortsette å be om tall. Når bruker taster inn tallet 10, skal brukeren få beskjeden Du har tastet inn tallet 10. Programmet avsluttes før programmet så avslutter. tall = 0 sum = 0 while tall!= 10 : sum += tall tekst = input("skriv tall ") tall = float(tekst) print("sum er: ", sum) Utfordring: summer sammen alle tallene brukeren skriver inn frem til 10 blir tastet. Når 10 tastes inn skrives summen ut. Dvs. hvis bruker taster sekvensen , skrives det ut Sum er: 8 før programmet avsluttes. Oppgave 6 - gi studentene tid til å forsøke å løse oppgave 6. Løs deretter felles på tavle. Skriv opp verdiene til a og b for hver iterasjon, få gjerne en student til å gjøre dette. Oppgave 6 Hva skrives ut på skjermen av programmer under? Her kan det være nyttig å skrive ned verdiene av a og b for hver iterasjon av løkken. a = -4 b = 8 a = 10 b = 1 while a > 0: b = b * 2 a = a - b print("a =", a) print("b =", b) For-løkker for lister / for-each Syntaks: for <element> in <liste> : # for hvert element i listen liste

11 Eks: div = [ "kamera", "lommebok", "pass", "mobillader" ] for ting in div : print( "Pakket med: ", ting) For mengder/set gjelder akkurat det samme, men her kan rekkefølgen på ting variere (i lister vil de alltid komme i den rekkefølgen de står i/basert på index). Oppgave 6 - gi studentene tid til å forsøke å løse oppgave 6. Løs deretter felles på tavle. Poenget her er at de skal bruke denne typen for-løkke og ikke Oppgave 7 Gitt mengden (!NB ikke liste) : tall_rekke = {3, 6, 8, 1} Legg sammen alle tallene i mengden og skriv ut summen. tall_rekke = {3, 6, 8, 1} for tall in tall_rekke : sum += tall print(sum) Prosedyrer med parametre Repetisjon prosedyrer fra uke 2. def metode_navn (): <ting skjer> Forklare forskjellen på prosedyrer, metoder og funksjoner (slik vi bruker begrepene i dette faget): Funksjon Prosedyre Metode En funksjon som defineres med def, som ikke er del av en klasse (ordet self brukes ikke). Funksjoner har alltid en returverdi. Eks: def sum(a, b): c = a + b return c På engelsk kalles dette function. Tilsvarende funksjon, men uten returverdi. Bruker aldri ordet self, og er ikke del av en klasse. Eks: def superprint(ord): print( ordet er, ord) På engelsk kalles dette procedure. Tilsvarende funksjon, men som del av en klasse. Har alltid self som første parameter. Kan, men må ikke, ha en returverdi. Eks:

12 def areal(self): firkant_areal = self.lengde * self.bredde return firkant_areal På engelsk kalles dette method. Frem til vi lærer mer om objekter trenger de kun å fokusere på funksjoner og prosedyrer. Skriv gjerne opp forskjellen på tavlen. Med parametere: Til prosedyrer/funksjoner kan man også sende med parametre, som er en type variabler. Variablene man sender med blir de som er med som argument i prosedyren. Syntaks: def prosedyre_navn(parameter1, parameter2, ) # kan ha så mange parametere man vil <gjøre ting> Feks. def summer(a, b): print( sum:, a + b) Man kaller på prosedyren slik: summer(5, 6) Inni prosedyren summer vil a her ha verdien 5 og b ha verdien 6. Man kan ogs sende med variabler når man kaller på en prosedyre: Feks. z = 7 y = 3.5 summer(z, y) (utskrift blir: sum: 10.5 ) Her vil a få verdien 7 og b får verdien 3.5. NB! Når prosedyren summer er ferdig så vil ikke a og b beholde verdiene sine. Repetere igjen; Fordel med prosedyrer -> kan gjenbruke kode! Kan kalle på en prosedyre flere ganger

13 Tegn opp disse kallene, forklar hvordan a og b får sine verdier. Parametrene som sendes med kan være hvilke som helst verdier. Oppgave 7 - gi studentene tid til å forsøke å løse oppgave 1. Løs deretter felles på tavle (la studentene skrive/si svaret). Oppgave 7 Skriv en funksjon storst_av_to som tar imot to tall som parametre og skriver ut verdien til det største tallet. def storst_av_to(tall1, tall2) : if tall1 > tall2 : print( Storst:, tall1) else : print( Storst:, tall2) O ppgave 8 - gi studentene tid til å forsøke å løse oppgave 2. Løs deretter felles på tavle (la studentene skrive/si svaret). Oppgave 8 def skriv_historie(forst, andre, tredje) : print(forst, dro paa ferie med, tredje, de ville dra uten, andre, men, andre, snek seg med i bagasjerommet.. ) navn1 = Silje navn2 = Ole navn3 = Jakob navneliste = [ Emilie, Haakon, Yulai ] skriv_historie( Kari, Per, Martin ) skriv_historie(navneliste[0], navn3, navn1] skriv_historie(navn2 + navn3, navneliste[1], navneliste[2]) >Kari dro paa ferie med Martin de ville dra uten Per, men Per snek seg med i bagasjerommet.. >Emilie dro paa ferie med Silje de ville dra uten Jakob, men Jakob snek seg med i bagasjerommet.. >Ole Jakob dro paa ferie med Yulai de ville dra uten Haakon, men Haakon snek seg med i bagasjerommet. Neste uke: Sundvollen!

14 Hvis tid, spør om noe er uklart og eventuelt repeter tidligere pensum: Repetisjon av pensum hittil, gå igjennom: print Variabler Typer assert Input og konvertering av typer Forståelse av feilmeldinger Prosedyrer Lister, spesielt eksempler med lister og løkker While-løkker Dictionary/ordbok

15 Vedlegg B - Oppgaver uke 4 INF Seminaroppgaver til uke 4 Oppgave 1 Hva skrives ut her? Diskuter med gruppen. x = 3 while x < 10 : x += 1 print(x) Oppgave 2 Skriv et program med en variabel a med verdien 1 og en while-løkke. For hver runde i while-løkken skal variabelen a ganges med 2. Løkken skal være ferdig når verdien av a er større enn 100. Skriv så ut verdien av a. Hvilken verdi blir skrevet ut? : Oppgave 3 Hva tror du skrives ut på skjermen av programmet under? Diskuter med gruppen. tekst = [ "hadet", "på", "badet", "din", "gamle", "sjokolade" ] indeks = 0 while indeks < len(tekst): print(tekst[indeks]) indeks += 2 :

16 Oppgave 4 Skriv et program med en prosedyre print_hei, prosedyren skal skrive ut teksten Hei til skjermen. Definer en variabel a med en verdi 5 og lag en while-løkke, løkken skal kalle prosedyren print_hei. Bruk variabelen a slik at løkken er ferdig etter du har kalt print_hei 5 ganger. Løs oppgaven både ved hjelp av while-løkke og for-løkke: print_hei: while-løkke: for-løkke:

17 Oppgave 5 Skriv et program som inneholder en while-løkke. Inne i løkken skal bruker bes om å taste et tall. Dersom tallet ikke er 10, skal løkken fortsette å be om tall. Når bruker taster inn tallet 10, skal brukeren få beskjeden Du har tastet inn tallet 10. Programmet avsluttes før programmet så avslutter. Utfordring: summer sammen alle tallene brukeren skriver inn frem til 10 blir tastet. Når 10 tastes inn skrives summen ut. Dvs. hvis bruker taster sekvensen , skrives det ut Sum er: 8 før programmet avsluttes. : Oppgave 6 Hva skrives ut på skjermen av programmer under? Her kan det være nyttig å skrive ned verdiene av a og b for hver iterasjon av løkken. a = 10 b = 1 while a > 0 : b = b * 2 a = a - b print( "a =", a) print( "b =", b) :

18 Oppgave 7 Gitt mengden (!NB ikke liste) : tall_rekke = { 3, 6, 8, 1 } Legg sammen alle tallene i mengden og skriv ut summen. : Oppgave 8 Skriv en prosedyre storst_av_to som tar imot to tall som parametre og skriver ut verdien til det største tallet.

19 Oppgave 9 Hva skrives ut her? def skriv_historie (forst, andre, tredje) : print(forst, dro paa ferie med, tredje, de ville dra uten, andre, men, andre, snek seg med i bagasjerommet.. ) navn1 = Silje navn2 = Ole navn3 = Jakob navneliste = [ Emilie, Haakon, Yulai ] skriv_historie( Kari, Per, Martin ) skriv_historie(navneliste[ 0 ], navn3, navn1] skriv_historie(navn2 + navn3, navneliste[ 1 ], navneliste[ 2 ]) <<<<<