Programbeskrivelse Bachelor i helse- og idrettsledelse

Transkript

1 Programbeskrivelse Bachelor i helse- og idrettsledelse 180 studiepoeng Studiet er akkreditert av styret: (HK-sak 35.4/18) Studiet er godkjent: (UU/H-sak 16/18) Programbeskrivelsen er godkjent i Utdanningsutvalget: (UU/H-sak 16/18) 1

2 Innhold 1. Innledning Formelle krav Læringsutbytte Studiets struktur Faglig progresjon Fagområdeemner Spesialiseringsemner Bacheloroppgave/vitenskapsteori og metode Valgemner fjerde semester Internasjonalisering og internasjonal studentutveksling Ordninger for internasjonalisering Ordninger for internasjonal studentutveksling Undervisnings- og vurderingsformer Pedagogisk plattform og gjennomføring av undervisning Eksamens- og vurderingsformer

3 1. Innledning Norsk idrettsbevegelse har i et historisk perspektiv endret seg fra et fokus på forsvar, klassekamp og folkehelse til et økt fokus på profesjonalisering og kommersialisering. Dette har medført tidligere spesialisering innen idretter, økt fokus på kompetanse hos trenere og ledere i idretten, opprettelse av akademier og andre nye tilbud innenfor den organiserte idretten. I nyere tid er det blitt et større fokus på å tilrettelegge for, og gi støtte til, egenorganisert idrett og alternativer til den organiserte idretten. I tillegg til sin egen nytteverdi vil den egenorganiserte og organiserte idretten sammen spille en viktig rolle for enkeltindiver og lokalmiljøer i et folkehelseperspektiv. Den økende graden av profesjonalisme, kommersialisme og konkurranse om deltakere blant ulike idretter har medført større krav til kompetanse hos ledere av idrettsbevegelser. I tråd med at sykdomsbildet og folkehelsen i Norge har endret seg har også forståelsen og tilnærmingen til begrepet helse endret seg. Fra et tidligere biomedisinsk fokus på helse som fravær av sykdom har vi i dag større fokus på hva det er som forårsaker sykdom og livsstiler som forbindes med psykisk og somatisk helse. Dette ideologiske skifte i tilnærmingen til helse har hatt praktisk betydning for norsk helsepolitikk hvor vi nå i større grad fokuserer på hvordan vi kan forebygge at sykdom og skade oppstår. Stortingsmelding 18 slår fast at god helse er felles ansvar og at folks helse ikke er helsesektorens ansvar alene. Offentlige og private helsetilbydere har ansvar for å stimulere mennesker til å ta gode helserelaterte valg og legge til rette for sykdomsforebyggende arbeid. Den økende graden av aktører og arenaer, både offentlige og private, har medført større krav til kompetanse hos ledere innen folkehelsetjenester til å holde oversikt over folkehelsetilbud og -tjenester og hvordan disse best kan samkjøres. Frivillighet kan betegnes som en hjørnestein i norsk kultur og samfunnsliv. Det finnes i dag mer enn 300 medlemsorganisasjoner og over frivillige lag og foreninger i Norge. Disse spiller en stor rolle for mange individer, familier og lokalsamfunn. Med rapporter som viser en stadig økning i sosial ulikhet, ensomme eldre mennesker, psykiske plager blant barn og unge og familier som bor under fattigdomsgrensen er det stor grunn til å tro at frivillige organisasjoner vil bety mye for mange i årene som kommer. En viktig oppgave for denne sektoren vil være å styrke kunnskapen om frivillighet og drift av frivillig virksomhet. Frivilligheten er mangfoldig og politikken må gi alle deler av frivillig sektor bedre rammevilkår. Den økende graden av betydningen og behovet for frivillig arbeid, samt nødvendigheten av å styrke kunnskapen om frivillighet og frivillighetspolitikk, har medført større krav til kompetanse hos ledere innen frivillige organisasjoner og interesseorganisasjoner. Det overordnede målet med studiet er a utdanne deg til en reflektert yrkesutøver, som gjennom tverrfaglig og kunnskapsbasert arbeid skal bidra til a kunne utøve god ledelse innen en av de tre sektorene studiet fokuserer på. Studenten på dette studiet vil få innblikk og generell kompetanse innen den norske idrettsmodellen, folkehelsearbeid i Norge og ledelse av frivillig arbeid. Studiet vil gi generell kunnskap og ferdigheter innen ledelse og markedsføring som vil 3

4 ha overføringsverdi til en rekke områder. Gjennom nærhet til praksisfeltet og stor grad av veiledning vil studenten kunne velge sitt interesseområde som han/hun kan fordype seg i. Studiet dekker de formelle kravene for opptak ved en rekke masterprogrammer i Norge, blant annet innen folkehelse og idrettsvitenskap. Det enkelte studiested foretar opptaket og vurderer alle søkere individuelt. Opptakskravene varierer og enkelte studier kan stille krav om ekstra fag innen for eksempel idrett- eller helsefag. Etter en treårig bachelorgrad i helse- og idrettsledelse vil du ha kunnskapen og ferdighetene som gjør deg i stand til å jobbe innen idrettslag og foreninger, akademier og private tilbydere av organisert idrett og aktivitet, offentlige og private tilbydere innen helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid, ledelse av interesseorganisasjoner og frivillig arbeid og treningssenterbransjen. 1.1 Formelle krav Det stilles krav til politiattest for opptak til studieprogrammet i henhold til universitets- og høyskoleloven 4-9: «I studier der studenter kan komme i kontakt med mindreårige som del av klinisk undervisning eller praksisstudier, kan det kreves å fremlegge politiattest som nevnt i politiregisterloven 39 første ledd, ved opptak til eller underveis i studiet.» 4

5 2. Læringsutbytte Alle studieprogrammer ved Høyskolen Kristiania har fastsatt et overordnet læringsutbytte som enhver student er forventet å oppnå etter å ha fullført studiet. Læringsutbytte beskriver hva som er forventet av studenten som et resultat av læringsprosessene knyttet til studiet. Læringsutbytte er beskrevet i kategoriene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap Kandidaten... Har bred kunnskap om sentrale temaer og teorier innen organisasjons- og ledelsesfag, kommunikasjon og økonomi Har kunnskap om relevante prosesser, verktøy og metoder innen kommunikasjon, prosjektledelse, forretningsdrift, jus og markedsføring Har kunnskap om hvordan ulike aktører tilrettelegger for helsefremmende aktivitet med hovedfokus på barnehage, skole, arbeidsliv, institusjoner, organisasjoner og nærmiljøet Kjenner til forskning innen forebyggende helsearbeid, idrett og ledelse og kan beskrive vitenskapsteoretiske tilnærmingsmetoder og statistiske metoder brukt i forskningsarbeid Kan arbeide kunnskapsbasert og være i stand til å identifisere egne lærings- og kompetansebehov for å sikre livslang læring Kan beskrive idretten og det helsefremmende arbeidet sin særegenhet og knytte dette opp mot ledelsesteorier og organisasjonskunnskap Ferdigheter Kandidaten... Kan gjøre vurderinger, basert på faglig kunnskap og forskning, av strukturelle, kulturelle og psykologiske forhold i organisasjoner, samt indre og ytre faktorer som påvirker atferd. Kan anvende relevante metoder og modeller innen bedriftsøkonomi Kan planlegge, lede og evaluere et prosjekt fra start til slutt Kan reflektere over egen profesjonsutøvelse og hvordan han/hun møter mennesker med forskjellig bakgrunn og kan justere egen praksis Kan vurdere forskningslitteratur, samle inn kvantitative og kvalitative data og foreta beslutninger basert på resultatene Kan kritisk vurdere helseopplysning i alt fra reklame og media til offentlige dokumenter og kampanjer Kan anvende relevante metoder og teknikker for å kartlegge ulike aktører innen folkehelse- og idrettsfeltet, og vurdere strukturelle, juridiske, kulturelle og psykologiske forhold i en organisasjon 5

6 Generell kompetanse Kandidaten... Kan reflektere over etiske problemstillinger og samfunnsansvar innen folkehelsearbeid Kan planlegge og gjennomføre større prosjekter og komplekse arbeidsoppgaver innen helse og idrett, både alene og i gruppe, og i tråd med lover, etiske krav og relevante retningslinjer Kan arbeide strukturert og systematisk og formidle sentralt fagstoff både skriftlig og muntlig Kan diskutere faglige problemstillinger med andre innen idretts- og helsefeltet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis Kjenner til nytenking og innovasjonsprosesser innenfor fagområdet og helsesektoren generelt. 6

7 3. Studiets struktur Bachelor i helse- og idrettsledelse er et treårig studium som totalt teller 180 studiepoeng. Studiet kan overordnet deles inn i tre komponenter: fagområdeemner, spesialiseringsemner, valgemner/utveksling og bacheloroppgave (inkludert vitenskapsteori og metode). Komponent Studiepoeng Beskrivelse Fagområdeemner 60 (7,5 x 8 emner) Fagområdeemner undervises for to eller flere studieprogrammer. Emnene gir en grunnleggende forståelse for økonomi og administrasjon, i tillegg til kompetanse innen ledelse. Spesialiseringsemner Spesialiseringsemnene inngår kun i Bachelor i helse- og 70 (5 x 1 emne, 7,5 idrettsledelse og består av idrett- og helserelaterte emner og x 4 emner, 10 x 2 praktiske prosjektemner som skal virke som fordypningsemner emner, 15 x 1 emne) mot studentene sitt interesseområde. Valgemne eller utveksling Bacheloroppgave/ vitenskapsteori- og metode Tilsammen 30 sp 20 (10 x 2) Studenter kan velge fra ulike valgemner som tilbys ved Høyskolen Kristiania, bortsett fra valgemner som medfører overlapp med valgt studium. Alternativt er det mulighet for utveksling. Tredje året pa bachelorgraden tar studentene et 10 studiepoengsemne i vitenskapsteori, metode og statistikk. Dette gir dem verktøyet for a skrive bacheloroppgaven som teller 10 studiepoeng. Bacheloroppgaven skal være et selvstendig forskningsarbeid som gjøres av studentene i par, to og to, med veiledning Tabell 1. Kort beskrivelse av komponenter studieår 7

8 Studiet gjennomføres over seks semestre, og strukturen er bygget opp på følgende måte: Semester Bachelor i helse- og idrettsledelse 1. semester (høst) Idrett og samfunn Bedriftsøkonomi Markedsføring Organisasjon og ledelse 2. semester (vår) Individuell arbeidsrett Folkehelsearbeid Digitale verktøy og kanaler Folkehelse- og idrettsjuss 3. semester (høst) 4. semester (vår) Forhandling og påvirkning Ledelse og kommunikasjon Valgemner eller utveksling 30 sp Prosjektprosessens faser 15 sp 5. semester (høst) 6. semester (vår) Etikk og samfunnsansvar 10 sp Foretaksstrategi Tabell 2. Oppbygging av emner studieår * Det tilrettelegges for utveksling på 4. semester. Formidling og presentasjonsteknikk 5 sp Prosjektledelse i praksis 10 sp Ekstern praksis 7,5sp Vitenskapsteori, metode og statistikk 10 sp Bacheloroppgave 10 sp Spesialiseringsemner Fagområdeemner Bacheloroppgave/vitenskapsteori og metode Beskrivelser av de enkelte emner vil publiseres under aktuelt kull på høyskolen sine hjemmesider. Emnebeskrivelsene inneholder informasjon om innhold, læringsutbytte, læringsformer, omfang, vurderingsformer, pensumlitteratur og eventuell støttelitteratur. 3.1 Faglig progresjon I det første semesteret vil fagområde emnene Bedriftsøkonomi, Markedsføring og Organisasjon og ledelse gi studentene kunnskap om organisasjoner, ledelse, systemer og rutiner som har betydning for prising og omsetning. På bakgrunn av dette vil studentene tilegne seg oversikt over de større strategiske rammene man jobber innenfor i alle bedrifter. Spesialiseringsemnet Idrett og samfunn vil gi innsikt i den norske idrettsmodellen, dens utvikling og kjennetegn i dag. I det andre semesteret vil emnene Individuell arbeidsrett og Digitale verktøy og kanaler bygge videre på emnene Markedsføring og Organisasjon og ledelse. Emnene vil gi studentene en dypere og mer praktisk forståelse av dette fagområdeemne i tillegg til innsikt i lovverk, verktøy og kanaler hvor denne kunnskapen kan benyttes. Spesialiseringsemnene 8

9 Folkehelsearbeid og Folkehelse og idrettsjuss vil gi studentene innsikt i hva som kjennetegner folkehelsen i dag i et samfunnsmessig- og politisk perspektiv og de lover og regelverk som gjelder innenfor idretts- og folkehelsesektoren. Spesialiseringsemnene vil gi studentene bedre forståelse av de rammer og hensyn som ligger til grunn for arbeidsutøvelse i de respektive sektorene. I det tredje semesteret bygger emnene Forhandling og påvirkning og Ledelse og kommunikasjon videre på emnet Organisasjon og ledelse. Emnene vil gi studentene innsikt i kommunikasjonens betydning i utøvende ledelse. Emner fra de to foregående semestre vil gi studentene kunnskap, innsikt i og forståelse av økonomiske prinsipper, juridiske prinsipper, ledelsesprinsipper og sektorkunnskap som de tar med seg inn i emnet Prosjektprosessen faser. I dette spesialiseringsemnet vil studentene få innsikt i prosjektfaser og ledelse av prosjekter. I det fjerde semesteret vil studentene kunne velge mellom relevante valgemner eller utvekslingsopphold ved utenlandsk samarbeidspartner. I det femte semesteret vil studentene i emnet Vitenskapsteori, metode og statistikk få innsikt i forskningsmetoder. Emnet vil gi studentene forståelse av vitenskapelig tilnærming til den kunnskap de har opparbeidet seg og forberede dem på den kommende bacheloroppgaven. Emnet Etikk og samfunnsansvar vil bygge videre på ledelsesprinsipper og sektorkunnskap fra foregående emner og gi studentene forståelse for de etiske vurderinger en leder og organisasjon må forholde seg til med tanke på samfunnsansvar og omdømmebygging. Emnet Prosjektledelse i praksis vil bygge videre på emnet Prosjektprosessen faser og gi studentene bedre innsikt i, og forståelse av, praktisk prosjektledelse. I det sjette semester omsetter studentene sine praktiske og teoretiske kunnskaper og ferdigheter i en Bacheloroppgave, samt gjennom Ekstern praksis. Emnet Foretaksstrategi bygger videre på kunnskapen fra fagområdeemnene og gir studentene forståelse av analyse, oppsummering og presentasjon av store mengder informasjon. Emnet Formidling og presentasjonsteknikk bygger videre på kommunikasjonsferdigheter studentene har opparbeidet. Emnet vil gi studentene innsikt i, og trening i, retoriske virkemidler og skriftlig og muntlig fremstillingsevne. 3.2 Fagområdeemner Emne Beskrivelse Markedsføring Målet med emnet er a gi studentene en grunnleggende forståelse for alle fagområdene som inngår i en bedrifts markedsføring. Dette emnet gir studentene et rammeverk for hele bachelorstudiet de har startet pa. Gjennom dette emnet vil studentene begynne a danne seg et bilde av alle karrieremulighetene som finnes innenfor markedsføring. Studentene lærer a sette opp en markedsplan som skal strukturere det planmessige arbeidet fra målsettinger til tiltak. Det legges vekt pa at 9

10 studentene lærer a nærme seg en problemstilling systematisk og bruke de verktøyene de lærer om i emnet. Bedriftsøkonomi Organisasjon og ledelse Digitale verktøy og kanaler Emnet skal gi en innsikt i grunnleggende bedriftsøkonomiske teorier, metoder og modeller. Videre skal studentene fa trening i bruk av økonomiske modeller og økonomiske analysemetoder. De skal beherske sentrale temaer knyttet til økonomisk rapportering rettet mot bedriftsinterne sa vel som bedriftseksterne informasjonsmottakere. Sentralt her står anvendelsen av slike data i beslutningssammenhenger. Studentene skal tilegne seg ferdigheter i økonomistyring og fa en grunnleggende forståelse for de viktigste bedriftsøkonomiske begrepene. Dette gjøres ved a fa oversikt over kostnader, pris som konkurransemiddel, markedstilpasning, kalkulasjon etter ulike metoder (selvkost- og bidragsmetode), dekningspunktanalyse, litt regnskapsanalyse, produktvalg, investeringsanalyse og budsjettering. Studentene skal etter endt emne ha grunnleggende kunnskap om hvordan organisasjoner fungerer. Studentene skal forsta at organisasjoners oppgave er a realisere bestemte mål, og at kjernen handler om oppgaveløsning. De skal ogsa lære at organisasjoner er avhengig av a samhandle med andre organisasjoner for a skaffe seg tilgang til ressursene som er nødvendig for virksomheten. Studentene skal fa kunnskap og innsikt om at organisasjoner er bevisst konstruert, og emnet skal bidra til a forsta og kunne forklare hvordan organisasjoner kan endres for a kunne fungere bedre. Emnet tar for seg sentrale problemstillinger innenfor organisasjonsteori som: mål og strategier, organisasjonsstruktur, omgivelser, makt og konflikt, motivasjon, kommunikasjon, beslutninger, læring, endring og ledelse. Hensikten med emnet er å gi studenten forståelse for hvordan forskjellige verktøy, kanaler og sosiale medier bidrar i markedsføring. Emnet tar markedsføringsteori ut i praksis i forskjellige digitale kanaler og med aktuelle digitale verktøy. Studenten vil bli kjent med ulike digitale tjenester og nettsteder og får prøve ut de markedsføringsmuligheter som finnes i egne, eide og fortjente kanaler. Individuell arbeidsrett Ledelse og kommunikasjon Emnet skal lære studentene om rettsforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstakere og betydningen av den den individuelle arbeidsavtalen. I denne sammenheng vil studentene fa en innføring i rettsreglene, om inngåelse og opphør av arbeidsavtaler, og partenes rettigheter og plikter mens arbeidsforholdet består mellom dem. Det gis en innføring i de viktigste rettsreglene som beskytter arbeidstakerne mot diskriminering i arbeidslivet. Dessuten behandles de oppgaver som offentlige organer er tillagt pa arbeidsrettens område. Det vil bli lagt vekt pa at studentene skal lære seg den juridiske tenkemåten og tilegne seg ferdigheter i grunnleggende juridisk metode. Studentene vil fa trening i a identifisere arbeidsrettslige problemer, finne relevante kilder og løse praktiske rettsspørsmål. Det sentrale målet med emnet er a forsta hvilke utfordringer en leder har for a løse organisasjonens servicema l. Fokuset er således pa ledelse av servicemedarbeidere og evnen en leder har til a na mål gjennom andre. Studentene skal etter endt emne ha kunnskap om sentrale temaer, teorier, prosesser, verktøy og metoder innen fagområdet ledelse. Studentene skal ogsa forsta viktigheten av en sterk organisasjonskultur i serviceorganisasjoner. Videre skal emnet utvikle studentenes kunnskap og forståelse for kulturelt baserte forskjeller og likheter i serviceatferd og kommunikasjon, og gi innsikt i kulturelle dimensjoner i leder og medarbeiderrelasjoner. Studentene skal fa øvelse i a analysere samhandlingsprosesser, gjenkjenne kommunikasjonsforskjeller og anvende relevante strategier, metoder og teknikker for a oppna effektiv kommunikasjon. 10

11 Forhandling og påvirkning Foretaksstrategi Emnet skal gi studentene en bred innføring i ulike teorier og prinsipper som inngår i planlegging og gjennomføring i forhandlinger og påvirkning. Studenten skal etter endt emne kunne forsta grunnleggende prinsipper for påvirkning, hvordan de virker og bruk av påvirkning i samfunnet generelt. Studenten skal forsta strategiutforming, prosessha ndtering og typer utfordringer i forhandlinger. Studenten skal etter endt emne kunne anvende teoriene, teknikker og prosedyrer for a planlegge, lede og gjennomføre forhandlinger og påvirkning mot ulike målgrupper. Studenten skal etter endt emne kunne forsta viktigheten av fagets bidrag for a kunne påvirke omgivelsene og håndtere en forhandlingssituasjon. Emnet gir en innføring i strategisk analyse og ledelse. Det overordnede målet er a gi studentene innsikt i og forståelse for strategisk analyse, strategisk tenkning og tilnærming og derved gjøre dem kvalifisert for a anbefale og delta i strategiske planprosesser i en virksomhet. Tabell 3. Fagområdeemner 3.3 Spesialiseringsemner Emne Beskrivelse Idrett og samfunn Folkehelsearbeid Emnet gir studentene kunnskap i hvordan idretten har blitt en betydelig samfunnsaktør. Relevant i denne sammenheng er utviklingen av organisering og ledelse av idrett i bred forstand. Denne kunnskapen er relevant for hvordan en idrettsorganisasjon drives, enten man jobber i en idrettsorganisasjon eller med en idrettsorganisasjon. Emnet gir en totalforståelse av forholdet mellom idrettsorganisasjoner, -utøvere og interessenter. Studentene skal i særdeleshet forsta den norske idrettsmodellens sentrale ledd, og samtidig kunne bista dets lederskap i utviklingen av den i møte med utfordringene den står overfor. Emnet skal gi studentene innsikt i den historiske utviklingen i folkehelsen og det helsefremmende arbeidet i Norge. Relevant i denne sammenheng er folkehelsepolitiske stortingsmeldinger, kjennskap til ulike arenaer for folkehelsearbeid og kjennskap til skalaer og instrumenter for å kartlegge befolkningens helsetilstand. Emnet gir en innføring i sentrale teorier og modeller som kan forklare helse og livskvalitet, helseatferd og livsstil og sosial ulikhet i helse. Videre vil emnet gi studentene ferdigheter til å identifisere aktuelle arenaer for tverrfaglig samarbeid i det helsefremmende arbeidet, samt å anvende strategier og modeller innen helsefremmende arbeid med målsetning om å løse aktuelle folkehelseutfordringer. 11

12 Folkehelse- og idrettsjuss Ledelse og kommunikasjon Prosjektprosessens faser Etikk og samfunnsansvar Prosjektledelse i praksis Emnet gir kunnskap om sentrale juridiske spørsmål og rettskilder som knytter seg til organisert idrett- og folkehelsearbeid i Norge. Sentralt i emnet er kunnskap om forvaltningsrettslig saksbehandling, juridiske begreper, metoder og verdier. Videre gir emnet er innføring i anvendelse av juridisk metode til drøfting og vurdering. Emnet skal gi en grunnleggende forståelse for hensynet bak de relevante regelsett og sammenhengen mellom dem. Det sentrale målet med emnet er a forsta hvilke utfordringer en leder har for a løse organisasjonens servicema l. Fokuset er således pa ledelse av servicemedarbeidere og evnen en leder har til a na mål gjennom andre. Studentene skal etter endt emne ha kunnskap om sentrale temaer, teorier, prosesser, verktøy og metoder innen fagområdet ledelse. Studentene skal ogsa forsta viktigheten av en sterk organisasjonskultur i serviceorganisasjoner. Videre skal emnet utvikle studentenes kunnskap og forståelse for kulturelt baserte forskjeller og likheter i serviceatferd og kommunikasjon, og gi innsikt i kulturelle dimensjoner i leder og medarbeiderrelasjoner. Studentene skal fa øvelse i a analysere samhandlingsprosesser, gjenkjenne kommunikasjonsforskjeller og anvende relevante strategier, metoder og teknikker for a oppna effektiv kommunikasjon. Emnet beskriver prosjektprosessens gang og ulike faser. Studentene skal kunne forstå hva et prosjekt er og dets kjennetegn, hva som kjennetegner god ledelse og den daglige driften av et prosjekt og miljøet rundt prosjektet som kan påvirke prosjektresultatet. Videre tar emnet for seg betydningen team kan ha på en organisasjon og hvordan en teamprosess bør ledes. Emnet gir studentene kunnskap og ferdigheter til å kunne utvikle en prosjektbeskrivelse og planlegge et prosjekt ved hjelp av WBS (Work Breakdown Structure), formulere formål og mål for et prosjekt, utarbeide og forklare innholdet i et prosjektforslag og et prosjektmandat. Emnet skal gi studentene grunnlag for å kritisk vurdere etiske perspektiver på hva samfunnsansvar betyr for en organisasjon med forbindelser til helse og idrett. Gjennom en innføring i relevante eksempler, casestudier og teorier skal studentene kunne sammenligne muligheter og begrensninger i ulike situasjoner som påkrever etikkbaserte valg. Studentene vil også kunne kunne argumentere for gitte løsninger fra ulike posisjoner ved å henvise til relevant forskning om samfunnsansvarets varierende motiver og praksis. Videre skal emnet gi studentene kunnskap om bruken av bærekraft, etikk og samfunnsansvar som organisasjonsutviklende verktøy på ulike virksomhetsnivåer. Emnet skal gi studentene trening i å bruke prosjektteori til å utøve et praktisk prosjekt. Fokus vil være på den praktiske prosjektgangen med refleksjon over samsvar/ikke samsvar mellom den teoretiske kunnskapen og den praktiske utøvelsen. Emnet skal gi studentene forståelsen av hvorfor teori og praksis ikke alltid samsvarer og hva de som prosjektgruppe kan gjøre for å minimere dette avviket. Ekstern praksis Emnet skal gi studentene læring og erfaring fra relevant arbeidsvirksomhet. Studentene vil i dette emnet få anvendt sine teoretiske kunnskaper og ferdigheter i praksis og reflektert over forholdet mellom teori og praktisk utøvelse. Emnet vil gi studentene trening i å utøve reell ferdighetsutøvelse i en naturlig setting med veiledning fra praksisorganisasjonen. Tabell 4. Spesialiseringsemner 12

13 3.4 Bacheloroppgave/vitenskapsteori og metode Vitenskapelig metode og statistikk Dette emnet gir studenten en grunnleggende innføring i vitenskapsteori, forskningsmetoder og statistiske metoder. De ulike forskningstradisjonene vil bli gjennomgått og det blir lagt vekt på at studentene får en forståelse for forskjellige typer forskningsmetoder. Undervisningen har et praktisk fokus med mye gruppearbeid og øvelser. Det vil bli lagt opp til at studenten skal utvikle en kritisk evne til å vurdere forskningsresultater. Emnet vil danne basis for arbeidet med bacheloroppgaven. Bacheloroppgave Bacheloroppgaven er en fordypningsoppgave og et avsluttende prosjektarbeid. Gjennom et slikt prosjektarbeid skal studentene bruke tilegnet kompetanse fra studiet til å løse en valgt problemstilling. Bacheloroppgaven skal ha en vitenskapelig tilnærming til problemstillingen og legge vekt på metodiske kunnskaper og ferdigheter, samt analyse, drøfting og refleksjoner over teori og empiri. Oppgaven kan gjerne være profesjonsrettet/praksisnær. Tabell 5. Bacheloroppgave/vitenskapsteori og metode 3.5 Valgemner fjerde semester På fjerde semester skal studentene ta valgemner som alene eller til sammen utgjør 30 studiepoeng. Det vil til enhver tid finnes en oppdatert liste over tilgjengelige valgemner på Høyskolen Kristianias hjemmesider. Studentene kan velge fra alle valgemner som tilbys, bortsett fra valgemner som overlapper med eksisterende emner på studiet. Dette finnes det informasjon om i emnebeskrivelsene. For oppdatert liste over tilgjengelige valgemner og emnebeskrivelser, gå til 13

14 4. Internasjonalisering og internasjonal studentutveksling Med henvisning til Studietilsynsforskriften av februar 2017 ( 2-2, pkt. 7 og 8) har studiet ordninger for internasjonalisering og internasjonal studentutveksling. Ordningene for internasjonalisering er tilpasset studietilbudets nivå, omfang og egenart. Innholdet i ordninger for internasjonal studentutveksling er faglig relevant. 4.1 Ordninger for internasjonalisering Med internasjonalisering menes her at studietilbudet settes i en internasjonal kontekst og at studentene eksponeres for et mangfold av perspektiver. Ordninger for internasjonalisering kan omfatte en rekke aktiviteter, slik som bruk av internasjonal litteratur, internasjonale gjesteforelesere. For spesifikke ordninger for internasjonalisering, vises det til studiets emnebeskrivelser. 4.2 Ordninger for internasjonal studentutveksling For Bachelor i helse- og idrettsledelse er det tilrettelagt for utveksling i 4. semester. Studiet tilbyr studenter muligheten for utvekslingsopphold ved Høyskolen Kristianias internasjonale samarbeidspartnere. Høyskolen Kristiania har følgende typer mobilitetsprogram: - ERASMUS+ i Europa - «Study Abroad», for studenter i og utenfor Europa På nåværende tidspunkt er følgende universiteter godkjente for utveksling for studenter på Bachelor i helse- og idrettsledelse: - University of Queensland, Brisbane, Australia - University of Hertfordshire, Hatfield/London, UK Godkjenningen er basert på universitetenes tilbud av emner som bygger på/ikke overlapper andre emner på bachelor i markedsføring og merkevareledelse Endringer i godkjente universiteter kan forekomme. Informasjon om mulige utvekslingsopphold for det aktuelle kullet publiseres derfor på høyskolens web og læringsplattform. 14

15 Høyskolen Kristiania har som målsetting å sende godt kvalifiserte og motiverte studenter til anerkjente utenlandske institusjoner. For nominering til studentutveksling stilles det derfor krav til karakterer og motivasjonssøknad. Studenter som ønsker å benytte seg av utvekslingstilbudet må ha oppnådd minimum 60 studiepoeng ved Høyskolen Kristiania. Utvekslingsemner fra partnere godkjennes av faglige studieledere, for innpass i studiet, med omfang tilsvarende 30 studiepoeng. Internasjonalt Kontor er ansvarlig for tilrettelegging av utvekslingsordninger ved Høyskolen Kristiania. 15

16 5. Undervisnings- og vurderingsformer 5.1 Pedagogisk plattform og gjennomføring av undervisning Studiet vektlegger varierte arbeidsformer med fokus pa samarbeid og med stor grad av egenaktivitet. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles arbeidsoppgaver og læringsmiljø. Studieprogrammet vektlegger studentaktiviserende læringsformer hvor fokus dreies fra undervisning, hvor foreleseren er i sentrum, til læring, hvor studenten i større grad blir subjekt i sin egen læringssituasjon. Det legges opp til følgende læringsformer ved bachelorstudiet i helse- og idrettsledelse. Forelesninger/gruppeundervisning Studentaktiviserende læringsformer o Problembasert gruppearbeid o Ferdighetstrening o Prosjektoppgaver/studentpresentasjoner/oppgaver-individuelle og i gruppe o Medstudentrespons o Refleksjonsnotater o Praksisarbeid Selvstudium og eksamensforberedelser Valg av læringsformer, og deres omfang, er styrt av ønsket læringsutbytte. Det er en gradvis økning av studentaktiviserende læringsformer for hvert studieår. Disse undervisningsmetodene tar sikte pa a fremme helhetlig forståelse av ulike problemstillinger og utfordringer som gjør seg gjeldende i fagområdet og stimulerer til utdannelsen av reflekterte og kompetente yrkesutøvere. Prosjektarbeid/studentpresentasjoner/oppgaver-individuelle og i gruppe - Gjennom prosjektarbeid skal studentene lære seg a se sammenhenger og fa dypere forståelse av faget. De skal utarbeide problemstillinger og arbeide systematisk med problemløsningsprosessen, både individuelt og i samarbeid med andre. Bacheloroppgaven er et eksempel på et prosjektarbeid. I løpet av studiet skal studentene, i grupper, presentere arbeidskrav for sine medstudenter i plenum. Slike studentpresentasjoner gir nyttig øvelse i både tverrfaglig teamarbeid og formidling. I løpet av studiet er forskjellige skriftlige oppgaver, utført både individuelt og i gruppe, arbeidskrav. Ved siden av bacheloroppgave og arbeidskrav skal studentene i grupper gjennomføre to rene prosjektarbeider rettet mot arbeids-/næringslivet. Ferdighetstrening Yrkesutøvelse krever betydelig praktiske ferdigheter. I løpet av studiet skal studentene tilegne seg disse ferdighetene gjennom praktiske øvelser, under veiledning. Eksempler pa ferdighetstrening er øvelse i a gjennomføre prosjektarbeid, presentasjonsteknikk, utarbeidelse av budsjett og markedsføringsplan, utvikle markedskampanjer med digitale 16

17 verktøy med mer. De praktiske ferdighetene dokumenteres ved hjelp av et digitalt tjenestekort. Dette kortet fylles ut av veileder/underviser ved gjennomført/bestått ferdighetstrening og følger studenten gjennom hele utdanningen. Kortet ligger i studentens mappe pa læringsplattformen sammen med andre arbeidskrav. Ekstern praksis Den eksterne praksisen skal gjennomføres i løpet av siste studieår og har et omfang pa fire arbeidsuker. Denne praksisen skal gjennomføres i en relevant bedrift, i politisk eller administrativt folkehelsearbeid eller ved en idrettsorganisasjon/-forening/-lag. Praksisen har til hensikt a øke relevanskvaliteten av utdanningen, og skal knytte teori og praksis sammen, samt øke studentens ferdighetsniva. Den eksterne praksisen er spesielt relevant for a gi studentene et realistisk innblikk i framtidig yrkesutøvelse. Studentene vil tilegne seg viktige ferdigheter i en realistisk setting og under kyndig veiledning. 5.2 Eksamens- og vurderingsformer Gjennom studiet benyttes flere ulike eksamens- og vurderingsformer. Det tilstrebes at vurderingsformene er godt tilpasset læringsutbyttet i det enkelte emnet, samtidig som det etterstrebes en hensiktsmessig fordeling av ulike eksamensformer i løpet av hvert semester i studiet. Vurderingsformene skal gjenspeile ønsket om a ansvarliggjøre studenten. Det legges derfor opp til flere mulige vurderingsformer som tilpasses emnets egenart og gir studentene ulike former for utfordringer både individuelt og i grupper. Høyskolen praktiserer Multiple Choice, skriftlig individuelle eksamener, skriftlig hjemmeeksamen, mappevurdering, muntlig eksamen, bacheloroppgave og praktisk eksamen. Enkelte emner kan innebære obligatoriske arbeidskrav. Arbeidskrav er krav studenten ma oppfylle for a ha rett til å ga opp til eksamen. Omfang og plan for arbeidskrav angis i emnebeskrivelsene. (Vurderingsuttrykket for arbeidskrav er Godkjent/Ikke godkjent). For utfyllende informasjon angående eksamen, se Høyskolen Kristianias hjemmesider. Se siste oppdaterte emnebeskrivelse for detaljer om vurderingsform til hvert enkelt emne. 17