Forfall må meldast Hardangerrådet v/trude Rinaldo tlf Varamedlemmene møter etter særskild innkalling.

Transkript

1 RÅDSMEDLEMMENE OG LEIAR I RÅDMANNSFORUM INNKALLING TIL RÅDSMØTE Dato: Torsdag Klokka Stad: Kvam rådhus Møteplanen i Hardangerrådet IKS godkjent gjeld som møteinnkalling. Agenda: Sammøte Regionrådet og Rådmannsforum HR-sak 36/15 Val av Rådsordførar og Rådsvaraordførar for Markering av skifte i medlemmer i Regionrådet. Markering av jubilant Orienteringar: Presentasjon av Linga Laks v/ Erlend Haugarvoll Presentasjon av Alsaker Fjordbruk v/ Ove Gjerde Rammer for havbruksnæringa v/ Even Søfteland Presentasjon av Næringshagen i Hardanger v/ Torleiv Ljones Lunsj Sakshandsaming Regionrådet og Rådmannsforum Møteslutt Saker til handsaming: HR-sak HR-sak HR-sak HR-sak HR-sak HR-sak HR-sak 36/15 Val av Rådsordførar og Rådsvaraordførar for /15 Saker innmeldte ved starten av møtet 38/15 Meldingar 39/15 Støtteuttale vedr. Hardangerbadet som regionalt utviklingsprosjekt. 40/15 Uttale vedr. Vurdering av domstolstrukturen for tingrettar og jordskifterettar 41/15 Mal for kostnadsdeling i regionale samarbeidsprosjekt. Drøfting. 42/15 Hardangerrådet: Samhandling og prioriteringar i kommunevalperioden Drøfting HR-sak 43/15 Orienterings- og drøftingssaker Mogelege andre saker melde i møtet. Forfall må meldast Hardangerrådet v/trude Rinaldo tlf Varamedlemmene møter etter særskild innkalling. Kinsarvik John Opdal/s Rådsordførar Jostein Eitrheim Dagleg leiar

2 Val av Rådsordførar og rådsvaraordførar. Møtedato Saksansvarleg Jostein Eitrheim HR-sak 36/15 Val av Rådsordførar og rådsvaraordførar for perioden Saksvedlegg: Selskapsavtalen for Hardangerrådet iks. Saksutgreiing og vurdering: I Hardangerrådet IKS er det slik at ordførarane i dei 7 kommunane utgjer Representantskapet med varaordførarane som deira personlege vararepresentantar. Andre kan møta i Regionrådet etter fullmakt. Ordet Hardangerrådet iks er selskapsnamnet. Representantskapet kallar vi i selskapsavtalen for Regionrådet i Hardanger eller på kortform Hardangerrådet. Det er Regionrådet som har fullmaktene og som handlar på vegne av Hardangerrådet iks i alle saker som ikkje er lovregulerte eller delegerte til styret eller dagleg leiar. Innkallinga og sakliste til eit representantskap i IKS-lova er sett til 4 veker. Det betyr i praksis at alle forheld seg til møteplanen som fungerer som innkalling av dato, og dagleg leiar sender ut påminning med sakliste og saksutgreiinga som før, ei vekes tid før møtet. Saker de vil ta opp på møtet treng godkjenning frå eit samla møte. I samband med møteboka, så skal det der veljast 2 underskrivarar i tillegg til møteleiar for kvart møte. I følgje vedtektene 6-4.avsnitt skal Regionrådet sjølv velja leiar, som vi kallar Rådsordførar, og nestleiar, som vi kallar Rådsvaraordførar, for 2 år om gongen. Denne saka gjeld desse vala. Normal prosedyre i Hardangerrådet si 26-årige historie er at verva har gått på omgang mellom kommunane/herada. Rådsordføraren og rådsvaraordføraren har vanlegvis sete to år om gongen og så rullert, unntatt første 3 åra. Rådsvaraordføraren har vore tenkt som påtroppande Rådsordførar. Men det er ingen ting i selskapsavtalen som styrer slik praksis og einaste kravet er at vala skal vera for 2 år om gongen. Dette er lista som viser korleis Rådsordførarvervet har vore fordelt, samt korleis dette vil verta fordelt vidare framover om vervet går på omgang som det har gjort fram til idag: Leiv Vambheim, Eidfjord Sigvard Berge, Kvam Lars Haustveit, Ullensvang Olav Seim, Granvin Toralv Mikkelsen, Odda John Skogseth, Jondal, Jon Heggseth, Ulvik Astrid Farestveit Selsvold, Kvam Solfrid Borge, Ullensvang Anved Johan Tveit, Eidfjord Ingebjørg Winjum, Granvin John Opdal, Odda Jondal Ulvik Kvam Ullensvang Eidfjord Granvin Odda

3 Etter denne turnusen så står Jondal kommune for tur til å ha Rådsordføraren i , ved at Jon Larsgard var Rådsvaraordførar dei siste 2 åra. Då ser me også at Ulvik er i turnus til å ha Rådsvaraordføraren Som vanleg i valsaker er det ikkje framlegg til Vedtak. Vedtak: Til Rådsordførar for vert vald:.. Til Rådsvaraordførar for vert vald:.

4 Hardangerrådet iks KAPITTEL 1 FØREMÅL OG LOKALISERING SELSKAPSAVTALE FOR HARDANGERRÅDET IKS Godkjent pr *Endra i tråd med forskriftene fom 2012 Endra 5 og ny 14, 13.mars Føremål og føresetnader Hardangerrådet IKS er eit interkommunalt selskap, oppretta med heimel i lov om interkommunale selskap av nr 6, med kommunane Eidfjord, Granvin, Jondal, Kvam, Odda, Ullensvang og Ulvik som deltakarar. Hovudoppgåva er å styrkja regionen gjennom større grad av forpliktande samarbeid. Samarbeidet skal leggja til grunn deltaking frå likeverdige partar og skal vera eit supplement og ei støtte til kommunane si eiga verksemd. 2 Målsetjingar Hovudmålet med det interkommunale samarbeidet er: 1. Å klarleggja og nytta ut naturlege og menneskelege ressursar og føremoner i regionen for å vidareutvikla området næringsmessig, sosialt og kulturelt. 2. Å styrkja identiteten i regionen ved å utvikla samarbeidsformer mellom kommunane, næring, skule og kultur. 3. Å gje felles fråsegner på vegne av kommunane overfor fylkesstyre- og sentralstyremakter, i saker der dette er naturleg. 4. Ei praktisk oppfølging av fylkes- og fylkesdelplanar. 5. Pådrivar for å fremja viktige regionale saker overfor styresmakter på fylkes- og statleg nivå. 6. Arbeida for at regionen vert tilført statlege og fylkeskommunale ressursar. 7. Arbeida aktivt for å lokalisera ny aktivitet inn i regionen. 8. Samordna etableringshjelp og rådgjevingsteneste for næringslivet i regionen. 3 Lokalisering Selskapet har hovudkontoret sitt i Ullensvang herad.. KAPITTEL 2 ORGANISERING OG STYRING 4 Eigar- og ansvarsdel. Selskapet har ved stiftinga innskotskapital på kroner. Den er innskoten ved overføring av Hardangerrådet til Hardangerådet IKS. 1

5 Kommunane sin eigar- og ansvarsdel i selskapet er fastlagd som ein prosentdel i høve kostnadsnøkkel pr med følgjande fordeling: Eidfjord 10.0 % Granvin 8.0 % Jondal 8.0 % Kvam 26.0 % Odda 26.0 % Ullensvang 14.0 % Ulvik 8.0 % SUM % Eigardelen og deltakaransvaret kan justerast kvart 4. år i samsvar med endringane i inntektsog folketalsutviklinga i kommunane, første gong pr Slik justering krev endring i selskapsavtalen. Kommunane heftar uavgrensa for sin prosentdel av selskapet sine plikter. 5 organisasjon Hardangerrådet sine organ er Regionrådet, Styret, Klagenemda, Dagleg Leiar, Rådmannsforum og Hardingtinget. 6 Regionrådet er selskapet sitt Representantskap. Regionrådet er selskapet sitt øvste organ. Regionrådet skal sjå til at selskapet vert drive etter føremålet i samsvar med lover og denne selskapsavtalen. Regionrådet gjer vedtak på vegne av Hardangerrådet så langt ikkje anna følgjer av lov, denne avtalen eller delegasjonsvedtak. Regionrådet gjer vedtak på vegne av Hardangerrådet i alle saker som i ikkje er delegerte. Regionrådet kan delegera mynde til å gjera vedtak på Hardangerrådet sine vegne til Styret eller dagleg leiar. Regionrådet er samansett av ordførarane i eigarkommunane med varaordførarane som personlege vararepresentantar. Det er høve til å møta i Regionrådet med fullmakt frå kommune-/heradsstyret. Regionrådet vel sjølv rådsordførar og rådsvaraordførar for to år om gongen. Regionrådet er vedtaksført når minst 4 av medlemane er til stades. Ved røystelikskap er leiaren si røyst avgjerande. Dagleg leiar i Hardangerrådet tek del i møta i Regionrådet med tale- og framleggsrett. Rådmannsforum vel ein representant med personleg vararepresentant som tek del i møta i Regionrådet med tale- og framleggsrett. Rådsordføraren kan kalla inn andre til møta når han/ho finn det føremålstenleg for sakshandsaminga. Desse kan gje opplysningar og utgreiingar, men har elles ikkje høve til å ta del i drøftingane. Rådet skal ta initiativ til å fremja intensjonane i 1-2 og til å drøfta saker av sams interesse for 2 eller fleire kommunar. Regionrådet er samordningsinstans for dei utvala og aktivitetane som Hardangerrådet femner om. Rådet kan på einskildområde setja ned eigne rådgjevande fagutval. 2

6 Regionrådet har møte etter oppsett ein årleg møteplan eller når Rådsordførar eller 3 av medlemmane krev det. Rådsordførar kallar inn Regionrådet etter den fastlagde møteplanen som er å sjå å som innkalling til møte innafor 4 vekersfristen i lov om IKS. Møteplanen kan fråvikast når det er semje i Regionrådet om det. Sakliste til kvart møte vert sett opp av Rådsordførar. Saker etter Lov om IKS skal ha skal meldast med 4 vekes frist. Regionrådet sjølv avgjer å ta opp saker som ikkje kan venta til neste møte. Det skal haldast minst 4 møte i Regionrådet kvart år. Det eine møtet skal haldast innan utgangen av juni og skal vere årsmøte. Årsmøte: Årsmøte i Hardangerrådet skal haldast innan utgangen av april* og er vedtaksført når minst 6 av kommunane er representerte med ordførar eller varaordførar. Årsmøtet skal handsama saker i tråd med lov og denne selskapsavtalen: 1. godkjenna årsmelding 2. godkjenna revidert rekneskap for siste år 3. godkjenna budsjettet for komande år 4. godkjenna arbeidsplan 5. godkjenna den 4-årig økonomiplanen 6. velja styreleiar og nestleiar i styret 7. velja rekneskapsførar og revisor 8. handsama andre saker som styret har lagt fram 9. avgjera fullmakter til styret 10. fastsetja godtgjersle til rådsordførar og til styret 7 Styre. Styret i Hardangerrådet skal vera samansett av 3 personar med 2 varamedlemmer. Styret vert valde av Regionrådet og for 2 år om gongen. Styret er vedtaksført når 2 medlemmer er til stades. Styreleiar kallar inn til møta og set dagsorden. Styret skal sjå til at selskapet vert drive etter lover og denne selskapsavtalen. Styret skal sørgja for ein forsvarleg formuesforvaltning og føra tilsyn med dagleg leiar. 8 Hardingting Hardingtinget er eit samarbeidsorgan i Hardangerrådet og er samansett av formannskapa i eigarkommunane. Hardingtinget skal haldast minst ein gong i året. Rådsordførar er leiar i Hardingtinget med rådsvaraordførar som nestleiar. 9 Rådmannsforum er rådgjevande utval i Hardangerrådet. Rådmannsforum er samansett av rådmennene i dei 7 medlemskommunane. Rådmannsforum skal arbeida for å fremja samarbeidet mellom administrasjonane i medlemskommunane. 10 Dagleg leiar Selskapet skal ha ein dagleg leiar som har ansvaret for dagleg leiing i tråd med 14 i Lov om IKS. Regionrådet tilset dagleg leiar. Dagleg leiar sine oppgåver: Ansvarleg for dagleg drift, personale og budsjett/rekneskap for heile organisasjonen. Hovudansvaret for informasjonsstrategien i organisasjonen. Sekretær for Regionrådet, Styret og Rådmannsforum. Samordna arbeidet til Hardangerrådet og førebu saker til Regionrådet og Styret. 3

7 Setja i verk vedtak fatta av Regionrådet og Styret. Ansvarleg for oppfølging av utviklingsplan, tiltaksarbeid og prosjektarbeid. 11 Arbeidsgjevarfunksjonen Styret har arbeidsgjevaransvaret for alt personale tilsett i rådet. Dagleg leiar utøver den daglege arbeidsgjevarfunksjonen på vegne av rådet. 12 Budsjett/driftsutgifter Regionrådet vedtek innstilling om neste års budsjett som vert sendt til kommunane innan utgangen av august månad. Regionrådet er budsjettansvarleg. Regionrådet har fullmakt til å føreta budsjettreguleringar innanfor vedteke budsjett og til å styrke budsjettet ved bruk av inntekter ut over det budsjetterte. Regionrådet kan gje budsjettfullmakter til styret. Hardangerrådet sitt budsjett skal dekka: Dagleg drift Finansiering av prosjekt/tiltak i regionen. Rådet kan ikkje setja i gang tiltak som fører med seg større økonomiske plikter enn det inntektene gjev grunnlag for. For store prosjekt skal det utarbeidast eigne budsjett, som skal godkjennast av rådet og kommunane/herada dersom det ikkje er dekning på rådet sitt budsjett. Reiseutgifter og anna godtgjersle for kommunale representantar i Hardangerrådet sine organ og i prosjektarbeid vert dekka av den einskilde kommune, dersom anna ikkje er avtala. Reiseutgifter og godtgjersle til styret og andre vert dekka av Hardangerrådet, etter dei til ei kvar tid gjeldande satsar. 13 Selskapet sin representasjon. Regionrådet representerer selskapet utad og teiknar firmaet. Regionrådet kan gje Rådsordførar og/eller dagleg leiar rett til å teikna selskapets firma. Dagleg leiar representerer selskapet utad i saker som fell under myndet etter Lov om IKS 14. KAPITTEL 3 SAKSHANDSAMINGSREGLAR OG KOMMUNANE SINE PLIKTER 14 Selskapet si klagenemnd Klage i enkeltvedtak i Hardangerrådet iks vert avgjorde av ei klagenemnd samansett av leiarane i kontrollutvala i dei 7 Hardangerkommunane. Funksjonane som leiar og nestleiar i klagenemnda føl perioden og kommunen/heradet som til ei kvar tid har Rådsordførar og Rådsvaraordførar. 15 Sakshandsaming Hardangerrådet føl sakshandsamingsreglane i samsvar med føresegnene i kommunelova kapittel 6 - sakshandsaming i folkevalde organ. 16 Økonomi/finansiering Selskapet fører rekneskap etter rekneskapslova. Regionrådet vel revisor. Selskapet sitt årsbudsjett vert sett opp slik at det gir eit realistisk bilete av drifta av verksemda. Deltakarkommunane forpliktar seg til å gje tilskot til selskapet etter 4

8 eigarandelane i denne selskapsavtalen. Årsbudsjettet er endeleg når kommunane har gjort vedtak om tilskot etter kommunelova 45 nr 4. Tilskot frå kommunane vert å betala i to terminar à 50%, 15. januar og 15. juni Selskapet kan ikkje ta opp lån frå andre enn eigarkommunane. Selskapet kan ikkje stilla garanti eller pantsetja eigedeler. KAPITTEL 4 GYLDIG SELSKAPSAVTALE 17 Hardangerrådet sin selskapsavtale er gyldig når han er godkjend av kommune-/heradstyra i dei 7 deltakarkommunane. Endring av avtalen som gjeld forhold som omtalt i Lov om IKS 4, tredje ledd, skal skje på same måte. Andre endringar vert gjort av Regionrådet i tråd med Lov om IKS 4 andre ledd, andre punktum. KAPITTEL 5 UTMELDING/OPPLØYSING 18 utmelding Den einskilde deltakarkommune kan med eit års skriftleg varsel seia opp sitt deltakartilhøve i Hardangerrådet i tråd med Lov IKS 30. Oppseiingsfristen på eit år gjeld frå det året oppseiinga finn stad. Kommunar som melder seg ut, har plikt til å betala deltakartilskot inntil utmeldinga er effektiv. 19 oppløysing Hardangerrådet kan oppløysast når deltakarkommunane er samde om det, jf Lov om IKS 32 og det er gjort vedtak i alle deltakarkommunane. Oppløysing skal handsmast i Regionrådet. Møte i Regionrådet må kallast saman med ein frist på 12 månader og 2/3 av medlemmane må vera til stades. Styret i selskapet er avviklingsstyre i oppløysingsåret Oppløysing av Hardangerrådet IKS må godkjennast av departementet. Vedteke: Eidfjord kommunestyre xx.yy.2014 Ordførar Granvin heradstyre xx.yy.2014 Ordførar Jondal kommunestyre xx.yy.2014 Ordførar Kvam heradstyre xx.yy.2014 Ordførar Odda kommunestyre xx.yy.2014 Ordførar Ullensvang heradstyre xx.yy.2014 Ordførar Ulvik heradstyre xx.yy Ordførar 5

9 Saker melde inn ved start Møtedato Saksansvarleg Jostein Eitrheim HR-sak 37/15 Saker melde inn ved start

10

11

12

13

14 Støtteuttale vedr. Hardangerbadet Møtedato Saksansvarleg Jostein Eitrheim HR-sak 39/15 Støtteuttale vedr. Hardangerbadet som regionalt utviklingsprosjekt. Saksutgreiing: Kvam herad gjorde i Heradstyremøte slikt vedtak i HST-sak 057/15 Melding om vedtak HST- sak 057/15- Kommunal deltaking i Hardangerbadet Kvam heradsstyre har i sitt møte gjort følgjande vedtak i saka: Kvam heradsstyre vedtek at: 1. Hardangerbadet vert organisert som tilrådd modell i «Vedlegg 13 delutgreiing organisering, finansiering og driftsøkonomi» 2. Rådmannen får i oppdrag å etablera Hardangerbadet KF. Vedtektene til føretaket skal leggjast fram for Kvam heradsstyre for godkjenning. 3. Hardangerbadet (badeanlegget) vert seksjonert i to deler; a. Hardangerbadet KF skal eiga garderobeanlegg, trenings- og konkurransebasseng (25 x 12,5 meter) og opplærings- og terapibasseng (12,5 meter) i eigen seksjon. b. Hardangerbadet eigedom AS eig resten av badeanlegget, kafé, kontorlokale og treningsstudio 4. Kvam herad skal ikkje påførast nye netto driftskostnadar som følge av bygging av Hardangerbadet. Det vil seia at Kvam herad/hardangerbadet KF som minimum må gå i null kvart år, samanlikna med dagens situasjon, slik som vist i sakstutgreiinga 5. Bassenga i Norheimsund, Øystese og Ålvik vert lagt ned seinast når Hardangerbadet kan takast i bruk til skulebading 6. Næringslivsaktørar har stilt underskotsgaranti i Hardangerbadet på kr 1 mill pr år i ti år. Ordlyden i garantiane skal endrast slik at dei garanterer for husleigeinntekta til HB KF frå HB AS/ eventuelt underskot i HB KF. Garantiane skal kredittvurderast og det skal eventuelt stillast krav om tilfredsstillande tryggleik for garantiane der det vert vurdert som naudsynt. 7. Hardangerbadet KF driftar eige anlegg til skulebading 8. For at kommunen skal ha kontroll over sin del av anlegget uavhengig av den kommersielle delen, bør forhold som er kritisk med omsyn til drift av anlegget vera under Kvam herad sin fulle kontroll. Det vil seia at driftsmiddel knytte til slik drift også i utgangspunktet bør eigast av Hardangerbadet KF. Det tekniske anlegget er eit typisk eksempel på eit driftsmiddel som bør eigast og driftast av det kommunale føretaket. Dette sikrar KH mot driftsstans ved eventuell konkurs hjå privat leigetakar, og Kvam herad unngår tilbakebetaling av spelemidlar og momskompensasjon. 9. Hardangerbadet KF leiger ut det offentlege anlegget til Hardangerbadet Drift AS når anlegget ikkje er i kommunal bruk 10. Total byggjekostnad for Hardangerbadet KF sin seksjon er førebels estimert til kr 90,5 millionar. Kostnaden med å byggja Hardangerbadet KF skal finansierast slik: Eigenkapital finansiert med kommunalt låneopptak: kr 20 mill Spelemidlar: kr 17 mill Mva.komp/mva.frådrag: kr 18 mill. Kommunal tomt(endå ikkje taksert): kr 3 mill. Tilskot frå andre(eventuelt ekstra spelemidlar): kr 32,5 mill.

15 11. Kommunen sitt tilskot skal uavhengig av endeleg byggjekostnad, avgrensast til låneopptaket på kr 20 millionar, i tillegg til tomt og mva.komp/mva.frådrag. Dette skal innarbeidast i avtaleverket mellom Kvam herad og Hardangerbadet AS. 12. Forskotering av spelemidlar skal finansierast ved lån frå fond Uttak eigenkapital Kvam kraftverk 13. Kr 20 millionar som tidlegare er avsett av konto mastekompensasjon vert redusert til kr 10 millionar, som buffer for eventuelle underskot Kvam herad må dekkja i Hardangerbadet KF. 14. Det skal før byggjestart innhentast bindande forhåndsuttale frå Skatt vest for å stadfesta den rettleiande uttalen frå juni Hardangerbadet KF er underlagt lov om offentlege innkjøp og prosjektet må organiserast slik at lovverket vert etterlevd. Kvam herad er byggherre for bygging av Hardangerbadet KF. Rådmannen får i oppdrag å utarbeida eit godt avtaleverk mellom partane i forkant av byggjestart for å oppnå eit ryddig samarbeid. 16. I det vidare arbeidet med Hardangerbadet må det leggjast stor vekt på estetisk utforming av både bygget og omgjevnadane rundt bygget. Kvam herad i lag med Hardangerbadet, set ned ei gruppe som tek seg av dette. 17. Det er ein føresetnad for Kvam herad si deltaking i Hardangerbadet KF at prosjektet som ein heilheit vert realisert. Det vil seia at hotellet, Hardangerbadet KF, Hardangerbadet eigedom AS og Helsebanken ANS skal byggja sine seksjonar samstundes. 18. Rådmannen får løyve til i samarbeid med Hardangerbadet å få arbeida vidare etter intensjonane som er skissert i vedlegg 14 delutgreiing Helse i Hardangerbadet og i vedlegg 9 Rapport frå arbeidsgruppe- Helse i HB, med intensjon om å etablere ein trepartavtale med Helse Bergen. 19. Kostnadsramme for Hardangerbadet KF sitt prosjekt bygd på bindande anbod, samt ei stadfesting av at føresetnadane i dette vedtaket er oppfylt, skal leggjast fram for Kvam heradsstyre til godkjenning før endeleg oppstartvedtak vert gjort. Saksvurdering: Hardangerbadet er planlagt som eit regionalt utviklingsprosjekt. Realiseringa av Hardangerbadet vil ha positive verknader for fleire Hardangerkommunar enn Kvam. Ein ser det derfor som naturleg at Hardangerrådet oversender til Hordaland fylkeskommune ein støtteuttale til prosjektet. Framlegg til vedtak: Hardangerrådet viser til vedtak i Kvam heradsstyre HST-sak 057/15 og vedtar slik støtteuttale: Hardangerrådet iks gjev sin støtte til planane for realisering av Hardangerbadet. Prosjektet vil gje Hardanger eit tilbod som ein ikkje tidlegare har hatt i regionen. Dette prosjektet vil vera svært positivt, ikkje berre for Kvam herad, men også for fleire av Hardangerkommunane som kan nytta nye tilbod ved dette anlegget. I tillegg til fastbuande vil også tilreisande med dette prosjektet få eit heilt nytt tilbod. Helsedelen av anlegget vil også kunne gje regionen nye tilbod som vil styrkja regionen. For reiselivet vil Hardangerbadet verta eit viktig supplement til dei aktivitetstilbod som alt finst i regionen.

16 Uttale vedr. Vurdering av domstolstrukturen for tingrettar og jordskifterettar Møtedato Saksansvarleg Jostein Eitrheim HR-sak 40/15 Uttale vedr. Vurdering av domstolstrukturen for tingrettar og jordskifterettar Saksutgreiing: Domstoladministrasjonen har sendt slikt brev dato til kommunane: Vurdering av domstolstrukturen for tingretter og jordskifteretter Domstoladministrasjonen (DA) vil i løpet av 2015 gjennomføre vurderinger av domstolstrukturen for tingretter og jordskifteretter. Dette vil ikke være en fullstendig gjennomgang av strukturen i hele landet, men regionale vurderinger hvor det eventuelt kan være hensiktsmessig å endre inndelingen av rettskretser og lokalisering av rettssteder (se vedlegg). DA ønsker et likeverdig domstoltilbud i hele landet. Størrelsen på domstolene må bidra til et fagmiljø som gir et godt grunnlag for utvikling hos alle medarbeidere. Det er viktig for domstolene å kunne tilby moderne og kostnadseffektive løsninger for digitale arbeidsprosesser. Tinghusene behøver teknisk utstyr og nødvendig sikkerhet av hensyn til brukere og domstolenes medarbeidere. DA mener disse utviklingstrekkene forutsetter større domstoler. Vedlagt følger en oversikt for de rettskretser som vil bli vurdert høsten I den grad arbeidet resulterer i konkrete forslag om endringer av domstolstrukturen, vil DA avholde lokale informasjonsmøter med invitasjon til berørte kommuner og representanter for de profesjonelle brukerne av domstolene; advokater, politiet og påtalemyndigheten. Det er Stortinget som bestemmer domstolstrukturen. DA kan foreslå endringer av strukturen. Offentlige høringer vedrørende konkrete forslag om endringer i rettskretser gjennomføres av de berørte fagdepartementene. Saksvurdering: Hardangerrådet bør på nytt senda uttale i denne saka. Forslaget til endring i domstolstrukturen inneber at Hardanger tingrett vert ein del av Hordaland tingrett som omfattar samtlege kommunar i Hordaland. I ein uttale dat skriv Riksantikvaren til Domstolsadministrasjonen: Hardanger Tingrett, Sorenskrivergården, Lofthus i Ullensvang Jeg viser til samtale med direktør Sven Marius Urke 30. juni 2015 i Oslo i forbindelse med Høyesteretts 200 års jubileum om saken og sender med dette over Riksantikvarens anbefaling i saken. Riksantikvaren har merket seg at Domstolsadministrasjonen har foreslått en større domstolsreform for tingrettene med forslag om en sentralisert tingrett for hele Hordaland i Bergen, med den følge at Hardanger tingrett på Lofthus i Ullensvang nedlegges. Direktoratet er selvfølgelig tilbakeholden med å utrykke en mening om slike strukturendringer, der kulturhistoriske spørsmål ikke er berørt. De helt særegne forhold tilknyttet Hardanger tingrett gjør i denne konkrete saken at vårt direktorat allikevel kan avgi en uttalelse.

17 Hardanger tingrett er lokalisert i sorenskrivergården Sjogården på Lofthus i Ullensvang. Bygningen ble oppført i såkalt «Bergenstil» i1922/1923 som et formålsbygg med boligdel og kontordel. Bygningen med hage og naust har meget stor arkitektonisk kvalitet og er i tillegg av høy nasjonal kulturhistorisk verdi. Riksantikvaren fredet sorenskrivergården og hagen 18. november Av alle våre tradisjonelle sorenskriver-embeter er Hardanger tingrett selve symbolet på vår rettslige kulturarv, knyttet til domstolene i første instans. Denne delen av Hardanger med sorenskrivergården Hesthamar sør for Utne ( ), sorenskrivergården Helleland på Lofthus ( ) og den nye Sjogården med Hardanger sorenskriverembete, representerer en nær 400 år ubrutt historie av rettspleien i første instans. Denne særegne tradisjon og bygningsarv, som også forsterkes med Lagmannstova fra ca. år 1250 på Agatunet blir nettopp best formidlet, gjennom at den siste sorenskrivergården fortsatt er i bruk. Skulle tingretten i Hardanger bli nedlagt vil sannsynligvis denne unike eiendommen bli solgt, og dermed tilgangen til og formidlingen av sorenskrivertradisjonen i Norge svekket. Riksantikvaren vil gi de nødvendige tillatelser til endringer i bygningen, med bl.a. ny rettssal i boligdelen, som gjør at tingretten vil kunne ha gode og funksjonelle lokaler for fremtiden. Som Domstolsadministrasjonen er godt kjent med er det mulighet å leie rettsaler i tillegg på Ullensvang hotell rett ved og i Helleland-gården. Jeg er kjent med alle de domstolfaglige argumenter for å beholde tingretten i Hardanger, med en meget stor geografisk rettskrets og at reiseavstanden til den foreslåtte utvidede Hordaland tingrett blir alt for lang. I forhold til forslaget om å nedlegge Sunnhordland tingrett, kan det være kostnadseffektivt å overføre noen kommuner (f. eks. Etne og deler av Kvinnherad) fra denne rettskrets til Hardanger. Vi registrerer at Domstolsadministrasjonen for flere fylker opprettholder forslag om flere tingretter, som f. eks. i Møre og Romsdal. Framlegg til vedtak: Hardangerrådet sender slik uttale til Domstolstyret med kopi til Domstolsadministrasjonen: Høyringsuttale til «Vurdering av domstolstrukturen for tingrettar og jordskifterettar» Me viser til brev frå Domstolsadministrasjonen datert om vurdering av domstolstrukturen for tingrettar og jordskifterettar. Hardangerrådet er regionråd for kommunane Granvin, Ulvik, Eidfjord, Ullensvang, Kvam, Jondal og Odda. Hardanger tingrett er den distriktsnære domstol som dekkjer alle kommunane i Hardangersamarbeidet. For eit distrikt som Hardanger er det avgjerande å oppretthalda viktige samfunnsfunksjonar regionalt, for å sikra vekst og utvikling av lokalsamfunna. Hardanger tingrett er sin slik institusjon som bind regionen saman og sikrar god tilgang til dei tenester som tingretten yter. Ei nedlegging av Hardanger tingrett vil bety flytting av alle desse funksjonane til Bergen. Dette vil medføra ei heilt uakseptabel reisetid og ikkje minst kostnader for vår innbyggjarar og næringsliv i Hardangerregionen. Det vil også innebera ei svekking av politiet, politijuristane vert flytta til Bergen.

18 For Hordaland fylke er det heilt naturleg og samfunnmessige fornuftig - at Hardanger tingrett vert oppretthalden og dekkjer Hardangerkommunane slik den gjer i dag. For å styrkja Hardanger tingrett vil det vera naturleg å vurdera om også kommunar sør og nord for Hardanger kan verta tilknytta Hardanger tingrett i ein ny modell. Hordaland fylke er arealmessig av ein storleik som gjer det naudsynt å oppretthalda ein eigen tingrett for dei indre delene av fylket. I tillegg meiner me dei kulturhistoriske argument for å bevara Hardanger tingrett på Lofthus bør vega svært tungt, og me stiller oss bak argumenta som kjem frå Riksantikvaren. Hardangerrådet vil på det sterkaste be om at Domstolsadministrasjonen i si vurdering legg til grunn at Hardanger tingrett vert oppretthalden.

19 Mal for kostnadsdeling i regionale samarbeidsprosjekt Møtedato Saksansvarleg Jostein Eitrheim HR-sak 41/15 Mal for kostnadsdeling i regionale samarbeidsprosjekt. Drøfting. Saksutgreiing: Regionrådet drøfta i møte problemstillinga knytta til finansiering av samarbeidsprosjekt i regi av Hardangerrådet. Møtereferat frå møtet har slik ordlyd vedr. denne sak: Innmeldte saker ved starten av møtet: Jon Larsgard Ulike samarbeid, finansieringsformer Politisk handsaming Mange ulike samarbeid vert vedtekne på administrativt nivå. Kostnadsfordeling kan vera vanskeleg å begrunna ift. «rettferdig» fordeling. Det vert etterlyst meir klare prinsipp for kostnadsfordeling i slike samarbeid. Dagleg leiar lagar saksutgreiing for drøfting av denne sak i neste Regionrådsmøte. Fordelingsmodellen i Hardangerrådet tar utgangspunkt i «hovudregelen» slik det går fram i Selskapsavtalen for Hardangerrådet IKS 4: I samanliknbare regionsamarbeid nyttar ein slike modellar for kostnadsdeling for samarbeidsprosjekt: Regionsamarbeid Samarbeidsrådet for Sunnhordland Regionrådet Nordhordland Fast kontingent Prosjekter (varierande) Regionrådet for Hallingdal tidlegare modell Regionrådet for Hallingdal gjeldande modell Fast del til lik fordeling Del til fordeling etter mellom kommunane innbyggjartal 0% 100% 0% 100% 0%-50% 50%-100% 30% 70% (10%) 0% (90%) 100%

20 Alle fordelingsmodellar er vedtatt i Regionråda. I Orkdalsregionen vart det i 2012 utarbeida ei utgreiing om økonomi og kostnadsfordeling i det interkommunale samarbeidet mellom 9 kommunar. I denne rapporten vart det lansert ein ny kostnadsfordelingsmodell, kalla Agdenesmodellen. I sluttrapporten står det m.a.: I erkjennelsen av at eksisterende kostnadsfordelingsmodeller ikke har de nødvendige kvaliteter, er det utarbeidet en ny alternativ fordelingsmodell, Agdenesmodellen, (etter kommunenavnet der ideen ble lansert).» Hovudpoenga som ligg til grunn for denne fordelingsmodellen er: Det blir teke utgangspunkt i kommunane sitt inntektsgrunnlag. Med inntektsgrunnlag er meint dei sentrale styresmakter sine overføringsinntekter til kommunane, skatteinntekter og rammetilskot, dei sokalla frie overføringsinntektene. I kostnadsfordelinga mellom kommunane blir det oppnådd utjamning /kompensasjon relatert til inntektsforskjellar mellom kommunane. Den enkelte kommunes sin del av kostnadane som skal fordelast blir berekna ved bruk av to formlar: Utjamningsfaktor = Kommunane sine frie inntekter pr. innbyggjar Snitt frie inntekter pr innbyggjar i regionen Fordeling = Kostnader til fordeling * Utjevningsfaktor * Innbyggjartalet i kommunen (kommunen sin del) Innbyggjarar i regionen Modellen kan samanfattast slik: Dei frie inntektene finansierar alt Det blir oppnådd utjamning i kostnadsfordelinga med basis i dei frie inntektene Betalar etter inntekt pr. innbyggjar Basert på generelle kriteria Nøytral/objektiv Dynamisk Enkel, forståeleg, rettferdig Robust Kan nyttast til alt Saksvurdering: Regionrådet bør drøfta om det er behov for å vedta faste fordelingsmodellar for ulike typar samarbeid/prosjekt. Det vert lagt opp til ei drøfting av dette spørsmål og saka vert lagt fram uten framlegg til vedtak. Framlegg til vedtak: Ingen framlegg til vedtak

21 Samhandling og prioriteringar i kommunevalperioden Møtedato Saksansvarleg Jostein Eitrheim HR-sak 42/15 Hardangerrådet: Samhandling og prioriteringar i kommunevalperioden Drøfting Saksutgreiing: I Regionrådsmøtet vart det gjort slikt vedtak i sak 29/15: Særutskrift: Sak 29/15 Orienterings og drøftingssaker Oppsummering av samarbeidet i Hardangerrådet iks innverande periode Frå drøftingane: Utvikling: Hardangerrådet er viktig for samkjensler og identitet i regionen og er eit godt og nyttig nettverk mellom kommunane. Det er viktig å kjenna kvarandre og ha kontakt med naboane. Utviklinga av Hardanger og styrkjen i regionen er ei av Hardangerrådet sine fortenester. Viktig at ein har eit organ for å gje felles uttalar på vegne av regionen. Uheldig når Hardangerrådet gjer vedtak som impliserer kostnader i kommunane utan forankring. Kollegiet: Uavhengig av partifarge så har ein eitt godt kollegium Kollegiet lærer å sjå og ha respekt for dei andre kommunane sine utfordringar og vera støttande i andre sine prosjekt. Gode diskusjoner med usemje er nyttig, men det er ein styrke at ein står samla utad. Me har denne perioden gjeve for lite tid til å vera sosiale og bli betre kjent med kvarandre. Framover: Ei utfordring er økonomien og finansieringa av Hardangerrådet framover. Felles utfordringar må identifiserast og ein må på nytt etablera felles større prosjekt til beste for regionen. Ei eller anna form for tilflyttingsprosjekt bør nye rådsmedlemmer sjå nærmare på. Eit tettare samarbeid med Rådmannsforum er ønskjeleg og nødvendig.. Det er viktig at ordførarar og rådmenn gjev den nye daglege leiaren støtte og innspel til saker. Uansett korleis dei framtidige strukturane vert, så er det nødvendig at ein held Hardanger samla som region. Vedtak: Regionrådet og Rådmannsforum har fellesmøte den for å planleggja samhandlinga i kommunevalgperioden Saksvurdering: Regionrådet og rådmannsforum drøftar med utgangspunkt i oppsummeringa over den vidare samhandlinga/samarbeidet i Hardangerrådet.

22 Under overskrifta «Framover» er det notert: Eit tettare samarbeid med Rådmannsforum er ønskjeleg og nødvendig.. Det er naturleg å drøfta ny modell for dette samarbeidet. I dei andre regionråda i Hordaland er dette status: I Samarbeidsrådet for Sunnhordland er Samarbeidsrådet det formelle organ og består av ordførarar og rådmenn. Av desse 16 medlemmer ( 8 kommunar ) er det valt eit styre på 3 medlemmer, 2 ordførarar + 1 rådmann. Arbeidsutval (AU) består av 3 ordførarar + 2 rådmenn. I Regionrådet Nordhordland består Rådet av ordførarane i dei ni medlemskommunane. Rådmenn har tale- og forslagsrett i alle Regionrådsmøter. Framlegg til vedtak: Saka vert lagt fram utan framlegg til vedtak.