SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post:

Transkript

1 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet/utvalg for strategi og utvikling Møtedato: Møtested: Møterom Ellenvatn og Viksjøen Møtetid: Kl. 11:00 Ved eventuelt forfall, er representanten selv ansvarlig for å innkalle vara. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Følgende tilleggssaker vil bli ettersendt på epost, og kopiert opp til møtet: - FRAMTIDIG ORGANISERING AV INTERKOMMUNALT ARKIV GOD- KJENNING AV SELSKAPSAVTALE Saksordfører: Terje Hansen - HØRINGSUTTALELSE NY HELSE- OG OMSORGSLOV OG NY FOLKE- HELSELOV Saksordfører: Cecilie Hansen - UNGBO OVERTAKELSE AV PROSJEKTET Saksordfører: Leif Astor Bakken Kirkenes, Linda Beate Randal ordfører SMW Side 1 av3

2 SAKSLISTE: Saksnr.: Sakstittel: ArkivsakID: 001/11 NY BEHANDLING - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLAN OG REGULERINGSPLAN FOR BOLIGTOMT I PORSVEIEN - SØKER: TERJE JOHANSEN Saksordfører. Cecilie Hansen 10/ /11 KOMMUNALE AVGIFTER, FEIE- OG TILSYNS- GEBYR Saksordfører: Cecilie Hansen 09/ /11 KJØP AV BIL TIL BRANNVESENET Saksordfører: Tove Alstadsæter 11/51 004/11 BARENTSDAGENE 2011 Saksordfører: Tove Alstadsæter 10/ /11 ØST-FINNMARK AVFALLSSELSKAP (ØFAS) - ENDRING AV SELSKAPSFORM Saksordfører: Linda Beate Randal 08/740 Side 2 av3

3 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Faks E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Vegar Nilsen Trasti Dato: Virksomhetsleder:, tlf. Arkivkode: K1- Arkivsaksnr.: 10/2313 Saksordfører: Cecilie Hansen SAKSGANG Behandling: Møtedato: Saksnr.: Formannskapet/utvalg for strategi og utvikling /11 NY BEHANDLING - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLAN OG REGULERINGSPLAN FOR BOLIGTOMT I PORSVEIEN - SØKER: TERJE JOHANSEN Vedlagte dokumenter: Nr. Dok.dato Tittel OPPHEVELSE AV KOMMUNENS DISPENSASJONSVEDTAK I BYGGESAK - SØR-VARANGER KOMMUNE Dokumenter i saken: Dok.dato Type Avsender/mottaker Tittel I Terje Johansen SØKNAD OM TOMT PORSVEIEN ELLER KRØKEBÆRVEIEN U Terje Johansen SVAR PÅ SØKNAD OM TOMT PORSVEIEN ELLER KRØKEBÆRVEIEN I Terje Johansen SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR TOMT I PORSVEIEN

4 S SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR TOMT I PORSVEIEN. SØKER TERJE JOHANSEN I Jill og Terje VEDRØRENDE SØKNAD OM Johansen I Gunnar Øvergaard ANGÅENDE TOMT I PORSVEIEN DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR TOMT I PORSVEIEN I Ingvald Wickstrøm og VEDRØRENDE BYGGING PÅ UREGULERT Bjørg Bekkeli TOMT I PORSVEIEN I Ingvald Wickstrøm og KLAGE PÅ VEDTAK OM DISPENSASJON U Bjørg Bekkeli Terje Johansen FOR BOLIGBYGGING PÅ UREGULERT TOMT SØKNAD OM DISPENSASJON - PORSVEIEN - MELDING OM VEDTAK I I Jon Andre Aronsen Kjerstin og Hans VEDRØRENDE SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR VEDRØRENDE TOMT I PORSVEIEN SAK 09/93 - SØKNAD OM U Møllebakken Adresseliste DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR SØKNAD TOMT OM I PORSVEIEN DISPENSASJON - PORSVEIEN, I Fylkesmannen i HESSENG, SØR-VARANGER. SØKNAD TIL HØRINGSUTTALELSE- SØKNAD OM I Finnmark Terje Johansen TILLATELSE TIL Å ETABLERE NY BOLIGTOMT I PORSVEIEN I PORSVEIEN HESSENG I S Finnmark fylkeskommune UTTALELSE TIL REGULERINGSENDRING FOR GNR PORSVEIEN FURUHOLTET SØKNAD OM DISPENSASJON HESSEN SØR-VARA FRA NGER U Fylkesmannen i REGULERINGSPLAN OG KOMMUNEPLAN - PORSVEIEN. MELDING OM SØKER: VEDTAK TERJE FRA JOHANSEN I Finnmark Fylkesmannen i FORMANNSKAPET : SØKNAD OM DISPENSASJON OPPHEVELSE AV FRA KOMMUNENS REGULERINGSPLAN Finnmark DISPENSASJONSVEDTAK I BYGGESAK - SØR-VARANGER KOMMUNE Kort sammendrag: Det vises til klagesak (sak 134/10) vedrørende dispensasjon fra Kommuneplanen og reguleringsplan Furuholtet for oppføring av enebolig i Porsveien, søker Terje Johansen. I klagesaken opprettholdt FUSU vedtaket fra , og innvilget dispensasjon med følgende tillegg: Søker bes tilpasse adkomst m/sti for å imøtekomme fylkesmannens uttalelse. Vedtaket ble sendt Juridisk stab hos Fylkesmannen i Finnmark den Fylkesmannen i finnmark opphevet dette vedtaket, da det er å betrakte som ugyldig. Denne opphevelsen gjelder både vedtak i klagesak (134/10) og det opprinnelige vedtaket (080/10). Det må dermed fattes et nytt vedtak i saken. Faktiske opplysninger: Det vises til klagesak (sak 134/10) vedrørende dispensasjon fra Kommuneplanen og reguleringsplan Furuholtet for oppføring av enebolig i Porsveien. Administrasjonen forutsetter at Formannskapet/utvalg for strategi og utvikling (FUSU) har kjennskap til saken. Fylkesmannen i Finnmark har opphevet vedtaket etter å ha erklært det som

5 ugyldig. Under følger hovedtrekkene i saken, det er her tatt utgangspunkt i fylkesmannens opphevelsesbrev: Terje Johansen søkte om tillatelse til å oppføre enebolig på tomt ved siden av Gnr. 25, Bnr. 2, Fnr. 428 som førsteprioritet, og med søknad om tomt ved siden av 25, Bnr. 2, Fnr. 420 som andreprioritet. Sør-Varanger kommune avslo søknaden fordi tiltaket var i strid med gjeldende arealplan, men opplyste tiltakshaver om muligheten for å søke dispensasjon fra gjeldende plan. Terje Johansen søkte deretter dispensasjon fra gjeldende arealplan Administrasjonen innstilte på ikke å gi dispensasjon, men Formannskapet/utvalg for strategi og utvikling innvilget likevel dispensasjon med følgende begrunnelse: I medhold av Plan- og bygningslovens 19-2 innvilger formannskapet/utvalg for strategi og utvikling søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Furuholtet, datert Begrunnelse: Etter en samlet vurdering fremstår fordelene større enn ulempene og dispensasjon innvilges. Det innkom deretter én klage, fra Ingvald Wickstrøm og Bjørg A. Bekkeli, innenfor klagefristen der klager har klagerett. I tillegg innkom klager fra to klageberettigede utenfor klagefristen, samt en klage fra en ikke-klageberettiget utenfor klagefristen. Fylkesmannen har ansett at førstnevnte klage er tilstrekkelig for å ta saken under klagebehandling. I tillegg er det innkommet negativ uttalelse fra Fylkesmannens miljøvernavdeling, som også ber om å bli orientert om kommunens vedtak. Vedtaket ble av den grunn tatt opp til ny vurdering av FUSU. Administrasjonen innstilte også denne gang på å ikke gi dispensasjon, men FUSU opprettholdt sitt opprinnelige vedtak om å innvilge dispensasjon med følgende ordlyd: Formannskapet opprettholder vedtaket fra , med følgende tillegg: Søker bes tilpasse adkomst m/sti for å imøtekomme fylkesmannens uttalelse. Saken ble deretter oversendt Fylkesmannen for endelig klagebehandling. Både kommunens opprinnelige vedtak (080/10) og vedtaket i klagesaken (134/10) ble så opphevet av Fylkesmannen, i Fylkesmannens vedtak heter det: Sør-Varanger kommunes vedtak oppheves idet vedtaket er å betrakte som ugyldig. Saken hjemvises til ny behandling i Sør-Varanger kommune. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jf. fvl. 28 tredje ledd. Resultatet av kommunens fornyede behandling kan påklages Fylkesmannen. Vurderinger: Administrasjonen har ingen nye momenter å tilbringe saken, men vil i hovedsak gjengi Fylkesmannens vurderinger, med påfølgende utdypinger: Fradeling av tomt samt oppføring av bolig er søknadspliktig etter Plan- og bygningsloven (pbl.) Kommunen kan nekte å gi tillatelse til tiltaket dersom det vil komme i strid med bestemmelser gitt i regelverket. Omsøkte område ligger dels innenfor grensen for reguleringsplan for Furuholtet, hvor planen også beskriver områdene utenfor plangrensen som uegnet til byggegrunn. Tiltaket vil under enhver omstendighet være i strid med kommuneplanen, og følgelig ulovlig etter pbl. 11-6, idet ca halvparten av det omsøkte areal er LNF-område. Andre halvpart av arealet ligger innenfor område her avsatt til boligformål. Det må presiseres at tillatelse til oppføring av bolig i utgangspunktet er avhengig av reguleringsplan, jf. Pbl Da reguleringsplan

6 Furuholtet ble utarbeidet anså man omsøkte areal som uegnet til boligformål, og området ble således ikke regulert til dette. En tillatelse til oppføring av bolig er derfor betinget av at det gis dispensasjon etter pbl annet ledd. Første ledd gir kommunen myndighet til, etter søknad, å dispensere fra bestemmelsene i loven, men denne skjønnsutøvelsen er underlagt omfattende begrensinger i annet ledd. Bestemmelsens annet ledd lyder: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelser, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. I forarbeider (ot.prp. nr. 32 side 242) fremgår at meningen med bestemmelsen er å klargjøre og stramme inn dispensasjonsadgangen. Det kreves nå, i motsetning til tidligere praksis, en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon (se også administrasjonens utdrag i saksframlegg av ). Fylkesmannen har vurdert at FUSUs vedtak lider av så vesentlige mangler at det må anses som ugyldig. Dette utdypes i korte trekk med at FUSU ikke har foretatt en vurdering etter de vilkårene som kreves av pbl andre ledd, se paragrafsitat over. Det skjønn kommunen skal utøve når det vurderes om dispensasjon skal gis er underlagt omfattende begrensninger. Dette kommer klart fram i lovkommentaren til ny Plan- og bygningslov. Det kreves at hensynene bak den bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må det foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene. For å innvilge dispensasjon må det således foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Som angitt i paragrafkommentarene i ny lov vil vurderingen av omsøkte tiltak i forhold til lovens kriterier være rettsanvendelse, og gjelder: - Om hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i formålsbestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt - Om fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering - Om det legges (tilstrekkelig) vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø sikkerhet og tilgjengelighet - Om det legges forutsatt vekt på foreliggende nasjonale eller regionale rammer og mål - Om negativ uttalelse fra statlig eller regional fagmyndighet tillegges tilstrekkelig vekt - Om det dispenseres fra saksbehandlingsregler Hvis vurderinger etter første, andre eller siste strekpunkt konkluderer med at lovens vilkår ikke er oppfylt vil dispensasjon ikke kunne gis. Tredje og fjerde strekpunkt vil først og fremst være aktuelle skjønnsmomenter i vurderinger etter første og andre strekpunkt. Det gjelder for så vidt også femte strekpunkt, men dette punktet vil være en ramme og påminnelse overfor kommunene, og et grunnlag for vedkommende myndighet og klageorganet i forbindelse med en eventuell klagesituasjon dersom kommunen likevel fatter vedtak i strid med uttalelse fra fagorgan. I denne sak vil to punkter i lovkommentaren være gjeldende for rettsanvendelse: Om fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Og, om negativ uttalelse fra statlig eller regional fagmyndighet tillegges tistrekkelig vekt. Sistnevnte er ifølge lovkommentaren en ramme og påminnelse overfor kommunen, og et grunnlag for vedkommende myndighet og klageorgan i forbindelse med en eventuell klagesituasjon dersom kommunen likevel fatter vedtak i strid med uttalelse fra fagorgan. Rettslig sett må kommunen ha en saklig grunn for både å dispensere og ikke dispensere.

7 Det heter videre i Fylkesmannens opphevelse at vedtaket ikke oppfyller kravene til begrunnelse jf. forvaltningslovens 24 og 25, og PBL 1-6. Det innebærer at det foreligger plikt til å begrunne vedtak om å gi eller avslå søknad om dispensasjon. Begrunnelsen skal gis samtidig med at vedtaket treffes. Ettersom kommunens adgang til å utøve skjønn ved dispensasjon er avgrenset, jf. strekpunktene listet over, er det særlig viktig at kommunen gir en utfyllende begrunnelse for vedtak om dispensasjon. I begrunnelsen skal det etter 25 vises til de regler vedtaket bygger på, med mindre parten kjenner reglene. Det skal nevnes de faktiske forhold som vedtaket bygger på. I tillegg bør hovedhensynene som har vært avgjørende ved uttøving av forvaltningsmessig skjønn nevnes. Administrasjonen har ingen nye momenter å tilføye saken, men vil i korte trekk oppsummere følgende: Etter administrasjonens vurdering er ikke fordelene ved fortetting av eksisterende boligfelt overveiende fordeler for å gi dispensasjon. Derimot foreligger sterke ulemper ved en dispensasjon. De momenter som er kommet inn fra de klagende vektlegges. Her trekkes spesielt fram områdes verdi for barn og unges interesser, og bruk av opparbeidede sti/snarvei gjennom området. I tillegg vil dispensasjon undergrave reguleringsplan Furuholtet og Kommuneplanens arealdel som informasjons- og beslutningsgrunnlag. I utarbeidelsen av reguleringsplan Furuholtet ble reguleringsgrensen satt etter en faglig vurdering. Det kommer klart fram i planbeskrivelsen at områdene utenfor reguleringsgrensen var ansett å ha uegnet byggegrunn. Det kommer klart fram i lovkommentaren til pbl. at det ikke skal være kurant å gi dispensasjon, men at formålsendring av arealer helst skal behandles etter reglene om reguleringsplanlegging. Ved å se saken i en større sammenheng synes ulempene for lokalsamfunnet å være klart større enn fordelene, som retter seg mot fortetting av eksisterende boligfelt. Et argument er at dispensasjonsbehandling ikke er like omfattende som en reguleringsplanprosess. Slik administrasjonen ser det vil det gjennom en reguleringsplanprosess kunne avklares på en bedre måte de elementer og hensyn som må vurderes i saken. Gjennom en planprosess vil konfliktskapende forhold på det omsøkte området bedre ivaretas. Det vil stilles strengere krav til dokumentasjon, og berørte parter, naboer/gjenboere og statlige fagmyndigheter vil få større anledning til medvirkning. Dermed kan det åpnes opp for at det kan startes en reguleringsplanprosess for det omsøkte området. Dette dersom Formannskapet/utvalg for strategi og utvikling etter en samlet vurdering ikke finner at det foreligger en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon, jf. utredningene over og de strenge lovvilkår som er opplistet for å kunne gi dispensasjon. FUSU kan derimot velge å stille seg positivt til at det fremmes et privat forslag til reguleringsplan på det omsøkte området. Administrasjonen vil minne om at fylkesmannen tidligere har bedt om å orienteres om kommunens vedtak i saken. Det vil for øvrig være normal klageadgang på vedtaket for alle parter. Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder: Barn og ungdom:

8 Barn og unges interesser, som er et av de særlige satsningsområdene i Kommuneplanens samfunnsdel berøres i denne sak. Å gi dispensasjon vil være i strid med første setning i 13. kulepunkt: Legge til rette for egenaktivitet ved å anlegge gode leke- og fritidsareal i nærmiljøet. Utnytte skolebygg som møteplass i fritiden. Øvrige satsingsområder kan ikke ses å bli berørt i saken. Næringsutvikling: Infrastruktur: Kompetansebygging: Økonomi: Universell utforming, jfr. bestemmelser i plan- og bygningslov: Alternative løsninger: Med medhold i Plan- og bygningslovens 19-2 avslår Formannskapet/utvalg for strategi og utvikling søknad om dispensasjon fra reguleringsplan Furuholtet og Kommuneplanens arealdel for boligtomt mellom Porsveien 12 og 14. Det åpnes likevel for at det kan fremmes et privat forslag til reguleringsplan for det omsøkte området. Planforslaget skal utarbeides iht. gjeldende lovverk og retningslinjer. Begrunnelse: Formannskapet avslår søknaden om dispensasjon ettersom ulempene synes klart større enn fordelene etter en samlet vurdering, jf. utredninger og lovvilkår listet over. Gjennom en reguleringsplanprosess anser FUSU at de konfliktskapende forhold på det omsøkte området vil bli bedre ivaretatt og berørte parter, naboer/ gjenboere og statlige fagmyndigheter vil få større anledning til medvirkning. Dermed åpnes det opp for at det igangsettes en reguleringsplanprosess på det omsøkte område. Forslag til vedtak: Med medhold i Plan- og bygningslovens 19-2 avslår Formannskapet/utvalg for strategi og utvikling søknad om dispensasjon fra reguleringsplan Furuholtet og Kommuneplanens arealdel for boligtomt mellom Porsveien 12 og 14. Begrunnelse: Etter en samlet vurdering finner Formannskapet at det ikke foreligger en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Derimot er ulempene ved tiltaket klart større enn fordelene, og dispensasjonssøknaden innvilges derfor ikke. Formannskapet vektlegger de momenter som er kommet inn fra de klagende. Her nevnes spesielt områdets bruk som lekeområde for barn og bruk av opparbeidede sti. I tillegg vil dispensasjon undergrave reguleringsplan Furuholtet og Kommuneplanens arealdel som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Formannskapet ønsker å se saken i en større, samfunnsmessig sammenheng. Således synes ulempene for lokalsamfunnet å være klart større enn fordelene, som retter seg mot fortetting av eksisterende boligfelt. Bente Larssen rådmann

9

10

11

12

13 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Faks E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Edgar Jensen Dato: Virksomhetsleder:, tlf Arkivkode: K2-m70 Arkivsaksnr.: 09/1684 Saksordfører: Cecilie Hansen SAKSGANG Behandling: Møtedato: Saksnr.: Formannskapet/utvalg for strategi og utvikling /11 Kommunestyret /11 KOMMUNALE AVGIFTER, FEIE OG TILSYNSGEBYR Dokumenter i saken: Budsjett Dok.dato Type Avsender/mottaker Tittel U Til saksbehandler Edgar Jensen for KOMMUNALE AVGIFTER, FEIE OG TILSYNSGEBYR U videre Nina Bordi oppfølging Øvergaard MELDING OM POLITISK VEDTAK - KOMMUNALE AVGIFTER, FEIE OG TILSYNSGEBYR 2009 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Kort sammendrag: Til grunn for feie og tilsynsgebyr 2011 er feietjenestens lønns og driftsbudsjett. Budsjetterte utgifter: kr Antall pipeløp i kommunen pr : 3642 Feie og tilsynsgebyret økes fra kr til kr eks. mva. Hovedårsaken til økningen av gebyret er at virksomheten skal lease kjøretøy som skal benyttes ved gjennomføring av tilsyn. Ved at det ikke er lovbestemt feiing og tilsyn i fritidsboliger er dette en tjeneste som kan utføres dersom dette er ønskelig. Denne tjenesten videreføres og betales med gebyr likt fast feie og tilsynsgebyr.

14 Faktiske opplysninger: Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn stiller i 7 3 krav om at: - kommunen skal sørge for at alle røykkanaler / fyringsanlegg for oppvarming av rom og bygninger blir feid etter behov og minst 1 gang hvert 4. år. - Kommunen skal sørge for at det føres tilsyn med at fyringsanlegget for oppvarming av rom og bygninger er intakt, fungerer som forutsatt og ikke forårsaker brann eller annen skade etter behov og minst 1 gang hvert 4. år. Den praktiske delen av feietjenesten utføres av brannvesenets beredskapsavdeling. Tilsyn med røykkanaler og fyringsanlegg utføres av branninspektør ved forebyggende avdeling. Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder: Næringsutvikling: Ingen betydning. Infrastruktur: Ingen betydning Barn og ungdom: Ingen betydning Kompetansebygging: Ingen betydning. Økonomi: Ingen betydning ved at tjenesten dekkes in av kommunalt feie og tilsynsgebyr. Alternative løsninger: Ikke utredet. Forslag til innstilling: Kommunestyret vedtar et feie og tilsynsgebyr for 2011 på kr eks. mva For ekstra feie og tilsynstjeneste: kr eks. mva Bente Larssen

15 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Faks E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Edgar Jensen Dato: Virksomhetsleder:, tlf Arkivkode: K2-M81, K1-651 Arkivsaksnr.: 11/51 Saksordfører: Tove Alstadsæter SAKSGANG Behandling: Møtedato: Saksnr.: Formannskapet/utvalg for strategi og utvikling /11 Kommunestyret /11 KJØP AV BIL TIL BRANNVESENET Dokumenter i saken: Budsjett Kort sammendrag: Brannvesenet har behov for å bytte ut sin servicebil fra Bilen skal være utstyrt med røykdykkerstoler og kan ved det være avgiftsfri. Finansiering skulle skje ved leasing. Det har nå vist seg at avgiftsfrie kjøretøy ikke kan leases. Vi vil derfor foreslå kjøp som finansieres gjennom låneopptak. Faktiske opplysninger: Brannvesenet må bytte ut sin Toyota HiAce 1997 modell, gått km. Denne bilen benyttes daglig til havnetjeneste, vaktrunder kommunale bygg, feietjeneste osv. Dette kjøretøyet var planlagt leaset som avgiftsfritt kjøretøy med røykdykkerstoler, noe som ville redusere kostnadene betraktelig. Prosessen gikk gjennom FINNUT. Etter at budsjettet var ferdig fikk vi beskjed om dette ikke lot seg gjennomføre. Avgiftsfrie kjøretøy kan ikke leases! Ved at brannvesenet allerede har budsjettert med leasingkostnader på kr, eks. mva. vil vi foreslå at beløpet overføres investeringsbudsjettet og at bilen kjøpes. Det budsjetterte beløpet vil dekke de årlige avdrag. Brannvesenet vil beholde dagens kjøretøy som vil benyttes av deltidsvakt med hjemmevakt. I dag benyttes private kjøretøy til formålet noe som ikke er gunstig på grunn av behov for utrykningskjøring. Vi har satt opp følgende regnestykke: Kjøp av bil: kr Mva: kr Totalt: kr Finansiering i Nytt lån: kr

16 Tilført mva: kr Sum kr Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder: Næringsutvikling: Ingen betydning Infrastruktur: Ingen betydning Barn og ungdom: Ingen betydning Kompetansebygging: Ingen betydning Økonomi: Kjøp av en avgiftsfri bil innebærer en besparelse på kr Universell utforming, jfr. bestemmelser i plan- og bygningslov: Ingen Alternative løsninger: Ikke vurdert. Forslag til innstilling: Kommunestyret vedtar å ta opp et lån på kr til finansiering - innkjøp av bil til brannvesenet. Dette inngår i kommunens ordinære låneopptak for Kr eks. mva budsjettreguleres til finansområdet for Bente Larssen rådmann

17 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Faks E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Marit Haugseth Dato: Virksomhetsleder:, tlf. Arkivkode: K1- Arkivsaksnr.: 10/2655 Saksordfører: Tove Alstadsæter SAKSGANG Behandling: Møtedato: Saksnr.: Formannskapet/utvalg for strategi og utvikling /11 BARENTSDAGENE 2011 Vedlagte dokumenter: Dokumenter i saken: Dok.dato Type Avsender/mottaker Tittel U Det kongelige Norske Utenriksdepartement et UTBETALINGSANMODNING TIL BARENTSDAGENE 2011 Kort sammendrag: Utenriksdepartementet har tildelt Sør-Varanger kommune et tilskudd til Barentsdagene 2011 pålydende 1 million nok. Hvis Sør-Varanger kommune får tildelt disse midlene, vil det være for fjerde gang, og Kirkenes vil være det stedet som har fått midler til dette arrangementet flest antall ganger. Tidligere har Bodø og Tromsø vært vertsskap for Barentsdagene. Den viktigste årsaken til at Utenriksdepartementet velger å tildele vår kommune disse midlene, er det langvarige arbeidet med, og det sterke fokuset kommunen har på det daglige folk-til-folk-samarbeidet i Barentsregionen. Videre er de opptatt av at vi videreutvikler denne profilen. Ett av vilkårene som er satt fra utenriksdepartementet er at dagene skal avholdes samtidig/i sammenheng med Barents Spektakel, men at pengene ikke skal forebeholdes Pikene på broen, eller utelukkende gå til deres aktiviteter. I praksis betyr dette at det er Barentsdagene og Barents Spektakel har en ulik profil, men at arrangementene koordineres under en felles overskrift: Barents Spekakel/Barentsdagene.

18 I løpet av de fire årene Sør-Varanger kommune har arrangert Barentsdagene, har dette utvidet seg til å bli et meget levedyktig og vellykket arrangement hvor vi særlig har fokus på barn og unge, samt grenseseminar, dvs det praktiske folk til folk-arbeidet. Faktiske opplysninger: Vi har tidligere definert noen fokusområder eller pillarer, som aktivitetene dreier rundt. Rådmannen har lagt de samme pillarene til grunn for planleggingen av Barentsdagene Disse er: 1. Barents Sportsdager. 2. Grenseseminar 3. Kirkeneskonferansen 4. Barn og unge Tidligere erfaringer har vist at det rett og slett blir for mange aktiviteter sentrert på få og hektiske dager når alle arrangementer legges samtidig med Barents Spektakel. Av den grunn har vi i samråd med Pikene på Broen foreslått å spre aktivitetene utover en uke, slik at Barentsdagene åpner festivaluka. Da slipper vi også unødvendige kollisjoner om ressurser som lokaliteter, utstyr osv. Og sist, men ikke minst så slipper vi også unødvendig konkurranse om publikum. Rådmannen foreslår at tildelingen på 1 million kroner som vi har fått fra Utenriksdepartementet, blir fordelt etter følgende nøkkel: BARENTS SPORTSDAGER Barentsdag-arrangementene starter allerede den I år blir hele 6 idretter representert på arrangementet: svømming, bryting, ishockey, badminton, ski og fotball. Totalt vil ca 200 barn og unge fra hele Barentsregionen være i sving denne helgen, og er således det største internasjonale idrettsarrangementet som blir arrangert i Nord-Norge. Følgelig er alle våre idrettsarenaer belagt denne helgen. I og med den store aktivitetsøkningen så vil det også være behov for et større beløp enn det som er avsatt tidligere til Barents Sportsdager, og vi foreslår at det settes av ,- nok. GRENSESEMINAR Grenseseminaret er et samarbeidsprosjekt mellom Sør-Varanger kommune v/kompetansesenteret og Høyskolen i Finnmark(Barentsinstituttet er også blitt invitert med inn i planleggingen, men har så langt ikke meldt sin interesse), og går av stabelen tirsdag fra kl på Sentrum kafé. Tema for neste års grenseseminar er Kommunikasjon og dialog over grensa, og alle innledere vil ha fokus på språk og kommunikasjon i sine historier. Det vil både være norske og russiske innledere, og det vil være med tolking. Hele seansen skal avsluttes med et lynkurs i russisk og norsk. Det foreslås å sette av ,- nok til dette arrangementet. KIRKENESKONFERANSEN Kirkeneskonferansen er et samarbeidsprosjekt mellom Sør-Varanger kommune, Kirkenes næringshage og Barentssekretariatet. Kirkenes næringshage ivaretar sekretariatsfunksjonen. Neste års Kirkeneskonferanse er lagt til , og tradisjonen tro legges åpningen av Barents Spektakel inn som en del av konferansen. Neste års konferanse har et meget bra program med bl.a. Kommunal og regionalminister Liv Signe Navarsete,

19 Utenriksminister Jonas Gahr Støre, Parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet Helga Pedersen, Leder for Fremskrittspartiet Siv Jensen, Bellona-leder Fredric Hauge, bare for å nevne noen. Kommunens bidrag har vært at vi bidrar med kr ,- nok. I tillegg betaler vi et bidrag til åpningssermonien all den tid det inngår i programmet, og for 2011 foreslås det at vi setter av kr nok til dette formålet. Totalt sett utgjør dette kr ,- nok. BARN OG UNGE Under denne pillaren skjuler det seg to arrangementer: KAOS Spektakel som er et rusfritt arrangement for barn og unge. I tillegg har vi de 2 siste årene hatt et opplegg for hele kommunens eldste barnehagebarn og småskole-elever i Fjellhallen. Når det gjelder KAOS Spektakel så ble dette arrangementet utvidet og flyttet til Barentshallen i Dette viste seg å være så vellykket at vi ønsker å videreføre dette til neste år, og vil bli arrangert den KAOS er et samarbeidsprosjekt mellom Barentshallen, Kirkenes videregående skole, Scene Finnmark og Mufistar. Andre foreninger som klatreklubben, turnforeningen, idrettslag samt handelsstanden og politiet er også involvert. Lokale ungdommer, ungdomsband og andre frivillige vil selvsagt også være sterkt involvert. Til neste år, som tidligere år, vil det bli satt opp buss slik at ungdommer fra hele kommunen vil få anledning til å delta. I og med den store aktivitetsøkningen vil vi også her foreslå en økning til kr ,- nok. Som nevnt har vi de siste årene hatt et arrangement for de minste barna i Fjellhallen. Hele konseptet er basert på at vi busser inn alle de største barnehage-barna og småskole-elevene til Fjellhallen hvor de overværer en forestilling. De vil også få en enkel bevertning. Nytt for 2011 vil være at vi inviterer barn fra Nikel til å besøke oss og selvfølgelig til å overvære forestilling. Til dette arrangementet ønsker vi å sette av kr ,- nok. Totalt utgjør dette kr ,- nok. ANNET Pikene på Broen står for en del av markedsføringen av Barentsdagene/Barents Spektakel, men i år har vi blitt enige om at vi vil gjøre en del selv. Tidligere har vi satt av kr ,- nok til dette formålet, men i år har Pikene på Broen bedt om en økning. Men all den tid vi selv har så stor aktivitetsøkning på våre arrangementer/barentsdagene ser vi ikke at det er rom for å øke denne overføringen. Riktignok står det nå igjen kr ,- nok etter at midlene til pillarene er fordelt, men de kan være greie å ha i bakhånd. Rådmannen foreslår at Barentsdagene fortsetter å kjøpe markedsføringstjenester fra Pikene på Broen tilsvarende kr ,- nok. Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Næringsutvikling:

20 Barentsdagene er en utmerket arena for å markedsføre kommunen. De siste par årene har Kirkeneskonferansen har utviklet seg til å bli en av de viktigste næringslivskonferansene i Finnmark, og det er rift om plassene. Vi får også gode foredragsholdere til konferansen, noe som også indikerer at konferansen er et attraktivt utstillingsvindu for næringslivet. Infrastruktur: Barn og ungdom: Barn og ungdom har et særlig fokus under Barentsdagene, og majoriteten av våre arrangementer involverer barn og unge. Vi har et bredt sprekter av aktiviteter for denne gruppen som involverer ulike typer forestillinger, musikk, idrett, bare for å nevne noe. Rådmannen legger også særlig vekt på at det skal være et tilbud for barn og unge i hele kommunen, og av den grunn er flere av aktivitetene tilrettelagt slik at barn og unge i distriktene kan delta på aktiviteter, blant annet ved at det er satt opp transportmuligheter. Kompetansebygging: Barentsdagene bidrar til kompetansebygging på en rekke områder som berører nordområdene og praktisk folk-til-folk-samarbeid Økonomi: Som i saksfremlegg Universell utforming, jfr. bestemmelser i plan- og bygningslov: Ikke vurdert Alternative løsninger: Forslag til innstilling: Formannskapet i Sør-Varanger kommune tar til etterretning at Utenriksdepartementet har bevilget kr ,- til Barentsdagene 2011, videre at disse midlene fordeles slik som foreslått av rådmannen. Bente Larssen rådmann

21 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Faks E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Halvard Kvamsdal Dato: Virksomhetsleder:, tlf. Arkivkode: K1-026 Arkivsaksnr.: 08/740 Saksordfører: Linda Beate Randal SAKSGANG Behandling: Møtedato: Saksnr.: Formannskapet/utvalg for strategi og utvikling /11 Kommunestyret /11 ØST-FINNMARK AVFALLSSELSKAP (ØFAS) - ENDRING AV SELSKAPSFORM Vedlagte dokumenter: Nr. Dok.dato Tittel ENDRING AV SELSKAPSFORM FOR ØFAS ANS AKSJONÆRAVTALE FOR AKSJONÆRENE I ØST-FINNMARK AVFALLSSELSKAP AS Forslag til Vedtekt for ØFAS som aksjeselskap Forslag til Aksjonæravtale mellom eierne av ØFAS AS Dokumenter i saken: Dok.dato Type Avsender/mottaker Tittel I ØFAS Ans. FORSLAG TIL AKSJONÆRAVTALE OG VEDTEKTER - ØFAS I ØFAS EIERMØTE I ØFAS I Sør-Varanger SELSKAPSAVTALE ØFAS kommune I ØFAS Ans FORSPØRSEL TIL KOMMUNENE VEDR. BEHOV FOR LÅNEOPPTAK

22 I ØFAS ANS UTDYPING AV BEHOV FOR LÅNEOPPTAK I ØFAS ANS ANMODNING OM ENDRING AV SELSKAPSAVTALEN I ØFAS ANS EVENTUELL ENDRING AV SELSKAPSAVTALEN FOR ØFAS ANS I ØFAS ANS ORIENTERING OM ANLEGGSARBEIDER PÅ GASSANJARG I U Kontrollutvalgan IS Til saksbehandler REVISJONSRAPPORT ØST-FINNMARK AVFALLSSELSKAP ANS - SELSKAPSKONTROLL REVISJONSRAPPORT ØST-FINNMARK U Inge Walter Svendsen Til saksbehandler for videre AVFALLSSELSKAP (ØFAS) - ANS - SELSKAPSKONTROLL ØST-FINNMARK AVFALLSSELSKAP (ØFAS) - Halvard Kvamsdal for OPPFØLGING AV SELSKAPSKONTROLL U I videre Kontrollutvalgan oppfølgingis ØFAS Ans. KOMMUNESTYRETS VEDTAK MHT REVISJONSRAPPORT ØST-FINNMARK AVFALLSSELSKAP FW: ENDRING SELSKAPSFORM - FRAMDRIFT I Øst-Finnmark Avfallsselskap AS AKSJONÆRAVTALE FOR AKSJONÆRENE I ØST-FINNMARK AVFALLSSELSKAP AS I Øst-Finnmark Avfallsselskap ANS ENDRING AV SELSKAPSFORM FOR ØFAS ANS Kort sammendrag: Representantskapet i Øst-Finnmark Avfallsselskap ANS (ØFAS) ber i vedtak av om at selskapet senest i mars 2011 innkaller eierkommunene til møte om vedtekt og aksjonæravtale i forbindelse med omdanning av selskapet til aksjeselskap. Administrasjonen forstår fremdriftsplanen slik at dette møte også vil kunne bli det formelle stiftelsesmøte for det nye selskap. Det innebærer at den som møter for kommunen må inneha de nødvendige fullmakter. Spørsmålet om omdanning av selskapet har vært oppe siden Sør-Varanger kommunestyre ga under sak 043/07 sin prinsipielle tilslutning til en slik omdanning, men forbeholdt seg å kunne endre standpunkt når forslag til vedtekt og aksjonæravtale for nytt selskap var ferdig utarbeidet. Styret i selskapet vedtok å sende forslag ut for behandling i eierkommunene. Forslagene er utarbeidet ut fra en forutsetning av at alle eiere i det ansvarlige selskap blir aksjonærer i det nye. Imidlertid har Vadsø kommune varslet uttreden. Administrerende direktør har i e-post til kommunene av bedt om at saken behandles innen , slik at en eventuell omdanning skal kunne skje i mars. Det betyr at foreliggende saksfremlegg har blitt utarbeidet før det er avklart om Vadsø kommune vil gå inn i det nye selskap, eller finner en alternativ renovasjonsløsning. Rådmannen vil derfor foreslå at vedtak i Sør-Varanger kommune gjøres betinget av at Vadsø blir med videre. Hvis ikke kan det oppstå grunner til å vurdere saken på nytt. Faktiske opplysninger:

23 Generelt Den opprinnelige bakgrunn for omdanning til aksjeselskap var at bedriften ønsket å være aktør i den konkurranseutsatte del av avfallsbehandlingen. Man så da for seg at selskapet hadde behov for kortere beslutningsprosesser og vedtekter som ga styret større fullmakter. De dagjeldende vedtekter fastslo at selskapet ikke skulle ha et profittmotiv, men konsentrere seg om de lovpålagte oppgaver kommunene har til å organisere innsamling og behandling av husholdningsavfall til selvkost. Men allerede på det tidspunkt hadde selskapet engasjert seg i forretningsområder som var konkurranseutsatte og med potensial for fortjeneste. Etter at selskapet i 2009 måtte be eierne om utvidede lånegarantier for bl.a. å oppfylle miljøkrav ved deponiet, kan det virke som om eierne har blitt mer opptatt av å finne en organisasjonsform som begrenser egen risikoeksponering, i mindre grad å drøfte selskapets fremtidige markedsstrategi. Selskapsavtalen ble likevel endret, slik at virksomheten i større grad skal kunne innrettes mot de konkurranseutsatte forretningssegment. Omdanning av morselskapet til aksjeselskap imøtekommer eiernes ønske om redusert økonomisk risiko, idet man bare vil hefte for aksjekapitalen. På den annen side vil et aksjeselskap som ikke er i stand til å innfri sine økonomiske forpliktelser kunne tas under konkursbehandling. Kommunene vil i en slik situasjon likevel være forpliktet til å finne annen løsning på sine lovpålagte oppgaver etter Forurensningsloven. Aksjekapitalen i det nye selskap fremstår som tinginnskudd, ved at man overdrar alle verdier, fratrukket gjeldsposter, i det ansvarlige selskap til det nye, og fordeler aksjekapitalen mellom kommunene etter per capita-prinsippet. Det er følgelig ikke nødvendig for kommunene å gå inn med frisk kapital. Skulle Vadsø kommune gå ut, og få utbetalt sin andel av de akkumulerte verdier, NOK 5,8 mill, bedømmes det nye selskap imidlertid å få en akutt likviditetskrise, som kan nødvendiggjøre ny kapitaltilførsel. Det er også forutsatt at det nye selskap overtar all kommunegarantert gjeld. Rådmannen går ut fra at det før et stiftelsesmøte foreligger erklæringer fra kredittinstitusjonene om at lånene konverteres til lån uten kommunal garanti. Det må forventes at dette vil gi seg utslag i avfallsgebyret, også for husholdningsavfall, da rentefoten på selskapets lån erfaringsmessig vil øke når kommunegarantien faller bort. Vedtekt og aksjonæravtales juridiske betydning Et aksjeselskap skal ha vedtekt. Aksjeloven setter visse minimumskrav. Ut over dette må vedtektene inneholde alle ønskede avvik fra lovens hovedbestemmelser som loven selv gir anledning til, og som kan angå tredjemann. Vedtekten kan også inneholde andre bestemmelser. Vedtektene er bindende både for nåværende og mulig fremtidige aksjeeiere, og alle selskapsorgan. Vedtekter kan bare endres i generalforsamling, med minst 2/3 flertall (Asl 5-18) En aksjonæravtale har ingen selskapsrettslig virkning. Den gjelder følgelig ikke overfor tredjemann, i prinsipp heller ikke for selskapets styringsorgan som sådan, med mindre dette også kommer til uttrykk i den offentlig registrerte vedtekt. Avtalen vil ikke kunne gjøres gjeldende for fremtidige aksjeeiere, med mindre de selv velger å undertegne den. Det kan altså oppstå situasjoner hvor enkelte aksjonærer er bundet, mens andre ikke tiltrer avtalen. Skal dette unngås kan man trolig sikre seg ved å ta inn i vedtektene at styret ikke kan godkjenne overdragelse eller nytegning av aksjer til noen som ikke aksepterer aksjonæravtalen (Asl 4-18). Rettspraksis, når det oppstår motstrid mellom vedtekt og aksjonæravtale i et selskap har vært at vedtekten har forrang. Nyere juridisk teori synes likevel å trekke i retning av at avtalefriheten gis forrang når bestemmelsene i avtalen ikke er i strid med ufravikelig lovgivning eller tredjemanns interesser.

24 En mulig tvist om aksjonæravtalens rimelighet og rekkevidde må ses i forhold til Avtalelovens bestemmelser, eventuelt søkes løst ved voldgift mellom eierne. Selskapet som sådan vil ikke være part i en slik prosess. Mulig mislighold av aksjonæravtalen vil derfor normalt ikke kunne omstøte beslutninger i selskapets organer. En aksjonæravtale vil bare kunne endres ved skriftlig aksept fra alle som har inngått den, med mindre det i avtalen ikke er fastsatt annet krav om tilslutning. Kommentar til den foreslåtte vedtekt. Vedtektsforslaget oppfyller Aksjelovens minimumskrav. Det foreligger, så langt rådmannen er informert, ikke en vurdering av om den enerett selskapet skal ha, og kan videredelegere etter forslagets 3, til å ivareta de kommunale renovasjonsoppgaver, ligger innenfor EØSregelverket for egenregi, eventuelt om dette kan løses ved at hver enkelt kommune gir selskapet en eksklusiv tjenestekonsesjon. Rådmannen finner det tvilsomt at selskapet kan operere under egenregi-bestemmelsen, da den virksomhet som overtas fra det ansvarlige selskap allerede har en ikke ubetydelig omsetning i de konkurranseutsatte avfallssegment (inkludert omsetning i heleide datterselskap). Dersom eneretten kan sikres ved tjenestekonsesjoner, bør eiernes forpliktelse til å gi slike fremgå av aksjonæravtalen. Mens selskapsavtalen i det ansvarlige selskap sikrer styrerepresentasjon fra alle eiere, innebærer forslaget til 5 en drastisk reduksjon. Rådmannen ser dette som positivt ut fra at styret skal ivareta selskapets interesser fremfor den enkelte kommunes mulige særønsker. Når hverken vedtektsforslag eller utkast til aksjonæravtale inneholder bestemmelser om stemmerettsbegrensning eller rullering av styrerepresentasjon, er det grunn til å anta, uavhengig av bestemmelsen om at det skal opprettes en fast valgkomite, at de større aksjonærer også vil kunne dominere styret. Vedtektsforslaget 7 er formulert slik at det ikke utelukker at aksjer kan overdras til private. Det er neppe godtakbar grunn etter Asl 4-16, andre ledd, å nekte slik aksjeovergang. Dersom stifterne vil at selskapet alltid skal forblir offentlig, må omsetningsbegrensningen, jfr Asl 4-18, fremgå av vedtekten. Dersom eneretten til kommunale oppdrag etter vedtektens 3 er basert på egenregibestemmelsen, vil den måtte opphøre hvis selskapet får privat deleier. Forslagets bestemmelse om avslutning av deponi ( 7, skal være 8) bør også inneholde anvisning på hvordan avsetninger skal forvaltes og eventuelt forurenseransvar ivaretas dersom selskapet avvikles før deponiansvaret opphører. Med den aksjefordeling som er foreslått vil Sør-Varanger kommune ha mer enn 1/3 av stemmene i generalforsamling. Kommunen vil følgelig kunne blokkere ethvert endringsforslag til selskapets vedtekt. Kommentar til den foreslåtte aksjonæravtale. Forslagets 1 fastslår som et absolutt at avtalen går foran selskapets vedtekt ved eventuell motstrid. Dette kan være tvilsomt. Det bør overveies en mindre bastant formulering, f.eks ved at siste setning gis et tillegg som ivaretar tredjemanns interesser etter vedtekten. Forslagets 4 kan tolkes slik at det er selskapet som vil være ansvarlig for å finne en ny kjøper, dersom en av avtalepartnerne ønsker å avhende sine aksjer. Som tidligere nevnt er selskapet ikke part i aksjonæravtalen. Det blir da tvilsomt å pålegge det en slik plikt ved frivillig salg. Alternativene vil være at de som er bundet av aksjonæravtalen forplikter seg til selv å kjøpe en forholdsmessig del av slike aksjer, eventuelt at man enes om at slike aksjer skal innløses av selskapet og aksjekapitalen nedskrives tilsvarende. Asl 9-2 til 9-8 vil ved

25 det siste alternativ komme til anvendelse. Dersom en aksjonær får rettskjennelse for å kunne tre ut vil selskapet være beskyttet av Asl 4-24, andre ledd. Noe av den samme problemstilling ligger i avtaleforslagets 5, første ledd. Her fastslås at selskapet er forpliktet til å kjøpe aksjeposten ved en aksjonærs mislighold av avtalen. Dette har selskapet i utgangspunktet ikke anledning til hvis den aktuelle aksjepost overstiger 10% av samlet aksjekapital (Asl 9-2, jfr 9-6). I praksis betyr dette at Sør-Varanger, Vadsø og Tana kommuner ikke kan tvangsinnløses uten at man samtidig vedtar sletting ved nedsettelse av aksjekapitalen. Dersom Vadsø ikke blir med i det nye selskap vil aksjeandelen i Båtsfjord og Vardø også overstige 10%. Med de begrensninger som ligger i aksjenes omsettelighet etter 5, første ledd, må det, etter rådmannens vurdering, påregnes, dersom en aksjonær utelukkes fra selskapet, at selskapet kan få betydelige likviditetsvansker og bli sittende med egne aksjer. På den annen side må det kunne forutsettes at dette er grundig vurdert før tvangsutløsning iverksettes, da det kreves generalforsamlingsbeslutning etter Asl 4-25, andre ledd. Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder: Næringsutvikling: Infrastruktur: Barn og ungdom: Kompetansebygging: Økonomi: Universell utforming, jfr. bestemmelser i plan- og bygningslov: Alternative løsninger: Sør-Varanger kommune ønsker å opprettholde Øst-Finnmark Avfallsselskap (ØFAS) som et ansvarlig selskap (ANS). Forslag til innstilling: Sør-Varanger kommune går inn for å omdanne Øst-Finnmark Avfallsselskap (ØFAS) fra ansvarlig selskap til aksjeselskap under følgende forutsetninger:

26 1. Det skal innen stiftelsesmøtet foreligge juridisk betenkning av om den enerett selskapet skal ha til å ivareta kommunenes lovpålagte renovasjonsoppgaver kan gis uten konkurranseutsetting. 2. Det skal innen stiftelsesmøtet foreligge bekreftelse fra det ansvarlige selskaps kreditorer om at alle lån blir konvertert til lån uten kommunal garanti i det nye selskap. 3. Samtlige deltakere i det ansvarlige selskap skal gå inn som aksjonærer i det nye, med de eierandeler som fremgår av utkast til aksjonæravtale. 4. Under de samme forutsetninger aksepterer Sør-Varanger kommune Aksjonæravtale for aksjonærene i Øst-Finnmark Avfallsselskap AS, slik styret i Øst-Finnmark Avfallsselskap ANS har foreslått i oversendelse til kommunen av , men med endringer i 4 og 5 som fritar selskapet for plikt til å fremskaffe ny kjøper av aksjer som ønskes omsatt eller skal omsettes etter bestemmelsene i Aksjeloven 4-24 og Dersom selskapets enerett til behandling av husholdningsavfall og slam er avhengig av at kommunene gir tjenestekonsesjoner, må denne plikt til å gi slike komme til uttrykk i Aksjonæravtalen. Under de samme forutsetninger aksepterer Sør-Varanger kommune Vedtekt for Øst-Finnmark Avfallsselskap AS, slik styret for Øst-Finnmark Avfallsselskap ANS har foreslått i oversendelse til kommunen av , men ønsker at vedtekten også skal inneholde bestemmelser om hvordan avsetninger skal forvaltes og eventuelt forurenseransvar skal ivaretas dersom selskapet avvikles før deponiansvaret opphører. Ordfører gis fullmakt til å undertegne Aksjonæravtalen. Kommunens representant på stiftelsesmøte i Øst-Finnmark Avfallsselskap AS gis fullmakt til å stemme for forslaget til Vedtekt, og å tegne kommunens aksjer finansiert ved tinginnskudd. Fullmaktene omfatter anledning til å akseptere mindre endringer i Aksjonæravtale og/eller Vedtekt som ikke rokker ved prinsippene nedfelt i de tilsendte forslag, eller sakens realiteter for øvrig. Bente Larssen rådmann - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. -

27

28

29

30

31

32

33