INNHOLD. INNLEDNING 2 Oppgaven / Bakgrunn og Prosess 2 Romprogram 2 TOMTEANALYSE 3 KONSEPT 4

Transkript

1 PSA OG ABUP SØRLANDET SYKEHUS SKISSEPROSJEKT

2

3 INNHOLD INNLEDNING 2 Oppgaven / Bakgrunn og Prosess 2 Romprogram 2 TOMTEANALYSE 3 KONSEPT 4 UTOMHUS 5 Utomhusplan 5 Prinsipper 6 Landskapet gjennom anlegget 6 Skjermede Uterom 7 Sedumtak 7 Indre hager 8 FASADEKONSEPT 9 INTERIØR 14 LOGOSTIKK/PASIENTFLYT 15 FUNKSJONSFORDELING 16 PLANER 1: PLANER 1: SENGEPOST 31 Typisk sengepost PSA 32 Typisk sengepost ABUP 33 SENGEROM 34 VEI OG TEKNISKE INFRASTRUKTUR 35 NESTE FASE OG VIDERE GJENNOMFØRING 37

4 INNLEDNING 2 OPPGAVEN / BAKGRUNN OG PROSESS Dette utvidede skisseprosjektet er et tillegg til konseptfasedokumentasjonen for PSA Sørlandet Sykehus. Konseptfasen opererer med ulike virksomhetsalternativer som danner grunnlaget for de alternative fysiske løsninger som presenteres i skisseprosjektet. De utarbeidede fysiske løsningsalternativene, eller bygg alternativene, tar utgangspunkt i gjennomført idefase for PSA Sørlandet og de føringer som har fremkommet i arbeidet med sykehusets utviklingsplan. I studien av byggalternativene har det vært sett på nybygg på ulike tomter ved sykehuset i Kristiansand og utvidelser av eksisterende bygg i Arendal. Det foreliggende prosjektet er basert på utarbeidet konseptfase for PSA / ABUP ved Sykehuset Sørlandet. Med bakgrunn i vedtatt konseptfaserapport/ skisseprosjekt ble det av styret anbefalt at et nybygg for PSA / ABUP skal plasseres ved «Bølgene», sør på sykehustomten. Prosjekteringen av det utvidede skisseprosjektet har vært gjennomført i tett samarbeid med sykehusets prosjektledelse og en brukergruppe sammensatt med representanter for fagmiljøene innenfor PSA og ABUP. Parallelt med prosjekteringen har hovedfunksjonsprogrammet blitt utviklet i tråd med de innspill som har kommet i møtene. ROMPROGRAM Programmering handler om å utrede, dokumentere og vurdere driftsorganisasjonenes og pasientenes behov ved planleggingen av byggeprosjektet. I samarbeid med brukergruppen for PSA / ABUP er det utarbeidet et nytt hovedfunksjonsprogram for prosjektet. Det reviderte programmet er en videreutvikling av konseptfasens Hovedfunksjonsprogram og oppsummeres til m2. Romprogrammet omfatter 80 PSA senger, 10 ABUP senger, poliklinikker, kontorer og fellesarealer/ treningsarealer. I tillegg til standardsenger er det medtatt 10 skjermingsenheter/ tekniske senger. Møteserier innenfor romprogrammering har vært avholdt som en del av det utvidede skisseprosjektet med fellesmøter for program og løsning. Kristiansand, flyfoto

5 TOMTEANALYSE For å gi et best mulig svar på oppgaven er det viktig å registrere og forstå tomtens muligheter og begrensninger. Resultater av dette er styrende i den videre designprosessen.tomten ligger syd for eksisterende sykehus og består av et åpent bølgende kulturlandskap med fall mot øst. 3 N hovedadkomst biler åpent landskap mot elven Otra V Ø bekk vernet allé S SOL Tomten har relativt gode solforhold men vil på grunn av beliggenhet mot kollen i vest ha begrenset kveldsol. adkomst fra boligområde ADKOMST Adkomsten til tomten blir nordfra. En vernet allé og en bekk begrenser mulige alternativer for avkjørsel inn på tomten fra Andreas Kjærsvei. Det er naturlig å legge avkjørselen nord for bekken. grønn ås UTSIKT Tomten henvender seg østover mot et åpent kulturlandskap med god utsikt mot Otra og bebyggelsen øst for elva. Tomten har også god visuell kontakt med sykehuset i nord, bebyggelse i sør og grøntareal i vest. åpent landskap sykehus kulturminner tursti turområde storebølgen boligstrøk TOPOGRAFI Tomten fremstår som åpen og grønn med et bølgende landskap som heller mot Otra i øst. Høydeforskjellen på den aktuelle delen av tomten er på ca. 5 meter+. REKREASJON Tomten er omgitt av natur med flere stier og det er mange muligheter for aktivitet og rekreasjon i skog eller åpent landskap. NÆROMRÅDE Mot nord ligger dagens sykehus med sitt utviklingsområde. På østsiden av tomten åpner landskapet seg og veiene er de eneste barrierene mot elven Otra. Nært innpå tomten mot syd ligger Storebølgen, et leilighetsbygg for ungdommer med sterk funksjonshemming. Videre sydover er det villabebyggelse. På tomtens vestside ligger Baneheia, en kolle og et grøntareal med en viktig kultursti tett inn til tomten. vei c+14 Tverrsnitt tomt

6 KONSEPT 4 Basert på analysen av solforholdene på tomta har vi valgt plassere bygget så langt som mulig mot øst for å gi mulighet for bedre sol og lysforhold mot vest. Dette har vært nødvendig for å sikre nødvendig avstand til «Kjærlighetsstien» som går langs Baneheia. Basen i terreng Adkomsten inn til tomteområdet er fra nordsiden. Plassering av innganger, varelevering og akuttmottak bør forholde seg til dette slik at mest mulig av tomten bevares grønn. I utformingen av bygget er det naturlig å tilpasse seg det skrånende terrenget på en slik måte at det oppnås optimal bakkekontakt og direkte adkomst ut til rekreasjonsområdene for flest mulig. Konseptet for bygget er basert på en klar funksjonsdeling. Alle offentlige fellesarealer er samlet i en base og sengepostene er plassert som løse volumer på toppen av denne. Sengeposter på toppen av basen Basen er plassert inn i eksisterende terreng og det skapes differensierte uterom i tilknytning til bygget. For å få nok fasade med dagslys i forhold til programkrav og samtidig skape skjermede uterom har vi etablert lysgårder i den massive basen. På basen ligger tre volumer med sengeposter over to etasjer. Volumene er vridd i forhold til hverandre for å unngå direkte innsyn mellom sengerommene og for å skape en dynamikk i forholdet mellom volumene. Hver etasje er inndelt i to sengeposter som deler felles støttefunksjoner. Volumene er utformet med indre, lukkede hage. Vridning av volumer Konseptet for utforming av bygget har vist seg å være relativt robust og vil kunne gi flere alternativer for plassering av de ulike sengepostene på toppen av basen. Hovedprinsippet er imidlertid at alle sengene plasseres i de fristilte volumene på toppen av basen og at basen inneholder fellesarealer og poliklinikker. Det er valgt en løsning hvor ABUPS ungdomsklinikk er plassert i det søndre volumet. Dette volumet er i en etasje og får direkte tilgang til uteområder. Konseptdiagrammer Vertikal funksjonsfordeling Landskapet gjennom anlegget Lysgårder PSA SENGER PSA SENGER ADMINISTRASJON ABUP SENGER ADMINISTRASJON GARDEROBE LAGER UNDERVISNING KLINISKE KONTORFUNKSJONER TEKNIKK PSA SENGER PSA SENGER KANTINE TEKNIKK INNGANG MULTIROM RESEPSJON MULTIROM TRENING POLIKLINIKK BIBLIOTEK GARDEROBE TEKNIKK AKTIVITETSROM KLINISKE KONTORFUNKSJONER SPA LAGER / DRIFT AKUTTMOTTAK

7 UTOMHUS Bilvei Varelevering Akuttmottak Multibane Eks. bekk Gresseng Lek Gårdsrom eks. gangsti Åpent ned Atrium Ankomst plass Ankomst for gående Urtehage Vannspeil Eks. allé Gårdsrom HC p Atrium Gresseng Gårdsrom Lek Grønn buffer mot nabobebyggelse Vannspeil Hundegård Utomhusplan 1:1000 eks. gangsti

8 UTOMHUS 6 Tomta ligger i skrått landskap under en grønn ås, omgitt for øvrig av kulturlandskap, og henvender seg mot elva Otra. Her er det gode muligheter for å bruke landskapet som helbredende faktor, og forme naturrom med varierede, sanselige opplevelser. Eksisterende naturelementer som alléen, bekken og kjærlighetsstien vil gi fine kvaliteter til anlegget, og er viktige faktorer å ta vare på i planleggingen. Adkomsten til bygget er lagt til 1.etasjenivå via en sentral adkomstplass mot øst. Inngangen er trukket inn i basen og defineres derigjennom tydelig i fasaden. Mot nord bølger landskapet seg slik at basen får en naturlig eksponert underetasje hvor vi har lagt varelevering og akuttmottak. Det er vist noe bakkeparkering. Tomten innbyr til rekreasjon og de forskjellige arealene knyttes opp mot uterommene som bearbeides med murer for å danne mer eller mindre lukkede hager/uterom. I forslaget kan man komme direkte ut fra boenhetene i 2. etasje rett på terreng. Tilgangen til kjærlighetsstien vil kunne være en verdifull ressurs for PSA bygget. Forholdet mellom nybygget, landskapsbearbeidingen og Kjærlighetsstien må studeres nærmere i forprosjektfasen. PRINSIPPER Det psykiatriske sykehus skal fungere for både personalet, pasienter og besøkende, som i det det daglige alle har individuelle behov og krav til fasilitetene. Det skal være lett for personalet å fungere og utføre deres arbeid, noe som betyr behov for lett adkomst til og oversikt over de forskellige rom. Samtidig skal projektet bidra til et behagelig og helsebringende opphold for pasientene, som oppfylles ved mange ulike muligheter for opphold og rekreasjon utendørs, og ulike grader av skjermede situasjoner. Det er gode muligheter for å tilrettelegge for opplevelse av den omkringliggende naturen på et nivå som passer for den enkelte pasient. Avskjerming og privat opphold Oversikt og lett adkomst Landskapelige opplevelser og kontakt til den omkringliggende natur. LANDSKAPET GJENNOM ANLEGGET Vi har jobbet med å bringe natuen inn i anlegget, slik at terskelen for naturopplevelser blir lav. Idéen er at landskapet skal løpe som et teppe igjennom hele bygget og gi pasienter opplevelsen av været, årstidene og det evig fornyende element som naturen er. Utsnitt fra uterom under boks C

9 SKJERMEDE UTEROM Det kan etableres ett eller fler avgrensede uterom med direkte adgang fra sengepostene. Disse kan fungere som oppholdsareal for de pasientene som har behov for å skjermes spesielt. Disse skjermede hagene kan avgrenses med loddrette trespiler, som stabiliseres i bunn og topp, og uten mulighet for klatring. Trespilene gir flere steder utsikt til landskapet, men mot bygningen roteres spilene, for å gi en større grad av skjerming mot innsyn. Utformingen med trespiler gir pasientene mulighet for opphold i et naturrom, hvor landskapet og beplantningen kan bevege seg inn og ut av avgresningen. På den måten kan også disse pasientene oppleve kontakten til naturen. 7 SEDUMTAK Alle takflater skal beplantes med sedum, eller på norsk Bergknapp. Bruk av sedum har mange fordeler. Man reduserer avrenningen fra taket med omlag 50% på årsbasis, og gir derfor en god håndtering av overvann innenfor tomta. På sommeren kan taket absorbere og fordampe opp mot 80% av nedbøren som faller på taket. Dette sparer det kommunale avløpsnettet for store vannmengder og kan redusere flom i byer ved store nedbørsmengder. Dekket bidrar til termisk lagring av energi, slik at det vil kunne bidra til å stabilisere innetemperaturen og dermed redusere kostnadene med oppvarming og avkjøling. Sedum virker gunstig ifht reduksjon av brannspredning. Sedum er nærmest vedlikeholdsfritt, og trenger ikke å klippes, vannes eller kalkes. Sedumtaket dekker og beskytter takmembranen mot ytre påkjenninger som UV stråler, varme, kulde, nedbør, vind og vær. Dette betyr at sedumdekke bidrar til å forlenge de fleste takmembranens levetid fra 25 år opp mot 60 år. Sedum har en grønn farge (bladverket er grønt). På sommeren og høsten blomstrer sedumplantene med hvite, gule og rosa små blomster. På høsten og vinteren får sedumtaket en rødbrun, vakker farge. Løsningen med sedumtak er velutprøvd i Norge.

10 8 INDRE HAGER De indre hagene skal først og fremst være en ressurs for pasientene som ikke er friske nok til å bevege seg utenfor sykehuset. Derfor utføres rommene som en komprimert utgave av den omkringliggende natur, for å gi pasientene et inntrykk av naturens nærvær. I hagene oppleves dessuten lukter, lyder og de skiftende årstidene i form av tilrettelagt beplantning og skiftende belegning av lys betong, grus og tre. Gårdsrommene vil fungere i tett sammenheng med bygningens interne rom. Åpne flater plasseres i sammenheng med oppholdsrom, mens det ved behov for innsynsskjerming kan avskjermes med beplantning av trær og høye gressarter. Det er viktig å sikre personalets oversikt over arealene, samtidig med at pasientene kan føle seg avslappede og private. Lengdesnitt_1:1750 C C C C C+19.00

11 FASADEKONSEPT Basen ligger som et massivt, tungt element i landskapet, den håndterer terrengforskjeller og bærer de lettere volumene som tilsynelatende balanserer oppå. Materialbruken i fasaden gjenspeiler dette. Mørkt grå teglvegger med horisontale vindusbånd fremhever tyngden og massiviteten i førsteetasjevolumet som er basen. Vindusbåndene vil kunne variere i høyde, slik at man visuelt kan skjerme funksjoner på innsiden uten at dette går på bekostning av dagslysinnslipp. Ulik behandling av teglen, med variasjoner i fugefarge og muremetoder, vil skape et spill i fasaden som vil være tydelig både på langt og på kloss hold. Sengeetasjene er ordnet i tre volumer eller «bokser» som ligger oppå basen. Disse boksene får et materialuttrykk som er lettere av karakter, med luftet trekledning. Ytre fasader vil ha en homogenitet og ro som understreker volumene. Indre fasader, mot hagene som tilknyttes sengepostene, blir mer oppdelt her har man fokus på å få til en menneskelig skala som er god å forholde seg til for pasientene. Vinduene ligger tilbaketrukket i forhold til fasadens ytterliv, og muliggjør på den måten skjult solskjerming bak kledningen. Det er viktig at fasadens rolige homogenitet i minst mulig grad forstyrres av tekniske installasjoner. mene har alle sammen høye vinduer opp til himling, noe som gir godt dagslys ved at lyset reflekteres innover i rommet av himlingen. Et stort vindusfelt midt på boksene gir variasjon i fasaden og samtidig utkikk og lys til begge sider når man kommer ut av trapp/heis. Vinduene i gavlfasadene har formater som i større grad trekker det store landskapet inn i rommene. 9 Snitt gjennom gårdsrom_1:1750 Fasade øst, inngangsfasade _1:1750 Fasade vest mot kjærlighetsstien _1:1750 C C C C C+19.00

12 10 ugefarge. Eks ulike fugefarge. Langformat tegl i med ulike fugefarge. Eks: Terca-Bemmels-blaauw-VB Lys fuge generelt og mørk fuge i striper som vindusbånd. Materialpalett _ grå tegl med mørk og lys fuge _ trespiler Fasadeutsnitt boks A (ABUP) tegl i med ulike fugefarge. emmels-blaauw-vb erelt og mørk fuge i striper som vindusbånd.

13 Rundt indre hager har vi gitt fasaden en dybde som åpner for å lage beskyttede nisjer med benker som kan henvende seg både innover i sengepost og ut mot hagen. I detaljeringen av disse løsningene vil hensynet til sikkerhet og robusthet ivaretas. Rundt de indre hagene trekkes den utvendige materialbruken inn i interiøret, slik at sittenisjene i E1 omsluttes av tegl, mens de i sengepostetasjene vil være bygget opp av tre. Nisjene byr på mulighet for å befinne seg i uterommet eller i fellesarealer inne, samtidig som man kan oppleve å være i en beskyttet, nærmest privat sone. To av «boksene» møter terrenget direkte på én side der det skjer trekker vi den ytre fasaden noe tilbake, slik at det også her kan gis plass til sittemuligheter, trapper, ramper og boder knyttet til uteaktivitet. 11

14 PERSPEKTIVE INNGANGSFASADE 12 Det er tatt utgangspunkt i robuste naturlige materialer, tre og stein. Bygget har en naturlig todelt oppdeling med en massiv base med en lettere konstruksjon på toppen. For basen foreslås en mørkere tegl. Åpninger som vinduer og dører plasseres tilbaketrukket i vegglivet. På denne måten fremstår basen som et massivt volum. De lettere bygningskroppene er tenkt i tre med større glassfelt i kortendene. For volumene på toppen av basen har vi tatt utgangspunkt i en dobbel fasadeoppbygging der det ytre sjiktet blir et opphengssystem med spiler i tre som vil fungere som solavskjerming og sikring av balkonger og vindusåpninger. Dolorer roreceatur apienie nihilictur, quia cus maiorestrum utem que quos Quassi alique reperum int harum re inusaectem aut mos et is se nis d Oluptatquis cus velibusto quis corenimi, optio estia ius.

15 13

16 INTERIØR 14 For å oppnå et rolig og oversiktlig interiør ønsker vi å arbeide med en palett med rolige farger og få materialer. Lett gjenkjennelige og naturlige elementer som tre og tegl, møter pasientens behov for robuste og trygge omgivelser. Både tegl og tre har en naturlig, vakker struktur med varierte overflater som gjør det mulig å begrense antall materialtyper. Det er et ønske at utvendige materialer kan gjenkjennes innvendig, dette for å skape helhet og en enkel forståelse av bygningen. Rundt de indre hagene kan sammenhengende materialbruk i interiør og eksteriør understøtte måten vi ønsker å bearbeide overgangen inne/ute. Ved å bruke samme materialpalett kan uterom virke som en forlengelse av innerom, eller omvendt. Sentralt i bygget ligger det vi som et utvidet begrep kaller "mulitrommet", dette er et volum som går over to etasjer fra første til underetasjen. Volumet huser ganske riktig et multirom, men har ut over det tatt opp i seg andre funksjoner som trappekjerne, garderobe og kantinekjøkken. Multirommet fremstår formalt selvstendig midt i bygget, mellom de to indre hagene i basen, og vi foreslår å fremheve dét ved å utføre kledning av volumet med smale, stående spiler i treverk. Dette gir en naturlig og berøringsvennlig overflate til oppholdsområdene i forbindelse med resepsjon og foajé. Romslige korridorer er en viktig kvalitet i bygg for psykiatrien, og vi opererer med en fri bredde på over 2,2 meter i pasientområder. Dette gir fysisk og emosjonelt rom når to personer skal passere hverandre. Mange steder har vi dessuten ensidige korridorer, slik at én side av korridoren får store vinduer som slipper inn masse dagslys. Løsningen gir en noe høyere brutto/nettofaktor enn det man kunne oppnå med tosidige korridorer. Interiørperspektiv fra inngangen mot resepsjon Materialpalett _ tegl _ trespiler Logistikkdiagram/ Pasientflyt Interiørperspektiv fra inngangen mot kantine/ multirom

17 LOGISTIKK/ PASIENTFLYT 15 hovedinngang inngang akkutmottak varelevering Byggets utforming er basert på en klar og enkel logistikk. Bygget har en hovedinngang som leder inn til vestibylen. Fra denne gir en langsgående korridor tilkomst til de 3 trapp- og heiskjernene som leder opp til sengepostene. Heisene bygges med tosidig dør slik at nyankomne pasienter som skal til skjerming kan gå via en bakenforliggende korridor som leder til skjermingsenhetene. Akuttmottaket og varemottaket i underetasjen har tilkomst til de samme heisene via egen korridor i denne etasjen. Det er lagt vekt på å plassere fellesarealene i 1 etasje på en slik måte at de nås lett fra alle sengeområder.

18 FUNKSJONSFORDELING Funksjonsfordeling Etasje 1 Kliniske kontorfunksjoner 16 Lager Poliklinikk Rekreasjon Hovedinngang Resepsjon Multirom Kantine Undervisning Garderobe / lager Administrasjon Funksjonsfordeling Underetasje Varelevering Inngang akkutmottak Lager / drift Akkutmottak Multirom Som redegjort for tidligere er det lagt opp til et konsept med tydelig funksjonsfordeling. I basens underetasje ligger akuttmottak, varemottak og tekniske rom. I basens 1.etasje ligger kontorer, poliklinikker og fellesrom I volumene på toppen av basen ligger sengeavdelingene. ABUPs ungdomsklinikk består av kun 10 senger. For å sikre prosjektets robusthet og arkitektoniske konsept er det lagt inn kliniske kontorer / administrasjon i resten av volumet. Dette arealet kan senere ombygges til sengerom dersom sengetallet øker. Kontorene må i så fall erstattes med nye arealer i form av en utvidelse av basen..

19 Funksjonsfordeling Etasje 3 Personalbase Støttefunksjoner C PSA 17 Personalbase Støttefunksjoner B PSA Funksjonsfordeling Etasje 2 Personalbase Støttefunksjoner C PSA Personalbase Støttefunksjoner B PSA Administrasjon Støttefunksjoner A ABUP Personalbase

20 PLAN UNDERETASJE _ 1:500 Inngang akkutmottak Varelevering Akkutmottak 18 Lager / drift Lager / drift SPA Multirom N

21 PLAN ETASJE 1 _ 1:500 Kliniske kontorfunksjoner 19 Kliniske kontorfunksjoner Lager Rekreasjon Poliklinikk Poliklinikk Rekreasjon Hovedinngang Rekreasjon Resepsjon Multirom Kantine Kliniske kontorfunksjoner Undervisning Undervisning Garderobe / lager Kliniske kontorfunksjoner Administrasjon N

22 PLAN ETASJE 2 _ 1:500 Personalbase 20 Støttefunksjoner C PSA Personalbase Personalbase Støttefunksjoner B Personalbase PSA Administrasjon Administrasjon Personalbase Støttefunksjoner A ABUP Pe rsonalbase Personalbase N

23 PLAN ETASJE 3_ 1: Personalbase Støttefunksjoner C PSA Personalbase Personalbase Støttefunksjoner B Personalbase PSA N

24 PLAN 1.ETASJE _ 1:250_REKREASJON/POLIKLINIKK/KONTORER Uterom 31 m² Uterom 69 m² 22 Kl.Kont. 1 Kl.Kont. Kl.Kont. Kl.Kont. Kl.Kont. Kl.Kont. Kl.Kont. Kl.Kont. 1 Lager WC 3 m² WC 4 m² Rekr. Aktivitet 38 m² Lager Utstyr 40 m² 20 m² 20 m² 10 m² Rekr. Kontor Lager Gartnerb. Lager Utstyr 22 m² Lager Gartnerb. 18 m² Avfall 1 11 m² 11 m² Rekr. Aktivitet 40 m² Rekr. Bibliotek 43 m² Poli. ECT Oppv. 33 m² Poli. ECT Beh. 23 m² Poli. Fysio. 19 m² Poli. Kontor 19 m² Poli. Kontor 19 m² Rekr. Trening 40 m² Poli. UB Poli. UB Rekr.Lager 10 m² Poli. UB Rekr.Gard 20 m² Rekr. Pårør. 18 m² Rekr.Gard 20 m² WC WC HCWC 1 m² 1 m² Resepsjon 3 Rekr. Lekerom 14 m² Garderobe Vestibyl 100 m² VF 18 m² Hovedinngang N Avfall 14 m² 14 m² Rekr. Multirom 2 10 m² 19 m² Lager mat Kantine 19 m²

25 Garderobe 18 m² Avfall PLAN 1.ETASJE _ 1:250_ KANTINE /UNDERVISNING/KONTORER 14 m² 14 m² Rekr. Multirom 2 10 m² 19 m² Lager mat Kantine 19 m² Garderobe 14 m² HCWC 4 m² Kantine 118 m² 23 WC 2 m² WC 2 m² WC 2 m² WC 2 m² Underv. Møte 20 m² Underv. Møte 20 m² Underv. Møte 38 m² Underv. Stillerom 10 m² Underv. Møte 39 m² Underv. Møte 38 m² Gard. Ansatte 68 m² Gard. Ansatte 69 m² Avfall 11 m² Lager Rent 10 m² Lager Utstyr 38 m² Kl. Kont. møte 40 m² 20 m² wc 3 m² 20 m² wc 4 m² 11 m² 11 m² 11 m² Admin. Admin. Admin. Admin. Admin. Kl.Kont. Kl.Kont. Kl.Kont. Tekjøk. 11 m² 11 m² N Hundehus 21 m²

26 PLAN UNDERETASJE _ 1:250_AKKUTMOTTAK/MULTIROM/VARELEVERING Varelevering Inngang akkutmottak 24 Lager Forbruksvarer Drift 79 m² Lasterampe 29 m² Akutt Sluse 14 m² Akutt vent 19 m² Akutt Mottak Avfall håndt.drift Akutt Lager 19 m² 32 m² Lager Utstyr 39 m² 20 m² 10 m² Akutt Arb.st. 18 m² Akutt UB 18 m² Akutt Dusj Akutt WC 8 m² 2 m² m² Renh.Drift 30 m² Verk.Drift 30 m² Traller Drift 31 m² 40 m² 40 m² 4 Rekr. Spa 20 m² 82 m² Rekr.Gard. 8 m² N Rekr. Multirom 2 30 m² 19 m² Rekr. Lager 18 m² 201 m²

27 PLAN UNDERETASJE _ 1:250_MULTIROM/TEKNISK ROM 4 Rekr. Spa 20 m² 82 m² Rekr.Gard. 8 m² 25 Rekr. Multirom 2 30 m² 19 m² Rekr. Lager 18 m² 201 m² 208 m² 10 m² N 21 m²

28 PLAN ETASJE 2 BYGG A (ABUP) _ 1: Admin kontorf Admin kontorf Admin kontorf Admin kontorf Admin kontorf Admin kontorf Admin kontorf Kliniske kontorf Kliniske kontorf Kliniske kontorf Kliniske kontorf Kliniske kontorf Admin kjøkken 3 m² Admin kontorf 11 m² Admin kontorf Admin kontorf 2 WC adm 2 m² Admin kopi WC adm 8 m² 2 m² Admin møterom Admin HCWC 30 m² 4 m² Lager 14 m² HCWC Lager 3 m² Admin kontorf kopi avfall korridor 50 m² Heis 9 m² Korridor 61 m² forrom 4 m² WC 2 m² 10 m² Admin kontorf 33 m² Admin møterom 1 Admin stillerom 8 m² Lager DesinfeksjonVaskerom WC 11 m² 9 m² 2 m² WC 2 m² Garderobe 10 m² 3 m² opphold besøkende 28 m² skjerming 1 opphold skjerming 1 Forrom familie WC/dusj WC/dusj Behandling 14 m² opphold familie 20 m² WC/dusj Kontor 9 m² Arbeidsstasjon 24 m² Kliniske kontorf Overnatting vakt Medisinrom 9 m² Overnatting vakt Kontor Møterom 23 m² Møterom 20 m² Undersøkelse Behandling 14 m² aktivitet 27 m² 11 m² Undervisning 1 aktivitet 22 m² Forrom N skjerming opphold skjerming 14 m² opphold/tv stue 24 m² Kjøkken 19 m² opphold/spis 43 m² 1

29 PLAN ETASJE 2 BYGG B (PSA) _ 1: m² 33 m² 33 m² Kontor 18 m² Kontor Medisinrom Arbeidsstasjon 24 m² Korridor 203 m² Lager 1 HCWC Møterom 2 Lager 3 m² avfall Korridor 93 m² korridor 49 m² Heis 9 m² Kjøkken 2 WC 2 m² WC 2 m² kopi 9 m² Lager Møterom 24 m² DesinfeksjonVaskerom 11 m² 9 m² WC 3 m² Garderobe 4 m² 8 m² skjerming 17 m² Skjerm. opphold forrom Kontor Skjerm. unders. 17 m² Med. Arbeidsstasjon 2 Kontor 18 m² Uterom 428 m² Skjerm. unders. forrom 20 m² 20 m² 9 m² 1 1 skjerming Skjerm. opphold 17 m² 27 m² Undersøkelse 27 m² N

30 PLAN ETASJE 2 BYGG C (PSA) _ 1: m² 33 m² Møterom 24 m² Kjøkken 24 m² Møterom 24 m² Skjerm. sengerom 17 m² 18 m² Kontor Kontor Med. Arbeidsstasjon 24 m² Vaskerom Desinfeksjon 9 m² 11 m² WC 3 m² Garderobe 8 m² 4 m² Lager WC WC 2 m² 2 m² kopi 9 m² korridor 51 m² Heis 8 m² korridor 72 m² Lager 3 m² avfall 7 m² Trapp Lager 1 HCWC Skjerm. opphold forrom Kontor Med. Skjerm. unders. 17 m² Arbeidsstasjon 2 Kontor 18 m² Uterom 3 Skjerm. unders. forrom 19 m² 9 m² 1 14 m² Skjerm. sengerom N Skjerm. opphold 18 m² 27 m² Undersøkelse 27 m²

31 PLAN ETASJE 3 BYGG B (PSA) _ 1: m² 33 m² Møterom 2 Kjøkken 2 Møterom 2 Skjerm. opphold 17 m² Kontor Kontor Medisinrom 18 m² Lager 1 HCWC Lager 3 m² avfall korridor 49 m² Heis 9 m² WC 2 m² kopi 9 m² Lager WC 2 m² Desinfeksjon 11 m² WC 3 m² 4 m² Vaskerom 9 m² Garderobe 8 m² Skjerm. sengerom forrom Kontor Behandling 17 m² Medisinrom Arbeidsstasjon 24 m² Korridor 300 m² Arbeidsstasjon 2 Kontor 18 m² Behandling forrom 20 m² 20 m² 9 m² 1 1 Skjerm. sengerom Skjerm. opphold 17 m² 27 m² Undersøkelse 27 m² N

32 PLAN ETASJE 3 BYGG C (PSA) _ 1: m² 33 m² Møterom 2 Kjøkken 2 Møterom 2 Skjerm. opphold 17 m² 18 m² Kontor Kontor Medisinrom Arbeidsstasjon 24 m² Vaskerom 9 m² WC 3 m² Garderobe 8 m² 4 m² Lager WC Desinfeksjon 2 m² 11 m² kopi WC 2 m² 9 m² korridor 51 m² Heis 8 m² Korridor 87 m² avfall 7 m² Lager 3 m² Lager 1 HCWC skjerming forrom Kontor Skjerm. unders. 17 m² Medisinrom Arbeidsstasjon 2 Kontor 18 m² Skjerm. unders. forrom 19 m² 9 m² 14 m² 14 m² N skjerming Skjerm. opphold 18 m² 27 m² Undersøkelse 27 m²

33 SENGEPOST Fra inngangsnivå beveger man seg til sengepostetasjene via trapp eller heis. Når man ankommer sin etasje vil man straks få overblikk over indre hage, med bygningsvolumet som omslutter den, og på den måten få en forståelse av bygningskroppens logikk. Denne ankomstsonen i hver etasje, mellom to sengeposter, har potensiale for opphold og rekreasjon. Her kan man se for seg eksempelvis ventesoner for pårørende, lett tilgjengelige trimapparater, minibibliotek, alt etter behov og ønsker i de ulike områdene. Området er også tilknyttet veranda med pergola som sørger for sikring mot fall. Ordnet rundt en indre hage ligger sengepostfunksjonene, to poster i hver etasje. Mot den ytre fasaden, og med korridor som løper langs den indre hagen, ligger sengerom. De uavbrutte korridorforløpene skal sikre god oversikt, noe som igjen gir trygghet og effektivitet i drift. En tur gjennom en sengepost vil gi varierte opplevelser, der man underveis kan finne sittenisjer, rause dagslysinnslipp og oppholdsrom som åpner seg mot korridor. Materialbruk vil også understreke de ulike situasjonene og variasjonene vi søker å skape langs korridoren. srommene ligger samlet i begge ender av hver sengepost, mot ytre fasade. I den ene enden av posten har oppholdsrommene utsikt, i andre enden har man både visuell kontakt med grøntarealer og mulighet for utgang direkte til det fri. En sentral kjerne ved den ene kortenden av hagen, rommer trapp, heis, tekniske rom, lagre og andre støttearealer. Denne kjernen er lik for alle blokkene. 31 Interiørperspektiv sengepostkorridor langs indre hage Interiørperspektiv sengepost fra heis

34 TYPISK SENGEPOST 32 Skjermet sone Planløsningen gir en god fleksibilitet, og det er mulig å plassere skjermede soner på flere måter. Skjermingsrom ligger samlet mot øst, der avstanden til trapp og heis er minimal. Skjermingsrom ligger samlet mot vest, med utgang direkte til omkringliggende terreng, der skjermede uteområder vil kunne etableres. En kombinert løsning av disse to vil kunne være tenkbar. En fjerde løsning vil være at skjermingsrommene fortrenger oppholdsrommene for enden av blokkene, og at det etableres en direkte korridor fra heis til skjermet sone. Denne løsningen gir en veldig klar avgrensning av de skjermede sonene. srommene vil da ligge på hjørnene, mot langfasadene. Alternative planløsninger for ABUP sengepost Alternative planløsninger for typisk sengepost (PSA)

35 ABUP Vi opprettholder planens hovedprinsipper, selv om funksjonen i seg selv har mindre arealer enn de øvrige sengepostene. På den måten sikrer vi fremtidig fleksibilitet. Administrasjonsrom og kliniske kontorfunksjoner finner nå plass der ABUP ikke bruker arealene. Funksjonene kan lett bytte plass internt, eller med kontorer som nå er plassert i E1. En arbeidsstasjon er plassert sentralt ved inngangen til posten, og kan fungere som resepsjon. Umiddelbart utenfor postens inngang, sentralt ifht trapp og heis, og med visuell kontakt til arbeidsstasjonen, ligger oppholdsrom for besøkende. Arbeidsstasjon og oppholdsrom for besøkende kan lett bytte plass dersom det skulle være mer hensiktsmessig. mene er samlet langs den ene korridoren, mens de ekstra møterom og oppholdsrom som enheten har, ligger vis a vis. Også her kan skjermingsrom lett lokaliseres ulike steder uten større omveltninger i planens hovedprinsipper. Posten har god tilgang til grønne uterom, med flere dører både mot indre hage og mot omkringliggende terreng. 33

36 SENGEROM Plan typisk sengerom Interiørperspektiv typisk sengerom

37 VEI OG TEKNISKE INFRASTRUKTUR All infrastruktur tilknyttes eksisterende infrastruktur ved avkjøringen vist på illustrasjonen. Dette gjelder både fjernvarme, vann, avløp og høyspenning. 35 Ny vei må anlegges fra eksisterende avkjørsel. Omlegging av kryss og etablering av vei vil medføre omlegging av eksisterende infrastruktur. Etableringen av den nye adkomstveien må ta hensyn til vernet allé og kulturminner i landskapet. Foretatte grunnundersøkelser viser forekomster av kvikkleire under hele bygget og i ny veitrase Akuttmottak/ Varelevering Kostnader for fremføring av ny teknisk infrastruktur og vei er beregnet til NOK inkludert mva. og prosjektering. Disse Bilvei kostnadene er på grunn av usikkerheten knyttet til grunnforholdene beheftet med relativt stor usikkerhet. Adkomst for brannvesenet er sikret ved tilkomst for stigebil på alle sider av bygget. Multibane Eks. bekk Gresseng Lek Gårdsrom eks. gangsti Åpent ned Atrium Ankomst plass Ankomst for gående Urtehage Vannspeil Eks. allé Gårdsrom HC p Atrium Gresseng Gårdsrom Lek Grønn buffer mot nabobebyggelse Vannspeil Hundegård eks. gangsti

38 36 BÆRESYSTEM Bæresystemet er basert på en løsning med en kombinasjon av prefabrikkert betong og stål. Dekket under de utkragede volumene og over den underliggende basen forutsettes utført med dekke/ bjelker i betong med opp mot en meters konstruksjonshøyde. Dette muliggjør også senkning av dekket i de indre gårdsrom, samt vil ivareta behovet for forskjellig søyleplassering/aksesystem i base og overliggende volumer. Volumene over basen er forutsatt utført med stålsøyler og komposittdekker. TEKNISKE ROM I arbeidet med det utvidede skisseprosjektet er det innhentet bistand fra COWI for å gjennomgå behov for tekniske rom og sjakter. I dette arbeidet har det fremkommet behov for større arealer for teknikk/ sjakter sammenlignet med konseptfasen. Samlet areal for tekniske rom er nå ca 920 m2 Det vises for øvrig til vedlagt notat fra COWI KOSTNADSKALKYLE Som grunnlag for kalkylene for konseptfasen ble det hentet ut erfaringstall på pris pr brutto kvadratmeter fra andre gjennomførte og sammenlignbare prosjekter. For det utvidede skisseprosjektet har vi innhentet bistand fra Bygganalyse AS. Foreliggende kostnadsoverslag ligger over konseptfasens kalkyle. Noe av årsaken er at bruttoarealet har økt samtidig som den detaljerte gjennomgangen har gitt større oversikt over alle kostnadsbærere og derigjennom større sikkerhet for kostnadene. Det er i kalkylene tatt utgangspunkt i en robust materialbruk både i fasader og innvendige løsninger. Det er lagt inn kostnader for høyere standard på håndvasker, dusjarmaturer, belysningsarmeturer og himlinger. Utomhusplan med tomteavgrensing

39 NESTE FASE OG VIDERE GJENNOMFØRING 37 Basert på revidert skisseprosjekt vil det bli utarbeidet et forprosjekt som danner grunnlag for innstilling til utbyggingsvedtak. Forprosjektet utlyses som et eget oppdrag, men prosjektet skal baseres på og videreutvikle løsningene for utvidet skisseprosjekt. Det er ikke tatt stilling til entreprisemodell men prosjektet vil kunne gjennomføres både som en tradisjonell hovedentreprise eller en totalentreprise basert på forprosjektets løsninger og krav. Det bør i forprosjektfasen utarbeides en plan for å ivareta sikkerhet for pasienter, ansatte og pårørende. Planen bør anvise og beskrive et riktig robusthetsnivå på bygning og utstyr. I vurderingene av konkrete løsninger vil sikkerhet og robusthet måtte veies opp mot prosjektøkonomi, estetikk og trivsel for pasienter og ansatte. De fysisk mest robuste løsningene vil ikke alltid være de man ønsker å velge. Planleggingen vil være en prosess der man søker å finne balansen mellom på den ene siden det «normale» miljø, et interiør som er hyggelig, som signaliserer kvalitet og dermed respekt et interiør som ikke virker aggresjonsfremmende eller trigger uønsket oppførsel og på den andre siden det «spesialtilpassede» miljø, altså et miljø der man har forsøkt å fjerne enhver mulighet for å skade seg selv, andre personer eller interiøret. Vi har som grunnlag for dette arbeidet forutsatt at bygget deles inn i 3 soner. Se tegninger som viser inndelingen angitt med ulike farger for robusthetssonene/-nivåene. Grønn sone Dette er rom der pasienter ikke oppholder seg, eller der de alltid er i følge med en ansatt. Eksempel kan være kontorområder, personalrom etc. Her er ingen spesielle robusthetskrav utover det som er vanlig ved tilsvarende rom ved somatiske sykehus. Gul sone Medium robusthetskrav, f.eks stuer, samtalerom og aktivitetsrom. Dette er rom der pasienten som en regel ikke er alene, og der utagering eller selvskading vil oppdages og forhindres av ansatte. Det vil her være spesielt viktig med god oversiktlighet, og nødvendig med særlig robuste og lett vedlikeholdbare løsninger. Orange sone Dette er først og fremst pasientrom, dvs. rom der pasient regelmessig og planmessig er alene. Dette medfører at ansatte ikke alltid har oversikt, og at situasjoner med selvskading, vold og hærverk ikke oppdages umiddelbart. I orange sone er det derfor behov for omfattende robusthetskrav og sikkerhetstiltak utover det som inngår i gul sone. Viktige fokusområder her vil være å eliminere mulighet for selvskading, skade på andre personer, narkotikasmugling og hærverk.