Fred på jord. Hvordan skal vi forstå Bibelens profeti om Harmageddon? Vil menneskelige fredsbestrebelser føre frem?

Transkript

1 Fred på jord Hvordan skal vi forstå Bibelens profeti om Harmageddon? Vil menneskelige fredsbestrebelser føre frem? Av A. C. Berger Utgitt av Norsk Bibelinstitutt «Vi har brukt hele sommerferien og alle sparepengene på å gå fredsmarsj,» sa den unge kvinnen ved den andre siden av bordet. Vi drøftet verdenssituasjonen, rustningskappløpet, krigshysteriet og muligheten for en verdensomfattende atomkatastrofe. Ansiktet gav uttrykk for dyp bekymring, men samtidig var det preget av besluttsomhet og iver. «Vi skyr ingen anstrengelser for å sikre våre barn en tryggere verden å bo i,» sa hun med overbevisning. Over hele verden er folk plaget av frykt. Statsmenn og militære ledere gir uttrykk for de samme ønsker om varig fred, men nøler samtidig med å fjerne sine militære maktmidler. Verden er fremdeles full av dødbringende våpen. Det er likevel sterke krefter og følelser som driver et verdensomfattende fredsarbeid. Vil fredsforkjemperne lykkes, eller arbeider de mot krefter som det er umulig å stanse? Har menneskene mistet kontrollen over de onde krefter som fører jordens folk nærmere og nærmere avgrunnen? Sjutallet i bibelsk symbolspråk Hver gang verden gjennomlever en krise med krig mellom de store nasjonene, snakker mange mennesker om at dette må være krigen ved Harmageddon. Særlig når det tilspisser seg i Midtøsten, mener mange at det siste, store oppgjøret er kommet. Uttrykket «Harmageddon» finnes bare ett sted i Bibelen, i Åp 16,16. Det forekommer i forbindelse med profetien om «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag». «Aschehoug og Gyldendals Store Norske Leksikon» V, side 504, definerer uttrykket «Harmageddon» som «stedet der den avgjørende sluttstrid «på Guds dag» skal foregå ifølge Åp 16,16, og de onde makter knuses for alltid. Harmageddon betyr på hebraisk Megiddos fjell og betegner trolig Karmel, hvor religionsstriden mellom Elia og Ba alprofetene fant sted (1 Kong 18). Slettene ved Megiddo var ofte slagmark (Dom 5,19; 2 Kong 9,17)». Men hva sier Guds ord om den siste, store striden «på Guds, Den Allmektiges store dag»? Er det tale om et militært oppgjør mellom nasjonene, eller er andre og enda sterkere krefter involvert? Har Harmageddon noen sammenheng med Jesu gjenkomst og verdens ende? Dette er spørsmål mange stiller. Den siste boken i Bibelen, som kalles «Jesu Kristi åpenbaring», skildrer begivenhetene i «de siste dager». Når Johannes beskriver sine syner, gir han et overblikk over forskjellige fortløpende hendelser fremstilt i billedform, som hver for seg forteller om det som skal skje post@norskbibelinstitutt.no

2 i fremtiden, og som ofte er knyttet til tallet sju. «Brevene til de sju menighetene» gir en oversikt over Guds folks historie fra Jesu egen tid og ned til verdens ende. «De sju segl» forteller om en bok som er forseglet. Når seglene blir åpnet ett for ett, ser Johannes forskjellige viktige begivenheter ned gjennom menighetens historie. I et annet syn får han se sju engler med «sju basuner». Disse englene forkynner budskaper som er spesielt viktige for særskilte tidsperioder. I ett avsnitt beskriver han «den store kamp mellom kvinnen og dragen», mellom Guds menighet og Satans tilhengere. Fra kap. 15 forteller han om sju andre engler med sju skåler. Disse skålene inneholder Guds straffedommer over en ond og syndig verden. Dette er «de sju siste plager». Her finner vi profetien om Harmageddon. Hver gang Johannes kommer til det sjuende i rekken av symboler, taler han om det som skal skje ved verdens ende. Dette gjelder profetiene om menighetene, seglene, basunene og skålene. Noen av disse forutsigelsene strekker seg over hele tidsperioden fra Jesu egen tid og til hans gjenkomst, slik som synet om menighetene. Andre dekker en kortere tidsperiode, og gjelder hovedsakelig endetiden. Endens tid er dommens tid Når Johannes beskriver begivenhetene i forbindelse med de sju basunene, sier han: «Hedningefolkene ble harme, men nå er din vredesdag kommet, og tiden da de døde skal dømmes. Da skal du lønne dine tjenere, profetene, og de hellige og dem som frykter ditt navn, små og store, og ødelegge dem som ødelegger jorden» Åp 11,18. I sin beskrivelse av basunene er Johannes her kommet ned til den sjuende i rekken, til en fase som gjelder verdens ende. Dette har å gjøre med vår egen tid. Hedningefolkene er blitt harme. Fra alle verdens nasjoner lyder det sterke ord. Nasjoner som har ligget i dvale gjennom generasjoner, eller folkegrupper som tidligere ikke har eksistert som nasjoner, taler nå sterkt og truende og kommer med krav om selvstendighet og en plass i verdenssamfunnet. Og det legges makt bak ordene. Det foregår maktdemonstrasjoner ikke bare blant stormaktene, men også de små nasjonene ønsker å gjøre seg gjeldende. Alle frykter den dagen da atombomben kommer i hendene på aggressive smånasjoner og terroristgrupper. Det finnes kjemikalier og bakteriologiske våpen som på kort tid kan legge hele jorden øde og tom. Og noen frykter at nettopp dette kommer til å skje. Men Gud vil ikke tillate mennesker å iscenesette verdens ende. Tvert imot sier Bibelen at han selv kommer for å «ødelegge dem som ødelegger jorden». Verdens ende blir en tid da Gud skal lønne dem som har vært tro, og en gang for alle gjøre opp med dem som har stilt seg til tjeneste for onde krefter, og som ikke har tatt imot frelsen i Kristus. Disse avgjørelser vil Gud ha i sine egne hender. Dette er også tiden for evangeliets forkynnelse til alle folkeslag, slik det er fortalt i Åp 14. Guds siste advarsel til verden er fremstilt ved tre engler som forkynner hvert sitt viktige budskap. Den første engelen oppfordrer menneskene til å frykte Gud, og forteller at dommens time «er kommet». Den andre engelen forkynner at «Babylon den store» har falt. Den tredje engelen advarer mot å tilbe «dyret» eller ta dets merke. Denne engelen peker også ut dem som står på Guds side i denne tiden: «Her gjelder det at de hellige står fast, de som holder seg til Guds bud og troen på Jesus» Åp 14,12. I denne tiden burde hvert menneske ha det inderlige ønske å være i den gruppen som holder 2

3 Guds bud og har Jesu tro. De sju siste plager I kap. 15 begynner synet om de sju skålene. Her får Johannes vite om det endelige oppgjør ved Harmageddon. Han får se at sju engler får sju skåler fylt med Guds vrede, og at disse skal tømmes ut over verden. Hele kap. 16 beskriver disse fryktelige plagene. De vil falle over jorden umiddelbart etter de begivenheter som er beskrevet i kap. 14. Etter at evangeliet har lydt til hele verden, og alle har hatt mulighet til å lære Gud å kjenne og har truffet sitt valg, vil Guds straffedommer ramme de gudløse. Her forteller Johannes hva som vil skje når skålene tømmes og plagene faller: 1. Den første plagen er farlige byller. De rammer dem som har tilbedt dyret og tatt dets merke. 2. Den andre engelen tømmer sin skål ut over havet. Det blir til blod, og alt levende i havet dør. 3. Den tredje engelen tømmer sin skål over elver og vann, og de blir til blod. 4. Den fjerde plagen fører til at solen brenner menneskene med voldsom hete, og de spotter Guds navn på grunn av sine lidelser. 5. Den femte plagen blir tømt over dyrets trone, og hele hans rike blir lagt i mørke. Hans tilhengere biter seg i leppene av smerte over byller og sår. Likevel spotter de Gud, og vender ikke om fra sine onde gjerninger. 6. Nå nærmer Johannes seg igjen slutten av en rekke på sju. Det han nå beskriver, er verdenshistoriens avsluttende begivenheter. «Den sjette engelen tømte sin skål i Eufrat, den store elven. Vannet i den tørket bort, så det kunne ryddes vei for kongene fra Østen. Da så jeg at det fra dragens gap og fra dyrets gap og fra den falske profetens munn kom ut tre urene ånder, som lignet frosker. Dette er demoniske ånder som gjør under og tegn, og de går ut til kongene i hele verden, for å samle dem til krigen på Guds, Den Allmektiges store dag.... Og de samlet dem på det sted som på hebraisk heter Harmageddon» Åp 16, Dernest beskriver Johannes det som vil skje under den sjuende plagen: «Den sjuende engelen tømte sin skål ut i luften. Da lød det fra tronen i templet en veldig røst som sa: Det er skjedd! Og det kom lyn og drønn og tordenbrak, og et jordskjelv som det ikke har vært maken til så lenge det har levd mennesker på jorden så kraftig var det. Den store byen ble kløvd i tre deler, og folkenes byer raste sammen. Gud husket på det store Babylon, så det fikk overrakt begeret med hans harmes og vredes vin. Hver øy vek bort, og fjellene forsvant. Og fra himmelen falt svære hagl på hundre pund over menneskene. Men de spottet Gud for den plage som haglet var, for plagen var fryktelig» Åp 16, Den sjette og sjuende plagen beskriver de aller siste begivenheter før Jesu annet komme og denne syndige verdens endelige ødeleggelse. «Det er skjedd!» lyder det fra Guds trone. Årtuseners kamp mellom gode og onde krefter er nå slutt. Guds rike har vunnet den endelige og avgjørende seier. Krigen på «Guds, Den Allmektiges store dag» raser. Den store seierherren er Jesus Kristus, som selv er med i denne avgjørende kampen. Harmageddon «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag». Begrepet «Harmageddon» har opptatt mange menneskers oppmerksomhet. Under første 3

4 verdenskrig mente noen at dette måtte være Harmageddon. Da den annen verdenskrig brøt ut, hørte man det samme. Og i dag spør man: Blir neste krig den siste? De fleste er klar over at Bibelen omtaler krigen ved Harmageddon som den siste, store styrkeprøven i vår onde verden. Under den amerikanske borgerkrigen sa forsvarsministeren en dag til president Lincoln: «Herr president, la oss be om at Gud må være på vår side!» Presidenten svarte: «La oss heller be om at vi må være på Guds side!» Når den siste krig i verden bryter ut, er det viktigere enn noensinne å være på den rette side. Enkelte mener at når Harmageddon blir en virkelighet, er det på tide å gjøre seg rede for Jesu gjenkomst. Men dersom man venter på et slikt signal, er man for sent ute. Harmageddon finner sted under den sjette og sjuende plagen. I Åp 15,8 går det frem at før de sju plagene bryter løs over menneskeheten, har Jesus avsluttet sin gjerning som vår forbeder og talsmann i den himmelske helligdom. Nå står han frem som Kongenes Konge og Herrenes Herre og forkynner: «La den som gjør urett, fortsatt gjøre urett, og den urene fortsette i sin urenhet! La den rettferdige fortsatt gjøre det som er rett, og den hellige fortsette i helliggjørelse» Åp 22,11. I kap. 15,8 er dette symbolisert med at «templet ble fylt med røk». Menneskets evige skjebne er for alltid avgjort. Jesus sammenligner tiden for sin gjenkomst med det som skjedde da Noah bygget arken. «Som det var i Noahs dager, slik skal det være når Menneskesønnen kommer.» Matt 24,37. Den gangen gikk verden under i en vannflom på grunn av menneskenes grenseløse ondskap. Det samme vil skje ved verdens ende. Mennesker vil bli straffet for sine synder og går til grunne, ikke i en vannflom, men i en ildsjø. Den gangen Noah med sin familie gikk inn i arken, lukket Gud døren bak dem. Da var menneskehetens skjebne avgjort. Alle kall til omvendelse var forstummet, alle valg var truffet. De som var innenfor, var frelst i like stor grad som de var sju dager senere da flommen kom. Og de som var utenfor, var like fortapt som en uke senere da flommen tok dem alle. Slik det var på Noahs tid, vil det bli ved verdens ende. Avgjørelsen vil falle og nådens tid være forbi før «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag». Når Jesus forlater den himmelske helligdom, er det ikke lenger en «nådens tid» for menneskene. Når Harmageddon blir en virkelighet, er det for sent for noen å søke frelse. Slik beskriver profeten Amos denne store tragedien: «Se, dager skal komme, lyder ordet fra Herren Gud, da jeg sender hunger i landet, ikke hunger etter brød eller tørst etter vann, men etter å høre Herrens ord. De skal flakke omkring fra hav til hav, streife om fra nord til øst og søke etter Herrens ord, men de skal ikke finne det» Am 8, Det vil bli en tragisk erfaring for dem som ikke er beredt. Jeremia utbryter: «Skurden er over, sommeren slutt, men vi er ikke blitt berget» Jer 8,20. Tiden nærmer seg Etter siste verdenskrig uttalte general McArthur: «Vi har hatt vår siste sjanse. Dersom vi ikke nå finner frem til et bedre system for å ta vare på freden, vil Harmageddon bli det neste. Krig er blitt så altødeleggende at det ikke lenger er noe alternativ når det gjelder å løse uoverensstemmelser.» Vi lever i den alvorligste tid av jordens historie. Bibelen sier at vi må våke og be, for Jesu gjenkomst er nær. I dag er verden krigskapasitet større enn noen gang før. Samtidig foregår det stadig konflikter mellom folkegrupper i ulike deler av verden. Kjente kommentatorer 4

5 hevder at Midtøsten sannsynligvis blir det neste verdensomfattende konfliktsentrum. Samtidig med at menneskene har levd i stadig krig eller redsel for krig, har det pågått en annen gigantisk maktkamp. Den begynte før verden ble skapt. Det er den krigen Lucifer begynte i himmelen, kampen mellom godt og ondt. Denne kampen vil fortsette inntil krigen på «Guds, Den Allmektiges store dag». Da blir også den avgjort. Det skjer ved Harmageddon. Åp 16 taler om dragen, dyret og den falske profeten de onde åndsmakter som er Jesu motstandere. Ut fra dem gikk det urene ånder som drog ut for å samle kongene på jorden til den siste avgjørende krig. «Og de samlet dem...» Det er disse demoniske ånder som kaller nasjonene sammen til det endelige oppgjør. Dragen, dyret og den falske profeten er onde makter som arbeider gjennom menneskelige redskaper. De virkeliggjør sine planer gjennom religiøse og politiske kanaler. Når de demoniske ånder samler verdens nasjoner til krigen ved Harmageddon, blir det en kamp der alle onde makter samler seg for å kjempe mot Gud og hans tilhengere. Johannes sier dette enda tydeligere i de neste kapitler, der han beskriver «Babylon den store» og dens fall. Når han i denne forbindelse omtaler verdens nasjoner, sier han: «De vil alle ett og det samme og overgir sin makt og myndighet til dyret. De skal føre krig mot Lammet, men Lammet er herrenes herre og kongenes konge og skal derfor seire over dem, sammen med sine, de kalte og utvalgte og trofaste» Åp 17, En universal styrkeprøve Harmageddon er uttrykk for en altomfattende styrkeprøve der frontlinjene er skarpt opptrukket mellom to standpunkter og menneskegrupper: De som ønsker å vise lojalitet mot Guds autoritet, og de som har bøyd seg for onde menneskers og demoners vilje. I alle tider har Satan kjempet mot Gud og hans etterfølgere. Nå vil han gjøre en siste kraftanstrengelse i et desperat forsøk på å vinne seier. Slik beskriver profeten Joel disse dramatiske hendelser: «Rust dere til hellig krig, vekk krigerne! La alle stridsmenn møte fram og dra ut! Smi plogskjærene om til sverd og vingårdsknivene til spyd! Sveklingen skal si: Jeg er en helt. Skynd dere og kom! Kom sammen, alle folkeslag rundt omkring! Herre, før dine krigere dit! Folkeslagene skal bryte opp og dra til Josjafats dal. For der vil jeg sitte til doms over folk fra alle kanter» Joel 3, Harmageddon er stedet der Gud vil bringe den endelige løsning på syndens problem i universet. Her vil retten seire over uretten. Himmelens hærer drar ut under ledelse av «Kongenes Konge og Herrenes Herre». Samlingen av «kongene i hele verden» finner sted under den sjette plagen. Harmageddon vil bli en virkelighet under den sjuende plagen. Igjen tar Johannes for seg de avsluttende begivenheter i verdens historie. Han hører hvordan Guds mektige røst lyder ut over all skapningen: «Det er skjedd!» Verden opplever de siste begivenheter: lyn og drønn og tordenbrak og «et jordskjelv som det ikke har vært maken til så lenge det har vært mennesker på jorden». Den store byen Babylon, som er det åndelige sentrum for alle onde makter og et samlingspunkt for dragen, dyret og den falske profeten, «ble kløvd i tre deler». Åp 16,19. Babylons makt er brutt. Alle de tre store i ondskapens rike er falt. Harmageddon er Guds løsning på syndens årtusengamle problem. Fra nå av er skildringene i Johannes åpenbaring fulle av håp og gir løfter om en lys og lykkelig fremtid i fred, på tross av begivenhetene som er beskrevet i de neste fire kapitler. 5

6 Men gjennom alt dette lyser forsikringen om at seieren er vunnet. Og i Åp 21 beskriver han menneskehetens nye tilværelse. Fred på jord Syndens og ondskapens herredømme er forbi for alltid. En ny æra er begynt. «Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var borte.... Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: «Se Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte»» Åp 21,1-5. Etter årtuseners slaveri under synden, er det blitt fred ikke en usikker, famlende fredsmarsj mellom stadig nye og forferdende krigsopplevelser, men en evigvarende fred. Mennesket bor i trygghet. Naturen er igjen kommet i sin rette orden. Ingen ødeleggende krefter er i virksomhet. Menneskeheten kan legge planer for en lys fremtid i varig trygghet og fred. Derfor frykter vi ikke for Harmageddon, selv om alle ondskapens krefter slippes løs og kampen blir hard. Det betyr slutten på Satans redselsstyre og innvarsler opprettelsen av Guds rike, som styres etter kjærlighetens prinsipper. «Mitt folk skal bo i et fredelig land, i trygge hjem der en sorgfritt kan hvile» Jes 32,18. 6