13 turtips med tekst, kart og bilder

Transkript

1 TIL FOTS i OPPEGÅRD Bli kjent med kommunens natur- og kulturskatter 13 turtips med tekst, kart og bilder

2 Oppegård kommune er kjent som Akershus lille, grønne kommune. Kommunen er ikke større enn 37 km 2, og allikevel har den et mangfold av natur- og kulturopplevelser å by på. Det er korte avstander til sjø, badestrender og naturen rundt oss. Skogene er rike på dyre- og fugleliv, mens vår beliggenhet innerst i Oslofjorden gir grunnlag for varmekjær edelløvskog med en rik og variert flora. I Gjersjøelva går det hver høst opp laks og sjøørret for å gyte. Vår historie starter etter at isen forsvant for år siden. Vi har steinalderlokaliteter og de 300 mystiske terrassene i Sandbuktskogen som viser aktivitet fra 800 år f.kr.f. til 400 år e.kr.f. som ingen kan forklare. Vi har gamle veifar og mange spesielt flotte steinmurer. Vi har Gjersjøelva med alle ruinrestene etter industrieventyret til Ljansbruket. For at alle innbyggerne i Oppegård lettere skal få oppleve disse natur- og kulturskattene, har Oppegård kommune i samarbeid med Forum for natur og friluftsliv og Akershus fylkeskommune utarbeidet et hefte med 13 lavterskeltilbud. Startstedene er merket, stier og stikryss er tydelig merket. Der det er nymerking, er det hengt opp lyseblå klosser i trærne. På de viktigste stedene underveis står det opplysningsskilt. Nå er det bare å putte mat og drikke ned i tursekken, komme seg inn i naturen og oppleve alle kommunens natur- og kulturskatter. God tur! Hilsen Forum for natur og friluftsliv - Oppegård Oppegård

3 Turoversikt Side 1. Grønliåsen - Oldtidsveien og Den Fredrikshaldske Kongevei 6 2. Slåbråten - Grytebråten - Pinnåsen 8 3. Fløysbonn - Sønsterud - Lysløypa Rikeåsen Hvitebjørn natur- og kultursti Linjestien - følg Svartskog på langs Rundtur Vestenga - Torbjørnrud Svartskog - Framveien - Sjødalstrand Svartskog landskapsvernområde Kantoråsen Ingierodden - Kjerringnebba Trolldalen - Mellomåsen Østli - Øvre Ekornrud 32 3

4 Oversikt over alle turene 4

5 5 Tegnforklaring til kartene i heftet:

6 1. GRØNLIÅSEN - OLDTIDSVEIEN OG Fin rundtur med mange natur- og kulturopplevelser. Her kan du følge både Oldtidsveien og Kongeveien i en fin rundtur med mange natur- og kulturopplevelser. På Oslosiden finnes en bålplass du kan bruke hele året. Turen starter ved parkeringsplassen til Sofiemyr stadion. Ta fotgjengerovergangen over Kongeveien og følg Fløysbonnveien til du kommer til HurlumHeiHuset. I enden av bygningen finner du startskiltet til Oldtidsveien. Snart kommer du til Kongebordet som består av 2 store steinheller som ble beskrevet alt i Det sies at Karl den 12. rastet på denne plassen og derav navnene Kongebordet og Hellerasten. Fortsett nordover og oppover Grønliåsen. Høyt oppe passerer du bolter etter branntårnet som tilhørte Ljansbruket. Snart kommer du opp til ryggen på Grønliåsen (228 moh.) hvor det er muligheter for å nyte utsikt og medbrakt niste. Langs åsen passerer du gravrøyser fra jernalderen ( e.kr.f.) TURFAKTA Historielaget har satt opp opplysningsskilt og benker. I skråningen nedover finner du en bålplass til høyre der det er tillatt å grille hele året. Bålplassen vedlikeholdes av Grønliåsens Venner. Du passerer enda en gravrøys og krysser lysløypa før du kommer til en gruslagt vei/ lysløype. Så tar du til venstre og kommer til et veikryss med informasjonstavle og følger lysløypa videre sydover til Prinsdal idrettspark. Forbi Prinsdalshallen tar du til høyre og kommer til Den Fredrikshaldske Kongevei. Ta til venstre og følg denne til Tårnåsen senter. Før du kommer ut i Valhallaveien, tar du en liten grusvei til venstre og følger denne forbi barnehage og Tårnåsen skole før du igjen kommer ut på Kongeveien. Følg Kongeveien forbi blokkene på Ødegården, Sofiemyr idrettspark og til startsstedet. Mellom Oldtidsveien og Kongeveien er flere av småstiene merket, så det er enkelt å avkorte turen dersom du ønsker det. Parkering: Sofiemyr Stadion, parkeringsplassen. Hvordan komme dit: Gå, sykle, bil og buss 81A, 81B, 83 stoppested Stadion. Kart: Orienteringskart Grønliåsen. Terreng: Gode veier og stier, over Grønliåsen - furukolle. Turlengde: 20 km. Tips: Er turen for lang ta buss eller tog tilbake fra Hauketo stasjon. 6

7 DEN FREDRIKSHALDSKE KONGEVEI Her kan du grille hele året, men ta hensyn til brannfaren. Grønliåsen Gravrøys Kongebordet 7

8 2. SLÅBRÅTEN - GRYTEBRÅTEN - PINNÅSEN Husmannsplasser og oldtidsvei i søndre del av Oppegårdmarka Følg lysløypa 100 m. Her kan du velge hvilken vei du vil gå turen. Den vestre traséen kommer inn på Oldtidsveien etter m. Du passerer to gamle husmannsplasser, Nylendet og Grytebråten, men det kan være vanskelig å registrere siden alle hus er borte. Du krysser lysløypa sør for Grytetjern. Hvis du ønsker å gå en kort tur, følger du lysløypa tilbake til utgangspunktet på stort sett flat, gruset vei sørover. Velger du å gå den lengste runden over Pinnåsen, krysser du altså lysløypa. Da går stien først litt flatt over myra, så i en sterk TURFAKTA Utgangspunkt: stigning opp til åsryggen, før du svinger brått til høyre sørover omtrent når trafikkstøyen fra E6 blir merkbar. Etter m i svakt stigende terreng må du passe på å ta av stien til venstre opp mot toppen av Pinnåsen. Like etter stikrysset tar en mindre sti av til venstre. Den fører ned til krigsminnet der Milorg hadde våpenlager under krigen. Les på tavla. Gå gjerne ned og skriv navnet i besøksprotokollen. Stien over Pinnåsen og nedstigningen sørover er litt kupert med noen bratte partier før du krysser dalbunnen. Deretter kommer du inn på lysløypetraséen som du følger sørover til utgangspunktet. P-plassen ved barnehagen på Slåbråten (Rolf Presthus vei) og nordover langs lysløypa. Hvordan komme dit: Bil fra Rv. 152 ved jernbaneundergangen ved Greverud skole, mot Østre Greverud gård, og østover Rolf Presthus vei eller gå opp Sætreskogveien fra Oppegård stasjon. Kart: Terreng: Turlengde: Tips: Orienteringskart Pinnåsen. Den vestre traséen opp til krysning med lysløypa er småkupert, godt brukt sti, så stiger østlig trasé kraftig opp på åsen og bratt ned igjen i sør. Begge traséene kan brytes av langs lysløypa. Den lengste runden er mye opp og ned, og sterkt kupert, utenom lysløypa. En del bløte partier. Kort tur er 3 km. Lang tur er 4,5 km. Begge turene - ytre ringer til sammen ca. 5 km. På oldtidsveien (vestre trasé) finner du orienteringstavle og på Pinnåsen bør du se etter orienteringen om Milorgs lagerplass fra krigens dager. 8

9 Stiskillet på Pinnåsen, nær krigsminnet. 9

10 3. FLØYSBONN - SØNSTERUD - LYSLØYPA En koselig turbenk bak miljøstasjonen. TURFAKTA Utgangspunkt: Utgangspunktet og endepunktet på denne turen er nesten på samme sted, bare 50 m fra hverandre, i skogkanten bak næringsbygget til OK Industrier i enden av Sofiemyrveien. Hvordan komme dit: Bil fra Kongeveien, inn Sofiemyrveien mellom gamle Remfabrikken og Ellos-bygget. Til høyre ved Coop Extra, og så rett sørover og til høyre for næringsbyggene. Med buss 81A/81B til/fra Greverud/Tårnåsen/Kolbotn. Kart: Terreng: Turlengde: Veien videre: Tips: Orienteringskart Pinnåsen. Lett rundtur. På skogsti i den vestre traséen, kan være litt bløtt. Tilbake (eller ut) langs gruset lysløype etter de første 100 m. Kort tur, 1/2 3/4 time. Ca. 1,5 km. Kombiner turen med hele lysløypa rundt bl.a. over Østre Greverud gård, 6-7 km i alt. Les om oldtidsveien på tavlene ved stien sørover. Bruktbutikken OMA ligger rett øst for start/sluttpunktet. Verd et besøk! Kaféen på Østre Greverud er kanskje åpen for et lite besøk? 10

11 Kort tur gamle og nye anlegg oldtidsvei, miljøstasjon og lysløype Det er normalt god plass til parkering på områdene rundt næringsbyggene i Sofiemyrveien. Bygget lengst syd er OK Industrier, som er en vernet bedrift eid av Oppegård kommune. I hjørnet mot sør-vest på det asfalterte arealet ser du et skilt som viser til Oldtidsveien. Ned en trapp og 20 m til, så er du på Oldtidsveien. østover like før innmarka, og kommer inn på lysløypa etter bare ca. 100 m i skogen. Følg lysløypa østover, og senere nordover, til du ser veggen på næringsbygget i Sofiemyrveien mot nord. Nå er du tilbake ved startpunktet, bare 50 m fra der du startet. Ønsker du en lengre tur, følg lysløypetraséen hele runden. Mot sør er Oldtidsveien intakt i meters lengde. Underveis finner du to informasjonstavler med interessant lokalhistorie, satt opp av Oppegård historielag. Vær oppmerksom på at stien (veien i sin tid) har to traséer i m lengde (til venstre ved vått føre, til høyre ved tørt føre) rett sør for miljøstasjonen. Lengst sør forsvinner den gamle veien ut på innmarka på Sønsterud gård og er ikke synlig igjen i terrenget før sør for plassen Sagstuen, ytterligere ca m lenger sør. Du følger en liten sti 11

12 4. RIKEÅSEN Utsiktsturen på Fjellet Rikeåsen er mye brukt av barn og voksne i nærmiljøet, men flere fortjener å bli kjent med denne perlen av et skogsområde. Det finnes planter og dyr som vaniljerot, nattfiol, kantarell, svartspett og flaggermus i skogen. Du kan også møte rådyr og grevling. Deler av turen er kupert, for åsen er full av bratte skrenter og store steiner og egner seg godt for å leke gjemsel. Navnet Rikeåsen eller tidligere Riigåsen (1800) er det ingen god forklaring på. Rike husmannsplass (revet 1985) under Li gård lå på flata vest for åsen og tilhørte Ljansbruket. Middelaldergårdene Kullebunden og Ormerud eide hver sin del av skogen, hhv. søndre og nordre del av åsen. Skillet gikk omtrent ved Rikeåsen barnehage. I dag er det Oppegård kommune som står som eier av det nordlige skogpartiet. Turen egner seg godt for å starte fra Kolbotn sentrum. Gå opp forbi Kolbotn terrasse og opp mot Kolbotn skole. Ta opp den bratte bakken til venstre før du kommer til skolen og opp den bratte ura til høyre på toppen av bakken. Da får du optimal utsikt hele turen. De mindre spreke kan gå gjennom skolegården, opp Fjellveien, inn Fjellstien og inn i skogen derfra. Fra åsen kan du se både Kolbotn sentrum og Bunnefjorden, så husk å se på utsikten underveis. På veien passerer du Rikeåsen barnehage. Når du møter gangstien ned mot Rosenholm stasjon, følg den nedover til siste bratte bakke. Her kan du velge enten å gå en liten sti som går tilbake gjennom skogen, eller fortsette nedover til Rosenholm stasjon, over jernbanebrua og over Rosenholmveien. Rett frem ser du en skrent og en liten kolle hvor det har vært en liten bygdeborg. Gå over Rosenholmveien og ta til høyre. Nord for kollen lå Rosenholm gård som ble skilt ut fra Holm gård i Gården ble revet på 1970-tallet. På nordsiden av kollen er det mulig å se TURFAKTA Hvor: Den vestvendte åsen nordover fra Kolbotn. Hvordan komme dit: Til fots fra Kolbotn sentrum evt. tog/bil til Rosenholm stasjon. Turlengde: Ca. 2,5 km. Turterreng: Stedvis kupert og bratt. Tips: Besøk Søndre Aas gård. 12

13 grunnmuren etter låven og vognhuset. Se også etter gamle jordbruks-redskaper som ligger spredt omkring. Herfra kan du se Søndre Aas gård mot vest. Det er verdt å ta turen opp på kollen for å se om du kan finne rester etter den gamle bygdeborgen. Oppe på kollen vil du finne en orienteringstavle. Husk at dette er et fornminne som er automatisk fredet. Borgen antas å være fra folkevandringstiden e.kr.f. Gå ned igjen samme vei og følg stien som går på vestsiden av kollen. Dette er rester etter den oldtidsveien som er beskrevet av biskop Jens Nilssøn, som var på vei sørover på en av sine visitasreiser i mars Du fortsetter gangveien mot Kapellveien i retning Kolbotn sentrum. På gangveien passerer du en tavle med informasjon om Furukollen hoppbakke som lå her. Etter m kan du ta av til venstre oppover den idylliske Furukollveien/Brostubben, over jernbanebrua til Holteveien og tilbake til Kolbotn sentrum. 13

14 5. HVITEBJØRN NATUR- OG KULTURSTI Flotte utsiktsplasser mot Bunnefjorden. 14

15 Vandring mellom steinalderlokaliteter, uforklarlige terrasser og de vannfallene som ga grunnlaget for Ljansbrukets ervervsvirksomhet. Ta naturstien rundt Hvitebjørnåsen og opplev noe av kommunens mest særegne område. Det er to steder å starte naturstien, enten ved Bestemorstranda eller i Hvitebjørnveien. Fra parkeringen ved Bestemorstranda går du 100 m sydover til startskiltet. Følg veien opp til informasjonskartet. Naturstien er lagt opp til å gå med sola. Du står nå i ytterkant av de mystiske terrassene som ble anlagt flere århundre f.kr.f., og frem til 400 år e.kr.f., eller da folkevandringstiden begynte. Du kan oppleve disse terrassene ved å gå 100 m tilbake til stor furu med blått skilt og følge pilene. Her får du et inntrykk av de 300 registrerte tuftene som ligger spredt rundt om i terrenget. Ønsker du ikke å ta ekstrarunden, tar du stien til venstre og følger de grønne pilene. Etter noen hundre meter kommer du inn i en flott TURFAKTA Utgangspunkt: bjørkeskog hvor skogbunnen er dekket av mengder med blå- og hvitveis hver vår. Det er rester etter terrasser til høyre langs fjellkanten. Følg stien til høyre og du ser snart hustufter fra 1600-tallet ut til venstre. Litt høyere går du på strandavleiringer fra istiden (50-70 moh.). Når du kommer til stiens høyeste punkt, kan du ta en avstikker opp til toppen av Kruttmølleåsen og se på utsikten (200 moh). Ellers fortsetter du ned bakken og følger pilen til venstre til du kommer til et skilt om Forbudstiden ( ) og mulighet for en liten avstikker ned til en fjellhylle brukt som gjemmested for smuglersprit. Fortsett stien og du følger restene av gammelt veifar, passerer steinalderlokalitet før du er ved toppen av en mye brukt klatrevegg. Herfra følges stien ned til Hvitebjørnveien. Bestemorstranda ved Ingierstrandveien eller Hvitebjørnveien som tar av fra Gamle Mossevei. Hvordan komme dit: Til fots, sykkel eller bil. Kart: Orienteringskart Hvitebjørn. Terreng: Skogsmark, godt merkede stier, noe bratt. Turlengde: 4,2 km. Veier videre: Ingierstrandveien, Gamle Mossevei. Tips: Besøk Gjersjøelva natur-og kulturpark, Ingierstrand bad og Bestemorstranda. 15

16 HVITEBJØRN NATUR- OG KULTURSTI forts. fra sidene foran Nå er det to muligheter. Til høyre går du direkte opp til Hvitebjørn gård, ned til venstre og du kommer til Gjersjøelva hvor det andre startstedet på naturstien er. Parker på opparbeidet parkeringsplass i Hvitebjørnveien 100 m etter at du har kjørt av fra Gamle Mossevei. Til høyre før brua er det en fiskebrygge for funksjonshemmede. Over brua og til venstre er det et informasjonskart over Hvitebjørnområdet. Deretter gammel kraftstasjon som nå er i bruk som bilverksted. Er det i oktober - november, så kikk i elva utenfor bilverkstedet om du ser laks og sjøørret som slåss om de beste gyteplassene. Fortsett forbi kraftstasjonen og du ser rester etter demningen til kornmølle som stod der kraftstasjonen nå står. Langs veien er fundamentene til vannrørene til kraftstasjonen brukt som stabbesteiner. Ned til venstre foran restaurert demning ligger ruinene etter øvre kornmølle. I svingen er startstedet for naturstien. Følg den uthogde veien i fjellet, videre over en steinur før du kommer til en bratt sti som fører opp til Hvitebjørn gård. Følg Oldtidsveien sydover til opplysningsskilt med pil til høyre. Heretter følger du merket sti til du er ved skråningen ned mot Bunnefjorden. Langs åskammen er det satt ut benker på solrike plasser, flere med utsikt over fjorden. Vi fortsetter til informasjonstavlen der første startpunkt er. 16 Parti fra Gjersjøelva der veien er hogd inn i fjellet. Oppgangssaga i full drift.

17 Hestene på Hvitebjørn gård. Naturskjønne partier rundt Hvitebjørn. 17

18 6. LINJESTIEN - FØLG SVARTSKOG PÅ LANGS Flott blandingsskog med mange fine naturopplevelser og utsiktspunkter. Linjestien går under den store 50kV høyspentlinjen mellom Ingierstrand bad og Vestenga idrettplass. Stiene er ryddet og merket av Svartskog Idrettsforening og Den Norske Turistforening. Navnet Linjestien fordi den i store deler følger høyspentlinjen uten at dette føles sjenerende. Fra Vestenga idrettsplass på Svartskog starter stien i nordenden av banen, mens fra Ingierstrand bad starter stien fra den øvre parkeringsplassen. Heretter følges bare skiltene. Fra Linjestien går det to merkede stikkveier ned til Ingierstrandveien. Begge plassene er merket og har gode parkeringsmuligheter. Stiene går i lett turterreng, men stikkveien mellom Prosted og Linjestien kan oppleves noe bratt, men gir store naturopplevelser. TURFAKTA Hvor: Stikkveien ned til Strandkollen er lettgått. På kartet er det avmerket en gapahuk med grillplass som Svartskog Idrettsforening har satt opp. Denne er vel verd et besøk, og her er alle velkommen. Men husk, rydd godt opp etter deg! Roald Amundsens hjem Det er lett å ta en avstikker fra Vestenga over Rødstenveien ned til Bunnefjorden. Roald Amundsen kjøpte Uranienborg ved Bålerud brygge i 1908 og bodde der til han omkom i Huset er en sveitservilla bygd i Det er nå museum og står slik Roald Amundsen forlot det i 1928 for å lete etter italieneren Umberto Nobile i Nordishavet. Muséet er åpent hver dag i sommerhalvåret for omvisning. Vestenga idrettsplass ved Bekkenstenveien på Svartskog eller Ingierstrand bad Hvordan komme dit: Til fots, sykkel eller bil. Kart: Orienteringskart Hvitebjørn. Turlengde: Ca. 3,5 km. Terreng: Skogsmark, furukolle, godt merkede stier. Veier videre: Ingierstrandveien, Roald Amundsensvei, Gamle Mossevei. Tips: Besøk Roald Amundsens hjem, Ingierstrand bad, Gjersøelva natur- og kulturpark. 18

19 Langs linjen. Solid gapahuk laget av Svartskog IF. Ingierstrand bad Badepark og sommerrestaurant som ble bygd for firma H&M Ingier i 1933/34. Anlegget ble solgt i 1936 til Oslo kommune sammen med ca da skog. Ingierstrand bad er et av hovedverkene i norsk funksjonalisme og arkitektene Moestue og Schistad ble hedret med arkitekturprisen Houens diplom i Hver sommer gikk det ferge mellom Oslo havn og Ingierstrand bad. Widerøes flyveselskap hadde sommerbase her hvor de drev flyskole og taxiflyvning. Sommeren 1934 startet Widerøe Norges første ordinære flyrute da de startet en passasjer- og postrute mellom Ingierstrand bad og Haugesund. 19

20 7. RUNDTUR VESTENGA - TORBJØRNRUD Lett turterreng med godt merkede stier og flott kulturlandskap. Stien starter i nordre enden av fotballbanen. Følg skiltene til Torbjørnrud merket av Svartskog Idrettsforening og Den Norske Turistforeningen. Etter ca.100 m. stikryss hvor du tar til høyre. (Linjestien går her til venstre). Stien er godt tilrettelagt med utlagte steiner på fuktige partier. På Torbjørnrud har Oppegård historielag satt opp opplysningsskilt om Torbjørnrud og om Oldtidsveien. Følg Oldtidsveien til høyre. Etter å ha passert en liten bekk og påfølgende stigning kommer du inn i et gammelt kulturlandskap med rydningsrøyser og spor etter jordbruk. I skogen rett øst for krysset der stien tar av fra Oldtidsveien, er det rester etter et gammelt gårdsanlegg (Nordre Oppegård?). - Etter å ha tatt av til høyre fortsetter du i gammelt kulturlandskap med flott edelløvskog. Turen går bortom jordene til Vestre Oppegård før du er i Bekkenstenveien. Vestenga idrettsplass er da 100 m ned til høyre. Torbjørnrud Torbjørns rydning ble trolig ryddet på 1000-tallet. Den var husmannsplass under Vestre Oppegård på storhetstiden til Ljansbruket på 1800-tallet og fortsatte som bosted for skogsarbeidere så lenge Ljansbruket drev sagbruk i Gjersjøelva. Oldtidsveien på Svartskog Stien forbi Torbjørnrud og Vestre Oppegård er oldtidsvei, trolig mest aktivt i bruk siste 100-årene før Svartedauen i 1349 da befolkningen i dette området (Svartskog, tidligere Gerdarudin/Uppigard) var stor. På tallet, da det ble mer vanlig å bruke kjerre og vogn, overtok middelalderveien over Sandvad lenger øst gjennomgangstrafikken på denne strekningen. Etter det har nok Oldtidsveien her vært mest brukt av folket på Torbjørnrud, Bjørnsrud og Hvitebjørn som kirke- og skolevei (Bålerud skole nå Solheim grendehus). TURFAKTA Utgangspunkt: Vestenga idrettsplass ved Bekkenstenveien på Svartskog. Hvordan komme dit: Til fots, sykkel eller bil. Kart: Orienteringskart Hvitebjørn. Terreng: Skogsmark, godt merkede løyper. Turlengde: 2,6 km. Veier videre: Ingierstrandveien, Roald Amundsensvei, Gamle Mossevei. Tips: Besøk Roald Amundsens hjem, Bekkensten badeplass. 20

21 Lettgåtte stier. Flott edelløvskog på Svartskog. Rydningsrøyser forteller om tidlig jordbruk. 21

22 8. SVARTSKOG - FRAMVEIEN - SJØDALSTRAND Mangfoldig tur, på stier og veier, høyt og lavt i terrenget mot Bunnefjorden Dette er en rundtur, eller en tur fram og tilbake, du kan gå høyt i terrenget og så bratt nedover eller omvendt, høydeforskjellen lengst sør er over 100 m. Tur 8 beregnes å starte på p-plassen ved Oppegård kirke. Derfra går den vest- og sørover til enden av Framveien. Her går du inn i terrenget, og følger stien sørover. I dette området passerer du et fredet kulturminne som ikke er synlig, et jernsmelte-anlegg som trolig befant seg ute på innmarka. Etter m kommer stien inn på Oldtidsveien. Les om kulturminnene i området på tavla som står i stikrysset i den bratte bakken. Her kan du forkorte turen, ved å ta stien til høyre nedover skråningen. Du går videre langs Oldtidsveien, men forlater den like før du kommer inn på Sjødalvegen. 200 m mot sør, og du passerer tunet på Sjødal gård. Rett etter låvebrua tar du av til høyre og følger stien nedover mot skogkanten. Lenger nede passerer du Sjødal jerngruve (se informasjonstavle). Videre over gressbakken øst for plassen Sjødalenga. Like før du er nede ved sjøen, bøyer stien av mot nord, og du går gjennom privat tun på Sjødalstrand. Følg så gårdsveien nordover langs sjøen, så Svartskogveien og Roald Amundsens vei tilbake til utgangspunktet ved Oppegård kirke ca. 2 km. TURFAKTA Hvor: Fra Oppegård kirke og vestover til Framveien, og Oldtidsveien sørover til Sjødal og ned til Sjødalstrand, tilbake langs kystveien. Hvordan komme dit: Bil eller sykkel til p-plassen ved Oppegård kirke. Kart: Orienteringskart Sjødal. Terreng: Vei med grus og asfalt (2 km), kupert skogsti (1 km langs Oldtidsveien), bratt midtveis (1 km, mellom høydedraget og Bunnefjorden). Turlengde: Veien videre: Se tur 9. Tips: 4 km kan kortes ned til 2,5 km, eller forlenges til ca. 5 km ved å kombinere med tur 9. Les om kulturminnene i området på informasjonstavla øverst i Trolldalen. 22

23 Sjødalenga Sjødalen 23

24 9. SVARTSKOG LANDSKAPSVERNOMRÅDE Variert og flott kulturlandskap Svartskog Landskapsvernområde omfatter lia ned mot Bunnefjorden og deler av Svartskogplatået. I turforslag 8 og 9 får du med deg mangfoldet fra fjord til gammel jordbruksbygd med mosaikk av åkerlandskap, rester av gammel kulturmark og skog. Området er svært rikt på kulturminner. Parkér ved Oppegård kirke eller Solheim grendehus. I krysset Roald Amundsens vei/bekkenstenveien går en sti inn, skiltet med Oldtidsveien Kirkeveien. Det anbefales å ta stien til venstre langs jordekanten for så å komme inn på Oldtidsveien igjen lengre inne. Da får du med deg eiketrærne og blomstene i skogkanten. Om våren er bakken dekket av hvitveis og liljekonvall. Etter et lite stykke vil du gå langs steingjerder som er karakteristiske kulturminner på Svartskog. Ta gjerne en avstikker og følg steingjerdet der det går inn i skogen. Du følger Oldtidsveien videre, men pass på når du kommer inn i tett granskog og stien deler seg. Der skal du ta stien til høyre og følge den blåmerkede skiløypa på Svartskog Det er gode muligheter for å finne sopp og bær, og i skogen er det et rikt fugle- og dyreliv. Ta til høyre når du kommer ut på grusveien ved Østli, og følg denne forbi den gamle husmannsplassen Rødkilden. I krysset ved Sjødalveien tar du inn i skogen og følger turforslag 8 videre. TURFAKTA Hvor: Utgangspunkt fra Oppegård kirke og sørover mot grensen til Ås kommune. Hvordan komme dit: Sykkel eller bil fra Gamle Mossevei. Kart: Orienteringskart Sjødal. Terreng: Kulturlandskap. Skog. Stier og grusvei. Turlengde: 5 km. Veien videre: Stiforslag: 8 til Sjødal - Sjødalstrand eller Trolldalen - Framveien. Sti fra Østli sydover i Ås kommune mot Kjærnes og Nebba. Tips: Det anbefales en rundtur inn i Ås kommune og naturreservatene rundt Pollen. Tilbaketur over Nybråten - Labråten - Sjødal eller enda bedre Brenningsmyra - Nebba og kyststien over Sjødalstrand. 24

25 Flotte steinmurer Kulturminner i området: Oppegård kirke. Opprinnelig stavkirke bygget ca Nåværende kirke ble innviet i Solheim grendehus, tidligere Bålerud skole, var Oppegårds første faste skole i Omgjort til grendehus i Østli ligger i Ås like over kommunegrensen. Husmannsplass under Nordre Fåle. Rødkilden. Husmannsplass under Søndre Oppegård. Plassen ble fraflyttet midt på 1960-tallet. 25

26 10. KANTORÅSEN Fine utsiktspunkter utover Gjersjøen Området er et av Kolbotns viktigste nærfriområder, og er mye brukt. Turen er beskrevet med start fra Jordbærsletta, helt nord i Kantoråsen. Fra Jordbærsletta går stien bratt oppover til du passerer øvre del av alpinbakkens skitrekk. Her er det mulighet til å ta en avstikker til flott utsiktspunkt på toppen av alpinbakken. Følg hovedstien videre ca. 400 m til du kommer til en stor sti på høyre side. Følg denne kun 50 m, og følg så ny sti på venstre side. Denne stien går nedover og krysser kraftlinjen før den kommer inn på stien som følger vestsiden av Kantoråsen. På vei sørover langs hele vestsiden av åsen er det flere muligheter til å ta avstikkere til utsiktspunkter og rasteplasser. På klare solskinnsdager kan du telle 5 blåner mot horisonten, men TURFAKTA hvilke åser er det man ser? Stien fører deg nedover til Eidsted, en fin rasteplass nede ved Gjersjøen. Ytterst ved Eidsted har Myrvoll vel plassert bord med sitteplasser. Følger du den lille bekken som renner ut ved Eidsted et kort stykke oppover, vil du finne et av Norges høyeste furutrær, muligens det høyeste. Stammen har en omkrets på rundt 3 m. Det er også et gammelt gruveskjerp nær Eidsted som du kan gå innom på vei tilbake. Turen tilbake går oppover Eidsdalen (rødmerket skiløype) helt fram til veien mellom Ekornrud og Aasen. Følg veien nordover til veien dreier krapt oppover til venstre. Her går du rett fram over gammel utmark og videre fram til kanten av Kolbotnvann. Her er det et stykke hvor stien går helt i vannkanten, og du må bruke røttene til en stor gran som trappetrinn. Hvor: Kantoråsen fra Jordbærsletta til Eidsdalen. Hvordan komme dit: Bilparkering ved Kantor barnehage utenom vanlig åpningstid. Bussrute 83: Avstigning Ingierkollen. Kart: Orienteringskart Kantoråsen. Terreng: Variert, litt bratt opp fra Jordbærsletta. Turlengde: Ca. 5 km. Veien videre: Sti sydover opp til Myrvolltoppen, Greverud og Oppegård syd, eller rundt Kolbotnvann. Tips: Fiskemuligheter i Gjersjøen. Sopp og bærplukking. 26

27 Flotte utsiktsmuligheter til Gjersjøen. Ved unormal høy vannstand kan det bli nødvendig å vade forbi litt av dette området. Stien fortsetter videre oppover skråningen og videre langs hele østsiden av Kantoråsen med mulighet for flere avstikkere til utsiktspunkter mot Kolbotnvann og Solbråtan. Stien ender midt i den første bratte delen du gikk opp fra Jordbærsletta. Kulturminner i området: Eidsted. Badested ved Eidsdalens ende ved Gjersjøen. Ekornrud. Gården er en av Oppegårds 17 middelaldergårder. Aasen ble ødegård etter svartedauen. Senere ble gården innlemmet i Vassbonn som husmannsplass. 27

28 11. INGIERODDEN - KJERRINGNEBBA Gjersjøen - Oppegårds perle Dette er en perle av et turområde med mange flotte rasteplasser som kan besøkes store deler av året. Særlig senvinterstid når isen er sikker og sola skinner, er det mulig å føle påskestemning på en av de mange oddene og vikene i denne delen av Gjersjøen. Vegetasjonen er svært variert fra rik edelløvskog til rik sumpskog, men også gamle slåtteenger og tørre åskammer med flott og åpen stor furuskog. I flere av buktene er det sandstrender, men også ferskvannssumper med takrørsiv. Hele område er derfor viktig i biologisk sammenheng. Området er lite, men mulighetene mange. Vårt turforslag starter nede ved nedkjøringen til heishuset for Ingierkollen alpinbakke. Du følger vannkanten der det er mulig. TURFAKTA Følg med på kartet. Her vil du finne utrolig mange fine rasteplasser på oddene og inne i flere småbukter. Etter å ha passert sydspissen av Ingierodden blir det mulig å gå over planken til Kjerringnebba. Det er mulig å gå over øyas høydedrag og nesten helt til sydspissen av øya. Det er flere fine rasteplasser både i nordenden og nær sydspissen. Tilbake følger du vestsiden helt til krysset Kolbotnveien / Trollåsveien. Herfra er det asfaltert gang- og sykkelvei langs Kolbotnveien tilbake til utgangspunktet. Alternativet er å gå fra stien på vestsiden og tilbake over odden for å unngå å gå på asfaltvei. Kulturminne i området: Vassbonn. Gården var en av Oppegårds 17 middelaldergårder. Hvor: Område syd for Kolbotnveien ved Vassbonn. Hvordan komme dit: Parkeringsplass der privat vei går ned til heishuset for Ingierkollen alpinbakke. Bussrute 83: Avstigning Ingierodden. Kart: Orienteringskart Kantoråsen. Terreng: Området har mange stier, både langs Gjersjøens vannkant, i dalsøkkene på tvers, eller over åskammene. Utrolig variert terreng. Turlengde: 4 km inklusiv helt syd på Kjerringnebba. Veien videre: Kantoråsen (tur 10), Trolldalen Mellomåsen (tur 12). Tips: Fiskemuligheter i Gjersjøen. Sopp- og bærplukking. 28

29 Utsikt fra Kjerringnebba over Gjersjøen. 29

30 12. TROLLDALEN - MELLOMÅSEN Fint nærturområde Dette er en flott liten nærmiljørunde som går gjennom en trang dal med gruset turvei. Utmerket å gå når det er mørkt fordi hele rundturen har veilys. Rundturen starter fra Mellomåsen barnehage og du tar til venstre (sydover) like vest for barnehagens parkeringsplass. Du går da i et lett stigende terreng på en god sti langs villabebyggelsen med fine hager mot Vassbonn skole. Du passerer lekeapparater og ballbinge som tilhører skolen, og fortsetter langs og forbi skolens idrettsplass. Når du kommer til en kryssende asfaltert gangvei, ta stien til høyre (mot vest). Stien går først i svakt hellende utforbakke, men som etterhvert ender i en bratt sti ned i bunnen av dalen. Nå er du i Trolldalen. Du skal nå til høyre og nordover. Fra venstre kommer stien fra Trollåsveien/Gjersjøen. Fortsett nordover i Trolldalen på en god sti/grusvei. I skrenten mot Trollåsen og Mellomåsen finner du en mengde blåveis, hvitveis og liljekonvall om våren. Under turen gjennom Trolldalen har du passert en kryssende asfaltert gangvei og lengre fremme kommer du til en tilsvarende. Der tar du opp bakken til høyre og går gjennom tunnelen under Mellomåsveien og du er fremme ved barnehagen hvor turen startet. Historiske årstall: Mellomåsen: Bygget i 1980 under navnet Mellomåsen boligbyggelag. Vassbonn skole: Barneskole som sto ferdig i Trollåsen boligområde: Ferdig i TURFAKTA Hvor: Trolldalen mellom Mellomåsen og Trollåsen. Hvordan komme dit: Buss 83 til Mastemyr bussholdeplass. Parkering ved Mellomåsen barnehage. Terreng: Lett å gå på god sti/grusvei. Turlengde: Ca. 1 km. Veien videre: Gangveien bak hotellet på Mastemyr og ned til Hvervenbukta. Tips: Kan kobles med tur 11 til Ingierodden. 30

31 Våt høstdag i Trolldalen. 31

32 13. ØSTLI - ØVRE EKORNRUD Treningsrunde med mulige naturopplevelser Turen går i variert terreng med mulighet for mange forskjellige naturopplevelser. I området er det registrert flere viktige steder med biologisk mangfold, blant annet to våtmarksområder, sumpskog og gammelskog. Start fra krysset Kongeveien/Tverrveien og følg lysløypa sydover mot Østli. Østli er en gammel husmannsplass. Kun noen grunnmursrester viser hvor bygningene stod. Du går videre opp langs Østli skole og videre nordover til idrettsbanen hvor stien fortsetter i nordøstre hjørne av banen. Stien bringer deg ned i et område med gammelskog og mye rotvelt. Noen vil mene at her bør alle rotveltene fjernes, men disse trærne som ligger og råtner, er viktige for det biologiske mangfoldet. Myrkongle ved Lille Kolbotnvann Området er ganske fuktig, særlig der du må krysse bekken for å gå mot Lille Kolbotnvann. Vannet er fisketomt, men dette har ført til at vannet er rikt på amfibier, blant annet stor salamander som er en truet art. Videre går turen rett sør for Øvre Ekornrud, også kalt Tømtehytta, hvor det er ridesenter, og fram til lysløypa som bringer deg tilbake til utgangspunktet. Kulturminner i området: Østli: Husmannsplass under Østre Greverud, antagelig ryddet ca Plassen ble revet i Tømtehytta: Sannsynligvis ryddet og bygget på slutten av 1700-tallet av Tømte som var skogfullmektig på Ljansbruket. TURFAKTA Hvor: Nord og syd for Tverrveien. Hvordan komme dit: Parkering ved Kongeveien rett syd for Tverrveien. Bussrute 81A, 81B, avstigning Rognebærlia. Kart: Orienteringskart Pinnåsen. Terreng: Lett terreng. Store deler er opparbeidet turvei. Turlengde: 3 km. Veien videre: Lysløypa fra Rognebærlia og østover til Fløysbonn Sætreskogen, eller fra Østli og sydover mot Østre Greverud. 32

33 Ridesenteret ved Øvre Ekornrud. 33

34 Oppegårds historie - kortversjon Våre stier ligger stort sett i høydene moh. Dette terrenget dukket opp av havet for år siden. Da var Gjersjøen en del av havet, med Svartskog som en eller flere øyer utenfor. Eneste kjente bosetting fra den tiden er Stunner i Ski, ca 160 moh. Noen tusenår senere kom Sjøskogen ved Vinterbro. De drev jakt og fangst på Svartskogområdet, og etablerte etterhvert gårdene Fåle og Fløysbonn. Gården på Fåle utviklet bosettingen Uppigard på Svartskog. Der kommer det nyere navnet Oppegård inn. Oppegårdnavnet stammer altså fra Oppegård-gårdene på Svartskog. Navnet Oppegård Da jernbanen ble bygget i 1870-årene, skulle det bare være én stasjon i Oppegård sogn. Det var flest folk bosatt i Sætreområdet den gang, så der skulle stasjonen ligge. Jernbanestasjoner skulle alltid ha navn etter sognet de lå i (Oppegård sogn i Nesodden herred), dermed Oppegård stasjon. Først på 1890-tallet ble det opprettet stoppested ved Kullebunden hovedgaard, og dette ble utviklet til stasjon år etter. Her ble det raskt utviklet bosetting, som snart ble større og mer dominerende enn den ved Oppegård stasjon (Sætre). Da Oppegård ble egen kommune i 1915, ble kommunesenteret lagt til Kullebunden. I 1923 etter en opprivende navnestrid ble navnet endret til Kolbotn. Oppegård ble navnet på kommunen, og i likhet med alle kommuner i landet, valgte Oppegård seg kommunevåpen - et skjold med 17 gule trekanter. Hver trekant symbiliserer en av 17 middelaldergårder innenfor kommunens grenser. Navnet Kolbotn Det er forskjellige versjoner om hva som ligger bak navnet Kolbotn/Kullebunden. Mange vil hevde at det har noe med kull å gjøre, men det er aldri funnet kull i dette området. Så har vi versjonen med kulde, altså kald bonn/bund. Tja Den mest sannsynlig er vel bunnen ved kullene/kollene altså ved bunnen av kullene. Vi har visseligen mange kuller i nordenden av Kolvass (Kolbotnvannet), sett sørfra over vannet. Kulturminner Det vil alltid finnes spor etter tidligere tiders aktiviteter i et område. Innledningsvis har vi nevnt noe, men de er utenfor Oppegårds grenser. Vårt område er mest kjent for påvist gjennomfart i alle tider, ikke i den grad fast bosetting. Oldtidsveiene over Grønliåsen og på langs av Svartskogplatået er automatisk fredede kulturminner, fordi de er påvist å ha vært i bruk før Reformasjonen (1537). De nøyaktige traséene er ikke påvist endelig. Det er også funnet ca. 100 automatisk fredede kulturminner rundt i kommunen, men disse er lite undersøkt og ikke i særlig grad merket. Alle spor etter tidligere tiders aktiviteter er i prinsippet kulturminner. Bevis på aktivitet etter Reformasjonen er formelt fredet først når det gjøres vedtak om det. På nesten alle turene i denne turguiden passerer du kulturminner, veier, terrasser etter tidligere bosetting og dyrkingflater samt nyere kulturminner som gårder, plasser, krigsminner, gruver osv. Det er satt opp et titalls informasjonstavler og skilt med omtale av noen av dem. Se i heftet, og les på tavlene ute i terrenget. Da får du maksimalt utbytte av turen. OBS! Vær oppmerksom på at det ikke er lov å røre noe knyttet til et kulturminne. Så la steinsettinger osv være i fred. 34

35 Naturverdier i Oppegård Kommune Områdene rundt Indre Oslofjord tilhører de mest artsrike og biologisk verdifulle områdene i landet. Det er foretatt en basiskartlegging av biologisk mangfold i kommunen (NI- JOS rapport 08/2005). Det er gjort en nyere kartlegging for Gjersjølia, supplerende undersøkelse av sopp på Svartskog og kartlegging av amfibier. Se rapporter på kommunens nettsider eller søk Artsdatabanken for informasjon. Gjersjølia, utløpet av Snipetjern og området rundt Lille Kolbotnvann inneholder svært viktige naturtyper, som NiO ønsker å få vernet etter naturmangfoldsloven. Vernede områder: Delingsdalen naturreservat (399 da) ble vernet i 2008 etter naturmangfoldsloven. Et velutviklet gammelskogområde med rike skogstyper, som rik sumpskog med et høyt biologisk mangfold. Svartskog landskapsvernområde (2201 da) er det største vernede området i Verneplan for Indre Oslofjord. Marianøkleblom Et helhetlig, vakkert kulturlandskap med en variasjon fra fjord til bygd som gjør området unikt. Halvparten av arealet er avgrenset som viktige naturtypelokaliteter der rik edelløvskog dominerer i de fleste. Eikehagene med store ruvende trær er svært viktige for biomangfoldet da de huser en rekke sjeldne typer sopp, moser, lav og insekter. Sammen med åkerholmene og kulturlandskapet gir dette et svært rikt fugleog dyreliv. Det finnes flere dammer med amfibier. De kalkrike områdene langs Bunnefjorden er svært viktige naturområder med store naturverdier. Slorene syd i Gjersjøen er regulert for vern av et viktig våtmarksområde med et rikt fugleliv og en viktig rasteplass for trekkfugler. Det er observert 140 fuglearter i området hvorav 14 er rødlistet. Gjersjøelvdalen er regulert for vern av vassdrag, kulturminner og naturverdier. Naturvernforbundet i Oppegård (NiO) 35

36 Turorientering 36

37 Orienteringskart 37

38 Kommuneplankart Turplanleggingskart I Follokart kan du søke på eiendom, adresse, interessante steder som barnehager, skoler, idrettsanlegg m.v. Du finner arealplaner med planbestemmelser, turplanleggingskart, landbrukskart, skolekretser, m.m. Du kan i tillegg måle avstander og arealer. Follokart inneholder også skråfoto og planregister. Skråfoto Basiskart Follokart er et samarbeid mellom alle kommunene i Follo: Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby og Ås. 38

39 Forum for natur og friluftsliv Oppegård FNF Oppegård skal: Være et samarbeidsorgan med personer utpekt av friluftsorganisasjonene i Oppegård kommune. Arbeide for en bærekraftig samfunnsutvikling, og økt forståelse av folkehelseverdien av fysisk aktivitet med naturog kulturopplevelser. Arbeide for å bevare viktige naturområder, og sikre allmennhetens rett til bruk av fri natur. Ha et godt samarbeid med Oppegård kommune. Arbeide for at organisasjonenes rammebetingelser økes. Samarbeide med andre organisasjoner der dette er naturlig. La alle organisasjoner stå fritt til å ha egne meninger og uttalelser. Hovedarbeidsområder er å sikre: Kunnskapsbasert forvaltning av det biologiske mangfoldet. Viktige biotoper og trekkområder for viltet. Vassdragene. Kulturminner, gamle veifar og kulturlandskaper. Tilgang til strandområdene. Videre utbygging av gang- og sykkelveier. Videre merking og tilrettelegging for stisystemene. Viktige nærmiljøarealer og grøntkorridorer. Kulturlandskaper og stier mot gjengroing og ødeleggelser. En arealutvikling med fortetting innenfor eksisterende bebyggelse, og med en jernbaneutnyttelse som minimaliserer bilbruken. Arbeide for Follomarka. Forum for natur og friluftsliv - Oppegård OPPEGÅRD JEGER- OG FISKEFORENING Postboks 241, 1411 Kolbotn Postboks 12, 1411 Kolbotn E-post: post@oppegaardhistorielag.no Orienteringsgruppa PB 134, 1417 Sofiemyr SPEIDERNE I OPPEGÅRD Kolbotn/Myrvoll/Oppegård NATURVERN- FORBUNDET I OPPEGÅRD (NiO) Postboks 291, 1411 Kolbotn E-post: nio_217@hotmail.com FAU Kolbotn skole Skiforeningen Sørmarka 39

40 40