Menighetssynet i Misjonsforbundet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Menighetssynet i Misjonsforbundet"

Transkript

1 Menighetssynet i Misjonsforbundet Artikkel i Det Norske Misjonsforbunds menighetshåndbok, 2000 Av Lars Råmunddal I det følgende vil vi gi en kort systematisk gjennomgang av de bærende grunnelementer i det misjonsforbundske menighetssynet. Vi spør om hva som kan sies å være de sentrale identitetskjennetegn i dette. Under hvert kjennetegn vi beskriver, vil følgende forhold gjennomgås: 1 Historisk bakgrunn for det enkelte kjennetegn. 2 Betydning og konsekvenser det aktuelle identitetskjennetegn har. 3 Spesielle utfordringer som er knyttet til det enkelte kjennetegn. Kjennetegn 1: Frimenigheten Rent ordningsmessig kan en menighet i DNM karakteriseres som en frimenighet. Menighetssynet er altså kongregasjonalistisk sett ut fra forfatningsform. Her er idealet den autonome, frie og selvstendige menighet. 1. Historisk sett har misjonsforbundets menigheter noen av sine viktigste røtter i Lammersbevegelsen. Presten G.A. Lammers ( ) ledet i 1840 og 50-årene en vekkelse i Skiensområdet som utviklet seg til å bli mer og mer kritisk til statskirken. I 1856 brøt Lammers med statskirken og stiftet Norges første frimenighet. Menigheter av tilsvarende type ble stiftet flere steder i landet. Lammersmenighetene var de første menigheter i Norge av kongregasjonalistisk type. Flere av disse frie og selvstendige forsamlingene organiserte seg i 1884 i Det Norske Misjonsforbund. 2. Taler vi om hvilken betydning dette synet på den enkelte menighet har, er det fornuftig å skille mellom tre perspektiver: I et historisk perspektiv plasserer det misjonsforbundets menighetssyn i tradisjonen fra den radikale reformasjon og døperbevegelse på 1500-tallet og kongregasjonalistene i England og USA fra 1600-tallet. Sentralt i denne tradisjonen ligger det å se på de nytestamentlige menighetene som idealet både for hvordan den enkelte menighet skal organiseres og ledes og for forholdet mellom frie og selvstendige menigheter som man også mener å finne i NT. I tillegg ligger det i denne tradisjonen er sterkt kritisk element i forhold til enhver form for kirkelig og statlig overstyring av den lokale menighet. I et organisatorisk perspektiv kan man si at den kongregasjonalistiske menighetsforståelsen er med på å gi sammenslutningen av misjonsforbundets menigheter (=Det Norske Misjonsforbund) en spesiell organisatorisk form. DNM er nemlig en sammenslutning av frie og selvstendige menigheter, noe som kan gi visse organisatoriske fordeler (mindre ansvar for sentralledelse, større muligheter for lokalt initiativ, osv.), 1

2 men også helt klart store utfordringer (som det å få oppslutning og ansvar om fellesoppgaver, få til en effektiv organisasjon og sentralledelse, osv.). Som kirkesamfunn er også DNM spesielt, siden ca halvparten av medlemmene i menighetene også er medlemmer i Den norske kirke. Resten er altså registrert i DNM som trossamfunn. I et teologisk perspektiv kan man se at det i den kongregasjonalistiske tradisjon finnes en sterk vilje til å begrunne menighetsidealet ut fra NT. I denne argumentasjonen står selve ekklesia-begrepet sentralt. I NT bare brukes ekklesia både om menigheten i den lokale utgave (dvs. om menigheten i et hus/hjem eller om menigheter i by eller distrikt) og om den universale menighet. Den konfesjonelle kirkestørrelse (mellom den lokale menighet og den universelle) finnes altså ikke i NT. Dessuten legger man i denne tolkningstradisjonen prinsipiell teologisk vekt på at NT omtaler den lokale menighet som en egen selvstendig størrelse Kristi legeme på det lokale sted som er utrustet av Herren med de nødvendige gaver og tjenester og som har ansvar for å ordne opp i egne saker. Endelig har man i den kongregasjonaliske tradisjon alltid vektlagt det demokratiske element i menighetssynet. Det er hele menigheten som skal fatte viktige beslutninger, og hvert enkelt medlem er medbestemmende i menighetsmøtet. I DNMs menigheter har demokratiet vært praktisert, noe som nok spesielt skyldes påvirkning fra de demokratiske og parlamentaristiske strømninger i tilblivelsesfasen, siste halvdel av 1800-tallet. 3. Man kan godt si at idealet om den frie og selvstendige menighet innebærer spesielle utfordringer i dag: Rent tolkningsmessig vil nok mange i dag være mer forsiktig med å gi absolutte begrunnelser for en frimenighetstanke ut fra NT, slik man gjerne gjorde i kongregasjonalismens og Misjonsforbundets tilblivelsesfaser. Frimenighetsidealene ser ut til i relativt sterk grad å være preget av den tid de er blitt til i. Men dette forhindrer selvfølgelig ikke at det finnes et bibelsk viktig anliggende i menighetstenkningen. Økumenisk sett innebærer frimenighetsidealet spesielle utfordringer til den enkelte menighet, ikke bare i forhold til det å ha fellesskap og å samarbeide med forsamlinger av samme type, men også i det å ha syn for den totale menighets- og kirkebildet. Faren for denne type menigheter er nemlig ofte at man blir seg selv nok. Ideologisk, strategisk og ledelsesmessig plasserer idealet også svært stor ansvar på den enkelte menighet i det å ta ansvar for sin egen vekst og utvikling. Utfordringen synes dobbel: Både å se potensialet i den lokale forsamling og å se begrensningene den lokale forsamling har dersom man ikke ser helheten i Kristi legeme. Dessuten er det for menigheter av misjonsforbundsk type å finne balansen mellom den demokratiske virkemåte og behovet for åndelig-strategisk lederskap i dag. Organisasjonsmessig har det vist seg å være en stor utfordring for DNM som organisator av fellesarbeidet for misjonsforbundets menigheter og for den enkelte frie, lokale menighet å finne den gjensidige kreativitet mellom lokalt og sentralt (styrt) initiativ. Kjennetegn 2: Enhetsmenigheten Vi kan med god grunn si at en misjonsforbundsk menighet på en spesiell måte er en enhetsmenighet, dvs man ønsker å være en menighet for alle som tror. Historisk sett er det vanskelig å avgjøre om den første delen av DNMs motto «Guds barns enhet - synderes frelse» - 2

3 stammer fra fransonvekkelsens første tid, eller om det har vært i bruk i de gamle lammersmenighetene. Forholdene lå i hvert fall til rette i de lammerske frimenighetene for det enhetssynet som Fredrik Franson ( ) sto for. 1. Den svensk-amerikanske vekkelsesevangelisten Fredrik Fransons besøk i Norge og de lammerske frimenighetene kom til å bety at et nytt avsnitt i disse menighetenes historie hadde begynt. Med Franson kom vekkelsen og fornyelsen, og i dens fotspor ble også omorganiseringen av lammersmenighetene til Det Norske Misjonsforbund drevet fram. Også når det gjaldt selve menighetssynet og enhetsforståelsen, kom Franson til å bli formgivende. Det fransonske enhetssyn har fulgt DNMs enhetsforståelse, og kan sies å ha følgende kjennetegn. Den fransonske enhetsforståelse var i prinsippet bibelsk ideell. Selve grunnmotivet for Franson var det bibelske menighetssyn med rom for alle som var levende kristne. Han forstod Bibelens lære om Guds barns enhet som en hovedlærdom som både menighetssyn og evangeliseringssyn må innordnes i. Dessuten har den fransonske enhetsforståelse et praktisk evangeliserende sikte. Franson understreket at Guds barns enhet var en slags «betingelse» for at vekkelsen kunne komme. I forlengelsen av enhetsbetoningen, lå det også hos Franson en klar appell om at de frie kristne skulle samle seg i frie foreninger for at de skulle bli effektive i evangeliseringsarbeidet. Endelig kan det sies at den fransonske enhetsforståelsen var menighetsrettet. Alle nyomvendte skulle inn i et menighetsfellesskap på bibelsk grunn, og enheten skulle på menighetsplan omfatte alle som var født på ny. Her skulle også etter Fransons mening statskirkemedlemmer som var frelst være med, og medlemmene skulle stilles fritt i såkalte «kirkelige spørsmål». Men det må legges til at det fransonske enhetssynet var svært pragmatisk orientert. Ny menighet skulle nemlig ikke stiftes dersom presten i kirken var evangelisk. 2. Spør vi etter betydning og konsekvenser dette fransonske enhetssynet har hatt for DNMs menigheter, er det to forhold som spesielt bør framheves: Den fransonske enhetsforståelsen har gitt selve menighetssynet i DNM en bestemt karakter. På mange måter er det rett å si at DNMs menigheter har et åpent menighetssyn. Dette viser seg ikke bare i praktisering av såkalt åpen nattverd, men også i det at man ikke krever aksept av noen bestemt konfesjonell lære eller en bestemt dåpsform for å bli medlem. Det eneste krav for medlemsskap er at man tror på Kristus Jesus som sin frelser og Herre. Synet på hva det er som karakteriserer enheten mellom Guds folk har også gitt både enhetsforståelse og enhetsbestrebelser i DNM et allianse-økumenisk preg. Dette innebærer at man i DNM alltid har vektlagt den åndelige enhet som faktisk finnes mellom Guds folk større vekt enn den enhet som det er behov for å skape organisatorisk og læremessig (såkalt kirke-økumenikk ). 3. Spør vi om hvilke spesielle utfordringer denne delen av DNMs menighetssyn gir, kan det pekes på følgende: Når menighetssynet kan karakteriseres som åpent, er det i dag en utfordring for den enkelte forsamling å gjøre det åpent. Historien viser nemlig at den åpenheten 3

4 som Franson og de første ildsjelene hadde, kan stå i fare for å bli innsnevret både konfesjonelt, sosialt, åndelig og menneskelig. Rent konkret har det vist seg å være en stor utfordring å finne gode ordninger i den enkelte menighet for praktisering av dåp. I DNM er de to dåpsformer (såkalt troende dåp og barnedåp) likestilt i prinsippet, men ikke alltid i praksis. Tradisjonelt har et flertall av menigheten bare praktiset baptisk dåp, mens man har tatt opp som medlemmer både barnedøpte og (i noen grad) ikke-døpte. I dag ser det ut til at flere og flere menigheter tilstreber større samsvar mellom prinsipp og praksis, og at de derfor praktiserer begge dåpsformer. Barnedåp praktiseres på tilnærmet metodistisk læregrunnlag. Med utgangspunkt i det faktum at man kan bli medlem i en DNM menighet uten å være døpt i det hele tatt, kan man nok også si at en minst like stor utfordring som samsvar mellom prinsipp og praksis i dåpsspørsmålet, ville være tiltak mot det man kan kalle dåpslikegyldighet. Økumenisk sett er enhetsforståelsen en utfordring ved at vi har registrert at frontene mellom såkalt kirkeøkumenikk og allianseøkumenikk er blitt mindre markerte de siste år. Både for den enkelte menighet og for DNM som helhet synes utfordringen i sterkere grad enn før å finne sammen som kristne, menigheter og kirker for å gjøre evangeliet og vitnesbyrdet om Herren Jesus troverdig for moderne mennesker. Kjennetegn 3: Misjonsmenigheten En misjonsforbundsk menighet er på en spesiell måte en misjonsmenighet. Arven både fra både Lammers og Franson tilsier at vekkelse, sjelevinnerarbeid og misjon er og må være en svært viktig bestanddel av menighetssynet. 1. Historisk sett har både begrepet og saken misjon fulgt DNMs menigheter. Frimissionen var samlebetegnelsen på Lammers-menighetene som i 1884 var med på stiftelsen av Det Norske Misjonsforbund. På folkemunne kan man fremdeles høre frimisjonen brukt som betegnelse på DNMs menigheter. Misjonsforbundets blad het i sin tid Missionæren. I 20-årene fikk det dagens navn - Misjonsbladet. Betegnelsen misjonsmenighet, misjonskirke og misjonshus som har vært vanlig å bruke på DNMs menigheter, gir også et sterkt signal om mål og mening med DNMs menigheter, nemlig sjelevinnerarbeid, vekkelse og misjon. 2. Spør vi om hvilken betydning nettopp dette identitetskjennetegn har hatt og bør ha for menighetssynet, kan det være på sin plass å peke på et par-tre forhold: Begrepet og saken misjon bør ha samme betydning som det hadde for stifterne både av Frimissionen og Det Norske Misjonsforbund, nemlig en endetidsstrategisk markering. Ikke minst i arven fra F. Franson ligger dette sterkt inne. Fordi Jesus kommer snart igjen, både til forløsning og dom, haster det å bringe evangeliet ut til stadig nye mennesker og folkegrupper. Felles innsats om misjonsarbeidet bør derfor ha førsteprioritet i DNMs menigheter, slik det egentlig alltid har hatt det. Både med bakgrunn i vår sterke misjons-arv, men også med tanke på det faktum at de fleste av DNMs menigheter har bakgrunn i vekkelse, må det være riktig å si at vekkelse og misjon er en viktig del av misjonsforbundsmenighetens identitet. Det per- 4

5 sonlige og vekkende aspekt både i kristendomsforkynnelsen og i menighetslivet er og bør være et grunnleggende kjennetegn. Menigheten er altså et resultat av vekkelse og misjon, den er i sitt vesen misjonerende og derfor bør det være misjon som er målsetning og rett fokus for misjonsmenigheten i dag. 3. Dermed er det også sagt noe om hvilke spesielle utfordringer som ligger i dette identitetskjennetegnet i dag: Først og fremst er selve misjonsforståelsen en utfordring i dag. Missiologene har nemlig lært oss at misjon er noe vi er, ikke bare noe vi gjør. Misjon er med andre ord en del av menighetens vesen, og ikke bare en budsjettpost eller et punkt på aktivitetslista. Misjonsengasjement er for alle deler av menigheten og alle medlemmene ikke bare for de spesielt ivrige. Men fremdeles betyr misjon utsendelse til verden, både den nære (nasjonalt) og den fjerne, dvs. andre folkegrupper og nasjoner. En DNM-menighet tro mot sin identitet og sitt kall må derfor være en utsendende menighet, dvs. ha fokus og ressurser rettet mot gjennom utsendte vitner å nå de som enda ikke har hørt evangeliet. Endelig kan vi si at selve ressursforståelsen vår i dag er en utfordring. I en gjennommaterialistisk kultur og tid, er den store fristelsen at vi bruker mer ressurser på oss selv enn på misjon og sjelevinnerarbeid. Kjennetegn 4: Bibelsk menighet En misjonsforbunds menighet er og ønsker å være - en bibelsk menighet. Dette har ligget sterkt inne i hele den kongregasjonalistiske tradisjon og menighetstenkning, og det har vært - og er - et viktig anliggende med tanke DNMs menighetssyn. 1. Deler av frimenighetsbevegelsen i Norge har vært så ivrige på det å være bibelsk, at man har talt om bibelsk menighetsordning, bibelsk dåp, bibelske styringsstrukturer, og annet. Med iver har man nærmest forsøkt å kopiere de nytestamentlige menighetsformene for å komme så nær utgangspunktet og opprinnelsen som mulig. I menigheter og kirkesamfunn som kan plasseres på reformasjonens såkalte venstrefløy, der man altså ikke bare har villet en lærereformasjon, men et brudd med den oldkirkelige og middelardelige kirkelige tradisjon, har det vært et behov for å bygge opp en ny identitetslinje tilbake til de nytestamentlige menighetene. I DNM ser det ut til at det tidligere beskrevne åpne menighetssynet (rom for alt Guds folk i Guds menighet), sammen med selve lokalmenighetsforståelsen, har fungert som en slik tilbakeførende bibelsk identitetslinje. 2. Hvilken betydning å være bibelsk har med tanke på menighetssyn og menighetsliv i dag, er avhengig av hvilket perspektiv man ser det i: Rent bibeltolkningsmessig er det åpenbart at prosjektet med å kopiere de nytestamentlige formene må karakteriseres som et umulig prosjekt. Mellom oss og de nytestamenlige menighetene ligger nemlig mange århundrer. Både samfunnsformer og tenkemåte er endret. Det å forsøke å kopiere eller lage en reprise på det som en gang har vært er nemlig ugjørlig, det blir nemlig alltid noe annet enn det man ønsker å gjenopplive. I Guds menighet vil det aldri bli snakk om å gjenopplive noe som har vært, men om stadige nyskapelser ved Ånden. 5

6 Nå har vi sett at både frimenighetsforståelsen og enhetsforståelsen gis en bibelsk begrunnelse i DNM. Men vi har ingen garanti for det å være bibelsk i det vi måtte mene er gode bibelske prinsipper for våre menigheter. Det å være bibelsk handler om mer en formaliteter og kirkelig jus. Vår oppmerksomhet må derfor flyttes fra de mer formelle og kirke-juridiske betraktninger av saken, til de funksjonelle; dvs. til spørsmålet om i hvilken grad DNM menighetssyn og menighetsarbeid i dag samsvarer med NTs beskrivelse av det liv og den kraft som fantes i de nytestamentlige menighetene. 3. Skal vi tale om hvilke utfordring som ligger i denne mer funksjonelle forståelsen av det å være bibelsk i dag, vil spørsmålet være om i hvilken grad vårt menighetsliv i dag gjenspeiler, synliggjør og tydeliggjør menighetens vesen og karakter som det nye gudsfolk (Guds menighet), det nye frelsens livsfellesskap (Kristi legeme) og den er det nye livssamfunn med Herren og med de troende (Åndens samfunn). Dersom det er dette som blir hovedsaken i prosjektet med å «være bibelsk», flyttes fokus fra de ytre og formelle (juridiske og teologiske) betraktningene - og dermed fra det å skulle «kopiere» en eller annen ytre «bibelsk ordning», til det å synliggjøre og «leve ut» det vi kan si er menighetens vesen og karakter. Skjer dette, kan DNM-menigheter fremdeles smykke seg med å ha et bibelsk menighetssyn. Litteratur Brændeland, D.: Et forsonende ord i dåpsstriden, Oslo (uten årstall) Brændeland, D.: Guds samfunn og vårt, Oslo (uten årstall) Brændeland, D.: Åndsfrender, Oslo (uten årstall) Christensen, J.: Vår kristne tro, Oslo (trykt som manuskript/uten årstall) Dahl, N. A.: Gis det noe normativt i de nytestamentlige menighetsformer? Luthersk Kirketidend 105, 1970 Diesen, I.: Veien videre, Oslo 1984 Diesen, I.: Veiryddere, Oslo 1980 Horton, D.: Congregationalism, A Study in Church Polity, London 1952 Lover, statutter og instrukser for DNM (siste oppdaterte utgave) Løvås, E.: Enhetsfolket, Oslo 1984 Menigheten (Det Norske Misjonsforbund), stensilutgave, uten forfatterregistrering Råmunddal, L.: Enhet og mangfold. Misjonsforbundet i en ny tid, Oslo 1983 Råmunddal, L.: Enhetsmenigheten. Noen refleksjoner til menighetsforståelsen i Det Norske Misjonsforbund, i: Bibel og vekkelse. Festskrift til Ingulf Diesen på 70-årsdagen 29. november 1998, Akademisk Fagforlag/Ansgar Teologiske Høgskole, 1998 Råmunddal, L.: Etter nytestamentlig mønster. En studie av menighetssyn og ordningsforståelse i norske frimenighetssamfunn, Oslo 1991 Råmunddal, L.: Identitet og enhet. Om det å ha en konfesjonell identitet i en enhetsbevegelse. Ikke-publisert artikkel fra 1985 Walker, W.: Congregationalism, i: Encyclopedia of Religion and Ethics, Edinb Wennfors, I.: Kristi församling enligt Nya Testamentet, Stockholm 1958 Westin, G.: Den kristna friförsamlingen i Norden. Frikyrklighetens uppkomst och utvecling, Stockholm

7 Westin, G.: I urkristen tid. Församling sakrament tjenester, Stockholm

ENHETSMENIGHETEN. Noen refleksjoner til menighetsforståelsen i Det Norske Misjonsforbund 1. Lars Råmunddal

ENHETSMENIGHETEN. Noen refleksjoner til menighetsforståelsen i Det Norske Misjonsforbund 1. Lars Råmunddal Lars Råmunddal ENHETSMENIGHETEN Noen refleksjoner til menighetsforståelsen i Det Norske Misjonsforbund 1 Bidrag til boken Bibel og vekkelse. Festskrift til Ingulf Diesen på hans 70-årsdag 26. November

Detaljer

ANBEFALTE STATUTTER FOR MENIGHETER I DET NORSKE MISJONSFORBUND

ANBEFALTE STATUTTER FOR MENIGHETER I DET NORSKE MISJONSFORBUND ANBEFALTE STATUTTER FOR MENIGHETER I DET NORSKE MISJONSFORBUND 1 FORMÅL OG MOTTO 1.1 FORMÅL Menighetens formål er å virke for Guds rikes vekst og utbredelse innenfor og utenfor vårt eget land. Menigheten

Detaljer

STATUTTER FOR LYNGDAL MISJONSMENIGHET

STATUTTER FOR LYNGDAL MISJONSMENIGHET STATUTTER FOR LYNGDAL MISJONSMENIGHET Statuttene er utarbeidet med utgangspunkt i Forbundstyrets forslag til anbefalte statutter for menigheter i Det Norske Misjonsforbund av november 2003. Endringene

Detaljer

Menigheten i Det nye testamente

Menigheten i Det nye testamente Menigheten i Det nye testamente Artikkel i Misjonsforbundets menighetshåndbok, 2000 Av Lars Råmunddal I denne artikkelen vil det bli anlagt to perspektiv på presentasjonen av det nytestamentlige materialet:

Detaljer

MISJONSMENIGHET VEDTEKTER. Vedtatt i årsmøte 11. mars 2007 Justert i årsmøtet 17. mars 2013

MISJONSMENIGHET VEDTEKTER. Vedtatt i årsmøte 11. mars 2007 Justert i årsmøtet 17. mars 2013 GRIMSTAD MISJONSMENIGHET VEDTEKTER Vedtatt i årsmøte 11. mars 2007 Justert i årsmøtet 17. mars 2013 Statuttene bygger på Anbefalte statutter for menigheter i Det Norske Misjonsforbund vedtatt av DNMs generalforsamling

Detaljer

ANBEFALTE VEDTEKTER FOR MENIGHETER I MISJONSFORBUNDET

ANBEFALTE VEDTEKTER FOR MENIGHETER I MISJONSFORBUNDET ANBEFALTE VEDTEKTER FOR MENIGHETER I MISJONSFORBUNDET (Vedtatt på Misjonsforbundets generalforsamling 20.-23. mai 2004. Med endringer: Generalforsamlingen 13.-16. mai 2010) Vedtektene har status som generalforsamlingens

Detaljer

Bedehusbevegelsen i 2016 Fremtidsrettet og visjonær eller nostalgisk og forskanset?

Bedehusbevegelsen i 2016 Fremtidsrettet og visjonær eller nostalgisk og forskanset? Bedehusbevegelsen i 2016 Fremtidsrettet og visjonær eller nostalgisk og forskanset? Historiske utviklingslinjer Det kirkelige tyngdepunkt har historisk vært forholdet mellom statskirken og en lavkirkelig

Detaljer

ANBEFALTE VEDTEKTER FOR MENIGHETER I MISJONSKIRKEN NORGE

ANBEFALTE VEDTEKTER FOR MENIGHETER I MISJONSKIRKEN NORGE ANBEFALTE VEDTEKTER FOR MENIGHETER I MISJONSKIRKEN NORGE Vedtektene har status som generalforsamlingens anbefalte vedtekter for menighetene i Misjonskirken Norge. Generalforsamlingen kan endre vedtektene

Detaljer

VEDTEKTER FOR LYNGDAL MISJONSMENIGHET

VEDTEKTER FOR LYNGDAL MISJONSMENIGHET VEDTEKTER FOR LYNGDAL MISJONSMENIGHET Vedtektene er utarbeidet med utgangspunkt i «anbefalte vedtekter for menigheter i misjonsforbundet». (Vedtatt på Misjonsforbundets generalforsamling 20.-23. mai 2004.

Detaljer

Visjon Oppdrag Identitet

Visjon Oppdrag Identitet Visjon Oppdrag Identitet Som alle kristne har også vi fått utfordringen om å forvalte Guds ord - i holdning, ord og handling. Men hvordan løser Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG dette store oppdraget?

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter

Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter 1. Menighetens navn er Oslo Kristne Senter. 2. Oslo Kristne Senter er en frittstående, lokal menighet organisert som en forening - som driver menighetsbyggende

Detaljer

Ledermanual. Verdigrunnlag

Ledermanual. Verdigrunnlag Ledermanual Verdigrunnlag Innhold 3 Vår visjon 4 Vårt oppdrag 5 Våre verdier og holdninger 6 Våre løfter 7 Inspirasjon Kjære menighetsarbeider Takk for at du har engasjert deg i menighetsarbeidet. Flekkerøy

Detaljer

LOVER FOR DET NORSKE MISJONSFORBUND

LOVER FOR DET NORSKE MISJONSFORBUND LOVER FOR DET NORSKE MISJONSFORBUND Lovene ble vedtatt på DNMs generalforsamling (årskonferanse) i Drammen 9.-12. mai 2002. Med endringer: Generalforsamlingen i Ålesund 20.-23. mai 2004, Generalforsamlingen

Detaljer

Konsekvenser av opprettelsen av «NLM trossamfunn»

Konsekvenser av opprettelsen av «NLM trossamfunn» Konsekvenser av opprettelsen av «NLM trossamfunn» Vil ikke NLM automatisk bli en frikirke hvis en oppretter et trossamfunn? - Det er viktig å presisere at NLM oppretter et trossamfunn som et tilbud til

Detaljer

Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen.

Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen. Nådegaver og Helbredelse. Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen. En bibelsk nytestamentlig menighet tror på og forkynner også denne bibelske sannhet om nådegaver og helbredelse. Dette

Detaljer

Hva er menighet og hvorfor menighetsutvikling?

Hva er menighet og hvorfor menighetsutvikling? Hva er menighet og hvorfor menighetsutvikling? Av Lars Råmunddal Innhold Innledning... 2 Menighetens to dimensjoner og dens doble kontekst... 2 Hva handler menighetens to dimensjoner om?... 2 Hva er forholdet

Detaljer

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117 Norsk etnologisk gransking April 1970 Spørreliste nr 117 Hans Nielsen Hauge Undertegnede studerer kristendomskunnskap hovedfag ved Universitetet i Bergen. Til hovedfagsoppgave har jeg valgt en oppgave

Detaljer

VEDTEKTER FOR FLEKKERØY MISJONSMENIGHET

VEDTEKTER FOR FLEKKERØY MISJONSMENIGHET VEDTEKTER FOR FLEKKERØY MISJONSMENIGHET Vedtatt på Stiftelsesmøte 05.05.2015 1 MENIGHETENS NAVN 1.1 Menighetens navn er Flekkerøy Misjonsmenighet. 1.2 Menigheten er tilsluttet Misjonsforbundet i Norge.

Detaljer

Frelsesarmeens har sitt grunnlag i The Salvation Army s International Orders and Regulations, tilpasset den norske Frelsesarmeen

Frelsesarmeens har sitt grunnlag i The Salvation Army s International Orders and Regulations, tilpasset den norske Frelsesarmeen VEDTEKTER FOR FRELSESARMEEN 1. FRELSESARMEEN Organisasjonen Frelsesarmeen i Norge ble grunnlagt den 22. januar 1888. Organisasjonen i Norge er en del av den internasjonale Frelsesarmeen The Salvation Army,

Detaljer

Hva er egentlig kirken? Hvor kommer den fra,

Hva er egentlig kirken? Hvor kommer den fra, Hva er egentlig kirken? Hvor kommer den fra, himmelen på jorda. Ja, himmelen begynner egentlig her på jorda, sier Bibelen, når menneskene er glad i hverandre i stedet for å slå hverandre i hjel. Det er

Detaljer

FORANDRINGS- PROSESSER I MENIGHETEN

FORANDRINGS- PROSESSER I MENIGHETEN FORANDRINGS- PROSESSER I MENIGHETEN Hvorfor og hvordan? Lars Råmunddal 2004 Hvorfor snakke om forandring? Forandring og fornyelse hører til livet. Alternativet er langsom død! Menighetens syv siste ord:

Detaljer

Redegjørelse fra Den Nyapostoliske Kirke

Redegjørelse fra Den Nyapostoliske Kirke Den Nyapostoliske Kirke Internasjonal, Zürich 24. Januar 2006 Oversettelsen av «Stellungnahme» Das Verständnis von Heil, Exklusivität, Heilsnotwendigkeit des Apostelamtes und Nachfolge in der Neuapostolischen

Detaljer

Kode/emnegruppe: Kristendom, religion og livssyn (krl100)

Kode/emnegruppe: Kristendom, religion og livssyn (krl100) Kode/emnegruppe: Kristendom, religion og livssyn (krl100) Kode/emne/studiepoeng: KRL106 Kirkens tro (10 studiepoeng) Dato: onsdag 17. februar 2010 Gjør rede for den kristne åpenbaringsforståelsens egenart,

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) - FELLESFAG YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap

Detaljer

Hva er menighetsutvikling? Forsøk på en definisjon

Hva er menighetsutvikling? Forsøk på en definisjon Prestens rolle og plass i menighetsutvikling i folkekirken Foredrag på fagdag for prester om Menighetsutvikling i folkekirken Stavanger 22. november 2013 Harald Hegstad Hva er menighetsutvikling? Forsøk

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

Om ordning for dåp... 2. Om dåpen... 4. Dåp av barn... 6. Dåp ved neddykking... 9. Dåp uten forsamlingens nærvær... 10. Dåp av voksne...

Om ordning for dåp... 2. Om dåpen... 4. Dåp av barn... 6. Dåp ved neddykking... 9. Dåp uten forsamlingens nærvær... 10. Dåp av voksne... ORDNING FOR DÅP BOKMÅ INNHOD Om ordning for dåp... 2 Om dåpen... 4 Dåp av barn... 6 Dåp ved neddykking... 9 Dåp uten forsamlingens nærvær... 10 Dåp av voksne... 11 Dåp ved neddykking... 14 Dåp uten forsamlingens

Detaljer

Luthersk spiritualitet. MF, Århus 2013 Knut Alfsvåg, Misjonshøyskolen

Luthersk spiritualitet. MF, Århus 2013 Knut Alfsvåg, Misjonshøyskolen Luthersk spiritualitet MF, Århus 2013 Knut Alfsvåg, Misjonshøyskolen Spiritualitet Praktisk religionsutøvelse, slik den er informert av den enkelte og fellesskapets forståelse av sin tro og sin kontekst

Detaljer

Hva handler menighetsutvikling egentlig om?

Hva handler menighetsutvikling egentlig om? Hva handler menighetsutvikling egentlig om? En drøfting av ulike strategiske tilnærminger til menighetsutvikling i lys av en helhetlig ekklesiologisk modell Lars Råmunddal Abstract This article aims to

Detaljer

Molde-fellesskapet

Molde-fellesskapet Molde-fellesskapet 07.05.2017 Om Normisjon Normisjon er en evangelisk luthersk organisasjon og har kontakt med over 70 000 personer over hele Norge, inkludert medlemmene i Acta - barn og unge i Normisjon.

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

DEN LIBERALE TEOLOGI PÅ NY FRONT

DEN LIBERALE TEOLOGI PÅ NY FRONT AVH 505 30 studiepoeng Det teologiske Menighetsfakultet Erfaringsbasert master studie i RLE/Religion og etikk DEN LIBERALE TEOLOGI PÅ NY FRONT En studie av forsoningsstriden i Det Norske Misjonsforbund

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

KM 07/12. Misjon til forandring Utfordringene fra Edinburgh Kirkemøtekomiteens merknader

KM 07/12. Misjon til forandring Utfordringene fra Edinburgh Kirkemøtekomiteens merknader KM 07/12 Kirkemøtekomiteens merknader og Kirkemøtets vedtak Misjon til forandring Utfordringene fra Edinburgh 2010 Kirkemøtekomiteens merknader Komiteen legger saksorienteringen til grunn for sin behandling,

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

EVANGELISERENDE GUDSTJENESTER

EVANGELISERENDE GUDSTJENESTER EVANGELISERENDE GUDSTJENESTER Hvordan kan en søker-sensitiv møteform fornye gudstjenesten i en tradisjonell frikirkelig menighet? Lars Råmunddal 2004 Ansgar Teologiske Høgskole Paulus har ordet Om nå hele

Detaljer

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no NÅR TUNGENE TALER Den samme form for tungetale som gjør seg gjeldende blant karismatiske kristne er også utbredt i mange ikke-kristne miljøer. Ved første øyekast kan det se ut til at Bibelen selv forsvarer

Detaljer

Dåp i hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012.

Dåp i hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012. Fra Gudstjenesteboken 2011 Ordning for Dåp i hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet 2011. Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012. I. mottakelse til dåp En dåpssalme synges

Detaljer

GOSPEL CHIN CHURCH (BAPTISTMENIGHET)

GOSPEL CHIN CHURCH (BAPTISTMENIGHET) GOSPEL CHIN CHURCH (BAPTISTMENIGHET) SØKNAD OM MEDLEMSKAP I DET NORSKE BAPTISTSAMFUNN FRA Oslo, den 20.mars 2017 1368 Stabekk Sak 5/2017 LM Søknad om menighetsopptak Leder (Chaimian) Church Bawi Vum Liankal

Detaljer

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet.

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Den Hellige Ånd og nådegavene Roald Kvam 2008 Vi som vil drive Indremisjon er opptatt av at den arbeidsfordeling vi gjør, skal samsvare med den nådegavefordeling

Detaljer

DEN ETIOPISKE HOFFMANNEN

DEN ETIOPISKE HOFFMANNEN DEN ETIOPISKE HOFFMANNEN Misjonssalen Oslo 21. 04. 2013. Arne Helge Teigen Apostlenes gjerninger 8. 26-39. Men en Herrens engel talte til Filip og sa: Bryt opp og dra mot sør på den veien som går ned fra

Detaljer

FYLLINGSDALEN MENIGHET

FYLLINGSDALEN MENIGHET FYLLINGSDALEN MENIGHET ORDNING FOR DÅP Dåpsbarna med foreldre og søsken går inn i prosesjon når gudstjenesten starter, til sitteplasser på første rekke. Dåpen kommer etter GLORIA-leddet i gudstjenesten,

Detaljer

I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren

I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren 1 Prestens siste preken slik jeg ser det Tema: Vi er alle Guds barn. (Gal. 3,26). Fra Harmonia forlags hjemmesider En far sa til meg: Min datter,

Detaljer

JESUS TIL BARNA FOR ALLTID

JESUS TIL BARNA FOR ALLTID JESUS TIL BARNA FOR ALLTID en testamentarisk gave kan forandre liv Kjære deg Å skrive testamente kan virke fjernt og lite relevant for mange. Kanskje er det også usikkerhet rundt arveregler og krav til

Detaljer

dåpen tar Gud imot oss og forener oss med den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus.

dåpen tar Gud imot oss og forener oss med den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus. Ordning for Dåp i hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet 2017 Liturgien tas i bruk i menighetene senest innen 1. september 2017 Liturgien vil foreligge trykt i mai. Det kan da bli noen mindre endringer

Detaljer

OG HVORFOR MENIGHETSUTVIKLING? 1. Lars Råmunddal. Innledning... 2. Ekklesiologiske hovedbegreper og deres betydning for menighetsforståelsen...

OG HVORFOR MENIGHETSUTVIKLING? 1. Lars Råmunddal. Innledning... 2. Ekklesiologiske hovedbegreper og deres betydning for menighetsforståelsen... HVA ER MENIGHET OG HVORFOR MENIGHETSUTVIKLING? 1 Lars Råmunddal Innhold Innledning... 2 Ekklesiologiske hovedbegreper og deres betydning for menighetsforståelsen... 2 Bilder og hovedbegreper brukt om kirken/menigheten

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen...

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen... ORDNING FOR NATTVERD BOKMÅ INNHOD Ordning for nattverd... 2 Hva nattverden er... 2 Nattverden i uthers lille katekisme... 2 Noen praktiske råd... 3 Nattverdhandlingen... 5 1. Innbydelse... 5 2. Innstiftelsesordene...

Detaljer

HVEM ER VI HVEM ER VI?

HVEM ER VI HVEM ER VI? HVEM ER VI HVEM ER VI? Visjon: Guds barns enhet og menneskers frelse Denne formuleringen har fulgt oss helt siden stiftelsen i 1884, og den er like viktig og relevant i dag. Visjonen oppsummerer det vi

Detaljer

Eksisterende vedtekter, vedtatt 13. april 2008: Forslag nye vedtekter:

Eksisterende vedtekter, vedtatt 13. april 2008: Forslag nye vedtekter: 1 Eksisterende vedtekter, vedtatt 13. april 2008: 1 Basis Norkirken Bergen står tilsluttet Normisjon, og er et selvstendig menighetsfellesskap innen rammen av Den norske kirke. Norkirken Bergen bygger

Detaljer

Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen.

Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen. DÅPEN. Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen. Ingen mennesker har funnet på sannheten om den bibelske dåp, hverken pinsevenner eller andre venner, men som vi skal se senere i dette emne,

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Sammen om nye historier Menighet er fellesskap av alle mulige slags mennesker samlet rundt Jesus. Og menighet oppstår når våre personlige historier møtes og deles,

Detaljer

Kristendom side 92 til 127

Kristendom side 92 til 127 Kristendom side 92 til 127 Bibelen Det gamle testamentet og det nye testamentet Mål: Gjøre rede for hva Det gamle og Det nye testamentet handler om slik kristendommen forstår dette. Det gamle testamentet:

Detaljer

Den normative basis for menighetsutvikling II

Den normative basis for menighetsutvikling II Den normative basis for menighetsutvikling II Et bibel-teologisk normativt perspektiv Av Lars Råmunddal Innhold: Innledning... 2 Hvorfor ekklesiologiens bibelske basis er viktig... 2 NTs omtale av menigheten

Detaljer

Boka fokuserte på det praktiske; hvordan vi kan vise konkret nestekjærlighet i møte med våre medmennesker i alle slags situasjoner.

Boka fokuserte på det praktiske; hvordan vi kan vise konkret nestekjærlighet i møte med våre medmennesker i alle slags situasjoner. 5. s. i treenighetstiden. Prekentekst: Jer 23,16-24 For noen år siden ble det laget en liten bok med tittelen «Hva ville Jesus gjort?» Den handlet om et ungt menneske som bestemte seg for at han i alle

Detaljer

En reise i Randesund og ut i verden!

En reise i Randesund og ut i verden! Er du med? En reise i Randesund og ut i verden! Kursen er satt. Randesund misjonskirke legger ut på en spennende reise. I årene fram mot 2020 skal vi sammen bevege oss i retning av å bli et utadrettet

Detaljer

Ved starten av konfirmasjonstiden fremstilles konfirmantene for menigheten i en gudstjeneste.

Ved starten av konfirmasjonstiden fremstilles konfirmantene for menigheten i en gudstjeneste. Bønner til konfirmasjonstidens gudstjenester Kirkerådet har i februar 2002 i samsvar med reglene for liturgisaker vedtatt nye bønner for gudstjenestene i konfirmasjonstiden som liturgisk forsøkssak. 1.

Detaljer

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 Elverum ungdomsskole Fag: KRLE Skole: Elverum ungdomsskole Klasser: 10A, 10B, 10C og 10D Faglærere: Hanne Norun Solberg, Iselin Skavern, Silje Hafslund,

Detaljer

LOVER FOR MISJONSKIRKEN NORGE

LOVER FOR MISJONSKIRKEN NORGE LOVER FOR MISJONSKIRKEN NORGE 1 FORMÅL OG VISJON 1.1 FORMÅL Misjonskirken Norge (MKN) er en sammenslutning av kristne menigheter og foreninger. Formålet er å virke for Guds rikes vekst og utbredelse innenfor

Detaljer

i den hellige dåp. I dåpen tar Gud imot oss og forener oss med den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus.

i den hellige dåp. I dåpen tar Gud imot oss og forener oss med den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus. Ordning for Dåp i hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet 2017 1 Mottakelse til dåp L I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. ELLER L I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn: Vår skaper,

Detaljer

likeverd inkludering tilrettelegging

likeverd inkludering tilrettelegging Den norske kirkes betjening av mennesker med utviklingshemning likeverd inkludering tilrettelegging Uttalelse fra Kirkerådet november 2009 Vedtak fra Kirkemøtet april 2012 DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet Kirkerådet

Detaljer

Uttalelse om endetidslæren og israelsspørsmålet

Uttalelse om endetidslæren og israelsspørsmålet Uttalelse om endetidslæren og israelsspørsmålet Salem Misjonsmenighet, Kristiansand, 2003 Forfattet av Reidar Salvesen og Lars Råmunddal, 2003 Innledning Enhet i det sentrale, frihet i det perifere og

Detaljer

Visjon: Guds barns enhet og menneskers frelse

Visjon: Guds barns enhet og menneskers frelse Hvem er vi? Visjon: Guds barns enhet og menneskers frelse Denne formuleringen har fulgt oss helt siden stiftelsen av Misjonsforbundet i 1884, og den er like viktig og relevant i dag. Visjonen oppsummerer

Detaljer

Kode/emnegruppe: KRL 100 Kristendom, religion og livssyn

Kode/emnegruppe: KRL 100 Kristendom, religion og livssyn Kode/emnegruppe: KRL 100 Kristendom, religion og livssyn Kode/emne/studiepoeng: KRL 101 Bibelen (10 studiepoeng) Dato: onsdag 25.mai 2011 KL: 09:00 Redegjør for tekst- og kanonhistorien til Det gamle Testamente

Detaljer

Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41.

Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41. Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41. Domssøndagen heter denne søndagen. At det er siste søndag i kirkeåret minner oss om at alt en dag skal ta slutt. Selv om kirkeåret i seg selv er en sirkel

Detaljer

NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBAND

NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBAND IL NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBAND j Je;1/....... Q 3 1 i4........., f Det Kongelige Kultur- og Kirkedepartement Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Oslo, 27.11.2006 Staten og Den norske kirke - Høring Hovedstyret

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

Å være luthersk er å være økumenisk

Å være luthersk er å være økumenisk Harald Hegstad Å være luthersk er å være økumenisk Innledning på seminar om Den norske kirke som evangelisk-luthersk kirke i en økumenisk kontekst, Kirkemøtet i Tønsberg 7. april 2011 Hva betyr det at

Detaljer

Fag: Godhet, diakoni og sosial transformasjon

Fag: Godhet, diakoni og sosial transformasjon Fag: Godhet, diakoni og sosial transformasjon Forma let med faget Godhet og barmhjertighetsarbeid var sentrale elementer i livet og gjerningen til Jesus Kristus slik vi møter ham i Det nye testamentes

Detaljer

Undervisningen om Den Bibelske Menighet, tilhører også en av hovedpilarene i Bibelen.

Undervisningen om Den Bibelske Menighet, tilhører også en av hovedpilarene i Bibelen. En BIBELSK Menighet. Undervisningen om Den Bibelske Menighet, tilhører også en av hovedpilarene i Bibelen. Guds plan med menigheten, er at den skal være en familie med omsorg og hjelp, og et sted hvor

Detaljer

Hvem var Peter? (1) Simon sønn av Johannes, levde år 1-64 fisker med base i Kapernaum gift og hadde familie. var ca. 30 år ble disippel av Jesus fikk nytt navn av Jesus: Peter - Klippen Hvem var Peter?

Detaljer

Curriculum Vitae, Lars Råmunddal, april 2015 CURRICULUM VITAE. LARS RÅMUNDDAL Dosent, Ph.D.

Curriculum Vitae, Lars Råmunddal, april 2015 CURRICULUM VITAE. LARS RÅMUNDDAL Dosent, Ph.D. CURRICULUM VITAE LARS RÅMUNDDAL Dosent, Ph.D. 1. Personlig Født: 4. mars 1949 Adresse: Odderhei Terrasse 7, 4639 Kristiansand. Telefoner: (J) 40021645, (M) 48177603. E- mail: raamunddal@ansgarskolen.no.

Detaljer

SØKNAD OM MEDLEMSKAP I DET NORSKE BAPTISTSAMFUNN

SØKNAD OM MEDLEMSKAP I DET NORSKE BAPTISTSAMFUNN Det Norske Baptistsamfunn ved konstituert generalsekretær Arild Harvik Micheletsvei 62c 1367 Stabekk Oslo, 10.06.2010 SØKNAD OM MEDLEMSKAP I DET NORSKE BAPTISTSAMFUNN The Gospel for All Nations (GFAN)

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? (skrevet av Inge Flaat, Nedenes Bedehus, Normisjon; http://www.nedenesbedehus.no) Interessen for åndelige fenomener ser ut til å være betydelig. Det har blitt viktig å omgi seg

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

Som menighetsbevegelse ønsker DNB å satse målrettet for å nå denne visjonen.

Som menighetsbevegelse ønsker DNB å satse målrettet for å nå denne visjonen. 14a I/2013 LM Strategier for Det Norske Baptistsamfunn Innledning Et fellesskap av levende, grepet av Kristus, midt i verden med evangeliet er visjonen til Det Norske Baptistsamfunn (DNB), vedtatt i 1994.

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Lover for Det evangelisk-lutherske stift i Norge, utg. 3.0.4, s. 1. Lover for Det evangelisk-lutherske stift i Norge

Lover for Det evangelisk-lutherske stift i Norge, utg. 3.0.4, s. 1. Lover for Det evangelisk-lutherske stift i Norge Lover for Det evangelisk-lutherske stift i Norge, utg. 3.0.4, s. 1 Lover for Det evangelisk-lutherske stift i Norge Gitt av fellesmøtet av styrene for Valgmenighetene i Balsfjord og Tromsø, Den lutherske

Detaljer

Kartlegging av kjønnsfordelingen i styrene i 185 pinsemenigheter.

Kartlegging av kjønnsfordelingen i styrene i 185 pinsemenigheter. Kartlegging av kjønnsfordelingen i styrene i 185 pinsemenigheter. Spørsmålet om det skal stilles nye vilkår for tilskudd til tros- og livssynssamfunn har blitt reist av ulike utvalg, politiske partier

Detaljer

HELHETLIG OG MÅLRETTET MENIGHETSUTVIKLING.

HELHETLIG OG MÅLRETTET MENIGHETSUTVIKLING. HELHETLIG OG MÅLRETTET MENIGHETSUTVIKLING. ULIKE STRATEGISKE TILNÆRMINGER TIL MENIGHETSUTVIKLING I LYS AV EN HOLISTISK OG MISJONAL EKKLESIOLOGI Av Lars Råmunddal Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Ulike

Detaljer

Reform av kirkens gudstjenesteliv Forslag til ny dåpsliturgi

Reform av kirkens gudstjenesteliv Forslag til ny dåpsliturgi Forslag til ny dåpsliturgi MOTTAKELSE L Vi skal feire dåp i Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn. Med takk og glede kommer vi med NN/disse barna til Gud, som har skapt oss i sitt bilde. Ved vann

Detaljer

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD!

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Et kristent svar på Det ondes problem Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Utgangspunktet i den kristne tro er at Gud er en levende og personlig

Detaljer

Kristen forkynnelse for barn

Kristen forkynnelse for barn Forkynnelsen for barn. I dag blir Gud ofte fremstilt som den snille og ufarlige store Pappan i himmelen. Den maskuline side ved Gud blir nedtonet. Guds hellighet blir nedtonet. Syndens alvor blir nedtonet.

Detaljer

Leder kjenn deg selv.

Leder kjenn deg selv. Nevn fem positive egenskaper ved deg selv - egenskaper som du tror kan være gode å ha i en lederposisjon: Hvilke typer arbeid tror du selv at du i dag fungerer bra i? Skriv ned de fem typene i prioritert

Detaljer

Kirkelov bok.book Page 9 Tuesday, January 30, 2007 12:18 PM. Innledning

Kirkelov bok.book Page 9 Tuesday, January 30, 2007 12:18 PM. Innledning Kirkelov bok.book Page 9 Tuesday, January 30, 2007 12:18 PM Innledning Når Den norske kirkes rettsgrunnlag igjen er under debatt ved begynnelsen av et nytt århundre, er det mye som tyder på at Den norske

Detaljer

HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN?

HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? 1 HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? Hvilken religion er størst i verden og hvor mange tilhengere har den? Side 96, linje 1 og 2. Hvilke tre hovedgrupper er kristendommen delt i? Side 97, de tre punktene.

Detaljer

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn.

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn. Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Fag: RLE Hovedområder Kompetansemål Grupper av kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse

Detaljer

FYLLINGSDALEN MENIGHET

FYLLINGSDALEN MENIGHET FYLLINGSDALEN MENIGHET ORDNING FOR DÅP Dåpsbarna med foreldre og søsken går inn i prosesjon når gudstjenesten starter, til sitteplasser på første rekke. Dåpen kommer etter GLORIA-leddet i gudstjenesten,

Detaljer

Kirke for åringer ekklesiologiske utfordringer i norsk kontekst

Kirke for åringer ekklesiologiske utfordringer i norsk kontekst Professor Harald Hegstad Det teologiske Menighetsfakultet Kirke for 18-30-åringer ekklesiologiske utfordringer i norsk kontekst Innlegg på konferanse 17. 18. april 2008 Innledning: Hva er kirken? Jeg har

Detaljer

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i Høy Finner fram til sentrale skrifter i Bibelen om en gitt person eller hendelse.

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Johannes i kapittel 1:

Det står skrevet hos evangelisten Johannes i kapittel 1: Preken juledag i Fjellhamar kirke 25. desember 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Johannes i kapittel 1: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var

Detaljer

«Kirken mot en felles visjon»

«Kirken mot en felles visjon» Utkast til høringssvar fra Den norsk kirke Til Faith and Order-dokument nr. 214, Geneve, KV 2013 «Kirken mot en felles visjon» KR 62.1/15 Innledning Den norske kirke (Dnk) ønsker å uttrykke en stor takk

Detaljer

Metodismen. Oppgave i KGR102 V07 NLA. Forfattet av Olav Andreas Sæther. 2007. Metodistkirkens framvekst og hva som særpreger dette kirkesamfunnet.

Metodismen. Oppgave i KGR102 V07 NLA. Forfattet av Olav Andreas Sæther. 2007. Metodistkirkens framvekst og hva som særpreger dette kirkesamfunnet. Metodismen. Oppgave i KGR102 V07 NLA. Forfattet av Olav Andreas Sæther. 2007. Metodistkirkens framvekst og hva som særpreger dette kirkesamfunnet. Innhold Innledning s.3 Begynnelsen s.3 Felles arv og historie

Detaljer