Redegjørelse fra Den Nyapostoliske Kirke

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Redegjørelse fra Den Nyapostoliske Kirke"

Halfdan Eggen
9 år siden
Visninger:

1 Den Nyapostoliske Kirke Internasjonal, Zürich 24. Januar 2006 Oversettelsen av «Stellungnahme» Das Verständnis von Heil, Exklusivität, Heilsnotwendigkeit des Apostelamtes und Nachfolge in der Neuapostolischen Kirche» Redegjørelse fra Den Nyapostoliske Kirke Vår oppfatning av frelsen, kirkens eksklusive stilling, apostelembetets nødvendighet for frelsen og etterfølgelsen i Den Nyapostoliske Kirke Den Nyapostoliske Kirke i Norge Postadresse: Besøksadresse: Postbanken: Organisasjonsnr.: Postboks 5106 Gamle Kongevei 1 Telefon: +47) N-7447 Trondheim N-7043 Trondheim Telefax: (+47)

Neuapostolischen Kirche» Redegjørelse fra Den Nyapostoliske Kirke Vår oppfatning av frelsen, kirkens eksklusive stilling, apostelembetets nødvendighet for

2 1. Frelsen 1.1 I Den Hellige Skrift blir begrepet «frelse» brukt i betydningen redning, bevarelse og forløsning. I Det gamle testamente ble håpet om frelse i tidens løp fremhevet stadig tydeligere m.h.t. den forventede Messias. I Det nye testamente er begrepet fullt ut fokusert om Jesus Kristus. Han er Frelseren og redningsmannen (Ap.gj. 4:12) og også frelsens formidler (Hebr. 8:6; 9:15: 1. Tim. 2:5). Til syvende og sist er han selv frelsen (Ap.gj. 13:47 sett i sammenheng med Jes. 49:6). 1.2 Frelsen i Kristus bygger på at Han ble menneske som uttrykk for Guds kjærlighet til alle mennesker Hans offerdød og oppstandelse utsendelsen av Den Hellige Ånd og dens gjerning 1.3 For oss mennesker kommer frelsen av Kristi offer, og bevirker frigjøring fra synden, opphør av den varige atskillelse fra Gud og det evige fellesskap med Ham. 1.4 Ved fellesskapet med Jesus Kristus i ord og sakrament erfarer den troende frelsen allerede i nåtiden. Gjennom dette skjer forberedelsen til den evige frelse, deltakelsen i Guds herlighet. 1.5 Ifølge Den Hellige Skrifts vitnesbyrd skjer formidling av frelsen i den tidsepoke av Guds frelsesplan som tilhører nåtiden, gjennom apostelembetet som har til oppgave å forkynne Guds ord og gi sakramentene. 1.6 Målet for frelsens formidling er å samle Kristi brud, samt dens forberedelse for Herrens gjenkomst og deltakelsen i Lammets bryllup. Den evige frelse for bruden som har tatt imot frelsestilbudet i troen, ligger i å oppnå det evige fellesskap med Gud allerede på Herrens dag. 1.7 I de følgende avsnitt av frelsesplanen vil frelse oppleves på en annen måte: I sammenheng med den store trengsel gir Gud frelse til martyrene: De mottar Jesu nåde (anskueliggjort gjennom bildet av den hvite kjortel Johs. åp. 7:13), tar del i den første oppstandelse og regjerer som prester med Kristus i tusen år. På dommedag gir Gud enda en gang frelse gjennom sin Sønn, ved at alle sjeler som da blir stående for Gud, har evig fellesskap med Ham i det nye skaperverket. 1.8 Frelsens måte og omfang er altså formet på forskjellig vis i de ulike epokene av Guds frelseshistorie. Guds vilje til redning er det som står over alt: Han vil at alle mennesker skal bli hjulpet. Den Nyapostoliske Kirke i Norge Side 2 av 6

2:5). Til syvende og sist er han selv frelsen (Ap.gj. 13

3 2. Har Den Nyapostoliske Kirke en eksklusive stilling? 2.1 Ordet «eksklusivitet» stammer fra det latinske ord excludere (=stenge ute), og betyr i alminnelig språkbruk «utelukket», «særegen», «enestående», «fornem». 2.2 Ved å studere de ulike trossamfunn og i den teologiske diskusjon som pågår, forstår man med ordet «eksklusivitet» å se bort fra eller utelukke at noe annet kirkesamfunn enn det egne er berettiget til å formidle frelsen. I denne forbindelse taler man gjerne om et kirkesamfunns «absolutistiske krav». 2.3 I denne forbindelse blir Den Nyapostoliske Kirke med sine apostler ofte bebreidet for å ha en eksklusive posisjon, i det det oppfattes slik at den utelukker alle ikke nyapostoliske fra frelsen, slik at de er utlevert til evig fortapelse. 2.4 Denne bebreidelse er unyansert i denne form, og gir grunnlag for misoppfatning. For det ene har apostlene som oppdrag og fullmakt fra Herren å tilby frelsen til alle. Det er ikke apostelembetets oppgave å utelukke noen fra frelsen eller å bedømme andre trossamfunn. For det andre skjer formidling av frelsen, slik det er nevnt foran, innenfor forskjellige epoker av Guds frelsesplan, på ulike måter, og delvis utenfor apostelembetets virksomhet: For forberedelsen av brudemenigheten er apostelembetets virksomhet uunnværlig. Om det vil være unntak m.h.t. til å bli tatt imot på Herrens dag, ligger i Guds suverene avgjørelse Spørsmålet om Den Nyapostoliske Kirkes og dens apostlers eksklusive stilling i den store trengselens tid, er irrelevant ettersom apostelembetet da ikke vil være virksomt. Likevel vil martyrene fra denne tid oppnå evig frelse De samme vurderinger gjelder også for det tusenårige fredsrike og for dommedag. 2.5 Det som er sagt ovenfor (spesielt pkt og 2.4.3) gjør det tydelig at ifølge vår lære, som har dype framtidsrettede (eskatalogiske) elementer, kan alle mennesker til slutt oppnå frelse, også om de ikke har vært tilsluttet den Nyapostoliske Kirke. Dette uttrykker Guds vilje til å hjelpe alle mennesker. Det er altså ikke riktig å betegne den Nyapostoliske Kirke som «alene saliggjørende». 2.6 Vår tro på at apostelembetet er uunnværlig for brudemenighetens forberedelse, utelukker ikke at det også utenfor Den Nyapostoliske kirke, d.v.s. i andre trossamfunn som i sannhet bekjenner Kristus, finnes Den Nyapostoliske Kirke i Norge Side 3 av 6

2 Ved å studere de ulike trossamfunn og i den teologiske diskusjon som pågår, forstår man med ordet «eksklusivitet» å se bort fra eller utelukke at noe annet kirkesamfunn enn det egne er berettiget

4 mangfoldige elementer av sannhet. I denne forstand virker Den Hellige Ånd også utenfor Den Nyapostoliske Kirke. 2.7 Uaktet disse vurderinger kjenner vi likevel til et absolutt krav som rommes i det som Guds Sønn sier om seg selv: Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg» (Johs. 14:6). Dette kravet kommer også til uttrykk i apostelen Peters uttalelse: «Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved.» (Ap.gj. 4:12). Til tross for denne klare orientering på Guds Sønn, holder vi det for nødvendig å leve i fred og godt naboskap med alle verdens religioner. Derfor avviser vi enhver form for religiøs fanatisme og fundamentalisme. Den Nyapostoliske Kirke i Norge Side 4 av 6

14:6). Dette kravet kommer også til uttrykk i apostelen Peters uttalelse: «Og det er ikke frelse i noen annen.

5 3. Apostelembetet en nødvendighet for frelsen 3.1 Med dette uttrykkes at apostelembetet er uunnværlig for å oppnå frelsen i Kristus. Spørsmålet om dette gjelder bare for den tidsperiode innenfor frelseshistorien hvor apostelembetet er virksomt for forberedelsen av brudemenigheten. 3.2 Apostelembetets uunnværlighet resulterer for det første i den kjensgjerning at Jesus har innstiftet bare dette embetet og utrustet det med tilsvarende fullmakter. Dessuten blir apostelembetets uunnværlighet støttet gjennom det bibeliske vitnesbyrd i det som apostlene gjorde, for eksempel at Ånden ble gitt i Samaria og Efesos (se Ap.gj. 8:14 ff. og 19:1 ff.). 3.3 I sammenheng med dette er det vår trosoverbevisning at apostelembetet historisk sett har eksistert ikke bare én gang, men igjen ble oppreist av Gud i det 19. århundre for å forberede brudemenigheten på Kristi gjenkomst. Om det vil finnes noe unntak m.h.t. å bli tatt imot på Herrens dag, ligger i Guds suverene avgjørelse. Den Nyapostoliske Kirke i Norge Side 5 av 6

2 Apostelembetets uunnværlighet resulterer for det første i den kjensgjerning at Jesus har innstiftet bare dette embetet og utrustet det med tilsvarende fullmakter.

6 4. Etterfølgelse 4.1 Når det gjelder etterfølgelsen, reiser alltid dette spørsmål seg: - Hvem følger vi etter Jesus, apostlene, embetsbærerne? 4.2 Sentralt i den kristne etterfølgelse står Jesus Kristus! Han oppfordrer selv til etterfølgelse (se Luk. 9:23). Å etterfølge ham er nødvendig for frelsen (se Matt. 19:16 21). Dette blir også understreket av den kjensgjerning at et vesentlig kjennetegn ved de er: «Det er de som følger Lammet hvor det så går» (Johs. åp.14:fra 4). 4.3 Å etterfølge Jesus Kristus betyr for det første å orientere seg alvorlig etter Jesu liv og vesen. Allerede i dette ser vi en bekjennelse for Herren. 4.4 Uadskillelig sammenbundet med etterfølgelsen hører også å gi akt på hans vilje i alt. I hans vilje ligger blant annet at hans apostler skal samle og forberede brudemenigheten på hans gjenkomst (se 2. Kor. 11:2). I denne tankegangen finner etterfølgelsen sitt konkrete utslag ved at man etterfølger de apostler som han har utsendt. Denne sammenhengen gjør Guds Sønn tydelig når han sier: «Den som tar imot dere, tar imot meg» (Matt. 10:40 se også Johs. 13:20). 4.5 Om å etterfølge apostlene sier apostelen Paulus: «Bli mine etterfølgere, likesom jeg etterfølger Kristus!» (1. Kor. 10:33). Det samme prinsippet gjelder også for etterfølgelsen av de embetsbærere som apostlene ordinerte. 4.6 Dette gjelder for oss alle: «Kom i hu deres veiledere, de som har talt Guds ord til dere! Legg merke til den utgang deres livsferd fikk, og følg etter dem i deres tro» (Hebr. 13:7). 4.7 Etterfølgelse i denne betydning faller lett når man ikke ser på det som å underordne seg en menneskelige autoritet, men erkjenner embetsbæreren som en gave fra Gud. 4.8 Begrunnelsen for all etterfølgelse ligger for oss i at den i alle tilfeller er rettet mot Kristus. Zürich 24. Januar 2006 Den Nyapostoliske Kirke i Norge Side 6 av 6

Dette blir også understreket av den kjensgjerning at et vesentlig kjennetegn ved de 144 000 er: «Det er de som følger Lammet hvor det så går» (Johs. åp.14:fra 4)

Like dokumenter

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. DÅP 1. Forberedelse L I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. Med takk og glede tar menigheten imot barnet/barna som i dag skal bli døpt i Guds hus. Gud har gitt oss livet og skapt oss til fellesskap