Hva er menighet og hvorfor menighetsutvikling?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva er menighet og hvorfor menighetsutvikling?"

Transkript

1 Hva er menighet og hvorfor menighetsutvikling? Av Lars Råmunddal Innhold Innledning... 2 Menighetens to dimensjoner og dens doble kontekst... 2 Hva handler menighetens to dimensjoner om?... 2 Hva er forholdet mellom menighetens to dimensjoner?... 3 Hva handler menighetens doble kontekst om?... 4 Fokus på den lokale menighet... 5 Et forsøk på en definisjon... 5 Det lokale fokus og vår tid... 6 Hvorfor menighetsutvikling?... 7 Begrunnelse for menighetsutvikling som en planlagt og varig prosess... 7 Vanlige innvendinger mot menighetsutvikling... 8 Konklusjon Litteratur

2 Innledning Hva er menighet og hvorfor menighetsutvikling er altså de to spørsmålene vi skal forsøke å gi begrunnede svar på i dette kapitlet. Og det er faktisk ikke likegyldig i hvilken rekkefølge man besvarer spørsmålene. Spørsmålet om hva menighetsutvikling er og kanskje også hva det bør være kan nemlig bare besvares på en holdbar og velbegrunnet måte om man først svarer på spørsmålet om hva menighet egentlig er. I denne bokens gjennomgang av hva menighet er, kommer vi til å tale om menighetens to dimensjoner og dens doble kontekst, jf. fig. 1. Og denne framstillingen av menighetens to dimensjoner og de to kontekstene som den lokale menighet står i, vil bli viktige både i beskrivelsen av hva en kristen menighet er og drøftingen av hvorfor det er viktig å satse på en planlagt og målstyrt utvikling av menigheten. Men før vi sier mer om dette, vil det være viktig å rette spørsmålet om hva menighet er til Det nye testamentet. Menighetens to dimensjoner og dens doble kontekst Hva handler menighetens to dimensjoner om? I all teologisk og bibelsk forståelse av menigheten eller kirken, står erkjennelsen om dens dobbelte karakter eller dens to dimensjoner sentralt. Menigheten/kirken har ut fra det bibelske vitnesbyrd en åndelig-teologisk karakter slik foregående korte bibelteologiske gjennomgang av menighetsbegrepet har vist. Denne dimensjon ved menigheten handler om at den er en Gudskapt størrelse i denne verden og et sted der Herren åpenbarer seg i dag. Men menigheten/kirken har også en menneskelig, en sosiologisk, side eller dimensjon. Som menneskelig og sosiologisk størrelse er menigheten til stede i tid og rom, og den består av ordinære mennesker som gir menigheten en form og en struktur som er preget av en bestemt tid og kultur. Allerede det i greske ordet, ekklesía, som vi oversetter med menighet/kirke, ligger et ordnende element. Ordet ekklesía betyr egentlig å kalle ut, eller utkalt. I dette ligger at menigheten består av en samling mennesker som har kommet sammen av en helt bestemt hensikt. Jesus samlet, som vi vet, disipler rundt seg som han underviser og som han gir bestemte oppgaver. Også dette et tidlig tegn på ordning, organisering. Det samme gjelder handlinger som dåp og nattverd. Endelig ser vi at menighetene i nytestamentlig tid får sine egne ledere med ansvar innenfor lære/ undervisning, omsorg og misjon. Allerede i NT ser vi at det ved siden av den karismatiske struktur med nådegaver og Åndsgaver som funksjoner og tjenester på menighetslegemet, fantes en mer institusjonell tjenesteordning, der eldstetjeneste og forstanderoppgaver utgjorde strukturen (jf. Baasland 1993) I etterapostolisk tid ser vi at den institusjonaliserende utviklingen av kirken skyter fart. Embets- og tjenestestrukturen bygges ut og biskopene får større makt. Det er vanlig å ha to forskjellige vurderingsmåter av det som skjedde i denne overgangen fra nytestamentlig til etterapostolisk tid. Enten legger en vekt på kontinuiteten, på en slik måte at praksis i etterapostolisk tid blir en ufrakommelig videreføring av elementer i urkristendommen, eller man legger vekt på at menigheten i etterapostolisk tid skal ha gått inn i en forfallsprosess. (Hvalvik/Stordalen 1999:277). Kirken skal ha utviklet seg i katolsk retning, noe som innebærer økt sakramentalisering, gjerne på bekostning av det personlige element i kristentroen. Den økte embetsorienteringen har vi allerede vært inne på, og denne 2

3 innebærer en utvikling på bekostning av den frie karismatikk, som man igjen mener er noe av kjennetegnet nytestamentlig og særlig paulinsk menighetforståelse. 1 En alternativ vurdering av utviklingen fra nytestamentlig til etterapostolisk menighetsliv og menighetspraksis ligger et sted midt imellom forfallsteoriene og den positive kontinuitetstenkningen. Det er helt klart at det er snakk om en kontinuitet. Men kontinuiteten ligger ikke nødvendigvis i verken i ytre ordninger eller i en bestemt læreform, men i at mennesker under skiftende kirkelige forhold helt fra aposteltiden av ved Ordet og Ånden har fått del i det samme Kristusliv og den samme livskraft som de første kristne fikk del i. Ser vi på kirkelandskapet i dag, ser vi en høyst variert flora av ulike menighets- og virksomhetsformer, ledelsesstrukturer og ulike utgaver av kirke- og menighetsordninger. Noen er det vi kaller episkopale, andre presbyterianske eller synodale og atter andre er kongregasjonalistiske i sin struktur og i sin forståelse av hvordan menigheten skal organiseres. Noen er det vi vil kalle autoritære, mens andre er mer demokratiske i sin ordning. Noen er ganske faste i sin form, mens andre legger stor vekt på frihet i formene. Men felles for dem alle er at de ønsker å begrunne sin kirke- eller menighetsordning ut fra Det nye testamentet.. Felles for alle utgaver at kirkelige organisasjonsformer og strukturer er også at de i stor grad er historisk og sosiologisk betinget. Ingen av dem kan hente sine strukturer og former direkte ut av Det nye testamentet, selv om det finnes dem som mener at dette går an. (jf. Råmunddal 1991:65-75). Hva er forholdet mellom menighetens to dimensjoner? Nå kan det være en krevende øvelse å tenke disse to dimensjonene sammen, og man vil også finne at det tenkes noe forskjellig om dette. Et syn handler om at en betrakter menigheten/kirken som åndsskapt størrelse som den primære og viktigste virkelighet, mens det menneskelige fellesskap nærmest ender opp som en slags skinnvirkelighet. Relatert til vår drøfting i kap. XX om forståelsen av den bibelske betegnelse Kristi kropp brukt om menigheten/kirken, tilsvarer dette synet den forståelsen av Kristi kropp der betegnelsen egentlig handler om den sanne usynlige kirke som alle (sanne) troende er en del av, mens den synlig og virkelige kirke er en ufullkommen størrelse. Dette synet som betrakter forholdet mellom menigheten eller kirken som en eller annen form for dobbel virkelighet, finnes representert hos markerte teologer som Barth og Bonhoeffer (jf. Hegstad 2009:27) og det har til en viss grad preget ekklesiologien til menigheter og kirkesamfunn på det som er blitt kalt reformasjonens venstreving 2. Denne forståelsen av kirken som dobbel virkelighet, gjør at synet med en viss rett kan karakteriseres som dualistisk. Et annet syn handler ikke om at det menneskelige fellesskap utydeliggjøres eller usynliggjøres, men at det nærmest blir selve saken. Hovedfokus blir satt på det konkrete menneskelige fellesskap som står i en trosrelasjon til Herren. Det spesielle med kirken blir som M. Halvorsen Hougsnæs sier, at kirken kvalifiseres som kirke gjennom sin gudsrelasjon og som det fellesskap som hører Herren til, (HPT 2/2004:20). Kirken er derfor ikke å forstå som guddommelig eller som en kombinasjon av både 1 Til en kort presentasjon av den såkalte tidligkatolisismen, se Hvalvik og Stordalen 1999:277. Begrepet tidligkatolisisme er et begrep som enkelte forskere har brukt særlig i forbindelse med beskrivelsen av det man oppfatter som en forfallsprosess i den tidlige kirke. 2 Til begrepsbruken reformasjonens venstreving, jf. Råmunddal 1991:65-67, og generelt til inndelingen av kristenhetens samfunn i en høyre og venstre fløy, jf. Molland 1961:

4 guddommelig og menneskelig i inkarnatorisk forstand, (ibid.). Og Halvorsen Hougsnæs mener at det er dette som gjenspeiles i oldkirkens formulering om at kirken er hellig som et av kirkens grunnleggende kjennetegn. Relatert til vår drøfting i kap. XX om forståelsen av betegnelsen Kristi kropp, vil poenget med en slik betegnelse ikke være å markere menigheten/kirken som annerledes størrelse eller virkelighet, men heller at den er står i en trosrelasjon til sin Herre. Kan det førstnevnte posisjon beskrives som dualistisk, kan den sistnevnte syn etter vår oppfatning kunne betegnes som reduksjonistisk. Man står her etter vår oppfatning faktisk i fare for å få med seg en viktig side ved NTs tale om menigheten eller kirken. Vi kommer i kap. XX til å argumentere for en realistisk forståelse av betegnelsen Kristi kropp. Betegnelsen sikter faktisk til en realitet, nemlig Kristus identifiserer seg med menigheten/kirken som en samling med vanlige mennesker samtidig som han gir den del i sitt eget liv. Det å få del i det nye liv i Kristus må ikke forstås som en guddommeliggjøring eller en identitetsforandring. Det handler om samme virkelighet som før, men tilført en ny dimensjon, som bl.a. innebærer at Kristus selv er til stede i denne virkelighet. Det handler altså om noe mer en bare en ny relasjon. (Hegstad 2009:28-29). Halvorsen Hougsnæs anliggende er å argumentere mot Skjeveslands framstilling av kirken som dobbel virkelighet dvs. at kirken kan forstås (og for så vidt også framstilles i NT) som både åndelig/teologisk og organisatorisk/sosiologisk virkelighet, jf. Skjevesland 2000: Vi mener også at begrepet dobbeltvirkelighet kan være uheldig å bruke siden begrepet kan forstås i filosofisk eller ontologisk betydning, og ikke ut fra den spesifikke nytestamentlige konteksten. I stedet for å tale om kirken som dobbeltvirkelighet, taler vi heller om kirkens to dimensjoner, eller kirkens doble karakter. Og vi mener at distinksjonen mellom menighetens eller kirkens åndelige/teologiske dimensjon og dens organisatoriske/sosiologiske dimensjon bør stå sentralt ikke bare i en teologisk beskrivelse av hva menighetens- eller kirkens vesen eller identitet er, men også i beskrivelsen og forståelsen av menighetens funksjonalitet. Denne funksjonalitet handler om menighetens evne til å fungere slik den fra Guds side var tiltenkt å skulle fungere som Kristi kropp i verden der de troende har fellesskap med hverandre som lemmer på samme legeme og der de hver for seg har nådegaver og oppgaver slik menighetens gudgitte oppdrag i verden kan utføres. Dette funksjonsperspektivet utdyper vi mer i kap. XX er vi går dypere ned i den bibel-teologiske betydningen av metaforen Kristi kropp. Hva handler menighetens doble kontekst om? Men menigheten eller kirken har imidlertid ikke bare en dobbel karakter, den står også i en dobbel kontekst. Denne erkjennelse innebærer at den kristne kirke er en historisk størrelse. Den har en begynnelse, en nesten 2000-årig historie og den vil få sin avslutning når Jesus kommer igjen. På lokalt menighetsplan gjenspeiles dette på en dobbel måte: For det første kan en si at alle kristne menigheter uansett konfesjonell tilhørighet ser på opprinnelsen slik den beskrives i Det nye testamentet som en norm og for noen et forbilde for dagens menighetsliv. Dette skal vi komme tilbake til på en mer utdypende måte i et senere kapittel. Og for det andre: Enhver lokal menighet kan plasseres inn i en eller annen historisk sammenheng og kirkelig tradisjon. En luthersk menighet plasserer seg i en luthersk tradisjon tilbake til reformasjonstiden, en pinsemenighet plasserer seg gjerne i en pentekostal tradisjon tilbake til opprinnelsen på begynnelsen av 1900-tallet, osv. Dette vil vi også mer grundig komme tilbake til i et senere kapittel. Her er vårt poeng at all refleksjon om menighetens eller kirkens vesen og funksjon må ta hensyn til denne historie om man ikke skal anklages for tradisjonsløshet eller at tradisjonen blir en hindring for menigheten i forhold til å fungere slik den var tiltenkt i sin samtid. Tradisjonen gir nemlig menigheten sin identitet som historisk størrelse. 4

5 Endelig kan vi snakke om menighetens samtidskontekst. Denne handler om at den lokale menighet også er en del av en bestemt kultur, i en bestemt tid med de utfordringer og krav som hører til dette faktum. På ulikt vis påvirker også samtidskulturen både vår tenkning om menigheten og måten menigheten fungerer på. Dette vil vi også utdype nærmere i et senere kapittel. Foregående framstilling av menighetens to dimensjoner og doble kontekst kan visuelt framstilles på følgende måte: Menighetens åndelig-teologiske dimensjon Menighetens historiske kontekst MENIGHE TEN Menighetens samtids - kontekst Menighetens menneskeligsosiologiske dimensjon Fig. 1: Menighetens to dimensjoner og doble kontekst. Horisontale enkle piler markerer tidsflyt. Fokus på den lokale menighet Et forsøk på en definisjon Hovedfokus i dette arbeidet er den lokale menighet, ikke det større konfesjonelle kirkefellesskap i betydning kirkesamfunn. Begrepet lokal menighet definerer vi slik Den lokale menighet er der hvor mennesker samles i Jesu navn og erfarer at Herren er midt iblant dem - og hvor mennesker som tror på Jesus Kristus som frelser og Herre og som tilber Faderen, Sønnen og Ånden, samles for å tilbe den treenige Gud, for å høre Guds ord og dele de troendes fellesskap, hvor de tjener hverandre med de naturgaver og nådegaver som er gitt den enkelte og der hvor man forenes i det oppdrag som Jesus Kristus har gitt sin menighet å bringe evangeliet til alle mennesker. Det er flere kriterier står i denne definisjonen sentralt for bestemmelsen av den lokale menighet, som troskriteriet, samlingskriteriet og oppdragskriteriet som vi straks skal si litt mer om. Men det man kanskje kan kalle det grunnleggende kriteriet i menighetsdefinisjonen er det Jesus taler om i Matt 18:20, der han sier: For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem. Dette kriteriet kan man kan kalle tilstedeværelseskriteriet. Det er nemlig Jesu nærvær som gjør den lokale samlingen av mennesker til menighet i egentlig forstand. Volf sier under henvisning dette ordets betydning for free church teologen John Smyth ( ) sin menighetsforståelse: 5

6 Where two or three are gathered in Christ s name, not only is Christ present among them, but a Christian church is there as well, perhaps a bad church, a church that may well transgress against love and truth, but a church nonetheless. (Volf 1998:135). Troskriteriet handler om et av de mest sentrale temaene i Det nye testamentet nemlig at frelsens gave som gis gjennom Jesus Kristus tas imot i tro, jf. eksempelvis: Matt 9:22; Joh 3:15-18; Apg 3:16; 4,4; Rom 1:5 og 17. I den første kristne menighet førte tro på Jesus til omvendelse og dåp og opptakelse i menighetsfellesskapet, jf. Apg 2:38; 8:12.38; 9:18; 10:48; 16:15; 16:33. Tro, omvendelse og dåp er da også sentrale begreper og kriterier i menighetsforståelsen for alle kristne kirkesamfunn selv om teologien man legger i enkeltbegrepene og forholdet mellom dem, er noe forskjellig. Samlingskriteriet står sentralt i lokalmenighetsdefinisjonen, noe som vi mener hele NT s menighetsforståelse avspeiler. I Matt 18:20 gir Jesus følgende løfte: For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem. Dette Jesus-ordet er på mange måter et grunnord i hele den kristne forståelse av hva den kristne menighet og kan sies å være et nøkkelsted for ekklesiologisk tenkning helt siden oldkirken, (jf. Hegstad 2009:19; Volf 1998:135ff.). Hos Paulus betones også det vi her kaller samlingskriteriet, jf. for eksempel uttrykket når dere kommer sammen i 1 Kor 14:26. Endelig er det vi her kaller oppdragskriteriet med i definisjonen. Dette for å markere at evangelisering og misjon må forstås som en del av kirkens eller menighetens vesen eller identitet, og ikke bare som en aktivitet blant andre aktiviteter, jf. Matt 28: I dag snakker man gjerne om misjonal menighet når dette aspektet ved menighetens identitet skal framheves. Termen misjonal eller eng. missional draws attention to the essential nature and vocation of the church as God s called and sent people, sier Gibbs (2000:51). Gibbs understreker også at en misjonal menighet er en menighet som forstår seg selv as the instrument of God s mission inn i den kulturen den er den del av. Det lokale fokus og vår tid Vårt fokus i denne boken er altså den lokale menighet. Og man kan si at det noe tidstypisk ved interessen for det lokale plan som man kan registrere i dag. It seems to me that we are standing in the middle of a clear and irreversible process of congregationalization of all Christianity, sier Miroslav Volf (1998:13). Denne kongregasjonaliseringen, som altså handler om et tiltagende fokus på det lokale kirkelige plan framfor tradisjonelle kirkelige modeller, foregår ifølge Volf både i protestantiske kirkesamfunn og i den katolske og ortodokse kirke (1998:12-13). Volf siterer også Harvey Cox som formulerer spørsmålet om hvordan kirkeledere vil håndtere spørsmålet om a restless spiritual energy som dukker opp nedenfra i samfunnet og som truer med å bryte ned tradisjonelle måter å tenke kirkelig organisering og ledelse på. 3 Og det er faktisk ikke vanskelig å registrere en slik tiltagende rastløs åndelig energi, for å bruke Cox ord, som finnes i svært mange religiøse miljøer i dag. Dette har etter vår oppfatning sammenheng med at mange lokale menigheter opplever at det arbeidet man står midt oppe i svarer dårlig til de behov som faktisk finnes både internt i menigheten og i menighetens lokale omgivelser. Ofte oppleves dette som at menighetens virksomhet er lite relevant både for egne medlemmer og mennesker på utsiden av fellesskapet. Og når det er sagt, har vi egenlig også begynt å svare på spørsmålet hvorfor menighetsutvikling? 3 Volf siterer Harvey Cox bok: The Silencing of Leonardo Boff: The Vatican and the Future of World Christianity, Oak Park: Meyer Stone, 1988:17 6

7 Hvorfor menighetsutvikling? Begrunnelse for menighetsutvikling som en planlagt og varig prosess Det er naturlig ut fra foregående framstilling av hva menighet egenlig er å stille spørsmålet: Hvorfor er egentlig menighetsutvikling som en planlagt og varig prosess nødvendig? Vi mener at det ikke finnes et enkelt og entydig svar på dette spørsmålet, nettopp fordi en menighet er en mangfoldig sak. Men foregående framstilling av menighetens to dimensjoner og doble kontekst kan hjelpe oss også i forståelse av hvorfor menighetsutvikling kan være både nødvendig og viktig. Med utgangspunkt i det vi ovenfor har kalt menighetens historiske kontekst kan det ligge opp til flere incitament til menighetsutvikling. Det faktum at den enkelte menighet på en eller annen måte er konfesjons og tradisjonstilknyttet, innebærer også at menigheter som alle andre menneskelige fellesskap står i fare for å stivne i sin tradisjon og dermed bli lite funksjonelle ut fra nye forutsetninger og behov. Man kan også se et incitament til menighetsutvikling om man sammenligner dagens menighetsliv med det historiske startpunktet for den kristne menighet. Her snakker vi om den nytestamentlige beskrivelse av de første kristne menighetenes liv og utvikling. Denne beskrivelse har opp gjennom historien vært en stor inspirasjonskilde for mange kristne, menigheter og kirker. For en del kristne fungerer det man kaller urmenigheten også som et ideal for menigheten også i dag. Man finner derfor i Det nye testamentets beskrivelse noe å strekke seg etter, og dermed kan dette også fungere som et motiv for å endre sider ved dagens menighetstenkning og praksis. Også om en tar utgangspunkt i menighetens samtidskontekst kan man finne gode grunner for utvikling og endring. Siden den kristne menighet har fått et oppdrag som handler om å bringe evangeliet ut til alle mennesker i alle raser, kulturer, samfunnslag, osv., må menigheten også arbeide med alt som hindrer kontakt med mennesker man er satt til å formidle det kristne budskap til. I dag taler man gjerne om behovet menighetene har for å bli mer relevant for dagens mennesker, og utvilsomt er dette et viktig anliggende. Derfor kan man si at kulturtilpasning er et utviklingsbehov for kristne menigheter. Men samtidig må det understrekes at kulturtilpasning i menighetssammenheng har sine grenser om det er slik at denne tilpasningen går på bekostning av budskapets innhold og normativitet. Derfor kan det like gjerne være behov for å utvikle en motkulturell bevissthet. I spenningen mellom historisk tradisjon og samtidens virkelighet og behov, befinner vi oss med våre menigheter i dag. Utfordringen dette gir med tanke på det menighetsutviklende arbeid har Hegstad (2003) uttrykt på følgende måte: Å være menighet er å være menighet på det sted og i den tid der man faktisk befinner seg. Det betyr at tenkning og strategier som fungerte utmerket i tidligere tider ikke uten videre fungerer i dag. Alt for ofte har vi som kirke hatt blikket bakover. I en tid i forandring må også menigheten våge å være i forandring. En strategi for menigheten i vår tid må ikke bare ha vedlikehold og bevaring for øye, ikke bare tilpasse seg forandring, men være offensiv og strategisk, selv være forandrende. (Hegstad 2003:6). Om vi videre ser på nødvendigheten for menighetsutvikling med utgangspunkt i det vi tidligere har kalt menighetens menneskelig-sosiologiske dimensjon, kan vi der finne mange grunner til å utvikle menigheten. Her snakker vi nemlig om menigheten som et menneskelig fellesskap og som organisasjon. Og siden det er slik at kristne menigheter strever med minst like mange problemer med å fungere som fellesskap og velfungerende organisasjoner som alle andre menneskelig organiserte tiltak, utgjør dette også en utfordring med tanke på menighetsutvikling. 7

8 Ser man over til den åndelig-teologiske dimensjon som også menigheten representer, vil man der finne mange ekstra incitament til å utvikle menigheten. Denne dimensjonen minner oss nemlig på at menigheten er en Åndsskapt størrelse; den er intet mindre enn Kristi kropp på jorden, den er Guds tempel, dvs. det sted der Gud har valgt å være til stede i verden. Den er det nye gudsfolk og Åndens unike fellesskap. Dette er noe menigheten er, men den skal også fungere i overensstemmelse med sin teologiske identitet. Dette gir store utfordringer i det menighetsutviklende arbeid. Et eksempel på dette kan være NT s omtale av nådegaver knyttet til menigheten. Utfordringen i dag i dag vil være å søke å forstå hva dette handler om og hvordan man eventuelt kan både oppdage og nyttiggjøre seg Åndsgavene i det menighetsutviklende arbeid. Ser man dagens menighetsliv og eventuelle behov for menighetsutvikling ut fra den enkelte menighetsmedlems synsvinkel, vil men selvfølgelig finne svært mange og ulike tanker og ideer om hva man burde gjøre og ikke gjøre. I det minste finnes det tre ulike grupper med oppfatninger og holdninger: For det første finnes det alltid en gruppe mennesker som ikke synes det er behov for å gjøre noe som helst for å utvikle menigheten. Menigheten og fellesskapet mener man fungerer bra som det alltid har vært og slik man er vandt til å ha det. For det andre finnes det noen som helst vil legge ned alt etablert menighetsliv i den form det finnes i dag og heller utvikle nye former for kristne fellesskap. Bevegelsen som går under den noe ubestemmelige betegnelsen emerging church, henter nok mye av sin drivkraft nettopp i slik tenkning. Det sammen kan man si at den såkalte huskirkebevelgelsen gjør. 4 Og for det tredje vil man se at det i de aller fleste menigheter finnes mange mennesker som ønsker å videreutvikle og fornye sin menighet innenfor den tradisjon man måtte stå i. 5 Forfatterne av denne boken deler sistnevnte gruppe menneskers ønsker og drømmer om at det i tillegg til å etablere nye menigheter og kristne fellesskap må være mulig å fornye og utvikle ulike typer menigheter tilhørende ulike kirkelige tradisjoner slik at de kan fungere bedre i pakt med sitt kall og oppdrag. Dersom det er riktig at menighetsutvikling er en så kompleks sak som det framgår av foregående framstilling, vil behovet for kompetanse i menighetsutvikling være stort. I denne boken har vi derfor som mål å utvikle kompetanse på tre områder: Vi mener at det først og fremst er viktig for alle som skal arbeide i og lede kirkelig arbeide, at man har kompetanse på å forstå hva som er spesielt og unikt med en menighet. I denne sammenheng er innsikt i menighetens eller kirkens to dimensjoner og hvordan disse står i forhold til hverandre viktig. Likedan med det vi her har kalt menighetens doble kontekst både den historiske kontekst og samtidskonteksten. Videre er det viktig med tanke på menighetsbyggende arbeid å utvikle kompetanse på spørsmålet om hvorfor menighetsutvikling er nødvendig og hva dette egentlig handler om. Endelig mener vi det vil være avgjørende om menighetsutvikling skal bli vellykket, at det opparbeides kompetanse på å lede utviklings- og endringsprosesser. Vanlige innvendinger mot menighetsutvikling Innenfor mange kristne forsamlinger og menigheter er det ikke utvanlig å finne forestillinger om at planlagte og målstyrte utviklingsprosesser eller prosjekter i kristne menigheter er til liten nytte. Det er egentlig Gud ved sin Ånd som fornyer og som gir vekst. Vekkelse kaller man perioder i en bevegelses, et kirkesamfunns og menigheters historie som har vært preget av at et større antall 4 5 Begge behandles i kap. 3. Sosiologene kaller en slik holdning detradisjonalisering, jf. Carroll 2000:15ff. 8

9 mennesker samtidig er blitt ført fra religiøs likegyldighet eller lunkenhet til bevisst kristen tro (jf. Molland 1957: ). I mange menigheter har man derfor ment at det er vekkelsen som er normaltilstanden, mens periodene i menighetens liv da vekkelsen har vært fraværende, blir betraktet som tørkeperioder og unormal tilstand. Bønn om og lengsel etter at vekkelsen igjen må komme vil da også prege menighetsarbeidet, (jf. Råmunddal 2004:144ff.). Nå behøver man imidlertid ikke å se på vekkelse og planlagt eller initiert menighetsutvikling som motsetninger. Tvert imot vil man i en tenkning hvor en tar menighetens åndelige og teologiske identitet på alvor være åpen for og inkludere Åndens vekkende, nyskapende og fornyende gjerning. En annen innvending mot menighetsutvikling slik vi presenterer den her og som man kan finne i ulike utgaver i forskjellige kirkesamfunn og menigheter, handler om at menigheten eller kirken har fått sin mer eller mindre endelige form en eller annen gang i den historiske utvikling. I de store historiske kirkesamfunnene, som eksempelvis den katolske og ortodokse kirke, finner man sterke innslag av denne tenkningen. Men også innenfor protestantiske kirkesamfunn og det vi gjerne kaller frie bevegelser og menigheter, finnes det mange eksempler på denne type statiske oppfatning av menighet. Det er for eksempel i dag ikke uvanlig å finne at og 60-tallets møteform, sang- og musikkform og prekenform er den eneste riktige eller bibelske. Menighetsutvikling slik vi framstiller den her, kan man da mene er en moderne eller om man vil, en postmoderne oppfinnelse som bare vil føre til tradisjonsoppløsning og relativisme. Dette er vi sterkt uenig i. Programerklæringen ecclesia semper reformanda kirken må alltid reformeres eller fornyes som man sa i reformasjonstiden, kan begrunnes på mange måter, men også i det faktum at kultur- og samfunnsprosessen tvinger kirken hele tiden til å teste bærekraften i sine arbeidsmåter. (jf. Skjevesland 1993:27). Nok en innvending som kanskje heller må karakteriseres som en holdning mot en aktiv utvikling og endring i en menighet, handler om at utviklingen går sin gang eller går av seg selv uten vår innvirkning eller uten at vi anstrenger oss noe særlig. Og dette er jo helt riktig alt endrer seg med eller uten vår innvirkning. Spørsmålet blir bare hva slags type utvikling vi er interessert i tilfeldige som kommer av seg selv, eller den planlagte som innebærer både at vi kan ha en viss oversikt over det som skjer og at vi delvis kan styre det. Når vi snakker om holdninger som kan hindre og hemme menighetsutvikling, må det sies at det ut over nevnte noe fatalistiske holdning også finnes andre holdninger som er lite fordelaktige sett ut fra et aktivt menighetsutviklingsståsted. Likegyldighet, makelighet og passivitet er holdninger som også finnes blant kristne mennesker og i menigheter. Slike holdninger er selvfølgelig like skadelige i menigheter som alle andre steder der man forsøker å utvikle noe. Det samme gjelder menighetsmessig selvopptatthet eller egosentrisme. Denne handler gjerne om at det vi har i menigheten er bra nok i massevis for våre egne behov og derfor er det ikke behov for å utvikle den for å møte andre menneskers behov. Til slike holdninger (som riktignok bare sjelden uttrykkes i åpenhet), er det vel bare å si at det knapt finnes eksempel på menighetstenkning som står mer fjernt fra den bibelske tanke og intensjon med den kristne menighet enn nettopp den beskrevne. 9

10 Konklusjon Ut fra en grunnleggende modell som taler om menighetens doble karakter (dvs. menigheten som både en åndelig-teologisk og en menneskelig-sosiologisk størrelse) og dens doble kontekst (dvs. den historiske konteksten og samtidskonteksten) har vi i dette kapitlet argumentert for at menigheten er noe mer enn bare et menneskelig fellesskap med en felles tro eller ideologi. Men vi tolker dette mer verken i dualistisk eller i reduksjonistisk retning, noe som betyr at vi ser på kirken/menigheten som en forsamling av vanlige mennesker, men som har fått del i det nye liv i Kristus og som dermed er tilført en ny dimensjon. Og vi har sagt at en slik forståelse får konsekvenser både for forståelsen av hva menighetens identitet eller vesen er, men også dens funksjon. I denne boken har vi den lokale menighet i fokus, og vi argumenterer i dette kapitlet for en forståelse av lokalmenigheten som søker å fange opp flere av de sider og trekk som NT framhever som spesifikke og genuine for menigheten og som dermed også framhever hva en kristen menighet egentlig er. Og tar man utgangspunkt i NT s menighetsbegrep, vil man både måtte framheve at menigheten er samlingen av mennesker som tror på Jesus Kristus som sin frelser og Herre uten andre krav til å få tilhøre dette fellesskap enn nettopp tro, og den er også en samling av troende mennesker som har fått et oppdrag felles nemlig å bringe evangeliet videre til alle mennesker. Men framfor alt har vi vist til at menighetens kanskje fremste kjennetegn er at den er en forsamling av mennesker som lever under løftet om at Jesus Kristus selv er midt iblant dem. Når vi skal begrunne hvorfor menighetsutvikling er nødvendig, argumenterer vi også ut fra menighetens doble karakter og kontekst. Og vi har pekt på at vi kan finne insitament til menighetsutvikling både kirkens opprinnelse, dens tradisjon og i dagens samtidskontekst. Dessuten har vi pekt på at det finnes sterke insitament til utvikling og endring i det vi kaller menighetens doble vesen eller karakter. Er menigheten en større i verden som er skapt av Guds ånd som det nye gudsfolket, Kristi kropp og Åndens tempel, bør den også fungere som dette. Og siden menigheten ikke alltid gjør det, er det faktisk et behov for utvikling og endring. Og siden det er slik at menigheter sliter minst like mye som andre menneskelige sammenslutninger med å fungere god som fellesskap og som organisasjoner, er det selvfølgelig behov for utvikling og endring. Vi framhever også i kapitlet at en forståelse av menighetsutvikling som en pågående og planlagt prosess, alltid vil møte ulike typer motstand. Dette kan handle om holdninger som likegyldighet, passivitet og menighetsmessig selvopptatthet som kan hindre sunn utvikling og vekst. Det kan også handle om at man mener for eksempel at vekkelsen vil ta vare på menighetens behov for utvikling og at utvikling og endring blir dermed også noe Gud står ansvarlig for og gjør. 10

11 Litteratur Baasland, E. 1993: Ledelsesstrukturer i den eldste kirke, i: P-O. Gullaksen m.fl. (red.): Reform og embete. Festskrift til Andreas Aarflot på 65-årsdagen den 1. juli 1993, Oslo: Universitetsforlaget Carroll, J.W. 2000b: Reflexive ecclesiology. A challenge to applied research in religious organizations, i: Journal for the Scientific Study of Religion, 39 (4), s Gibbs, E. 2000: Church next. Quantum changes in how we do ministry. Downers Grove, Ill.: InterVarsity Press: Hougsnæs, M.H. 2004: Kirkesyn og kirkeledelse, i: Halvårskrift for praktisk teologi. 24 (2), s Hegstad, H. 2009: Den virkelige kirke. Bidrag til ekklesiologien, KIFO Perspektiv, Trondheim: Tapir Akademisk Forlag Hegstad, H. 2003: Hva er menighetsutvikling? i: Halvårsskrift for praktisk teologi. 20 (1), s. 4-9 Hegstad, H Hvalvik, R. og T. Stordalen 1999: Den store fortellingen. Om Bibelens tilblivelse, innhold, bruk og betydning, Oslo: Det Norske Bibelsselskap Molland, E. 1957: Vekkelse i: Nordisk teologisk uppslagsbok for kyrka och skola, Lund, Bind III, s , Berlingska Boktryckeriet Molland, E. 1961: Konfesjonskunnskap. Kristenhetens trosbekjennelser og kirkesamfunn, 2. rev. utg., Oslo: Land og Kirke Råmunddal, L. 1991: Etter nytestamentlig mønster. En studie av menighetssyn og ordningsforståelse i norske frimenighetssamfunn. Oslo: Ansgar Forlag Råmunddal, L. 2004: Vekststrategier i norske frikirker, i: T. Engelsviken og K.O. Sannes (red.): Hva vil det si å være kirke? Kirkens vesen og oppdrag (s ). Trondheim: Tapir. (Ekklesiologi-prosjektet ved Det teologiske Menighetsfakultet, b. 3) Skjevesland, O. 1993: Huset av levende steiner. En teologi for menighetsoppbygging. Oslo: Luther Skjevesland, O. 2000: Det pastorale lederskap i: M. Huse (red.), Prest og ledelse (s ). Oslo: Verbum Volf, M. 1998: After our likeness. The church as the image of the Trinity. Grand Rapids, Mich.: Eerdmans 11

OG HVORFOR MENIGHETSUTVIKLING? 1. Lars Råmunddal. Innledning... 2. Ekklesiologiske hovedbegreper og deres betydning for menighetsforståelsen...

OG HVORFOR MENIGHETSUTVIKLING? 1. Lars Råmunddal. Innledning... 2. Ekklesiologiske hovedbegreper og deres betydning for menighetsforståelsen... HVA ER MENIGHET OG HVORFOR MENIGHETSUTVIKLING? 1 Lars Råmunddal Innhold Innledning... 2 Ekklesiologiske hovedbegreper og deres betydning for menighetsforståelsen... 2 Bilder og hovedbegreper brukt om kirken/menigheten

Detaljer

Undervisning på VEIEN TIL TJENESTE Ansgarskolen 13. April 2012

Undervisning på VEIEN TIL TJENESTE Ansgarskolen 13. April 2012 Undervisning på VEIEN TIL TJENESTE Ansgarskolen 13. April 2012 Hva vi ikke spør om Ikke voksende menigheter Ikke spesielt åndelig menigheter Ikke veldrevne og effektive menigheter Hva handler sunnhet om?

Detaljer

Hva er menighetsutvikling? Forsøk på en definisjon

Hva er menighetsutvikling? Forsøk på en definisjon Prestens rolle og plass i menighetsutvikling i folkekirken Foredrag på fagdag for prester om Menighetsutvikling i folkekirken Stavanger 22. november 2013 Harald Hegstad Hva er menighetsutvikling? Forsøk

Detaljer

Den normative basis for menighetsutvikling II

Den normative basis for menighetsutvikling II Den normative basis for menighetsutvikling II Et bibel-teologisk normativt perspektiv Av Lars Råmunddal Innhold: Innledning... 2 Hvorfor ekklesiologiens bibelske basis er viktig... 2 NTs omtale av menigheten

Detaljer

FORANDRINGS- PROSESSER I MENIGHETEN

FORANDRINGS- PROSESSER I MENIGHETEN FORANDRINGS- PROSESSER I MENIGHETEN Hvorfor og hvordan? Lars Råmunddal 2004 Hvorfor snakke om forandring? Forandring og fornyelse hører til livet. Alternativet er langsom død! Menighetens syv siste ord:

Detaljer

Hva handler menighetsutvikling egentlig om?

Hva handler menighetsutvikling egentlig om? Hva handler menighetsutvikling egentlig om? En drøfting av ulike strategiske tilnærminger til menighetsutvikling i lys av en helhetlig ekklesiologisk modell Lars Råmunddal Abstract This article aims to

Detaljer

MENIGHETSUTVIKLING SOM PRAKTISK-TEOLOGISK FAG

MENIGHETSUTVIKLING SOM PRAKTISK-TEOLOGISK FAG MENIGHETSUTVIKLING SOM PRAKTISK-TEOLOGISK FAG Av Lars Råmunddal Innhold Innledning... 2 Litt om praktisk teologi og fagbetegnelsen menighetsutvikling... 2 Hva er praktisk teologi?... 2 Menighetsutvikling

Detaljer

Menigheten i Det nye testamente

Menigheten i Det nye testamente Menigheten i Det nye testamente Artikkel i Misjonsforbundets menighetshåndbok, 2000 Av Lars Råmunddal I denne artikkelen vil det bli anlagt to perspektiv på presentasjonen av det nytestamentlige materialet:

Detaljer

Folkekirken mulighetenes kirke

Folkekirken mulighetenes kirke Folkekirken mulighetenes kirke Foredrag på konferansen «Muligheter i folkekirken» Stavanger 22. november 2013 Harald Hegstad Menighetsutvikling i Stavanger bispedømme «Å selge sand i Sahara»? Et bispedømme

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Menighetssynet i Misjonsforbundet

Menighetssynet i Misjonsforbundet Menighetssynet i Misjonsforbundet Artikkel i Det Norske Misjonsforbunds menighetshåndbok, 2000 Av Lars Råmunddal I det følgende vil vi gi en kort systematisk gjennomgang av de bærende grunnelementer i

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

Hva er egentlig kirken? Hvor kommer den fra,

Hva er egentlig kirken? Hvor kommer den fra, Hva er egentlig kirken? Hvor kommer den fra, himmelen på jorda. Ja, himmelen begynner egentlig her på jorda, sier Bibelen, når menneskene er glad i hverandre i stedet for å slå hverandre i hjel. Det er

Detaljer

HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN?

HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? 1 HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? Hvilken religion er størst i verden og hvor mange tilhengere har den? Side 96, linje 1 og 2. Hvilke tre hovedgrupper er kristendommen delt i? Side 97, de tre punktene.

Detaljer

Bedehusbevegelsen i 2016 Fremtidsrettet og visjonær eller nostalgisk og forskanset?

Bedehusbevegelsen i 2016 Fremtidsrettet og visjonær eller nostalgisk og forskanset? Bedehusbevegelsen i 2016 Fremtidsrettet og visjonær eller nostalgisk og forskanset? Historiske utviklingslinjer Det kirkelige tyngdepunkt har historisk vært forholdet mellom statskirken og en lavkirkelig

Detaljer

HELHETLIG OG MÅLRETTET MENIGHETSUTVIKLING.

HELHETLIG OG MÅLRETTET MENIGHETSUTVIKLING. HELHETLIG OG MÅLRETTET MENIGHETSUTVIKLING. ULIKE STRATEGISKE TILNÆRMINGER TIL MENIGHETSUTVIKLING I LYS AV EN HOLISTISK OG MISJONAL EKKLESIOLOGI Av Lars Råmunddal Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Ulike

Detaljer

MENIGHETENS NATUR OG FUNKSJON

MENIGHETENS NATUR OG FUNKSJON MENIGHETENS NATUR OG FUNKSJON EN DRØFTING AV DEN EKKLESIOLOGISKE KJERNENORMATIVITE- TENS BETYDNING FOR MENIGHETSUTVIKLENDE TENKNING OG PRAKSIS 1 Lars Råmunddal Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Hva handler

Detaljer

HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham.

HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham. HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham. Bønn har en sentral plass i de fleste religioner. I islam er bønnen den nest viktigste av de fem sentrale

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

ENHETSMENIGHETEN. Noen refleksjoner til menighetsforståelsen i Det Norske Misjonsforbund 1. Lars Råmunddal

ENHETSMENIGHETEN. Noen refleksjoner til menighetsforståelsen i Det Norske Misjonsforbund 1. Lars Råmunddal Lars Råmunddal ENHETSMENIGHETEN Noen refleksjoner til menighetsforståelsen i Det Norske Misjonsforbund 1 Bidrag til boken Bibel og vekkelse. Festskrift til Ingulf Diesen på hans 70-årsdag 26. November

Detaljer

Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen.

Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen. DÅPEN. Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen. Ingen mennesker har funnet på sannheten om den bibelske dåp, hverken pinsevenner eller andre venner, men som vi skal se senere i dette emne,

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) - FELLESFAG YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap

Detaljer

Visjon Oppdrag Identitet

Visjon Oppdrag Identitet Visjon Oppdrag Identitet Som alle kristne har også vi fått utfordringen om å forvalte Guds ord - i holdning, ord og handling. Men hvordan løser Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG dette store oppdraget?

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

Kode/emnegruppe: KRL 100 Kristendom, religion og livssyn

Kode/emnegruppe: KRL 100 Kristendom, religion og livssyn Kode/emnegruppe: KRL 100 Kristendom, religion og livssyn Kode/emne/studiepoeng: KRL 101 Bibelen (10 studiepoeng) Dato: onsdag 25.mai 2011 KL: 09:00 Redegjør for tekst- og kanonhistorien til Det gamle Testamente

Detaljer

Kirke som fellesskap Ulike dimensjoner ved kirkelig fellesskap. Harald Hegstad 17. mars 2015

Kirke som fellesskap Ulike dimensjoner ved kirkelig fellesskap. Harald Hegstad 17. mars 2015 Kirke som fellesskap Ulike dimensjoner ved kirkelig fellesskap Harald Hegstad 17. mars 2015 17.03.2015 Fellesskap som teologisk tema Gud vil fellesskap Gud er fellesskap mellom Faderen, Sønnen og Ånden

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

Å være luthersk er å være økumenisk

Å være luthersk er å være økumenisk Harald Hegstad Å være luthersk er å være økumenisk Innledning på seminar om Den norske kirke som evangelisk-luthersk kirke i en økumenisk kontekst, Kirkemøtet i Tønsberg 7. april 2011 Hva betyr det at

Detaljer

EVANGELISERENDE GUDSTJENESTER

EVANGELISERENDE GUDSTJENESTER EVANGELISERENDE GUDSTJENESTER Hvordan kan en søker-sensitiv møteform fornye gudstjenesten i en tradisjonell frikirkelig menighet? Lars Råmunddal 2004 Ansgar Teologiske Høgskole Paulus har ordet Om nå hele

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) Godkjent av Udir 31. mars 2014 KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) - FELLESFAG I YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende

Detaljer

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet.

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Den Hellige Ånd og nådegavene Roald Kvam 2008 Vi som vil drive Indremisjon er opptatt av at den arbeidsfordeling vi gjør, skal samsvare med den nådegavefordeling

Detaljer

Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41.

Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41. Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41. Domssøndagen heter denne søndagen. At det er siste søndag i kirkeåret minner oss om at alt en dag skal ta slutt. Selv om kirkeåret i seg selv er en sirkel

Detaljer

Vigsling av tilsynsmann

Vigsling av tilsynsmann 1 ORDNING FOR Vigsling av tilsynsmann Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Når en synode eller et presbyterium velger nye tilsynsmenn vigsles disse til tjeneste for menighetene og fellesvirket

Detaljer

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien. INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller

Detaljer

Undervisningen om Den Bibelske Menighet, tilhører også en av hovedpilarene i Bibelen.

Undervisningen om Den Bibelske Menighet, tilhører også en av hovedpilarene i Bibelen. En BIBELSK Menighet. Undervisningen om Den Bibelske Menighet, tilhører også en av hovedpilarene i Bibelen. Guds plan med menigheten, er at den skal være en familie med omsorg og hjelp, og et sted hvor

Detaljer

Jesus Kristus er løsningen!

Jesus Kristus er løsningen! Jesus Kristus er løsningen! 4 Herre, husk meg med den nåde Du har for Ditt folk. Se til meg med Din frelse, 5 så jeg kan se godene for Dine utvalgte, så jeg kan glede meg i Ditt folks glede, så jeg kan

Detaljer

Fag: Godhet, diakoni og sosial transformasjon

Fag: Godhet, diakoni og sosial transformasjon Fag: Godhet, diakoni og sosial transformasjon Forma let med faget Godhet og barmhjertighetsarbeid var sentrale elementer i livet og gjerningen til Jesus Kristus slik vi møter ham i Det nye testamentes

Detaljer

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen I. Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen 1. Jesus beskrives i Det nye testamentet som en kenotisk personlighet. Det betyr at han viser sin styrke i sin svakhet. Det greske ordet kenosis finnes

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? (skrevet av Inge Flaat, Nedenes Bedehus, Normisjon; http://www.nedenesbedehus.no) Interessen for åndelige fenomener ser ut til å være betydelig. Det har blitt viktig å omgi seg

Detaljer

DEN ETIOPISKE HOFFMANNEN

DEN ETIOPISKE HOFFMANNEN DEN ETIOPISKE HOFFMANNEN Misjonssalen Oslo 21. 04. 2013. Arne Helge Teigen Apostlenes gjerninger 8. 26-39. Men en Herrens engel talte til Filip og sa: Bryt opp og dra mot sør på den veien som går ned fra

Detaljer

Lokal grunnordning for Familiegudstjenester uten nattverd (både «Sprell levende» og «Gubba»):

Lokal grunnordning for Familiegudstjenester uten nattverd (både «Sprell levende» og «Gubba»): Lista sokn FORSLAG sept 2012 Lokal grunnordning for Familiegudstjenester uten nattverd (både «Sprell levende» og «Gubba»): SAMLING Forberedelse Klokkeringing Informasjon/Kunngjøring (evt. på storskjerm)

Detaljer

Det gamle Testamentet i lys af Det nye Del I af III.

Det gamle Testamentet i lys af Det nye Del I af III. Det gamle Testamentet i lys af Det nye Del I af III. Av Hugo Odeberg. Oversættelse og afskrift ved Nils Dybdal-Holthe. Side 1. Det gamle Testamentet i lys av Det nye. Av Hugo Odeberg. Del I av III. (Heftet

Detaljer

Kode/emnegruppe: KRLE 100 Kristendom med RLE

Kode/emnegruppe: KRLE 100 Kristendom med RLE Kode/emnegruppe: KRLE 100 Kristendom med RLE Kode/emne/studiepoeng: KRLE 1112 Bibelen (10 studiepoeng) Dato: Tirsdag, 28.5.2013 KL: 09:00 Hva sier Kartveit om Etikk og Lov i GT? 1. Mosebok 12,1-9: Hva

Detaljer

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen...

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen... ORDNING FOR NATTVERD BOKMÅ INNHOD Ordning for nattverd... 2 Hva nattverden er... 2 Nattverden i uthers lille katekisme... 2 Noen praktiske råd... 3 Nattverdhandlingen... 5 1. Innbydelse... 5 2. Innstiftelsesordene...

Detaljer

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter 1.Kor. 6,18-20 Flykt fra hor! Enhver synd som et menneske gjør, er utenfor legemet. Men den som lever i hor, synder mot sitt eget legeme. Eller

Detaljer

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 Elverum ungdomsskole Fag: KRLE Skole: Elverum ungdomsskole Klasser: 10A, 10B, 10C og 10D Faglærere: Hanne Norun Solberg, Iselin Skavern, Silje Hafslund,

Detaljer

VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE

VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE Formål med faget Kristendommen er den største av verdensreligionene. Fra sin spede begynnelse i Jerusalem for to tusen år

Detaljer

Hovedmenyens tema er merket med denne fargen De enkelte sidenes tema har denne fargen. Oversikten er oppdatert 15 jan 2013

Hovedmenyens tema er merket med denne fargen De enkelte sidenes tema har denne fargen. Oversikten er oppdatert 15 jan 2013 Innholdsoversikt til nettsiden www.sjelesorgogveiledning.no Hovedmenyens tema er merket med denne fargen De enkelte sidenes tema har denne fargen. Oversikten er oppdatert 15 jan 2013 Velkommen Sjelesorg

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag.

Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. KRISTENDOMSKUNNSKAP - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap

Detaljer

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. B. Er vår norske formaning lik den bibelske formaning?

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. B. Er vår norske formaning lik den bibelske formaning? Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. En disippel gjør gode gjerninger. Prinsipp. Roald Kvam 2008 I. Definisjon av "formaning. A. Hva er formaning i NT? Rom 12:1-2 Rom 12:9-18 = Formaning.

Detaljer

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. VALG 3 F R Innvie bevisst Å gi SLIPP Forpliktelsens valg G J O R T hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. FORPLIKTELSENS BØNN Kjære Gud, jeg tror at du sendte Din Sønn for å dø for mine

Detaljer

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus. Elihu 15.02.2015 Andreas Fjellvang Kjære menighet! Det er en ære for meg å stå her i dag. Har fått et bibel vers jeg ønsker å forkynne ut i fra i dag. Johannes 5:19 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen

Detaljer

Medlemmer: Ove Eldøy, Hans Lie, Vidar Bakke, Kjetil Vignes, Bente Rolfsnes (referent), Atle Straume og Morgan Fjelde.

Medlemmer: Ove Eldøy, Hans Lie, Vidar Bakke, Kjetil Vignes, Bente Rolfsnes (referent), Atle Straume og Morgan Fjelde. Vår visjon er at nye mennesker skal komme til tro på Jesus og bli ført inn i et deltagende fellesskap der alle vokser i tro og kjærlighet. MØTEREFERAT - MENIGHETSRÅDET Sted: Draugveien 111 Tid: Onsdag

Detaljer

Kirke for åringer ekklesiologiske utfordringer i norsk kontekst

Kirke for åringer ekklesiologiske utfordringer i norsk kontekst Professor Harald Hegstad Det teologiske Menighetsfakultet Kirke for 18-30-åringer ekklesiologiske utfordringer i norsk kontekst Innlegg på konferanse 17. 18. april 2008 Innledning: Hva er kirken? Jeg har

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen.

Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen. Nådegaver og Helbredelse. Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen. En bibelsk nytestamentlig menighet tror på og forkynner også denne bibelske sannhet om nådegaver og helbredelse. Dette

Detaljer

TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014

TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014 TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014 BESTILLINGEN: Kristen misjon foregår på ulike måter, fra evangelisering til helsebistand. I en del av verdens land er «tradisjonell» misjon umulig

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no NÅR TUNGENE TALER Den samme form for tungetale som gjør seg gjeldende blant karismatiske kristne er også utbredt i mange ikke-kristne miljøer. Ved første øyekast kan det se ut til at Bibelen selv forsvarer

Detaljer

Reform av kirkens gudstjenesteliv Forslag til ny dåpsliturgi

Reform av kirkens gudstjenesteliv Forslag til ny dåpsliturgi Forslag til ny dåpsliturgi MOTTAKELSE L Vi skal feire dåp i Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn. Med takk og glede kommer vi med NN/disse barna til Gud, som har skapt oss i sitt bilde. Ved vann

Detaljer

En reise i Randesund og ut i verden!

En reise i Randesund og ut i verden! Er du med? En reise i Randesund og ut i verden! Kursen er satt. Randesund misjonskirke legger ut på en spennende reise. I årene fram mot 2020 skal vi sammen bevege oss i retning av å bli et utadrettet

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent NLM Ung 20132018 Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent Jesus trådte fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Det doble kjærlighetsbudet. Matt.

Det doble kjærlighetsbudet. Matt. The Great Commandment Det doble kjærlighetsbudet «Mester, hvilket bud er det største i loven?» Han svarte: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.

Detaljer

Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter

Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter 1. Menighetens navn er Oslo Kristne Senter. 2. Oslo Kristne Senter er en frittstående, lokal menighet organisert som en forening - som driver menighetsbyggende

Detaljer

CREDO CAMPUS. innhold. 02 www.credo.no. Dette heftet er et hjelpemiddel for deg til oppstart av campusgruppe på ditt fakultet.

CREDO CAMPUS. innhold. 02 www.credo.no. Dette heftet er et hjelpemiddel for deg til oppstart av campusgruppe på ditt fakultet. CREDO campus CREDO CAMPUS Dette heftet er et hjelpemiddel for deg til oppstart av campusgruppe på ditt fakultet. innhold Side 3: Hva er en studiestedsgruppe? Side 4: Dele Jesus med medstudenter Side 5:

Detaljer

Studieprogram: KRLE100 Kristendom/RLE

Studieprogram: KRLE100 Kristendom/RLE Studieprogram: KRLE100 Kristendom/RLE Kode/emne/studiepoeng: KRLE111 Bibelvitenskap (15 studiepoeng) Dato: 28.10.2014 kl. 09:00 Israels historie: Beskriv årsakene til at Salomos kongedømme ble splittet

Detaljer

FOKUS. Muligheter i lokalmenigheten. Senter for menighetsutvikling

FOKUS. Muligheter i lokalmenigheten. Senter for menighetsutvikling FOKUS Muligheter i lokalmenigheten Senter for menighetsutvikling www.mhs.no 30.05.2016 Bakgrunn FOKUS bygger på Leading Your Church Into Growth Et kurs som er velprøvd i den anglikanske kirke gjennom 20

Detaljer

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE I SAMLING 1 FORBEREDELSE Klokkeringing til kl 11.00 ML: Informasjon om dagens gudstjeneste og: La oss være stille for Gud Kort stillhet Tre klokkeslag 2 PRELUDIUM og INNGANGSSALME, prosesjon 3 INNGANGSORD

Detaljer

Årsplan i kristendom - 5. klasse 2015-2016

Årsplan i kristendom - 5. klasse 2015-2016 Antall timer pr : 3 time Lærer: Heidi Marie Fahre og Åse-Gunn Viumdal Læreverk: Bibelen, Troens vei bibelkunnskap, Følg meg 5, Katekismen, Vogt s bibelhistorie, Salmebok. Diverse litteratur Nettsted: http://viiverden5-7.cappelendamm.no/,

Detaljer

Dåp i hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012.

Dåp i hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012. Fra Gudstjenesteboken 2011 Ordning for Dåp i hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet 2011. Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012. I. mottakelse til dåp En dåpssalme synges

Detaljer

Dåp ImF-Bryne Mars 2007

Dåp ImF-Bryne Mars 2007 Dåp ImF-Bryne Mars 2007 Bakgrunn a) Utgangspunkt i skapelsen: o Ved Ånden og Ordet skaper Faderen mennesket i Guds bilde. 1.Mos.1-2 o Adam og Eva blir skapt til fellesskap med Gud og hverandre. o Mennesket

Detaljer

Studieprogram: Bachelor i Teologi /KLRE 100

Studieprogram: Bachelor i Teologi /KLRE 100 Studieprogram: Bachelor i Teologi /KLRE 100 Kode/emne/studiepoeng: KRLE 111 Bibelen (15 studiepoeng) Dato: Onsdag, 03.11.2015 kl. 0900 Gjør rede for og drøft forfatterskap, tilblivelsesmiljø og dateringsspørsmål

Detaljer

BØNN FOR SYKE MED SALVING

BØNN FOR SYKE MED SALVING BØNN FOR SYKE MED SALVING BOKMÅL VEILEDNING INNHOLD I Bibelen... 2 Teologisk forståelse... 2 I kirkehistorien... 2 I sjelesorgen... 3 Praktisering av ordningen... 4 Forbønnshandlingen... 5 Før handlingen...

Detaljer

Skriften som lov og evangelium

Skriften som lov og evangelium Skriften som lov og evangelium Arne Helge Teigen Bearbeidet foredrag i FBB Østfold, 14. 04. 2015 I vår tid er det vanlig å tenke at termene lov og evangelium betegner et hermeneutisk eller homiletisk prinsipp.

Detaljer

I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren

I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren 1 Prestens siste preken slik jeg ser det Tema: Vi er alle Guds barn. (Gal. 3,26). Fra Harmonia forlags hjemmesider En far sa til meg: Min datter,

Detaljer

Lokal læreplan KRLE 9. trinn

Lokal læreplan KRLE 9. trinn Lokal læreplan KRLE 9. trinn Lærebok: Horisonter Antall uker 6 Kompetansemål (direkte fra læreplanen) Læringsmål Tema: Hinduisme Vurdering og egenvurdering: (VFL) Dialog Prøve/fagtekst Egenvurdering Læringsstrategi

Detaljer

Ved starten av konfirmasjonstiden fremstilles konfirmantene for menigheten i en gudstjeneste.

Ved starten av konfirmasjonstiden fremstilles konfirmantene for menigheten i en gudstjeneste. Bønner til konfirmasjonstidens gudstjenester Kirkerådet har i februar 2002 i samsvar med reglene for liturgisaker vedtatt nye bønner for gudstjenestene i konfirmasjonstiden som liturgisk forsøkssak. 1.

Detaljer

Januar 2013. Introduksjon: Film om kirken: http://www.youtube.com/watch?v=ifnjtkanbq4

Januar 2013. Introduksjon: Film om kirken: http://www.youtube.com/watch?v=ifnjtkanbq4 n i Me Introduksjon: Film om kirken: http://www.youtube.com/watch?v=ifnjtkanbq4 Være sammen Bibelen forteller mye om fellesskap. Gud selv utgjør et fellesskap, fordi han er Fader, Sønn og Hellig Ånd. Guds

Detaljer

Studieprogram: Bachelor i Praktisk teologi/deltid

Studieprogram: Bachelor i Praktisk teologi/deltid Studieprogram: Bachelor i Praktisk teologi/deltid Kode/emne/studiepoeng: KRLE 111 Bibelen (15 studiepoeng) Dato: torsdag 03.11.2016 kl. 0900 Både del I og del II skal være bestått. Ved karakterberegningen

Detaljer

Kristent lederskap. Av Olof Edsinger

Kristent lederskap. Av Olof Edsinger Kristent lederskap Av Olof Edsinger Det finnes mye vi kan lære oss om lederskap ved å studere Guds ord. I denne artikkelen har jeg tenkt å peke på noe av dette. Jeg har bevisst valgt å bygge videre på

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. DÅP 1. Forberedelse L I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. Med takk og glede tar menigheten imot barnet/barna som i dag skal bli døpt i Guds hus. Gud har gitt oss livet og skapt oss til fellesskap

Detaljer

Velg å bli FORVANDLET

Velg å bli FORVANDLET F R I G Justere frivillig mitt liv O R T til enhver forandring Gud ønsker å gjøre og ydmykt be Ham fjerne mine karaktersvakheter. Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal

Detaljer

Kode/emnegruppe: Kristendom, religion og livssyn (krl100)

Kode/emnegruppe: Kristendom, religion og livssyn (krl100) Kode/emnegruppe: Kristendom, religion og livssyn (krl100) Kode/emne/studiepoeng: KRL106 Kirkens tro (10 studiepoeng) Dato: onsdag 17. februar 2010 Gjør rede for den kristne åpenbaringsforståelsens egenart,

Detaljer

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117 Norsk etnologisk gransking April 1970 Spørreliste nr 117 Hans Nielsen Hauge Undertegnede studerer kristendomskunnskap hovedfag ved Universitetet i Bergen. Til hovedfagsoppgave har jeg valgt en oppgave

Detaljer

Vår Skaper, Frelser og Livgiver, vi ber deg: opplys vår. forstand, omskap våre hjerter, og gi oss en levende tro så din

Vår Skaper, Frelser og Livgiver, vi ber deg: opplys vår. forstand, omskap våre hjerter, og gi oss en levende tro så din Tekst og preken, Treenighets søndag 2013 Høymesse, 26. mai 2013, Kirkenes (to dåp). S-97, 194: Halleluja! Dette hellige ev. står hos ev. Lukas, i det 24. kapitel: 45 Jesus åpnet deres forstand så de kunne

Detaljer

Slik gjorde vi det. Diakonhjemmet, 2003 Kjell Nordstokke forstander

Slik gjorde vi det. Diakonhjemmet, 2003 Kjell Nordstokke forstander Diakonikatekisme Slik gjorde vi det Hvem er vi? Hva ønsker vi å oppnå gjennom det vi gjør? Dette er spørsmål som ofte stilles til diakonale institusjoner. Spørsmålene kommer fra ansatte som gjerne vil

Detaljer

Kristendommen og andre kulturer

Kristendommen og andre kulturer Side 1 av 5 Bede Griffiths en engelsk munk i India Sist oppdatert: 1. desember 2003 Når en religion sprer seg til nye områder, tar den ofte til seg en del av kulturen på stedet den kommer. Og med tiden

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

Hovedområder Kompetansemål Delmål Aktivitet

Hovedområder Kompetansemål Delmål Aktivitet Plan for 7.trinn Hovedområder Kompetansemål Delmål Aktivitet Eleven skal kunne: Forklare Bibelens oppbygging,finne fram i bibelske tekster og reflektere over forholdet mellom Bibelen og språk og kultur

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Periode 1: UKE 34 - UKE 39 Presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres ideer Reflektere over

Detaljer

19: For det gode jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde jeg ikke vil, det gjør jeg.

19: For det gode jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde jeg ikke vil, det gjør jeg. Rom 7, 19 19: For det gode jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde jeg ikke vil, det gjør jeg. Vers 15 lød slik: "Det jeg vil, det gjør jeg ikke. Men det jeg hater, det gjør jeg". Når Paulus nå gjentar det

Detaljer

Redegjørelse fra Den Nyapostoliske Kirke

Redegjørelse fra Den Nyapostoliske Kirke Den Nyapostoliske Kirke Internasjonal, Zürich 24. Januar 2006 Oversettelsen av «Stellungnahme» Das Verständnis von Heil, Exklusivität, Heilsnotwendigkeit des Apostelamtes und Nachfolge in der Neuapostolischen

Detaljer

Luthersk spiritualitet II. Luthersk selvforståelse i samtidskontekst: Betydningen av modernitetskritikk

Luthersk spiritualitet II. Luthersk selvforståelse i samtidskontekst: Betydningen av modernitetskritikk Luthersk spiritualitet II Luthersk selvforståelse i samtidskontekst: Betydningen av modernitetskritikk Modernitetens opphav Via moderna i det 14. og 15. århundre Kritiserer det absolutte skille Skaper/skaperverk

Detaljer