Notat om tilråding av vedtak om kontrollområdeforskrift

Transkript

1 Notat om tilråding av vedtak om kontrollområdeforskrift Til: Avdelingsdirektør Elisabeth Wilmann Dato: Fra: Seksjon fiskehelse og fiskevelferd Saksnummer: 2018/ VEDTAK OM FASTSETTELSE AV ENDRING AV FORSKRIFT -om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr i Austevoll kommune, Hordaland fylke Innholdet i forskriftsforslaget Vi foreslår nå å utvide bekjempelsessonen og overvåkingssonen i eksisterende kontrollområde for å bekjempe utbrudd av ILA i Austevoll kommune i Hordaland fylke. Formålet med utvidelsen av kontrollområdet som foreslått er å forebygge, begrense og bekjempe sykdommen ILA hos fisk i forskriftens virkeområde, jf. forskriftens 2. Forskriften legger restriksjoner på aktivitet i området for å hindre videre smitte. Bakgrunn Lokalitet Buholmen Ø i Austevoll kommune fikk påvist ILA i januar 2018, og det ble opprettet en kontrollområdeforskrift med en bekjempelsessone og en overvåkingssone rundt lokaliteten for å bekjempe utbruddet. Den 26. oktober 2018 ble Mattilsynet varslet om mistanke om ILA på sjølokaliteten Kviksholmen i Austevoll kommune, Hordaland. Lokalitet Kviksholmen ligger i bekjempelsessonen i det etablerte kontrollområde for ILA i Austevoll. Mistanken bygget på positive analyseresultater (PCR) fra Pharmaq Analytiq AS. Lokalitet Kviksholmen drives av Langøylaks AS. Den 27. oktober 2018 ble Mattilsynet varslet av Fiskehelsetjenesten om mistanke om ILA på sjølokaliteten Drøno i Austevoll kommune, Hordaland. Lokalitet Drøno ligger i overvåkingssonen i kontrollområdet for ILA i Austevoll. Mistanken bygget på kliniske symptomer, obduksjonsfunn samt positive analyseresultater (PCR). Lokaliteten drives av Troland Lakseoppdrett AS og Telavåg Fiskeoppdrett AS. Mattilsynet stadfestet ILA-diagnosen på lokalitet Drøno den 2. november på grunnlag av kliniske symptomer og nye analyseresultater fra Veterinærinstituttet. ILA-diagnosen på lokalitet Kviksholmen ble den 8. november stadfestet av Mattilsynet på grunnlag av ytterligere analyseresultater fra Veterinærinstituttet. Mattilsynet Hovedkontoret Saksbehandler: Ane Wilson Erdal/Odd Arne Brimsøe Tlf: og E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

2 Som følge av påvisning av ILA på Kviksholmen og Drøno, må bekjempelsessonen og overvåkingssonen i det eksisterende kontrollområdet utvides. Utbredelse av soner Mattilsynet har med bakgrunn i anvisninger i gjeldende ILA-beredskapsplan og lokale forhold foreslått en utvidelse av bekjempelsessonen og overvåkingssonen i kontrollområdet for ILA i Austevoll kommune for å bekjempe og overvåke sykdommen. En kontrollområdeforskrift som foreslås vil blant annet legge restriksjoner på trafikk i området. Slik Mattilsynet ser det er det fortsatt smittefare forbundet med nøter og utstyr frem til disse er vasket og desinfisert og lokalitetene har gjennomført brakklegging i samsvar med kravene i forskriften. Det har vært utbrudd av sykdommen ILA ved tre lokaliteter i området. Det er viktig med en intensivert overvåking av fisken ved lokalitetene innenfor området. For å få god effekt av bekjempelsestiltakene er det avgjørende med tidlig avdekking av eventuelt flere ILA-tilfeller. Austevoll er et område med mange lokaliteter. Mellom flere av lokalitetene i området er det korte avstander, som kun ca. 1,2 km. Det står fisk av flere generasjoner innenfor det foreslåtte kontrollområdet. De nevnte faktorene bidrar til høyere smitterisiko enn i områder der det er færre lokaliteter med bedre avstandsforhold og fisk av samme generasjon. Høring Kontrollområdeforskrifter i forbindelse med utbrudd av ILA må etableres raskt for å sikre at riktige smittebegrensende tiltak iverksettes. Med denne bakgrunn har Mattilsynets administrerende direktør besluttet at Mattilsynet kan unnta forskriften fra krav til høring med tre måneders (minimum seks ukers) frist for innspill (jf. krav og unntak fra krav i utredningsinstruksen). For at berørte aktører i tilstrekkelig grad likevel skal bli hørt, gis partene anledning til å uttale seg om sonenes utstrekning og forskriftsforslaget både gjennom regionens forhøring med ca. en ukes frist og gjennom hovedkontorets forkortede høring på ca. en uke. For å sikre tidlig informasjon til berørte aktører, sendte Mattilsynet region Sør og Vest den 13. november ut en e-post med informasjon om at Mattilsynet så for seg å utvide eksisterende kontrollområde for ILA i Austevoll. Forhøringen satte frist til mandag 19. november til å komme med innspill til forslaget til kontrollområdets utbredelse. Mattilsynet mottok flere innspill til soneforslaget innen fristen for forhøring. Høringsinnspillene ble sammenfattet, vurdert og konkludert i høringsbrev av 28. november. Høringsbrev med forslag til forskrift ble lagt på Mattilsynets nettsider under regelverksutvikling 28. november Frist for innspill ble satt til tirsdag 4. desember. I forbindelse med gjennomgangen av høringsinnspillene ble vi oppmerksomme på at det var kommet få kommentarer til at selve slakteriet til Austevoll Laksepakkeri AS, og ikke bare slaktemerdene var foreslått omfattet av overvåkingssonen. Vi ønsket derfor å presisere at det både var slaktemerdene og slakteriet som var foreslått omfattet av overvåkingssonen. Det ble gitt en ny frist til tirsdag 11. desember for å komme med innspill til dette punktet. Mattilsynet har mottatt innspill fra Troland Lakseoppdrett AS, Lerøy Vest AS/Sjøtroll Havbruk AS, Troland Lakseoppdrett AS, Langøylaks AS og Austevoll Melaks AS, Austevoll Laksepakkeri AS og Telavåg Fiskeoppdrett AS innen fristen tirsdag 11. desember Troland Lakseoppdrett AS 1. Troland Lakseoppdrett har alle sine lokaliteter i Austevoll innenfor foreslåtte bekjempelsessone, og har ikke noe alternativ til utsett av høstfisk De ber derfor om at lokalitet Horgefjorden blir omgjort til gul sone. 2. I sitt høringsinnspill søker også Troland Lakseoppdrett AS om å få sette ut stor smolt på denne lokaliteten tidlig vår 2019, og peker på at fisken vil bli utslaktet slik at den kommer i takt med «høst-partall»-sone 6 a i Austevoll sammen med lokalitetene Krigsholmen og Eidholmen som står med fisk i dag og har felles brakklegging fra 1. juni

3 Mattilsynets vurdering: 1. Lokalitet Horgefjorden ligger 4.75 km fra lokalitet Drøno og 5.53 km fra lokalitet Kviksholmen som begge nylig har fått påvist ILA. Mattilsynet vil presisere at beredskapsplanen angir at bekjempelsessonen som hovedregel skal ha en radius på minst 5-10 km fra anlegg med påvist ILA. Det vil følgelig være både forutsigbart og påregnelig at lokaliteter innenfor 10 km fra smittet anlegg innlemmes i bekjempelsessonen. Lokalitet Horgefjorden ligger vest i kontrollområdet i et oppdrettstett område med kort avstand til lokalitetene Eidholmen, Krigsholmen, Stille S, Klammerholmen og Drøno. Smitte må antas å kunne nå Horgefjorden, og forsvarlig smittebekjempelse tilsier at Horgefjorden må underlegges kravene som gjøres gjeldende for bekjempelsessonen. 2. I bekjempelsessoner for ILA er det forbudt å sette ut akvakulturdyr, jf. 4. Innenfor sonen vektlegges god overvåking. Siden det til tross for intensivert helsekontroll er vanskelig å avdekke ILA-smitte på et tidlig tidspunkt og før smitte spres videre til flere lokaliteter, er det et viktig sykdomsforebyggende tiltak å forby utsett av laksefisk i bekjempelsessonen. Eventuell dispensasjonssøknad rettes til Mattilsynet region Sør og Vest. Lerøy Vest AS/Sjøtroll Havbruk AS 1. Sjøtroll Havbruk viser i sitt høringsinnspill til at den strukturelle robustheten i området åpenbart er svak, og at en overordnet langsiktig målsetning derfor bør være å sikte mot strukturelle tiltak som reduserer risikoen for spredning av smitte mellom intensivt drevne produksjonsområder. 2. Virksomheten opprettholder innspillene sine fra forhøringen og stiller seg bak innspillene fra Austevoll Laksepakkeri. Mattilsynets vurdering: 1. Mattilsynet er enig i kommentarene fra Lerøy Vest AS / Sjøtroll Havbruk AS om strukturen i austevollområdet. Strukturen er ikke egnet til å forebygge smittespredning. Når et sykdomstilfelle oppstår, vil det for å hindre videre smittespredning være behov for rask tømming av anlegg som kan ha mottatt smitte, samt koordinert brakklegging av det samme området. En lokalitetsstruktur som forsinker god smittebekjempelse er uheldig og kan føre til nye påvisninger av sykdom, med områdevise restriksjoner som en følge. Det er i utgangspunktet næringen selv som er ansvarlig for å utforme egnede koordinerte brakkleggingsområder. Se forøvrig brev fra Mattilsynet til alle oppdrettere i Norge fra 6. januar 2017 om koordinerte brakkleggingsgrupper (brevet har tittelen «Praktiseringen av forebyggende tiltak for å bedre fiskehelsen og fiskevelferden»). 2. Innspill fra Austevoll Laksepakkeri behandles nedenfor. Troland Lakseoppdrett AS, Langøylaks AS og Austevoll Melaks AS: 1. Aktørene mener at lokalitet Storebø bør underlegges samme restriksjoner som anleggene som ligger i rød sone på vedlagte kart. De mener også at det her bør direkteleveres så lenge det er fisk i rød sone. 2. Slaktemerden Storebø bør også gjennomføre to måneders felles brakklegging som de andre. 3. I høringssvar datert 10. desember 2018 peker virksomhetene på hvor lang tid det tok fra prøvene på Buholmen ble tatt og prøveresultatene forelå. I mellomperioden ble mye slaktefisk transportert i åpne brønner og merdsatt på slakteriet Storebø. Viruset ble sekvensert og har i ettertid blitt påvist på lokalitetene Storoksen, Kviksholmen og Drøno. Brønnbåtlaster med slaktefisk kan potensielt ha individer som er bærere av ulike agens. Selskapene mener at merdsetting av fisk ved slakteriet Storebø utgjør en stor risiko for smitte av ILA, og at slakteriet Storebø må plasseres i bekjempelsessonen 3

4 for å etterleve formålet med forskriften. Merdsetting av fisk ved slakteriet må ikke tillates. 4. Ved siden av slaktemerdene ligger Pelagia H-50 sitt mottak for pelagisk fisk. Virksomhetene er kjent med at fiskebåter som leverer fisk til Pelagia har tatt inn sjøvann 20 meter fra slaktemerdene for å vaske tankene sine for så å losse vannet i Møkstrafjorden etterpå. De er også kjent med at brønnbåter har fylt opp brønnene sine når de ligger ved slaktemerdene for å ligge lavt nok i sjøen slik at de kommer under Storholmbroen. For å redusere faren for smitte av ILA mener selskapene at det er viktig at fiskebåter og brønnbåter forbys å ta inn sjøvann i tanker og brønner ved slakteriet Storebø. Mattilsynets vurdering: 1 og 2. Mattilsynet har vurdert om slakteriet ved Storebø skal inkluderes i bekjempelsessonen. Gjeldende beredskapsplan slår fast at en bekjempelsessone som hovedregel skal ha en utstrekning på minst 5-10 km fra smittet anlegg. Slakteriet Austevoll Laksepakkeri ligger i en avstand på ca. 2,5 km fra lokalitet Drøno og faller i utgangspunktet innenfor det som skal utgjøre en bekjempelsessone. Imidlertid skal det gjøres en vurdering av reell smitterisiko som danner grunnlag for utstrekning av sonen. Spørsmålet er om slaktemerdene med kun kortvarig merdsetting på inntil seks døgn smittemessig kan sidestilles med en ordinær oppdrettsmerd. Forholdet for slakteriet vurderes videre under innspillet fra Austevoll laksepakkeri. 3. Undersøkelser ved Veterinærinstituttet viser slektskap mellom virus påvist på Buholmen Ø og Storoksen, som ligger i Hjeltefjorden, ca. seks mil lenger nord. Det er i skrivende stund ikke fastslått at det er slektskap mellom de forannevnte virusisolat og virus påvist på hhv. Kviksholmen og Drøno. 4. Transport og utslipp av sjøvann utgjør en risiko for spredning av virus til nye områder. Smittespredning via vann er kommentert under innspillet til Austevoll laksepakkeri. Austevoll Laksepakkeri AS (ALP) har kommet med følgende innspill: 1. Austevoll Laksepakkeri AS ønsker å delta i felles brakklegging uten å være omfattet av overvåkingssonen. 2. De peker på usikkerheten rundt dagens og muligens fremtidige restriksjoner som er eller kan komme for fisk som er innenfor et kontrollområde for ILA, og ber om at grensen for overvåkingssonen flyttes slik at slaktemerdene holdes utenfor kontrollområdet. 3. ALP mener at det eneste man oppnår med å legge slaktemerdene i overvåkingssonen, er å utelukke anlegget H-72 fra å eksportere fisk til Australia via videreforedler. Denne utelukkelsen kan unngås med direktelevering ved slakteriet, men det vil føre til så store merkostnader at en oppdretter vil søke å slakte fisken andre steder. 4. ALP viser til en setning i høringsbrevet der Mattilsynet skriver at bakgrunnen for at slaktemerden må ligge i overvåkingssonen er at Mattilsynet da kan treffe tiltak om at slaktemerden skal delta i felles brakklegging. Austevoll Laksepakkeri AS foreslår at slaktemerden tas ut av kontrollområdet og foreslår ny 13 legges i et eget kapittel med en mindre justering. Med dette forslaget mener Austevoll Laksepakkeri AS at Mattilsynet oppnår det Mattilsynet ønsker å oppnå. 5. Austevoll Laksepakkeri skriver at slakteriet er den eneste lokaliteten i den østlige delen av overvåkingssonen og at den foreslåtte sonen ender i en vik uten mulighet for gjennomgangstrafikk. De kan derfor ikke se at det er behov for bestemmelsene 11 og 12 som omhandler tiltak ved transport i overvåkingssonen og tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet i overvåkingssonen. Alle fartøyer som transporterer akvakulturdyr vil kjøre til Storebø, og kommer fra en bekjempelseseller overvåkingssone hvor de kan bli pålagt krav om bruk av lukkede brønner. Den transport av levende akvakulturdyr som vil skje i den foreslåtte sonen vil derfor ikke 4

5 kunne være egnet til å spre smitte ut av sonen. Det er heller ingen annen akvakulturrelatert virksomhet i sonen. Austevoll Laksepakkeri peker på at det er mulig å føye til en setning i ny 13 om at 11 første ledd og 12 gjelder tilsvarende for transport til Storebø, men at dette er lite hensiktsmessig og unødvendig. 6. Avslutningsvis skriver Austevoll Laksepakkeri at de i forhøringen hadde et innspill om å lage en «korridor» for brønnbåter inn til slakteriet. De foreslo å flytte bekjempelsessonen vestover slik at en kunne seile i en overvåkingssone gjennom den normale seilingsleien fra nord, under Austevollbroen og inn til slakteriet. Grunnen til at Austevoll Laksepakkeri mener det er hensiktsmessig med en slik korridor er at det vil lette byråkratiet som 8 medfører, samt at det ikke fratar Mattilsynet hjemmel for å pålegge tiltak som blant annet lukket transport siste del inn til slakteriet om nødvendig. 7. I høringsinnspill datert 11. desember 2018 skriver virksomheten at de fra høringsbrevet har tolket at selve slakteriet ligger på land og dermed ikke er innlemmet i overvåkingssonen. De skriver likevel at de hele tiden har ment både slakteri og slaktemerd når de har argumentert for at slaktemerdene bør holdes utenfor kontrollområdet, og ber innstendig om at både slaktemerd og slakteri ikke innlemmes i kontrollområdet. Mattilsynets vurdering: 1 6. Beredskapsplanen for ILA anviser at bekjempelsessonen og overvåkingssonen skal ha en utstrekning på hhv. minst 5-10 og minst km fra utbruddslokalitet. Austevoll laksepakkeri ligger kun 2,7 km fra Drøno. Ventemerdanlegget på Storebø har slik nærhet til utbruddslokalitet Drøno at det ut i fra en avstandsvurdering skal inkluderes i bekjempelsessonen. Imidlertid anviser beredskapsplanen at det som grunnlag for utstrekning av sonen skal ligge en vurdering av reell smitterisiko. Ut fra smittehensyn er det ønskelig at en bekjempelsessone tømmes så raskt som mulig, og at området deretter gjennomgår felles brakklegging. I austevollområdet eksisterer det en blanding av ulike generasjoner av fisk i anleggene innenfor et lite geografisk område. Generasjonsblandingen er uheldig for effektiv smittebekjempelse. Dersom blanding av generasjoner fører til at det tar lenger tid før bekjempelsessonen blir tømt er det negativt for smittebekjempelse. Felles brakklegging av bekjempelsessonen er viktig for å få kontroll med smittesituasjonen for ILA. Dersom tidlig utslakting, også av relativt liten fisk, gjennomføres, vil det i dette tilfellet være et godt forbyggende tiltak. Aktører i området bør unngå at fisk blir stående i bekjempelsessonen over lengre tid og dermed utsette den felles brakkleggingen. Den umiddelbart gunstige effekten rask brakklegging har som et smittesanerende tiltak, oppnås ikke. Vi må anta at smitte som en følge av utsettspraksis opprettholdes i området i lang tid fremover. Tilstedeværelse av smitte i lang tid i bekjempelsessonen tilsier at slakteriet skal være innenfor en sone med overvåking og restriksjoner. Fastsettelse av kontrollområdet og utstrekning av soner skal baseres på kriterier for god smittebekjempelse, og ikke styres av behov for tilpasning til andre lands importbetingelser. Mattilsynet kan ikke sette til side krav i beredskapsplanen for ILA for å foreta tilpasninger for å sikre handel til ethvert importland. En slik tilpasning vil også kunne innebære en omgåelse av importlandets beskyttelsestiltak. Eksempelvis vil en seilingskorridor, som foreslått av Austevoll Laksepakkeri i bekjempelsessonen fremstå tendensiøs, da det ikke er grunnlag for å avtegne «sikre» seilingsruter. Vi har ingen mulighet for å lage sikre smittebarrierer i åpen sjø. Mattilsynet har ved fastsettelse av lokale forskrifter som siktemål å bekjempe og utrydde ILA i det aktuelle området. Utbredelse av soner følger fastlagte normer der avstandskriteriet er tillagt særlig vekt. Utilstrekkelige tiltak og reguleringer satt av bekvemmelighets eller kommersielle hensyn heller enn hensiktsmessig smittevern, vil kunne medføre ytterligere spredning av sykdom, og derved påføre aktører i tilgrensende områder store potensielle tap. Internasjonalt vil stadige sykdomsutbrudd kunne tilsi dårlig kontroll med alvorlig sykdom og svekke Norges troverdighet 5

6 overfor viktige importmarked. Dette innebærer at slakteriet ikke kan bli liggende utenfor kontrollområdet. Leveranser av fisk til ventemerdene på Storebø kan stå maksimalt i seks døgn. Isolert sett vil en slik kortvarig merdsetting neppe resultere i kliniske sykdomsutbrudd. Like fullt vil merdsetting av fisk ved Storebø, i umiddelbar nærhet til bekjempelsessonen, medføre kontinuerlig tilførsel av fisk mottakelig for ILA og dermed tilrettelegge for å opprettholde smitte i miljøet. Det har pågått slakting ved Storebø hele tiden mens det har vært ILA-utbrudd i Austevoll. Smitte fra bekjempelsessonen kan derfor ha nådd ventemerdene. Slik miljøsmitte vil innebære at virus vekselvis residerer på nøter, utstyr og overflaten av merdsatt fisk. Virussmitte ved ventemerdanlegget vil kunne påvises ved overflatesvabring av den slakteklare fisken. Det kan gå lang tid før brakklegging av ventemerdanlegget gjennomføres. Troland Lakseoppdrett AS, Langøylaks AS og Austevoll Melaks AS mener at lokalitet Storebø bør underlegges samme restriksjoner som anleggene som ligger i bekjempelsessonen på vedlagte kart. De mener også at det bør direkteleveres ved slakteier så lenge det er fisk i bekjempelsessonen. Mattilsynet er enig i at det vil være behov for overvåking også av fisken i ventemerdene for best mulig å kjenne til smittestatus ved Storebø, som ligger med svært kort avstand til bekjempelsessonen og Drøno. Som hovedregel legges det opp til i kontrollområdeforskriftene at transport av levende laksefisk som ikke skal til bestemmelsessted i bekjempelsessonen skal så vidt mulig gå utenom bekjempelsessonen. All brønnbåttransport til slakteriet må nødvendigvis gå gjennom bekjempelsessonen, noe som er uheldig rent smittemessig. Siden det er fare for miljøsmitte ved ventemerdene på Storebø, vil det gi en bedre kontroll dersom de ulike fiskegruppene i merdene ved slakteriet også blir overvåket ved prøvetaking. Overvåking kan skje ved hjelp av svabring av den slakteklare fisken. Svabring gjennomføres av Mattilsynet minimum en gang i måneden. For å redusere eventuell smittespredning er det i tillegg behov for begrensninger for inntak og bruk av sjøvann i området. Spredning av residerende virus via sjøvann som transporteres ut av området vil kunne få store konsekvenser, og eventuell påvisning av ILA-virus ved Storebø vil medføre at Mattilsynet må gjøre en ny vurdering av utbredelsen av bekjempelsessonen. Ut fra ovenstående mener Mattilsynet at Austevoll laksepakkeri skal innlemmes i overvåkingssonen. En slik regulering er det minst inngripende alternativet som beredskapsplanen anviser. Jevnlig uttak av svaberprøver vil gi en god overvåking over smittestatus også for ventemerdanlegget. Tidlig oppdagelse av smitte er et helt avgjørende prinsipp for å hindre videre smittespredning. Telavåg fiskeoppdrett AS/Halfdan Mellbye: Telavåg fiskeoppdrett AS opprettholder sitt standpunkt om at Fiksneset og Usholmsvika bør ligge utenfor kontrollområdet. Høringsinnspillet er et supplement til den forrige høringsuttalelsen. 1.De mener at grensedragningen av sonene er feil. a) Selskapet er uenig i den konkrete anvendelse av retningslinjen for grensedragningen som presenteres i høringsnotatet, og mener at beredskapsplanen skal forstås slik at en utstrekning av overvåkingssonen på alt mellom 10 og 20 km krever en konkret vurdering ut fra kriteriene som er trukket opp i beredskapsplanen. Virksomheten mener at ordet «minst» ikke indikerer at anlegg som ligger mellom 10 og 20 km fra utbruddslokalitet skal ligge i overvåkingssonen, men at det gir uttrykk for at Mattilsynet kan begrunne en radius på over 20 km når den konkrete situasjonen tilsier det. Dette tilsier at det må gjøres en konkret vurdering av hvorvidt lokalitetene Fiksneset og Usholmsvika skal ligge innenfor overvåkingssonen. Her må epidemiologiske forhold med vekt på mulig smittekontakt, transportveier, topografiske og hydrografiske forhold i området være avgjørende for grensedragningen. b) I høringsinnspillet pekes det på at argumentet om at lokalitetene «ligger strategisk til i forhold til å avdekke mulig spredning av smitte nordover» ikke er knyttet til epidemiologi, men om strategi for avdekking av sykdom. Slike strategiske hensyn er 6

7 ikke nevnt i beredskapsplanen og kan ikke ha relevans. Telavåg fiskeoppdrett viser til at eventuell spredning av sykdom først vil vise seg gjennom at smitte først dukker opp i de mellomliggende anleggene mellom utbruddslokalitetene og Fiksneset og Usholmsvika, og at dersom det skjer vil Mattilsynet vurdere sonene på nytt. Selskapet mener derfor at det strategisk sett derfor ikke er noen grunn til å innta de to lokalitetene i overvåkingssonen. c) Selskapet viser til argumentet sitt om at strømforholdene i Korsfjorden reduserer risikoen for smitte fra Austevoll til Sund, og Mattilsynets svar om at strømforhold ikke er en pålitelig barriere mot utveksling av smittestoffer. De bestrider ikke dette, men poengterer at de konkrete hydrografiske forholdene skal være avgjørende for grensedragningen, og at strømforholdene i Korsfjorden er relevante fordi de reduserer risikoen for smitte. Det hevdes at Mattilsynet feiltolker beredskapsplanen hvis det blir opprettholdt at lokalitetene Fiksneset og Usholmsvika skal være med i overvåkingssonen fordi det ikke finnes en absolutt barriere mellom disse lokalitetene og utbruddslokaliteten. 2.Selskapet mener at Mattilsynet i sin vurdering av sonenes utstrekning bør legge vekt på det arbeidet som Telavåg fiskeoppdrett gjør for å hindre smitte ved båttrafikk mm til merdene. Dette arbeidet tilsier at det ikke er noen økt risiko for smitte ved Telavåg fiskeoppdretts anlegg som gjør det hensiktsmessig med den overvåking som følge av plasseringen i overvåkingssonen. a) Det hevdes at Mattilsynet i høringsbrevet synes å legge vekt på risiko for smitte ved trafikk i området som et moment for å innlemme lokalitetene Fiksneset og Usholmsvika i overvåkingssonen. Selskapet savner her en spesifisering av hvilken transport det siktes til og kommentar til det som ble skrevet i innspillet til forhøringen om trafikk og sykdomsforebygging. b) Telavåg fiskeoppdrett understreker at de tiltak og prosedyrer virksomheten praktiserer reduserer risikoen for smittespredning, hvilket er argumenter for at lokalitetene holdes utenfor overvåkingsområdet. Mattilsynets vurdering: 1. a) I beredskapsplanen pkt. 6.3, fremgår følgende: «Overvåkingssonen bør som hovedregel (vår understreking) ha en radius på minst km fra lokalitet med påvist ILA». Det ligger i denne formuleringen at avstandskriteriet, innenfor angitt intervall, er førende for utstrekning av sonen. Med manglende effektive smittebarrierer i sjø, er avstand avgjørende for smittebegrensning. I dette tilfellet foreligger ingen forhold som tilsier at hovedregelen fravikes. Området har mange anlegg som ligger tett med flere generasjoner av fisk og har hatt flere sykdomsutbrudd. Stedvis ligger lokalitetene som «perler på en snor», noe som øker faren for kontaktsmitte- og videre transport av smitte. Det som fremgår av avsnittet over utgjør Mattilsynets forvaltningspraksis for slike forhold, og kan gjenfinnes i tidligere fastsatte kontrollområdeforskrifter. Lokalitetene Fiksneset og Usholmsvika ligger henholdsvis 11,5 og 13 km fra den nærmeste lokaliteten med påvist ILA, og det er dermed påregnelig at de nevnte lokalitetene blir omfattet av kontrollområdet. Siden våren 2017 har det innenfor et relativt avgrenset område oppstått tre ILA-utbrudd. Det eksisterer ikke spesielle forhold som skulle tilsi at kontrollområdet i Austevoll kan reduseres til under normen for utstrekning av kontrollområdet, slik at den generelle hovedregel for avstand i beredskapsplanen skal fravikes. Til tross for ILA-utbruddet ved Buholmen og etablert kontrollområde i Austevoll, har aktører i området tatt risikoen ved smoltutsett ved to lokaliteter i overvåkingssonen. Lokalitetene 7

8 med høstfisk 18 er lokalisert med svært kort avstand fra etablert bekjempelsessone og det er kort innbyrdes avstand mellom anleggene i området. Det vil være et viktig forebyggende tiltak å slakte ut høstfisk 18 samtidig med resten av fisken innenfor den skisserte bekjempelsessonen for å unngå videre smittespredning, og at det utvikles en enda større lokal epidemi av ILA i austevollområdet. Hvis aktører i dette området lar fisken bli stående i den nye bekjempelsessonen i lang tid, vil det forhindre effektive smittesaneringstiltak ved at påkrevet felles brakklegging først skjer langt frem i tid. Dette medfører at eventuell smitte kan bli værende lenge i området. Jo lengre tid verter for viruset er i et område, jo større sjanse er det for etablering av virus i miljøet. Rask slakting av all fisk som kan ha fått tilført smitte og etterfølgende brakklegging, er det som mest effektivt sanerer smitte i et område. Den aktuelle driftsstrukturen i et område er noe Mattilsynet må ta hensyn til ved opprettelse av et kontrollområde. b) Under pkt. 1.3 i beredskapsplanen finner vi følgende definisjon av kontrollområde: «Et avgrenset geografisk område bestående av bekjempelsessone og overvåkningssone opprettet som ledd i forebygging, bekjempelse og begrensning av ILA, hvor det gjelder særskilte tiltak, forbud eller påbud.» Vi poengterer at kontrollområder opprettes blant annet som ledd i forebygging av ILA. Det er nødvendig å opprette robuste soner for tidlig å avdekke ny smitte i området. Erfaring tilsier at introduksjon av ILA-smitte til nye lokaliteter har et snikende forløp, og infeksjonen kan best beskrives som en «ulmebrann». Når sykdommen først manifesterer seg på en ny lokalitet, kan viruset både før og etter påvisning ha spredd seg upåaktet til nye områder. En foreslått stegvis utvidelse av kontrollområdet, med utelatelse av Usholmsvika og Fiksneset fra overvåkingssonen og pålagt prøvetaking i den tidlige fasen etter utbruddet på Drøno, gir risiko for å overse smittespredning nordover i området. Det er ellers en faglig feilslutning å hevde at virus opptrer «systematisk» ved å besørge sekvensiell nedsmitting og påfølgende sykdomsutbrudd fra sør til nord, slik at Mattilsynet har anledning til å følge etter med passende utvidelse av kontrollområdet. Selve kjennetegnet på ILA er at sykdommen gir opphav til en subklinisk bærertilstand som resulterer i sykdomsutbrudd og massedød når forholdene ligger til rette for det. Det er påregnelig at lokalitetene Usholmsvika og Fiksneset blir omfattet av kontrollområdet. Mattilsynet vurderer ikke innlemming i overvåkingssonen som inngripende og uforholdsmessig. Kravene som følger med å være i en overvåkingssone er lite belastende sammenlignet med faren som kan oppstå ved manglende overvåking. c) Strømforholdene kan ikke tillegges vekt i et område med en driftsstruktur og en rådende smittesituasjon som beskrevet i 1a). Avstand til anlegg med påvist ILA er innenfor normen fastlagt i beredskapsplanen. Planen bygger på beste kunnskap om spredningsmekanismer og bekjempelse, samt årelang erfaring med ILA i oppdrett. Mattilsynets erfaringsgrunnlag er understøttet av forskning og formidling fra Veterinærinstituttet, som er OIEs referanselaboratorium for ILA og forvaltningens kunnskapsstøtte på fiskesykdommer. 2. a) og b) Det forutsettes at virksomheten praktiserer smitteforebyggende tiltak, jf. krav i matloven og forskrift om drift av akvakulturanlegg (driftsforskriften). Lovpålagte smitteforebyggende tiltak i selskapets regi er ikke et kriterium som kan tilsi reduksjon av kontrollområdets utstrekning iht. beredskapsplanen. At virksomhetene følger regelverket er forutsatt ved utforming av kriteriene i planen. Mattilsynet anser ikke innlemmelse i overvåkingssonen som spesielt tyngende og inngripende, men en påregnelig følge ut fra nærhet til lokaliteter med påvist ILA. Selskapet har lokaliteter som er prisgitt sykdomssituasjonen i området. Små brakkleggingsgrupper er ikke hensiktsmessige for å redusere spredning av alvorlige sykdommer fordi smitte spres mellom brakkleggingsgruppene. Anlegg som påvirker hverandre smittemessig er ment å skulle være i samme brakkleggingsgruppe. 8

9 Konklusjon på alle innspillene: All transport av fisk til slakteriet på Storebø vil måtte gå gjennom bekjempelsessonen. For å oppnå smittesikker transport må Mattilsynet stille krav til lukket brønn og ingen utskifting av transportvann for transport av levende fisk gjennom sonen. Teksten i forskriftsmalen 8 første ledd andre setning tilsier at transport gjennom sonen først kan skje etter søknad og godkjenning fra Mattilsynet, noe som innebærer uforholdsmessig tidsbruk for både oppdrettsaktører og Mattilsynet. Det foreslås derfor å endre 8 første ledd andre setning slik at all transport av levende fisk som går i eller gjennom bekjempelsessonen skal gå med lukket brønn og uten utskiftning av transportvann. 8 andre ledd foreslås endret slik at forhåndsvarsling til Mattilsynet med navn på båt, passeringstidspunkt og leveringssted kun kreves for smolttransport som går gjennom bekjempelsessonen. Slakteriet og ventemerdanlegget på Storebø innlemmes i overvåkingssonen. Overvåkingssonen strekker seg i østlig retning forbi slakteriet og sørover i fjorden i henhold til vedlagte kart. For ventemerdanlegget stilles det krav til prøvetaking i form av svabring av fisk. Ventemerdanlegget gis imidlertid unntak for krav til innsending av ukentlige lister som viser daglig dødelighet på merdnivå, og krav til månedlig helsekontroll i 10 første og andre ledd. For ventemerdene stilles det krav til minimum en måned koordinert brakklegging med anleggene i bekjempelsessonen. Mattilsynet skal godkjenne vask og desinfeksjon av ventemerdanlegget før brakkleggingen kan starte. Tilråding Seksjon fiskehelse og fiskevelferd tilrår at vedlagte forskrift om endring av forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Austevoll kommune, Hordaland fastsettes. Vedlegg: Forskrift om endring av forskrift 20. mars 2018 nr. 382 om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Austevoll kommune, Hordaland Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet, hovedkontoret 19. desember 2018 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790, og forskrift 17. juni 2008 nr. 819 om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr 36. I I forskrift 20. mars 2018 nr. 382 om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Austevoll kommune, Hordaland, gjøres følgende endringer: Endret overskrift skal lyde: Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Austevoll, Sund og Os kommuner, Hordaland 9

10 2 første ledd skal endret lyde: Forskriften gjelder opprettelse av kontrollområde bestående av bekjempelsessone og overvåkingssone i Austevoll, Sund og Os kommuner i Hordaland. 2 andre og tredje ledd slås sammen til nytt andre ledd og skal endret lyde: Bekjempelsessonen opprettes omkring lokalitetene Drøno, Klammerholmen, Stille S, Krigsholmen, Eidholmen, Horgefjorden, Torangskjeret, Skjelevika, Buholmen, Kalsøyflu, Litle Lunnøy og Kviksholmen i Austevoll kommune. Bekjempelsessonen avgrenses: Fra vest med en rett linje mellom et punkt sørøst på Storakalsøy (5,085671; 60,125428) til et punkt nord på Stolmenøya (5,046447; 60,017515) Fra sør i Stolmasundet ved broen mellom punkt (5,096616; 59,996311) og (5,103384; 59,995294) Fra sørøst i Bekkjarviksundet ved broen mellom punkt (5,199134; 60,015208) og (5,200874; 60,017061) Fra øst med en rett linje mellom et punkt nord fra Storebo (5,214376; 60,097988) til et punkt på Rostøy (5,204552; 60,092699) Videre nord fra nordspissen av Huftarøy (5,203174; 60,123738) til et punkt sør på Kamsøya (5,197403; 60,13182) Fra nord med en rett linje mellom et punkt vest på Kamsøya (5,192532; 60,134711) til et punkt ved Fataneset (5,144996; 60,134145), deretter fra et punkt ved Barmen (5,123429; 60,123912) til punktet sørøst på Storakalsøy (5,085671; 60,125428). 2 fjerde ledd blir nytt tredje ledd og skal endret lyde: Overvåkingssonen ligger nord, sørøst og øst for bekjempelsessonen. Overvåkingssonen inkluderer lokalitetene Storebø, Skorpo, Fiksneset, Usholmsvika, Kyrholmen S, Flatøyflu, Trælsøyosen, Naveide og Hjartholmosen. Overvåkingssone Nord avgrenses: Fra vest med en rett linje mellom et punkt sørøst på Storakalsøy (5,085671; 60,125428) til et punkt nord på Storakalsøy ved Steinneset (5,090528; 60,142819), videre i Korsfjorden til et punkt sør på Toftøya ved Træsvika (5,082725; 60,167524) Fra nord i Austefjorden med en rett linje mellom et punkt ved Skjelevika på Toftøya (5,076744; 60,181164) til et punkt vest fra Forland (5,086691; 60,184201), deretter videre fra et punkt ved Kleppholmen (5,148747; 60,184587) til et punkt på nordspissen av øyen Skorpo (5,307065; 60,17694) Fra øst fra et punkt på sørspissen av øyen Skorpo (5,304881; 60,163966) til et punkt i havet øst fra Huftarøy (5,296892; 60,116445), deretter videre til et punkt øst fra Birkeland (5,243604; 60,108059) Overvåkingssone Øst dekker havområdet sør fra Storebø utenfor bekjempelsessonen i Fleskaryggsundet. Overvåkingssone Sør i Bekkjarviksundet avgrenses: Fra nord ved broen mellom punkt (5,199134; 60,015208) og (5,200874; 60,017061) Fra sør mellom et punkt ved Økshammaren (5,22239; 59,989116) og et punkt sør på Huftarøy (5,243722; 59,997479) 2 femte ledd blir nytt 2 fjerde ledd 2 sjette ledd blir nytt 2 femte ledd. 10

11 Kapittel II. Tiltak i bekjempelsessonen 8 første ledd skal endret lyde: Transport av levende laksefisk som ikke skal til bestemmelsessted i bekjempelsessonen skal så vidt mulig gå utenom bekjempelsessonen. Transport av levende laksefisk i eller gjennom bekjempelsessonen skal gå med lukket brønn og uten utskiftning av transportvann. 8 andre ledd skal endret lyde: Ved smolttransport gjennom bekjempelsessonen skal Mattilsynet varsles på forhånd med opplysninger om navn på båt, passeringstidspunkt og leveringssted. Kapittel III. Tiltak i overvåkingssonen 10 tredje ledd (nytt) skal lyde: Ventemerdanlegget Storebø skal underlegges prøvetaking i form av svaberprøver minst en gang i måneden. For ventemerdanlegget Storebø gis det unntak fra kravet i første ledd om innsending av ukentlige lister som viser daglig dødelighet av fisk på merdnivå. Det gis også unntak fra kravet til helsekontroll som følger av andre ledd. 13 (ny) skal lyde: Krav om brakklegging av ventemerdanlegg i overvåkingssonen Ventemerdanlegget Storebø skal gjennomføre minimum en måned koordinert brakklegging med anleggene i bekjempelsessonen. Mattilsynet skal godkjenne vask og desinfeksjon av ventemerdanlegget før brakkleggingen kan starte blir ny Vedlegg 1 (kart) til forskriften erstattes av vedlegg 1 til denne forskriften: Forskriften trer i kraft straks. Vedlegg 1: Kart over ILA-kontrollområde i Austevoll, Sund og Os kommuner, Hordaland II 11

12 12